Namsos kommune. Saksframlegg. Kultursjefen. Namsos kommunale kino - vurdering av drift

Transkript

1 Namsos kommune Kultursjefen Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Terje Adde Saksframlegg Namsos kommunale kino - vurdering av drift Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling: Namsos kommunestyre fatter følgende vedtak: 1. Det fremtidige kinotilbudet i Namsos kommune samlokaliseres med det digitale senteret i Rock City Namsos. 2. Det opptas forhandlinger med Rock City Namsos as og mulige kinoselskap vedrørende ansvar for drift av et filmtilbud samlokalisert med andre digitale tjenester i senteret. 3. Drift av det kommunale kinotilbudet i nåværende lokaler i Namsos Samfunnshus as avvikles per 31. desember Det utarbeides plan for alternativ bruk av nåværende kinolokaler. Inntil det er funnet annen leietaker, dekkes kostnader ved husleie innenfor nåværende budsjettramme.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Namsos kommunale kino - vurdering av drift Saksopplysninger: I sak 0081/06 fattet kommunestyret i Namsos følgende vedtak: 1. Tilskudd til Namsos kommunale kino videreføres på det nivå som er i budsjettet for 2006 fratrukket kr ,- til avskrivninger. 2. Rådmannen får i oppdrag senest ved fremleggelse av budsjettet for 2008 å ha ferdig en utreding vedrørende fremtidig drift og lokalisering av Namsos kommunale kino basert på Kultur- og kirkedepartementets NOU om drift av kino og strategier for film. Herunder skal vurderes flytting til Rock City for å styrke kommunens bidrag til dette prosjektet. Generelt kan en si at kinodrift er underlagt store endringer og tilpasninger til en ny tid og ny teknologi. Mulighet for hjemmekino, internett, DVD og film på betal-tv, har både ført til at en kan se film andre steder enn i kinosalen, men har også ført til en økt interesse for film generelt. Besøkstallene for kinoene i Norge de senere år viser store variabler var det hittil største rekordåret med vel 13 millioner besøk, derav besøk i Namsos. I 2005 var det igjen det laveste besøket siden 1997 med vel 11 millioner besøk, derav besøk i Namsos. Besøkstallene viser at kinoene ikke lenger er enerådende for visning av film. De nye mediene har endret publikums vaner, og suksess for den enkelte film avgjør i stor grad publikums fremmøte og dermed inntektene. 1. Filmmeldingen og digitalisering av kinoer. Stortingsmelding nr 22 ( ) Filmmeldingen Veiviseren, for det norske filmløftet, - ble lagt fram 23. mars i år. Meldingen legger opp til offensive og konkrete mål for den statlige filmpolitikken. Målsettingen er at norsk filmproduksjon skal styrkes, publikumsoppslutningen skal bedres, det skal være kvalitet og mangfold. Kultur- og kirkedepartementet mener at det er viktig at kinoene blir digitalisert i løpet av de nærmeste årene. Det er en målsetting at arbeidet med digitaliseringen gjennomføres på en slik måte at kinotilbudet i distriktet ikke svekkes, og det forutsettes at offentlige bidrag som i dag går som avgiftsmidler til interesseorganisasjonen Film og kino går til gjennomføring av digitalisering av kinosalene før avgiftsmidlene går til andre oppgaver som er på filmfeltet. Filmmeldingen skal sikre at staten vil delta vesentlig i finansieringen av den digitale revolusjonen på norske kinoer. De internasjonale avalene om standardisering (DCIspesifikasjonene) av det digitale utstyret er klare, og siden 1. mai 2006 har det vært gjennomført to prøveprosjekter med digital visning av film på norske kinoer. Disse to prøveprosjektene består av ulike aktører og er benevnt som Nordic og NDA. Prosjektene dekker til sammen 21 saler i 15 kinoer. Det foreligger planer om å utvide forsøkene og forlenge dem fram til høsten Målet er å samle erfaringer før en starter arbeidet med å fulldigitalisere kinoene i Norge. Arbeidet forventes å starte i 2009 og skal være gjennomført i Den gjennomsnittlige kostnaden for å digitalisere en kinosal er beregnet til ca ,- kroner. I dag er det i Norge 420 kinosaler og totalkostnaden ved digitalisering vil være på om lag 315 millioner kroner. I praksis finnes det i dag bare en finansieringsmodell (Virtual Print Fee, virtuell kopieringsavgift) forkortet til VPF. Ved denne modellen deles utgiften mellom kinoer og distributører og en utstyrsleverandør påtar seg investeringskostnadene mot at distributørene og

3 kinoene nedbetaler kostnadene over en gitt periode. Organisasjonen Film og kino har beregnet at det vil være behov for offentlige bidrag på om lag 170 millioner kroner i tillegg til en VPFmodell for å foreta en full digitalisering av alle de 420 salene. Tallene er foreløpig usikre siden ikke alle kostnadene til digitaliseringen er kjent og det ikke er utarbeidet noen VPF-modell i Norge. Det er også usikkerhet omkring hvor mye filmdistributørene er villig til å bidra med, og forhandlinger om fordelingsmodell er i gang. I stortingsmelding nr 22 ( ) Filmmeldingen,- formuleres dette slik: Det offentlige bør bidra til finansieringen gjennom avgiften til Norsk kino- og filmfond under forutsetning av at også de øvrige partene bidrar med midler som står minst i forhold til de besparelser de får på omleggingen. Nordic- prosjektet er et av de to prøveprosjektene for digital kino. Prosjektet er et av NTNUs medieteknologiske program i forskningsnettverkene Ave Arena Norway og Midgard Medialab. De samarbeider blant annet med det internasjonale selskapet Sony og har installert de to eneste avanserte digitale prosjektørene (4K) i henholdsvis Trondheim kino i Norsk filminstitutt i Oslo. Ave Arena og Midgard samarbeider også med Rock City Namsos og har som strategi å sørge for at det i Namsos til enhver tid finnes den mest avanserte teknologi. NTNU i Trondheim er viktig aktør i Nordic-prosjektet som arbeider med digital kinodrift. De 13 prøvekinoen som er tatt ut samkjører utstyret i et ikke-kommersielt riksdekkende nettverk (UNINETT) 2. Flytting av Namsos kommunale kino. I kommunestyrets vedtak i sak 0081/06 skal vurderes flytting til Rock City for å styrke kommunens bidrag til dette prosjektet. Rådmannen kan i dag ikke se andre alternativer når det gjelder mulig flytting av kinoen enn til Rock City. Et alternativ kunne vært sambruk med andre aktiviteter i kulturhuset i Namsos. Flerbrukssalen der er imidlertid bygget for akustisk lyd og ikke kinolyd, og må dermed bygges om. Dette vil i så fall føre til at salen i kulturhuset endrer sitt bruksområde fra å være sal for lokale fremføringer og tilreisende innen dans, teater, musikk, samlinger, øvinger til en sal akustisk tilrettelagt for kino og rock. Bruksmulighetene for de som leier i kulturhuset i dag vil i så fall endres og reduseres betydelig. Erfaringer fra kulturarenaer med bare en sal andre steder, viser at det er vanskelig å finne tid til øvinger og annet samarbeid med lokalt og regionalt kulturliv med bare en sal som skal dekke filmfremvisning. Kostnader ved ombygging i kulturhuset vurderes til å være betydelig og en kan vanskelig se at dette fører til bedret økonomi i kinoen og kulturhuset samlet sett. En kan heller ikke se at en slik løsning imøtekommer vedtaket fra kommunestyret vedrørende å styrke kommunens bidrag til Rock City-prosjektet. Dette alternativet er følgelig ikke kostnadsberegnet eller drøftet med eier KLP eller medleier Nord-Trøndelag fylkeskommune. Når det gjelder eventuell flytting av Namsos kommunale kino til Rock City, kan en se mange utfordringer og også muligheter. Siden Ave Arena og Midgard Medialab har strategi for utvikling av samarbeidet med Rock City, kan det være sannsynlig at digital filmfremvisning som del av et mer omfattende tilbud i Rock City kan realiseres innen relativt kort tid, antakelig innen 2010 (Jfr. strategiske fremdriftsplaner for Rock City Namsos as). Det å vise film i en moderne sal med til enhver tid oppdatert utstyr, vil være en av flere aktiviteter i Rock City. I kombinert sal eller saler vil kunne vise film og DVD som del av Trønderrockmuseet, salene vil også kunne benyttes til konserter, forstillinger og konferanser, til utdanning og trening, dataspill, digitale overføringer av konserter, forestillinger, og til interaktiv kommunikasjon med kompetansefremmende forelesninger og digitalt overførte operasjoner.

4 Både HiNT og Olav Duun videregående skole arbeider med etablering av utdanningstilbud som bygger på tilgang av digitalt utstyr og digital kompetanse. Det foreligger et strategisk notat datert 10. april i år vedrørende mulig etablering av utdanningstilbud innenfor digitale medier (spillutvikling, digital grafikk, animasjon, 3D Modellering, simulering og interaktiv design). 3. satsingsområder for kultur og næring. Filmmeldingen slår fast at som verdiskaper er film en av de fremste bransjene innen kreative medier, i perioden 1999 til 2003 har omsetningen av film på kino, vhs og dvd økt med 61,4%. Fra Stortingsmelding nr 22 ( ), kultur og næring, og i en nylig fremlagt handlingsplan til denne, går det fram at det skal ytes statlige midler til kompetanseprogram og inkubatornettverk gjennom Innovasjon Norge, og til nyskapende prosjekter, til arrangører og klubber, styrke innsatsen for kulturbasert næringsutvikling og kulturnæringer som grunnlag for attraktive lokalsamfunn. I gjeldene fylkesplan for Sør- og Nord-Trøndelag samt Trondheim, kan en blant annet finne følgende formulering: Planen tek utgangspunkt i at mennesket er Trøndelags viktigste ressurs og at Trøndelag skal bli den mest kreative regionen i Europa. Etter planen inneber dette ei langsiktig, tålmodig og målretta satsing på utdanning, kultur, teknologi og næringsutvikling. Mellom hovedmåla i planen er at kreativitet, kunst og kultur skal medverke til utvikling og verdiskaping, og at ein skal klare å utnytte verdiskapingspotensialet i regionen sin kulturelle aktivitet gjennom ei satsing på opplevingsnæringar. De to konkrete prosjektene det skulle arbeides med i tidsperioden, var filmfestival og styring av filmmiljøet i Trondheim, og etablering av Rock City i Namsos. I Midtre Namdal regionråds utviklingsplan for , kan en blant annet finne følgende formulering: Midtre Namdal vil prioritere følgende satsingsområder spesielt i perioden : Infrastruktur Kompetanse Entreprenørskap Kulturbaserte næringer Offentlig tjenesteyting Næringslivets organisasjoner Offentlig finansiert tjenesteyting Regionbyen Namsos Omliggende tettsteder Kapitaltilgang Miljø og bærekraftig utvikling. Midtre Namdal har mange uutnyttede muligheter innen kulturbaserte næringer. Selv om Rock City vil framstå som regionens fremste fyrtårn, har vi uante muligheter til å utnytte de naturgitte forhold som råder. Fra Prosjektplan for utarbeidelse av rom og funksjonsplan mv fra Rock City datert 13. desember 2006, finner en blant annet følgende formulering under punkt 3.2, ambisjoner:

5 Utfordringen er å skape et utfordrende miljø for å lytte, se, lære, gjøre på Rock City. Dette handler om å forstå de sosiale og kulturelle prosessene (og motkulturprosessene) som gjennom tiden har bidratt til å utvikle rock som kunst- og uttrykksform. Som utstilling og fysisk installasjon ser vi for oss overskudd og frodighet: Bevegelse skjermer, lydinstallasjoner. Tablåer, heftig lysdesign, Tematisert scenografi rock`n roll, instrumenter, studio, klær etc. Små og store scener for interaktivitet (spille, lytte, mikse, trykke etc). Vurdering Nåværende kino ble bygd om etter vedtak i Det ble forventet publikummere per år. Kinoen har ikke noe år greid å sikre publikumsfremmøtet slik en hadde tro på. Tallenes tale når det gjelder kommunalt netto tilskudd er følgende: 2001: 1.1 mill, 2002: 1.2 mill, 2003: 1.3 mill, 2004: 1.5 mill, 2005: 1.5 mill, 2006: 1.6 mill 2007: 1.5mill (prognose) I 2007 er det satt av kr ,-. til kinodrift, og det kan også i 2007 bli en svikt i billettinntekter på kr ,- som følge av for lite fremmøte. Dette fører på sin side til lavere kostnader, blant annet til leie av film pga lav klassifisering (fra B til C-kinostatus) slik at våre beregninger viser at kinoen i 2007 vil koste 1,5 millioner kroner, det er på samme nivå som økonomien har vært i flere år. Uansett vil drift av kino være avhengig av det som vises i salene og at publikum møter fram for å få opplevelsen. Overgang til digitalt utstyr i kinosalene vil medføre at kinoer på Namsos sin størrelse får tilgang til fersk film tidligere, og at en kan bestille og vise de filmene en ønsker å vise og at publikum får se aktuell film og ikke ut fra tilgjengelighet av analoge kopier. Det vil også være naturlig å vise lokalt produsert film, og det ligger utfordringer og muligheter i de nye digitale bakkenettet ( Frikanalen ). I tillegg vil det være mulig å fylle salene med andre tilbud; visning av større konserter og forestillinger, aktuelle sportsarrangement, til undervisning, dataspill, til overføring av konferanser, interaktiv overføring av helse(operasjoner), 3Dvisninger, formidling av forskning, interaktive forestillinger, til levende konserter basert på elektronisk lyd. Jeg viser til den omfattende rapporten fra PricewaterhouseCoopers datert 27. april i år, forslaget til utdanningstilbud innen digitale medier fra NTNU/Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, den nylig fremlagte filmmeldingen fra Kultur- og kirkedepartementet (Stortingsmelding nr 22 ( ), Veiviseren, strategidokumenter vedrørende Rock City og våre fire tidligere utredninger og saker om fremtidig drift av Namsos kommunale kino. En kan vanskelig se at Namsos kommunale kino i løpet av de kommende år vil kunne oppnå et godt økonomisk resultat i forhold til det budsjettet som er. Det er rett og slett for få personer som går på kino og en kan reflektere over hvorfor, blant annet om det gjøres nok for å få folk dit. Men de fleste kinoer av dette omfang sliter i dag, og det er to til tre år til den digitale kinoen er på plass. Dette vil kreve investeringer på vel ,- kroner som Namsos kommunes andel, fratrukket statlig finansiering som antas å kunne bli omtrent halvparten. Det er også uklart hvor i søkerlisten for å få dette utstyret vi vil være med plassering for seg selv i samfunnshuset. Det anses ikke som noen løsning å øke billettprisene ytterligere. Det er problem knyttet til å stenge flere dager og dermed begrense tilgjengelighet og forutsigbarhet. Bemanning er i henhold til turnusavtaler. Da må en enten

6 1) øke tilskuddet med ca kr ,- kroner per år, 2) akseptere et årlig underskudd i den størrelsesorden, 3) flytte det kommunale kinotilbudet, eller 4) legge ned det kommunale kinotilbudet for å kunne gi rom for andre løsninger. Ifølge PricewaterhouseCoopers vil kostnad for ny kino være på inntil 26 millioner kroner. Det anses urealistisk å flytte til kulturhuset da en av akustiske grunner vil endre en godt fungerende flerbrukssal og ikke oppnå forbedring av rasjonell sambruk. Rådmannen kan ikke se andre alternativer i kommunen uten å måtte bygge opp helt nye kinosaler med den kostnad som er antydet i rapporten. Et spørsmål en må ta stilling til er om kommunen må være ansvarlig eier og driver i et eventuelt nytt konseptet. Dersom det ikke er et konkurrerende kinotilbud i Namsos, kan det arbeides for at for eksempel Norsk Kino (Norsk kinodrift) overtar ansvaret med å vise film i nye lokaler i Rock City. Kulturenheten har tidligere gjort det kjent at en ikke ser kunsteller kulturfaglige argumenter mot at Norsk kino overtar drift av kinotilbudet i kommunen, tvert om at samarbeid med blant annet Trondheim og Verdal kinoer i nettverk kan være fruktbart. I utlyst anbudsrunde for mulig alternativ drift av Namsos kommunale kino høsten 2005, meldte det seg en aktuell søker, Norsk kinodrift as. Firmaet eies av de kommunale kinoene i Oslo, Trondheim, Bergen, samt av Sarpsborg og Askim kommuner. Selskapets målsetting er å være norske kommuners og utbyggeres foretrukne samarbeidspartner innen utvikling og drift av attraktive kinotilbud. Norsk kino sitt tilbud ville medført høyere årlige utgifter for kommunen enn med egen drift. Årsaken til dette ble fra selskapets side oppgitt å være den høye husleien. En kan ikke se bort fra at for eksempel Norsk kino kan tenke seg å vurdere å etablere et kinotilbud i Rock City, og at felles utnyttelse av lokaler kan medføre at de påtar seg ansvaret for den kinodriften Namsos kommune i dag har ansvar for. Det vil være sannsynlig at de vil forhandle med kommunen om en form for kommunalt tilskudd før de eventuelt etablerer seg, men når en eventuelt har inngått en avtale vil kommunens tilskudd til kinodrift ligge på et forutsigbart nivå og ikke som i dag svinge med konjunkturer. Det som synes å være helt klart, er at en må bestemme seg for om en fortsatt skal ha et kommunalt filmtilbud, eller om dette kan overlates til andre drivere. Norsk kino ønsker eventuelt selv å bygge opp et eventuelt tilbud, og vil ikke ta ansvar for ansatte eller andre forhold knyttet til nåværende drift. Dersom en ikke lenger finner det mulig å ta kommunalt ansvar for drift av Namsos kommunale kino og sikre den økonomi som er nødvendig, må en for en periode på to til tre år vurdere å ta bort det kommunale kinotilbudet for å begrense utgifter og legge grunnlag for forhandlinger med eventuelle andre drivere. Det er inngått leieavtaler om reklame og film til et stykke ut på høsten, og det er også forhold til ansatte som må håndteres på en skikkelig måte. Kinoen vil dersom dette vedtas være stengt frem til det tidspunkt det eventuelt er mulig å etablere et nytt tilbud i Rock City. Det medfører at en må forvente at kostnader går ut året 2007 med det økonomiske resultat som er beskrevet, og at en fra 2008 har en årlig kostnad på kr ,- (husleien) så lenge salene står uten visning av film, uten lønnskostnad og uten publikum. Salene bør kunne vurderes strippet og teknisk utstyr samt stoler selges for å betale ned på gjenstående gjeld, alternativt flyttes til Rock City. Videre bruk av salene kan være Lissalen til samlinger og forelesninger for ansatte i samfunnshuset og ellers i den kommunale forvaltningen, Storsalen bør vurderes bygget om til forsamlingssal for inntil 200 personer og ses på som en del av en mulig ny planløsning for samfunnshuset sammen med flatsal i det nye hotellet. Ved ny bruk må en lage en ny økonomisk modell for leien i hele samfunnshuset, og innenfor den økonomi som er, må en vurdere om deler av dagens husleie og tilskudd til kinodrift kan

7 omgjøres til et mulig årlig kommunalt tilskudd til den bedrift eller organisasjon som påtar seg å sørge for et filmtilbud utenfor kommunal drift i Rock City. Det er viktig for et samfunn og særlig for en by som Namsos som har regionsenterstatus og er vertskommune for mange unge å ha et mangfoldig og godt fungerende fritids- og kulturtilbud. Selv om det er utfordringer i hvordan en skal drive en godt tilbud, kan en i dag ikke se at film og kino som fritidsaktivitet har utspilt sin rolle. Tvert om viser Stortingsmelding nr 22 ( ), Filmmeldingen, at regjerningen ønsker å satse på både norsk filmproduksjon og arenaer for visning av digital film. Det viser seg å være vanskelig å kombinere visning av film med andre aktiviteter i nåværende lokaler i samfunnshuset. Det vil samtidig være nødvendig med etablering av digitale visningsrom i Rock City. Det vises i den forbindelse til utredningen fra PricewaterhouseCoopers datert 27. april i år, der det blant annet står: Rock City planlegger undervisning knyttet til senterets aktiviteter samtidig som mye av opplevelsen vil være av digital karakter. Med et hotell og et opplevelsessenter som står overfor betydelige investeringer i konferanse- og undervisningsarealer med moderne digital infrastruktur, bør kommunen vurdere en samlokalisering av kino og Rock City. Samlet vil dette kunne gi et mer helhetlig tilbud både for byens innbyggere og tilreisende, samtidig som investeringer i digitalt visningsutstyr og infrastruktur gjøres i fellesskap. Miljømessig vurdering. Det er grunn til å anta at sambruk og rasjonell drift vil kunne påvirke miljøet i positiv retning.