Designmanual for Marviksletta. Utarbeidet av Plan-, Bygg- og Oppmålingsetaten

Transkript

1 Designmanual for Marviksletta Utarbeidet av Plan-, Bygg- og Oppmålingsetaten

2 INNHOLD Designmanual for Marviksletta... 3 En bydel i bevegelse... 5 Overordnede føringer... 6 Bydelens ROM... 9 Byrom & Torg Det grønne i Marviksletta Midlertidighet Bydelens INFRASTRUKTUR/ GULV Utforming av veier/gater Utforming av gaterommet Parkering Teknisk infrastruktur Bydelens BYGNINGER Bygningsstruktur Fasader Materialer og estetikk Bydelens LYS Bydelens INVENTAR Benker Søppelkasser Kunst Uteservering Sykkelparkering Rekkverk / pullerter Inventar til lek & hverdagsaktivitet Skilt

3 DESIGNMANUAL FOR MARVIKSLETTA Kristiansand ønsker å framstå som en attraktiv by med egenart og høy estetisk kvalitet på gater, byrom og bygninger. Denne designmanual skal gi et utgangspunkt for å bygge opp design og utforming som styrker Marvikslettas identitet og tilrettelegger for gode urbane kvaliteter. Med utgangspunkt i Kristiansand kommunens bydesignprogram, ivaretar den ønsker om helhetlig utforming, funksjonalitet, estetisk kvaliteter og tanker om gode drifts- og vedlikeholdsstandarder. Manualen viser hvilke ideer og konsepter det er viktig å ivareta, og angir veiledende retningslinjer som må følges for å utvikle Marviksletta som et nytt urbant og attraktivt område i Kristiansand. Manualen følger områdereguleringsplanen og er et supplement til planbeskrivelse, gjeldende bestemmelser og normaler. Dokumentet er retningsgivende for utbyggere og et viktig redskap for kommunens administrasjon og politikere ved vurdering av detaljplan forslag og tekniske planer. MARVIKSLETTA Som navnet Marviksletta antyder er området etablert på en slette, og det flate landskap skiller seg ut i Kristiansand kommune, hvor det ellers bare er Kvadraturen som på samme vis er etablert på en sandslette. Aksestrukturen i Marviksletta er planlagt i 1920-årene i Langes plan og er et viktig karakterskapende element. Marviksletta fremstår i dag som et uryddig industri- og næringsområde, som de siste år har utvikla seg noe tilfeldig. Det består av en sammenblanding av gamle industri- og lagerbygg, nyere kontoretableringer, store matvareforretninger, tjenesteyting, boligformål, og med udefinert trafikkareal, ingen tilrettelegging for myke trafikanter og mangel på grønnstruktur. Privat tjenesteyting er blant annet representert ved postkontor, aktivitetshus, vaskeri, menighetshus, tannlege, treningssentre, undervisning, fotballstadion, idrettshall, bowling og bevertning. Prestebekken med Hesteheia og strandfronten er viktige grønne resurser for Marviksletta, der i øvrig er preget av større asfaltert flater. Området har et variert idrettstilbud og Sør Arena har en sentral plassering. Figur 1. Flyfoto over planområdet 3

4 Sport IDENTITET Akser & bebyggelse Marvikslettas IDENTITET Industri & næring Grøntdrag Med Marvikslettas transformasjon, er det relevant å reflektere over Marvikslettas identitet og hvilken historie det ønskes å fortelles gjennom områdets arealbruk, struktur og arkitektur, for at oppnå en balanse mellom å bevare områdets historie og tilføre nye kvaliteter. Bydelens identitet blir viktig for områdets fremtidig beboer og bruker. Slette For ytterligere redegjørelse av områdets historie og struktur henvises til planbeskrivelsen. KONSEPT ~ MÅLSETTING På bakgrunn av føringene i kommuneplanen er det gjennom et omfattende analysearbeid utarbeidet et konsept for Marviksletta. Dette ligger til grunn for planforslaget, og er beskrevet i planbeskrivelsen. Figuren viser hovedprioriteringer i konseptet. Konseptet redegjør dessuten for at det må skapes gode sammenhenger til de omkringliggende områder og tilrettelegges for en god tilgjengelighet i området. Det skal legges vekt på kvaliteten av rommene og grønnstruktur inn for planområdet, slik at beboere gis en følelse av mer rom og mer grønt enn hva planen rommer. Samtidig er det nødvendig at biltrafikk og parkering ikke gis en dominerende rolle i bybildet, og derfor er en av målsetningene å oppnå en balanse mellom fremkommelighet for gang-, sykkel-, bil-, og kollektivtrafikk. Vitalisering av Lund Aktive byrom Myke trafikanter Marvikslettas KONSEPT Blandet urban bebyggelse Moderne næring 4

5 EN BYDEL I BEVEGELSE I norsk planlegging er der i dag et stort fokus på å tilrettelegge for folkehelsefremmende tiltak i urbane bydeler slik at byrom inviterer den brede befolkning til å være aktive. I transformasjonen av Marviksletta oppstår det en ideell mulighet for å følge opp nasjonale, regionale og kommunale målsettinger og bruke idrett og friluftsliv som fundament i byutviklingen. Marviksletta rommer i dag flere idrettsgrener, men anonyme plasseringer av sportsfasiliteter, gjemt vekk bak lukkede fasader, gjør at aktivitetene er usynlige i gatebildet og synergieffekter ikke utnyttes. Utviklingen av Marviksletta vil foregå mange år fram i tiden, og en bydel i bevegelse kan derfor passende brukes som transformasjonstema og dermed være et peilemerke for utbyggere, politikere, planmyndighet, fremtidige beboere og næringsbedrifter. Temaet har som hensikt å sikre en helhetlig transformasjon, hvor fokus og tiltak orienteres i samme retning og ulike parter samles om fortellingen av samme historie. På bakgrunn av dette er det en klar målsetting, at Marviksletta blir en bydel der alle befolkningsgrupper inviteres til lekk og idrett. Dette betyr blant annet, at: Aktivt og helsefremmende byliv vektlegges Byrom, torg og gateforløp inviterer til lek og interaksjon Fotgjengere og syklister prioriteres Universell utforming er et prinsipp i design God tilgjengelighet til grønnstruktur Synlighet til idrettsgrener- og fasiliteter Bærekraftige tiltak i utforming av bygg Felles uteoppholdsarealer inviterer til aktiv rekreasjon Byromsinventar styrker Marvikslettas aktive identitet Idretts- og sportsfasilitetene tas vare på i ny regulering NASJONALE SATSNINGER OG LOVER Plan- og bygningsloven Folkehelseloven Prop.90L Nasjonal Gåstrategi (Statens Vegvesen) RPR: Barn og unges interesser i planleggingen Folkehelsepolitikken (St. meld.nr. 16) Samhandlingsreformen (St.meld.nr. 47) Helse i plan (Miljøverndep., Helse- & omsorgsdep. og Helsedirektoratet) REGIONALPLAN AGDER 2020 (TILTAK) Det gode livet Å utvikle Agder til en ledende folkehelse region, hvor helsefremmende og forebyggende tiltak skal redusere levekårsproblemer og sosial ulikhet Kommunikasjon Der skal tilrettelegges for et attraktivt tilbud av sykkelruter, turveger slik at sykkel som transportmiddel skal vektlegges. Kultur Motivere til bred deltakelse innen både kultur og idrett (deltakelse skaper livskvalitet og engasjement) KOMMUNEPLAN , KRISTIANSAND KOMMUNE Byen det er godt å leve i Folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse. Byen som drivkraft Attraktivt landsdelssenter med satsning på kultur og opplevelser INSPIRASJON: EVENTCITY REFSHALEØEN, KØBENHAVN En aktiv bydel på gamle industri øy v/ Actice City Transformation (ACT): «Projektet foreslår et byområde, der kan imødekomme et bredt spektre af aktiviteter og events på samme tid, og som samtidigt giver plads til spontane og uforudsete udfoldelser» [link] 5

6 OVERORDNEDE FØRINGER Ved å utvikle planområdet og utfordre dagens arealbruk, skal området transformeres og gi rom for nye kvaliteter, med utgangspunkt i eksisterende verdifulle karakterer for området. En transformasjon skal integrere bydelen bedre med områdene rundt, og i tillegg gi ny identitet og nye kjennemerker. BYGG Områdets transformasjon skal bidra til urbane kvaliteter i Marviksletta, der en større aktivisering av fasader blir avgjørende. Ved å regulere inn bolig som formål, vil oppholds- og bruksverdien heves, i tillegg til det estetiske uttrykket. Boliger vil bety at området tas i bruk ut over ordinær arbeidstid og gir liv til bygninger og gater på helge- og kveldstid. Dette vil i tillegg skape variasjon i bebyggelsen, øke grunnverdien og generere investeringslyst. Felles utearealer må gis et grønt preg med gode oppholdsarealer og stimulere til aktiv rekreasjon. GATELØP Den typiske aksestrukturen skal tas vare på og underbygges med trerekker. Private forhager mellom vei og bygg skal bidra til variasjon i gaterommet og gi gode overganger mellom private og offentlige arealer. Hagene skal gis et grønt preg, og være attraktive for opphold. Det er viktig at de har en høy kvalitet, da den høye utnyttelse i utbyggingen av området ikke etterlater mye areal til uteoppholdsarealer. Det er en klar målsetting at gående og syklende prioriteres og gateforløp tilrettelegges på deres premisser. Det er et viktig fokus i reguleringsarbeidet, da de lange akser i dag er tilrettelagt for bilkjøring og strekningene kan føles lange og kjedelige for fotgjengere. Der skal derfor legges fokus på visuelt oppdeling av aksene og nedskalere avstandene til fotgjengervennlig dimensjon og skala. INDUSTRI & NÆRING Marviksletta har en overetablering av matvarebutikker som skaper mye fremmedtrafikk fra andre bydeler. For at områdeplanens målsetting skal kunne realiseres, er det avgjørende at handelen som arealformål innskrenkes i ny reguleringsplan og at denne ikke går på kompromiss med ønskede urbane kvaliteter. Omveltning fra industri til blanding med handel, kontor og bolig skal gi en ny identitet fra tidligere mer ensidig tomteutnyttelse. KULTUR & TJENESTEYTING Eksisterende barnehager, skoler og aktivitetshus skal fremheves og nærmiljøparken ved Wilds Minne utvides og bli et målpunkt og ressurs for Marviksletta. Trygge gangog sykkelforbindelser er derfor en forutsetning. Privat tjenesteyting skal gis sentrale plasseringer. GRØNTDRAG En høy kvalitet i grøntdrag er et fundament i utviklingen av En bydel i bevegelse. De grønne ressurser skal styrkes og det skal tilrettelegges for nye grønne områder og korridorer. Grønstrukturprinsippet om sammenhengende tilgang fra hav til hei, må ivaretas også for Marviksletta. Det skal legges inn kvaliteter i forbindelse med kyststi og turdrag og tilsluttende friområder langs Torsviga og Prestebekken. Tilbudene som legges til senere, i form av offentlige og felles uteoppholdsarealer må legges inn til eksisterende grønnstrukturer i området. Utvikling av Marviksletta skal ses i sammenheng med tilstøtende friområder, da grønne uteoppholdsarealer blir begrenset inn for planområdet. Grønnstrukturer i planområdet: Prestebekken, Hesteheia, strandfronten, lekeplasser og kolle ved Njordsvei, parkdrag langs Østre Ringvei, parkdrag langs Agder allè. Tilstøtende grønnstrukturer: Ringåsen, Ringknuten, Romleåsen, nærmiljøparker ved Wilds Minne skole og Kongsgård skolesenter/badminton hallen, området mellom Marviksbukta og Gleodden. I tillegg er flerbruksanlegget, idrettsanleggene, 100-metersskogen på Kongsgård og Roligheten campingplassen linket opp mot området. Disse områdene er en stor ressurs for lokalt friluftsliv. 6

7 Prestebekken 100-metersskogen Ringåsen & Ringknuten Lekeplass Hesteheia Parkdragene Strandfronten Romleåsen Nærmiljøpark Roligheten campingplass Figur 2. Eksisterende grønnstrukturer og tilstøtende friområder SPORT & IDRETT Innenfor planområdet er det blant annet skatehall, Fitness senter, bowlinghall og idrettshall (Starthallen), som med sine fotballkamper og kulturarrangementer setter sitt preg på Marviksletta. Sør Arena er et av de flotteste idrettsanlegg i kommunen, men det er også i høy grad et eksempel på et stort landemerke og arbeidsplass, hvor det er potensiale for å utnytte byggets samlende attraksjonsverdi. Torget rundt må derfor utnyttes som møteplass for beboere, arbeidere, handlende og besøkende alle ukens dager. Idretts- og sportsfasilitetene må tas vare på og integreres i den videre transformasjon, slik at et variert aktivitetstilbud kan opprettholdes i området. Videre må det prioriteres at der skapes synlighet til både sportsfasiliteter og rekreasjonsområder, blant annet ved etablering av visningsskilte. Tilstøtende idrettsfasiliteter: Sør for planområdet ved gamle stadion er det et stort idrettsanlegg med variert tilbud og i nord ved Kongsgårdjordene finnes en fullverdig fotballbane med klubbhus. Her er det bygd en ny rulleskiløype og det planlegges en ny fotballbane. Ved Kuholmen er det ei småbåthavn. Se oversiktskart for idrettsfasiliteter i planområdet. 7

8 Figur 3. Oversiktkart over sport og urbant friluftsliv i området 8

9 BYDELENS ROM I utviklingen av Marviksletta er det viktig at det tas utgangspunkt i bydelens framtidige rom. Ved bydelens rom forstås ikke bare tradisjonelle uteoppholdsarealer men alt ubebygd areal uansett eierforhold. Gater, veger og grønt definerer sammen de ulike byrommene i bydelen. Byrommene må plasseres og utformes slik at de gjenspeiler Marvikslettas identitet som en aktiv bydel for alle. Rommene skal derfor være av høy funksjonell kvalitet og være tilgjengelige året rundt. De skal etableres og utformes for både beboer og besøkende i området. Området får høy utnyttelse og det må derfor ikke gås på kompromiss med uteoppholdsarealer. Bygg skal være tilpasset og understøtte kvaliteter i nærliggende offentlige og private rom. Reguleringsplaner skal derfor legge stor vekt på å redegjøre for forslag til vedkommende uteoppholdsarealer parallelt med utvikling av byggingsmassen. Marvikslettas fysiske transformasjon skal sikre at området får en grønn profil. For at oppnå denne visjon er det avgjørende at utnytte alle muligheter for å forgrønne bydelen. Innarbeiding av grønne elementer i bydelens store og små rom skal føre til utvikling av funksjonelle grønne lunger i bydelen, og skape forbindelse til tilstøtende grønnstruktur. Fysisk tilrettelegging skal imøtekomme krav til universell utforming samtidig med at nivåforskjeller aktivt bør benyttes for å bidra til variasjon i landskapet og kombinere forskjellige funksjoner. Roms utforming og inventar må plasseres og designes så de skaper mulighet for møter på tvers av befolkningsgrupper Aktivitetsinventar skal blandes og ikke grupperes i separate klynger Helhetlige og integrerte løsninger mellom offentlige, halvoffentlige og private rom skal dokumenteres i planbeskrivelsen Uteområder skal ha kvaliteter som innbyr til bruk, skapt gjennom bevisste valg av størrelser, funksjonstilbud, soltilgang og utforming Trær i rekke og som alleer skal benyttes som identitetsskapere og som sammenbindende element UNIVERSELL UTFORMING & TILGJENGELIGHET FOR ALLE Marviksletta skal oppleves som en inkluderende og aktiv bydel, og det er derfor avgjørende at det tilrettelegges så området og dets fasiliteter er tilgjengelig for alle. Prinsippene om universell utforming skal ligge til grunn i all planlegging og nyetablering. Sikkerhet og trygghet kan ses som en del av begrepet universell utforming; dersom omgivelser er utformet slik at deler av befolkningen føler utrygghet, vil dette begrense tilgjengelighet og gå ut over livskvalitet. Erfaringer fra andre prosjekter viser at universelt utformede løsningene øker områdets kvalitet for alle. Fremkommelighet for syklister, barnevogner og rulleskøytere nyter godt av at det tilrettelegges for rullestoler. 9

10 Tiltak skal innarbeides i en helhetlig løsning og gis god bruksmessig kvalitet og estetisk utforming. Prinsippene om universell utforming skal ligge til grunn i all planlegging og nyetablering av: o Offentlige møteplasser o Turveier o Ny bebyggelse med tilhørende atkomstsoner og utearealer o Naturlige gangveier fra stoppesteder for kollektivtransport og inn i sentrumsområdet og til andre viktige publikumsfunksjoner Designprinsipper som omhandler krav til ledelinjer i grunnen, stigning, bredder, kantsteinhøyder, plassering av gatemøbler m.m. er nedfelt i bestemmelser/normaler og skal være en premiss i all utforming. Hvilebenker skal plasseres med jevne mellomrom. Anbefalt avstand: 50 m. / 1 pr. kortside og 2 pr. langside. Etablering av trygge & logiske forbindelseslinjer for myke trafikanter Trinnfrie overganger / Gangfelt med nedsenket kantstein God fargekontrast mellom materialer som gir ledning for svaksynte Få krysningspunkt mellom kjørevei og fotgjengerlinjer INSPIRASJON INSPIRASJON Konkrete punkter for å oppnå gode universelle tiltak: Designhåndbok Tangen [PDF] Figur 4. Universell utformet lekeplass på Tangen, Kristiansand NIVÅFORSKJELLER I BYROM Ulike nivåer, trapper og markert overganger er viktige for å skape et interessant bymiljø og opplevelser. Nivåforskjeller kan bidra til at understøtte temaet En bydel i bevegelse og tenkes inn i hvordan uteområder kan invitere til lek, idrett og rekreasjon. Det er viktig å se dette i kombinasjon med tilgjengelighet for alle - og at løsninger ivaretar begge perspektiver i planleggingen av utearealer, gatetun, torg mm. Nivåforskjell bør anvendes til å adskille formål i gateløpet, slik at avgrensning mellom kjørevei, G/S vei og eksempelvis areal for uteservering er tydeliggjort gjennom forskjellige nivåer [se skisse 1]. Nivåforskjell bør i tillegg brukes i utforming av uteoppholdsarealene inn for byggefeltene til å markere overgang mellom offentlig, felles og privat i utearealer. Disse overganger er et viktig tema i urbanisert boligområder, slik at beboer har en trygg privat sfære og andre besøkende og brukere føler seg velkommen. 10

11 Bydelens rom skal tilrettelegges slik at det skapes samhørighet mellom nivåforskjeller og tilgjengelighet for alle Nivåforskjell ut mot offentlig byrom bør ha en høyde på 1-3 trinn slik at svære murer ut mot gaten unngås. Kryssfelter ved torgene bør designes slik at kjørebanen heves i feltet, og gående og syklende ikke skal krysse nivåforskjeller i gater [se skisse 2] Prioritere fotgjengere og syklister Tenke shared space tiltak ved torgene Bruk av materialer i gaten som understøtter og viser hvor der finnes nivåforskjell for synsvake og blinde Begrenset fart der hvor fotgjenger har samme ferdselsnivå som biler ved bruk av utforming eller skilte SKISSER Skisse 1: Hevet kjørebane i kryssfelt Skisse 2: Nivåforskjeller mellom formål i gateforløp 11

12 INSPIRASJON Figur 5. Overganger mellom nivåer utnyttes med trappestruktur [Streetlife.nl] Figur 6. Stiforløp tilpasses terreng og muliggjør bruk for skaters og syklister [Foreign Offices Architects] Figur 7. Det skapes et interessant amfi-liknende byrom som er tilgjengelig for alle og inviterer til opphold. Strukturen kan også fungere som støyskjerming [Portland, Oregon, Project for Puplic Spaces] BYROM & TORG Torgene skal prioriteres og henvende seg til beboere innen og utenfor planområdet. Det skal være en inkluderende møteplass og inneholde inventar der inviterer til lek og aktivitet for alle. Byrommene skal fungere som destinasjon og attraksjon (byrommet både brukes aktivt og betraktes). TORG 1 Torgplassen må kunne aktiviseres fra omgivelsene omkring. Det er viktig å aktivisere randsonen mot bebyggelsen med flere innganger, samt bygge ned trafikale barrierene mot skole og det nye omsluttende sentrum. Plassen må gis en urban utforming, med vekt på opphold, lekemuligheter, integrert kunst, grønne elementer, og mulighet for servering. Siden torget er delt av trafikkstrøm, blir det viktig å finne løsninger som integrerer de to torgdelene, slik at trafikken må tilpasses torgfunksjon og ikke omvendt. Torget må tilrettelegges slik at et amfi eller gjennomsiktig bygning er en del av støyskjerm, hvor gangbane på toppen kan være inngang til leilighetsbygg (se inspirasjonsbilde). TORG 2 Stadionplassen fungerer i dag som parkeringsplass og som inngangsparti ved store arrangement. Plassen har svært stort potensial for bruk til aktivitet og opphold. Arenaen som bakvegg har ikke tilstrekkelige funksjoner i fasaden til i seg selv å gi oppholdskvaliteter for plassen. Disse må derfor tilføres i form av nye aktiviteter og ny utforming. Plassen skal fungere for flerbruk, derfor blir programmeringen for hva plassen skal kunne benyttes til viktig for formgivning/detaljplan. Funksjon som 12

13 inngangsparti og oppsamlingsplass ved store arrangementer skal vektlegges. Hverdagsbruk skal innarbeides slik at arealet og fungere som møteplass for beboerne og velkomstplass for kontorene ved stadion. STRANDFRONTEN Arealene rundt Torsviga (øst for stadion) skal utformes som rekreasjonsområde og møteplass. Området legger opp til etablering av en attraktiv strandpromenade mellom Hesteheia og Romleåsen. Det trenger en parkmessig opparbeidelse der aktivisering og tilgjengeliggjøring av strandsonen for soling og bading inngår. Spesielt må skråningene mot sør utnyttes bedre som amfi/trapper eller lignende. Parkering bør ikke tillates og kun gjennomkjørsel til service/vare til arenaen. Byrom skal tilrettelegges for heldagsbruk, helårsbruk, trygghet, komfort, opplevelseskvalitet Programmering og utforming av bydelens byrom skal gi varierte møteplasser og ulike sosiale arenaer. Torgene har en viktig funksjon som signal for området (atkomst til Marviksletta og atkomst til Sør Arena) Torgene må ikke være del av veinettet. Innhold på torgareal skal gjenspeile aktiv møteplassfunksjon og være uten trafikal barriere. Parkering tillates ikke på torgene Torgene skal gis en kvalitativ og inviterende utforming slik at tilgjengeligheten til området tydeliggjøres for ulike brukere Det bør tilrettelegges for temporære aktiviteter i byrommene slik at bydelen kan tilby et dynamisk aktivitets og kulturtilbud til beboere og besøkende fra en tidlig periode i områdets transformasjon INSPIRASJON A B Figur 8. A: Topografi og belegning inviterer til lekk med simpel tiltak [Designhåndbok Tangen]. B: Multifunksjonell byrom hvor variasjon i materialer gir mulighet for aktiv rekreasjon [MUTOPIA Arkitekter] 13

14 DET GRØNNE I MARVIKSLETTA Grønne områder har høy verdi som bruks- og rekreasjonsareal men også for ren visuell opplevelse. Det grønne i bydelen omfatter alt som er grønt, det vil si både natur- og friområder, turveier, parker, koller, gatevegetasjon, lekeplasser, Prestebekken, grønne tak, grønne fasader mm. (se figur). Det grønne har en viktig rolle i utvikling av bydelen, som strukturerende og helsefremmende element. GRØNNE TAK BEPLANTET TERASSER GRØNNE FASADER HAGER & BAKGÅRDER KOLLER KORRIDOR & GRØNTDRAG TURVEIE LOMME PARKER GATE BEPLANTING PARKER DET GRØNNE LEKEPLASSER Overgang mellom grønt og vei/bebyggelse må utformes med tanke på minst mulig fysiske og mentale barrierer. Utforming og anlegg av grønnstruktur i gata må tenkes i kobling med gatesnittene slik at der dannes ulike opplevelser i ellers likt gateutforming. Gjennomgående trerekker og alleer videreføres både i parkdragene og i veisystemene i planområdet. Dersom alléer ikke er gjennomførbart, skal det grønne stadig tenkes inn i gaterommet slik at en følelse av grønt skapes i gaten. Forgrønning av byer og bydeler har vært et generelt tema for flere byer de siste år (bl.a. Paris og Berlin). Tiltakene består av fortetting av den grønne struktur, sikring av sammenheng og tilgjengelighet samt øking av overflatevanns strømning gjennom grunnen i urbanisert områder. I gatebildet i Marviksletta er der stort behov for forgrønning, og det grønne er derfor et aktuelt tema gjennom denne manual. Det må derfor tilstrebes at både offentlige og private uteoppholdsarealer integrerer så mye grønt som mulig for å skape gode uteroms kvaliteter i hele Marvika (følges opp i utomhusplan). FORGRØNNING POSITIVE EFFEKTER Forbedret mikroklima og luftkvalitet Grunnen utnyttes som resurs i håndtering av overflatevann Bedre forhold for biologisk mangfold Attraktive bokvaliteter Vennlig og inviterende bybilde Anvendelig for flerbruk (fotballbane, møteplass, marked mv.) 14

15 Offentlige og felles uteoppholdsarealer bør være grønne og med variert vegetasjon Grønne tak bør etableres i høy grad og være et varemerke for bydelen Prestebekken utvikles til å bli en grønn sammenhengende oase fra fjorden til Jegersberg og 100-meter skogen Der det er mulig må overflater tilrettelegges slik at vann kan absorberes i jorden (parkeringsplasser kan for eksempelvis utformes med grus eller armert gress) Beplanting brukes i gatene som oppdeling (i stedet for betong) INSPIRASJON Figur 9. Grønne parkeringsplasser bidrar til håndtering av overvann [Eksempel fra Aalborg Universitet] GRØNN AREALFAKTOR (GAF) Grønn arealfaktor er et planleggingsverktøy som er utviklet for å ivareta grønne løsninger i plan- og byggesaker utenom regulerte friområder. Faktoren uttrykker forholdet mellom den økologiske effektive overflaten og tomtens totale areal. Modellen bygger på et poengsystem der asfalterte flater gir 0 (laveste poeng), mens vegeterte flater gir 1,0 (høyeste poeng). Ved å stille krav til GAF som supplement til MUA, sikres det at reguleringsplaner både ivaretar hensyn til rekreasjon, klima, biologisk mangfold og estetikk. Erfaringer viser at planleggingsverktøyet er svært enkelt å anvende samt at kost/nytte analyser er positive. Figur 10. Forgrønning med GAF [Oslo kommune] 15

16 I utbyggingen av Marviksletta er det vedtatt at hvert delfelt skal ha en grønn arealfaktor på ikke lavere enn 0,3. Forslag til detaljregulering skal utrede hvordan krav til grønn arealfaktor oppnås ved bruk av prinsipp plan og følgende formel (basert på nedenstående tabell). Grønn arealfaktor: GAF= sum (areal type vegetasjon/dekke x delfaktor) / totalt areal: Σ (Areal pr. type vegetasjon/ dekke * delfaktor) Totalt areal Grønn arealfaktor (GAF) kan beregnes med følgende poengsystem [ Nyeste versjon må legges til grunn for beregning i detaljregulering. DELFAKTOR Blågrønne arealer 1,0 0,9 0,7 TYPE VEGETASJON/ DEKKE Vegetasjon Gress Beplantning på lokk/tak/terrasser Beplantning på lokk/tak/terrasser 0,6 Grønne tak FORKLARING Areal som er i direkte kontakt med jord/undergrunn, og som er dekket med vegetasjon. > 800mm dypt jordvolum 200mm - 800mm dypt jordvolum < 200mm dypt jordvolum. Vegetasjon på tak med beplantning som tåler tørke. 1,0 Vann (dammer, bekker) Der det er vann mer enn 6 mnd i året. Dekker 0,0 Tett dekke 0,2 Hard flate med fuger 0,4 Vegetasjon (tilleggsfaktor) 0,5 Trær Åpen til halvåpen hard flate Takflater, asfalt, betong eller andre dekker, som ikke har noen gjennomtrengelighet for overvann, eller vekstmuligheter. Belegning med fuger/ Delvis heldekkende flate, gjennomtrengelig for overvann og luft, men ikke for beplanting. Gressarmert betong eller naturstein, grus, singel eller sand, med høy gjennomtrengelighet for overvann. Det regnes 25m² areal pr. tre (eksisterende eller nyplanting) Eksempel på beregning ut fra tabellen: For et felt hvor boligbebyggelsen har grønne tak (BYA 100m2) og bakgården (100 m2 totalt) er innrettet med 55m2 gress, 25 m2 grus og 20m2 asfalt: Grønn arealfaktor = [(100*0,6)+(55*1)+(25*0,2)+(20*0)]/200= 0,6 GRØNT ANLEGG Planen for Marviksletta forutsetter en opparbeiding av nye parker og grønne områder, som i dag mangler. Derfor er det viktig at de grønne områder som tilbys har gode kvaliteter, er tilgjengelige, 16

17 attraktive, forskjellige, og at det er god sammenheng mellom ny og etablert grøntstruktur i og utenfor området (se oversiktskart s. 7). Navn på nye parker og torg anbefales å ta utgangspunkt i eksisterende navn i området. Referanse til en bydel i bevegelse kan og brukes. Navngiving må ellers følge vanlig prosedyre gjennom søknad til navnekomite via Oppmålingsvesenet. Området rundt Prestebekken skal fra å være stykkevis åpen og delvis tilgrodd, utvikles til å bli en grønn sammenhengende oase fra fjorden til Jegersberg. Dette grøntdraget er viktig for barnehager og skoler både til turformål, men også for pedagogisk benyttelse i forbindelse med biologisk mangfold og bekken som gytebekk for sjøørret. Prestebekken Åpning av bekkeløp i rør (til damanlegg mot nord) Videreutvikle og skjøtte naturområdene på hver side av bekkedraget i full bredde, slik at disse fremstår som naturlignende oaser langs et sammenhengende og lyssatt turveisystem Forbedring av tilganger med universell standard Opparbeiding av nye møteplasser og opplevelseskvaliteter i tilsluttende arealer F1 Sidearealer til bekken må transformeres til et åpent naturparklandskap Hele nordsiden skal fremstå som grønn buffer Nordre del må utnyttes som aktivitetsflate som kan integreres i parkdraget Nytt aktivitetsanlegg for eksempel flerbruksbane, som alternativ til 7 er bane Variert løp for å få inn ønsket opplevelse og kontakt mot aktivitetsflaten Snarveier må anlegges inn fra tilsluttende områder F2 Transformeres fra parkeringsplass til sti og grønn ramme mot og rundt parsellhagene Opparbeidelse av tursti mellom de vernede bygningene og etablere en grønnstruktursammenheng på tvers av Vige Havnevei BoF & F2 Totaltransformasjon med vekt på åpning av vannløp på en måte som fremmer fiskevandring, variasjon i terrengforming, oppholdsareal og bedre tilgang fra Kongsgård Allè F3 Breddeutvidelse av gangveien; omlegging til slakere tilgang fra Bispegra. Belysning av turvei Utvidelse av naturbeltet, inklusive flytting av gjerde mot barnehagen, reetablering av vegetasjonsskjerm og etablering av utsikts-/møteplass F4 Breddeutvidelse av gangveien; omlegging til slakere tilgang fra Bispegra Tilgang fra FT1 til stinettet i nord 17

18 F5 Oppgraderes fra sandlekeplass til nærmiljøpark Alle tilgangene til området må forbedres og avgrenses fra biltrafikk Kollen skal bevares som den er, samt de verneverdige trærne i skråningen. Det bør etableres en sti diagonalt over kollen for å øke tilgjengeligheten PARK Forlengelsen av Agder allè til stadionplassen skal transformeres fra veg til et grønt parkdrag med gangvei igjennom. Parkdraget må videre synliggjøres/etableres helt ned til Torsviga. Det vil være naturlig å legge sandlekeplassene i tilliggende kvartal ut mot parkdraget Gangforbindelse skal etableres med min. 3-meters bredde, kantstein (i granitt) og fast dekke (eventuell asfalt eller steinbelegg) INSPIRASJON A B C Figur 10: A: Stiforløp langs bekk. B: Regnbed som estetisk element i park. C: Lommepark med treer og sitteplasser. Grøntdrag er planlagt gjennom området for forbindelse mellom gateløpene (Østre Ringvei, Industrigata og Ny Teglverksvei) og som grønne lunger i et område som kan forventes ganske tett urbanisert. Gangforbindelse skal etableres ved GR1, GR2, GR3 og GR4 (bredde min 3m) GR1 & GR2 Skal gi en grønn ramme rundt tverrforbindelsen inn mot Industrigata. Det vil være naturlig å legge sandlekeplassene ut mot denne. GR3 Skal gi en grønn ramme rundt gangforbindelse fra Nye Teglverksvei til Njordsvei og kvartalslekeplassen GR4 Grøntdraget skal være offentlig, men der åpnes opp for bidra fra lokale aktører (private beboer, velforeninger, skoler, osv.) slik at der tilrettelegges en serie av rom eller en parkour langs hele strekningen Skal ha gressletter og trerekker som hovedinnhold. Eksisterende trerekker suppleres 18

19 LEKEPLASSER Det er et mål at det skal være leketilbud for alle aldre. Sandlekeplasser skal samlet sett gi et variert tilbud til områdets beboere og besøkende og skal fungere som attraktive møteplasser. De bør derfor ligge ut mot offentlig tilgjengelige gjennomganger, men ikke langt inne i bakgårdene, selv om de gjerne kan ligge i tilknytning til disse. Inngangsveier og forbindelser mellom offentlig gjennomganger og private bakgårder bør ha minimumsbredde på 8-meter. Kvartalslekeplassfunksjon skal ivaretas i utformingen av Marvikslettas offentlige byrom slik at de samlet tilbyr tilstrekkelig med arealer egnet for lek. Leke- og oppholdstilbud utenfor planområdet er lagt til Wild Minne skole og til Kongsgårdsjordene som rekkefølgekrav og består av henholdsvis; kvartalslekeplassutvidelse i nærmiljølekeplassen ved skolen og 11- bane ved Kongsgårdsjordene. Lekeplassene skal programmessig og materialmessig inngå i, og underbygge karakteren til det byrom de er del av Kvartalslekeplasser skal legges ut mot offentlig friområde Lekeplasser skal ikke inngjerdes med mindre det er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker, som for eksempel på tak eller mot tilstøtende trafikkarealer Lekeplasser kan avgrenses med elementer som gir bruksmessige kvaliteter for opphold etc. Slike elementer kan være særegne for den respektive lekeplass og inngå som del av lekeplassens helhetlige utforming Lekeområder skal tilrettelegges for fysisk aktivitet og skal være attraktive for barn og ungdom. Lekeområder bør utformes slik at de tilbyr spennende utfordringer. Det bør legges vekt på lekeapparater som er brukbare også for personer med nedsatt bevegelsesevne. Det skal være enkelt å komme til anleggene for gående og trillende VEGETASJON For å forsterke de enkelte områdenes karakter skal det brukes særpreget vegetasjon. Faktorer som størrelse, form, fargeuttrykk og blomstringstid må ha stor betydning for artsvalget. Det kan ikke brukes vegetasjon som er allergifremkallende. Vegetasjonen i værutsatte områder skal være salttolerante. Trær skal benyttes som formgivere for å gi struktur og karakter, som markører av årstidsveksling, som luftrensere og som biotop ved berikelse av byens biologiske mangfold, i tillegg til å benyttes som rene trivselselement. Alléplantingen skal være overordnet og hver gate gis forskjellig treslag. Tretype, størrelse og plassering må velges slik at de har nødvendig oppstamming, slik at de ikke hindrer sikt i kryss og gangfelt, og de må planlegges sammen med gatebelysningen slik at det ikke oppstår mørklagte partier i gatebildet. Trerekker skal bidra til gode uterom og skjerme mellom privat og offentlig rom, sol/skygge forhold og nedskalering til menneskeskala av gaterommet. Kristiansands profil som blomstenes by må gjenspeiles i Marviksletta. Det anbefales at bydelen gis en planteprofil med høyt innslag av stauder. Dette kan være med å underbygge en egen identitet for Marviksletta og gi en variert opplevelse av gatene til de ulike årstider. 19

20 Trær skal etableres i gateløpet i alle langsgående gater: Nye Teglverksvei, Industrigata & Østre ringvei) Trær i gategrunn skal ha varig beskyttelse mot påkjørsler og brøyteskader. Beskyttelse kan enten være øvrig møblement, slik som sykkelstativer, busskur, skiltstolper mv. Der dette ikke finnes, skal trær beskyttes med trebeskyttere eller på annen måte I Industrigata skal der være en plantestruktur basert på trær plantet mellom hver fjerde parkeringsplass (se figur 13) Valg av treslag må ta utgangspunkt i eksisterende grøntdrag, slik følgende: o Østre Ringvei: Beplantes med lønntrær o Ny Teglverksvei: Beplantes med rognetrær o Industrigata: Kan introdusere et nytt treslag i området, eller plantes med lind. Skal beplantes langs hele strekningen o Trearter fra tilstøtende alléer skal trekkes inn i tverrgatene: f.eks. lind fra Marviksveien og bjørk fra Agder Allé Torger kan bestå av annet treslag enn gaten/ kombinasjon, slik at det bryter visuelt gatenes lengde og markerer rommet som møteplass i kontrast med gaten som bevegelses- /gjennomgangsrom. Her bør det legges vekt på solitærtrær med spesiell blomstring og god kroneform, eller særskilt arkitektonisk virkning Blomster: o Større krukker og bed, bør gis innslag med farger og duft i gater og på torg o Bruk av robuste stauder med lite vedlikeholdskrav bør være basis for blomstervalget, sammen med markdekkende buskbeplantninger INSPIRASJON Figur 11: Trær gir liv til gateforløpet og viser årstidsvariasjon Figur 12: Trær gir en annen skala til gaterommet Figur 13: Oppdeling av rabatt til parkering og trær 20