Hans Kristian Syversen:

Transkript

1 Hans Kristian Syversen:

2 Hans Kristian Syversen Fagsjef utbygging og drift Ansvar for kommunen sine bygg og anlegg inkl. vann og avløp. Sivilarkitekt MNAL fra Chalmers TH

3 Areal 963,1 km 2 75% over 900 m.o.h. 65% er statsallmenning 3166 innbyggere (+ 52 siste to år) 3186 fritidshus (+ 92 i 2005) (+ 46 i 2006)

4 3186 hytter pr er fordelt slik: (ca.) hytter i Beito-Beitostølen-Garli hytter i Vindin-vassdraget hytter i Ygna-vassdraget hytter i og nær bygda / Begna-vassdraget hytter i statsallmenningen Utbyggingstakt de seneste åra

5 Beitostølen 1992 > To små private vannverk eid av hotellbedrifter. Kommunen kjøper vann til sine abonnenter. Underdimensjonert renseanlegg og ledningsnett for avløp. Vurderte bygge og deleforbud, men konkluderte med å forsøke å stimulere til økt aktivitet og i stedet bygge seg ut av problemene. Kommunen bygde ut Ole Vassverk med ny hovedledning frå Olevatn. Oppgraderte Beito renseanlegg. All infrastruktur er bygget ut av utbyggere gjennom utbyggingsavtaler. 600 hytter gjennom 15 år har bl.a. skaffet oss 40 km kommunalt hovedledningsnett til en verdi av 80 mill. kr.

6 Beitostølen i dag Hytteutbyggingen tilførte Beitostølen kjøpesterke innbyggere. Sentrumsfunksjoner kunne utvikles. Men Beitostølen er også en turistdestinasjon med over 5000 varme senger. Hytteutbyggingen har et meget stort arealforbruk. Turistnæringen og deres gjester kommer i skvis. Våre gjester må gå lenger fra sentrum for å møte naturopplevelsen / fjellet. Kommunen er mer reserverte til hytteutbygging på Beitostølen i dag. Kommunedelplanen fra 2003 satte bremsene på. I dag stimuleres utbygging av leiligheter for salg, men med innleie i et bookingsystem. Vi vil bygge fjell-landsbyen Beitostølen!

7

8 VA-infrastruktur på Beitostølen Kommunalt vannverk Ole Vassverk - henter sitt vann fra Olevann i 5,5 km overføringsledning (selvfall). Produserte m3. Fakturert m3. Enkel vannbehandling UV Vannkilden er barriere nr. to. Synkende ph gjør av vi i haust kompenserer med bruk av vannglass. Beito renseanlegg bygd ut for nær 30 mill. kr. med sikte på 8000 pe. Renseanlegget er kjemisk / biologisk. Sedimenteringsbasseng er fortsatt flaskehalsen - med for rask gjennomstrømning i høysesong. Det er målt avløpsmengde tilsvarende 9600 pe (påsken 2006)

9 Fjellområdene utenom Beitostølen På 90-tallet var det den klare holdning at det var på Beitostølen vi skulle ha høystandardhytter. Dette gikk også fram av arealdelen til kommuneplanen. Vi behandlet reguleringsplaner der vi påla enkel standard. Fylkesmannen slår i 2002 fast at vår praksis er feil! Forurensingsloven gjelder dvs der det er mulig å etablere (separat) avløpsløsning skal det tillates.

10 Handlingslammelse Vi kan ikke vedta nye reguleringsplaner for hytter som ikke samtidig sikrer fornuftig / kontrollert behandling av avløp. 8 reguleringsplaner for 300 hytter blir satt på vent. Planer som er klarert gjennom arealdelen til kommuneplanen.

11 Hva med alle eksisterende hytter? Ønske om standardheving på eksisterende hytter er økende. Storstilt framføring av strøm i hytteområder gir ønske om innlegging av vann og løsning for avløp. Kommunen styrer ikke utviklingen! Men vi sitter med ansvaret som forurensingsmyndighet.

12 Strategi for hytteutbyggingen. Målet er å gi sysselsetting og omsetning i lokalsamfunnet! Målet er å gi mennesker relasjoner til fjellbygda vår! Fritidshusbeboeren / bolig-2-beboeren skal ha best mulig relasjoner til bygda vår. Ikke nødvendigvis bygge og selge flest mulig hytter. Vi har begrenset areal.

13 Andel sysselsatte i bygningsbransjen av total sysselsatte og utvikling i bygg og anlegg i regionene i Oppland, Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

14 Kart fra rapport utarbeidet av asplan VIAK Knut Robert Robertsen 1600 eksisterende hytter i Vindin sitt nedslagsfelt gir oss særlige utfordringer

15 Bilde fra rapport utarbeidet av asplan VIAK Knut Robert Robertsen Vindevassdraget er påvirket av menneskelig aktivitet. Vassdraget kan åpenbart ikke være resipient for oppgradering av hyttene i området.

16 Tilstandsklasse vassdrag Grønn 2 God Gul 3 Mindre god

17 Sårbare Resipienter

18 Miljømål for vassdrag i Valdres sammenlignet med status 2006 Fosfor, Tilstandsklasse 1 Nitrogen, Tilstandsklasse 1 Organisk stoff TOC mg/l Klasse I Meget God Klasse II God Klasse III Mindre god Klasse IV Dårlig Klasse V Meget dårlig (3) Fastsittende alger 3 16 (7) 2 0 0

19 Fra rapport utarbeidet av asplan VIAK Knut Robert Robertsen

20 Fra rapport utarbeidet av asplan VIAK Knut Robert Robertsen Vannkvaliteten i fjellområdet er hovedsakelig god til meget god, men flere steder påvirket av næringstilførsler fra menneskelige aktiviteter. Enkelte deler av Vindin-vassdraget tilføres allerede i dag mer næringssalter enn tålegrensene i forhold til fastsatte miljømål. Dette tilsier behov for opprydningstiltak. Tjern og mindre innsjøer med små nedbørfelt har svært begrenset egnethet som resipient for renset avløpsvann. Eksempler er Pipetjern, Rennsenn og flere mindre tjern i områder med avrenning til Øyangen og Rennsenn. Tilførselen av næringssalter må reduseres, ikke økes.

21 Bilde fra rapport utarbeidet av asplan VIAK Knut Robert Robertsen Kommunestyret vedtek slik langsiktig visjon for utbygging av vatn- og avlaup i fjellet: (K-sak 042/07 30/8 2007) Miljømål for vassdraga i fjellet skal vere ambisiøse og følgje gjeldande lovgjeving. Vatnet skal kunne definerast som reint. Våre miljømål kan vi ikkje oppnå utan å kontroll med avlaupssituasjonen. Kommunen vil ikkje kunne oppfylgje sine plikter som forureiningsmyndigheit utan at det vert etablert fellesløysingar for behandling av avlaup med kommunalt driftsansvar. I alle hytteområde i Vindinvassdraget sitt nedslagsfelt skal det etablerast felles infrastruktur for vatn- og avlaup. Der det ligg til rette for det kan avlaup bli behandla i naturbaserte avlaupsanlegg. Der dette ikkje er mogleg må hytteområda knytast til eksisterande reinseanlegg i bygda. Det er ein ambisjon på sikt å framføre kommunalt leidningsnett til alle dei tunge utbyggingsområda i gjeldande arealdel. Kommunen skal ha driftsansvar for alle større fellesanlegg og abonnentane knytt til desse anlegga skal vere kommunale abonnentar. Dette høge ambisjonsnivået og dei store kostnadane ved dette, gjer at kommunen må vurdere kvart utbyggingsområde individuelt også dei som ligg i gjeldande arealdel og vurdere kost/nytte før ein vedtek reguleringsplan og opnar for utbygging. Betydelege bidrag frå utbyggarar, grunneigarar og hytteeigarar vil vere naudsynt for å nå våre miljømål. Trinn 1 i utbygging av vatn- og avløp i fjellet er områda Sandbakkadn, Veslestølen, Vidflå, Murkhøvd, Skreostølen, Nørre Veslestølen, Yddebu, Yddin. Kommunen vil stimulere arbeidet med å få ført fram vatn- og avlaup til området ved å prioritere behandling av reguleringsplanar i områdene. Dette i tillegg til utbyggingsområdene som allereie er godkjent i arealdelen til kommuneplanen.

22

23 Hvordan nå målene: Krever et spleiselag utover det vanlige. Ekstra tilkoplingsavgifter for fjellområdene. VA avgiftene i hele kommunen vil øke til dels dramatisk Håper PBL 67 blir fjernet. (Unntak for hytter) Rørlegging og renseteknologi utvikler seg.

24 Regjeringa ser på Valdres natur- og kulturpark som en ny og spennende modell for utviklingen av bygde-norge, sa landbruksminister Terje Riis-Johansen da han åpnet parken i dag. Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruksog matdepartementet har spleisa og går inn med 6 millionar kroner til småsamfunnssatsinga. Valdres skjerper sansene

25

26 Landets minste nasjonalpark Ormtjernskampen har fått komplekser og vil bli større. Konsekvensutredning pågår. Dette vil også gi rammer for framtidig arealbruk.

27 Takk!