Notat Finanskomiteen Hovedorganisasjonen Virke Dato Statsbudsjettet Høring

Transkript

1 Notat Til Finanskomiteen Fra Hovedorganisasjonen Virke Dato Sak Statsbudsjettet Høring Hovedorganisasjonen Virke representerer over virksomheter med ansatte innenfor bredden av tjenesteytende næringer og ideell sektor. Virke mener at forslaget til statsbudsjett for 2017 er godt tilpasset konjunktursituasjonen. Virke venter økt aktivitet i 2017, men oppgangen er usikker og har ikke satt seg. Derfor mener vi at en budsjettstimulans på 0,4 prosent er greit. Virke er likevel bekymret for at det ikke skapes nok lønnsomme arbeidsplasser, noe som vil true sysselsetting og statens inntektsgrunnlag i tiden fremover. Virke mener det er riktig å prioritere investeringer i samferdsel og FoU, samt vekstfremmende skattelettelser. Virke mener at skattelettelser som fremmer investeringer i næringslivet burde vært prioritert høyere i statsbudsjettet for Virke fremmer også flere forenklingsforslag og tiltak for å begrense veksten i statsforvaltningen. Virkes forslag som har provenyvirkning (ift regjeringens budsjettforslag) Reduserte inntekter: Redusert formuesskatt på arbeidende kapital Innføring av Miljøfunn 500 Omlegging av grunnavgiften på drikkevareemballasje 500 Økt mva-kompensasjon til frivillig sektor 240 Fjerning av skatt på arbeidsgiverbetalt trening for ansatte 220 Fjerning av resterende tekstiltoll 700 Sum Millioner kroner Reduserte utgifter: Fjerning av reisefradrag Fjerning av 350-kronersgrense for avgiftsfri privatimport Effektiviseringsmål for statlige etater (utover anslått gevinst av tidligere tiltak) Sum Netto provenyvirkning / penger spart for staten Nærmere om forslagene nedenfor

2 Skatte- og avgiftspolitikken Redusert skatt på bedrifter og eierskap Virke er glad for at regjeringen følger opp stortingsmeldingen Bedre skatt og reduserer skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskaper fra 25 til 24 pst. Minst like viktig for investeringer i lønnsomme arbeidsplasser i Norge er formuesskatt en på arbeidende kapital. Regjeringens forslag om å redusere verdsettelsen av arbeidende kapital til 90 pst (jf kap 4.1 i Prop.1LS) er et skritt i riktig retning, men monner lite i 2017 en tid hvor vi har et stort behov for flere investeringer i næringsliv og fremtidige arbeidsplasser. Virke foreslår i tillegg at satsen på arbeidende kapital reduseres fra 0,85 til 0,5 pst. En slik satsreduksjon gir et anslått provenytap på 2,5 mrd kroner. Det burde finnes rom for en slik lettelse i formuesskatten på arbeidende kapital i Det vil bidra til at flere vil investere i verdiskaping og arbeidsplasser, at kapital i større grad flyttes fra bolig til næringsliv og at flere bedrifter beholder norsk eierskap. Underskogen av små og mellomstore bedrifter og gründere i Norge får ikke kapital tilført fra et internasjonalt kapitalmarked, men er avhengig av at private eiere har kapital og at lokale investorer satser på dem. Omlegging av bilavgifter Virke støtter prinsippet om å dreie bil- og drivstoffavgifter fra eie (bruksuavhengig) til bruk. Regjeringens foreslåtte økning av drivstoffavgiftene og reduksjon av årsavgiften er i tråd med dette prinsippet. De foreslåtte økningene i drivstoffavgiftene (35 øre for autodiesel og 15 øre for bensin) er som forventet. Virke mener det ikke vil være forsvarlig å øke drivstoffavgiftene ytterligere i 2017 med tanke på næringslivets kostnader konkurranseevne. Det må også tas hensyn til at den landbaserte transportnæringen i dag betaler "full pris" for CO2-utslipp (jf Grønn skattekommisjon), i motsetning til mange andre næringer og utslippskilder som har redusert avgift eller avgiftsunntak. Regjeringen foreslår en provenynøytral omlegging av engangsavgiften på kjøretøy, jf. kap (Prop.1LS). Virke støtter en omlegging av bilavgiftene der utslipp vektes høyere og effekt og vekt vektes lavere. Samtidig anbefaler vi Stortinget å utsette omleggingen av bilavgiftssystemet inntil EUs nye testdirektiv er implementert - etter planen i løpet av Dagens testregime har som kjent store svakheter mht beregning av bilens reelle CO2-utslipp, mens det nye direktivet vil medføre en langt mer korrekt måling. Dette er i sin tur viktig for å gjøre bilavgiftenes miljøvirkninger langt mer treffsikre, samtidig som det vil sikre forutsigbarhet for forbrukeren og mer like konkurransevilkår mellom ulike bilimportører. Reisefradraget bør fjernes Regjeringen foreslår i kap (Prop.1LS) å øke satsene i reisefradraget. Dette strider mot anbefalingene fra Scheel-utvalget, som foreslo å fjerne fradraget fordi det ikke gir mening å subsidiere lange arbeidsreiser. Fradraget har en dårlig miljøeffekt og en tvilsom fordelingseffekt, og den koster staten nærmere 1,4 mrd kroner etter regjeringens forslag om økning. Virke foreslår å fjerne hele fradraget. Omlegging av grunnavgiften på drikkevareemballasje Regjeringen foreslår en prisjustering av grunnavgiften på drikkevareemballasje, jf kap Inntektene fra denne avgiften har økt sterkt de seneste årene fordi stort sett all drikkevareemballasje nå består av PET og bokser, som er mer miljøvennlig enn glass pga høy gjenvinningsgrad og lavere frakt- og renholdskostnader. Grunnavgiften er således ikke en miljøavgift, noe Grønn skattekommisjon påpeker, men en ren fiskal avgift på drikkevareemballasje. Denne avgiften er en vesentlig årsak til at 2

3 drikkevarer er høyere priset i Norge enn i Sverige, og den fungerer således som motor i grensehandelen med mer transport og økte miljøkostnader som konsekvens. Virke foreslår å erstatte grunnavgiften med en incentivavgift, som premierer mer miljøvennlig emballasje, f.eks. mer biomateriale i emballasjen. I tillegg er drikkvareemballasjen omfattet av en miljøavgift, som er innrettet for å sikre høy gjenvinningsgrad. Miljøavgiften og en ny incentivavgift vil, etter Virkes oppfatning, sikre en god miljøeffekt noe grunnavgiften ikke gir. Det bør beregnes et provenytap på anslagsvis 500 mill.kr ved en slik omlegging av grunnavgiften (provenyeffekten vil avhenge av innretning på incentivavgiften) Merverdiavgift ved innførsel av varer Stortinget har vedtatt endringer i merverdiavgiftsloven i forbindelse med overføring av innkrevingsoppgaver fra Tolletaten til Skatteetaten. Målsettingen er mer effektiv inndriving av merverdiavgift ved innførsel av varer fra utlandet. I denne sammenheng er det bemerkelsesverdig at ikke regjeringen også går inn for å effektivisere merverdiavgiftsinnbetaling i forbindelse med privatpersoners netthandel fra utlandet. Dette gjøres i stort sett alle andre EU/EØS-land i forbindelse med at netthandel øker sterkt og at det er behov for å sikre statens inntekter og like konkurransevilkår på tvers av landegrensene. Virke mener det er på høy tid at det investeres i en digital innbetalingsløsning for avgift ved netthandel fra utlandet. Det vil gi grunnlag for å omgå/redusere evt ekspedisjonsgebyr forbrukeren må betale ved innførsel av varen, og dermed også gi grunnlag for å fjerne 350-kronersgrensen for avgiftsfri netthandel fra utlandet. Den norske "tax free" grensen for netthandel gir ulike konkurransevilkår, tap av norske arbeidsplasser og strider med EUs politikk for det indre marked - og den fremstår som en voksende gjøkunge i det norske merverdiavgiftssystem. Virke har anslått at statens provenytap, direkte og indirekte, som følge av 350-kronersgrensen er i størrelsesorden 2,9 mrd. kroner kronersgrensen bør derfor fjernes så snart som mulig. Økt merverdiavgiftskompensasjon til frivillig sektor Virke mener at mva-kompensasjon til frivillig sektor må økes utover regjeringens forslag i kap. 9.3 (Prop.1LS). I 2015 ble det godkjent søknader på totalt 1,561 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at det bevilges 1,32 mrd. i Det betyr at det mangler omlag 240 millioner kroner for å oppnå full mvakompensasjon til frivillige virksomheter. Virke anmoder om at mva-kompensasjonen til frivillige virksomheter økes med 240 mill. Tiltak som gir økt produktivitetsvekst i næringslivet og mer effektiv statsforvaltning I Meld St.1 ( ) kapittel 5 redegjøres det for politikk som fremmer et mer produktivt næringsliv og en mer effektiv offentlig forvaltning. Økt konkurranse, forenkling og satsing på forskning, innovasjon og kompetanse er viktig for å skape lønnsomme arbeidsplasser i fremtiden. Det er også nødvendig å intensivere arbeidet med å effektivisere offentlig sektor, både for å frigjøre ressurser og for å gi grunnlag for lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor. Politikk som fremmer økt konkurranse i markeder der offentlig virksomhet driver i konkurranse med private. (kap og 5.3.2) Virke er glad for at regjeringen gjennom en arbeidsgruppe følger opp ESAs krav om at slik konkurranse må skje på like vilkår. I dag kan gunstige skatteregler og muligheter for 3

4 kryssubsidiering i offentlige virksomheter hindre private fra å vokse selv om de driver mer effektivt enn den offentlige virksomheten. Virke støtter regjeringens forslag om å utvide ordningen med nettoføring av merverdiavgift i staten til helseforetakene fra Nøytral merverdiavgift i helseforetakene er positivt for omstilling og effektivisering av sykehusdrift. Samtidig vil det skape nye markeder ved at flere private aktører kan levere tjenester som IKT, renhold, regnskap, kantinedrift, transporttjenester. Virke er også glad for forslaget om å innføre en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse for de fleste statlige virksomheter fra Dette vil synliggjøre de reelle arbeidskraftkostnadene i staten og bidra til riktigere prising på offentlig tjenesteproduksjon, sammenlignet med ideelle og andre private virksomheter som leverer tjenester til staten. Synliggjøring av reelle arbeidskraftkostnader i staten er positivt for omstillingen av norsk økonomi og effektivisering av offentlig sektor. Samtidig er det viktig at andre virksomheter som i dag har pensjonsavtale i SPK og som ikke betaler arbeidsgiverpremie, blir tilsvarende kompensert som ordinære statlige virksomheter. Dette gjelder blant annet en rekke ideelle utdanningsinstitusjoner. Virke ber om at komiteen tar høyde for dette i behandlingen av budsjettet. Provenyvirkningen er ukjent. Forenklingspolitikk (kap 5.2.2). Virke støtter de forenklingstiltak som listes opp i dette kapitlet, men er bekymret for at den opplevde forenkling for virksomhetene ikke er så god som vi kunne ønske. Særlig i store næringer som varehandel og hotell- og servering oppleves det at nye reguleringer oppveier effekten av gamle og at det fortsatt gjenstår rapporteringsbyrder som oppfattes som unødvendige. Virke foreslår derfor følgende forenklingstiltak: Innrapporteringen til NAV må forenkles. Det settes av midler til digitalisering i NAV i statsbudsjettet for 2017, men uten løfter om at innrapporteringen fra virksomhetene blir forenklet neste år. Virksomhetene sliter med manuell og komplisert innrapportering til NAV. Arbeidstidsutvalget må følges opp. Flere steder i regjeringens budsjettforslag for 2017 henvises det til Arbeidstidsutvalget. Utvalget er klare på at arbeidstidsreglene er kompliserte og lite tilgjengelige for virksomhetene. Virke etterlyser konkret oppfølging av utvalget. Skatt på arbeidsgiverbetalt treningstilbud for ansatte bør fjernes. Regjeringen har tidligere lovet en opprydding i skatteordninger for arbeidsgiverfinansierte tilbud til ansatte. Lite er gjort. Å fjerne skatt på arbeidsgiverfinansiert trening for ansatte vil innebære forenkling for arbeidsgivere og en likebehandling av ansatte i små og store bedrifter (som har treningstilbud i egne lokaler). Lønnstilskudd. Regjeringen vil at virksomhetene skal bidra til å inkludere grupper som har svak tilknytning til arbeidslivet, bl.a. ansette asylsøkere, men gjør ingen konkrete grep for å gjøre det enklere å bidra. Virksomhetene opplever at dagens ordning med lønnstilskudd er for komplisert. Ordningen med et "hurtigspor" for å ansette asylsøkere som fremmes i forslaget til statsbudsjett for 2017, må også tydeliggjøres. Får f.eks. virksomheter dekket språkopplæring av asylsøkere? Fjerning av tekstiltoll. Dagens tekstiltoll savner prinsipiell begrunnelse utover å være en ren fiskal avgift på én type handelsvare. Det er videre heller ingen grunn til at det fortsatt skal eksistere ulike tollsatser for samme type tekstilvarer. Virke etterlyser grep for å forenkle og redusere tekstiltollen i statsbudsjettet for Virke mener også oppbevaringstiden for tolldokumentasjon i tolltariffen bør reduseres. 4

5 Regnskapsloven og bokføringsloven. Det er fortsatt store behov og muligheter for å forenkle både regnskapsloven og bokføringsloven, f.eks. når det gjelder krav om årsberetning for små og mellomstore bedrifter, opphevelse av dokumentkrav mht tid og timebestillinger, opphevelse av krav om kassaapparat der det er kortbetaling mm. Politikk som fremmer FoU, innovasjon og kompetanse i næringslivet (kap 5.2.3). Virke er glad for at regjeringen også i dette budsjettet styrker FoU-satsingen i næringslivet, bl.a. gjennom styrking av Skattefunn, som fremmer FoU i bredden av næringslivet på en kostnadseffektiv måte. Virke vil bygge på de gode erfaringene med Skattefunn og etablere Miljøfunn for å stimulere investeringer i miljøtiltak og -omstilling i bedriftene. Hovedvekten av næringslivet har i dag få eller ingen incentiver til miljøomstilling. En Miljøfunn-ordning vil kunne gi mange bedrifter et dytt, som til sammen kan gi en stor samfunnsmessig miljøeffekt. Virke foreslår å etablere en ordning i 2017,i første omgang med lave satser for å se an hva et slikt incentiv kan gi av effekt. Virke anmoder om at det budsjetteres et provenytap i 2017 på 500 mill.kroner. I tillegg vil Virke fremheve betydningen av å få en helhetlig og mer målrettet politikk for å møte arbeidslivets kompetansebehov på en bedre måte i fremtiden. Virke er glad for at regjeringen setter ned et kompetansebehovsutvalg. Effektiviserings- og innsparingsmål for statsforvaltningen (kap 5.3.2) Det ble innledet en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i statsbudsjettet for Effekten var 1,7 mrd kroner i innsparing i 2015, 2,1 mrd kroner i 2016, og det antydes en innsparing på 1,6 mrd kroner i Til tross for digitaliseringsgevinster og andre effektiviseringsgevinster er det blitt flere ansatte i statlige etater. I Meld. St 1 ( ) ble det påpekt at statsforvaltningens utgifter til portokostnader alene utgjorde over én mrd kroner. Virke mener det er grunn til å ha større innsparingsambisjoner som følge av digitaliseringen i offentlig sektor, som Altinn/A-ordningen. Det er f.eks. store effektiviseringsgevinster å ta ut i NAV, der det fortsatt opereres med brev og manuell, fysisk innrapportering fra arbeidsgivere. Virkes medlemmer forteller om store kostnader forbundet med innrapportering til NAV, både fordi regelverket er komplisert (derfor kommer skjemaer flere ganger i retur i posten) og fordi innrapporteringsrutinene er omstendelige. Virke mener det bør budsjetteres et innsparingsmål for statsforvaltningen som følge av effektiviseringsgevinster, slik det ble gjort i budsjettet for Innsparingsmålet for 2015 var på 0,5 pst i driftspostene. Virke forslår et innsparingsmål på 1 pst i 2017, og at det budsjetteres en innsparingsgevinst på totalt 3,2 mrd kroner (dvs det dobbelte av den forventede innsparingseffekten). Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Kontaktpersoner: Direktør Harald J Andersen, harald.jachwitz.andersen@virke.no Leder for næringspolitikk Jarle Hammerstad, j.hammerstad@virke.no 5