Forskningsprogram i petroleumsøkonomi

Transkript

1 Forskningsprogram i petroleumsøkonomi Universitetet i Stavanger / IRIS SSB Frischsenteret Skatt Regulering Kostnadsanalyser Kontraktsdesign Energimarkeder Klima og miljø

2 Golden age of gas? Ukonvensjonell gass i og utenfor Europa Hvordan påvirkes dagens gassmarked av endrede prognoser for framtidig gasstilbud? Produksjon av olje og gass i Arktis Hvordan vil produksjonen utvikle seg, gitt ulike prisbaner for olje/gass? Kartelldannelse i gassmarkedet Er gass-opec et realistisk framtidsbilde? Energi- og klimapolitikk i EU Hvordan påvirkes gassetterspørselen i Europa av EUs politikk? Kvotemarked for CO2; Fornybarmål; Energieffektivisering SSB og Frischsenteret

3 Viktige faktorer for eksport av russisk gass Russiske gassmarkedet har vært strengt regulert, men litt oppmykning de siste årene Hvordan vil mer markedsorientert prispolitikk, spesielt rettet mot storkunder, påvirke eksporten fra Russland? Vil eventuell eksport av gass fra Russland til Japan eller Kina/Asia påvirke eksporten til Europa? EU sikter mot en omfattende liberalisering av de europeiske gass- og kraftmarkedene Hvis EU lykkes i liberaliseringen, hvordan vil dette påvirke eksporten av gass fra Russland? Hvordan vil politikkendringer i EU - spesielt klimamålsettinger og utfasing av deler av atomkraften - påvirke eksporten av gass fra Russland? Hvordan vil de kommersielle betingelsene for norsk gass endres i kjølvannet av endringene ovenfor? Spørsmålene ovenfor studeres innenfor en numerisk markedsmodell (LIBEMOD) FNI, SSB, Frischsenteret

4 Petroleumsvekst og todeling av norsk økonomi Konjunkturstyring versus stabile rammebetingelser Av Petter Osmundsen Universitetet i Stavanger

5 Todeling av økonomien Det er tegnet et bilde av norsk arbeidsliv som todelt En oljesektor som ekspanderer og resten i tilbakegang Noen mener at oljesektoren har skyld i andre virksomheters tilbakegang Andre næringer vil ekspandere dersom oljesektoren bremses Også noen som mener at økte oljeinvesteringer har samme makroeffekt som økt offentlig konsum Vil i presentasjonen nyansere dette bildet

6 Politiske mål med næringen er oppnådd Effektiv inndragning av proveny Ansvarlig formuesforvaltning Oljefond på 3775 milliarder Har bygget opp en høykompetent og konkurransedyktig oljenæring Sysselsetting sikret gjennom betydelig norsk andel av leveransene Nå som følge av sterk konkurransekraft Etter hvert betydelig utenlandsaktivitet for norske selskaper Høyt BNP og høye lønninger

7 Industrielle hensyn Mange hensyn ved tildeling av lisenser Sikre kapasitetsutnyttelse i eksisterende infrastruktur Rørnett Mottaksanlegg Produksjonsinnretninger Økt utvinningsgrad Sikre gassforsyningen Gassalgskontrakter Rykte som troverdig leverandør Beslutninger under usikkerhet Kjenner ikke fremtidig oljepris eller funn

8 Bakgrunn En spesiell situasjon Oljenæringen er syklisk Investeringer varierer sterkt med oljeprisen Spesielt lang oppgangskonjunktur denne gang En periode med fokus på kapitaldisiplin er avløst av en periode med fokus på reserveerstatning Mye å ta igjen Økonomisk nedgang i Europa er oppveid av vekst i Asia Lavere energieffektivitet Har i tillegg hatt spesielle forhold i Norge Store funn Nye selskaper Aune, F.R, Mohn, K., Osmundsen P., and K. E. Rosendahl (2010), Financial Market Pressure, Tacit Collusion, and Oil Price Formation, Energy Economics 32, Osmundsen, P., Asche, F., B. Misund, and K. Mohn (2006), Valuation of International Oil Companies, Energy Journal, 27, 3,

9 Arbeidslivsstatistikk Industri og Energi Opplyser på sin nettside at lønnsutviklingen for oljearbeidere var temmelig nøyaktig lik utviklingen for andre industriarbeidere fra 2001 til 2011 Tekna Tekna-medlemmer i oljebransjen har ikke hatt sterkere lønnsvekst enn resten av privat sektor de senere årene Siden årtusenskiftet har oljeindustrien hatt en lønnsvekst på 63%, mot 59% i resten av privat sektor Sivilingeniører innen petroleumsnæringen hadde en svakere lønnsutvikling i 2011 enn kolleger i privat sektor Bygg og anlegg har høyere begynnerlønninger enn oljebransjen» Oljelønninger løper ikke løpsk, Tekna-Magasinet nr 4, 2012, s. 15.

10 Ikke en arbeidsintensiv næring Kun 2,5% av arbeidsstyrken av 2,6 millioner SSB rapport 8/2010 Til sammenligning er økning i antall jobber i Norge på i perioden , herav 60% via innvandring. Regård, S. (2012), Samfunnsøkonomen nr 8, 9-11.

11 Global næring Oljenæringen er en svært internasjonal bransje Mange av innsatsfaktorene leveres av utenlandske leverandører Rigg Mye utenlandsk personell i konjunkturtopper Aktiviteten på norsk sokkel mindre viktig enn tidligere Mye eksport fra norsk leverandørnæring Norske oljeselskaper er aktive ute Olsen, T. og P. Osmundsen (2011), "Multinationals, tax competition and outside options", Journal of Public Economics 95, Osmundsen, P., T. Sørenes, and A. Toft (2010), Offshore Oil Service Contracts - New Incentive Schemes to Promote Drilling Efficiency, Journal of Petroleum Science and Engineering 72,

12 Utenlandsandel er medsyklisk Det er mye trolig at asiatiske verft kan ta mye av det arbeidet norske verft nå gjør Oljeselskapene ser til Asia grunnet ventede kapasitetsproblemer hos norske leverandører Norske leverandører er foretrukket på grunn av høyere kvalitet og bedre leveransepresisjon, men når utbyggingsoppgavene er så store som nå må noen topsider bygges i Øst-Asia Tidligere har de tre store Sør-Koreanske verftene primært vært attraktive for bygging av flytere,, men i det siste har de også vunnet kontrakter for faste installasjoner

13 Makrodebatten - noen modifikasjoner Økt oljeaktivitet har ikke samme makroeffekt som (gjennomsnittlig) økt offentlig konsum Høy, medsyklisk utenlandsandel Oljenæringen er ikke arbeidsintensiv Begrenset økning i sysselsetting Usikkert i hvilken grad oljenæringen er lønnsledende Oljenæringen har en viss geografisk konsentrasjon Kan ikke forklare lønnsvekst i hele landet Offentlig sektor og byggnæringen har økt mye mer Finanspolitikken vel så viktig? Vanskelig å skille ulike effekter, som er sammenvevd

14 Ringvirkninger av petroleumsvirksomheten En SSB-analyse skiller mellom to hovedkanaler for petroleumsnæringens betydning: 1) Bruken av inntektene fra ressursrentebeskatningen 2) Virkninger fra aktiviteten i petroleumsnæringen Når det gjelder 2), identifiseres følgende effekter for andre næringer av petroleumsaktiviteten Bevisst politikk: etterspørselen fra petroleumsnæringen gir sterke impulser til norsk økonomi Investeringer og kjøp av varer og tjenester Ikke bare fra de såkalte leverandørnæringene, også indirekte leveranser Økte inntekter til husholdningene gir økt konsum Samtidig blir lønnsnivået høyere enn det ellers ville vært I noen næringer svekkes konkurranseevnen og verdiskapningen Samlet sett finner man at ringvirkningene er positive Økt etterspørsel i petroleumsnæringen fører til aktivitetsøkning i resten av økonomien Eika, T., Prestmo, J. Og E. Tveter (2010), Ringvirkninger av petroleumsvirksomheten, SSB rapport 8/2010

15 Effekter av nedbygging Faren med en stor oljenæring er omstillingsproblemer når denne bygges ned Ifølge beregninger fra SSB vil ikke nedbygging av petroleumsnæringen by på særlige makroøkonomiske utfordringer Vi lever ikke av oljen i dag heller, sparer det meste Men dersom næringen ikke trapper ned fra 2020 og fremover blir presset i økonomien stort Demografiske endringer: eldrebølgen Kommentar: per i dag er ikke nedbygging i sikte Mange nye store funn Bare boret halvparten så mange brønner som i Storbritannia Betydelig aktivitet i Norge rettet mot petroleumsnæring i andre land Kommentar: tar ikke fullt ut høyde for den sterke arbeidsinnvandringen og graden av medsyklisk utenlandsandel? Cappelen, Å., Eika, T. Og J. Prestmo, Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten SSB rapport 46/2010

16 Finanspolitikk Den laveste kapasitetsutnyttelsen er å finne i tradisjonelle konkurranseutsatte virksomheter. Generell finanspolitisk ekspansjon vil gjøre situasjonen for slik virksomhet verre. Lang tid fra beslutning til aktivitet,usikkerhet i prosjektene og manglende akseptable håndtak medfører at petroleumsvirksomheten ikke kan brukes aktivt i stabiliseringspolitikken. Men en kan ha ambisjon om å motvirke at denne aktiviteten bidrar til å destabilisere økonomien. Eika, Torbjørn(2012), Samfunnsøkonomen nr 8, Noen mulige tiltak Utsettelser av boreforpliktelser Større innslag av SDØE

17 Begrenset rom for planøkonomi Konjunktursvingninger i petroleumsnæringen er et reelt problem Bidrar til lønnspress for annet næringsliv Høy aktivitet er også et problem for petroleumsnæringen Kapasitetsbegrensninger, kostnadsvekst og utfordringer knyttet til kvalitet Imidlertid få som tror på en planøkonomisk løsning Offentlig styringssvikt like problematisk Lange ledetider tilsier at politiske og administrative beslutninger for å begrense aktivitetsnivået kan få uberegnelige virkninger på konjunkturene Kan uansett ikke ha et ad hoc system Et eventuelt konjunkturstyringssystem ville måtte vært transparent, ikkediskriminerende og forutsigbart Primært mulig for nye lisenser

18 Hvordan er et oljeprosjekt? Selskaper som investerer på norsk sokkel gjør store irreversible og usikre investeringer Må vente i mange år før inntektene kommer Investering i seismiske data og tolkning Dersom dette slår heldig ut går det tid til søking av lisenser Ved eventuell tildeling av lisenser gjør man prøveboringer Dersom man gjør funn evaluerer man størrelsen og lønnsomheten, og deretter eventuelle utbyggingsmuligheter Deretter tar det flere år å bygge ut Med så stor usikkerhet og så lang ledetid er det avgjørende for selskapenes lønnsomhetsvurderinger at de får bygge ut når de har forventet Uholdbart dersom man ikke vet når man får bygge ut men at det antagelig vil bli på et tidspunkt med lav oljepris Forutsigbare rammebetingelser avgjørende for investeringsinsentiver Spesielt i perioder med lav oljepris Osmundsen, P. (2010), Time Consistency in Petroleum Taxation Lessons from Norway, in Daniel, P., Keen, M. and C. McPherson, eds., (2010), The Taxation of Petroleum and Minerals: Principles, Problems and Practice, IMF

19 Makroeffektene er mer sammensatte Andre norske eksportnæringer er også sykliske Fisk og aluminium Vi har hatt bobler i IKT- og banknæringen I dagens situasjon bidrar oljenæringen til å dempe effekten av tilbakegang i andre næringer Opprettholder kompetansen til arbeidskraften Petroleumsskatt muliggjør en jevn aktivitet i offentlig sektor Oljeinntektene har videre gjort det mulig å bygge opp et oljefond som har diversifisert nasjonalformuen Redusert vår eksponering mot et fåtall råvarepriser