Ingen ut av rekka går!

Transkript

1 Innledning Side 2 Planens 4 hoveddeler Side 3 Definisjoner Side 4 Ingen ut av rekka går! Plan for godt psykososialt miljø i Frognskolen. Del 1: Hverdagsrutiner Forebyggende arbeid Side 6 Del 2: Miljøtiltak som skal bedre et elev/klassemiljø Side 8 Del 3: Spesialtiltak: Avdekking av mobbing, plaging og trakassering. Problemløsing Side 9 Del 4: Sikring av et kontinuerlig arbeid gjennom en forpliktende plan Side 13 Årshjul for hverdagsrutiner Side 14 Lenker og kildehenvisninger Side 15 Vedlegg Side 16

2 Innledning Et godt psykososialt miljø for elevene er den største og viktigste oppgaven skolene står overfor. Forebyggende arbeid er svært viktig, ikke minst at dette arbeidet er systematisk og holdes oppe over tid. I tillegg skal alle skoler ha prosedyrer for avdekking og problemløsing når plaging, vold eller trakassering foregår. Denne planen sier også noe om den forståelse og de holdninger de voksne bør ha for å legge til rette for et godt elevmiljø, og dermed avverge alle former for plaging. Djupedalutvalget leverte kunnskapsministeren sin rapport «Å høre til» Denne rapporten gir klare råd om hvordan både staten og skoleeier bør arbeide for å bedre elevenes psykososiale miljø. Utvalget har 5 målsettinger for statens arbeid : 1. Bedre rettssikkerhet og rettsvern for elevene 2. Skolekultur gjennomsyret av nulltoleranse for alle typer krenkelser 3. Bedre involvering og samarbeid med elever og foreldre 4. Tydeligere ansvarliggjøring av skoleeier og skole, langsiktig og systematisk arbeid 5. Et styrket støttesystem med tydelig ansvarsog oppgavefordeling Det er foreløpig for tidlig å si hvilke tiltak som velges for å nå disse målene, men sentrale momenter fra denne rapporten vil bli brukt i denne planen. Et godt psykososialt miljø betyr at hver enkelt elev skal føle seg vel i sitt skolemiljø. Skoleeier har et spesielt ansvar for at skolene arbeider systematisk for et godt psykososialt miljø for alle elevene. Dette er formulert i Opplæringslovens 9 og denne planen forsøker å konkretisere hvordan målet kan nås. Som alt annet arbeid i skolen, må dette skje i nært samarbeid med foresatte. Formene for mobbing og trakassering har endret seg de siste årene. Det er færre tilfeller av vold og direkte konfrontasjoner, men mer digital trakassering og utestenging. Digital trakassering foregår på flere arenaer, men også på skolens arena. Enhver sak skal tas på alvor og undersøkes. Bildet av hvem som plager og hvem som blir plaget er ikke alltid klart og det kreves dialog over tid for å avdekke problematikken. Barn har forskjellig tålegrense og det skal vi voksne ha innsikt i og forståelse for. Barn misforstår også ofte budskap både fra voksne og barn og føler seg urettferdig behandlet. Problemstillinger rundt dette skal voksne ha kunnskaper og erfaring med, slik at de kan hjelpe til forståelse, empati og tilgivelse. Djupedalutvalget skriver : «Det er nok at episoden eller hendelsen fører til en subjektiv opplevelse av ubehag for den det gjelder, for at det skal utløses det utvalget foreslår som en aktivitetsplikt for skolen.» 2

3 Om planens 4 hoveddeler Denne planen deles i 4 hoveddeler, hver del er fargekodet: 1) Hverdagsrutiner Forebyggende arbeid med et godt psykososialt miljø, s ) Miljøtiltak som skal bedre et klassemiljø/ elevmiljø når hverdagsrutiner ikke er tilstrekkelig, s. 8 3) Spesialtiltak - Avdekking av mobbing/ plaging/ trakassering og problemløsning når dette oppstår, s ) Sikring av et kontinuerlig arbeid gjennom en forpliktende årsplan, s. 13 Skolene skal kunne føre bevis for at nødvendige tiltak er iverksatt overfor den eller de elevene som føler seg på noen måte mobbet eller trakassert. Det er derfor viktig at skolene har gode prosedyrer og at kontaktlærer har god oppfølging av enkeltelever. Skolene har også gode samarbeidspartnere som skal benyttes i de situasjonene som blir krevende for enkeltelever eller grupper av elever. Helsesøster - har fast dag på skolene og er til stor hjelp for mange elever ved samtaler og kurs.. Familieteamet er et lavterskeltilbud som kan hjelpe elever og foreldre som trenger støtte og veiledning. PPT ( pedagogisk psykologisk tjeneste) hjelper skolene med veiledning og råder skole og foreldre i forhold til enkeltbarn. BUP ( barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) hjelper familier og enkeltelever med vansker som trenger kompetanse utover det skolene kan gi. Barnevern hjelper mange familier med støtte i vanskelige faser for barn og foreldre. Alle disse instansene skal samarbeide når enkeltelever eller grupper ikke får oppfylt kravet om et godt psykososialt miljø. Forkortelser i planen: FAU: Foreldrenes arbeidsutvalg KFU: Kommunalt foreldreutvalg UKS: ungdommenes kommunestyre (fra 5trinn til VG1) 3

4 PPT: Pedagoogisk psykologisk tjeneste BUP: Barne og ungdomspsykiatri Et styrket støttesystem er Djupedalutvalgets 5. mål. Dette sies om samarbeid mellom skole, hjem og andre instanser : «Det er behov for å gjennomgå det statlige og det kommunale støttesystemet, og da spesielt funksjoner som har oppgaver knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø og psykiske helse, for eksempel skolehelsetjenesten og PP-tjenesten. Elevene og foreldrene må ha lett tilgang til god og rask lavterskelhjelp. Utvalget skal vurdere tjenester og muligheter for tverrfaglig samarbeid, både innenfor utdanningssektoren og med tjenester i andre sektorer.» ««Et lag rundt eleven». Mange yrkesgrupper i skolen og kommunen kan bidra til et bedre skolemiljø. Utvalget vil spesielt understreke skolehelsetjenestens og PP-tjenestens betydning, og vil anbefale nye stillinger i skolehelsetjenesten i tråd med Helsedirektoratets anbefaling og endring av PP-tjenestens mandat.» Alle hovedpunktene i planen vil gi eksempler på hvordan de forskjellige instansene kan samarbeide i konkrete tilfeller. Planen vil også henvise til skolenes erfaringer og nyere forskning for å grunngi de anbefalingene som gjøres for arbeidet i skolene. Definisjoner Definisjon av psykososialt miljø, mobbing, krenkelser og konflikt. Hva betyr psykososialt miljø? Djupedalutvalget skriver : Psykologiske forhold, sosiale forhold på skolen og samspillet mellom disse. Dvs at det psykososiale miljøet påvirkes av enkeltelever, elevgrupper, elevfellesskapet og skolens holdninger, verdier og normer, som igjen påvirkes av indre og ytre faktorer som blant annet sosiale, kulturelle, religiøse, økonomiske, utdanningsmessige og helsemessige forhold i et komplekst samspill mellom skole,, individ, gruppe, familie og samfunn. Krenkelser: Djupedalutvalget forstår dette som et samlebegrep for ord og handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket. Opplæringsloven definerer et godt psykososialt miljø på følgende måte: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring (Opplæringsloven -OPL- 9a-1) 9a-3.Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 4

5 Elevundersøkelsen definerer mobbing slik: Gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Elevundersøkelsen skiller mellom mobbing og krenkelser. Spørsmål som undersøker krenkelser handler om å bli gjort narr av/ertet, holdt utenfor, spredd løgner om, truet, slått/dyttet/sparket/holdt fast, kommentert mht utseende. Å bygge sosial kompetanse Skolen skal være en trygg arena for alle elever, men hva er en trygg arena? På alle skoler vil det hver dag være konflikter mellom elever, og dette er en normal situasjon. Det vil alltid være konflikter mellom mennesker som møtes på de arenaene de ikke selv har valgt. Spørsmålet er om konfliktene håndteres og løses opp i. Hvis konfliktene løses, er arenaen fortsatt trygg. Hvis konfliktene hoper seg opp uten at de løses, kan de føles som krenkelser og gjøre arenaen utrygg. Når elevene er vant til at konflikter løses på en ordentlig måte, vil de etter hvert bli flinke til å løse en del konflikter selv. Når de voksne er gode modeller, blir det ufarlig for barn å komme opp i en konflikt. Meningsutveksling er sunt, og det er en del av den sosiale kompetansen å se en situasjon fra flere sider. Barn skal tåle litt av andre før de setter på «alarmklokkene». Det er også en øvelse å se seg selv i det totale bildet. Er det noe jeg ikke burde sagt eller gjort? Hva kan jeg gjøre da? Jo, jeg ber om unnskyldning. Hvis jeg gir en ektefølt unnskyldning, vil jeg som regel få tilgivelse. Evnen til å tilgi er også et ledd i den sosiale kompetansen. Kjennetegn på sosial kompetanse : Kan se en situasjon fra flere sider Kan be om unnskyldning til andre Har evne til å tilgi 5

6 Del 1: Forebygging det daglige arbeidet med et godt psykososialt miljø. MÅL: ALLE ELEVER SKAL OPPLEVE ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Skolens beredskap mot mobbing / krenkelser, må også inneholde forebyggende tiltak. Dette er tiltak som fremmer gode læringsmiljø og der relasjonene mellom personer beskytter mot mobbing. Arbeidet for å oppnå slike miljø, krever en kontinuerlig innsats blant elever og voksne. Det innbefatter rutiner, arbeidsmåter, kunnskaper og holdninger. Selv om også elevene må trekkes med i dette arbeidet, er det de voksnes ansvar å utvikle slike miljøer. For å kunne gjøre det, må det være noen felles forståelser i skolen og noen tiltak som skal omfatte hele skolen må gjennomføres. 1.1 RELASJON LÆRER - ELEV Læreren skal være en tydelig voksenperson som eleven har tillit til. Alle elever skal bli møtt med respekt og forståelse av alle voksne. Dette skal være med på å bygge opp tillit og trygghet. Ansvaret for å utøve en klar og tydelig ledelse hvor krenkelser ikke oppstår, er helt klart den voksnes. Tiltak skolen iverksetter: Utvikle gode klasseledere Drive pedagogisk utviklingsarbeid Elevsamtaler 1.2 RELASJON LÆRER KLASSE Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen oppleves som et trygt sted for alle elevene Tiltak skolen iverksetter: Utvikle gode klasseledere Drive pedagogisk utviklingsarbeid Ledelsen bruker skolevandring, og dette skal også være en støtte for læreren 1.3 RELASJON ELEV - ELEV Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt Tiltak skolen iverksetter for å bidra til positive relasjoner elevene imellom, at disse pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Trivselslederprogram i friminuttene Godt elevrådsarbeid Konfliktløsning Organiserte aktiviteter utenfor klasserommet, både for barne- og ungdomstrinn 1.4 RELASJON LÆRER - FORESATTE Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje Tiltak skolen iverksetter: Det er skolens ansvar at samarbeid finner sted Det er lav terskel for å ta kontakt begge veier Foresatte tas på alvor når de tar kontakt med lærer 6

7 1.5 SKOLENS SAMARBEID MED HJEMMENE Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe. Tiltak skolen iverksetter: Sørge for opprettelse av FAU, samt ha en tett og god dialog Avholde jevnlige møter i SU (samarbeidsutvalget) Opprette et skolemiljøutvalg (SMU) hvor foreldre, elever, skolen og politisk representant deltar Skolemiljøutvalget skal sørge for at de obligatoriske tiltakene i kommunens handlingsplan gjennomføres ved skolen, forsikre seg om at skolen arbeider målrettet mot et godt elevmiljø og sørge for at trivsels- og elevundersøkelsene gjennomføres hver høst. 1.6 SKOLESTART Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse. Tiltak skolen iverksetter for nye 1.klasseelever: Ha innskrivningsdag hvor elever og foreldre besøker skolen Ha to besøksdager i mai/juni hvor elevene blir kjent med skolen og hvis mulig, sine lærere Sørge for en god oppstart både på skole og SFO med faste, trygge voksenpersoner Iverksette fadderordning Tiltak skolen iverksetter for nye 8.trinnselever: Besøksdager for 7.trinn på sine respektive skoler Sommerskole for elever som trenger det Oppstartsaktiviteter / bli-kjent-tur 1.7 BYGGE KLASSEMILJØ Læreren møter klassen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Tiltak skolen iverksetter: Rektor har møte med alle klassene om det psykososiale elevmiljøet ved skolen Alle klassene lager egne klasseregler hver høst. Disse henger framme og elevene får øve på å tilegne seg disse reglene 1.8 OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE SKOLE OG MELLOM BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Overganger mellom barnehage og skole og mellom barneskole og ungdomsskole oppleves som forutsigbart og trygt for elevene Vi viser til egne overgangsrutiner mellom barnehage og skole, og mellom barneskole og ungdomsskole 1.9 SIKRING AV ARENAER SOM SKOLEGÅRD, TOALETTER, GYMNASTIKKFLØY, SFO OG SKOLEVEI/BUSS Elevundersøkelsen viser at krenkelser ofte foregår på arenaer utenfor klasserommet. For at skolene skal sikre god oppfølging av disse arenaene, er det en forutsetning at hele personalet samarbeider tett og at det stilles direkte og konkrete spørsmål til elevene i elevsamtalen rundt disse arenaene. Hvis for eksempel toalettene blir nevnt som en mulig arena for krenkelser, skal ledelsen ved skolen iverksette vakter på toalettene for en periode. I garderobene før og etter kroppsøving, kreves det tett oppfølging av voksne for å sikre at alle har det bra. At elever til stadighet melder seg ut av kroppsøvingstimene, er for eksempel et faresignal. 7

8 Del 2: Tiltak som skal bedre et elev/klassemiljø Noen ganger merker lærere og ledelse ved skolen at det er problemer i elevmiljøet på et bestemt trinn eller i en elevgruppe. Meldinger fra foreldre peker ofte i same retning. Det er da viktig å ta tak i dette på en måte som synliggjør en endring. Skolene har flere tiltak som settes i verk i slike situasjoner alt basert på miljøets karakter og problemets utbredelse. Eksempler på slike situasjoner og tiltak som kan settes inn : Case 1: Fra et trinn Stygg språkbruk som brer om seg på et trinn og som også omfatter kalle navn på elever. Involvere foresatte - ta problemet opp på et foreldremøte (forberedt med klassekontaktene) og legge en plan for skolens og hjemmenes arbeid. Eksempler på tiltak : 1. Ved stygg språkbruk eleven må ringe en av de foresatte og fortelle hva han/ hun har sagt. 2. Lage en oppmuntringsplan som viser at målene nås 3. Elevlogg har noen brukt kallenavn på deg 4. Bruke øvelser som bevisst gir elevene «gode ord» som kan brukes i klassemiljøet 5. «Hemmelig venn» - en lek der alle trekker et navn som skal få oppmuntringer og «gode gjerninger» Alle tiltakene evalueres etter en bestemt periode, og foresatte og skole blir enige om hva som er oppnådd og hvordan dette skal fortsette. KFU er opptatt av at foresatte må samarbeide på en måte som bygger relasjoner i foreldregruppa og mellom foreldregruppa og barnegruppa. Lærere kan være støttespillere. Det er ikke vanntette skott mellom hjemmeog skoleverdenen og med foresatte som gode forbilder kan de hjelpe elevene til å være mer involverende og tilgivende. Foreldremøter med aktuelt tema og gruppediskusjoner er et av tiltakene som KFU mener de kan påta seg. Digitale arenaer er et eksempel på et slikt tema. KFU er klar over at lærere ikke kan snakke om enkeltbarn på foreldremøter, men det er likevel viktig at problemstillingen kommer på dagsorden. Det kan være bursdagsinvitasjoner der noen blir utelatt, leker i friminuttene som ikke er inkluderende eller jente/gutteproblematikk. Case 2: Flere skoler har en sosiallærer noen timer pr uke som kan ta tak i de elevene som strever med sosial kompetanse. Både helsesøster og sosiallærer kan gjøre en positiv forskjell. De kan gi et pusterom, de kan oppklare konflikter, sette i gang tiltak som oppfatter grupper av elever og støtte kontaktlærer i arbeidet med klassemiljøet. Eksempler på slike tiltak : 1. Samtalegrupper jenter/ gutter 2. Prosjekter der klassen inviteres med i siste fase 3. Omvendt inkludering elever tas ut i grupper for å jobbe sammen med 2-3 elever 4. Sosiallærer har faste besøk i klassen med øvelser i samhandling 5. Elevgruppe og sosiallærer arrangerer aktivitetsdag e.l for skolen Når elevmiljøet viser tegn på svakheter og problemer kan flere skoler støtte seg til de programmene de følger. I disse programmene finnes det gode tiltak og flere øvelser som kan gi den riktige påvirkningen og heve elevmiljøet. Lions program Det er mitt valg skal brukes av to barneskoler fra høsten EQprogrammet er i bruk på Sogsti skole, og har vært i bruk der siden Skjult mobbing Alle voksne på skolene har kunnskap om hvordan skjult mobbing arter seg og vet hvordan de skal ta tak i dette. Helsesøster og sosiallærer er gode støttespillere for elever som føler seg utsatt. De kan også observere elevgrupper 8

9 Del 3: Avdekking av mobbing, plaging og trakassering. Problemløsing når dette oppstår. 3.1 Bakgrunn «Profesjonell tvil» Djupedalutvalget skriver : Skolen har vist seg å kunne være en viktig beskyttelsesfaktor. God støtte fra læreren, eleven føler seg verdsatt, god faglig støtte og hjelp i vanskelige situasjoner. På et overordnet nivå kan det sies at de som mobber har et høyt nivå av aggressiv og fiendtlig atferd overfor andre mennesker. De har også mindre empati og dårlige vennskapsrelasjoner. De som utsettes for mobbing, kan være kjennetegnet av mangel på sosiale ferdigheter og at de blir avvist av jevnaldrende. De som både mobber andre og blir mobbet, har flere kjennetegn. De har de samme som de som mobber og blir mobbet. I tillegg har de lav selvtillit og dårlige faglige resultater og de er i et dårlig skolemiljø. (Se tabell side 16) Djupedalutvalget er opptatt av hvordan mobbing oppstår. De støtter seg på på flere forskningsprosjekter i nordisk forskning som viderefører ideen om mobbing som et sosialt fenomen. Exploring bullying in schools ( exbus) er ledet av Dorte Marie Søndegaard og Jette Kofoed. Exbusforskerne utvider forståelsen av mobbing til å omfatte flere perspektiver, der en helt grunnleggende antakelse er at mobbing ikke skapes gjennom èn, men mange ulike former for sammenvevde krefter. Det innebærer at oppmerksomheten på individet, dets aggresjonsnivå og personlighetstrekk endres. Det har tydeliggjort viktigheten av klassekulturen når mobbing skal forstås. I Opplæringslovens 9A-3 står det klart at de voksne på skolen har et eget ansvar for å gripe inn eller melde fra når en oppdager eller har mistanke om krenkende atferd mot en eller flere elever. I avdekkingsfasen er det viktig at voksne som kjenner de involverte snakker med hver enkelt. Elevene skal bli møtt med respekt og forståelse av alle voksne og hver enkelt elev skal gi sitt syn på saken til en voksen de har tillit til. De voksne kan på denne måten skaffe seg et bilde av hva som har foregått. Hvis det er mulig, skal de voksne sette inn tiltak for å løse situasjonen der og da. Hvis de voksne konkluderer med at dette er plaging, trakassering og ikke kan løses med avtaler, skal ledelsen ved skolen koples inn. Fra dette tidspunkt regnes saken som en undersøkelsessak etter 9A -3. Den profesjonelle tvilen er ment som noe positivt i denne sammenheng. Det finnes ikke raske og enkle svar på kompliserte situasjoner. Derfor må den profesjonelle usikkerheten brukes aktivt, men på en konstruktiv måte. Det innebærer hele tiden å ta utgangspunkt i at situasjoner kan endre seg, at en ikke nødvendigvis klarer å fange opp alle viktige nyanser i en situasjon, og at de profesjonelle voksne som skal intervenere, må være bevisst på egen påvirkning og rolle i det som skjer. Sitat fra Djupedalutvalgets «Å høre til» : Et hovedprinsipp i all håndtering av uønsket atferd er utøvelse av «profesjonell tvil». Det innebærer hele tiden å ta utgangspunkt i at situasjonen kan endre seg, at en ikke nødvendigvis klarer å fange opp alle viktige nyanser i en situasjon, og at de profesjonelle voksne som skal intervenere, må være bevisst sin egen påvirkning på og rolle i det som skjer. 9

10 3.2Hvordan avdekke krenkelser og/eller mobbing? 2016 Djupedalsutvalget «Å høre til» - Fire faser i håndtering av mulig mobbing, krenkelse,trakassering, diskriminering : Mistanke Avdekking Intervensjon Oppfølging Her er avdekking og intervensjon beskrevet punktvis. Skolene avdekker gjennom. 1) samtaler mellom kontaktlærer og hver enkelt elev 2) god miljøtjeneste ute i friminuttene 3) god klasseledelse av lærerne grupper/ læringspartnere/ valg 4) elevenes loggføring ukentlig/ daglig 5) elevrådets arbeid eller Trivselsledernes lekegrupper 6) utviklingssamtaler med elev og foreldre 7) anonyme undersøkelser av elevmiljøet 8) raske avkrysningsspørsmål jevnlig i klassene ( «Klassetempen») 9) avtaler med helsesøster/ sosiallærer Kommentarer til de 9 punktene : 1) Det er dialogen mellom hver enkelt elev og kontaktlærer som gir oss de sikreste holdepunktene for hvordan eleven opplever sitt skolemiljø. Når disse samtalene suppleres med utviklingssamtaler, får også foresatte mulighet til å bidra inn, og å få utfyllende opplysninger om sitt barns rolle i elevmiljøet. 2) Alle voksne som er ute i miljøtjeneste, skal være aktive observatører av hva som skjer i elevmiljøet. Når de undrer seg, eller ser spesielle situasjoner, skal de gi kontaktlærer informasjon. 3) God klasseledelse er et hovedmål for alle lærere. Ledelsens skolevandring skal bidra til å avdekke om klasseledelsen er god. Hvis ikke, har ledelsen et ansvar for at det settes inn tiltak som bedrer elevmiljøet. 4) I tillegg til elevsamtaler, kan det være lurt at elevene får ytre seg skriftlig, i en logg som bare lærer leser. Dette kan gjøres regelmessig i perioder og kan bidra til å avdekke hvilke roller elevene har i uformelle situasjoner. 5) Elevrådet skal være en aktiv pådriver for et godt elevmiljø. Den læreren som har ansvar for elevrådet, skal sørge for at rådet møtes jevnlig og gi elevene et mandat om å være «voktere» av elevmiljøet. 6) Utviklingssamtalene skal bære preg av dialog, der læreren sørger for at elev og foresatte får kommet fram med sine synspunkt og at det er tid til å ta opp de spørsmål som foreldrene er opptatt av. 7) Elevundersøkelsen ( trinn) og trivselsundersøkelse ( trinn) gjennomføres årlig og resultatene skal være et arbeidsredskap for hver enkelt skole. Hver skole setter opp en tiltaksplan i samarbeid med elevrådet. 8) «KIassetempen» er en rask avkrysning med 5 spørsmål som kan brukes i klassen jevnlig, for eksempel hver måned. Disse svarene kan gi kontaktlærer en pekepinn om det inntrykket hun har av elevmiljøet stemmer med elevenes opplevelse. 9) Helsesøster og sosiallærer er personer som elevene lett får et tillitsforhold til og som det er enkelt for dem å oppsøke. Når noe er vanskelig, kan det ofte være godt å snakke med en som ikke daglig er i klasserommet eller som ikke kjenner alle rundt. 10

11 3.3 Digitale krenkelser/ mobbing Bruken av digital kommunikasjon og sosiale medier er blitt vanlig i daglig bruk for barn helt ned i 7-8 års alder. I 2014 hadde 94% av alle barn i alderen 9-16 år tilgang til en mobiltelefon, og hele 83% hadde tilgang til en smarttelefon. ( Djupedalutvalget mars 15) De siste årene har Elevundersøkelsen vist at digital mobbing er et økende problem. Den tradisjonelle mobbingen foregår mest i skolemiljøet, mens den digitale mobbingen foregår mest utenfor skolemiljøet, men ofte med tilknytning til skolemiljøet. Skillet mellom skole og fritid i denne type mobbing er uklar og kompliserer hvem som har ansvar for å følge opp digital mobbing. Norske barn er aktive nettbrukere. I nettbruken innhentes ikke bare informasjon. Relasjoner pleies og utvikles. De fleste barn og ungdommer har positive opplevelser med bruk av sosiale medier. Nette kan også gi barn og unge positiv støtte gjennom «chat» og ved å følge nettsteder som interesserer og som gir støtte i deres situasjon. ( Eks: Friends FB-side med følgere som deler erfaringer med mobbing) For noen blir møtet med sosiale medier en kilde til krenkelser, trusler og utestenging. Mye av dette pågår uten at voksne er klar over det. Skolen er en arena der det kan være mulig å plukke opp noe av det som skjer, hvis skolen legger til rette for åpenhet rundt elevers deltakelse på sosiale medier. Tiltak for å bekjempe digital mobbing må ta utgangspunkt i den situasjonen barn og unge befinner seg i. En stor del av barn og unges sosiale interaksjon foregår via sosiale medier på internett og via mobiltelefon. Dette er private arenaer, og selv foreldre ser dette som privat. Når en studie basert på EU kids, ser på hvilke tiltak som har positiv effekt på atferdsendring hos barn og unge som har brukt internett effektivt, er det bare ett svar : Foresattes involvering Djupedalutvalget trekker fram 3 perspektiver som er til stede ved digital mobbing : Det vanskelige i å slippe unna Anonymitet Den uendelige offentlighet Det vanskelige i å slippe unna skapes av kravet om konstant tilgjengelighet på sosiale medier. Fordi alt som publiseres er der hele tiden, finnes det heller ikke fristed. Mange unge velger å delta på sosiale medier, tross krenkelser, de tror de løper større risiko ved ikke å delta. Anonymitet. Det er fullt mulig å opptre med falsk identitet eller kallenavn på sosiale medier. Det fører til at de som mobber ikke har et ansikt. Slonje og Smith peker på at fraværet av dirkete tilbakemelding på den digitale mobbingen gir færre muligheter for følelsesmessig justering. (Djupedalutvalget ) Den uendelige offentlighet framhever at det finnes et uendelig antall tilskuere. Et bilde kan for eksempel spres for millioner med ett tastettrykk. Den forebyggende delen av digital mobbing kan skolene involvere seg enda mer i. «Barnevakten» er en organisasjon som informerer foresatte og barn om farene ved internett og sosiale medier. De er mye brukt inn i skolen, og det er bra. IKT-senteret har nå laget et program som heter «Du bestemmer!» som tar for seg hvilke valg barn og unge kan ta og hvilke konsekvenser feil valg kan gi. Dette programmet er lagt opp til å kunne brukes i den daglige undervisning, og det kan selvfølgelig brukes hjemme. 11

12 Skolene skal ha klare nettvettregler som skal brukes aktivt i undervisningen. At skolene etter hvert får bedre tilgang på PCèr og nettbrett, kan gjøre at skolen lettere får gitt elevene gode og klare regler for hvordan de skal oppføre seg i en digital verden. Igjen er samarbeidet med hjemmet viktig. Som nevnt tidligere i teksten: Det er foresattes påvirkning på barn og unge som kan gjøre en forskjell. 3.4 Rektors framgangsmåte når krenkelser/mobbing forekommer Når rektor kontaktes fordi en elev er krenket med ord eller handlinger, skal rektor skaffe seg et så godt bilde av situasjonen som mulig og gjør da det som er nødvendig etter følgende punkter : 1) Setter seg inn i situasjonen ved å snakke med de voksne som melder 2) Gjennomfører samtaler med elever i den grad rektor ser det som nødvendig 3) Kontakter foresatte og kaller dem inn til møte 4) De enkelte foresatte og rektor blir enige om at en undersøkelsessak gjennomføres og hva den undersøkelsen består i 5) Rektor konkluderer etter undersøkelsen om eleven er krenket 6) Hvis eleven er krenket settes det opp en tiltaksplan med oppfølging 7) Foresatte og skolens ledelse må være enige i punktene i tiltaksplanen Tiltaksplanen skal inneholde punkter for systematisk oppfølging, slik at skolen unngår at situasjonen kommer ut av kontroll. Skolene bruker forskjellige program i det daglige arbeidet med psykososialt miljø, og avdekking av krenkende atferd kan fanges opp gjennom de gruppene eller de aktivitetene som legges inn i dette arbeidet. Når en sak løser seg ved hjelp av tiltak som elever, skole og hjem er enige om, er ikke jobben gjort verken for skole eller hjem. Skolen må ha et «sikkerhetsnett» - en oppfølging som gjelder alle involverte. I den prosessen som har foregått, kan det ha oppstått uenighet og konflikter mellom hjem og skole. Det er viktig å ta hensyn til elevers og foresattes følelser rundt prosessen. I oppfølgingsarbeidet kan det være aktuelt å kople inn helsesøster som samtalepartner. Det kan være riktig at det er en person uavhengig av skole og hjem som følger opp med samtaler. Hvis familien trenger støtte i en periode, kan Familieteamet være en god støttespiller, de er også uavhengige fra skole og en troverdig part for foresatte. Det kan også være at elever har behov for støtte og hjelp fra andre fagpersoner en periode. Psykolog fra PPT eller helse kan da være en løsning. Ansatte som krenker elever Læreren skal være en god rollemodell og ha som mål å ha en god relasjon til hver enkelt av sine elever. Skolens ledelse har et ansvar for at det er etablert en kultur der ingen former for krenkelser skal forekomme. Ledelsen må forsikre seg om at medarbeiderne forstår sin rolle i møte med elevene. Dette må ledelsen gjøre ved å følge opp elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen nøye, ved å delta i klasserommene gjennom skolevandring og ved å bruke fellestid med lærerne til å forankre en sunn kultur. Hvis ledelsen finner unntak, følges samme prosedyre som ved andre krenkelser som elever blir utsatt for, og rektor må vurdere konsekvensene av de krenkelser som er begått. 12

13 Del 4: Sikring av et kontinuerlig arbeid gjennom en forpliktende plan 4.1 Forebyggende og oppfølgende arbeid på skolen Det arbeidet hver skole og hver lærer gjør hver dag, er det arbeidet som best forebygger mobbing. Ansvaret for et godt psykososialt miljø ligger hos de voksne på skolen. De voksnes menneskesyn er avgjørende for hvordan de trer inn i situasjoner som er vanskelige for elever. På side 9 ble den «profesjonelle tvil» beskrevet, og alle skoler skal ha voksne som stiller spørsmålstegn ved sitt eget ståsted i situasjoner der barn har det vanskelig. Det løser ikke problemet at den voksne forsvarer den ene og klandrer den andre. Det er heller ingen enkel regel som kan sørge for et godt psykososialt miljø. Det kreves kløkt og mot og hver dag gir dilemmaer som ikke er lett å løse. I tillegg til Opplæringsloven, har skolene læreplanens generelle del. Der beskrives en del av de dilemmaer som er skolens hverdag. Den peker på de grunnleggende verdier som skolen skal tuftes på, vår arv og identitet, toleranse og kritisk syn, bevaring og utvikling, ansvar og utfordringer, rom for alle, tilpasninger for den enkelte. Den gode lærer er også beskrevet, knyttet til de forskjellige utfordringer. Denne delen av læreplanen gir skolene et grunnlag for det menneskesyn som skal gjennomsyre de voksne. Likevel trenger skoler og foreldre en kvalitetssikring, et verktøy som kan fortelle klart hvilke tiltak som er satt inn og gjennomført på hver skole. KFU ønsker å være en aktiv part i arbeidet med elevmiljøet på skolen i Frogn kommune. Ved å sette en minstestandard, kan FAU ved hver skole og KFU for alle skoler, sjekke om skolene har gjennomført de tiltakene som er bestemt. Det kan være greit for skolene at FAU/KFU etterspør, følger med og minner på. 4.2 Sikring For å sikre et godt og kontinuerlig arbeid, har vi valgt å dele arbeidet inn i tre grupper : Hverdagsrutiner, ca 95% av elevene Dette er arbeid som foregår i grønn sone og gjelder alle elever i elevmiljøet. Ca 95% av elevene befinner seg her, og hverdagstiltak er nok til å holde et godt elevmiljø ved like. Tiltakene ligger i et årshjul (side 14), og følges opp av skoleledelse og FAU. Skolenes miljøtiltak, 3-4% av elevene Dette er arbeid som foregår i gul sone og gjelder klassetrinn, klasser eller deler av elevflokken. Det kan være elever fra forskjellige klasser som får tilbud over tidsbestemte perioder. Ca 3-4% av elevene befinner seg her. Tiltak iverksettes ved den enkelte skole. Spesialtiltak: avdekking og problemløsing, 1-3% av elevene Dette er arbeid som foregår i rød sone og rettet mot enkeltelever. Det kan være at skolen gjør undersøkelser etter 9A-3 rundt enkeltelever for å undersøke det psykososiale miljøet, eller det er oppfølging av en tiltaksplan som er bestemt gjennom vedtak. Arbeidet her gjøres når det er mistanke om mobbing. 13

14 Årshjul for skolene - Tiltak og oppfølging av elevenes psykososiale miljø 2016 HVERDAGSRUTINER Tiltak Hvem Når Oppfølging Rektors besøk i klassene. Rektor August/ september Elevråd Krenkelser og digital mobbing er tema Trivselsledere nomineres v/ alle TL-koordinator August/ september Elevråd barneskoler «Klassetempen» Kontaktlærere Månedlig gjennom Rektor hele skoleåret Elevrådsmøte med elevmiljøet Elevrådet August/ september Rektor som sak Klassekontakter møter Kontaktlærere August / september Rektor og FAU kontaktlærere Foreldremøte med elevmiljøet Kontaktlærer / September Rektor og FAU som en sak. klassekontakter Arbeid med elevmiljøet er tema Rektor August/ september FAU på planleggingstid med ansatte på skolene og Mars/april Bussmøter Rektor og elever September/ mars FAU som tar buss Skolemiljøutvalg og SU har Leder av SU Oktober / april FAU elevmiljøet på agendaen Elevundersøkelsen, lærerundersøkelsen og foreldreundersøkelsen gjennomføres Tiltaksplan etter gjennomført elevundersøkelse Trivselsledere nomineres v/ alle barneskoler Sosiale arrangementer som støtter klassemiljøet Foreldremøte med tema elevenes bruk av digitale medier Gjennomgang og evaluering av skoleårets tiltak Skoleledelsen og FAU November Rektor, elevråd, FAU, KFU, UKS og OOK Elevråd Januar Skolemiljøutvalg, UKS og SU TL-koordinator Januar Elevråd Klassekontaktene, FAU Klassekontaktene og FAU Rektor med lærere, FAU med klassekontakter Oktober / april Februar / mars Mai FAU FAU og Rektor FAU og Rektor SKOLENES MILJØTILTAK Her må hver skole sette opp sin plan etter de behov som viser seg ved den enkelte skole. Det vil være ulike tiltak knyttet til elevmiljøets tilstand. Det er lærere, helsesøster, sosiallærer, foreldre og elever som varsler de behovene som dukker opp, og skolens ledelse er den naturlige mottaker av disse signalene. Lærere og ledelse vil, i hvert enkelt tilfelle, vurdere hvilke tiltak som bør settes inn. 14

15 Lenker og kilder Djupedalutvalgets rapport: NOU 2015:2 Å høre til Vikemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Opplæringsloven (kap 9A aktuelt i denne sammenheng) Forvaltningsloven (i de tilfeller det fattes enkeltvedtak) Kilder for bilder: Tegninger side 1 og 5 er fra kommunens tidligere handlingsplan Bilde side 1 lånt fra ndla.no Hender knytter vennskapsbånd Bilder side 3 lånt fra: www2.minskole.no, unn.no, ung.no, psykolosjen.no, barnevern.org Vedtak i OOK Handlingsplan for godt psykososialt miljø i Frognskolen vedtatt av OOK dd/mm 2016 (Sak etter høringsrunde) 15

16 Vedlegg: Tabell Risiko- og beskyttelsesfaktorer for å involveres i mobbing Tallene i tabellen er korrelasjoner som angir styrken på sammenhengen. Jo større tall, desto sterkere sammenheng. Fortegnet angir retningen på sammenhengen. Kilde: Smith 2014 Mobber andre Utsettes for mobbing Både mobber andre og utsettes for mobbing Eksternalisert atferd som aggresjon, fiendtlighet og forstyrrende oppførsel Internalisert atferd som tilbaketrukkethet, angst og depresjon Sosial kompetanse inkludert sosiale ferdigheter Selvfølelse som selvtillit og tro på seg selv Empati og evne til å ta andres perspektiv Evne til å løse sosiale problemer Akademiske ferdigheter Familie/hjemmemiljø Jevnaldringsrelasjoner popularitet, avvisning, blir likt av andre Vennskapsrelasjoner prososiale eller fiendtlige vennskapsrelasjoner