INNLEDNING. Stavaltger Museum Stavanger Museugms Årbok, Årg. 86( 19761, s Au HOLGER HOLCERSEN

Transkript

1 Stavanger Museugms Årbok, Årg. 86( 19761, s INNLEDNING Stavaltger Museum Au HOLGER HOLCERSEN Den 8. mars regnes som Stavanger Museums stiftelsesdag, fordi det var på denne dato i 1877 at ideen om et museum virkelig tok form. Det skjedde i et rom på Stavanger Almueskole, der en rekke av byens kjente menn dannet en museumsforening, som de gjennom dagspressen (Stavanger Amtstidende 13. mars 1877) inviterte publikum til å stette ved medlemskap. Foreningens formål var å opprette «en samling av etnografisk og naturhistorisk interesse samt av oldsager, mynter og kiinstsager for med tiden at faa istand et ordnet museum for Stavanger by.» Det konstituerende mote valgte også museets ferste direksjon, adjunkt Henrik E. S. Bahr, tegnelxrer Bernhard Hanson, konsul Ths. S. Falck, distriktssjef Joh. Lorange, skoleinspekter A. J. Olsen og kaptein C. H. Pedersen. Skoleinspekter Olsen ble på direksjonsmete den 14. mars valgt til formann, adjunkt Bahr til viseformann. Oppslutningen om museet eller museumsforeningen var stor og spontan. Mange medlemmer tegnet seg, gaver begynte å stremme inn, og direksjonens medlemmer fikk nok å gjore med å ta seg av dem. Skolelaerer Chr. Oftedahl gjennomgikk ved Bergens Museum et lynkurs i zoologisk preparering og kunne deretter stoppe ut fugler og pattedyr som kom inn. Cand. pharm. Sophus A. Buch ble engasjert på deltid som museets ferste konservator, og lokaler til samlingene fikk man i jernbanens hus Nedre Strandgt. 3, opprinnelig et privathus bygget i 1856 av visckonsul Gabriel Schanche Kielland. Her kunne da fnrst foreningens medlemmer og alle givere, senere også det allmenne publikum bese samlingene hver sendag, senere også om torsdagene. Den ferste ordinxre generalforsamling ble holdt i februar 1878, og her ble de forelepige lover fra 1877 vedtatt i noe finpusset form. Formålsparagrafen

2 Iiolger Holgersen var imidlertid ord for ord den samme som i foreningens fsrste opprop til publikum; eneste forskjell var at oppregningen «oldsager, mynter og kunstsager» var endret til «oldsaker, mynter o.s.v.», slik at man faktisk ble stillet helt fritt med hensyn til hva slags gjenstander man skulle ta imot til museets samlinger. Det var helt tydelig en utstillingssamling man tok sikte på, i hvert fall er det ikke gitt uttrykk for noe annet. Buch reiste fra byen i 1882, og hans etterfølger ble cand. real. Tor Helliesen. I hans tid skjedde bl. a. den forandring, at de før så spinkle årsberetninger fra og med 1890 også brakte artikler av faglig innhold. Derved ble det mulig å opprette bytteforbindelser med innen- og utenlandske institusjoner og grunnen ble lagt for museets bibliotek. Utadtil viste det mest igjen at museet i 1893 kunne flytte inn i eget bygg på Skjaevelandsstykket. Plassforholdene i Nedre Strandgate var blitt håpløse, og trebygningen lå også i et brannfarlig strek. Med nå to preparanter i virksomhet økte ikke minst de zoologiske samlinger sterkt, og også i det store nybygg ble rommene snart fylt. Xiiiseets farste tilholdssted, N. Strandgt. 3.

3 flyiict iiiiisect iiiti i sitt iiyc bygg pl Skjrcvelandsstgkkct. \\'ilsc foio. I 1909 fikk museet en konservator til, arkeologen A. W. Brrigger, og utviklingen av museet som vitenskapelig institusjon gikk ved både Helliesens og Bruggers virksomhet videre. Dette kommer, omenn noe svakt formulert, til syne i de nye lover fra 191 1, der formålsparagrafen ni er noe omskrevet:.museets formaal er at samle og bevare gjenstande dels av naturhistorisk eller etnografisk vard, dels av arkaologisk eller national kulturhistorisk betydning, samt gjennem samlingenes utstilling og paa andre maater at utbredc kundskap og videnskapelig interesse.» Den nye bygning var ikke fullfnrt i Det manglet en srirfloy som ikke kom for i mellomtiden hadde personalet vekslet. To preparanter haddc museet til 1904, senere bare en. Konservatorenes antall vekslet mellom I og 3, med to som det mest stabile, en på den naturhistoriske (senere zoologiske) og en på den arkeologiske avdeling. Furst etter utvidelsen av bygget i 1930 ble

4 ordningen med tre avdelinger gjennomfert, hver med sin bestyrer, arkeologisk, kulturhistorisk og zoologislc. Den vitenskapelige side av museets virksomhet hadde lenge før dette kommet mer i forgrunnen og gjorde det ikke mindre etter at utvidelsen i 1930 ga mer plass og bedre arbeidsvilkår. Dette kommer nok en gang til syne i lovene. Formålsparagrafen lyder slik etter endringer i 1954: «Museets formål er dels å drive vitenskapelig forskning som hører inn under de tre avdelinger, den arkeologiske, den kulturhistoriske og den zoologiske, dels å samle og bevare gjenstander innen disse avdelinger og å utbre kunnskap innen de samme forskningsfel ter». For det store publikum er det de rent ytre ting som viser igjen og gir inntrykket av en virksomhet ved museet: De forste utstillinger i Nedre Strandgate 3, reisingen av eget bygg i 1893 med nye og større utstillinger, utvidelse av bygget i 1930 og nymontering av utstillingene, senere tilbygget i 1964 for bibliotek, magasiner, foredragssal, ekspedisjon, avdelingskontorer og arbeidsrom, og til slutt kjøpet av Frue Meieris tidligere eiendom ved årsskiftet og overføring dit av den arkeologiske avdeling. Men det vesentlige av det museale arbeide foregår innen de enkelte avdelinger og gir seg ikke umiddelbart synlige utslag. Noe av det kommer frem i museets årbøker, både i årsberetningene og som artikler. Denne serie, først rene årsberetninger, fra 1900 kalt årshefte og fra 1946 årbok, er en innholdsrik publikasjonsrekke og i virkeligheten en ganske imponerende prestasjon av et lite museum med et fåtallig personale og begrensete forskningsmuligheter. Den er i dag kommet til sin 86. årgang, idet nummereringen begynner med årsberetningen for For denne årbok, som er viet museets 100-års jubileum den 8. mars 1977, har vi valgt å la beretninger om de enkelte avdelinger dominere, fremfor å gi en oversikt over museets utvikling generelt. Som ovenfor nevnt, det er innen avdelingene storparten av arbeidet er blitt utført. De følgende kapitler blir skrevet av bestyrerne for de tre avdelinger, hvorav den ene ikke lenger er en del av Stavanger Museum: Fra l. januar 1975 er den arlceologiskc avdeling gått over til å bli ren statsinstitusjon under navnet Arkeologisk museum i Stavanger, med adresse Storgt. 27. Det er disse spesielle beretninger som vil vise noe av det som har skjedd og er gjort ved musect opp gjennom tidene, og en del av de arbeidsoppgaver det har i dag. Den mer interesserte kan henvises til Stavanger Museums årshefter for 1917 (Eyvind de Lange: Stavanger

5 hfiiseiimsbygiiirigcti ble sterkt foralidret ved oriit~ygning og iitvidelse i Oppi foto. museum gjenncm 40 aar) og (Stavanger Museum ; Jan Petersen: Stavanger Museum. Paa 50-aarsdagen), og til årboken for 1951 (Jan Petersen: Stavanger Museum 75 år). I denne innledende omtale av museet som helhet cr det på sin plass å minnes med takk alle de personer, som uten godtgjarelse, men med interesse for museets utvikling har tatt sin del av ansvaret og byrdene som medlem av direksjonen. Det er så mange, med varamenn, at det er umulig her å regne opp alle, men som representanter for dem skal nevnes direksjonens formenn opp gjennom disse 100 år: skoleinspektør A. J. Olsen rektor A. E. Erichsen meierimester J. Grude statsadvokat Adolf Pedersen konsul Gustav A. Arentz

6 konsul Frederik Hansen konsul Gustav A. Arentz grosserer Peder P. Nxsheim fylkesmann John Norem konsul L. W. Hansen rektor 0. F. Oldcn rektor G. Natvig-Pedersen direktor Wilh. Kavli lektor R. Ribsskog. Kanskje overrasker det å se hvor få det egentlig er, når en tenker på et tidsrom av 100 år, men enda fxrre er museets bestyrereldirektorer i samme tidsrom: Sophus A. Buch Tor Helliesen Helge Gjessing Eyvind de Lange Jan Petersen Holger Holgersen. Museets direksjon er i jubileumsåret (vara-representanter i parentes): Urrlgt nu rntrseirr~isjore~~ bgcn: Konsul Leif Buch Hansen (viseformann), byveterinrcr Bjorn Kjos-Hanssen, sosialrådmann Torgils Vågc (statsarkivar Hans E. Nass, adjunkt Arthur Gjestland, mag. art. Hild Ssrby). OfiPnmnt m, Kirke-»g irndcrvisni~tgsdeparie~t~e~iiei: Direktar Wilh. Kavli (rektor Kjelv Egeland, fratrer i den tid han sitter som statsråd). 0pf)ti~vtti av Stavrrtigcr kottttrttrnc: Lektor Ragnvald Ribsskog (disponent Einar Andreassen) til januar 1977, lektor Ole Kristoffer Ihlc (hogskolelektor Arnfinn Solli) fra mars. Ofif~ttev~tl ov Rogalroirl jylke: Museumsstyrer Arvid Midbred (advokat Karl Fredrik Jansen).

7 hliisect slik dct ser tit i dag, [ned tilbygget fra Tearri Foto Sciiicliu. ~lfrrsecis direkfor: Forstekonservator dr. H. Holgersen. I denne innledende omtale av museet som helhet, er det på sin plass å takke for den stotte av okonomisk og annen art som museet har fått opp gjennom årene fra Staten ved Kirke- og undervisningsdepartementet, Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd, Norsk Kulturfond, A/S Norsk Varekrigsforsikring, Nansenfondet og flere fonds, byens banker, Konsul Erik Berentsens Legat og Klosters Legat, fra museumsforeningens medlemmer og firma-medlemmer (annonserer). Det er alle disse - og flere til - som er å takke for at museet er kommet dit det står i dag.

8 e r.. =.-: = " 2 5'6 2 cir b :'a& --- c,-.: - 2 L,- 2 & EZ"Z -. w- --= E-; :. $$;$ g-2 5 ' r g I z.=-5 2 u:;: 5.- gas d 5 s A 5 L-$Z Y 2 =-E.? =" +c: - g=.-.- = 5 - ' ;L " 7 3y-G S x igr; j Q? < S,!z =- i =.=r; z: --.w;; L $/.;T= g;. 2. 5; o *- *c, 4 :;i".; G 4 " 3~?...l%- *G LA y-. -: -e'=,+ ; du2 n 2 3 gzg= -'- t;.-.;e 5 f >T =-.:-T L> ".= d,, s >.z - - :- y= i - U