KOMMUNEDELPLAN FOR VASSMILJØ VASSFORSYNING AVLØP (VVA - PLAN)

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR VASSMILJØ VASSFORSYNING AVLØP (VVA - PLAN) Heggefjorden Furustrand friluftsområde Olevatnet - drikkevasskjelde Separat avløpsannlegg - infiltrasjonsanlegg Nedrefoss reinseanlegg PLANPROGRAM Vedtatt av Formannskapet

2 Innhald Innhald BAKGRUNN FOR OG FØREMÅL MED PLANARBEIDET Bakgrunn Formål kort om planprogrammet Gjeldande planar vassmiljø vassforsyning avløp PLANPROSESSEN - MEDVERKNAD Medverknad Framdriftsplan Organisering HOVUDUTFORDRINGAR - PROBLEMSTILLINGANE Vassmiljø Vassforsyning Avløp HOVUDTREKK I HOVUDPLAN OMFANG OG INNHALD Rammer og føringar Planområde Planperiode Utgreiingsbehov Alternativ som blir vurdert FERDIG KOMMUNEDELPLAN

3 1. BAKGRUNN FOR OG FØREMÅL MED PLANARBEIDET 1.1 Bakgrunn Kommuneloven og plan- og bygningsloven stiller krav om at kommunen skal drive langsiktig planlegging. Kommuneplanar skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver. Vassforvaltning, avløpshandtering og vassforsyning er av kommunens primæroppgåver. Hovudplanen vil være et viktig styringsdokument for berekraftig vassforvaltning samt gjennomføring av tiltak som er nødvendige for bærekraftig og kostnadseffektiv avløpshandtering og vassforsyning i kommunen. Kommuneplanen (samfunnsdelen) har som visjon: Øystre Slidre rein naturglede. Handlingsprogrammet prioriterar utarbeiding av vassmiljø- og VA plan. I løpet av 2015 skal regional vassforvaltningsplan for vassregionane vedtakas av Klima- og miljødepartementet. Planane setter miljømål for alt vatn i kommunen. God avløpshandtering er viktig for å sikre god økologisk tilstand i kommunens vassdrag. God vassforsyning og avløpshandtering er også viktig i høve til beredskap og folkehelse. Oppland Fylkeskommune sin klimarekneskap for kommunal tenesteproduksjon (MISA 2013) konkluderar med at energibruk på VAR-området bør vera eit fokusområde framover. Visjon i vedtatt energi- og klimaplan for kommunen er: Øystre Slidre skal skape energi- og klimafokus i all verksemd og samfunnsutvikling. Kommunen sin landbrusksplan har miljø som eit av seks hovudsatsingsområde (F) med fokus m.a. på forureining og vassforsyning. Hovudplan for vassmiljø, vassforsyning og avløp bør være viktig verktøy for å nå fastsette mål på fleire viktige område. 1.2 Formål kort om planprogrammet Formålet med hovudplan for vassmiljø, vassforsyning og avløp(vva plan) vil være å: Gi ei oversiktlig sammenstilling av viktige nøkkeltal og andre opplysningar om vassmiljø og verksemda på området. Samle, konkretisere og prioritere mål for vassmiljø og verksemda sin aktivitet innanfor området. Sjå ulike mål og område i samanheng. Velje strategiar for måloppnåing. Vurdere mål, strategiar og tiltak i ein økonomisk samanheng. Beskrive tiltak på kort og lang sikt med prioritering handlingsprogram. Planprogrammet skal beskrive planens formål og hovudinnhald. Vidare skal planprogrammet gjøre greie for planens virkeområde, de føresetnadar planen skal bygge på (m.a. forholdet til andre planer som gjelder for området) og kva for utgreiingar som vurderas å være nødvendige. Organisering av arbeidet, inklusive opplegg for medverknad samt framdriftsplan blir også gjort greie for. Planprogrammet utarbeidas for å sikre openheit og medverknad i tidleg fase av planlegginga, og skal etter plan- og bygningsloven leggast ut på høyring i minimum seks veker. 3

4 Hovudplanen får status som kommunedelplan etter plan- og bygningslova og vil innarbeidas i økonomiplan med handlingsdel. Hovudplanen sin økonomidel revideras dermed årleg. 1.3 Gjeldande planar vassmiljø vassforsyning avløp Vassforvaltning: Vesentlege vassforvaltningsspørsmål - vedtatt av kommunestyret Lokale tiltaksanalysar - vedtatt av kommunestyret Regional plan for vassforvaltning vassregion Vest Viken og vassregion Glomma blir vedtatt av vassregionane Vassforsyning: Hovudplan vassforsyning - vedtatt av kommunestyret Avløp: Hovudplan avløp - vedtatt av kommunestyret PLANPROSESSEN - MEDVERKNAD 2.1 Medverknad VVA plan utarbeidast som kommunedelplan og følgjer dermed prosesskrava i plan- og bygningslova, jfr. Kap. V. Tidleg i planprosessen blir det halde informasjons/dialogmøter der fastbuande, hytteeigarar og næringsliv vil vera viktige målgrupper. System for dokumentasjon, info, involvering vil bli nærare utgreidd, jfr. pkt Framdriftsplan Framlegg til framdriftsplan: Aktivitet Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Kunngjering - høyring planprogram Politisk behandling planprogram Utarbeiding av plan 1. gongs politisk behandling Offentleg ettersyn 2. politisk behandling Planvedtak - kunngjering 4

5 2.3 Organisering Planarbeidet blir administrert og utført av kommunen sin planavdeling. Politisk styringsgruppe: Formannskapet Administrativ styringsgruppe: Leiargruppa Prosjektgruppe: Plansjef Fagsjef miljø Arealplanlegger Teknisk drift Det blir etablert interne faggrupper etter behov. Referansegruppe: Næring og byggesak Helsefagleg ansvarleg/kommuneoverlege Faglaga i landbruket Vindin vassverk Forum for natur og friluftsliv Vassområde Valdres 3 HOVUDUTFORDRINGAR - PROBLEMSTILLINGANE 3.1 Vassmiljø Kartfigur syner status for vassmiljøarbeidet. Vassområdeplanarbeidet er heimla i vassforskrifta og plan- og bygningslova og er oppfølging av EU sitt vassdirektiv. Forskrifta gjeld for alt vatn d.v.s. både overflatevatn og grunnvatn. Kommunen har areal i 2 vassregionar (Vest-Viken og Glomma) og 3 vassområde: Valdres, Randsfjorden og Mjøsa. Regionale vassforvaltningsplanar for vassregionane for planperioden blir vedtatt ved kongelig resolusjon i løpet av Planane har tiltaksprogram for planperioden hovudsakleg basert på lokale tiltaksanalysar. For vassførekomstar med risiko for ikkje å nå mål om minst god økologisk tilstand i planperioden må det setjast i verk tiltak. Som det går fram av kartfigur/faktaark er vasskraftutbygging og avrenning frå spreidd avløp og jordbruksareal viktigaste påverknader i høve til fare for ikkje å nå miljømål innan Menneskeskapt avrenning av fosfor er berekna til ca 500 kg pr. år (TEOTIL NIVA) med nokså lik foredling på spreidd avløp og jordbruk. 5

6 Revisjon av vassdragskonsesjonar er viktig tiltak for å betra miljøtilhøva i regulerte vassdrag. Revisjon av konsesjon for Vinstravassdraget vart avslutta i Øystre Slidre vassdraget (Begnavassdraget) har prioritet 2 i nasjonal oversikt over konsesjonar som kan reviderast innan 2022 (NVE ). Vassførekomstar som er sterkt påverka av vasskraftutbygging (SMVF) har eigne miljømål. For avrenning av fosfor frå spreidd avløp er det kommunen som er problemeigar og som dermed må sette i verk tiltak. Det same er delvis tilfelle for avrenning frå jordbruksareal. Typisk for kommunar som Ø. Slidre er at det ofte i jordbruksdominerte områder også er bidrag frå spreidd avløp og andre kjelder, jfr kartutsnitt. Foreløpige risikoanalyser av separate avløpsanlegg basert på data for slamavskiljar i eksisterande register syner at over 60 % av anlegga er klassifisert som risikoanlegg. Kartlegging av separate avløpsanlegg i utvalde område i bygda og hytteområde 2014 viser at register er mangelfullt både med omsyn til talet på anlegg og data for kvart anlegg. Kommunen har også ansvar for kartlegging av og tilsyn med nedgravne oljetankar. Det føreligg ingen samla oversikt over nedgravne oljetankar. Akutt forureining frå m.a. nedgravne oljetankar er omtala som hending i oppdatert ROS analyse (risiko 9 av 20). Utviklingstrekk knytt til klimaendringar (temperatur, nedbørintensitet) samt strømforsyning til eksisterande hyttefelt med m.a. etablering av innlagt vatn og separate avløpsanlegg fører til auka fare for avrenning. Stigande vasstemperatur gjev auka utfordringar knytt til m.a. eutrofiering. I fyrste planperiode vil også kartlegging/problemkartlegging som grunnlag for betre karakterisering/klassifisering vera viktig tiltak. Det er etablert to nasjonale basar høvesvis for data om vassførekomstar (Vann Nett) og analysedata/vasskvalitet (Vann Miljø). Det er avgjerande også for kommunal planlegging at basane blir oppdatert og kvalitetssikra. Vassområdearbeidet skal også ivaretaka spesielle biologiske førekomstar og alle brukarinteresser knytt til vassdraga. Vassdrag med god økologisk tilstand er viktig del av opplevingsproduktet for reiselivet, og grunnlag for fysisk aktivitet, oppleving og folkehelse for fastbuande og tilreisande, jfr. også kommunen sin visjon - rein naturglede. Regional vassforvaltningsplan legg føringar både for prioritering og lokalisering av tiltak samt har fokus på best mogleg kostnadseffektivitet for prioriterte tiltak. Planen vil også vera grunnlag for å reise motsegn mot kommunale planer frå regionale planmyndigheiter. Nye tiltak/aktivitet skal vurderast i høve til 12 i vassforskrifta når det er forventa at tilstandsklasse blir forringa, eller at miljømål ikkje blir nådd. Heimel for gjennomføring av tiltak finst i sektorlovverket. 6

7 Raslet Valdresflya Gråhø Vassområde Mjøsa Vassområdearbeidet Vassområde - Påverknadsfaktorar - Risiko Vinstre Bitihorn Skaget Olevt Tegnforklaring Beito Beitost Vassområde Valdres Javnin Kjølafj Vassområde Randsfjorden Kvitfeten Grense vassområde Øyangen Vassforekomst med risiko (nov 2013) for ikkje å nå miljømål innan påverknad jordbruk og spredt avløp Vassforekomst med risiko for ikkje å nå miljømål innan påverknad vasskraftutbygging Slamavskiljar i samsvar med forskrift Skammestein Heggefj Volbufj S Vindin Dale Hegge Robøle Heggenes Volbu Rogne Yddin Vangsjøen Rundemellen Slamavskiljar/anlegg vurdert som risikoanlegg Røsslend Kolstad Mellsenn Jordbruksareal 7

8 3.2 Vassforsyning Drikkevassforskrifta er grunnleggande i norsk drikkevassforsyning. Forskrifta er fastsett med heimel i matlova, kommunehelsetenestelova og lov om helsemessig og sosial beredskap med tilhøyrande forskrifter, og er i tråd med EU-direktiv for vatn. Mattilsynet er godkjenningsmyndigheit for vassverk, mens tilsynsmyndigheit er delt mellom Mattilsynet og kommunen som helsemyndigheit. Plan- og bygningsloven (Pbl) er sentralt regelverk i samband med arealbruk/arealforvaltning og vassforsyning. Kommunen har overordna ansvar for vassforsyning innafor kommunegrensene slik dette går fram av m.a. Pbl, kommunehelsetenestelova og regelverk for beredskapsarbeidet. Dette gjeld både drikkevatn, vatn for næringsmiddelproduksjon og slukkevatn. Hovudplan for vassforsyning viser kva for tiltak som er planlagt på vassforsynigsområdet, og skal også innehalde kommunen sin strategi for privat vassforsyning og vassforsyning i spreidd busetnad. Kartfigur/faktaark syner oversikt over eksisterande vassforsyningssystem og ein del naturgjevne føresetnader for vassforsyning I kommunen er det 5 separate vassforsyningssystem, alle med overflatevatn som råvasskjelde, jfr. kartfigur/tabell neste side. Ole vassverk (Olevatnet) har Rauddalen Beito Garli Skammestein som forsyningsområde. Arbeide er i gang med å vidareføre VA- leidning til Hegge/Sele. Fast busetnad/gardsbruk, fritidsbusetnad, reiselivsverksemder samt Beitostølen Helsesportsenter er viktige brukargrupper. Vindin vassverk (Søre Vindin) har Robøle Hegge Heggenes Moane delar av Volbu som forsyningsområde. Fast busetnad/gardsbruk og viktige institusjonar som alderssenter, helsesenter og skole er brukargrupper. Kolstad vassverk (Ygna/Nedrevatnet) har Kolstad som forsyningsområde med fast busetnad/gardsbruk og skole som viktigaste brukargrupper. Mellsenn oppstrøms Nedrevatnet er plangodkjent av Mattilsynet som drikkevasskjelde. Ringåne vassverk (Søre Ringåne) har delar av Rogne v/ Rogne kyrkje som forsyningsområde med fast busetnad/gardsbruk som brukargrupper. Sjølvfall for flest mogleg abonnentar/brukarar i bygda og låg fjellet har vore eit av hovudkriteria for vassforsyninga. Nytta/plangodkjente råvasskjelder har store delar av Vindavassdraget samt øvre del av Ygnavassdraget og Ringåne som nedslagsområde, jfr. kartfigur. 8

9 Grunnvatn i fjell Vassforsyning Både mengde og kvalitet vil variere avhengig av bergart og sprekksystem: Sparagmitt (gul farge) og grunnfjell (grå farge) vil ofte gjeva tilstrekkelege Raslet Valdresflya Gråhø Eksisterande VA ledning vassforsyning (Kommunal og privat) Eksisterande VA ledning jordvatning/snøprodukksjon (Privat) Drikkevasskjelde mengder vatn av god kvalitet også for fellesanlegg. For skifer og fyllit (grøn farge) er både Plangodkjent som drikkevasskjelde Nedbørfelt vasskjelder - eks og plangodkjent mengde og kvalitet på vatn mindre forutsigbart. Pga ofte uoversiktlige sprekksystem er grunnvatn i fjell meir utsatt for forurensning enn grunnvatn i løsmasser. J o t u n d e k k e t Djupbergarter: gabro, syenitter m.m. Bitihorn Øystre Slidre Geologisk oversiktskart Beito Beitost Øyangen Vinstre Olevt Javnin Skammestein S Vindin Kjølafj Skaget Yddin Kvitfeten Grense delnedbørfelt vasskjelde Innsjø med registrert max djupn > 25 m Grunnvassforekomst (NGU/Vann Nett) Borebrønn registrert i NGU sin grunnvassdatabase (221/2013) Område med registrering av avløpsanlegg og borebrønnar 2014 Dale Hegge Robøle Eksisterande vassledning fordelt på type og eigar: G runnf jell Granit, gneis m.m. V a l d r e s d e k k e t Valdressparagmitt, konglomerat Heggefj Volbu Volbufj Heggenes Rogne Vangsjøen Rundemellen Kommunal vassledning 87.1 km Privat vassledning 79.4 km Privat for jordvatning 5.7 km Privat for snøproduksjon 4.1 km Synfjelldekket Strandefjordformasjon - Ørnebergformasjon Fyllit, sandstein, kvartsittskifer m.m. Røsslend Kolstad Mellsenn Sum km 9

10 Egnaheit som råvasskjelder ut frå kriteriar knytt til hydrologi og vasskvalitet (Folkehelseinstituttet - Vassforsyningens ABC) Vasskjelde Nedbørfelt Km2 Max djup n (m) Teoretisk opphaldstid (år) Vasskvalitet hygienisk Vasskvali tet kjemisk Egnah eit Eigar Ygna 23,8 - - Mindre god Mindre * Kom god Ringåne 6, * Priv Melsenn 18,7 38 2,1 God Svært god **** Kom S Vindin ,05 Mindre god Mindre ** Priv god Olevatnet 20, God God *** Kom * - lite egna, **- mindre godt egna, ***- godt egna, ****-svært godt egna Vassbehandling nyttast for å sikre hygienisk betryggande og bruksmessig tilfredsstillande drikkevatn. Råvatn med relativt høgt innhald av humus og partiklar krev mest omfattande og kostbar vassbehandling. Vassbehandling for eksisterande drikkevasskjelder: Vasskjelde Partiklar Humus PH justering Hygienisk bariere Ygna Ingen Ingen Ingen UV-besråling Ringåne Sandfilter (Sandfilter) Marmor UV-besråling S Vindin Sil/filter Ionebytte Vassglass UV-besråling Olevatnet Sil/filter Ingen Vassglass UV-besråling Det er totalt 176 km leidningsnett for vassforsyning, 166 km for drikkevassforsyning og 10 km for anna vassforsyning (jordvatning, snøproduksjon). Fordeling på offentleg og privat leidning for vassforsyning er høvesvis 49 og 51 %. Offentleg leidningsnett er av nyare dato (ca 73 % etablert etter 1990) og har god drifts/vedlikehaldsstatus. Privat leidningsnett er av noko eldre dato og har noko større behov for oppfølging/vedlikehald. Det er etablert digital kartbase for VA nett (GEMINI). Det er registrert 6 grunnvassførekomstar (Vann-Nett), men berre ein av disse, Sandtangen ved innløp i Volbufjorden, er av NGU vurdert å være potensielt betydeleg grunnvassressurs (GRANADA), jfr. kartfigur/faktaark. Relativt store område nord vest i dalføret med grunnfjell samt åskanten og fjellområda aust for dalføret med sparagmitt har godt potensiale for grunnvatn i fjell både med tanke på enkeltbrønnar og fellesanlegg, jfr. kartutsnitt/faktaark. Pga. ofte uoversiktlege sprekksystem kan det særleg i område med stor tettleik av både borebrønnar og separate avløpsanlegg vera fare for forureining av drikkevatn. Det føreligg lite dokumentasjon om vassforsyning i spreidd busetnad. Eit tydleg utviklingstrekk de siste 10 åra er etablering av borebrønnar i fjell i hytteområde tilført straum. Registreringar i hytteområde på aust åsen 2014 (jfr. kartfigur/faktaark) syner at i område med straum hadde 42 % av hyttene borebrønn, mens 14% av hyttene hadde borebrønn i område utan straum. Berre 25 % av registrerte borebrønnar var lagt inn i NGU sitt register over 10

11 borebrønnar. I registrerte område hadde dermed registeret for dårleg kvalitet til å kunne nyttast i analyse-/plansamanheng. I gjeldande arealdel er nedbørfelt/delar av nedbørfelt for drikkevasskjelder og mogleg framtide drikkevasskjelder lagt inn på plankart. I planføresegnene pkt går det fram at kommunen vil vera restriktiv med å gje dispensasjon for tiltak og arbeid som kan skape forureining. Kommunen har nyleg revidert risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS). Eit hovudfokusområde er vassforsyning, både drikkevatn og slukkevatn (risiko 20 av 20). Kommunen har ikkje ringkjøring/reservevasskjelde, og utfordringane på vassforsyningsområdet er størst i midtre og søre del av bygda. 3.3 Avløp Kommunen er forureiningsmydigheit og tilsynsmyndigheit for separate avløpsanlegg (forureiningsforskrifta(ff) kap 12), avløpsanlegg med kapasitet inntil 2000 PE (ff kap 13) samt utslepp av oljehaldig avløpsvatn (ff kap 15). Kommunen er også anleggseigar for reinseanlegg og leidningsnett. Oversikt over eksisterande reinseanlegg (Miljødirektoratet DiO): Anlegg Etablert Reinsemetode Resepient Kapasitet - Reinsegrad Eigar PE Tot Fosfor Beito RA 1974 Biologisk/Kjemisk Vatn Kom Øyangen Haugseter Infiltrasjon Jord Priv Yddin Infiltrasjon Jord Priv Vangsjø RA Kjemisk Vatn Priv Vangsjøen Bjødnaholet 2008 Biologisk/Kjemisk Jord Priv RA Nedrefoss RA 1979 Kjemisk Vatn Kom Volbuelva Ygna RA 1992 Biologisk/Kjemisk Vatn - Ygna Kom Det er etablert 7 reinseanlegg med total kapasitet på ca 6190 PE, med 5550 og 640 PE fordelt høvesvis på kommunale og private anlegg. Geografisk plassering går fram av faktaark/kartfigur neste side. Tre av anlegga har biologisk/kjemisk reinseprosess (3850 PE), mens resten av anlegga har kjemisk reinseprosess eller infiltrasjon i stadeigne massar. Private anlegg er knytt til reiselivsbedrifter og hytteområde utan tilknyting til hovudleidningsnett. Det føreligg drifsstatus/reinsegrad (totp %) for kommunale anlegg (DiO), mens status er meir usikker for andre anlegg. Leidningsnett er på totalt 107 km med ca 73 km hovudleidning og ca 33 km stikkledning. Det er av nyare dato, dvs. ca. 63 % er etablert etter Teknisk standard på leidningsnett er i hovudsak god med låg andel framandvatn. Fordeling på reinseanlegg går fram av kartfigur/faktaark. Det er etablert digitalt register/kartbase for VA nett (GEMINI). 11

12 Tettstader i Ø. Slidre Avløp - renseanlegg Renseanlegg - vatn som resipient Tettstadareal Moane Tilknytningsprosent: 86.5 % Raslet Valdresflya Gråhø Renseanlegg - jord som resipient VA ledning avløp Avgrensing tettstadsareal Hytteområde (disposisj.plan/regplan) tilført strøm Hytteområde (disposisj.plan/regplan) uten strøm Bitihorn Haugseter (105 PE) Vinstre Olevt Skaget Separat avløp og borebrønnar registrert 2014 Dybdekart og hydrologiske data etablert Areal godt egna for infiltrasjon (NGU) Beito Beitost Javnin Kjølafj Kvitfeten Tettstadareal Heggenes Tilknytningsprosent: 80 % Øyangen Beito (3000 PE) Skammestein Yddin (200 PE) S Vindin Yddin Tettstadareal Beitostølen Tilknytningsprosent: 99.5 % Dale Hegge Robøle Heggefj Volbu Rennsenn Heggenes Vangsjø (86 PE) Øyangen Rogne Rundemellen Volbufj Nedrefoss (1950 PE) Kolstad Røsslend Ygna (600 PE) Bjødnaholet RA (250 PE) Røyre Vangsjøen Mellsenn VA ledning tilknytta hovedrenseanlegg: Beito RA 68.2 km Nedrefoss RA 23.1 km Ygna RA 5.4 km Sum km 12

13 Kommunen har tre område definert som tettstader i avløpssamanheng: Beitostølen, Heggenes og Moane, jfr. faktaark/kartfigur. Tilknytingsprosent til avløpsleidning varierar frå 99.5 % for Beitostølen til 80 % for Heggenes. I område med spreidd busetnad er det også potensiale for tilkopling til eksisterande leidningsnett. Relativt stor andel bustader og hytter har separate avløpsanlegg, i hovudsak infiltrasjonsanlegg. Ved etablering av tvungen slamtømming ca 1990 vart det etablert register for separate avløpsanlegg (slamregister). Register er administrert av Valdre Kommunale renovasjon (VKR) som også utfører slamtømming og enkel teknisk inspeksjon av slamavskiljar. I 2014 vart det gjennomført registrering av separate avløpsanlegg og borebrønnar i utvalde hytteområde samt delar av Volbu (JOVA-feltet), jfr. faktaark/kartfigur. Formålet var m.a. kvalitetssikring av slamregister som grunnlag for risikovurdering av separate avløpsanlegg. Konklusjon var at register var mangelfullt både med omsyn til talet på anlegg (vel 30 % mangla i hytteområda) samt opplysningar om slamavskiljar/anlegg. Hovudtyngda av anlegg i registrerte hytteområde var infiltrasjonsanlegg (vel 80 %) med jordhauganlegg som dominerande anleggstype. I hytteområde tilført straum hadde 39 % av hyttene avløpsanlegg mens i hytteområde utan straum var tilsvarande andel 2 %. Omfattande etablering av separate avløpsanlegg og borebrønnar utan nokon form for overordna vurdering/planlegging gjev fare for forureining av drikkevatn. Risiko aukar pga. marginale infiltrasjonstilhøve i dei registrerte områda. Vel 20 % av registrerte borebrønnar hadde fråstand på <20 m til nærmaste avløpsanlegg. Foreløpig risikoanalyse basert på slamregister for kommunen viser at ca. 60 % av anlegga vurderast som risikoanlegg. Som grunnlag for å vurdera lokale fellesløysingar er det utarbeida kart over djupn og andre hydrologiske data for vatn på aust åsen, jfr. faktaark/kartfigur. Område med gode infiltrasjonstilhøve (breelv/elveavsetningar) er også interessante i ein slik samanheng. Regional vassforvaltningsplan (Vest-Viken) konkluderar med at det er behov for opprydding i spreidd avløp i heile vassregion. Kommunane må starte opp eit systematisk arbeid med tilsyn og kontroll av anleggene for å få oversikt. Ved prioritering av tiltak innanfor både spreidd avløp og utbygging av leidningsnett bør risiko for ikkje å nå miljømål være sentralt for prioritering. Arbeidet bør systematiserast og samordnas gjennom kommunedelplan for avløp. Tilråding om samarbeid med nabokommunar. Tiltak på avløpsområdet har langsiktig horisont og må også ta omsyn til m.a. klimaendringar med hyppigare tilfelle av intens nedbør og flaum. Leidningsnett og reinseanlegg må handtera større vassmengder, samtidig som faren for arealavrenning aukar. Kommunen har nyleg revidert risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS). Utslepp frå offentleg reinseanlegg/leidningsnett er ei av hendingane som er omtala (risiko 12 av 20). 13

14 4 HOVUDTREKK I HOVUDPLAN OMFANG OG INNHALD 4.1 Rammer og føringar Kommunen sin vassforvaltning, vassforsyning og avløpshandtering skal innfri krava i overordna regelverk, m.a. vassforskrifta, drikkevassforskrifta og forureiningsforskrifta (avløp). I tillegg må kommunedelplanen ivareta føringar gjeve av regionale og statlege myndigheiter. 4.2 Planområde Planen omfattar alle vassførekomstar i kommunen, jfr. Vann Nett. Planen omfattar også alle kommunale vassforsyningssystem, avløpsanlegg og leidningsnett. Avløpsanlegg omfattar også separate avløpsanlegg. 4.3 Planperiode Planen utarbeidast for planperioden Planperioden samanfaller med fyrste og andre planperiode for Regional vassforvaltningsplan. Tiltak definert i fyrste planperiode for Regional vassforvaltningsplan skal være oppstarta innan Utgreiingsbehov Planen tek sikte på å utgreie følgjande tema: Mål for vassførekomstane i kommunen (økologisk tilstand), vassforsyning og avløpshandtering. Framtidig hovudstruktur for kommunal vassforsyning inkl. konsekvensar for kostnadseffektivitet/gebyr. Grensesnitt mellom offentleg og private vassforsyningsanlegg. Framtidig hovudstruktur for kommunale reinseanlegg og leidningsnett inkl. konsekvensar for kostnadseffektivitet/gebyr. Grensesnitt mellom kommunal leidning og private stikkledningar. Muligheiter for lokale fellesløysningar for perifere hytteområde med utgangspunkt i m.a. naturgjevne tilhøve og evt. nye reinsetekniske løysingar inkl. konsekvensar for kostnadseffektivitet/gebyr. Status for separate avløpsanlegg oppdatere/etablere register/kartbase. Rutinar for kommunale utsleppsløyve (separate anlegg og reinseanlegg inntil 2000 PE) og tilsyn med private avløpsanlegg. Samtidig vurdering av utbygging av leidningsnett og opprydding i spreidd avløp med utgangspunkt i ma. risikoanalyse for separate avløpsanlegg. Gjennomgå status for alle reinseanlegg inkl. HMS/IK-system. Potensialet for energiøkonomisering i alle eksisterande og evt. framtidige reinseanlegg. Klimatilpassing for eksisterande og framtidig leidningsnett og reinseanlegg. Nedgravne oljetankar behov for kartlegging og etablering av register. System for dokumentasjon, info, involvering og forutsigbarheit (m.a. kommunal forskrift) for alle som blir råka. Organisatoriske tilhøve m.a. interkommunalt samarbeid på vatn- og avløpssektoren samt evt. ny kommunestruktur. 14

15 4.5 Alternativ som blir vurdert For enkelte tema som skal utgreiast vil det føreligge ulike alternativ: Sentrale fellesløysingar (med evt. interkommunalt samarbeid) for avløpshandtering kontra lokale fellesløysingar og separate anlegg. Sjølvfall kontra val av overflatevasskjelde grunnvasskjelde for vassforsyning. 5 FERDIG KOMMUNEDELPLAN Ferdig hovudplan vil ha følgjande hovudkapittel: Rammevilkår m.a. evt. kommunal forskrift om gjennomføring. Situasjons- og tilstandsskildring for vassførekomstar, vassforsyning og avløp. Mål for vassførekomstane, vassforsyning og avløp. Tiltaksvurderingar herunder samordning med arealdelen og aktuelle temaplanar med tilhøyrande kostnadsoverslag. Handlingsprogram for planperioden med prioriterte tiltak, kostnad/finansiering, ansvar og tidspunkt for gjennomføring. Administrative og økonomiske konsekvensar gebyrutvikling. Analyser og anleggsalternativ m.m. blir kartfesta m.a. som grunnlag for dokumentasjon og info over for brukarane. 15