En analyse av Fredrikstad FK sine innslupne mål sesongen Even Juliussen. NFF, UEFA A-lisenskurs Skriftlig oppgave. Forord

Transkript

1 En analyse av Fredrikstad FK sine innslupne mål sesongen 2012 Even Juliussen NFF, UEFA A-lisenskurs Skriftlig oppgave Forord

2 Jeg ønsker å takke Norges Fotballforbund for deres godvilje når det kommer til min gjennomføring av kurset. Jeg ønsker å takke mine veiledere i Reidar Vågnes og Erik Holtan som har gitt gode diskusjoner, i motgang og medvind. Jeg takker Fredrikstad Fotballklubb som har gitt meg muligheten til å leve av og ånde for fotball. Jeg ønsker å takke Skeid som oppdro meg i en særs god kultur for utvikling av spillere og lag, i en evigvarende spillende spillestils debatt. Til slutt må jeg takke min familie og Hanne spesielt for at du har gitt meg Ludvig og et liv i sus og dus. Forfatter Even 2

3 Sammendrag Tittel: En analyse av FFK sine innslupne mål i 2012 sesongen. Oppgaven kartlegger og analyserer baklengsmålene til Fredrikstad FK i 2012 sesongen. Hensikten med dette er å få et innblikk i hvilke utfordringer FFK har i sitt forsvarsspill. Begrunnelse for oppgaven I følge UEFA A-lisensoppgaven til Joachim Jonsson (2008) har Fredrikstad FK siden opprykket til Tippeligaen 2004 sluppet inn mye mål noe som er den største anledningen til klubbens varierende resultater. Sesongen 2012 har vært intet unntak. Oppgaven ønsker å redegjøre for hvilke utfordringer FFK har i sitt forsvarsspill og forhåpentligvis finne læring i dette til å forbedre klubbens forsvarsspill i fremtiden. Innslupne mål i 2012 sesongen: Totalt innslupne mål: 59. Kontring mot: 11 18,64 Etablert forsvar: 26 44,07 Dødball: 22 37,29 Problemstilling 1 Hva slags baklengsmål slipper FFK inn i Baklengsmål deles inni tre kategorier: dødball, etablert forsvar eller overgang imot. Antall mål FFK slipper inn på borte og hjemmebane. Hvilken fase av kampen slipper FFK inn mål. Problemstilling 2 Hvor på banen mister FFK ballen. Hvilken lagdel mister ballen. Hvilke brudd gjøres på retningslinjene til godt forsvarsspill i FFK. Hvor på banen kommer målgivende pasningene fra. Hvor på banen kommer avslutningene fra. 3

4 Oppgavens funn og konklusjon: FFK slipper inn for mange mål i etablert forsvar. I tillegg klarte ikke FFK utnytte hjemmebanefordelen til å redusere antall innslupne mål på hjemmebane kontra bortebane. I viktige faser av kampene (som siste kvarteret mot slutten) slapp FFK inn flere mål enn i resterende faser av kampene. Dette gjør at kampene ofte avgjøres i disfavør FFK. Registreringene av balltap avslører at risikoen i eget angrepsspill er større på hjemmebane enn bortebane. Dette fikk konsekvenser for både antall innslupne mål på hjemmebane og hva slags type mål slippes inn på hhv hjemme kontra bortebane. FFKs høyre side tapte ballen langt oftere enn FFKs venstre side. De fleste målgivende pasningene kommer fra sonene på FFKs venstre side og nærne eget mål. Avslutningene i mål kommer fra kort hold og innenfor 16 meteren. De fleste avslutningene kommer til høyre for keeper. Det konkluderes med at FFK har slitt med soneforsvarsspill generelt og i etablert forsvar spesielt. Liten eller ingen dybde i forsvarsleddene har ført til at motstandere for lett har spilt seg inn mellom FFK sine ledd og til gunstige spillsituasjoner. Sikringsavstandene i eget ledd og mellom ledd har ofte vært for stor. Det vil si at forflytningene til rett vinkel og avstand har vært for svak. FFK har også laget sitt eget mellomrom for stort. Backleddet har falt av for tidlig og for langt. I tillegg mangler backleddet både meter og tempo i sine Push-Ups etter klareringer og/eller støttepasninger. 4

5 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 7 Begrunnelse for oppgavevalg... 7 Problemstilling Problemstilling Avgrensning og begrepsavklaring... 8 Type angrep ved baklengsmål... 8 Avgrensning... 9 r på banen... 9 Balltap...10 Trenerbytte...10 Formasjon og formasjonsendring...10 Retningslinjer for forsvarsspill sesongen Generelle retningslinjer...11 Dybde i forsvarsspillet Kompakt lag i lende- og bredderetning Ved balltap...12 I etablert forsvar...12 Presshøyde Kontring mot...13 Oversikt over innslupne mål I Metodedel Metodevalg...14 Populasjon...14 Utvalg...15 Utvalg av kamper...15 Representativt og generalisering...16 Utforming av observasjonsskjema...16 Systematisering og registrering...16 Type innslupne mål Innslupne mål hjemme- og bortebane Fase av kampen for innslupne mål Balltap Innslupne mål i etablert forsvar Innslupne mål i kontring mot Type brudd på retningslinjer Målgivende pasning fra motstander ved baklengsmål Målet Oppdeling av soner i bredde og lengderetning...18 Feilkilder...20 Reliabilitet og Validitet...21 Diskusjon Etter hvilke type angrep kom baklengsmålene...21 Etter hvilke type angrep kom baklengsmålene på hjemmebane Etter hvilke type angrep kom baklengsmålene på bortebane Sammendrag av statistikk for hvilke type angrep kom baklengsmålene Når kom baklengsmålene

6 Når kom baklengsmålene på hjemmebane Når kom baklengsmålene på bortebane Sammendrag av statistikk for når kom baklengsmålene Balltap...27 Balltap som resulterte i baklengsmål på hjemmebane Balltap som resulterte i baklengsmål på bortebane Sammendrag av statistikk for balltap som resulterte i baklengsmål Balltap som resulterte i baklengsmål der FFK var i etablert forsvar...31 Balltap som resulterte i baklengsmål der FFK var i etablert forsvar på hjemmebane Balltap som resulterte i baklengsmål der FFK var i etablert forsvar på bortebane 33 Sammendrag av statistikk for balltap som resulterte i baklengsmål i etablert forsvar Balltap som resulterte i baklengsmål på overganger mot...34 Balltap som resulterte i baklengsmål på overganger mot på hjemmebane Balltap som resulterte i baklengsmål på overganger mot på bortebane Sammendrag av statistikk for balltap som resulterte i baklengsmål ved kontring mot Balltap fordelt på lagdeler...38 Balltap som resulterte i baklengsmål fordelt på lagdeler Balltap som resulterte i baklengsmål på hjemmebane fordelt på lagdeler Balltap som resulterte i baklengsmål på bortebane fordelt på lagdeler Balltap som resulterte i baklengsmål der FFK var i etablert forsvar fordelt på lagdeler Balltap som resulterte i baklengsmål der FFK var i etablert forsvar på hjemmebane fordelt på lagdeler Balltap som resulterte i baklengsmål der FFK var i etablert forsvar på bortebane fordelt på lagdeler Balltap som resulterte i baklengsmål på overganger mot fordelt på lagdeler Balltap som resulterte i baklengsmål på overganger mot på hjemmebane fordelt på lagdeler Balltap som resulterte i baklengsmål på overganger mot på bortebane fordelt på lagdeler Sammendrag av statistikk for balltap som leder til baklengsmål fordelt på lagdeler Målgivende og mål...45 Fra hvilken sone kommer målgivende fra på baklengsmålene Fra hvilken sone kommer målgivende fra på baklengsmålene på hjemmebane Fra hvilken sone kommer målgivende fra på baklengsmålene på bortebane Sammendrag av statistikk for hvilken sone kommer målgivende fra på baklengsmål Baklengsmålene Baklengsmålene på hjemmebane Baklengsmålene på bortebane Sammendrag av statistikk for hvilken sone kommer baklengsmålene Brudd på retningslinjer...51 Konklusjon og konsekvenser Litteraturliste Vedlegg: Tabellen Tippeligaen

7 Innledning I denne delen av oppgaven skal jeg kort gi en redegjørelse for hvorfor jeg har valgt dette tema til min UEFA A-lisens oppgave. I tillegg vil jeg presentere problemstillingene jeg har valgt å fokusere på. Begrunnelse for oppgavevalg Når denne type oppgave skal skrives, bør det være om et tema forfatteren ønsker å fordype seg i. Det er derfor mange interesser og muligens særinteresser innen fotballen som styrer ens valg. Det er også en rekke tilfeldigheter som styrer hvilke tema en er interessert i til hvilken tid. For min del var jeg fast bestemt på å skrive en praktisk oppgave som tar for seg selve spillet. Jeg har derfor valgt å se på selve kampen som er fotballens endelige produkt. I løpet av en kamp finnes det utallige ting en kan analysere, og i løpet av en sesong enda fler. Derfor har jeg snevret inn min oppgave til å fokusere på ett av spillets faser, nemlig forsvarsspill eller mangel på sådan. Mer presist ønsker jeg å se hvordan Fredrikstad FK har sluppet inn mål i løpet av 2012 sesongen. Fredrikstad FK har over lang tid vært ustabile i sine prestasjoner, noe som siste års tabellsituasjoner indikerer. Fredrikstad FK kan karakteriseres som et heislag som sliter med å etablere seg i toppdivisjonen over tid. Siden 2008 hvor Fredrikstad FK tok sølv i Tippeligaen og frem til i dag har klubben opplevd to nedrykk, et opprykk og et år i nedrykksstriden sesongen er i skrivende stund akkurat avsluttet og det endte med nedrykk fra eliteserie til førstedivisjon. En grunn til slike variable resultater kan være at laget slipper inn for mye mål jf. sine konkurrenter. I følge UEFA A-lisensoppgaven til Joachim Jonsson (2008) har Fredrikstad FK siden opprykket til Tippeligaen 2004 sluppet inn mye mål noe som er den største anledningen til klubbens varierende resultater. Det er derfor av interesse å gi en analyse av hvorfor laget slipper inn mål. Spørsmål som vil bli stilt og diskutert er: Er det stor forskjell på årsaksforklaringer på hjemme og bortebane? I hvilke faser av kampen kommer målene på? Hvilke type mål slipper laget inn? Hvor mister laget ballen? Er laget i 7

8 balanse eller i ubalanse? Hvor på banen kommer målgivende pasningen fra og hvor på banen settes avslutningen? Problemstilling 1 Hva slags baklengsmål slipper FFK inn i Baklengsmål deles inni tre kategorier: dødball, etablert forsvar eller overgang imot. Antall mål FFK slipper inn på borte og hjemmebane. Hvilken fase av kampen slipper FFK inn mål. Problemstilling 2 Hvor på banen mister FFK ballen. Hvilken lagdel mister ballen. Hvilke brudd gjøres på retningslinjene til godt forsvarsspill i FFK. Hvor på banen kommer målgivende pasningene fra. Hvor på banen kommer avslutningene fra. Avgrensning og begrepsavklaring I kapittelet Avgrensning og begrepsavklaring skal jeg snevre inn problemstillingene og gi en forklaring som vil tydeliggjøre og belyse problemstillingene på en mer presis måte. Type angrep ved baklengsmål I denne oppgaven deles baklengsmål inn i tre kategorier: Dødball o Innkast o Cornere o frispark o straffe. Etablert forsvar Overganger mot 8

9 I Bergo et al (2003) defineres et Breakdown-angrep som et angrep som starter med ballerobring i spill der ubalansen i motstanderlaget skapes og/eller utnyttes under angrepets gang. Jeg har valgt å kalle Breakdown-angrep for overgang. Overgang mot FFK blir da motstander bryter når FFK er i ubalanse og motstander prøver å utnytte vår ubalanse til sin fordel. Bergo et al (2003) definerer angrep mot etablert forsvar som et angrep som starter med ballkontroll i bakre eller midtre ledd mot et forsvar i god balanse Det vil si at når FFK slipper inn mål i etablert forsvar, er FFK i god balanse i det motstander får ballkontroll i bakre eller midtre ledd. Graden av balanse kan variere. Noen operer også med uttrykket delvis etablert forsvar. Jeg har valgt å ikke differensiere mellom delvis etablert og etablert forsvar, men ser alt under ett, og kaller dette for etablert forsvar. Avgrensning Jeg har tatt et valg ved å fokusere på alle baklengsmål inkludert dødballmål ved problemstilling 1. Ved problemstilling 2, har jeg valgt å fokusere kun på spillemål. Spillemål er i denne oppgaven definert som baklengsmål når FFK er i etablert forsvar eller ved kontring mot. Det betyr at dødballmålene lukes ut av analysen ved problemstilling 2. Jeg har tatt dette valget slik at jeg kan fokusere på hvilke brudd FFK gjør på sine retningslinjer for godt forsvarsspill. r på banen Banen deles inn i tre soner på tvers av banen, jf Olsen. E, (1973). En forsvarssone, en midtsone og en angrepssone. Denne oppgaven tar utgangspunkt i disse tre sonene, men jeg vil senere i oppgaven presentere en mer detaljert soneinndeling. Jeg vil også dele banen inn i tre soner i bredderetning, -høyre og venstre kantsone og sentral sone. 9

10 Balltap Balltap kjennetegnes fra øyeblikket laget mister ballen og laget går over i omstilling fra angrep til forsvar. I Bergo et al (2003) defineres balltap som når motstander får ballkontroll. Trenerbytte Sesongen 2012 har gitt FFK noen spesielle forutsetninger. Klubben byttet hovedtrener etter syv spilte serierunder i Tippeligaen. Tom Freddy Aune ledet laget under oppkjøringen, de syv første serierundene og de to første cuprundene. I cupens andre runde ble det tap over Kvik Halden. Etter tapet mot Kvik Halden, trakk Tom Freddy Aune seg fra jobben som hovedtrener med umiddelbar virkning. I perioden under Tom Freddy Aunes ledelse var Trond Amundsen assistenttrener. Etter kampen mot Kvik Halden ble assistenttrener Trond Amundsen innsatt som hovedtrener fra åttende serierunde i Tippeligaen. Ved endring av lagets hovedtrener ble det også en endring i lagets formasjon. Retningslinjer for forsvarsspill ble også endret noe ved bytte av hovedtrener, selv om hovedprinsippene var sammenfallende. Tippeligaen 2012 består av 30 serierunder. Det betyr at majoriteten av kampene i 2012 ble ledet Trond Amundsen. De fleste kampene ble således spilt under hans ledelse, og hovedvekten av forklaringen på lagets retningslinjer for godt forsvarsspill vil derfor ta utgangspunkt i Trond Amundsens regime. Formasjon og formasjonsendring Tom Freddy Aune ledet laget i en formasjon og som ofte ble benyttet som en formasjon i etablert forsvar. Trond Amundsen endret formasjon fra åttende serierunde til Ved bytte av hovedtrener og formasjon, kom noen endringer i retningslinjer for forsvarsspill. Formasjonsendringen har hatt størst innvirkning på hvordan laget 10

11 ønsker å spille etablerte forsvar. De to hovedtrenere har ikke gitt laget nevneverdige endringer på retningslinjer på kontringer mot eller retningslinjer for lagets balanse. Retningslinjer for forsvarsspill sesongen 2012 I dette kapittelet skal jeg redegjøre for lagets retningslinjer for forsvarsspill i sesongen Jeg tar utgangspunkt i bruken av formasjon og hvilke retningslinjer de ulike spillfasene har. Siden dødballer ikke er en del av problemstillingen 2, velger jeg ikke å beskrive FFKs retningslinjer for dødball. Generelle retningslinjer Fredrikstad FK spilte sesongen 2012 soneforsvar. Jf, Olsen et al (1994), defineres soneforsvar som der spillerne plasserer seg i hovedsak i forhold til medspillere. I motsetning til et markeringsforsvar der spillerne plasserer seg i hovedsak i forhold til motspillere. Verken soneforsvar eller markeringsforsvar er lett å gjennomføre 100, Jf Olsen et al (1994). Dvs. at i begge systemene gjøres det innrømmelser mot motsatt system. FFK spilte i 2012 soneforsvar med noe innrømmelse til markering. FFK spilte med en tradisjonell backfirer, et midtbaneledd med fire spillere. Spissen/e lot motstander velge side for oppbyggende spill/angrep. sspillet styres ut fra motstanders valg. Dybde i forsvarsspillet Olsen et al (1994), definerer førsteforsvareren som den spilleren som er nærmest ballen på forsvarssiden av banen. Fredrikstad FK ønsker en tydelig førsteforsvarer. Dette mht både valg av pressretning og for å skape dybde i forsvarsspillet. FFK ønsker i tillegg en førsteforsvarer som er god i en mot en situasjoner. Ballfører er den viktigste spilleren å forholde seg til. Denne skal presses og sikres. Dessuten skal tredjeforsvarer forflytte seg mot ballfører Olsen 11

12 et al, (1994). En tydelig førsteforsvarer, en andreforsvarer i sikringsposisjon og at tredjeforsvarer flytter seg mot ballfører skaper dybde i forsvarsspillet. FFK ønsker dette for å hindre gjennombruddspasninger fra motstander og for å vinne ball. Kompakt lag i lende- og bredderetning For å skape et kompakt lag både i lengde og bredderetning, er avstanden mellom første, andre og tredjeforsvarer viktig. Således er også avstanden mellom ledd like viktig som avstanden i ledd. Spesielt er det avstanden mellom bakerste og midterste ledd som er viktig, jf Olsen et al (1994). I sum ønsker FFK å forflytte alle lagdelene samtidig både i bredde og lengde for å opprettholde avstandene mer eller mindre konstante. Dette gjør laget kompakt både i lengde- og bredderetning. FFK ønsker kompakt forsvarsspill for å hindre gjennombruddspasninger fra motstander og vinne ball. Ved balltap Når FFK mister ball ønsker laget primært å vinne den tilbake umiddelbart. Dersom dette ikke er mulig eller at laget mislykkes med gjenvinningen går laget over fra gjenvinningsmodus til etablert forsvar eller kontring mot situasjon, avhengig av eget lags balanseforhold og hva motstander utfører av angrepstype. I etablert forsvar Fredrikstad FK ønsker som regel at motstander velger retning for deres angrepsspill. Det betyr at FFK sjelden ønsker noe styrespill eller å sperre av i noen retning. FFK ønsker å ligge i etablert forsvar og sperre av rom. Når motstander velger å gå i angrep skal nærmeste spiller (vårt første pressledd) vise seg som en tydelig første forsvarer. Laget jobber deretter med riktige avstander mellom medspillere som beskrevet over i generelle retningslinjer. Presshøyde I etablert forsvar har FFK i 2012 variert presshøyde. Dette har også variert mellom hjemme- og bortekamper. Høyt press har vært hyppigere brukt på 12

13 hjemmebane enn på bortebane. Den mest brukte presshøyden i 2012 har vært lavt press. Vi i FFK har valgt å kalle denne presshøyden fra lavt til høyt press. Det vil si at utgangspunktet er lavt press. Laget flytter deretter til høyt press når motstander gjør feil, små eller store, som gjør at avstander fra ball til første forsvarer tilsier hardt press. Deretter pusher laget hardt etter. Kontring mot Når Fredrikstad FK angriper er det ønskelig å ha balanse i laget. Dette primært for å forhindre kontringer mot eget lag. Sekundært er balanse, med riktige avstander, en god medisin for å gjenvinne ballen ved balltap. Når FFK angriper ønsker vi å ha et numerisk overtall bak. Dvs. at vi ønsker overtall i egen backlinje. Normalt holder vi igjen med to stoppere og motsatt back, ved angrep på kant. Alternativt, en stopper og to backer ved angrep sentralt. Vi ønsker å ha en eller to av de sentrale midtbanespillerne i balanse og på riktig side av ballen. Grunnen til at balanseforholdene kan variere noe grunnes kampens stilling og tid. Dersom FFK ønsker å sikre en seier er overtallsprinsippet både posisjonelt og numerisk viktigere enn dersom FFK jager mål. Dersom FFK er i posisjonell eller numerisk ubalanse ønsker vi og traktfalle lengst mulig og helt til skuddhold. Skuddhold defineres som ca 20 meter fra eget mål. Å traktfalle er at samtlige spillere løper inn sentralt og mot eget mål, som inn i en trakt. Vi ønsker ikke at førsteforsvarer prøver å bryte høyt i banen, dersom han ikke er 100 på å lykkes. Vi ønsker at førsteforsvarer oppholder angriper. Dette slik at vi kan traktfalle. Traktfalle med opphold av første angriper, gjør vi for at spillere som er posisjonell ubalanse eller spillere på feil side av ballen kan løpe opp kontringsspiller eller slik at laget gjenoppnår balanse. Oversikt over innslupne mål I 2012 Totalt innslupne mål: 59. Kontring mot: 11 18,64 Etablert forsvar: 26 44,07 13

14 Dødball: 22 37,29 Metodedel Jeg skal i dette kapittelet beskrive hvordan oppgaven er designet for å løse de problemstillingene oppgaven stiller på best mulig måte. Dalland, O (2012) refererer til sosiologen Vilhelm Aubert når det gjelder å forklare hva metode er. Han formulerer det slik: En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder. Dalland, O (2012) skiller på kvalitative og kvantitative metoder. Kvantitativ metode gir oss data som har målbare enheter. Kvalitativ metode tar sikte på å fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg måle. Metodevalg Ved analyse av innslupne mål for FFK i 2012 benytter jeg Interplay som analyseredskap. Dvs. at jeg har valgt observasjon som metode. Dalland, O (2012) skiller mellom kvantitativ observasjon og kvalitativ observasjon. Kvantitativ observasjon er registreringer som gir målbare enheter, mens kvalitativ observasjon retter seg mer mot relasjoner og samspill mellom mennesker. I denne oppgaven benyttes begge metoder. Ved å benytte flere enn en metode kalles dette en metodetriangulering, jf O. Dalland (2012). Det vil si at jeg skaffer data og informasjon både ved å telle (kvantitativ) og tolke (kvalitativ) data fra kampene til Fredrikstad FK for sesongen Populasjon Med populasjon mener en mengden av enkeltindivider en ønsker og finne ut noe mer om (måle/analysere) jf, Populasjonen i oppgaven er alle seriekamper mellom alle lagene i Tippeliagen i 2012: Tromsø Stabæk Hønefoss 14

15 Rosenborg Odd Grenland Sandnes Ulf Vålerenga Haugesund Strømsgodset Molde Brann Viking Sogndal Lillestrøm Ålesund Fredrikstad Utvalg Et utvalg er den delmengden av populasjonen som faktisk blir observert, jf I denne oppgaven er det kun FFK som blir observert og er således oppgavens utvalg. Utvalg av kamper I oppgaven er det kun baklengsmål til FFK som skal analyseres. Det vil si at det er kun de kamper hvor FFK slapp inn mål i 2012 som er oppgavens utvalg av kamper. FFK slapp inn mål i 25 av 30 seriekamper i Kampene som ble analysert: Dag DATO HJEMMELAG R E S BORTELAG BANE Søndag Tromsø 1-0 Fredrikstad Alfheim stadion Søndag Fredrikstad 5-1 Stabæk Fredrikstad stadion Mandag Hønefoss 1-1 Fredrikstad Aka Arena Fredag Fredrikstad 1-2 Rosenborg Fredrikstad stadion Søndag Odd Grenland 1-1 Fredrikstad Skagerak Arena Lørdag Fredrikstad 3-4 Sandnes Ulf Fredrikstad stadion Søndag Vålerenga 3-2 Fredrikstad Ullevaal Stadion Onsdag Molde 2-0 Fredrikstad Aker stadion Lørdag Fredrikstad 2-3 Strømsgodset Fredrikstad stadion Onsdag Brann 2-0 Fredrikstad Brann stadion 15

16 Fredag Sogndal 1-3 Fredrikstad Fosshaugane Campus Mandag Fredrikstad 3-4 Lillestrøm Fredrikstad stadion Søndag Aalesund 3-0 Fredrikstad Color Line Stadion Søndag Fredrikstad 0-2 Hønefoss Fredrikstad stadion Fredag Strømsgodset 5-0 Fredrikstad Marienlyst gml Søndag Viking 3-0 Fredrikstad Viking Stadion Mandag Fredrikstad 1-3 Aalesund Fredrikstad stadion Lørdag Lillestrøm 1-2 Fredrikstad Åråsen stadion Søndag Fredrikstad 2-1 Sogndal Fredrikstad stadion Mandag Fredrikstad 1-2 Vålerenga Fredrikstad stadion Søndag Haugesund 1-0 Fredrikstad Haugesund stadion Mandag Fredrikstad 3-4 Brann Fredrikstad stadion Lørdag Sandnes Ulf 5-1 Fredrikstad Sandnes stadion Fredag Fredrikstad 4-2 Odd Grenland Fredrikstad stadion Søndag Fredrikstad 0-2 Molde Fredrikstad stadion Alle kampene er filmet av Tv2 og Max. Jeg har tatt ut målene fra disse kampene og analysert dem. Representativt og generalisering Når en undersøkelse er utført er det ønskelig at flest mulig kan nytte seg av den. I følge Dalland, O. (2012) må resultatene kunne generaliseres. Det betyr at utvalget med stor sannsynlighet gjelder også hele populasjonen. Det betyr jf Dalland, O. (2012) at utvalget er representativt. Denne oppgaven ser kun på kamper hvor FFK har sluppet inn mål i Det betyr at dette valget kan gi noen tilfeldigheter. Utforming av observasjonsskjema Dalland, O (2012) skiller på ustrukturert og strukturert observasjon. En strukturert observasjon krever en mer detaljert planlegging enn den ustrukturerte. I denne oppgaven benyttes strukturert observasjon og således må jeg på forhånd definere hvilke handlinger som skal observeres. Det er derfor utformet et observasjonsskjema. Systematisering og registrering Jeg har systematisert og registrert data etter disse overskriftene: 16

17 Type innslupne mål Dataregistrering Innslupne mål hjemme- og bortebane Dataregistrering Fase av kampen for innslupne mål Ved registrering av innslupne mål har jeg katalogisert når målene ble sluppet inn i 15 minutters intervaller. Dvs. at målene er registrert i seks forskjellige tidssoner av de 90 minuttene. De forskjellige tidssonene er katalogisert slik: 0-15 min min min min min min Overtidsmål er inkludert i siste tidssone. Balltap Alle målene som er innsluppet har i forkant et balltap fra FFK. Disse balltapene er registrert. for balltap og hvilken lagdel tapte ballen er registrert. Det er ikke slik at alle registrerte balltap fører direkte til scoring, eller at balltapet i seg selv er den direkte årsak til baklengsmålet. Denne analysen gir en mer generell oppfatning av hvor FFK taper ballen. Balltap som gir en direkte årsak til baklengsmål behandles under brudd på retningslinjer i diskusjonsdelen av oppgaven. Innslupne mål i etablert forsvar Analyse og dataregistrering Innslupne mål i kontring mot Analyse og dataregistrering Type brudd på retningslinjer Kvalitativ analyse av årsaken til innsluppet mål. Målgivende pasning fra motstander ved baklengsmål Dataregistrering. for målgivende pasning før målet ble scoret. 17

18 Målet Dataregistrering. hvor baklengsmålet ble scoret. Oppdeling av soner i bredde og lengderetning ssone sone ssone Oppdeling av soner i lengderetning: ssoner: 1, bakre sone kant venstre 2, bakre sone sentralt venstre 18

19 3, bakre sone sentralt høyre 4, bakre sone kant høyre 5, fremre sone kant venstre 6, fremre sone sentralt venstre 7, fremre sone sentralt høyre 8, fremre sone kant høyre soner 9 (mb) bakre sone kant venstre 10 bakre sone sentralt venstre 11 bakre sone sentralt høyre 12 bakre sone sentralt kant 13 fremre sone kant venstre 14 fremre sone sentralt venstre 15 fremre sone sentralt høyre 16 fremre sone kant høyre ssoner 17 bakre sone kant venstre 18, bakre sone sentralt venstre 19, bakre sone sentralt høyre 20, bakre sone kant høyre 21, fremre sone kant venstre 22, fremre sone sentralt venstre 23, fremre sone sentralt høyre 24, fremre sone kant høyre Oppdeling av soner i bredderetning: Høyre kant 4, bakre sone kant høyre 8, fremre sone kant høyre 12 bakre sone sentralt kant 19

20 16 fremre sone kant høyre 20, bakre sone kant høyre 24, fremre sone kant høyre Venstre kant 1, bakre sone kant venstre 5, fremre sone kant venstre 9 (mb) bakre sone kant venstre 13 fremre sone kant venstre 17 bakre sone kant venstre 21, fremre sone kant venstre Sentralt 2, bakre sone sentralt venstre 3, bakre sone sentralt høyre 6, fremre sone sentralt venstre 7, fremre sone sentralt høyre 10 bakre sone sentralt venstre 11 bakre sone sentralt høyre 14 fremre sone sentralt venstre 15 fremre sone sentralt høyre 18, bakre sone sentralt venstre 19, bakre sone sentralt høyre 22, fremre sone sentralt venstre 23, fremre sone sentralt høyre Feilkilder Jeg har valgt å legge vekt på innslupne mål. Oppgaven ser ikke på sjanser mot FFK. Oppgaven vil således ikke gi det hele bildet av FFKs forsvarsspill. Derfor er oppgaven ikke noen fasit på FFKs forsvarsproblem. Ved å se på innslupne mål vil oppgaven sterkt belyse FFKs forsvarsproblem. 20

21 Reliabilitet og Validitet Metoden som blir valg til en gitt oppgave skal ifølge Dalland, O (2012) gi troverdig kunnskap. Det betyr at kravene til reliabilitet og validitet må være oppfylt. Jf Dalland, O. (2012) betyr reliabilitet pålitelighet. Det handler om at målinger må utføres korrekt, og at eventuelle feilmarginer angis. Dalland, O (2012) definerer validitet som relevans og gyldighet. Det som måles må være relevant og være gyldig for det problemet som undersøkes. Jeg anser at observasjon og analyse av kampene hvor FFK slapp inn mål i 2012 er utført på en korrekt måte og at feilkilder er angitt. Å analysere baklengsmålene til FFK i 2012 er relevant for problemet som undersøkes. Diskusjon I denne delen skal jeg presentere og diskutere hvilke funn jeg har gjort etter en analyse av innslupne mål i 2012 sesongen. Jeg vil presentere statistikk gjort via dataregistrering og analyse i Interplay. Jeg vil deretter kommentere dette ut ifra de eventuelle brudd som er gjort på FFK sine retningslinjer for godt forsvarsspill. Etter hvilke type angrep kom baklengsmålene FFK holdt nullen bakover i kun fem kamper av 30 i 2012 sesongen. I de resterende 25 kampene slapp FFK inn totalt 59 mål. Disse er fordelt på 22 mål på dødball, 26 mål i etablert forsvar og 11 scoringer på kontring mot. Dette utgjør 37,29 på dødball, 44,07 i etablert forsvar og 18,64 på kontring mot. 59 innslupne mål fordelt på 30 seriekamper borte og hjemme gir et snitt på 1, 97 innslupne mål pr kamp. 21

22 Dødball Etablert forsvar Kontring mot 18,64 Dødball 44,07 37,29 Etablert forsvar Kontring mot Dødballene er igjen katalogisert i fire ulike kategorier. Innkast, corner, frispark og straffe. De 22 dødballene fordeler seg slik: syv mål på innkast, syv mål på straffe, tre på frispark, og fem på corner. Av totalen utgjør dette 11,86 på innkast, 11,87 på straffe, 5,08 på frispark og 8,47 på corner. Innkast Straffe Frispark Corner ,86 11,86 5,08 8,47 Etter hvilke type angrep kom baklengsmålene på hjemmebane FFK slapp inn totalt 30 mål i 2012 sesongen på hjemmebane. Fordelt på henholdsvis 15 hjemmekamper gir dette et snitt på 2,0 pr hjemmekamp. Av de 30 målene kom 12 mål på dødball, 5 mål på kontring mot og 13 mål i etablert forsvar. Dette utgjør 40 på dødball, 16,67 på kontring mot og 43,33 i etablert forsvar. 40, Dødball Etablert forsvar Kontring mot 16,67 Dødball 43,33 Etablert forsvar Kontring mot 22

23 Av de 12 målene innsluppet på hjemmebane via dødball kom tre mål fra innkast, fire mål på straffe, to mål på frispark og tre mål på corner. Dette utgjør henholdsvis 10 på innkast, 13,33 på straffe, 6,67 på frispark og 10 på corner. Innkast Straffe Frispark Corner ,00 13,33 6,67 10,00 Etter hvilke type angrep kom baklengsmålene på bortebane FFK slapp inn totalt 29 mål i 2012 sesongen på bortebane. Fordelt på henholdsvis 15 bortekamper gir dette et snitt på 1,93 pr bortekamp. På bortebane utgjør av de 29 innslupne, 10 mål på dødball, 13 mål i etablert forsvar og 6 mål i kontring mot. I utgjør dette på dødball, 44,83 i etablert forsvar og på kontring mot Dødball Etablert forsvar Kontring mot 20,69 44,83 34,48 Dødball Etablert forsvar Kontring mot Av dødballene innsluppet på bortebane er de 10 målene fordelt på fire mål fra innkast, tre mål på straffe, ett frisparksmål og to mål fra corner. I av de totalt innslupne mål på bortebane utgjør innkast 13,79, straffe 10,34, frispark 3,45 og corner 6,9. Innkast Straffe Frispark Corner ,79 10,34 3,45 6,90 23

24 Sammendrag av statistikk for hvilke type angrep kom baklengsmålene Det første åpenbare oppsiktsvekkende faktum er at FFK slapp inn hele 59 mål i 2012 sesongen. Dette gir et snitt på 1,97 pr kamp. Antallet er stort og således førte dette til nedrykk fra Tippeligaen. Det neste som er oppsiktsvekkende er at FFK slapp inn flere mål på hjemmebane enn bortebane. Dette må anses også som et svakt resultat. Mangelen på å gjøre hjemmebanen til et fort, hvor FFK var vanskelig å score på og vinne mot, var således utslagsgivende for at det ble nedrykk. Fordelingen av type mål gir en fordeling hvor dødballmål og mål ved etablert angrep utgjør hele 81,36 av totalt 59 innslupne mål. FFK slapp relativt få mål inn etter kontring mot. Tallene på denne fordelingen holder seg mer eller mindre konstant på henholdsvis hjemme- og bortebane. Det eneste bemerkelsesverdige er at det slippes inn flere mål på kontring mot på bortebane enn hjemmebane. Det kan ofte antas at ved å dominere et banespill på hjemmebane er risikoen for kontring imot større en ved en forsvarskamp på bortebane. Begrunnelsen for dette behandles i kapittelet Balltap som resulterte i baklengsmål på overganger mot på bortebane. Det er også et bemerkelsesverdig funn at FFK slipper inn så stor andel av sine mål når laget er i etablert forsvar, hvor laget er både posisjonell og numerisk balanse. Begrunnelsen for dette behandles i kapittelet Balltap som resulterte i baklengsmål der vi var i etablert forsvar. Vedrørende de 22 dødballmål mot slippes syv mål inn fra innkast. Dette tyder i seg selv på at organiseringen og omstillingen ved dødball er svak. Ellers så slipper FFK inn et lite antall flere dødballmål på hjemmebane enn bortebane (10 mot 12 mål). Når kom baklengsmålene De totalt 59 innslupne mål er fordelt slik på de ulike tidssonene: 24

25 15, min min min min 15,25 25, min min min min min min 10,17 16,95 16, min min Dataene viser 15,25 av målene ble sluppet inn det første kvarteret. 15,25 av målene ble sluppet inn det andre kvarteret av første omgang. 16,95 av målene ble sluppet inn det siste kvarteret av første omgang. 16,95 av målene ble sluppet inn første kvarteret av andre omgang. 10,17 av målene ble sluppet inn det andre kvarteret av andre omgang. 25,42 av målene ble sluppet inn det siste kvarteret av kampen. Når kom baklengsmålene på hjemmebane De totalt 30 målene sluppet inn på hjemmebane fordeler seg slik: 13, min min min min 26,67 26,67 16, min min min min min 3, min min min 13,33 Dataene viser 16,67 av målene ble sluppet inn det første kvarteret. 13,33 av målene ble sluppet inn det andre kvarteret av første omgang. 26,67 av målene ble sluppet inn det siste kvarteret av første omgang. 13,33 av målene ble sluppet inn første kvarteret av andre omgang. 3,33 av målene ble sluppet inn det andre kvarteret av andre omgang og 26,67 av målene ble sluppet inn det siste kvarteret av kampen. 25

26 Når kom baklengsmålene på bortebane De totalt 29 målene sluppet inn på bortebane fordeler seg slik: min min min min min min 24,14 17, min 13, min 17, min min min 20,69 6, min Dataene viser 13,79 av målene ble sluppet inn det første kvarteret. 17,24 av målene ble sluppet inn det andre kvarteret av første omgang. 6,9 av målene ble sluppet inn det siste kvarteret av første omgang. 20,69 av målene ble sluppet inn første kvarteret av andre omgang. 17,24 av målene ble sluppet inn det andre kvarteret av andre omgang og 24,14 av målene ble sluppet inn det siste kvarteret av kampen. Sammendrag av statistikk for når kom baklengsmålene Fordelingen på når FFK slipper de 59 baklengsmålene er relativt jevn de første 60 minuttene av kampene. Ca 15 av baklengsmålene kommer pr. kvarter spilt. Avviket negativt er at 25,42 av baklengsmålene kommer i det siste kvarteret av kampen. Dette er ofte da kampene avgjøres. FFK har fått for ofte spikeren i kista det siste kvarteret av kampene. Begrunnelsen for et slik negativt avvik er nok mangfoldig. Kvaliteten på forsvarsspillet, individuelt og kollektivt har vært en avgjørende faktor. Det å være et bunnlag gjennom store deler av sesongen kan lede til at laget får et psykologisk problem med å avgjøre kampene til sin fordel. Det positive avviket er at FFK slipper inn færre mål fra 61 til 75 spilte minutt (10,17 ). Kampene står da og vipper og venter på å bli avgjort. Fordelingen av innslupne mål på hjemmebane er noe mer ujevn. FFK slipper inn mer mål siste kvarteret av kampene. I tillegg slipper FFK inn en større andel baklengsmål siste kvartet i første omgang. Dette tidsintervallet er ofte psykologisk viktige minutter for å ta med seg en god følelse til pause. Positivt 26

27 avvik er også på hjemmebane fra 61 til 75 minutt hvor FFK kun slipper inn 3,33 av målene. Kampene står da og vipper og venter på å bli avgjort. På bortebane stiller det seg annerledes. FFK slipper inn få mål siste kvarteret før pause. Dette er positivt. Derimot slipper laget inn stor andel baklengsmål første og siste kvarteret av andre omgang. Begrunnelsen for slike resultatavvik mellom hjemme og bortebane er nok mangfoldige. Det ser ut til at FFK på bortebane har spilt med mindre risiko og bedre konsentrasjon inn mot pause. Derimot snur dette de første 15 minuttene av andre omgang. Da slipper FFK inn mange mål på bortebane. Balltap I dette kapittelet skal jeg, via analysen i Interplay, si hvor FFK mister ballen som leder til baklengsmål. Med dette ønsker jeg å si noe om risikoen i FFK sitt offensive spill, balansen i laget ved balltapet og ikke minst hvordan vi forsvarer oss etter balltapet ut ifra motstander. Dataene er registret ut fra tabellen presentert over i kapittelet Oppdeling av soner i bredde og lengderetning. Av de 37 spillemålene som FFK slapp inn i 2012 fordeles balltapet seg slik i lengderetning: ,95 16,22 37,84 16,22 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i forsvarssonen. 37,84 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i midtbanesonen, og 45,95 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i angrepssonen. 27

28 Av de 37 spillemålene som FFK slapp inn i 2012 fordeles balltapet seg slik i bredderetning: Høyre kant 27,03 Høyre kant Venstre kant Sentralt 56,76 Venstre kant Sentralt 16, av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på høyre kant. 16,22 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på venstre kant og 56,76 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer sentralt i banen. Balltap som resulterte i baklengsmål på hjemmebane Av de 18 spillemålene som FFK slapp inn på hjemmebane fordeles balltapet seg slik i lengderetning: ,33 22, ,44 22,22 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i forsvarssonen. 44,44 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i midtbanesonen, og 33,33 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i angrepssonen. Av de 18 spillemålene som FFK slapp inn på hjemmebane i 2012 fordeles balltapet seg slik i bredderetning: 28

29 Høyre kant Venstre kant Sentralt 66,67 22,22 11,11 Høyre kant Venstre kant Sentralt 22,22 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på høyre kant. 11,11 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på venstre kant og 66,67 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer sentralt i banen. Balltap som resulterte i baklengsmål på bortebane Av de 19 spillemålene som FFK slapp inn på bortebane fordeles balltapet seg slik i lengderetning: ,53 31,58 57,89 10,53 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i forsvarssonen. 31,58 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i midtbanesonen, og 57,89 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i angrepssonen. Av de 19 spillemålene som FFK slapp inn i 2012 fordeles balltapet seg slik i bredderetning: 29

30 9 4 6 Høyre kant Venstre kant 47,37 31,58 Høyre kant Venstre kant Sentralt 21,05 Sentralt 31,58 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på høyre kant. 21,05 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på venstre kant og 47,37 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer sentralt i banen. Sammendrag av statistikk for balltap som resulterte i baklengsmål Analysen av balltap som ledet il baklengsmål, støtter funnet om at FFK slipper inn mange mål i etablert forsvar, - da største delen av det totale balltapet kommer høyt i banen. Dette demper mistanken om at risikoen i FFK sitt offensive spill er for stor. Ved de fleste balltap har FFK for mange spillere på rett side av ballen i numerisk og posisjonell balanse. Dette tilsier at farlige balltap i seg selv ikke gir en god nok begrunnelse alene for hvorfor FFK slipper inn så mange mål i I bredderetningen er fordelingen jevn mellom balltap sentralt i banen og på kant, men jeg registrerer at balltapet på egen venstre side er lavere enn høyre kant og sentralt. Dette tyder på at risikoen i det offensive spill er mindre på FFKs venstreside og/eller at vår venstre side er bedre offensivt enn ellers i banen. Et interessant funn er ulikhetene av det totale balltapet på hhv hjemme og bortebane. På hjemmebane forekommer de fleste balltap sentralt i banen og i midtbanesonen. På bortebane forekommer de fleste balltap i angrepssonen og ellers jevnt fordelt i bredderetning. Dette tyder på at risikoen i FFK sitt offensive spill er større på hjemmebane enn på bortebane. Dette funnet støttes av 30

31 videoanalysen hvor langt flere balltap på hjemmebane også har en direkte årsakssammenheng med baklengsmål. Dette omhandles nærmere i kapittelet Brudd på retningslinjer. Balltap som resulterte i baklengsmål der FFK var i etablert forsvar FFK slapp inn 26 mål i etablert forsvar i Av de 26 målene som FFK slapp inn fordeles balltapet seg slik i lengderetning: ,15 26,92 26,92 26,92 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i forsvarssonen. 26,92 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i midtbanesonen, og 46,15 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i angrepssonen. Av de 26 spillemålene som FFK slapp inn i 2012 fordeles balltapet seg slik i bredderetning: Høyre kant Venstre kant 50,00 26,92 Høyre kant Venstre kant Sentralt Sentralt 23,08 26,92 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på høyre kant. 23,08 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på venstre kant og 50,00 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer sentralt i banen. 31

32 Balltap som resulterte i baklengsmål der FFK var i etablert forsvar på hjemmebane FFK slapp inn 13 mål i 2012 i etablert forsvar på hjemmebane. Av de 13 målene som FFK slapp inn fordeles balltapet seg slik i lengderetning: ,46 23,08 38,46 23,08 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i forsvarssonen. 38,46 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i midtbanesonen, og 38,46 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i angrepssonen. Av de 13 målene som FFK slapp inn på hjemmebane i 2012 fordeles balltapet seg slik i bredderetning: Høyre kant Venstre kant Sentralt 61,54 23,08 15,38 Høyre kant Venstre kant Sentralt 23,08 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på høyre kant. 15,38 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på venstre kant og 61,54 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer sentralt i banen. 32

33 Balltap som resulterte i baklengsmål der FFK var i etablert forsvar på bortebane FFK slapp inn 13 mål i 2012 i etablert forsvar på bortebane. Av de 13 målene som FFK slapp inn fordeles balltapet seg slik i lengderetning: ,85 15,38 30,77 15,38 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i forsvarssonen. 30,77 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i midtbanesonen, og 53,85 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i angrepssonen. Av de 13 målene som FFK slapp inn på hjemmebane i 2012 fordeles balltapet seg slik i bredderetning: Høyre kant Venstre kant 38,46 30,77 Høyre kant Venstre kant Sentralt 30,77 Sentralt 30,77 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på høyre kant. 30,77 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på venstre kant og 38,46 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer sentralt i banen. Sammendrag av statistikk for balltap som resulterte i baklengsmål i etablert forsvar Naturlig nok kommer de fleste balltap her høyt og sentralt i banen. Dette støtter at FFK er i numerisk og posisjonell balanse når motstander får ballkontroll i 33

34 bakerste eller midterste ledd. Noe skremmende er det da at FFK slipper inn så mange mål i slike situasjoner. Noen av årsakene til det er at FFK ofte blir for passive i leddene. s og midtbaneleddene blir flate. Vi savner den naturlige dybden vi søker i det defensive spillet. Samtidig klarer vi ikke å dekke farlige rom slik at gjennomspill inn mellom forsvarsleddene har vært for enkelt. Ofte er det også strekk i laget, dvs. at avstanden mellom spillere i ledd og mellom ledd er for stor til at FFK har et kompakt lag. Dette gjelder både i lengde og bredderetning. Som oftest er avstanden mellom backledd og midtbaneledd for stor fordi forsvarsleddet faller ned for tidlig og for langt. Det er også tendenser til at backleddet heller ikke klarer og pushe ut ved klareringer eller ved støttepasninger hos motstander. Dette er klare brudd på FFK sine retningslinjer for godt forsvarsspill. Det oppleves som at FFK ofte er i gunstige situasjoner defensivt, men at spillerne ikke gjør den jobben som skal til for å hindre mål. Dyktige lag klarer da å utnytte rommet mellom forsvarslinjene og spesielt mellomrommet som blir mellom de bakerste lagdelene. Derfra får motstander spille seg inn i gunstige situasjoner. Balltap som resulterte i baklengsmål på overganger mot FFK slapp inn 11 mål i 2012 på kontring mot. Av de 11 målene som FFK slapp inn fordeles balltapet seg slik i lengderetning: ,27 36,36 36,36 36,36 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i forsvarssonen. 36,36 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i midtbanesonen, og 27,27 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i angrepssonen. Av de 11 spillemålene som FFK slapp inn i 2012 fordeles balltapet seg slik i bredderetning: 34

35 Høyre kant 27,27 Høyre kant Venstre kant Venstre kant Sentralt Sentralt 72,73 0,00 27,27 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på høyre kant. 0 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på venstre kant og 72,73 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer sentralt i banen. Balltap som resulterte i baklengsmål på overganger mot på hjemmebane FFK slapp inn fem mål i 2012 på kontring mot på hjemmebane. Av de fem målene som FFK slapp inn fordeles balltapet seg slik i lengderetning: ,00 20,00 60,00 20,00 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i forsvarssonen. 60,00 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i midtbanesonen, og 20,00 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i angrepssonen. Av de fem spillemålene som FFK slapp inn på hjemmebane i 2012 fordeles balltapet seg slik i bredderetning: 35

36 4 1 0 Høyre kant Venstre kant 20,00 Høyre kant Venstre kant Sentralt 80,00 Sentralt 0,00 20,00 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på høyre kant. 0 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på venstre kant og 80,00 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer sentralt i banen. Balltap som resulterte i baklengsmål på overganger mot på bortebane FFK slapp inn seks mål i 2012 på kontring mot på bortebane. Av de seks målene som FFK slapp inn fordeles balltapet seg slik i lengderetning: ,67 0,00 33,33 20,00 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i forsvarssonen. 60,00 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i midtbanesonen, og 20,00 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer i angrepssonen. Av de seks spillemålene som FFK slapp inn på bortebane i 2012 fordeles balltapet seg slik i bredderetning: 36

37 4 2 0 Høyre kant Venstre kant Sentralt 66,67 0,00 33,33 Høyre kant Venstre kant Sentralt 20,00 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på høyre kant. 0 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer på venstre kant og 80,00 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer sentralt i banen. Sammendrag av statistikk for balltap som resulterte i baklengsmål ved kontring mot FFK slapp inn kun 11 mål på kontring mot i Selv om målet er å slippe inn null mål, må dette antall sies å være et godkjent, spesielt sammenlignet med totalt innslupne mål. Antallet sier noe om at balansen i laget posisjonelt og numerisk ofte er bra. Som beskrevet under kapitelet om etablert forsvar er ikke posisjoneringen FFK hovedproblem defensivt. Av totalen av innslupne kontringer mot kommer størsteparten av balltapene lavt i banen (forsvar og midtbanesone) og sentralt i banen. Dette forsterkes når man ser på balltapet i forkant av mål scoret på kontring mot på egen hjemmebane. De største bruddene på retningslinjene er selve balltapene lavt i banen. Risikoen i det oppbyggende spill er for stor og FFK kommer i stort undertall både posisjonelt og numerisk ved balltapet. Dette er individuelle feil som motstander har utnyttet. Motstander har kommet i et overtall som materialiseres i baklengsmål, og da spesielt på FFK sin egen hjemmebane. På bortebane kommer balltapene sentralt og på laget sin høyre side i bredderetning. De fleste balltapene kommer i angrepssonen i lengderetning. Det betyr at FFK slipper inn andre type kontringsmål mot på bortebane enn 37

38 hjemmebane. Det er også andre brudd på retningslinjene for godt forsvarsspill som blir gjort på bortebane. Dette sier noe om at vårt oppbyggende spill ikke innehar samme risiko på bortebane som på hjemmebane. Noe som kan virke som en logisk årsaksforklaring. Bemerkelsesverdig har vi ingen balltap i forsvarssonen og på venstre kant på bortebane som har ledet til mål på kontring mot. Det betyr at motstander på bortebane har hatt lengre vei til mål på kontring mot FFK, enn de har hatt på vår egen hjemmebane. Dårlig balanse eller oppstilling på offensive dødballer, kombinert med svak offensiv markering er en årsak til kontringsmål mot på bortebane. De brudd på retningslinjer som er gjort er dårlig retur løp, dvs med for liten kraft og fart. Kombinert med førsteforsvarer som ikke oppholder og sinker farten til motstander. Det blir derfor for få spillere som traktfaller. FFK kommer ofte i undertall og retningslinjene for god kontradekning følges ikke i disse tilfellene. Balltap fordelt på lagdeler I dette kapittelet skal jeg presentere hvem som tapte ballen i forkant av baklengsmålene. Med hvem menes hvilken lagdel som mistet ballen. Det har ikke vært ønskelig å personifisere hvem som tapte ballen. Ved å analysere hvilken lagdel som mister ballen, i tillegg til hvor laget mistet ballen, håper jeg å tydeligere klargjøre noe om risikoen i FFK sitt offensive spill, balansen i laget ved balltapet og ikke minst hvordan de forsvarer seg etter balltapet. Balltap som resulterte i baklengsmål fordelt på lagdeler Av de 37 spillemålene som FFK slapp inn i 2012 fordeles balltapet seg slik mellom lagdelene: 38

39 ,32 32,43 43,24 32,43 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av forsvarsleddet. 43,24 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av midtbaneleddet og 24,32 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av angrepsleddet. Balltap som resulterte i baklengsmål på hjemmebane fordelt på lagdeler Av de 18 spillemålene som FFK slapp inn på hjemmebane i 2012 fordeles balltapet seg slik mellom lagdelene: ,56 61,11 33,33 33,33 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av forsvarsleddet. 61,11 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av midtbaneleddet og 5,56 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av angrepsleddet. Balltap som resulterte i baklengsmål på bortebane fordelt på lagdeler Av de 19 spillemålene som FFK slapp inn på bortebane i 2012 fordeles balltapet seg slik mellom lagdelene: 39

40 ,11 31,58 26,32 31,58 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av forsvarsleddet. 26,32 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av midtbaneleddet og 42,11 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av angrepsleddet. Balltap som resulterte i baklengsmål der FFK var i etablert forsvar fordelt på lagdeler Av de 26 spillemålene som FFK slapp inn der de var i etablert forsvar i 2012 fordeles balltapet seg slik mellom lagdelene: ,08 46,15 30, av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av forsvarsleddet. 46,15 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av midtbaneleddet og 23,08 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av angrepsleddet. 40

41 Balltap som resulterte i baklengsmål der FFK var i etablert forsvar på hjemmebane fordelt på lagdeler Av de 13 spillemålene som FFK slapp inn der de var i etablert forsvar på hjemmebane i 2012 fordeles balltapet seg slik mellom lagdelene: 1 4 7,69 30, ,54 30,77 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av forsvarsleddet. 61,54 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av midtbaneleddet og 7,69 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av angrepsleddet. Balltap som resulterte i baklengsmål der FFK var i etablert forsvar på bortebane fordelt på lagdeler Av de 13 spillemålene som FFK slapp inn der de var i etablert forsvar på bortebane i 2012 fordeles balltapet seg slik mellom lagdelene: ,77 38,46 30,77 30,77 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av forsvarsleddet. 30,77 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av midtbaneleddet og 38,46 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av angrepsleddet. 41

42 Balltap som resulterte i baklengsmål på overganger mot fordelt på lagdeler Av de 11 spillemålene som FFK slapp inn på overganger mot i 2012 fordeles balltapet seg slik mellom lagdelene: ,27 36,36 36,36 36,36 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av forsvarsleddet. 36, 36 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av midtbaneleddet og 27,27 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av angrepsleddet. Balltap som resulterte i baklengsmål på overganger mot på hjemmebane fordelt på lagdeler Av de fem spillemålene som FFK slapp inn på overganger mot på hjemmebane i 2012 fordeles balltapet seg slik mellom lagdelene: ,00 40,00 60,00 42

43 40,00 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av forsvarsleddet. 60,00 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av midtbaneleddet og 0 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av angrepsleddet. Balltap som resulterte i baklengsmål på overganger mot på bortebane fordelt på lagdeler Av de seks spillemålene som FFK slapp inn på overganger mot på bortebane i 2012 fordeles balltapet seg slik mellom lagdelene: ,00 16,67 33,33 33,33 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av forsvarsleddet. 16,67 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av midtbaneleddet og 50,00 av alle balltap som ledet til scoring mot forekommer av angrepsleddet. Sammendrag av statistikk for balltap som leder til baklengsmål fordelt på lagdeler Det totale inntrykket er at balltapene er relativt jevnt fordelt over lagdelene. Balltapene på hjemme og bortebane støtter teorien om at risikoen i det oppbyggende spill er større på hjemmebane enn bortebane. og forsvarsspillere har hovedtyngden av balltap på hjemmebane, mens på bortebane er angrepsspillerne mye mer representert i statistikken. Det samme inntrykket gjelder også når jeg ser på balltap som leder til baklengsmål når FFK er i etablert forsvar. På hjemmebane har midtbanen mange balltap, mens på bortebane har angrepet mange balltap. Dette sier noe om at FFK på hjemmebane oftere kommer i situasjoner hvor ballen skifter eier i 43

44 midtbanesonen, hvor spillet bølger frem, mens de fortsatt er i etablert forsvar ved balltapet. Laget har numerisk overtall og posisjonell balanse. Slike situasjoner kan kalles delvis etablert forsvar. Delvis etablert forsvar foregår ofte i et bølgende spill mellom to lag. Ved balltapet har FFK flere spillere som ikke er på rett side av ballen, men det er nok spillere, både numerisk og posisjonelt som er på rett side. Ved delvis etablert forsvar, stilles det større krav til omstillingsferdighet for hele laget enn når etablert forsvar allerede har alle mann på rett side. Spillere både på rett og feil side har således brutt retningslinjer for godt forsvarsspill. Omstillingen for de på feil side av ballen spesielt, har vært alt for svak (med for liten kraft og fart). Dette gjelder spesielt kantspillere som har hatt alt for lang avstand til sine medspillere på scoringstidspunktet. Ved god omstilling hadde disse rukket å bidra til et godt forsvarsspill. Når det gjelder e spillerne som har vært i etablert forsvar så har det ofte vært svak og passiv førsteforsvarer som har ledet til scoring mot. Dette gjelder spesielt ved å hindre innlegg, men også ved at første angriper dribler av førsteforsvarer sentralt i banen. Dette gjør at FFK ofte har gått fra overtall til undertall både numerisk og posisjonelt. Man kan si at forsvaret sprekker opp, ved at en og en spiller forsvinner ut av gunstige posisjoner og forflytningen deretter er for svak (med for liten kraft og fart). Når man ser på hvem som mistet ballen i forkant av mål mot på overganger så er totalen relativt jevnt fordelt ut over lagdelene. Når det gjelder hjemme og bortebane statistikk støtter statistikken tidligere teorier om ulik risiko i det oppbyggende spill på hjemme og bortebane. Ikke overraskende er risikoen på hjemmebane langt større enn på bortebane. Dette støtter også teorien om at det er andre type kontringsmål mot på hjemmebane enn på bortebane. Det betyr at veien for motstander til mål ved ballbruddet er mye kortere på vår egen hjemmebane enn på bortebane. Dette er brudd på retningslinjer for godt forsvarsspill, som forklart i kapittelet over. 44

45 Målgivende og mål I dette kapittelet skal jeg presentere hvor de målgivende pasningene kommer fra og hvor selve avslutningen på baklengsmålene kommer fra. Fra hvilken sone kommer målgivende fra på baklengsmålene FFK slapp inn totalt 37spillemål i I hvilken sone de målgivende pasningene kommer fra fordeler seg slik: ,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 10,81 29,73 16,22 8,11 5,41 8,11 5,41 8,11 5,41 2, I fordeler de målgivende pasningene seg slik: 10,81 kom fra sone en, 29,73 kom fra sone to, 16,22 kommer fra sone tre, 8,11 kom fra sone fire, 5, 41 kom fra sone fem, 8,11 kom fra sone seks, 5,41 kom fra sone syv, 8,11 kom fra sone åtte, 5,41 kom fra sone 11, og 2,7 kom fra sone 23. Fra hvilken sone kommer målgivende fra på baklengsmålene på hjemmebane FFK slapp inn totalt 18 spillemål i 2012 på hjemmebane. I hvilken sone de målgivende pasningene kommer fra fordeler seg slik: 45

46 ,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 8,11 13,51 2,70 2,70 2,70 2,70 5,41 5,41 5, ,00 23 I fordeler de målgivende pasningene seg slik: 8,11 kom fra sone en, 13,51 kom fra sone to, 2,70 kommer fra sone tre, 2,70 kom fra sone fire, 2,70 kom fra sone fem, 2,70 kom fra sone seks, 5,41 kom fra sone syv, 5,41 kom fra sone åtte, 5,41 kom fra sone 11. Fra hvilken sone kommer målgivende fra på baklengsmålene på bortebane FFK slapp inn totalt 19 spillemål i 2012 på bortebane. I hvilken sone de målgivende pasningene kommer fra fordeler seg slik: 46

47 ,00 15,00 10,00 5,00 0,00 2, ,22 13, ,41 5,41 2,70 2,70 2,70 0,00 0, I fordeler de målgivende pasningene seg slik: 2,70 kom fra sone en, 16,22 kom fra sone to, 13,51 kommer fra sone tre, 5,41 kom fra sone fire, 2,70 kom fra sone fem, 5,41 kom fra sone seks, 2,70 kom fra sone åtte, og 2,70 kom fra sone 23. Sammendrag av statistikk for hvilken sone kommer målgivende fra på baklengsmål Totalt kommer de fleste målgivende pasninger fra sone to og sone tre. Det betyr at de fleste målgivende pasningene kommer fra innsiden av 16 meteren. Inkluderes sone en og fire med dekker de absolutt de fleste målgivende pasninger. Mange av de målgivende kommer fra innlegg både langs bakken og i lufta. Analysen viser at FFK har problemer defensivt med rommet bak og mellom stopper og back, på begge sider. Det er derfor naturlig å nærmere på forholdet mellom back, stopper og dyp sentral midtbane og sikringsforholdene dem i mellom. Mange gjennomspill kommer inn bak og mellom stopper og back, nærme dødlinjen og eget mål. I følge FFK sine retningslinjer for forsvarsspill skal midtstopper i slike situasjoner fortsatt bli i boksen for å markere og hindre mål, men sentral midtbane skal sikre backen. I flere tilfeller rekker ikke FFK sin sentrale midtbanespiller ned i sikringsposisjon. Dette henger godt sammen med at laget ofte har for stort mellomrom (mellom forsvars og midtbanefirer). I 47

48 tillegg klarer ikke back som første forsvarer å lede spilleren ut av banen slik at pasningsvinkelen for gjennombrudd minkes eller elimineres. Mange innlegg kunne også vært avverget, med en mer aggressiv og god første forsvarer. Totalt og på hjemmebane spesielt så er det et lite overtall av målgivende fra FFK sin venstre side i forsvar (sone en og sone to). Dette kan ved første øyekast virke noe spesielt da FFK sin venstre side er lite involvert i balltap. Videoanalysen viser en tendens til ulike angrep som fører til målgivende og mål mellom lagets høyre og venstre side i forsvar. Den høyre side er involvert i flest balltap. Dette fører ofte til undertall mot den høyre back eller høyre stopper som blir dratt ut av posisjon mot backsone. I tillegg er den høyre midtbane dårlig til og sperre av utsiden. I følge FFK sine retningslinjer for godt forsvarsspill skal deres høyre kant lede motstanders spill inn i banen. Ofte er høyre kant ikke i posisjon til dette. Det fører således til gjennomspill på utsiden og forbi hele midtbaneleddet til en mot en eller to mot en situasjon mot den høyre back. Målgivende fra FFK sin venstre side kommer ofte etter vending av spill via midten eller direkte ut. Her kommer laget ofte i undertall ved at avstandene i og mellom de ulike lagdelene er for stor. Relasjonen mellom venstre stopper, venstre back og venstre sentralmidtbane er ikke korrekt. Dette gjør at innspill bak og mellom venstre back og venstre stopper ender opp i målgivende pasninger. Baklengsmålene FFK slapp inn totalt 37spillemål i I hvilken sone avslutningene kommer fra fordeler seg slik: 48

49 ,00 56, , ,00 35,14 30, , ,00 5,41 2, , I fordeler de målgivende pasningene seg slik: 35,14 kom fra sone to, 56,76 kommer fra sone tre, 5,41 kom fra sone seks, 2,70 kom fra sone syv. Baklengsmålene på hjemmebane FFK slapp inn totalt 18 spillemål på hjemmebane i I hvilken sone avslutningene kommer fra fordeler seg slik: ,00 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 50,00 33,33 11,11 5, , I fordeler de målgivende pasningene seg slik: 33,33 kom fra sone to, 50,00 kommer fra sone tre, 11,11 kom fra sone seks, 5,56 kom fra sone syv. 49

50 Baklengsmålene på bortebane FFK slapp inn totalt 19 spillemål på bortebane i I hvilken sone avslutningene kommer fra fordeler seg slik: ,00 66, ,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 38, ,000, I fordeler de målgivende pasningene seg slik: 38,89 kom fra sone to, 66,67 kommer fra sone tre. Sammendrag av statistikk for hvilken sone kommer baklengsmålene Som forventet kommer nesten alle baklengsmålene fra sone 2 og sone 3. Det betyr at de fleste avslutninger skjer fra kloss hold og innenfor 16 meteren. Laget slipper inn tre langskudd fra utsiden 16 meteren på hjemmebane. Samtlige mål kommer fra innsiden av 16 meteren på bortebane. Jeg har under kapittelet Sammendrag av statistikk for hvilken sone kommer målgivende fra på baklengsmål tegnet et bilde av mange innlegg både på bakken og i lufta. Ved scoringene mot viser videoanalysen både undertall i egen boks, markeringsfeil og tap av dueller. Dette henger godt sammen med øvrige forklaringer at FFK ofte slår sprekker i det defensive arbeidet. FFK har da for ofte liten kontroll på motspillere i egen boks. Noen av målene kunne vært unngått med god orienteringsevne av forsvarsspillere før målgivende pasning. Da kunne markering vært utført tidligere. Ved tap av viktige dueller foran mål går det ofte på ren styrke eller opphopp-teknikk. 50