ZOOLOGISIC AVDELING. Stavanger Museums Årbok, Årg. 86(1976), s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ZOOLOGISIC AVDELING. Stavanger Museums Årbok, Årg. 86(1976), s. 13-60"

Transkript

1 Stavanger Museums Årbok, Årg. 86(1976), s ZOOLOGISIC AVDELING Av HOLGER HOLGERSEN Et zoologisk?rttiserirns fersle og absolutt viktigste ofilgave er å foreta undersakelser og ittnsarnlinger rrte i naturen for På denne måle ii skaffe li1 veie krrnnskaper om landets dyreliv, ta vare PB (lenne viten og gjore den iilgjengelig. Det innsamlede materiale skal konserveres, bestemmes, etiketteres, sorteres og innordnes i oversiktlige samlinger og med tilhorende tegninger, kartskisser, fotografier og notater katalogiseres til et storre hele for til slutt å bli vitenskapelig bearbeidet for publikasjon. Noen slik malsetting hadde neppe initiativtagerne til det nye museum i Stavanger i I det opprop som ble sendt ut fra stiftelsesmetet i museforeningen den 8. mars dette år, Iieter det: <<Til oprettelse av en samling av gjenstande av etnografisk og naturhistorisk interesse samt av oldsager, mynter og kunstsager for med tiden at faa istand et ordnet museum for Stavanger by, har undertegnede stiftet en forening som man herved tillater sig at anbefale til publikums deltagelse...» Med «et ordnet museum» mente man uten tvil bare det vi i dag kaller en utstillingssamling. Noe annet var heller ikke å vente i et uvitenskapelig miljø uten beslektede forskningsinstitusjoner. Det gjaldt jo også å vekke publikums interesse for å gi ting til museet, og ingenting stimulerer vel givergleden som det å kunne finne sitt navn igjen på etiketten til en utstilt gjenstand. Det er imidlertid verd å merke seg, at to av stifterne kom til ideen ut fra to forskjellige syn. Driftsbestyrer Joh. Lorange hadde under sitt arbeid som sjef for byggingen av Jaerbanen fått et bestemt inntrykk av at Stavanger burde ha et museum «der kunde samle og oppbevare de mange archaeologiske Jordfund*, mens skoleinspektør A. J. Olsen, som nettopp hadde fått innfert

2 naturhistorie som nytt fag i folkeskolen, fant at han «ved et Museum kunde faa Anskuelsesmidler for Skolen,,. Det første et mer vitenskapelig syn, det andre mcr publikumsrettet. Appellen til publikum resulterte i at mange tegnet seg som medlem av foreningen og også i en strøm av gaver. Da forholdsvis få zoologiske objekter kan oppbevares uten preparering, fikk man heldigvis skolelarer Christian Oftedalil til å påta seg utstopping av fugler, etter noen veiledning av lege dr. Siqveland og et lynkurs ved Bergens Museum sommeren Samlingene okte raskt. En fortegnelse fra 1880 viser en liste over 581 preparater av pattedyr, filgl, krypdyr og amfibier, foruten 21 1 fisk som vel alle var oppbevart på sprit uten annen preparering. Hertil kom også ca. 500 insekter fra Asia, Afrika og Amerika, og en del lavere sjødyr. Fra første stund av deltok styremedlemmene selv i arbeidet med å ta imot gavene, men tilsynet med museet krevde snart mer tid enn de kunne avse, samtidig som ingen av dem hadde kjennskap til katalogisering og museumsarbeide for ovrig. Direksjoncn fant det derfor nødvendig å ansette en konservator for samlingene og fikk allerede i 1877 den interesserte cand. pharm. Sophus A. Buch til å påta seg vervet. Aret etter fikk han et kort opphold i Bergen for ved museet der å sette seg inn i museumsvirksomhet så han bedre kunne makte sine plikter. Disse gikk kort sagt ut p2 «at gjennemgaa samlingene og bringe dem i den orden som var nsdvendig, samt - saavidt mulig - faa bragt istand en ordnet katalog, at gaa prrcparanten tilhaande med raad og veiledning under hans arbeide og at være tilstede i de tider samlingene er aapne for publikum,). Ikke så ganske lite for et årlig honorar av G00 kroner. Også for laerer Oftedahl ble arbeidsmengden snart for stor. Han hadde jo full arbeidsdag annctsteds, og det ble uoverkommelig for ham å preparere dc mange fugler og pattedyr som kom inn. Museet ansatte derfor i 1881 tsmmermann Thore Vatne, som særlig skulle ta seg av større pattedyr. Hans datter Marie Vatne gjennomgikk et kurs i utstopping av fugler og mindre pattedyr ved universitetet i Oslo og ble deretter ansatt som fast preparant fra I begynnelsen av 1882 fratrådte konservator Buch for å overta en stilling i Bergen. Direksjonen tellet svaert på knappene og kronene og fant at konservatorstillingen måtte stå tom inntil videre. Samlingene ble tatt hånd om av preparantene, som det jo nå var hele to av. Ordningen var selvsagt ikke holdbar i det lange løp. Da okonomien bedret

3 Zoologisk avdeling seg ved rakte bidrag fra både Stavanger Sparebank og Stavanger Brcendevinssamlag, ansatte styret etter bare et halvt års vakanse cand. real Tor Helliescn som ny konservator. Helliesen var zoolog med spesialfelt innen entomologien. Men som eneste konservator måtte han ta seg av alt som kom inn til museet, ikke bare naturalia, men også oldsaker, etnografica og annet. Fra hans første år av gir årsberetningen (for 1882) en tilvekstfortegnelse delt i to: A. Den naturhistoriske afdcling, og B. Den historisk-antikvariske afdeling, og slik fortsatte det. Dette cr den ferste antydning til et museum med atskilte fagavdelinger. preparantene. A ha kvalifiserte montcringspreparanter ved et zoologisk museum er en livsnedvendighet for dette, så sant det ønsker å ha en publikumsutstilling. Museets stiftere og direksjon var fra forste stund av oppmerksom på dette, og de fortjener honnrar for at de viet preparantspcirsmålet så stor interesse at de også serget for å utdanne folk. Fralgen var at museet i over 20 år hadde to preparanter samtidig, og resultatene viste seg på en ieynefallende måte. All tilvekst ble i ferdig preparert stand satt i utstillingen, der publikum således stadig kunne finne nyheter, inntil plassmangel begynte å gjore seg gjeldende. Thore og Marie Vatne arbeidet sammen helt til 1894, da Vatne sluttet etter eget enske på grunn av hray alder. Billedskjærer og stoperiarbeider Jakob Sorensen fikk da stillingen og i 1898 også datteren. Da han dede i juni 1904, sluttet også Marie Sørensen ved museet. Som deres etterfelger ble ansatt handclsmann Lars A. Tjratta, en allsidig begavelse som gjorde fyllest for seg innen museet ikke bare på den zoologiske sektor, inntil han på grunn av sykdom fant å måtte fratre i februar I lepet av de år som nå var gått, var det skapt en etter forholdene stor og rikholdig samling til publikumsutstillingen. Ved gaver fra byen og distriktet var det kommet inn pattedyr og særlig fugler i et omfang som ga et godt tverrsnitt av den lokale fauna. Henvendelse med anvisning på innsamlings- og oppbevaringsteknikk var tidlig sendt ut fra museet til sjofolk og nordmenn i utlandet. Dette ga som resultat en lang rekke objekter fra fjerne himmelstrrak, eksotiske dyreformer som brakte med seg et pust fra fjerne og ukjente land. Ved kjep og ved bytte med zoologiske hager kom også inn mange slike. Hva det har betydd for museet hele tiden å ha folk som kunne ta seg av denne tilvekst og preparere sakene, lar seg ikke overvurdere.

4 Riktignok var ikke alt arbeide fagmessig utfort, det kunne en heller ikke vente av folk som enten var helt selvlart eller hadde gjennomgått bare kortvarige kurs. En ser da også av årsberetninger at man nokså snart begynte å skifte ut eldre materiale og erstatte det med nye preparater. Dette er for ovrig en prosess som alltid vil vxre påkrevet for slike objekter som ikke kan stå utstillet og eksponert for lys uten ri falme og miste farger og tegninger og behover ikke å skyldes dårlig utfort preparcringsarbeidc. Etter Tjatta ble tnebelsnekker Elias Aksdal ansatt i mars 1913 som vaktmester og preparant. Dette siste var han både ved den arkeologiske og den zoologiske avdeling og delte således sin tid inellom konservering av oldsaker og utstopping. Han klarte ogsil å preparere planter - urter, busker og tracr - og fikk etter hvert bygget en lang rekke biologiske grupper som mer og mer satte sitt preg på sattilingene. Etter Elias Aksdals dad på selve julaften 1938 var dct slutt med avdelingens egen-montering, og nyheter til utstillingen måtte bli ferdige enkeltobjekter eller grupper som ble kjcipt inn fra utenlandske naturaliehandlere. Kjop og bytte har i det hele tatt vxrt nedvendig og gjort det mulig å bygge opp cn samling av storc og freinmede dyr sorii f. eks. lover, flodhest, struts, elefant, antiloper, sebra, tiger og mange andre som fremdeles egger fantasien og som i museets forste halve hundrcrlr mer enn i dag var kjent for folk flest bare fra boker. A utruste egnc innsamlingsekspedisjoner var for et lite museum en umulighet. Fugler og mindre pattedyr hadde man imidlertid kunnet få hjem som gaver i halvprcparert stand fra venner av museet, for å la dem montere ved egnc preparanter. I alle de år avdelingen var uten prcprirant, ble tilveksten til utstillingssamlingene naturligvis sterkt redusert. Til gjengjeld ble det i Schaannings tid og senere lagt mer vekt på de vitenskapelige sanilinger, szrlig av fugl, som nå var blitt avdelingens hovedinteresse. Norsk materiale ble skaffet ved egnc innsanilinger eller ved innlevering fra publikuin av fugl sorn ble funnet dede eller skutt, og ved dublettbytte lyktes det å fs tak i utenlandske eksemplarer av ~jeldnere arter eller helt freininede. I;reiiiticves inå her de mange fugleskinn i den norske systematiske samling soin skyldes mange års prepareringsarbeide av avdelingens assistent og senere konservator A. Bernhoft-Osa og som horer til det beste denne saniling kan frertivise. Så i 1968 ble situasjonen igjen en annen. En Icdig konservator 11-stilling ble forst sekt omgjort til vitenskapelig assistent (i Iirayere lonnsklasse), men

5 Zoologisk avdeling da dette ikke gikk, til preparantstilling (lavere lønnsklasse). Ansatt ble taxidcrmist Odd Låtun, og dermed hadde avdelingen etter lang tid sin egen heltidspreparant og egentlig for ferstc gang en som på forhånd hadde utdannelse for og praksis i denne type arbeide, montering av fugler og mindre pattedyr, stsping av fiskemodeller og annet, og en kunne igjen begynne å tenke på forbedringer og nyheter i utstillingene. Konservatorene. Cand. real Tor Helliesen ble fsdt 24. januar 1855 i Halden og tok matematisk-naturvitenskapelig eksamen i Han hadde da allerede i noen tid foretatt entomologiske innsamlinger på Østlandet og kom til å spesialisere seg innen en av de store insektgrupper, billene. Etter et irs skoletjencste i Oslo ble han i 1882 ansatt som konservator ved Stavanger Museum med en lønn av 1600 kroner året. Resten av sin inntekt fikk han som Irerer i naturfag og tegning ved Storms skole og frk. Wieses pikeskole. Først i 1907 fikk han *$?k- 'Y, Hellirseri, avdelirigeiis og tiiusccts yrcr Stavanger hluscurn. 17

6 helårsansettelse ved museet og kunne slutte ved skolen. Helliesen var for ovrig av gammel Stavanger-familie, så byen var ncppe helt fremmed for ham da han kom hit. Gjennom hele 21 år var Helliesen eneste konservator ved museet og skjettet da både de naturhistoriske og de historisk-antikvariske samlinger. Han var også direksjonens sekretrer, museets bestyrer og kasserer, og han fortsatte aktivt sin entomologiske forskning. Dessuten utforte han sine omhyggelige registreringer av faste fortidsminner i fylket. Når man dessuten tenker på at han samtidig underviste i skolen, må man bli imponert over hans allsidighet og arbeidskraft. At han med museets relativt sterke vekst - som bl. a. ferte til reisingen av eget bygg i kunne ha bruk for avlastning, synes innlysende. En slik fikk han ikke fclr i 1909, da det ble opprettet ennå en konservatorpost, nemlig i arkeologi, besatt med cand. phil. A. W. Bregger. Den årlige fortegnelse over oldsaker innkommet til museet var i de foregående år gitt av Helliesen, i 1909 av ham og Bregger sammen, og fra 1910 av Brngger alene. Det niå forutsettes at Helliesen nå fikk en del avlastning og dermed mer tid til å l<onsentrerc seg om den naturhistoriske avdeling, men han fortsatte likevel sine registreringer av fortidsminner og publiserte sin siste oversikt over <<Oldtidslevninger i Stavanger Amt. i årsheftet for 1913, trykket i 1914, det år da Helliesen dede den 16. juli, bare 59 år gammel. Etter dette hadde den naturhistoriske avdeling lenge ingen konservator. Samlingene ble fra l. oktober bestyrt av museumsassistent - som det kaltes - Fritz Jensen. Denne var egentlig buntmaker, men var en pasjonert insektsamler og hadde hatt et nacrt samarbeid med Tor Helliesen. Bregger var flyttet til Oslo i oktober 1913 og ble som arkeolog etterfulgt av Helge Gjessing, som ble museets styrer etter Helliesens dod, dvs. fra I. august I oktober samme år ble cand. mag. Jan Petersen ansatt som assistent ved den arkcologisk-kulturhistoriske avdeling, slik at museet nå en tid hadde l konservator og 2 assistenter på de to avdelinger, hvorav bare den arkeologiske hadde en konservator som bestyrer. En endring i dette forhold kom ellers nokså snart. Fritz Jensen, som skulle arbeide halv dag på museet og halv dag i familiens buntmakerforretning i Kirkegaten, hadde ved museet bare ca. 1/10 av sin årsinntekt. Han sluttet derfor i juli 1917, men holdt et visst tilsyn med samlingene inntil avdelingen fikk ny bestyrer. Dette skjedde da stipendiat H. Tlio. L. Schaanning ble ansatt som konservator fra l. juli

7 Zoologisk avdeling Schaanning hadde forut for dette levd som bureiser og jeger i Øvre Pasvik, dit han reiste ganske kort tid etter å ha tatt eksamen artium. Hans gård Noatun er fremdeles i slektens eie." I årene ernserte Schaanning seg og familien dels av markens grøde, ikke minst ved jakt og fiske i det som den gang var nærmest villmark, og dels ved å samle pattedyr, fugl og fugleegg og selge dem til europeiske museer. Som et intermesso deltok han i årene i professor Birkelands Novaja Semlja-ekspedisjon. Han forlot Pasvik i desember og var bosatt noen år ved Oslo til han i 1918 kom til Stavanger. Her mente han nok å være bare inntil videre, idet han ofte ønsket seg tilbake til det frie villmarksliv i Ser-Varanger. Men flere forhold gjorde at han ble vaerende, således også fuglelivet i landsdelen, som han etter hvert fant høyst interessant, om enn på et ganske annet sett enn grensetraktene og skogsområdene i nord. Han oppdaget i hvert fall at her var nok å bestille innen fagområdet fugl, både n-&- det gjaldt forskning og på andre felt. Dermed ble han på sin plass som bestyrer av den zoologiske avdeling tiden ut til han nådde pensjonsalderen i Få år senere flyttet han fra byen og døde 5. mars 1956, 78 år gammel. Cand. real. H. Holgersen hadde (som Helliesen) matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen med zoologi som hovedfag og hadde en del arbeider innen både entomologi og ornitologi bak seg da han tiltrådte som avdelingsbestyrer. Før dette hadde han i et par år hatt engasjementer og et halvt års vikariat om konservator ved Zoologisk museum i Oslo, lektorpost ved St. Svithun skole fra 1943, og et år som leder av en ekspedisjon til Antarktis i Som ringmerker for Stavanger Museum siden 1932 hadde han hatt atskillig samarbeide med Schaanning, således også i tiden som gikk forut for opprettelsen av den ornitologiske stasjon på Revtangen. Ser en bort fra de første 5 år av museets tilvaerelse, da samlingene under Sophus A. Buch var et hele og det ikke eksisterte noen avdelinger, har den naturhistoriske eller - som dens offisielle navn ble fra av - den zoologiske avdeling, hatt bare 4 bestyrere: 4. august juli 1914 Tor Helliesen l. oktober juli 1917 Fritz Jensen l. juli okt H. Tho. L. Schaanning l. januar Holger Holgerscn * Se Steinar CVikari: Nontun. En ademarksgård i Øvre Pasvik. Tiden Norsk Forlag, 1975.

8 Noen srcrlig gjennomtrekk kan en derfor ikke si at det har vxrt her. Helliesen satt i stillingen til sin dod (dvs. i 32 år), Schaanning til oppnådd pensjonsalder (i 30 år), mens Jensen sluttet etter eget onske fra en nærmest provisorisk bistilling (3 år). I 1930 ble sondre floy av museumsbygningen reist, og til hjelp ved nymontering av utstillingene fikk Schaanning ornitologen A. Bernhoft-Osa, men pengene rakk ikke til mer enn et engasjement året ut. Et nytt engasjement fra juni 1933 var ment å skulle vxre bare for et halvt år, så anstrengt som museets okonomi var på den tid, men heldigvis lyktes det å beholde Bernhoft- Osa ut over dette inntil han fra I. februar 1939 kunne betraktes som tilsatt i Fast assistentstilling. Denne ble senere omgjort til en konservatorstilling (11), som Bernhoft-Osa innehadde samtidig som han var leder av den ornitologiske stasjon på Revtangen til han nådde pensjonsaldcrcn i I 1976 fikk zoologisk avdeling igjen en konservator ved siden av bestyreren, idet okonomien nå var blitt så god at det Iiunne forsvares å opprette en ny stilling ved museet. Ansatt ble fra I. mars 1976 cand. real. Peter J. Schei, som også er ornitolog. Dette var helt ut i tråd med avdelingens utvikling og arbeidsområder. Anilet personale. Fra begynnelsen av satset Stavanger Museums direksjoner sterkt på det tekniske personale. Preparanter var uomgjengelig nodvendig for å skape det man da mente med et museum, nenilig utstillingssamlingcr for publikum. Frirst med Helliesen i 1882 kom en vitenskapelig utdannet konservator til museet. Når de okonomiske midler er begrenset - og hvor er de ikke det? - vil et lite museum alltid stå overfor et dilemma når det gjelder ansettelsespolitikk. Det er fristende å ansette flcre forskere, slik at en får dekket flere fagområder, og denne utvei blir da også ofte fulgt. Til gjengjeld forsommer man gjerne å skaffe plass for det nedvendige hjelpepersonale. Når en tenker på Helliesens (og nrcrmeste etterfelgers) allsidige arbeidsoppgaver som konservator, bestyrer, sekretrcr og kasserer, må en si at det var p5 tide da museet i september opprettet en post for kontorhjelp. Av teknisk personale var det da bare 1 preparant (mot tidligere i mange år 2). Zoologisk avdeling fikk i 1955 etter saknad til departementet et beløp for en kontorassistent og hadde en slik i 7 år, Solveig Tonnesen , Solveig Melsvik '359, Ingrid Pedersen 1!)59-G2. Fra husten 1962 av falt

9 Zoologisk avdelitig imidlertid stillingen bort idet beløpet måtte overføres til hjelp i museets eltspedisjon, der det fremdeles var bare den ene kassererstilling som kom i For avdelingen var dette selvsagt et tilbakeslag, ikke minst fordi bestyreren siden mai 1958 nå også var museets direktør. En del av virksomheten kunne imidlertid føres videre, idet Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd bevilget midler til en tidsbegrenset stilling for teknisk assistent (Else Aasland ) om hjelp sarlig i forbindelse med forskningsoppgaver som ble støttet av rådet. Bevilgningen var tidsbegrenset fordi rådet forutsatte at museet selv i løpet av noen år fant mulighet for avlenning. Da dette ikke lyktes og bevilgningen gradvis ble redusert, falt stillingen helt bort fra hosten Etter et halvt år helt uten kontorpersonale på avdelingen fikk museet imidlertid ekstraordinzre tilskott både fra fylke og kommune og kunne igjen opprette en deltidspost, som fra 1. april 1969 hele tiden har vært besatt av fru Gerd Fosså. Dette er en reduksjon av avdelingens hjelpepersonale fra 2 til 3/4 stilling. Samtidig har oppdrag utenfra bare okt ~ å rent, administrative oppgaver likeså. En reduksjon av virksomheten har vært en nodvendig følge. Den ene forskningsoppgave etter den andre er blitt skrinlagt, arbeidet med å ajourføre biblioteket og ringmerkingsltartotek er skrumpet inn, utstillingssamlingene har stagnert, de vitenskapelige samlinger likeså. Virksomheten. l. Årene til Museumszoologien er en deskriptiv naturvitenskap, som beskriver dyrene og søker å forklare deres rolle i naturen. I et slikt fag er det absolutt nødvendig å vite hva en arbeider med, ellers blir det bare rot. En må vite nøyaktig hva det er for dyr en gjør til gjenstand for forskning. Derfor er det også ved museene gjennom ca. 200 år lagt ned et stort og meysommelig arbeide for å beskrive de mangfoldige titusener dyrearter og deres variasjoner. Dette er grunnlaget for all videre zoologisk forskning. En beskrivelse alene eller med illustrasjoner er imidlertid ikke alltid nok. En må ha referansesamlinger å ty til når en bestemmelse (identifikasjon) faller vanskelig, om nødvendig også kunne gå tilbake til det eksemplar beskrivelsen grunner seg på, den såkalte type. Derfor er de vitenskapelige Sam-

10 Ilolyer Holgcrscn linger så viktige, men de brir også stadig utbygges videre så de etter hvert gir bcdre og bedre opl>lysningcr om hver enkelt dyrearts utbredelse, hyppighet og levevis. Innsamling er slett ikke alltid påkrevet. Den som forst har Irert å kjenne en dyreart, vil ofte kunne identifisere den i det fri. Dette gjelder store og karakteristiske arter, og slilie finner en blant fugler, pattedyr, sommerfugler, krypdyr og andre grupper. Men de fleste dyr er små, og når det også ofte er nedvendig å undersoke dein nr~yaktig under lupe eller mikroskop og kanskje omhyggelig dissekere frem indre organer for å kunne utfore en sikker bestemmelse, er det innlysende at en innsamling ikke er til å unngå. Dette gjelder eksernpclvis storpartcn av insektene, den artsrikeste dyreklasse på jorden. Med den rikdom på forsl<jellige dyrearter som naturen kan oppvise, er det selvsagt umulig for en enlcclt forskcr å beherske mer enn en ganske liten del av faunaen, hvor rneget spesialist han eller hun enn er. Et stort zoologisk museum med flere ansatte kan ha spesialister på mange områder og dermed dekke en storre del av faunaen. Et lite museum med kanskje bare en ansatt har tilsvarende begrenset kapasitet, og her vil denne enes fagområde og interesser i heyere grad enn andre steder sette sitt preg på institusjonens forskning og dens ansikt utad. Tor Mellicscn var coleopterolog og hadde arbeidet med norske billers systematikk og faunistikk for han kom til Stavanger Museum. I Rogaland fant lian en landsdel som den gring var omtrent ukjent hva insektfaunaen angikk. Han gikk planmessig til verks både i Ryfylke og ps Jrcrcn, og også i Dalane, om cnn i mindre grad. Et stort antall lokaliteter i forskjelligartet terreng ble undersukt og innsamlinger foretatt, ofte ved gjentatte bcsuk til ulike tider av året. Han utstrakte undersekelsene også til Sorlandet, slik at denne ser- og sgirvestlige del av landet ved Helliesens drad horte til de best kjente deler av Norge hva billene angikk. Mens museets årsberctninger for tiden også var rene årsberetninser, med tilvekstfortegnelse, regnskaper. mcdlcmsliste og en kort rapport fra direksjonen, kom den for IS90 fremdeles under samme navn, men i tillegg til det vanlige innhold for frirste gang i museets historie også med faglige publikasjoner, begge to ved Helliesen. Den ene var «Bidrag til kundskaben om Norges coleopterfauna» som fikk seks fortsetteiser i årene til Serien ble avlost av fem lignende artikler med en annen tittel, «Nogle nye norske

11 %cn>logisli avdeling coleoptera,b eller «Nogle coleoptera nye for Norgcs fauna., den siste i I årsheftet for 1890 hadde Helliesen ett arbeidc til, «Fortegnelse over coleoptera, fundne paa Jarderen i 1890». Dette var begynnelsen til en serie på i alt seks arbeider med resultater fra hans undersekelser i Rogaland fylke, ikke bare på Jrcren. Fra sine tidligere år hadde Helliesen en privat samling fra undersekelser på Ostlandet. Den ble etter hans ded i 1914 gitt til museet av hans datter fru Herdis Johnsen og danner selvsagt grunnstarnmcn i museets samling av norske biller, supplert med materialet fra de mange Srs feltarbeide i Rogaland og sorpå. Dessuten hadde han narr kontakt med flere andre norske entomologer og fikk materiale fra dem. På grunnlag av alt dette kunne han utvide den norske faunaliste med mange hundre nye arter og gi et vell av data om tidligere kjente. Under sitt arbeide kom Helliesen naturligvis godt inn i norske billers systematikk, og han begynte få år for sin dod å bearbeide spesielle grupper. Den fnrste var en gruppe bladbiller, chrysomelider, og her kunne han beskrive som ny en art han selv hadde funnet noen få steder på Jxren, i Hogsfjord og på Karmey. Av denne gruppe fikk han materiale til revisjon også fra utenlandske museer og kunne derved påvise den nye arten, Clrrysomela crassicornis, også på Shetland, Orkneyane og i Storbritannia. Arten er ikke kjent fra andre steder i Norge og er en av de mer interessante i vår fauna. I-Ielliesens innsats er så meget mer beundringsverdig som han arbeidet under primitive forhold, noe som er vanskelig å fatte umiddelbart for en som i våre dager er vant til stereomikroskoper med utskiftbare okularer og objektiver, gode lamper og forskjellig annet utstyr. Helliesens luper ville i dag bli stemplet som fullstendig ubrukbare, og som lyskilder hadde han dagslys og parafinlampe. Elektrisk lys fikk museet innlagt ferst i 1914, det år Helliesen dode. - At han i sin tid ble ansatt som tegnelærer i skolen, forstår den som ser de klare, instruktive og detaljerte tegninger han iblant illustrerte sine insektbeskrivelser med. Som en kuriositet kan nevnes at Helliesen en tid tydeligvis hadde fattet interesse for esperanto. I årsheftet for 1909 gir han et resyme på dette språk til sin artikkel om nye norske coleoptera og 1912 tar han skrittet fullt ut og publiserer hele artikler p2 esperanto, bl. a. arbeidet om «La grupo Clrrysomela sanguinolenla». Meningen var nok at arbeidenes innhold skulle bli lettere tilgjengelig ute i verden, men det er vel et sporsmål om språket

12 var så populcert blant colcopterologene der at de hadde noen fordel av det. Ilvordan artiklene på et slikt kunstspråk ble mottatt av museets medlemmer, er uvisst. Kanskje var det tross alt bedre med norsk, eller - som i hans siste artikkel i på tysk. En samlet oversikt mcd resultatene av Helliesens mangeårige undersøkelser i Rogaland forelå nesten ferdig i manuskript da han døde i Det er astavanger amts coleopteran, som ble gitt ut ved Fritz Jensen i årsheftene for 1914 og De danner en verdig avslutning på Helliesens virke som entomolog ved Stavanger Museum. Helliesens innsats innen arkeologien er det andres sak å bedamme. Glemmes må heller ikke hans mange administrative plikter ved museet. Han hadde også stadig tilsyn med utstillingssamlingene og foresto bl. a. flytting og nyoppstilling av disse i museets nybygg som ble ferdig i Og samtidig var lian, som nevnt, opptatt med skoleiindervisning helt til Fritz Jensen var - som det har fremgått tidligere - bare i kort tid ved avdelingen, under 3 år. Da Iian kom hit, var han nylig vendt tilbake fra en ekspedisjon under ledelse av dr. Ørjan Olsen til Sibir, der Jensen foretok innsamlinger av insekter. Noe av dette materiale begynte han å bearbeide som assistent ved museet, mens ellers var hans virksomhet i det store og hele viet utstillingssarnlingene. Dels sto han for en ominnredning med bl. a. overflytting av de plasskrevende hvalskjeletter fra 3. etasje til oppunder taket i kuppelen, dels reiste han rundt i distriktet og samlet inn til fuglesamlingen, som etter hvert ble nier preget av de biologiske redegrupper til supplering og avlesning av den tidligere rent systematiske utstilling. Hans liovedinteresser innen entomologien var sommerfilgler og enkelte grupper av biller, men han favnet videre enn dette og publiserte også en artikkel om «Stavanger amts odonater,, (øyenstikkere) i årsheftet for Hans Thomas Lange Schaanning hadde vsrt ved Stavanger Museum i bare to uker, da museet fra Jrcren fikk tilsendt det forste og lenge det eneste norske eksemplar av enghalik. Senere fikk han anledning til å publisere mange slike nye arter for landets Caiinri, og som faunistiker fikk han nok ganske snart et fordelaktig inntrykk av den landsdel han var kommet til. Kanskje kunne den til og med tåle sammenligning med den egn han var kommet fra, grensetraktene lengst i nordost. Han fant i det hele tatt oppgaver nok da han som 40-åring kom til Stavanger, han var iderik og tiltakslysten. En snau måned etter at han var tiltrådt

13 Zoologisk avclcliiig i september 1918, ble samlingene stengt for publikum og en storre omordning av utstillingene påbegynt. Ikke minst gjaldt dette de zoologiske samlinger, som ble fullstendig omkalfatret. Dernest gikk Schaanning los på å oke samlingene, både utstillingene og kanskje særlig de vitenskapelige samlinger, forst og fremst av fugl. Ved kjop, gaver og ikke minst ved dublettbytte skaffet han årlig opptil et par hundre nye tilvekstnumre. Ett av målene var å få representert hver eneste fugleart som var funnet innen landets grenser, men dessuten serget han også for å få tak i mer interessante og fremmedartede fugler og pattedyr av utenlandsk opprinnelse. Utcn tvil var det med en undertone av triumf at han i årsbcretningen for skrev om den sekretær han hadde fått tak i, at det var 11. l'lio. I,. Schaaiiiiitig [>;P Revtangcn hosten Foto: A. Bcrnliolt-Osa.

14 det første eksemplar i noe norsk museum av denne slangeetende, eiendommelige rovfugl fra de afrikanske savanner og stepper. Han fortsatte å legge om fugleutstillingen i retning av biologiske grupper og skaffet selv til veie et betydelig antall av disse. Da musebygningen var blitt utvidet i 1930, kom en ny omflytting av samlingene. De arkeologiske og kulturhistoriske ble overført til den nye fløy, mens de zoologiske ble værende og fikk utvidet plass i den gamle del. Som hjelp til dette fikk han A. Bernhoft-Osa som assistent ut året. Pattedyrsalen ble ferdig i juni 1930, fuglesalen så noenlunde ved årsskiftet. Deretter inntrådte en pause i dette arbeidet, men fra juni 1933 fikk han igjen Bernhoft-Osa som assistent, og i løpet av Bret ble ominnredningen av kjelleretasjen påbegynt. I 1934 var fiskesamlingen ferdig og også hvalsamlingen montert i kjelleren. Med byggingen av 6 nye montrer ble også revisjonen og utvidelsen av fuglesalen ferdig avsluttet i 1934, og i løpet av 1935 kunne så monteringen sies å vrere ferdig. I det lange mellomrom mellom disse to krafttak i publikumssamlingene i og kunne Schaanning ta fatt på andre oppgaver. I juni 1920 fikk han med støtte av bl. a. formann og tre andre medlemmer av museets direksjon sendt ut et opprop om dannelse av en norsk ornitologisk forening. I desember samme år hadde denne fått 73 medlemmer og nok til at Schaanning året etter kunne gi ut 2 hefter av sitt nystartete tidsskrift. I løpet av 1920 forsøkte Schaanning å få tak i interesserte som kunne delta i årlige registreringer av fuglenes ankomst- og avreisetider, de første systematiske trekkfuglundersøkelser hos oss, Trykte skjema ble distribuert til alle landets kanter, og selv om forholdsvis få av dem ble returnert i utfylt stand, kom det i løpet av de nrermeste årene frem meget av interesse som delvis ble bevart i Norsk Omithologisk Tidsskrift. Allerede i 1914 hadde Schaanning som den første her i landet begynt med ringmerking av trekkfugl. Dette fortsatte han med i Stavanger ved å slippe løs med ring forskjellige fugler som ble innbrakt levende til museet, men også ved å merke unger som han fant på sine ekskursjoner i omegnen. Dessuten fikk han etter hvert enkelte medarbeidere både i fylket og andre steder i landet. Likevel hadde merkingen et meget beskjedent omfang, men resultatene var av stor interesse den gang, all den stund de var de første i sitt slag i landet. I Norsk Ornitliologisk Tidsskrift 1933 ga Schaanning et «Resyme av Norsk ringmerking » og i museets årshefte for både en historisk

15 oversikt over fuglemerkingens utvikling generelt og en detaljert gjengivelse av de norske resultater med flere kart over gjenfunn. Denne siste artikkel «Den internasjonale ringmerking av trekkfugler og de foreliggende resultater for Norge» danner grunnlaget for utviklingen av den ringmcrkingssentral ved Stavanger Museum, som senere hele tiden har vxrt en hovedoppgave ved den zoologiske avdeling. En ornitologisk stasjon eller et ornitologisk institutt ved museet var også en av Schaannings ideer, som han satte frem allerede i Planene gikk forst ut på en fuglepark på Hansons Minde på Tjensvoll, men da dette prosjekt måtte skrinlegges, ble det isteden til en trekkfuglstasjon på Reve i Klepp i Denne stasjon, både planleggingen og realiseringen av den, var i årene Schaannings hovedinteresse (ved siden av filatelien). Men dessverre, kort tid etter at virksomheten her var kommet i gang, ble den avbrutt av krigen. Stasjonen lå i et militxrt sett viktig område som ble befestet av okkupasjonsstyrkene. Etter fredsslutningen fulgte et par år med reparasjon av bygning og nyanskaffelse av tapt utstyr, og da arbeidet vel var kommet i gang på ny, hadde Schaanning ikke de samme krefter som for og heller ikke lenge igjen innen pensjonsalderen. På et tidlig tidspunkt var Schaanning overlatt bearbeidelsen av det ornitologiske materiale fra en rekke norske arktiske ekspedisjoner, og dette holdt han på med gjennom en årrekke. Han hadde jo selv i sine yngre år deltatt i en overvintringsekspedisjon på Novaja Semlja og hadde personlige erfaringer fra ishavet. I alt kom det i årene fra hans hånd 7 publikasjoner med de ornitologiske resultater fra ekspedisjoner til arktisk Nord-Amerika, Ost-Grenland og Jan Mayen, fra Sibir og Novaja Semlja. (2. Fram-ekspedisjon , Gjea-ekspedisjonen Norges Svalbard- og Ishavsundersokelser , Maud-ekspedisjonen , Johan Koren , Holtedahl og Økland 1921). Schaanning begynte tidlig å bygge opp et ornitologisk bibliotek ved avdelingen, et ledd i hans bestrebelser for å få et ornitologisk sentralinstitutt ved Stavanger Museum. Det var for en stor del basert på tidsskrifter mottatt i bytte mot Norsk Omithologisk Tidsskrift, men ogsa på innkjop for museets regning. Tidsskriftene ble dermed ikke alle museets eiendom, men det meste av Schaannings private bibliotek, bilde tidsskrifter, sxrtrykk og monografier, fikk museet anledning til å kjøpe et par år etter at Schaanning var blitt pensjonert.

16 I 1936 og 1937 tilbrakte Schaanning en del av høsten på Utsira til dels sammen med sin engelske venn J. Chaworth-Musters og sin assistent Bernhoft- Osa. Foranledningen var flere oppsiktvekkende funn som hlusters hadde gjort der i trekktiden høsten 1934, og flcre gjorde de sammen i de to nevnte år etterpå. Resultatene ble publisert i museets årshefter i 1937 og 1939 der Schaanning bl. a. beskriver 6 arter som nye for den norske fauna. Fire av dem var nye også for Skandinavia og 1 til og med for Europa. Schaanning var noen ganger på Rott for å ringmcrke sjefugl, et kjent sted allerede fra Colletts tid. Men ellers reiste han merkelig nok ikke stort omkring i distriktet. I årsberetningene nevnes gjerne en og annen dagstur på Jzren, men de er få og forekom ikke hvert år. Delvis skyldtes det nok kommunikasjonene i og 1930-årene, men er ellers vanskelig å forklare. Som eksempel kan nevnes at han hadde vrert ved museet i år for han for ferste gang kom til Grudevatnet. Det var en vårdag i midten av 30-årene han ble tatt med dit og vist både sangsvaner og så mye ender at han utbret at han ikke hadde sett maken i Pasvik engang. Schaanning var medlem av Den internasjonale ornitologiske komite og deltok i dennes kongresser i Icebenhavn 1926, Amsterdam 1930 og Oxford Han var oppnevnt inedlem av American Ornithologists' Union, også dette en internasjonal anerkjennelse av hans forskningsarbeide. Nevnes må også at han var en stadig forkjemper for naturfredning og saerlig for vern om fuglelivet. I-lan skrev meget og var den flittigste bidragsyter til Norsk Ornithologisk Tidsskrift så lenge dette eksisterte, men publiserte ogå i museets årshefter fra første til siste år av sin tid her. For alle de fugleinteresserte av i dag som aldri mnitte ham personlig, vil han vaere kjent gjennom sine mange publikasjoner og stå som den siste norske ornitolog fra pionertiden. 2. Aretle fra Okkupasjonen la på mange måter en demper på museets virksomhet, og dct tok lang tid å komme over virkningene av krigsårene. Ikkc minst på Zoologisk avdeling var det merkbart at forbindelsene med størstedelen av utenverdenen hadde vært avskåret. Blant de ferste oppgaver for den nye avdelingsbestyrer fra 1949, H. Holgersen, var å få kontaktene gjenopprettet og utvidet, både med bibliotekets bytteforbindelser, med ringmerkingssentraler, trekkforskningsstasjoner og andre beslektede faginstitutter.

17 Zoologisk avdeling Selv om ornitologien nå i over et kvart århundre hadde viert hovedemnet for avdelingens virke, var det fremdeles meget som manglet av ornitologisk litteratur, både tidsskrifter, håndbsker og andre nødvendige publikasjoner. En stor del av det som Schaanning hadde brukt, hadde han mottatt dels i bytte mot Norsk Ornithologisk Tidsskrift, dels ved personlig medlemsskap/ abonnement, dels som gaver f. eks. fra de europeiske ringmerkingssentraler. Takket være disponible fondsmidler kunne museet kjspe fra ham flere viktige tidsskrifter i til dels lange serier, mange monografier og andre boker, og et større antall siertrykk og småpublikasjoner. Deretter fulgte et møysommelig arbeide for å fylle huller i tidsskriftseriene, både fra krigsårene og lenger tilbake i tid, et arbeide som for den saks skyld fremdeles pågår. Etter hvert lyktes det å gjenoppta gamle bytteforbindelser og etablere nye ved hjelp av årbok og det nye tidsskrift Stcrna. I andre tilfeller ble tidsskriftene skaffet ved abonnement, og alt i alt må avdelingen nå sies å ha et meget godt ornitologisk tidsskriftbibliotek. Ved innkjøp er det også skaffet et godt utvalg av de mest nødvendige - og en del andre - håndbøker fsrst og fremst innen ornitologien, men også for fisk, insekter og andre dyregrupper. Et kartotek i to og til dels tre sett kort over løpende tidsskrifter, bpiker og særtrykk ble opprettet og hele biblioteket ordnet etter samme system som kartoteket. Et enkelt kartotek fra begynnelsen av 1930-årene omfattet bare en del av den davierende litteratur og var ikke ajourført senere. Ringmerkingsvirksomheten ble tatt opp igjen på stasjonen på Revtangen og utbygget gjennom tidligere og nye medarbeidere rundt om i landet. Noe kartotek eller annen samlet fortegnelse over museets mange gjenfunn av fugl fantes ikke. Et kortkartotek i to sett - en original for egen bruk og en kopi for eventuelle utlån - ble derfor snart utarbeidet på grunnlag av publikasjoner i museets årshefter eller de opprinnelige funnmeldinger der slike brev ennå fantes. Merkeringer var før krigen blitt levert av et tysk firma. N8 fikk man cn kort tid ringer fra England og fra Danmark, inntil det svenske firma I. U. Mekaniska fra 1054 påtok seg å lage slike, av tilfredsstillende kvalitet og til overkommelige priser. Så å si fra første stund av ga Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd (NAVF) økonomisk stpitte til denne side av virksomheten, fra kjøp av ringer til publisering av resultatene. Trangen til direkte kontakter over landegrensene var et alminnelig fenomen i etterkrigsårene og førte bl. a. til fagkongresser etter mange års avbrudd. Et nordisk entomologmøte i Finland i 1947 og en internasjonal kongress i

18 Stockholm i 1948 var de forste i vår del av verden. I 1950 fulgte en internasjonal ornitologkongress i Uppsala som den første - etter krigen - i serien av slike. Som oppnevnt medlem av Den internasjonale ornitologiske komite har avdelingsbestyreren kunnet delta i samtlige av disse, som finner sted hvert fjerde år, fra og med 1950 til og med For en stor del er disse og andre reiser blitt bekostet av avdelingens eget fond, men det har også vist seg andre muligheter til å fli bidrag ikke bare for kongresser, men også andre formål som museet kunne vrcrc tjent med. Eksempelvis besekte avdelingsbestyreren i 1949 naturhistoriske museer i Sverige og Danmark. Da han i 1951 ble tildelt Stavanger bys kulturstipend fikk han anledning til å oppholde seg på de skotske fuglestasjoner på Fair Isle og Isle of May og videre besøke ringmerkingssentralene i Storbritannia, Frankrike og Nederland, foruten naturhistoriske museer i Edinburgh, London, Paris, Leiden og Amsterdam. Dc kontakter som her ble knyttet, liar ført til et utstrakt samarbeid på flcrc felter og betydd meget for virksomheten ved avdelingen. Senere reiser har omfattet besek på fuglestasjoner ved Wassenaar i Nederland, på Falsterbro og Uland i Sverige, Helgoland i Tyskebukta og ornitologiske institutter i Wilhelmshaven og Radolfzell. Besok ved naturhistoriske museer gir ideer til bruk både i egne utstillinger, i de vitenskapelige samlinger og i bibliotek, nyttig er det også å kunne delta i arbeidet på andre lands trekkfuglstasjoner og ta med seg erfaringer tilbake, og mote med fagkolleger forer gjerne til samarbeide og til utveksling av litteratur og materiale. Andre rciscr liar vrcrt iner forskningspreget. Sam eksempler kan nevnes ornitologiske undersøkelser på Corsica sommeren 1954 ved Holgersen sammen med den italienske ornitolog Sergio Frugis (Sternu nr. 22, 1955). De samme to var også ansvarlige for ringmerkings- og observasjonsvirksomheten på den svenske fuglestasjonen på Capri hesten 1939, Holgersen også våren I tilknytning til en ornitologkongress i New York i 1962 fulgte et lengre opphold på Barro Colorado i Panama i juni-august for studier av faunaen i en tropisk regnskog. En litcn del av utbyttet var noe materiale til en midlertidig utstilling og en ganske rikholdig kolleksjon av neotropiske maur til museets fra for ganske omfattende samling av disse insekter. På den annen side har det ikke manglet på besøk utenfra. Entomologer, botanikere og ikke minst ornitologer fra flere land liar besekt museet og stasjonen og arbeidet i distriktet, og avdelingen liar vrcrt behjelpelig på flere

19 måter. Cambridge-studenter har deltatt i trekkfuglundersokelser på Utsira og sxrlig på Lista, der det med bidrag fra NAVF ble utfort et omfattende feltarbeide under hosttrekket i årene Rådet bekostet også trykning av resultatene i flere sairskilte hefter av Sfantn. Det cr hyggelig nok å kunne bistå seriost arbeidende fagfolk enten de er yrkesutovere eller rene amatorer, så de får best mulig utbytte av sitt Norgesopphold. Mer problematisk er det å besvarc imøtekommende de mange foresporsler som avdelingen får hvert år fra oftest ukjente personer, som for en ferie i Norge ber om å få utpekt områder de kan besoke for å få se spesielt nordiske og ofte sjeldne fuglearter. Ikke bare kan det viere edeleggende for fuglelivet med nxrgående tråkk i rugetiden, men bak slike henvendelser kan det stå folk som utelukkende er interessert i å samle egg eller ta med fugl for salg i hjemlandet. Ikke sjelden må svaret derfor bli at en dessverre ikke er i stand til å gi slike opplysninger som onskes. Men selvsagt forsoker en jo i andre tilfeller å hjelpe til, når det ingen fare er eller vedkommende har referanser som en kan stole på. Avdelingens fuglestasjon på Revtangcn vil bli nccrmere omtalt senere. Her skal bare nevnes litt om eiendomsforholdene etter krigen. Ved kjopet i 1937 hadde museet dessverre forsomt å få skjote på de to parseller nier stranden, der stasjonsbygningen opprinnelig lå. Da dette ble forsokt ordnet i 1949, nektet selgerne med den begrunnelse at museet hadde forsomt sin kontraktmessige gjerdeplikt. Denne var for evrig urimelig stor når en sammenligner verdiene av tomten og de tilstotende eiendommer. Imidlertid gjaldt fortsatt kjopekontraktene av 1937, men etter ut flyvåpenet hadde anlagt sitt skytefelt og stasjonsbygningen i 1954 var blitt flyttet opp til selve Rcve, hadde det liten interesse for museet å vaere eier av den nordlige av de to parseller. Denne ble da også snart solgt tilbake til den opprinnelige eier. For den tomt stasjonen ble flyttet til, ble en midlertidig leiekontrakt fra 1954 i 1965 avlost av en tinglyst kontrakt med 30 års gyldighet. Men i 1973 blc det foretatt et makeskifte, slik at museet fikk skjote på grunnen mot å gi tilbake den sorlige parsell av det areal som Schaanning kjopte i Stasjonen beholder imidlertid retten til fortsatt å hu sin fangsthytte innenfor revet og bruke den og stranden ved observasjoner og ringmcrking som hittil. - Museet ble altså eier av de 5,2 mål som utgjor stasjonstomten og er dermed uoppsigelig. Landbruksdepartementet meddelte i brev av 7. august 1973 konsesjon på ervervelse av grunnen, som har fått bnr. 29 under gnr. 41 i Klepp.

20 Her ble et nytt og litt større bygg oppført i 1955, med bidrag fra AIS Norsk Varekrigsforsikrings Fond og Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd. I 1968 gjorde et nytt bidrag fra Forskningsrådet det mulig å kjøpe og innrede en ferdig såkalt spisebrakke som laboratoriebygg. Derved kunne alt arbeide i forbindelse med ringmerking og preparering foruten oppbevaring av materiell fjernes fra opplioldsrommene i de to boligbygg og henlegges til dette laboratoriet. Etter initiativ fra avdelingen ble det høsten 1968 på Revtangen holdt et ukelangt møte mellom lederne av de nordiske ringmerkingssentraler supplert med representanter også fra den britiske og den ene av de to tyske. Slike møter er senere gjentatt på nordisk basis i Sverige og Finland og er ment å skulle fortsette med få års mellomrom. Zoologisk avdeling har også vært med på dannelsen av Euring, et organ for de europeiske merkingssentraler. Dens oppgave er bl. a. å arbeide for mest mulig ensartethet innen terminologi, kartoteker, publikasjoner, samle alle gjenfunn i en felles databank for EDB-behandling, stille dette materiale til rådighet for forskere til bearbeidelse på ct bredere grunnlag enn rent lokalt eller nasjonalt, og ellers ta opp til drøfting hvilke som helst aktuelle spørsmål som kan dukke opp. Et møte i Biarritz i 1963 førte således til trekkundersøkelser på flere steder i Middelhavsområdet. Stavanger Museum tok del i prosjektet ved at Holgersen og ing. Odd Carlsson oppholdt seg 3-4 uker på Malta under vårtrekket 1966, også dette med støtte av Forskningsradet. Utstillingssamlingene var siste gang blitt ordnet i årene av Schaanning, etter utvidelse av den opprinnelige museumsbygning. I alle de årene etter 1940 da avdelingen var uten preparant, var det vanskelig å gjere noe med dem annet enn å supplere eller erstatte eldre og dårlige preparater ved kjep eller dublettbytte. Bare en og annen monter kunne ominnredes, bortsett fra pattedyrsamlingen. Denne ble i årene totalt ombygget takket være ekstraordinaere bevilgninger fra Stavanger kommune. Antall utstilte dyr ble redusert til omkring halvparten, men de som ble beholdt, kom nå mer til sin rett etter uttynningen og nymonteringen. Etasjen ble åpnet i ny skikkelse i november 1955, og publikumstilstrømningen var så stor at totalantallet besekende for hele året ble mer enn året før. Dette viser tydelig hvor ønskelig det kan være å modernisere utstillingcne fra tid til annen. Men nir en så tenker på at omkostningene denne gang var ca kroner for en halv etasje (i 1955-kroner), forstår

Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5

Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5 Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5 STAVANGER MUSEUM 1877 1927. 8de mars 1927 er det 50 aar siden Stavanger Museum blev besluttet oprettet og Museforeningen i Stavanger blev stiftet.

Detaljer

INNLEDNING. Stavaltger Museum 1877-1977. Stavanger Museugms Årbok, Årg. 86( 19761, s. 5-12. Au HOLGER HOLCERSEN

INNLEDNING. Stavaltger Museum 1877-1977. Stavanger Museugms Årbok, Årg. 86( 19761, s. 5-12. Au HOLGER HOLCERSEN Stavanger Museugms Årbok, Årg. 86( 19761, s. 5-12 INNLEDNING Stavaltger Museum 1877-1977 Au HOLGER HOLCERSEN Den 8. mars regnes som Stavanger Museums stiftelsesdag, fordi det var på denne dato i 1877 at

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Norsk entomologisk forening

Norsk entomologisk forening 1 Norsk entomologisk forening I perioden har foreningen hatt følgende personer i ombud: NEFs styre: Formann Nestformann Sekretær Kasserer Styremedlemmer Styret for NEFs fond Distributør Revisor Valgkomité

Detaljer

KVINNEARKIV I NORDLAND

KVINNEARKIV I NORDLAND KVINNEARKIV I NORDLAND (Arkiv i Nordland Solveig Lindbach Jensen) Bakgrunn I forbindelse med stemmerettighetsjubileum i fjor startet Arkiv i Nordland et prosjekt med å samle inn arkiv skapt av kvinneforeninger

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

2007-2008 ØGLEGRAVERNE. 2/3 av et overarmsbein, 2 ryggvirvler og fire neuraltagger fra monsteret

2007-2008 ØGLEGRAVERNE. 2/3 av et overarmsbein, 2 ryggvirvler og fire neuraltagger fra monsteret ØGLEGRAVERNE 2007-2008 2/3 av et overarmsbein, 2 ryggvirvler og fire neuraltagger fra monsteret Nå er det meste på plass på museet, så hva er jobben nå? N aturhistorisk museum (NHM) vil i løpet av vinteren

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering.

Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering. Til styret for Lionsdistrikt 104E Ved distriktsguvernør Albert Moe Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering. Hans K.Nyvoll sitter både

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3057-21.9.1998 REISE - avbestilling - selskapets ansvar for mangelfull informasjon

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Om Mennesker og Deres Risikable Liv

Om Mennesker og Deres Risikable Liv Om Mennesker og Deres Risikable Liv av Wacław Kuśnierczyk 25. mars 2003 Sammendrag Noen mennesker trenger risiko og fare for å gjøre livet deres fargerikt. De søker etter farlige eventyr på fremmede sted,

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Ilona Wisniewska og Sander Solnes

Ilona Wisniewska og Sander Solnes Ilona Wisniewska og Sander Solnes Rapport fra prosjektet: Russisk fangst den første overvintringsfangst på Svalbard Longyearbyen 30.12.2014 GENERELL INFORMASJON OM PROSJEKTET Gjenstander fra russiske fangstasjoner

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter.

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter. 1994 1995 St prp nr 62 Om samtykke til ratifikasjon av ILO konvensjon nr 94 og tilredning til ILO rekommandasjon nr 84 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter, vedtatt på Arbeidskonferansen

Detaljer

Alle saker som er behandlet etter verneforskriften legges fortløpende inn på www.miljovedtak.no

Alle saker som er behandlet etter verneforskriften legges fortløpende inn på www.miljovedtak.no PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Rollag kommunehus Dato: Mandag 20. april 2015 Tidspunkt: Kl. 12.00-14.00 Til stede: Kari Ask, Dag Lislien, Tore

Detaljer

De Olympiske Leker i Stockholm i 1912 Av Fredrik C. Schreuder

De Olympiske Leker i Stockholm i 1912 Av Fredrik C. Schreuder De Olympiske Leker i Stockholm i 1912 Av Fredrik C. Schreuder På IOC s kongress i Berlin ble det 28. mai 1909 fattet beslutning om at de femte Olympiske Leker i 1912 skulle tildeles Sveriges hovedstad

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Botanisk hage 200 år Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Hagens første år 1814 1844 1811: Universitetet i Oslo ble grunnlagt. 1812: UiO fikk Tøyen hovedgård i gave av Frederik 6. 1813:

Detaljer

En app for fuglekikkere

En app for fuglekikkere En app for fuglekikkere Bird Alarm er en mobilapp som er laget for å gjøre det lett å spre informasjon og kunnskap om fugler blant fuglekikkere verden rundt. Bird Alarm gir fuglekikkere muligheten til

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Dokument og skriftundersøkelser i Norge

Dokument og skriftundersøkelser i Norge Dokument og skriftundersøkelser i Norge Av politiavdelingssjef Oddmund Dahle. I en artikkel i Årsskriftet for 2001 omtalte jeg utviklingen av de såkalte rettsvitenskapelige undersøkelser i Norge. Denne

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland

Detaljer

KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1:

KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1: ET KURS OG HVA SÅ? KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1: KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 2: OM GRUPPEARBEIDET: Museum stavanger Foto: Elisabeth Tønnessen/Museum Stavanger Museum stavanger

Detaljer

Henrik vår nye direktør

Henrik vår nye direktør UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN Nyhetsbrev for ansatte 6/12 4.12 2012 Henrik vår nye direktør På sitt møte torsdag 29. november tilsatte Universitetsstyret enstemmig Henrik von Achen som ny direktør ved Universitetsmuseet,

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Krav til arkivkunnskap i kommunene

Krav til arkivkunnskap i kommunene Krav til arkivkunnskap i kommunene Av Harald Lindbach Kommunenes arkivtjeneste har gjennomgått stor forandring i de senere årene. Mens det før var alminnelig med en desentralisert arkivtjeneste der nærhet

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Hvor hører du til, lille venn? er et skoleprogram hvor elevene får en enkel og praktisk vinklet

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Medium rå tomannsbolig i Bærum lambertz-nilssen arkitekter as Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Det blir nokså høyt ja, sa John tørt mens han kikket opp mot himmelen over

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning

Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning Skattytere med utenlandsk bakgrunn utgjør en stadig større andel av skattytermassen. Artikkelen viser at denne gruppen skiller seg ut

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Universitetsmuseum Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg:

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 The evolution of useful things Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Henry Petroskis bok The

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR NORGES CROQUETFORBUND. Generelt. Formål. Interimstyre. Styremøter. Medlemsorganisasjoner

ÅRSBERETNING FOR NORGES CROQUETFORBUND. Generelt. Formål. Interimstyre. Styremøter. Medlemsorganisasjoner ÅRSBERETNING FOR NORGES CROQUETFORBUND 2004/2005 ÅRSBERETNING FOR NORGES CROQUETFORBUND Generelt 11. september 2004 ble Norges Croquetforbund startet i Melløsparken i Moss. Dette var under Jeløy Croquet

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

VURDERING AV KVALITETEN PÅ BIBLIOTEKETS TJENESTER

VURDERING AV KVALITETEN PÅ BIBLIOTEKETS TJENESTER VURDERING AV KVALITETEN PÅ BIBLIOTEKETS TJENESTER Bibliotekets tjenester overfor studenter og fagpersonale skal dekke mange områder. Vi skal tilby ulike typer materialer som bøker, tidsskrifter, noter,

Detaljer

Uttalelse om BREMNES SEASHORE AS ENDRING AV FLYTENDE ANLEGG FOR AKVAKULTUR. Lok 11957 Slettanesvika Sandnes

Uttalelse om BREMNES SEASHORE AS ENDRING AV FLYTENDE ANLEGG FOR AKVAKULTUR. Lok 11957 Slettanesvika Sandnes Utvalg for byutvikling 20.01.10 sak 12/10 vedlegg 4 Uttalelse om BREMNES SEASHORE AS ENDRING AV FLYTENDE ANLEGG FOR AKVAKULTUR Lok 11957 Slettanesvika Sandnes Asbjørn og Aud Simonsen (gnr. 88/248) 2009

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket.

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Stein Olle Johansen Fortalt til: Eva Sauvage Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Jeg begynte

Detaljer

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Saksbehandlar: Kenneth Hagen Sak - journalpost: 15/1030-15/24050 Kommuneplan 2014-2028: Tilleggsbestemmelser

Detaljer

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv...

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv... Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL -det gode liv... 129 Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 2 Familien Strand, som driver Norges største livsstilkonsept på nett, har funnet

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

VI Instruks for justissekretæren

VI Instruks for justissekretæren VI - 129 - 1 AVSNITT EN Oppgaver for domstolens kontor Artikkel 1 2 1. Den offisielle åpningstiden ved domstolens kontor er fra kl 09.00 til 12.00 og fra 14.00 til 16.00 mandag til fredag, bortsett fra

Detaljer

Vedtekter Bosnisk Forening

Vedtekter Bosnisk Forening Vedtekter Bosnisk Forening 1 Den Bosniske foreningen av innbyggerne i Sør-Norge(heretter: foreningen) er en non-profit forening, etablert for en ubestemt periode for å nå målene innen bevaring av kulturarv,

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold...

Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold... Østfold 20.10.2012 Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert PÅ VEI BORT? 'Kantringen' det ble varslet om tirsdag denne uka, viste seg å være kontrollert. Det jobbes med å sveise på nye plater

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Hvem flytter ikke til Økern? Det er ikke tema for dette notatet, og må behandles separat som en del av Rehabiliteringsprosessen for Brøggers hus.

Hvem flytter ikke til Økern? Det er ikke tema for dette notatet, og må behandles separat som en del av Rehabiliteringsprosessen for Brøggers hus. Utvidet ledermøte 13.5.2015: Flytting til Økern Hvem flytter til Økern? Alle som jobber med fossiler, bergarter og mineraler. Både forskere, teknikere og studenter. Samt emeritis, gode venner og andre

Detaljer

som for å oppnå dette ønsker å forbedre den gjensidige rettshjelp ved å gjøre behandlingsmåten enklere og raskere,

som for å oppnå dette ønsker å forbedre den gjensidige rettshjelp ved å gjøre behandlingsmåten enklere og raskere, Konvensjon om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter på sivilog handelsrettens område av 15. november 1965 (forkynningskonvensjonen) De stater som har undertegnet denne konvensjon,

Detaljer

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB OPPDATERT JUNI 2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB Denne systembeskrivelsen er gjeldende fra 1. mai 2008 for alle institutter ved UMB. 1. Oversikt

Detaljer