Risikovurdering BOA. Arbeidsgruppe: Flovik(Fak), Lundenes(ISB), Frøseth(IKM), Helbostad(INM), Bathen(ISB) og Bjørngaard(ISM)

Transkript

1

2 Arbeidsgruppe: Flovik(Fak), Lundenes(ISB), Frøseth(IKM), Helbostad(INM), Bathen(ISB) og Bjørngaard(ISM) Prosess: Utgangspunkt i SWOT-analyse med fokus på S, W og T Gjennomført 6 arbeidsmøter i mai og juni God gruppedynamikk og diskusjon Resultat: 19 punkter på svakheter 6 punkter på trusler

3 Stor sannsynlighet 3 W1c, W6a, W14 W1a, W1b, W3a, W3b, W3c, W16, T4, T5, T6 W6b, T1, Sannsynlighet for å mislykkes Medium sannsynlighet 2 Liten sannsynlighet 1 W2, W1e, W1d, W11a W13, T2, W11b, W15, Liten konsekvens Medium konsekvens Stor konsekvens ved å mislykkes

4 Problemstillinger/svakheter a) Ingen fast vitenskaplig ansatt med i arbeidsgruppen b) For snever inndeling i sannsynlighet og konsekvens vurdering/eliminering Noen elementer som er påpekt tilliger ikke fakultetet ansvar eller myndighet til å påvirke eller foreta avgjørelser og tas derfor ut av risikomatrisen Vurdering a) Mange punkter peker på kommunikasjonsutfordringer internt b) Andre tiltak må vurderes ift forskningsgrupper med allerede internasjonal orientering og forskningsgrupper vi ønsker skal fokuserer mer på nettverksbygging nasjonalt/ internasjonalt

5 Sann-synlighet W6b Mangel på gode systemer for å ivareta et høyt antall midlertidig ansatte. (4-års-regel, manglende strategisk personalplan/karriereplan. HMS, Kontinuitet, forutsigbarhet, mulighet for å jobbe langsiktig) T1. Kompleks søknadsprosess for EU midler W1a. Prosjekthåndteringsverktøy (manglende eller for dårlig) W1b. Sikre fremtidige inntekter ukjent. Inntekts budsjett fra Maconomy / prosjektstyringsverktøy for dårlig. Har vi større forpliktelser ift kjente fremtidige inntekter? W3a. Størrelse, sammensetning og grad av internasjonalt samarbeid i forskningsgrupper er avgjørende faktorer i tildeling av større forskningsprosjekt. Fakultetet har for mange småforskningsgrupper som vil ha vanskelig å få støtte mot større forskningssatsninger. W3b. Mangler insentiver på å bygge større forskningsgrupper/ forskningstema W3c. Små grupper /Enkeltforskere/ klinikere mangler nødvendig søkekompetanse W13. Manglende kunnskap/kjennskap om de forskjellige finansieringskildenes regelverk for tildeling av midler kan være et hinder i søknadsprosessen. (EU-rp, EU-MC, EU-ERC, legater og fond, ) W16. Et høyt antall stipendiater medfører forholdsvis lavere impact på publikasjoner? Mye av seniorkapasiteten går med til å produsere phdgrader mindre tid til å publisere i Nature. T2. Regionale helseforetak kan bli reorgansiert ifm politiske valg. Dvs usikkerhet ift SO-midler T4. Økende lønnsgap mot kliniske stillinger gjør det vanskelig å rekruttere nødvendig kompetanse kan også gjelde andre bransjer T5. Manglende tid/vilje til å prioritere tid til forskning i klinikken samt tid til samarbeid blant basalforskerne T6. Manglende mulighet til å søke om komplekse, store prosjekter/kliniske studier fra lokale/regionale kilder W1d. Administrativ støttefunksjon for større prosjekter(fra vugge til avslutning) W11a. Institutter må bedre beskrive hvilke strategiske satsninger de fokuserer på og evne til å følge opp strategiske valg W1c. Mangler oversikt på fremtidige utstyrsinvesteringer og driftskostnader på ditto(kjernefasilitet/leiested) W6a. Lav andel fast vitenskapelige ansatte kan gi utfordringer på undervisningskap /veiledningskapasitet/ manglende mulighet til strategiske valg W14. Mangler oversikt over tilslag innenfor de ulike finansieringskilder W1e. Lite synlige støtteordninger W2. Aldersammensetning (økende medianalder) W11b. er for innvilgede søknader hvilke forpliktelser har hver enhet ift kontorplasser, lab.arealer, utstyr som kreves W15. Manglende forankring av kjernefasiliteter o. l. i de vitenskapelige miljøene kan føre til uforutsette problemstillinger W12. Forskningsgrupper på tvers av institutt må det legges tilrette for administrativt. Dvs bryte ned byråkratiet W17. Manglende insentivmidler for prosessen før EU-søknad (nettverksbygging, andre forberedelser) T3. Prioritering av forskningstema er vanskeligere å påvirke i EU vs NFR.

6 Videre prosess: a) Referansegruppen(Instituttledermøte) skal ved gjennomgang av fremlagte resultat påpeke manglende områder som bør tas med videre, påpeke ønske om endret sannsynlighet eller konsekvens på punkter vist i den totale risikomatrisen som er utarbeidet b) Diskusjonssak i fakultetsstyret c) Med bakgrunn i innspill fra referansegruppen og fakultetsstyret vil et endelig forslag til risikomatrise foreligge og danne grunnlag for å utarbeide en tiltaksplan for fakultetet. Utarbeiding av tiltaksplan gjennomføres av noen deltagere fra arbeidsgruppen og referansegruppen

7 12 punkter fremmes fra arbeidsgruppen Stor sannsynlighet 3 W1b, W3a, W3b, W3c, W16, T6 W6b, T1, Sannsynlighet for å mislykkes Medium sannsynlighet 2 Liten sannsynlighet 1 W1d, W11a W13, T2, Liten konsekvens Medium konsekvens Stor konsekvens ved å mislykkes

8 (W) vurdering BOA 1b. Sikre fremtidige inntekter ukjent. Inntekts budsjett fra Maconomy / prosjektstyringsverktøy for dårlig. Har vi større forpliktelser ift kjente fremtidige inntekter? 1d. Administrativ støttefunksjon for større prosjekter(fra vugge til avslutning) 3a. Størrelse, sammensetning og grad av internasjonalt samarbeid i forskningsgrupper er avgjørende faktorer i tildeling av større forskningsprosjekt. Fakultetet har for mange småforskningsgrupper som vil ha vanskelig å få støtte mot større forskningssatsninger. 3b. Mangler insentiver på å bygge større forskningsgrupper/ forskningstema 3c. Små grupper /Enkeltforskere/ klinikere mangler nødvendig søkekompetanse 6b Mangel på gode systemer for å ivareta et høyt antall midlertidig ansatte. (4-års-regel, manglende strategisk personalplan/karriereplan. HMS, Kontinuitet, forutsigbarhet, mulighet for å jobbe langsiktig) 11a. Institutter må bedre beskrive hvilke strategiske satsninger de fokuserer på og evne til å følge opp strategiske valg. 13. Manglende kunnskap/kjennskap om de forskjellige finansieringskildenes regelverk for tildeling av midler kan være et hinder i søknadsprosessen. (EU-rp, EU-MC, EU-ERC, legater og fond, ) 16. Et høyt antall stipendiater medfører forholdsvis lavere impact på publikasjoner? Mye av seniorkapasiteten går med til å produsere phdgrader mindre tid til å publisere i Nature. (T) Sannsynlighet Sannsynlighet 1. Kompleks søknadsprosess for EU midler Regionale helseforetak kan bli reorganisert ifm politiske valg. Dvs usikkerhet ift SO-midler 6. Manglende mulighet til å søke om komplekse, store prosjekter/kliniske studier fra lokale/regionale kilder

9

10 (W) Sannsynlighet (1-3) 1a. Prosjekthåndteringsverktøy (manglende eller for dårlig) 1b. Sikre fremtidige inntekter ukjent. Inntekts budsjett fra Maconomy / prosjektstyringsverktøy for dårlig. Har vi større forpliktelser ift kjente fremtidige inntekter? 1c. Mangler oversikt på fremtidige utstyrsinvesteringer og driftskostnader på ditto(kjernefasilitet/leiested) 1d. Administrativ støttefunksjon for større prosjekter(fra vugge til avslutning) 1e. Lite synlige støtteordninger Aldersammensetning (økende medianalder) 3a. Størrelse, sammensetning og grad av internasjonalt samarbeid i forskningsgrupper er avgjørende faktorer i tildeling av større forskningsprosjekt. Fakultetet har for mange småforskningsgrupper som vil ha vanskelig å få støtte mot større forskningssatsninger. (W) 3b. Mangler insentiver på å bygge større forskningsgrupper/ forskningstema 3c. Små grupper /Enkeltforskere/ klinikere mangler nødvendig søkekompetanse 6a. Lav andel fast vitenskapelige ansatte kan gi utfordringer på undervisningskap /veiledningskapasitet/ manglende mulighet til strategiske valg. 6b Mangel på gode systemer for å ivareta et høyt antall midlertidig ansatte. (4-års-regel, manglende strategisk personalplan/karriereplan. HMS, Kontinuitet, forutsigbarhet, mulighet for å jobbe langsiktig) Sannsynlighet (1-3)

11 (W) Sannsynligh et (W) Sannsynligh et 11a. Institutter må bedre beskrive hvilke strategiske satsninger de fokuserer på og evne til å følge opp strategiske valg. 11b. er for innvilgede søknader hvilke forpliktelser har hver enhet ift kontorplasser, lab.arealer, utstyr som kreves 12. Forskningsgrupper på tvers av institutt må det legges tilrette for administrativt. Dvs bryte ned byråkratiet 13. Manglende kunnskap/kjennskap om de forskjellige finansieringskildenes regelverk for tildeling av midler kan være et hinder i søknadsprosessen. (EU-rp, EU-MC, EU-ERC, legater og fond, ) 14. Mangler oversikt over tilslag innenfor de ulike finansieringskilder Manglende forankring av kjernefasiliteter o. l. i de vitenskapelige miljøene kan føre til uforutsette problemstillinger 16. Et høyt antall stipendiater medfører forholdsvis lavere impact på publikasjoner? Mye av seniorkapasiteten går med til å produsere phd-grader mindre tid til å publisere i Nature. 17. Manglende insentivmidler for prosessen før EU-søknad (nettverksbygging, andre forberedelser) 1 1 1

12 (T) 1. Kompleks søknadsprosess for EU midler 2. Regionale helseforetak kan bli reorgansiert ifm politiske valg. Dvs usikkerhet ift SO-midler 3. Prioritering av forskningstema er vanskeligere å påvirke i EU vs NFR. 4. Økende lønnsgap mot kliniske stillinger gjør det vanskelig å rekruttere nødvendig kompetanse kan også gjelde andre bransjer 5. Manglende tid/vilje til å prioritere tid til forskning i klinikken samt tid til samarbeid blant basalforskerne 6. Manglende mulighet til å søke om komplekse, store prosjekter/kliniske studier fra lokale/regionale kilder Sannsynlig het (1-3)