Områderegulering for. Hattfjelldal Sør. Planbeskrivelse

Transkript

1 Områderegulering for Hattfjelldal Sør Planbeskrivelse Planidentitet p_ Planprogram, vedtatt dato Planbeskrivelse, dato Reguleringsbestemmelser, dato Plankart tegning nr. D3, dato Konsekvensutredning, dato Arkivsak nr. 12/1496 Plan vedtatt, dato 1

2 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet s plansystem Rammer for planarbeidet Nasjonale føringer for planarbeidet Regionale føringer for planarbeidet Lokale føringer for planarbeidet Beskrivelse av planområdet og planforslaget Planforslaget Eksisterende og ny bebyggelse Kjørevei, gang- og sykkelvei Adkomst til området Forholdet til gjeldende planer Plangrunnlag Planens innhold Planprinsipper Kunngjøring innspill Informasjon og medvirkning Innspill Fremdriftsplan Plan- og bygningsloven 4-2 annet ledd: Konsekvensvurdering Valgt alternativ Områder for industri Landbruk Flyplass Planen etter tiltak

3 1. Bakgrunn for planarbeidet Det er i området rundt Arbor (mellom RV73 og Elsvasselva) registrert flere forskjellige arealbehov. Hattfjelldal Kommune har blitt kontaktet av Arbor Hattfjelldal A/S angående økt arealbehov i forbindelse med ekspansjon innenfor sin næring. Gjeldende reguleringsplan ga ikke Arbor Hattfjelldal nok tilgjengelig areal for lagring av tømmer. Gjeldende reguleringsplan for området er ikke i samsvar med sist vedtatte kommunedelplan. I desember 2012 vedtok kommunestyret i Hattfjelldal at utarbeidelse av ny reguleringsplan for Hattfjelldal sør skulle igangsettes. Gjeldende plan blir revidert i sin helhet og oppdateres i henhold til gjeldende lovverk. 2. s plansystem En reguleringsplan kan være en detaljplan for et avgrenset område innenfor kommunen (områderegulering) eller for et konkret tiltak (detaljregulering), som gir grunnlag for blant annet utbyggingstiltak. Utforming av reguleringsplan skal ta utgangspunkt i føringer gitt i kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og arealpolitiske retningslinjer. Planområdet ligger i sin helhet innenfor kommunedelplan Hattfjelldal sentrum. Ny reguleringsplan for området utarbeides som en områderegulering. 2.1 Rammer for planarbeidet Planarbeidet er underlagt nasjonale, regionale og lokale føringer Nasjonale føringer for planarbeidet Mål og rammer for den nasjonale politikken blir blant annen formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske bestemmelser og rundskriv. Disse mål og rammer skal legges til grunn for kommuner, fylkeskommuner og statlig fagmyndighet i deres planlegging og forvaltning. Etter plan- og bygningslovens 9-3 har fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter ansvar for å følge opp målene og rammene ovenfor kommunene. Avvik fra retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale planer fra fylkeskommunen, nabokommune eller statlig fagmyndighet. - Rikspolitiske bestemmelser (RPB) rikspolitiske retningslinjer (RPR) er formell instruksjon til myndighetene og skal legges til grunn for all planleggingsvirksomhet etter loven, og er samtidig viktige saksforutsetninger i enkeltsaksbehandling etter loven. Plan- og bygningsloven av 2008 legges til grunn for planarbeidet. Plankart og bestemmelser skal utformes i henhold til gjeldende kartforskrift og SOSI-standarder Regionale føringer for planarbeidet Fylkesplanen for Nordland regional plan med arealpolitiske retningslinjer, fylkets kulturminneplan, regional plan for klimautfordringer og ROS for Nordland fylke er lagt til grunn for planarbeidet i den grad reguleringsplanen berøres av disse. Avvik fra retningslinjene om arealbruk i regional plan kan gi grunnlag for innsigelse fra fylkeskommunen, nabokommune eller statlig fagmyndighet til kommunale planer. 3

4 2.1.3 Lokale føringer for planarbeidet Kommuneplanens arealdel, vedtatt Gjelder ikke for Hattfjelldal sentrum, der det er kommunedelplan og flere reguleringsplaner. plan Delplan for Hattfjelldal sentrum, vedtatt Kommuneplanens arealformål er industri, landbruk, flyplass, offentlig eller privat tjenesteyting og vei. Reguleringsplan for Hattfjelldal sør, vedtatt Trafikksikkerhetsplan , vedtatt KS Tiltaksplan , boligpolitisk plan Handlingsplan Vårres onga vårres framtid Disse legges til grunn for planarbeidet i den grad reguleringsplanen berøres av disse. Det har blitt avklart i kommunestyret at flyplassen skal bevares. 3. Beskrivelse av planområdet og planforslaget Hattfjelldal sør ligger i sentrum av tettstedet Hattfjelldal. Området består av forretningsområde, store områder med dyrket mark, flyplass, boliger og arealer for industriformål. Det er ca. 200 meter fra området til butikker og servicebedrifter. Formålet med områdereguleringen er å avklare arealbruken mellom industri, landbruk og flyplass, samt å oppdatere reguleringsplan i henhold til gjeldende kommunedelplan. Arbor Hattfjelldal AS har behov for mer areal i forbindelse med ekspansjon innenfor sin næring. Flyplassanlegget ønskes bevart og på sikt restaurert slik at det kan nyttes fullt ut. Dette vil være positivt både for kulturlivet, reiselivet og næringslivet. Områdereguleringen skal gi grunnlag for å etablere nye areal for treindustri, og samtidig sikre landbruket og flyplassanlegget. Planområdet. 4

5 3.1 Planforslaget Planforslaget er utarbeidet som en områderegulering som skal erstatte gjeldende reguleringsplan for området, Hattfjelldal sør anno Det som primært skal avklares er formålsendring fra jord/skog til industriformål. Planen inneholder følgende formål: - Landbruk - Industri - Forretning/kontor/industri - Vegetasjonsskjerm - Frittliggende småhusbebyggelse - Lekeplass - Flyplass - Hangar/administrasjonsbygg - Veg - Annen veggrunn tekniske anlegg - Annen veggrunn grøntareal - Gang- og sykkelveg - Vann- og avløpsanlegg - Hensynssoner som Kulturminne og sikkerhetssoner. 3.2 Eksisterende og ny bebyggelse Planområdene frittliggende småhusbebyggelse, industri, forretning/kontor/industri og landbruk har eksisterende bebyggelse. Dagens bebyggelse innenfor formålet industri utgjør et bruksareal på ca m² ekskl. lagring. Ny plan legger til rette for ytterligere utbygging av området, inntil 80 % BYA. 3.3 Kjørevei, gang- og sykkelvei Eksisterende kjørevei, gang- og sykkelvei inngår i området. Ingen planen om endring av disse. 3.4 Adkomst til området Adkomst til området er eksisterende vei, Arborveien. Denne går fra FV 804 og slutter ved formålsgrense mellom industri og landbruk. Her starter privat vei som går til bolighus på Tofta. 4. Forholdet til gjeldende planer 4.1 Plangrunnlag Gjeldende kommunedelplan Hattfjelldal sentrum vedtatt er lagt til grunn for områdereguleringen. I tillegg er det to gjeldende reguleringsplaner for planområdet; Hattfjelldal sør vedtatt , revidert og Hattfjelldal sentrum sør vedtatt Disse sammen med vedtatt planprogram danner grunnlaget for denne områderegulering. I delplanen er området avsatt til offentlig formål, landbruk, flyplass og industri dvs. denne områdereguleringen er i henhold til PLU vedtak 015/16 av

6 Reguleringsplan for Hattfjelldal sør, planid vil bli erstattet. 4.2 Planens innhold Reguleringsplanen omfatter planprogram, plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse. Konsekvensutredninger og ROS-analyse er gjennomført i henhold til vedtatt planprogram. I reguleringsarbeidet er gjeldende kommunedelplan, reguleringsplaner, planprogram og innspill fra berørte parter lagt til grunn for utarbeidelse av planforslaget for områderegulering Hattfjelldal sør. 4.3 Planprinsipper Planforslaget legger til grunn at mer industriareal i retning sør og øst skal løse behovet for lagring av tømmervirke. Flyplassen skal brukes i hele sin lengde til landing og takeoff. Bevaring av vegetasjon i randsoner og kultivering av eksisterende landbruksareal i området er utgangspunktet for gjennomføring, og en forutsetning for brukskvaliteten for området. Det legges ikke opp til nye veier og tekniske anlegg i planområdet. Nye bygninger oppføres i henhold til reguleringsbestemmelser for planen. Utsnitt av gjeldene kommundelplan, Hattfjelldal sentrum, vedtatt KS-045/02. 6

7 Utsnitt gjeldende reguleringsplan, Hattfjelldal sør planid Kunngjøring innspill Alle innspill fra aktuelle høringsmyndigheter er tatt inn som en del av formingsgrunnlaget for planforslaget, og ulike hensyn og avveininger er vurdert opp mot hverandre. 5.1 Informasjon og medvirkning Alle berørte parter og offentlige instanser får informasjon om planarbeidet gjennom høringer og planarbeidet kunngjøres i media. I henhold til PBL 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta når planleggingen berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Det legges opp til at berørte parter får god informasjon om når i prosessen man har mulighet til å påvirke planutformingen. Det avklares og eventuelt gjennomføres møter med involverte parter etter behov. I utgangspunktet har berørte parter to muligheter til å fremme sitt syn på saken: Første mulighet hadde partene ved varsel om oppstart. Oppstartmeldingen ble sendt ut Innspill til oppstart ble behandlet i sak PLU-005/13. Det ble i denne sak vedtatt at forslag til planbeskrivelse og program skulle legges ut til offentlig ettersyn i perioden Andre mulighet: I PLU sak 016/13 ble det vedtatt at nytt planprogram skulle utarbeides det det ble stilt krav om konsekvensutredning. Det ble også vedtatt at ROSanalyse skulle gjennomføres. Nytt planprogram ble utarbeidet og i PLU-004/14 ble det vedtatt at programmet skulle legges ut til offentlig ettersyn i perioden I PLU sak 008/14 ble innspill til det nye planprogrammet vurdert, jf. kap. 5.2 Innspill. Planprogrammet ble i 7

8 denne saken vedtatt. Høringsinnspill og kommentarer skal i følge vedtaket tas med under utarbeidelse av plan. Tredje mulighet er når planforslaget er utarbeidet og legges ut til offentlig ettersyn (høring). Her får partene mulighet til å komme med uttalelser/merknader til planforslaget og de utredninger som er gjort. Etter offentlig ettersyn vil planen bli fremmet for politisk sluttbehandling i kommunestyret. 5.2 Innspill Barnerepresentant, Espen Løkholm: For barn, unge og kommende slekter anser jeg det som viktig at flyplassen bevares som et historisk minne. Vil være et stort tap om den forsvinner eller ødelegges av tømmerlagring. Så for fremtidens barn og unge er jeg i mot at den innlemmes i en plan der den er tenkt brukt til industriformål. Administrasjonens kommentar: Innspillet tas med i det videre arbeidet med planen. Det skal foretas en konsekvensutredning for endret bruk av flyplassen, som en del av reguleringsplanarbeidet. NVE, region Midt-Norge, Åse Sofie Winther: I planprogrammet skisseres avgrensningen av planområdet. Deler av dette arealet vil bli berørt av en 200 års flom fra Vefsna og Elsvasselv. Vi forventer derfor at planforslaget vil bli tilstrekkelig utredet med tanke på sikkerhet mot flom. Verneplan for Vefsna er under utarbeidelse. I stortingsproposisjonen er sidevassdragene vurdert og Elsvasselv vil ikke bli vernet. Plangrensen er også delvis innenfor et viktig naturtypeområde, kartlagt i rapport biologisk mangfold i Hattfjelldal Kommune. Det er viktig at planforslaget utreder tiltak som kan berøre dette området i tilstrekkelig grad. Administrasjonens kommentar: En er klar over at deler av område vil bli berørt av en 200 års flom. Det vil bli utredet sikkerhet mot flom i planarbeidet. Elsvasselva vil ikke bli vernet og det tas til etterretning. Det vil bli utredet tiltak som eventuelt berører viktig naturtype i det videre planarbeidet. Fylkesmannen i Nordland, Aage Steen Holm: Kommunen har sendt ut planprogram på ny høring den , der det slås fast at planen skal konsekvensutredes med beskrivelse om hva som skal utredes, sett i forhold til 0- alternativet som er dagens status. Fylkesmannen mener det er positivt at kommunen nå har vedtatt at planen skal konsekvensutredes, jevnfør vår tidligere uttalelse ved første gangs 8

9 oppstartsvarsel. Uttalelsene under er delvis basert på uttalelse ved første gangs høring av planprogrammet. Kommunen er pliktig til å ta hensyn til landbruksinteressene og jordvern der disse berøres av tiltak. Omdisponering av dyrka jord er for høy i Norge og flere ministrer har bedt kommunene og regionale myndigheter praktisere strengere jordvern enn tidligere. Viser også til FMs strategiske plan for forvaltning av jordbruksarealer i forhold til å ivareta landbruksinteresser og bevare verdifulle jordbruksarealer gjennom kommunal planlegging. Det framkommer av oppstartsvarslet at dersom hele planområdet får annet formål enn LNFRformål, vil 220 daa dyrka jord bli omdisponert. Noen arealer rundt flyplassen er allerede planavklart gjennom reguleringsplaner. Jordbruksarealet brukes av Hattfjelldal Melk DA, som har uttrykt stort behov for eksiterende areal samt nye arealer i tida framover grunnet driftsinvesteringer. Fylkesmannen mener derfor at påligger kommunen et betydelig ansvar for å bevare driftsgrunnlaget for Hattfjelldal Melk DA, samt å se på alternative løsninger for plassering av annen virksomhet. Alternativene må beskrives i en konsekvensutredning/planbeskrivelse. Hensynet til jordvernet skal vektlegges tungt, også sett i lys av ministerens ønske om å ta vare på store, sammenhengende jordbruksområder som grunnlag for framtidig matproduksjon. Kommunen skriver i planprogrammet at avbøtende tiltak for eventuelle omdisponerte jordbruksarealer skal vurderes. Dersom avbøtende tiltak skal være reelt avbøtende for en stor melkeproduksjonsbedrift, må plankart og/eller bestemmelser være av en slik art at det sikrer videre drift: Dette kan eksempelvis være: Planbestemmelser som sikrer at matjorda (topplaget) flyttes til nye områder (nydyrkingsområder eller eksisterende jordbruksområder som kan trenge mer matjord) Opparbeiding av et nydyrkingsområde utenfor planområdet, der kommunen/tiltakshaver finansierer arbeidet. Dette vil for øvrig kreve godkjenning etter nydyrkingsforskriften, og det bør være rekkefølgebestemmelser i planbestemmelsene som sikrer at nydyrka områder er klargjort til landbruksproduksjon før eksiterende arealer nedbygges. På mer generelt grunnlag kan kommunen se på finansiell støtte til landbruksnæringa, eksempelvis tilskudd til kjøp av melkekvoter eller finansieringstilskudd for nybygg/oppgradering av driftsbygning etc. Dette vil ikke være en del av selve arealplanen, men kan være forpliktelser kommunen gjør utover arealplanen, som et av flere avbøtende tiltak for en eventuell omdisponering av dyrket jord i planområdet Det vil i konsekvensutredingen/planbeskrivelsen bli særlig viktig å utrede konsekvenser og avbøtende tiltak for Hattfjelldal Melk DA. Utredningen av landbrukskonsekvenser bør gjøres av en landbruksfaglig person for å sikre kommunen en mest mulig riktig situasjonsforståelse som grunnlag av planen. Bevaring av landets jordressurser er en nasjonal viktig interesse, og potensiell omdisponering av dyrka jord i planområdet har et slikt omfang at Fylkesmannen vil kunne fremme innsigelse til planforslaget dersom landbruksinteressene ikke er godt nok ivaretatt i planforslaget som legges ut til offentlig ettersyn. 9

10 Planområdet grenser i sør til vassdrag. Det påligger kommunen å sikre kantsonen langs større og viktige vassdrag, spesielt da de er viktige som område for biologisk mangfold, friluftsliv, kulturverdier og landskapsverdier. Deler av planområdet er registrert i naturbasen som viktig naturtype. Flere fugler som er rødlistearter er observert i elvepartiet. Fylkesmannen finner det positivt at det skal undersøkes om tiltaket kommer i konflikt med områder som er viktige for biologisk mangfold. Dersom det er konflikt skal omfanget utredes og det skal redegjøres for eventuelle avbøtende tiltak. Vi minner om at detaljreguleringsplan må vurderes i henhold til formålet i naturmangfoldloven om at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Det er et krav etter nml 7 at miljøprinsippene i nml 8 og 12 skal gjøres rede for og legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Vefsna-vassdraget er gitt varig vern. Vi minner i denne sammenheng om vassdragets betydning, og viser til rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Videre vises det til vern av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder som også bør ligge til grunn for reguleringsplan for sentrumsområdet Hattfjelldal sør. Regional plan for Vefsna har nylig vært ute på offentlig ettersyn. Selv om den foreløpig ikke er vedtatt, vil det være fordelaktig at man i utarbeidelsen av reguleringsplanen ser hen til forslaget til regional plan. Ved utarbeidelse av planer for utbygging er det krav om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse). I ROS-analysen skal alle risiko- og sårbarhetsforhold vurderes som har betydning for om arealet er egnet til utbygningsformål og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. For øvrig minner vi om kommunens helhetlige Ros-analyse vil være en del av grunnlaget for vurdering av risiko i planarbeidet, jf. Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å få et klimatilpasset samfunn. Spesielt viktig å ta hensyn til endringer i skred- og flommønster. Nordland er fra 1. november 2013 med i treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer (FOSIN). Målsettingen er å få en mer effektiv behandling av plansaker og bedre samarbeid mellom kommunene og statlige myndigheter. Vi tror at mange konflikter kan løses ved å ha bedre dialog tidlig i planprosessene. Vi ber derfor om at kommunen setter av tid til berørte statlige myndigheter i konfliktfylte saker før saken sendes ut på offentlig ettersyn. Fylkesmannen kan bidra til å gjennomføre en slik dialog. I større saker vil vi også anbefale at regionalt planforum benyttes som arena for konfliktavklaring. 10

11 Administrasjonens kommentar: Kommunen er klar over at landbruksinteressene og jordvernet skal tas hensyn til. Dette er en av grunnene til at tiltakene skal konsekvensutredes. Dersom landbruksareal skal omdisponeres skal det gjennomføres avbøtende tiltak. Dersom landbruksareal skal omdisponeres vil plankart og bestemmelser inneholde krav om nydyrkingsarealer og sikring av eksiterende matjord. Kommunen har støtteordninger for kjøp av melkekvoter og for investeringer av driftsbygninger. Disse ordningene kan inngå i avbøtende tiltak for omdisponering av landbruksareal. En merker seg at Fylkesmannen vil kunne fremme innsigelse til planforslaget dersom landbruksinteressene ikke er godt nok ivaretatt i planforslaget som legges ut til offentlig ettersyn. Utredning av konsekvenser for landbruket vil bli utført av kommunens landbruksavdeling. Planen vil bli vurdert i henhold til naturmangfoldsloven om at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. I reguleringsplanarbeidet vil en se hen til forslaget til regionalplan for Vefsna som nylig har vært på høring. ROS-analyse skal gjennomføres i forbindelse med planarbeidet. En er klar over at deler av planområdet er utsatt for 200-årsflom og dette vil bli vurdert i arbeidet med reguleringsplanen. Det vil bli avsatt tid til statlige myndigheter før planen legges ut på offentlig høring for å diskutere eventuelle konflikter i planområdet. Rønnaug Wattum, Det trengs mer dyrket jord i Hattfjelldal. Derfor må all dyrket og dyrkbar jord innenfor planområdet (alle alternativ) bevares for dette formål. Flyplassen og bunkersanlegget i Finnmobergan er som Nordland fylkeskommune har uttalt viktige krigsminner. Flyplassen må derfor bevares og ikke ytterligere forringes ved at det lagres tømmer og kjøres med tunge trailere på rullebanen. Når det gjelder øvrige forhold innenfor planområdet vises det til brev datert som ble sendt kommunen i forbindelse med kommunens varsel om planbeskrivelse datert Administrasjonens kommentar: Eventuell omdisponering av dyrket jord vil bli konsekvensutredet.. Dersom omdisponering gjøres vil det bli utredet avbøtende tiltak. Kommunen er klar over at Nordland fylkeskommune har uttalt at flyplassen er viktig krigsminne. Eventuell omdisponering av flyplassen skal konsekvensutredes. Innspill fra forrige runde tas med i det videre planarbeidet. Hattfjelldal flyklubb og Mikroflyklubben, Stig Olav Bolstad og Lars Larsen: 11

12 Viser til at det er tre behovsalternativer fra Arbor vedrørende mulig utvidelse/sagbruk, i og ved flyplass, selv det alternativet som tar minst plass ved og på flyplassen vil medføre at all flyaktivitet vil måtte avsluttes. Vi i flyklubben ønsker selvfølgelig at flyplassen skal bestå. Flyklubben i Hattfjelldal, er den eneste flyklubben, mellom Værnes og Bodø igjen med eget fly. Vi er også aktiv medlem av Nak s flytjeneste. Har hatt ca 2-3 utkallinger fra hovedredningssentralen hvert år. Vi håper og tror at det er muligheter for at alle kan utvikle seg i Hattfjelldal uten at det går på bekostning av at andre må legge ned. Viser også til brev fra Nordland fylkeskommune datert Administrasjonens kommentar: Eventuell omdisponering av flyplassen skal konsekvensutredes. Dette omfatter nødvendig areal inkludert sikkerhetssoner. Det må også vurderes videre lagring av tømmer på flyplassen og transport i den forbindelse. Kommunen er klar over at Hattfjelldal flyklubb og Mikroflyklubben er aktive og har egne fly. Nordland fylkeskommune har gitt innspill i første høringsrunde på planprogrammet. Kommunen er derfor klar over fylkeskommunens syn på flyplassen som kultur/krigsminne. Steinar Olsen, Undertegnede har stor forståelse for at det tilrettelegges slik at hjørnesteinsbedriften Arbor sikres de nødvendige arealer for sin virksomhet. Arbor- Hattfjelldal AS har levert tre forslag til arealbruk og alternativ 2 og 3 vil medføre at min eiendom vil bli liggende midt i et industriområde. Dette vil forringe eiendommens verdi betydelig og etter min mening vil ikke eiendommen være egnet til boligformål som følge av stor trafikk, manglende utsikt og støy. Forslag 1 vil redusere utsikten, men vil være det alternativet som gir minst verdiforringelse av min eiendom. Arbor Hattfjelldal har pr i dag et tilbud på å kjøpe eiendommen av meg, som slik jeg ser det vil gjøre det enklere for alle parter om dette blir en realitet. Om dette ikke blir noe av vil jeg kreve en erstatning ut fra hvor mye eiendommen vil bli forringet og i værste fall ikke beboelig. Administrasjonens kommentar: Det er ingen tvil om at Olsens eiendom vil bli sterkt berørt, dersom alternativ 2 eller 3 blir vedtatt. Utbyggingsalternativer skal konsekvensutredes og det betyr at konsekvensene for Olsens eiendom skal vurderes. Dersom eiendommen blir regulert til industriområde kan Olsen ha krav på erstatning. Opplysningsvesenets fond, og Øystein Ask: Advokatfirmaet Harris DA med underleverandørene ABO Plan og Arkitektur AS og Asplan Viak AS, har inngått rammeavtale med OVF om å ivareta fondet sine grunneierinteresser. I Nordland fylke vil det være Asplan Viak AS som gir uttalelse i plansaker på vegne av OVF. 12

13 OVF er en større grunneier innenfor det foreslåtte planområdet. Store deler av eiendommen er bortfestet. OVF ser positivt på den utvikling som skjer i Hattfjelldal, men forstår at dette også gir utfordringer knyttet til arealbruk. Vi vil bemerke at det i plandokumentets beskrivelse av planområdet står feil oppført andre grunneiere på plott 7 og plott 10. Begge disse eies av OVF, men festets til hhv Hattfjelldal Maskin og Arbor. AS. De tre foreslåtte alternativene omfatter stort spenn, der alternativ 3 omfatter omregulering av hele området. OVF har ingen innvendinger til alternativ 1 og 2, ut over at det blir tatt nødvendig hensyn til dagens landbruksdrift i området som tidligere meldt i uttalelsen til oppstart av planarbeidet datert Alternativ 3 vil innebære endringer som er i strid med OVF s ønske om videre landbruksdrift. Det er en forutsetning at det inngås avtale med grunneier om hjemmel til bruk av OVF s eiendom gnr. 1 bnr. 4. Vi vedlegger uttalelsen en skisse som innspill til planarbeidet. OVF vil med dette foreslå at våre arealer i øst vurderes benyttet for treindustrien, som et alternativ til å benytte mer produktivt landbruksareal. Vi tar forbehold om at vi kan komme med ytterligere kommentarer og innspill i det videre planarbeidet, og ber om å bli forelagt det endelige planforslaget for gjennomgang ved offentlig ettersyn. Vi kan også kontaktes undervegs i prosessen. Videre korrespondanse og vedtak i saken bes sendt til: Advokatfirmaet Harris Da. Vedtak i saken skal også sendes til OVF. Administrasjonens kommentar: Feil i grunneierlisten rettes i det videre planarbeidet. En merker seg at OVF ikke har innvendinger mot alternativ 1 og 2 utover nødvendig hensyn til dagens landbruksdrift. OVF mener alternativ 3 vil innebære endringer som er i strid med deres ønske om videre landbruksdrift. Skisse fra OVF om arealer i øst vurderes benyttet til treindustri tas med i det videre planarbeidet. OVF vil bli tilsendt endelig planforslag ved offentlig ettersyn. Ved behov blir også berørte grunneiere kontaktet underveis i prosessen. Nordland fylkeskommune, Martinus Hauglid Formålet med planarbeidet er å avklare arealbruken mellom industri, landbruk og flyplass i sentrumsområdet mellom Rv 73 og Elsvasselva i Hattfjelldal. Reguleringsplanen vil ikke være i tråd med kommunedelplan for Hattfjelldal sentrum. Planen er vurdert til å falle inn under forskrift om konsekvensutredning. 13

14 Det er angitt følgende utredningstema: landbruksareal, flyplass/krigsminnemerke, naturmangfold, folkehelse, barn og unges interesse og energi. Nordland fylkeskommune viser til forskrift om konsekvensutredning, vedlegg III punkt b) som omtaler tema som skal vurderes utredet. Listen er ikke uttømmende, men de tema som er nevnt skal vurderes utredet. Dersom noen av temaene i vedlegg III vurderes til ikke å beslutningsrelevante kan disse utelates fra utredningen. I så tilfelle skal begrunnelsen for dette fremgå av planprogrammet. Fylkeskommunen er tilfreds med at Hattfjelldal flyplass som krigskulturminne vil være et tema under konsekvensutredningen. Ellers viser vi til fylkeskommunens brev av med kulturminnefaglig innspill til planarbeidet. Administrasjonens kommentar: Kommunen er klar over at reguleringsplanen ikke er i samsvar med kommunedelplan for Hattfjelldal sentrum. I det videre planarbeidet vil en også se på de andre punktene i vedlegg III punkt b) i forskrift om konsekvensutredning utover det som står i planprogrammet. Høringsinnspill fra tidligere i prosessen tas med i utarbeidelse av reguleringsplan. 5.3 Fremdriftsplan Måned/ August September Oktober November Desember Aktivitet Annonsert planoppstart Frist for innspill Utarbeiding av plan 1. gangs behandling Offentlig ettersyn Merknadsbehandling 2.gangs behandling Planvedtak 6. Plan- og bygningsloven 4-2 annet ledd: Konsekvensvurdering Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. KU-forskriftens 2 om planer som alltid skal konsekvensutredes har vurdert planens omfang etter 2 og konkludert med at områdereguleringen omfattes av forskriftens 2. 14

15 Begrunnelse: 2 bokstav d Planer som alltid skal behandles etter forskriften; d) områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nytt utbyggingsformål. Planarbeidet er i tråd med overordnet delplan for Hattfjelldal sentrum og fører ikke til vesentlige endringer av kommuneplan. Det er i planprogrammet beskrevet at konsekvensutredning skal gjennomføres. Konsekvensutredningen vedlegges som en del av planen. 7. Valgt alternativ Valgt alternativ er nærmere beskrevet i konsekvensutredningens alternativ 4. Planen er også utarbeidet i henhold til gjeldende delplan for Hattfjelldal sentrum. 7.1 Områder for industri Det er vurdert flere nye områder for industri. Ved valg av områder er det lagt til grunn et samlet hensyn til flyplassen med tilhørende sikkerhetssoner og landbruket skal ivaretas. Det er valgt å legge inn flere små områder til industri som kan benyttes til for eksempel tømmerlagring, men som også gir rom for eventuell annen industri. 7.2 Landbruk Landbruksarealet i planområdet er noe av det beste som finnes i. Det er svært vanskelig å erstatte dette arealet med tilsvarende kvalitet, og det er derfor ikke omregulert dyrket mark til lagring av tømmervirke. Arealer mot øst i planområdet var i opprinnelig plan regulert til jord/skog. Dette arealet er dyrkbart, men beliggenheten og størrelsen (ca. 11 dekar) på arealet tilsier at konsekvensene ved omregulering vil være minimale for landbruket. Området sørøst for rundkjøringen er i kommunedelplan for Hattfjelldal sentrum avsatt til offentlig- eller privat tjenesteyting. I planforslaget er dette foreslått regulert til landbruksformål og er derfor ikke hht. overordnet plan. 7.3 Flyplass styre har bestemt at det skal være flyplass på Vollen. Kommunen har fått konsesjon for drift av flyplassen fram til Det har i mange år vært lagret tømmervirke på østre del av flyplassen. Områdereguleringen legger opp til at flyplassen skal vernes mot inngrep som kan føre til ødeleggelser eller skader. Flyplassen skal være operativ i hele sin lengde og sikkerhetssoner skal være fri for trafikk i forbindelse med lasting og lossing av tømmervirke. Flyplassen vil i denne plan vernes som kulturminne. 8. Planen etter tiltak Fem alternativ har blitt vurdert, her med alternativ 0 som ingen endring av gjeldende plan. Alternativ 4 i konsekvensutredningen er valgt fordi konsekvensene av arealinnspillet er vurdert som overveiende positivt. Hovedformålet med planen er å tilrettelegge for mer industriareal for Arbor samt å oppdatere planen i henhold til gjeldende kommunedelplan for Hattfjelldal sentrum. I tillegg er bevaring av flyplassen som kulturminne et viktig formål. Arealer regulert til landbruk er også viktige areal som skal ivaretas. 15

16 Planen er utarbeidet etter vedtak i PLU sak 015/16 av Det forutsettes at tiltak etter planen videre godkjennes innenfor vedtatte plandokumenter og i henhold til relevante lover og forskrifter for øvrig. Tiltak etter plan forventes gjennomført uten ugrunnet opphold. 16