Designmanual for Marviksletta. Utarbeidet av Plan-, Bygg- og Oppmålingsetaten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Designmanual for Marviksletta. Utarbeidet av Plan-, Bygg- og Oppmålingsetaten. 06.05.14"

Transkript

1 Designmanual for Marviksletta Utarbeidet av Plan-, Bygg- og Oppmålingsetaten

2 INNHOLD Designmanual for Marviksletta... 3 En bydel i bevegelse... 5 Overordnede føringer... 6 Bydelens ROM... 9 Byrom & Torg Det grønne i Marviksletta Midlertidighet Bydelens INFRASTRUKTUR/ GULV Utforming av veier/gater Utforming av gaterommet Parkering Teknisk infrastruktur Bydelens BYGNINGER Bygningsstruktur Fasader Materialer og estetikk Bydelens LYS Bydelens INVENTAR Benker Søppelkasser Kunst Uteservering Sykkelparkering Rekkverk / pullerter Inventar til lek & hverdagsaktivitet Skilt

3 DESIGNMANUAL FOR MARVIKSLETTA Kristiansand ønsker å framstå som en attraktiv by med egenart og høy estetisk kvalitet på gater, byrom og bygninger. Denne designmanual skal gi et utgangspunkt for å bygge opp design og utforming som styrker Marvikslettas identitet og tilrettelegger for gode urbane kvaliteter. Med utgangspunkt i Kristiansand kommunens bydesignprogram, ivaretar den ønsker om helhetlig utforming, funksjonalitet, estetisk kvaliteter og tanker om gode drifts- og vedlikeholdsstandarder. Manualen viser hvilke ideer og konsepter det er viktig å ivareta, og angir veiledende retningslinjer som må følges for å utvikle Marviksletta som et nytt urbant og attraktivt område i Kristiansand. Manualen følger områdereguleringsplanen og er et supplement til planbeskrivelse, gjeldende bestemmelser og normaler. Dokumentet er retningsgivende for utbyggere og et viktig redskap for kommunens administrasjon og politikere ved vurdering av detaljplan forslag og tekniske planer. MARVIKSLETTA Som navnet Marviksletta antyder er området etablert på en slette, og det flate landskap skiller seg ut i Kristiansand kommune, hvor det ellers bare er Kvadraturen som på samme vis er etablert på en sandslette. Aksestrukturen i Marviksletta er planlagt i 1920-årene i Langes plan og er et viktig karakterskapende element. Marviksletta fremstår i dag som et uryddig industri- og næringsområde, som de siste år har utvikla seg noe tilfeldig. Det består av en sammenblanding av gamle industri- og lagerbygg, nyere kontoretableringer, store matvareforretninger, tjenesteyting, boligformål, og med udefinert trafikkareal, ingen tilrettelegging for myke trafikanter og mangel på grønnstruktur. Privat tjenesteyting er blant annet representert ved postkontor, aktivitetshus, vaskeri, menighetshus, tannlege, treningssentre, undervisning, fotballstadion, idrettshall, bowling og bevertning. Prestebekken med Hesteheia og strandfronten er viktige grønne resurser for Marviksletta, der i øvrig er preget av større asfaltert flater. Området har et variert idrettstilbud og Sør Arena har en sentral plassering. Figur 1. Flyfoto over planområdet 3

4 Sport IDENTITET Akser & bebyggelse Marvikslettas IDENTITET Industri & næring Grøntdrag Med Marvikslettas transformasjon, er det relevant å reflektere over Marvikslettas identitet og hvilken historie det ønskes å fortelles gjennom områdets arealbruk, struktur og arkitektur, for at oppnå en balanse mellom å bevare områdets historie og tilføre nye kvaliteter. Bydelens identitet blir viktig for områdets fremtidig beboer og bruker. Slette For ytterligere redegjørelse av områdets historie og struktur henvises til planbeskrivelsen. KONSEPT ~ MÅLSETTING På bakgrunn av føringene i kommuneplanen er det gjennom et omfattende analysearbeid utarbeidet et konsept for Marviksletta. Dette ligger til grunn for planforslaget, og er beskrevet i planbeskrivelsen. Figuren viser hovedprioriteringer i konseptet. Konseptet redegjør dessuten for at det må skapes gode sammenhenger til de omkringliggende områder og tilrettelegges for en god tilgjengelighet i området. Det skal legges vekt på kvaliteten av rommene og grønnstruktur inn for planområdet, slik at beboere gis en følelse av mer rom og mer grønt enn hva planen rommer. Samtidig er det nødvendig at biltrafikk og parkering ikke gis en dominerende rolle i bybildet, og derfor er en av målsetningene å oppnå en balanse mellom fremkommelighet for gang-, sykkel-, bil-, og kollektivtrafikk. Vitalisering av Lund Aktive byrom Myke trafikanter Marvikslettas KONSEPT Blandet urban bebyggelse Moderne næring 4

5 EN BYDEL I BEVEGELSE I norsk planlegging er der i dag et stort fokus på å tilrettelegge for folkehelsefremmende tiltak i urbane bydeler slik at byrom inviterer den brede befolkning til å være aktive. I transformasjonen av Marviksletta oppstår det en ideell mulighet for å følge opp nasjonale, regionale og kommunale målsettinger og bruke idrett og friluftsliv som fundament i byutviklingen. Marviksletta rommer i dag flere idrettsgrener, men anonyme plasseringer av sportsfasiliteter, gjemt vekk bak lukkede fasader, gjør at aktivitetene er usynlige i gatebildet og synergieffekter ikke utnyttes. Utviklingen av Marviksletta vil foregå mange år fram i tiden, og en bydel i bevegelse kan derfor passende brukes som transformasjonstema og dermed være et peilemerke for utbyggere, politikere, planmyndighet, fremtidige beboere og næringsbedrifter. Temaet har som hensikt å sikre en helhetlig transformasjon, hvor fokus og tiltak orienteres i samme retning og ulike parter samles om fortellingen av samme historie. På bakgrunn av dette er det en klar målsetting, at Marviksletta blir en bydel der alle befolkningsgrupper inviteres til lekk og idrett. Dette betyr blant annet, at: Aktivt og helsefremmende byliv vektlegges Byrom, torg og gateforløp inviterer til lek og interaksjon Fotgjengere og syklister prioriteres Universell utforming er et prinsipp i design God tilgjengelighet til grønnstruktur Synlighet til idrettsgrener- og fasiliteter Bærekraftige tiltak i utforming av bygg Felles uteoppholdsarealer inviterer til aktiv rekreasjon Byromsinventar styrker Marvikslettas aktive identitet Idretts- og sportsfasilitetene tas vare på i ny regulering NASJONALE SATSNINGER OG LOVER Plan- og bygningsloven Folkehelseloven Prop.90L Nasjonal Gåstrategi (Statens Vegvesen) RPR: Barn og unges interesser i planleggingen Folkehelsepolitikken (St. meld.nr. 16) Samhandlingsreformen (St.meld.nr. 47) Helse i plan (Miljøverndep., Helse- & omsorgsdep. og Helsedirektoratet) REGIONALPLAN AGDER 2020 (TILTAK) Det gode livet Å utvikle Agder til en ledende folkehelse region, hvor helsefremmende og forebyggende tiltak skal redusere levekårsproblemer og sosial ulikhet Kommunikasjon Der skal tilrettelegges for et attraktivt tilbud av sykkelruter, turveger slik at sykkel som transportmiddel skal vektlegges. Kultur Motivere til bred deltakelse innen både kultur og idrett (deltakelse skaper livskvalitet og engasjement) KOMMUNEPLAN , KRISTIANSAND KOMMUNE Byen det er godt å leve i Folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse. Byen som drivkraft Attraktivt landsdelssenter med satsning på kultur og opplevelser INSPIRASJON: EVENTCITY REFSHALEØEN, KØBENHAVN En aktiv bydel på gamle industri øy v/ Actice City Transformation (ACT): «Projektet foreslår et byområde, der kan imødekomme et bredt spektre af aktiviteter og events på samme tid, og som samtidigt giver plads til spontane og uforudsete udfoldelser» [link] 5

6 OVERORDNEDE FØRINGER Ved å utvikle planområdet og utfordre dagens arealbruk, skal området transformeres og gi rom for nye kvaliteter, med utgangspunkt i eksisterende verdifulle karakterer for området. En transformasjon skal integrere bydelen bedre med områdene rundt, og i tillegg gi ny identitet og nye kjennemerker. BYGG Områdets transformasjon skal bidra til urbane kvaliteter i Marviksletta, der en større aktivisering av fasader blir avgjørende. Ved å regulere inn bolig som formål, vil oppholds- og bruksverdien heves, i tillegg til det estetiske uttrykket. Boliger vil bety at området tas i bruk ut over ordinær arbeidstid og gir liv til bygninger og gater på helge- og kveldstid. Dette vil i tillegg skape variasjon i bebyggelsen, øke grunnverdien og generere investeringslyst. Felles utearealer må gis et grønt preg med gode oppholdsarealer og stimulere til aktiv rekreasjon. GATELØP Den typiske aksestrukturen skal tas vare på og underbygges med trerekker. Private forhager mellom vei og bygg skal bidra til variasjon i gaterommet og gi gode overganger mellom private og offentlige arealer. Hagene skal gis et grønt preg, og være attraktive for opphold. Det er viktig at de har en høy kvalitet, da den høye utnyttelse i utbyggingen av området ikke etterlater mye areal til uteoppholdsarealer. Det er en klar målsetting at gående og syklende prioriteres og gateforløp tilrettelegges på deres premisser. Det er et viktig fokus i reguleringsarbeidet, da de lange akser i dag er tilrettelagt for bilkjøring og strekningene kan føles lange og kjedelige for fotgjengere. Der skal derfor legges fokus på visuelt oppdeling av aksene og nedskalere avstandene til fotgjengervennlig dimensjon og skala. INDUSTRI & NÆRING Marviksletta har en overetablering av matvarebutikker som skaper mye fremmedtrafikk fra andre bydeler. For at områdeplanens målsetting skal kunne realiseres, er det avgjørende at handelen som arealformål innskrenkes i ny reguleringsplan og at denne ikke går på kompromiss med ønskede urbane kvaliteter. Omveltning fra industri til blanding med handel, kontor og bolig skal gi en ny identitet fra tidligere mer ensidig tomteutnyttelse. KULTUR & TJENESTEYTING Eksisterende barnehager, skoler og aktivitetshus skal fremheves og nærmiljøparken ved Wilds Minne utvides og bli et målpunkt og ressurs for Marviksletta. Trygge gangog sykkelforbindelser er derfor en forutsetning. Privat tjenesteyting skal gis sentrale plasseringer. GRØNTDRAG En høy kvalitet i grøntdrag er et fundament i utviklingen av En bydel i bevegelse. De grønne ressurser skal styrkes og det skal tilrettelegges for nye grønne områder og korridorer. Grønstrukturprinsippet om sammenhengende tilgang fra hav til hei, må ivaretas også for Marviksletta. Det skal legges inn kvaliteter i forbindelse med kyststi og turdrag og tilsluttende friområder langs Torsviga og Prestebekken. Tilbudene som legges til senere, i form av offentlige og felles uteoppholdsarealer må legges inn til eksisterende grønnstrukturer i området. Utvikling av Marviksletta skal ses i sammenheng med tilstøtende friområder, da grønne uteoppholdsarealer blir begrenset inn for planområdet. Grønnstrukturer i planområdet: Prestebekken, Hesteheia, strandfronten, lekeplasser og kolle ved Njordsvei, parkdrag langs Østre Ringvei, parkdrag langs Agder allè. Tilstøtende grønnstrukturer: Ringåsen, Ringknuten, Romleåsen, nærmiljøparker ved Wilds Minne skole og Kongsgård skolesenter/badminton hallen, området mellom Marviksbukta og Gleodden. I tillegg er flerbruksanlegget, idrettsanleggene, 100-metersskogen på Kongsgård og Roligheten campingplassen linket opp mot området. Disse områdene er en stor ressurs for lokalt friluftsliv. 6

7 Prestebekken 100-metersskogen Ringåsen & Ringknuten Lekeplass Hesteheia Parkdragene Strandfronten Romleåsen Nærmiljøpark Roligheten campingplass Figur 2. Eksisterende grønnstrukturer og tilstøtende friområder SPORT & IDRETT Innenfor planområdet er det blant annet skatehall, Fitness senter, bowlinghall og idrettshall (Starthallen), som med sine fotballkamper og kulturarrangementer setter sitt preg på Marviksletta. Sør Arena er et av de flotteste idrettsanlegg i kommunen, men det er også i høy grad et eksempel på et stort landemerke og arbeidsplass, hvor det er potensiale for å utnytte byggets samlende attraksjonsverdi. Torget rundt må derfor utnyttes som møteplass for beboere, arbeidere, handlende og besøkende alle ukens dager. Idretts- og sportsfasilitetene må tas vare på og integreres i den videre transformasjon, slik at et variert aktivitetstilbud kan opprettholdes i området. Videre må det prioriteres at der skapes synlighet til både sportsfasiliteter og rekreasjonsområder, blant annet ved etablering av visningsskilte. Tilstøtende idrettsfasiliteter: Sør for planområdet ved gamle stadion er det et stort idrettsanlegg med variert tilbud og i nord ved Kongsgårdjordene finnes en fullverdig fotballbane med klubbhus. Her er det bygd en ny rulleskiløype og det planlegges en ny fotballbane. Ved Kuholmen er det ei småbåthavn. Se oversiktskart for idrettsfasiliteter i planområdet. 7

8 Figur 3. Oversiktkart over sport og urbant friluftsliv i området 8

9 BYDELENS ROM I utviklingen av Marviksletta er det viktig at det tas utgangspunkt i bydelens framtidige rom. Ved bydelens rom forstås ikke bare tradisjonelle uteoppholdsarealer men alt ubebygd areal uansett eierforhold. Gater, veger og grønt definerer sammen de ulike byrommene i bydelen. Byrommene må plasseres og utformes slik at de gjenspeiler Marvikslettas identitet som en aktiv bydel for alle. Rommene skal derfor være av høy funksjonell kvalitet og være tilgjengelige året rundt. De skal etableres og utformes for både beboer og besøkende i området. Området får høy utnyttelse og det må derfor ikke gås på kompromiss med uteoppholdsarealer. Bygg skal være tilpasset og understøtte kvaliteter i nærliggende offentlige og private rom. Reguleringsplaner skal derfor legge stor vekt på å redegjøre for forslag til vedkommende uteoppholdsarealer parallelt med utvikling av byggingsmassen. Marvikslettas fysiske transformasjon skal sikre at området får en grønn profil. For at oppnå denne visjon er det avgjørende at utnytte alle muligheter for å forgrønne bydelen. Innarbeiding av grønne elementer i bydelens store og små rom skal føre til utvikling av funksjonelle grønne lunger i bydelen, og skape forbindelse til tilstøtende grønnstruktur. Fysisk tilrettelegging skal imøtekomme krav til universell utforming samtidig med at nivåforskjeller aktivt bør benyttes for å bidra til variasjon i landskapet og kombinere forskjellige funksjoner. Roms utforming og inventar må plasseres og designes så de skaper mulighet for møter på tvers av befolkningsgrupper Aktivitetsinventar skal blandes og ikke grupperes i separate klynger Helhetlige og integrerte løsninger mellom offentlige, halvoffentlige og private rom skal dokumenteres i planbeskrivelsen Uteområder skal ha kvaliteter som innbyr til bruk, skapt gjennom bevisste valg av størrelser, funksjonstilbud, soltilgang og utforming Trær i rekke og som alleer skal benyttes som identitetsskapere og som sammenbindende element UNIVERSELL UTFORMING & TILGJENGELIGHET FOR ALLE Marviksletta skal oppleves som en inkluderende og aktiv bydel, og det er derfor avgjørende at det tilrettelegges så området og dets fasiliteter er tilgjengelig for alle. Prinsippene om universell utforming skal ligge til grunn i all planlegging og nyetablering. Sikkerhet og trygghet kan ses som en del av begrepet universell utforming; dersom omgivelser er utformet slik at deler av befolkningen føler utrygghet, vil dette begrense tilgjengelighet og gå ut over livskvalitet. Erfaringer fra andre prosjekter viser at universelt utformede løsningene øker områdets kvalitet for alle. Fremkommelighet for syklister, barnevogner og rulleskøytere nyter godt av at det tilrettelegges for rullestoler. 9

10 Tiltak skal innarbeides i en helhetlig løsning og gis god bruksmessig kvalitet og estetisk utforming. Prinsippene om universell utforming skal ligge til grunn i all planlegging og nyetablering av: o Offentlige møteplasser o Turveier o Ny bebyggelse med tilhørende atkomstsoner og utearealer o Naturlige gangveier fra stoppesteder for kollektivtransport og inn i sentrumsområdet og til andre viktige publikumsfunksjoner Designprinsipper som omhandler krav til ledelinjer i grunnen, stigning, bredder, kantsteinhøyder, plassering av gatemøbler m.m. er nedfelt i bestemmelser/normaler og skal være en premiss i all utforming. Hvilebenker skal plasseres med jevne mellomrom. Anbefalt avstand: 50 m. / 1 pr. kortside og 2 pr. langside. Etablering av trygge & logiske forbindelseslinjer for myke trafikanter Trinnfrie overganger / Gangfelt med nedsenket kantstein God fargekontrast mellom materialer som gir ledning for svaksynte Få krysningspunkt mellom kjørevei og fotgjengerlinjer INSPIRASJON INSPIRASJON Konkrete punkter for å oppnå gode universelle tiltak: Designhåndbok Tangen [PDF] Figur 4. Universell utformet lekeplass på Tangen, Kristiansand NIVÅFORSKJELLER I BYROM Ulike nivåer, trapper og markert overganger er viktige for å skape et interessant bymiljø og opplevelser. Nivåforskjeller kan bidra til at understøtte temaet En bydel i bevegelse og tenkes inn i hvordan uteområder kan invitere til lek, idrett og rekreasjon. Det er viktig å se dette i kombinasjon med tilgjengelighet for alle - og at løsninger ivaretar begge perspektiver i planleggingen av utearealer, gatetun, torg mm. Nivåforskjell bør anvendes til å adskille formål i gateløpet, slik at avgrensning mellom kjørevei, G/S vei og eksempelvis areal for uteservering er tydeliggjort gjennom forskjellige nivåer [se skisse 1]. Nivåforskjell bør i tillegg brukes i utforming av uteoppholdsarealene inn for byggefeltene til å markere overgang mellom offentlig, felles og privat i utearealer. Disse overganger er et viktig tema i urbanisert boligområder, slik at beboer har en trygg privat sfære og andre besøkende og brukere føler seg velkommen. 10

11 Bydelens rom skal tilrettelegges slik at det skapes samhørighet mellom nivåforskjeller og tilgjengelighet for alle Nivåforskjell ut mot offentlig byrom bør ha en høyde på 1-3 trinn slik at svære murer ut mot gaten unngås. Kryssfelter ved torgene bør designes slik at kjørebanen heves i feltet, og gående og syklende ikke skal krysse nivåforskjeller i gater [se skisse 2] Prioritere fotgjengere og syklister Tenke shared space tiltak ved torgene Bruk av materialer i gaten som understøtter og viser hvor der finnes nivåforskjell for synsvake og blinde Begrenset fart der hvor fotgjenger har samme ferdselsnivå som biler ved bruk av utforming eller skilte SKISSER Skisse 1: Hevet kjørebane i kryssfelt Skisse 2: Nivåforskjeller mellom formål i gateforløp 11

12 INSPIRASJON Figur 5. Overganger mellom nivåer utnyttes med trappestruktur [Streetlife.nl] Figur 6. Stiforløp tilpasses terreng og muliggjør bruk for skaters og syklister [Foreign Offices Architects] Figur 7. Det skapes et interessant amfi-liknende byrom som er tilgjengelig for alle og inviterer til opphold. Strukturen kan også fungere som støyskjerming [Portland, Oregon, Project for Puplic Spaces] BYROM & TORG Torgene skal prioriteres og henvende seg til beboere innen og utenfor planområdet. Det skal være en inkluderende møteplass og inneholde inventar der inviterer til lek og aktivitet for alle. Byrommene skal fungere som destinasjon og attraksjon (byrommet både brukes aktivt og betraktes). TORG 1 Torgplassen må kunne aktiviseres fra omgivelsene omkring. Det er viktig å aktivisere randsonen mot bebyggelsen med flere innganger, samt bygge ned trafikale barrierene mot skole og det nye omsluttende sentrum. Plassen må gis en urban utforming, med vekt på opphold, lekemuligheter, integrert kunst, grønne elementer, og mulighet for servering. Siden torget er delt av trafikkstrøm, blir det viktig å finne løsninger som integrerer de to torgdelene, slik at trafikken må tilpasses torgfunksjon og ikke omvendt. Torget må tilrettelegges slik at et amfi eller gjennomsiktig bygning er en del av støyskjerm, hvor gangbane på toppen kan være inngang til leilighetsbygg (se inspirasjonsbilde). TORG 2 Stadionplassen fungerer i dag som parkeringsplass og som inngangsparti ved store arrangement. Plassen har svært stort potensial for bruk til aktivitet og opphold. Arenaen som bakvegg har ikke tilstrekkelige funksjoner i fasaden til i seg selv å gi oppholdskvaliteter for plassen. Disse må derfor tilføres i form av nye aktiviteter og ny utforming. Plassen skal fungere for flerbruk, derfor blir programmeringen for hva plassen skal kunne benyttes til viktig for formgivning/detaljplan. Funksjon som 12

13 inngangsparti og oppsamlingsplass ved store arrangementer skal vektlegges. Hverdagsbruk skal innarbeides slik at arealet og fungere som møteplass for beboerne og velkomstplass for kontorene ved stadion. STRANDFRONTEN Arealene rundt Torsviga (øst for stadion) skal utformes som rekreasjonsområde og møteplass. Området legger opp til etablering av en attraktiv strandpromenade mellom Hesteheia og Romleåsen. Det trenger en parkmessig opparbeidelse der aktivisering og tilgjengeliggjøring av strandsonen for soling og bading inngår. Spesielt må skråningene mot sør utnyttes bedre som amfi/trapper eller lignende. Parkering bør ikke tillates og kun gjennomkjørsel til service/vare til arenaen. Byrom skal tilrettelegges for heldagsbruk, helårsbruk, trygghet, komfort, opplevelseskvalitet Programmering og utforming av bydelens byrom skal gi varierte møteplasser og ulike sosiale arenaer. Torgene har en viktig funksjon som signal for området (atkomst til Marviksletta og atkomst til Sør Arena) Torgene må ikke være del av veinettet. Innhold på torgareal skal gjenspeile aktiv møteplassfunksjon og være uten trafikal barriere. Parkering tillates ikke på torgene Torgene skal gis en kvalitativ og inviterende utforming slik at tilgjengeligheten til området tydeliggjøres for ulike brukere Det bør tilrettelegges for temporære aktiviteter i byrommene slik at bydelen kan tilby et dynamisk aktivitets og kulturtilbud til beboere og besøkende fra en tidlig periode i områdets transformasjon INSPIRASJON A B Figur 8. A: Topografi og belegning inviterer til lekk med simpel tiltak [Designhåndbok Tangen]. B: Multifunksjonell byrom hvor variasjon i materialer gir mulighet for aktiv rekreasjon [MUTOPIA Arkitekter] 13

14 DET GRØNNE I MARVIKSLETTA Grønne områder har høy verdi som bruks- og rekreasjonsareal men også for ren visuell opplevelse. Det grønne i bydelen omfatter alt som er grønt, det vil si både natur- og friområder, turveier, parker, koller, gatevegetasjon, lekeplasser, Prestebekken, grønne tak, grønne fasader mm. (se figur). Det grønne har en viktig rolle i utvikling av bydelen, som strukturerende og helsefremmende element. GRØNNE TAK BEPLANTET TERASSER GRØNNE FASADER HAGER & BAKGÅRDER KOLLER KORRIDOR & GRØNTDRAG TURVEIE LOMME PARKER GATE BEPLANTING PARKER DET GRØNNE LEKEPLASSER Overgang mellom grønt og vei/bebyggelse må utformes med tanke på minst mulig fysiske og mentale barrierer. Utforming og anlegg av grønnstruktur i gata må tenkes i kobling med gatesnittene slik at der dannes ulike opplevelser i ellers likt gateutforming. Gjennomgående trerekker og alleer videreføres både i parkdragene og i veisystemene i planområdet. Dersom alléer ikke er gjennomførbart, skal det grønne stadig tenkes inn i gaterommet slik at en følelse av grønt skapes i gaten. Forgrønning av byer og bydeler har vært et generelt tema for flere byer de siste år (bl.a. Paris og Berlin). Tiltakene består av fortetting av den grønne struktur, sikring av sammenheng og tilgjengelighet samt øking av overflatevanns strømning gjennom grunnen i urbanisert områder. I gatebildet i Marviksletta er der stort behov for forgrønning, og det grønne er derfor et aktuelt tema gjennom denne manual. Det må derfor tilstrebes at både offentlige og private uteoppholdsarealer integrerer så mye grønt som mulig for å skape gode uteroms kvaliteter i hele Marvika (følges opp i utomhusplan). FORGRØNNING POSITIVE EFFEKTER Forbedret mikroklima og luftkvalitet Grunnen utnyttes som resurs i håndtering av overflatevann Bedre forhold for biologisk mangfold Attraktive bokvaliteter Vennlig og inviterende bybilde Anvendelig for flerbruk (fotballbane, møteplass, marked mv.) 14

15 Offentlige og felles uteoppholdsarealer bør være grønne og med variert vegetasjon Grønne tak bør etableres i høy grad og være et varemerke for bydelen Prestebekken utvikles til å bli en grønn sammenhengende oase fra fjorden til Jegersberg og 100-meter skogen Der det er mulig må overflater tilrettelegges slik at vann kan absorberes i jorden (parkeringsplasser kan for eksempelvis utformes med grus eller armert gress) Beplanting brukes i gatene som oppdeling (i stedet for betong) INSPIRASJON Figur 9. Grønne parkeringsplasser bidrar til håndtering av overvann [Eksempel fra Aalborg Universitet] GRØNN AREALFAKTOR (GAF) Grønn arealfaktor er et planleggingsverktøy som er utviklet for å ivareta grønne løsninger i plan- og byggesaker utenom regulerte friområder. Faktoren uttrykker forholdet mellom den økologiske effektive overflaten og tomtens totale areal. Modellen bygger på et poengsystem der asfalterte flater gir 0 (laveste poeng), mens vegeterte flater gir 1,0 (høyeste poeng). Ved å stille krav til GAF som supplement til MUA, sikres det at reguleringsplaner både ivaretar hensyn til rekreasjon, klima, biologisk mangfold og estetikk. Erfaringer viser at planleggingsverktøyet er svært enkelt å anvende samt at kost/nytte analyser er positive. Figur 10. Forgrønning med GAF [Oslo kommune] 15

16 I utbyggingen av Marviksletta er det vedtatt at hvert delfelt skal ha en grønn arealfaktor på ikke lavere enn 0,3. Forslag til detaljregulering skal utrede hvordan krav til grønn arealfaktor oppnås ved bruk av prinsipp plan og følgende formel (basert på nedenstående tabell). Grønn arealfaktor: GAF= sum (areal type vegetasjon/dekke x delfaktor) / totalt areal: Σ (Areal pr. type vegetasjon/ dekke * delfaktor) Totalt areal Grønn arealfaktor (GAF) kan beregnes med følgende poengsystem [www.regjeringen.no]. Nyeste versjon må legges til grunn for beregning i detaljregulering. DELFAKTOR Blågrønne arealer 1,0 0,9 0,7 TYPE VEGETASJON/ DEKKE Vegetasjon Gress Beplantning på lokk/tak/terrasser Beplantning på lokk/tak/terrasser 0,6 Grønne tak FORKLARING Areal som er i direkte kontakt med jord/undergrunn, og som er dekket med vegetasjon. > 800mm dypt jordvolum 200mm - 800mm dypt jordvolum < 200mm dypt jordvolum. Vegetasjon på tak med beplantning som tåler tørke. 1,0 Vann (dammer, bekker) Der det er vann mer enn 6 mnd i året. Dekker 0,0 Tett dekke 0,2 Hard flate med fuger 0,4 Vegetasjon (tilleggsfaktor) 0,5 Trær Åpen til halvåpen hard flate Takflater, asfalt, betong eller andre dekker, som ikke har noen gjennomtrengelighet for overvann, eller vekstmuligheter. Belegning med fuger/ Delvis heldekkende flate, gjennomtrengelig for overvann og luft, men ikke for beplanting. Gressarmert betong eller naturstein, grus, singel eller sand, med høy gjennomtrengelighet for overvann. Det regnes 25m² areal pr. tre (eksisterende eller nyplanting) Eksempel på beregning ut fra tabellen: For et felt hvor boligbebyggelsen har grønne tak (BYA 100m2) og bakgården (100 m2 totalt) er innrettet med 55m2 gress, 25 m2 grus og 20m2 asfalt: Grønn arealfaktor = [(100*0,6)+(55*1)+(25*0,2)+(20*0)]/200= 0,6 GRØNT ANLEGG Planen for Marviksletta forutsetter en opparbeiding av nye parker og grønne områder, som i dag mangler. Derfor er det viktig at de grønne områder som tilbys har gode kvaliteter, er tilgjengelige, 16

17 attraktive, forskjellige, og at det er god sammenheng mellom ny og etablert grøntstruktur i og utenfor området (se oversiktskart s. 7). Navn på nye parker og torg anbefales å ta utgangspunkt i eksisterende navn i området. Referanse til en bydel i bevegelse kan og brukes. Navngiving må ellers følge vanlig prosedyre gjennom søknad til navnekomite via Oppmålingsvesenet. Området rundt Prestebekken skal fra å være stykkevis åpen og delvis tilgrodd, utvikles til å bli en grønn sammenhengende oase fra fjorden til Jegersberg. Dette grøntdraget er viktig for barnehager og skoler både til turformål, men også for pedagogisk benyttelse i forbindelse med biologisk mangfold og bekken som gytebekk for sjøørret. Prestebekken Åpning av bekkeløp i rør (til damanlegg mot nord) Videreutvikle og skjøtte naturområdene på hver side av bekkedraget i full bredde, slik at disse fremstår som naturlignende oaser langs et sammenhengende og lyssatt turveisystem Forbedring av tilganger med universell standard Opparbeiding av nye møteplasser og opplevelseskvaliteter i tilsluttende arealer F1 Sidearealer til bekken må transformeres til et åpent naturparklandskap Hele nordsiden skal fremstå som grønn buffer Nordre del må utnyttes som aktivitetsflate som kan integreres i parkdraget Nytt aktivitetsanlegg for eksempel flerbruksbane, som alternativ til 7 er bane Variert løp for å få inn ønsket opplevelse og kontakt mot aktivitetsflaten Snarveier må anlegges inn fra tilsluttende områder F2 Transformeres fra parkeringsplass til sti og grønn ramme mot og rundt parsellhagene Opparbeidelse av tursti mellom de vernede bygningene og etablere en grønnstruktursammenheng på tvers av Vige Havnevei BoF & F2 Totaltransformasjon med vekt på åpning av vannløp på en måte som fremmer fiskevandring, variasjon i terrengforming, oppholdsareal og bedre tilgang fra Kongsgård Allè F3 Breddeutvidelse av gangveien; omlegging til slakere tilgang fra Bispegra. Belysning av turvei Utvidelse av naturbeltet, inklusive flytting av gjerde mot barnehagen, reetablering av vegetasjonsskjerm og etablering av utsikts-/møteplass F4 Breddeutvidelse av gangveien; omlegging til slakere tilgang fra Bispegra Tilgang fra FT1 til stinettet i nord 17

18 F5 Oppgraderes fra sandlekeplass til nærmiljøpark Alle tilgangene til området må forbedres og avgrenses fra biltrafikk Kollen skal bevares som den er, samt de verneverdige trærne i skråningen. Det bør etableres en sti diagonalt over kollen for å øke tilgjengeligheten PARK Forlengelsen av Agder allè til stadionplassen skal transformeres fra veg til et grønt parkdrag med gangvei igjennom. Parkdraget må videre synliggjøres/etableres helt ned til Torsviga. Det vil være naturlig å legge sandlekeplassene i tilliggende kvartal ut mot parkdraget Gangforbindelse skal etableres med min. 3-meters bredde, kantstein (i granitt) og fast dekke (eventuell asfalt eller steinbelegg) INSPIRASJON A B C Figur 10: A: Stiforløp langs bekk. B: Regnbed som estetisk element i park. C: Lommepark med treer og sitteplasser. Grøntdrag er planlagt gjennom området for forbindelse mellom gateløpene (Østre Ringvei, Industrigata og Ny Teglverksvei) og som grønne lunger i et område som kan forventes ganske tett urbanisert. Gangforbindelse skal etableres ved GR1, GR2, GR3 og GR4 (bredde min 3m) GR1 & GR2 Skal gi en grønn ramme rundt tverrforbindelsen inn mot Industrigata. Det vil være naturlig å legge sandlekeplassene ut mot denne. GR3 Skal gi en grønn ramme rundt gangforbindelse fra Nye Teglverksvei til Njordsvei og kvartalslekeplassen GR4 Grøntdraget skal være offentlig, men der åpnes opp for bidra fra lokale aktører (private beboer, velforeninger, skoler, osv.) slik at der tilrettelegges en serie av rom eller en parkour langs hele strekningen Skal ha gressletter og trerekker som hovedinnhold. Eksisterende trerekker suppleres 18

19 LEKEPLASSER Det er et mål at det skal være leketilbud for alle aldre. Sandlekeplasser skal samlet sett gi et variert tilbud til områdets beboere og besøkende og skal fungere som attraktive møteplasser. De bør derfor ligge ut mot offentlig tilgjengelige gjennomganger, men ikke langt inne i bakgårdene, selv om de gjerne kan ligge i tilknytning til disse. Inngangsveier og forbindelser mellom offentlig gjennomganger og private bakgårder bør ha minimumsbredde på 8-meter. Kvartalslekeplassfunksjon skal ivaretas i utformingen av Marvikslettas offentlige byrom slik at de samlet tilbyr tilstrekkelig med arealer egnet for lek. Leke- og oppholdstilbud utenfor planområdet er lagt til Wild Minne skole og til Kongsgårdsjordene som rekkefølgekrav og består av henholdsvis; kvartalslekeplassutvidelse i nærmiljølekeplassen ved skolen og 11- bane ved Kongsgårdsjordene. Lekeplassene skal programmessig og materialmessig inngå i, og underbygge karakteren til det byrom de er del av Kvartalslekeplasser skal legges ut mot offentlig friområde Lekeplasser skal ikke inngjerdes med mindre det er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker, som for eksempel på tak eller mot tilstøtende trafikkarealer Lekeplasser kan avgrenses med elementer som gir bruksmessige kvaliteter for opphold etc. Slike elementer kan være særegne for den respektive lekeplass og inngå som del av lekeplassens helhetlige utforming Lekeområder skal tilrettelegges for fysisk aktivitet og skal være attraktive for barn og ungdom. Lekeområder bør utformes slik at de tilbyr spennende utfordringer. Det bør legges vekt på lekeapparater som er brukbare også for personer med nedsatt bevegelsesevne. Det skal være enkelt å komme til anleggene for gående og trillende VEGETASJON For å forsterke de enkelte områdenes karakter skal det brukes særpreget vegetasjon. Faktorer som størrelse, form, fargeuttrykk og blomstringstid må ha stor betydning for artsvalget. Det kan ikke brukes vegetasjon som er allergifremkallende. Vegetasjonen i værutsatte områder skal være salttolerante. Trær skal benyttes som formgivere for å gi struktur og karakter, som markører av årstidsveksling, som luftrensere og som biotop ved berikelse av byens biologiske mangfold, i tillegg til å benyttes som rene trivselselement. Alléplantingen skal være overordnet og hver gate gis forskjellig treslag. Tretype, størrelse og plassering må velges slik at de har nødvendig oppstamming, slik at de ikke hindrer sikt i kryss og gangfelt, og de må planlegges sammen med gatebelysningen slik at det ikke oppstår mørklagte partier i gatebildet. Trerekker skal bidra til gode uterom og skjerme mellom privat og offentlig rom, sol/skygge forhold og nedskalering til menneskeskala av gaterommet. Kristiansands profil som blomstenes by må gjenspeiles i Marviksletta. Det anbefales at bydelen gis en planteprofil med høyt innslag av stauder. Dette kan være med å underbygge en egen identitet for Marviksletta og gi en variert opplevelse av gatene til de ulike årstider. 19

20 Trær skal etableres i gateløpet i alle langsgående gater: Nye Teglverksvei, Industrigata & Østre ringvei) Trær i gategrunn skal ha varig beskyttelse mot påkjørsler og brøyteskader. Beskyttelse kan enten være øvrig møblement, slik som sykkelstativer, busskur, skiltstolper mv. Der dette ikke finnes, skal trær beskyttes med trebeskyttere eller på annen måte I Industrigata skal der være en plantestruktur basert på trær plantet mellom hver fjerde parkeringsplass (se figur 13) Valg av treslag må ta utgangspunkt i eksisterende grøntdrag, slik følgende: o Østre Ringvei: Beplantes med lønntrær o Ny Teglverksvei: Beplantes med rognetrær o Industrigata: Kan introdusere et nytt treslag i området, eller plantes med lind. Skal beplantes langs hele strekningen o Trearter fra tilstøtende alléer skal trekkes inn i tverrgatene: f.eks. lind fra Marviksveien og bjørk fra Agder Allé Torger kan bestå av annet treslag enn gaten/ kombinasjon, slik at det bryter visuelt gatenes lengde og markerer rommet som møteplass i kontrast med gaten som bevegelses- /gjennomgangsrom. Her bør det legges vekt på solitærtrær med spesiell blomstring og god kroneform, eller særskilt arkitektonisk virkning Blomster: o Større krukker og bed, bør gis innslag med farger og duft i gater og på torg o Bruk av robuste stauder med lite vedlikeholdskrav bør være basis for blomstervalget, sammen med markdekkende buskbeplantninger INSPIRASJON Figur 11: Trær gir liv til gateforløpet og viser årstidsvariasjon Figur 12: Trær gir en annen skala til gaterommet Figur 13: Oppdeling av rabatt til parkering og trær 20

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

5 % av biloppstillingsplassene skal være HC-plasser med bredde minst lik 4,5 meter. Disse skal ligge i tilknytning til inngangspartier.

5 % av biloppstillingsplassene skal være HC-plasser med bredde minst lik 4,5 meter. Disse skal ligge i tilknytning til inngangspartier. Detaljregulering for Bleget-Fagerholt, Kristiansand kommune Planbestemmelser Datert: 1.10.2013 Sist revidert: 8.6.2015 / 29.6.2015 ALTERNATIVT FORSLAG Plan nr. 1001-1263 1 Fellesbestemmelser 1.1 Situasjonsplan

Detaljer

Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak...

Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak... 1 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING LEVANGER SØR Reguleringsplankart datert : 11.05.1012 Reguleringsbestemmelser datert : 11.05.2012 Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak... 1 AVGRENSNING

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 1 FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen er å sikre bymessig utbygging av et kvartal i Meierigata. Planen

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn Detaljregulering for Thomasbakkveien 5 og 9, boligblokker/næring Arkivsak 12/3787 Planid 20120014 Vedtatt Innsending Forslag ved Offentlig ettersyn, 03.07.15 Sluttbehandling

Detaljer

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 INNLEDNING Rambøll, seksjon landskap har prosjektert utomhusplan til nye boliger på Øvre Skansen på oppdrag for Bybo. Denne beskrivelsen tilhører utomhusplan

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KAFFE Hus & hage 7,0 m 3 m 1,5 4,0 m 7,0 m 3,5 m 10,0 m 20,0 m 60,0 m 4,0 m Buffersone - handel & service Torg Grønt - opphold

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for Vatnestrøm, Iveland kommune Arealplan-ID 20130319 Dato: 12.08.13 Revidert: 05.08.14 FORMÅL Planområdet er inndelt i følgende formål jfr Pbl 12: Bebyggelse og

Detaljer

BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127

BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127 BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127 2 1 FORMÅL Formålet med planen er å legge til rette for oppføring av rekkehusbebyggelse med tilhørende anlegg

Detaljer

PLANNR 2012-7 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ØDEGÅRDEN, FELT B10 B13 PRIVAT/OFFENTLIG

PLANNR 2012-7 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ØDEGÅRDEN, FELT B10 B13 PRIVAT/OFFENTLIG PLANNR 2012-7 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ØDEGÅRDEN, FELT B10 B13 PRIVAT/OFFENTLIG 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist merd reguleringsgrense på plankart datert 24.07.2012. 2 FORMÅL

Detaljer

Virkning av privat detaljplan Bygge- og anleggstiltak for byggeområdene må være satt i gang senest fem år etter vedtak av planen jfr 12-4.

Virkning av privat detaljplan Bygge- og anleggstiltak for byggeområdene må være satt i gang senest fem år etter vedtak av planen jfr 12-4. Plan 2379P. Detaljregulering for felt B1i plan 1781, Dr. Martha Persens gate, Hinna Bydel. Datert Rambøll 24.05.2011, sist revidert 08.02.2012 Vedtatt av kommunalstyret for byutvikling 15.03.2012 i medhold

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Vedtatt av Ullensaker kommune den. Ordfører

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Vedtatt av Ullensaker kommune den. Ordfører ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Område K13 Rådhusvegen 7-9 og Ringvegen 12,14, 16 Gnr/Bnr: 135/545, 135/123, 135/503, 135/506, 135/298, 7/14, 7/23, 7/57, 135/266, 4/41, 4/63, 7/58, 7/53,

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.11.2011. 2 Formål Området

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2538P, detaljregulering for felt 7.2 i plan 2253, Husabøryggen sør, Hundvåg bydel

STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2538P, detaljregulering for felt 7.2 i plan 2253, Husabøryggen sør, Hundvåg bydel STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2538P, detaljregulering for felt 7.2 i plan 2253, Husabøryggen sør, Hundvåg bydel Dato: 07.04.2015 1 Formål Formålet med planen er å legge til rette for

Detaljer

Detaljregulering Marviksletta senterområde, planid 1363, bestemmelser Utført: 11.03.2015, rev. 16.03.2015

Detaljregulering Marviksletta senterområde, planid 1363, bestemmelser Utført: 11.03.2015, rev. 16.03.2015 Detaljregulering Marviksletta senterområde, planid 1363, bestemmelser Utført: 11.03.2015, rev. 16.03.2015 Antall plankart 5 stk. - plankart for 1.etasje, for 2. etasje, for 3.-8. etasje, for underetasje

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

DETALJREGULERING ODDENSENTERET

DETALJREGULERING ODDENSENTERET APRIL 2015 GRIMSTAD KOMMUNE DETALJREGULERING ODDENSENTERET PLANBESTEMMELSER INNHOLD 1 AVGRENSNING 3 2 AREALFORMÅL OG HENSYNSSONER 3 3 FELLESBESTEMMELSER 4 4 PLANKRAV 5 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5,

Detaljer

Som illustrasjonen nedenfor viser, kan eiendomsstrukturen innenfor planområdet kan deles i tre hovedgrupper:

Som illustrasjonen nedenfor viser, kan eiendomsstrukturen innenfor planområdet kan deles i tre hovedgrupper: Eiendomsstruktur Som illustrasjonen nedenfor viser, kan eiendomsstrukturen innenfor planområdet kan deles i tre hovedgrupper: På dagens industriarealer (selve Marviksletta og området nord for Sør Arena)

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

STAVANGER KOMMUNE Bestemmelser for Plan 2539P, detaljregulering for felt B1 i plan 2489, gnr/bnr 7/71 m.fl Hundvåg bydel Sist revidert: 15.01.

STAVANGER KOMMUNE Bestemmelser for Plan 2539P, detaljregulering for felt B1 i plan 2489, gnr/bnr 7/71 m.fl Hundvåg bydel Sist revidert: 15.01. STAVANGER KOMMUNE Bestemmelser for Plan 2539P, detaljregulering for felt B1 i plan 2489, gnr/bnr 7/71 m.fl Hundvåg bydel Sist revidert: 15.01.2015 1 Formål Formålet med detaljreguleringsplanen er oppfølging

Detaljer

Vurdering av areal til utelek ved Øren skole

Vurdering av areal til utelek ved Øren skole Vurdering av areal til utelek ved Øren skole Dato: 11. mars 2015 / Innsending til førstegangsbehandling Vurderingen er utarbeidet i forbindelse med detaljregulering av Øren barneskole og flerbrukshall.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

1. Formålet med kvalitetsprogrammet 1. Formålet med kvalitetsprogrammet I henhold til vedtatt kommuneplan for 2014-2029 er det krav om kvalitetsprogram i kommuneplanens retningslinjer ( 1.08). Programmet skal redegjøre for prosjektets miljøprofil

Detaljer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d og retningslinjer Revisjonsdato: 02.05.11 Forslag ved Offentlig ettersyn Sluttbehandling x Innholdsfortegnelse 1 PLANENS INTENSJON 3 2. REGULERINGSFORMÅL 3 3.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 12/2926-21 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRET REGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION OG FUGLSETHMYRA Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 000000 Saksnr.: Utvalg Møtedato 226/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

II I medhold av plan- og bygningslovens 12-5 er området regulert til følgende arealformål:

II I medhold av plan- og bygningslovens 12-5 er området regulert til følgende arealformål: Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR STRANDKANTEN K15 K16 PLAN NR. 1820 Dato:... 27.10.14 Dato for siste revisjon:... 23.06.15 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:...

Detaljer

Åsane senterområde S-3, Felt D plannr. 1819.00.00

Åsane senterområde S-3, Felt D plannr. 1819.00.00 Åsane senterområde S-3, Felt D plannr. 1819.00.00 Orientering ÅSANE NORD REDEGJØRELSE FOR PLAN OG ESTETIKK. Attraksjoner Området er spesielt attraktivt på grunn av direkte kontakt med natur, friluftsområder,

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

Sandnes kommune Bestemmelser til bebyggelsesplan for Bogafjell delplan 5, felt B1. Plan nr 98329-07

Sandnes kommune Bestemmelser til bebyggelsesplan for Bogafjell delplan 5, felt B1. Plan nr 98329-07 Utvalg for byutvikling 22.04.09 sak 47/09 vedlegg 3 Sandnes kommune Bestemmelser til bebyggelsesplan for Bogafjell delplan 5, felt B1. Plan nr 98329-07 Datert Arkitektkontoret JoB AS: 12.09.08 Sist revidert

Detaljer

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter 1. Planstatus og avgrensning Området for nytt kirke- og kultursenter er regulert til midlertidig innfartsparkering og fremtidig bypark (IP2)

Detaljer

Bestemmelser for Plan 2360P Detaljregulering for Jåtten Øst felt B2 i plan 1884 - Hinna bydel

Bestemmelser for Plan 2360P Detaljregulering for Jåtten Øst felt B2 i plan 1884 - Hinna bydel STAVANGER KOMMUNE VEDLEGG 3 Bestemmelser for Plan 2360P Detaljregulering for Jåtten Øst felt B2 i plan 1884 - Hinna bydel Datert: 11.11.10, sist revidert 04.03.2011 Virkning av privat detaljplan Bygge-

Detaljer

1 FORMÅL 2 FELLESBESTEMMELSER

1 FORMÅL 2 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING AV GRØDEMVEIEN 93, GNR/BNR 48/331 PLAN 2012006 Randaberg kommune Dato: 24.05.2013 Oppdatert 9.1.2013 (Randaberg kommune) 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

"Berga Busterudkleiva 19"

Berga Busterudkleiva 19 Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for "Berga Busterudkleiva 19" detaljregulering Bestemmelsene er datert: 31.03.2015 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 24.09.2015, 30.10.2015 Dato for Kommunestyrets

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER.

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER. Dato: 12.08.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/572-20291/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER. Planen er datert 17.12.09. Saksbehandling: 1.gang i Formannskapet

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C Kongsberg kommune Bestemmelsene er sist revidert 24.11.14 1. PLANTYPE OG PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en detaljplan

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER Kommunens arkivsaksnummer: Planforslag er datert: 27.06.2014 Dato for siste revisjon av plankartet: 27.06.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

Fra kommuneplan til virkelighet -premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett i Kristiansand kommune

Fra kommuneplan til virkelighet -premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett i Kristiansand kommune Fra kommuneplan til virkelighet -premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett i Kristiansand kommune Helmer Espeland Rådgiver Kristiansand kommune Parkvesenet Vi starter med hjemmelsgrunnlag i dagens

Detaljer

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER

Detaljer

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing. Arkivsak: Arkivkode: PLAN NR. (Under arbeid) Sakstittel: AUSTBYGDE SENTRUM ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10.

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10. Bestemmelser Områderegulering Kyrkjebygd Åseral kommune Endret iht. 1 gangs behandling, utgave D, 26.11.2010 1 Fellesbestemmelser 1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 06.03.08. Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense

Detaljer

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim.

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim. Ordføreren i Sandnes Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim. Plan nr.: 2012 141 Plan 2012141 Godkjent av Sandnes

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Havsyn, Nedre Malmø, gnr. 170, bnr.10 m.fl.

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Havsyn, Nedre Malmø, gnr. 170, bnr.10 m.fl. Mandal kommune Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Havsyn, Nedre Malmø, gnr. 170, bnr.10 m.fl. Arealplan-ID: 201306 1.0 Generelt Det regulerte området er vist med plangrense på tilhørende

Detaljer

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård.

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård. Øvre Banegate 28, 4014 Stavanger +4751537490 www.stavark.no post@stavark.no NO 976 855 612 MVA Gjesdal kommune- plan Dato: 12.01.2015 Vårt prosj.nr.: 848.14 Deres ref.: Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer

PLANNR 2013-4 BESTEMMELSER TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR SKÅRER SYD

PLANNR 2013-4 BESTEMMELSER TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR SKÅRER SYD PLANNR 2013-4 BESTEMMELSER TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR SKÅRER SYD 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 08.08.2013, sist revidert 24.03.2014. 2 Formål Området

Detaljer

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG 16.10.2014 BYMILJØETATEN V/ GUNHILD BØGSETH Hvem bruker parker, turveier og andre grøntområder, og hvordan? Vaskebakkestranda Hva er en park? En

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ Dato:... 11.11.14 Dato for siste revisjon:... * Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... * I medhold av plan-

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

HAMAR KOMMUNE. BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR TODDERUDVEGEN 10, Planid 071500

HAMAR KOMMUNE. BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR TODDERUDVEGEN 10, Planid 071500 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR TODDERUDVEGEN 10, Planid 071500 Arkivopplysninger: PlanID: 07150 Saksbehandler: Anne Marie Stenmark Arkivsak: 12/1300-23 Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Romsaas B3, Jessheim Hage, gnr og bnr 132/242 og deler av 132/1 og 132/275

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Romsaas B3, Jessheim Hage, gnr og bnr 132/242 og deler av 132/1 og 132/275 ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Romsaas B3, Jessheim Hage, gnr og bnr 132/242 og deler av 132/1 og 132/275 Vedtatt av Ullensaker kommune den Ordfører Reguleringsplan er datert 24.02.2015,

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 GNR/BNR 1135/135 PlanID: 2012004 REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelser:

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn Arkivsak Arkivkode Vedtatt Detaljplan for Granåsveien boligområde Forslag ved X Offentlig ettersyn, dato 30.04.12 Sluttbehandling, dato 1 Planens intensjon Definisjon: Plankart

Detaljer

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SKRIVERVEGEN 18. Alternativ 2

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SKRIVERVEGEN 18. Alternativ 2 SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SKRIVERVEGEN 18 Alternativ 2 Planen er datert 20.05.2009 sist revidert 07.10.2010 Bestemmelsene er datert 20.05.2009, sist revidert 21.01.2011

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR VIKAÅSEN

Reguleringsbestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR VIKAÅSEN Rana Kommune Plankontoret Plannr. 2120 Reguleringsbestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR VIKAÅSEN Dato for siste revisjon av planen: 30.01.15 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 30.01.15 Dato for vedtak:

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

PLANNR 013 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

PLANNR 013 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT PLANNR 013 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.11.2011. 2 Formål Området reguleres

Detaljer

I område BB er byggegrense og formålsgrense sammenfallende. Bebyggelsen i 1. etg med fasade mot o_kai1 skal være tilbaketrukket minst 2 m.

I område BB er byggegrense og formålsgrense sammenfallende. Bebyggelsen i 1. etg med fasade mot o_kai1 skal være tilbaketrukket minst 2 m. 3.2 Bebyggelsens plassering på tomta Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrensene vist på plankartet og i samsvar med utomhusplan, jfr pkt 3.1. Der byggegrense mot Havnevegen ikke fremgår av plankartet,

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Detaljregulering for Kvartal 54 Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 30.06.09

Detaljer

BESTEMMELSER TIL PLAN 2014 105, DETALJREGULERING FOR NÆRING PÅ GNR/BNR 67/149 FORUS.

BESTEMMELSER TIL PLAN 2014 105, DETALJREGULERING FOR NÆRING PÅ GNR/BNR 67/149 FORUS. BESTEMMELSER TIL PLAN 2014 105, DETALJREGULERING FOR NÆRING PÅ GNR/BNR 67/149 FORUS. Godkjent: Sist revidert: Asplan Viak 05.11.14. Sandnes kommune 17.11.2014 1 FORMÅL Benyttede formål i planen: FORMÅL

Detaljer

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014. Endringar: Saknr. Dato: Sign:

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014. Endringar: Saknr. Dato: Sign: Føresegner Plan: Privat detaljreguleringsplan Amfi, K-39 og K-40 Planid: 20120109 Arkiv nr.: 12/2108 Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014 Revisjon i prosess: 26.01.2015, 15,05.2015, 26.05.2015 Vedtak/stadfesting:

Detaljer