Fürst magasin RUSMIDDELANALYSER ÅRLIG UT AV MARERITTET MED MOT OVER GRØNLAND REVOLUSJONERENDE NETTSTED FORNØYDE BRUKERE

Transkript

1 Fürst 1.04 magasin RUSMIDDELANALYSER ÅRLIG UT AV MARERITTET MED MOT OVER GRØNLAND REVOLUSJONERENDE NETTSTED FORNØYDE BRUKERE #1-2004

2 INNHOLD 6 03 MIN MENING Adm. dir. Kjell Torgeir Stokke er opptatt av at samfunnet tar rusproblematikken på alvor. 04 SMÅSTOFF 06 KOMPETANSE OG NYTT UTSTYR GIR SIKKERHET RUNDT RUSPRØVER Fürst foretar i dag over rusmiddelanalyser i året. Laboratoriet satser på teknologi som g jør det mulig å utføre mer spesifikke analyser og dermed mer presise svar. 08 NARKOMARERITT FØRTE TIL FÜRSTSAMARBEID Stein Lyberg har en sønn som var narkoman. Lybergs engasjement i forhold til rusmidler har ført til at Landsforeningen mot stoffmisbruk i Groruddalen og Fürst skal samarbeide om testing av urinprøver FRA LABORATORIUM TIL RETTSSAL Overlege Thor Hilberg tolker rusanalyser ved Fürst. Møt mannen som er blant de første som ser et rusmisbruk. 12 UT AV MARERITTET Overlege Aud L. Krook forteller om medikamentassistert rehabilitering med bruk av metadon og buprenorfin. 14 MED MOT OVER GRØNLANDSISEN Andreas Ebbesen fulgte i Nansens fotspor. 16 NYTT NETTVERK INNBYR TIL DIALOG Fürst Forum skal g jøre laboratoriets ekspertise enda mer tilg jengelig. 18 FORNØYDE BRUKERE AV FÜRST FORUM Ekspertene er bare et museklikk unna. Og det kreves ikke at du er dataekspert PROFILEN: EKSPERT PÅ INFEKSJONSSEROLOGI Pål A. Jenums tolkning av analyser fungerer som en ekstra sikkerhet. - Ingen skal få beskjed om at de er HIV-positive uten at det er helt sikkert, sier han. NYHET Satser på molekylærbiologi Fürst markerte starten på laboratoriets satsing innen molekylærbiologiske metoder med innføringen av bekreftende analyse for påvisning av hepatitt C Virus med PCR-metode (polymerase chain reaction). Hos Fürst bruker vi molekylærbiologi på en trygg og forsvarlig måte, forsikrer utviklingsleder dr. philos. Nils Reinton. Han og PhD Amir Moghaddam jobber tett sammen. Disse metodene gjør det mulig å identifisere svært små mengder av virus og bakterier i en prøve. I øyeblikket analyserer Fürst bare prøver av hepatitt C Virus, men målet er å bruke teknikken på hepatitt B Virus, Chlamydia og genotyping av hepatitt C Virus. Slik genotyping av et virus gir oss svar på hvilken subgruppe av hepatitt C Virus som er i prøven. Dette er avgjørende for å kunne gi effektiv behandling til pasientene. Utgiver: Fürst Medisinsk Laboratorium Søren Bulls vei 25, 1051 Oslo Redaktør: Asle Helgheim Redaksjon: Anne Fløistad Solveig Svebakken Tekst og design: Dinamo PR Foto: Ken Opprann 2 FÜRST MAGASIN

3 Vi må støtte de utstøtte! Rusmisbrukerne har falt utenfor samfunnet. Vi må ikke g jøre vondt verre ved å feie problemet under teppet. Jeg er opptatt av at samfunnet tar rusproblemet på alvor. Vi må ikke avvise problemet, men være villige til å yte noe. Mitt syn uttrykkes klart g jennom mitt medlemskap i Lions, som også jobber med rusforebyggende arbeid. Organisasjonen står blant annet bak prosjektet kalt «Det er mitt valg». Hensikten med kurset er å forebygge rusmisbruk g jennom holdningsskapende arbeid på barne- og ungdomsskolen. Personlig støtter jeg stiftelser mot rusmisbruk. Hver enkelt av oss må yte der vi kan. MIN MENING KJELL TORGEIR STOKKE ADM DIR FÜRST Statlig ansvar- eller ansvarsfraskrivelse Den statlige overtagelsen av ansvaret for stoffmisbrukere skulle bli en endring i positiv retning for de narkomane. Det vet jeg ikke om den så langt er blitt. Jeg venter fremdeles på å se forbedringer for de narkomane som følge av den nye ordningen. Men jeg håper det på sikt blir en reform til det bedre. Jeg venter på en oppgradering av hjelpeapparatet med bedre botilbud, flere avrusningsinstitusjoner og bedre ettervern. Dessuten må det forebyggende arbeidet styrkes kraftig. Det nytter ikke ensidig å sette i gang tiltak rettet mot for eksempel heroinmisbrukerne, uten å satse stort på å forebygge rusmisbruk hos barn og unge. Offentlige institusjoner må dessuten tilby raskere behandling. Men også analyser av prøver må skje effektivt. Det er for lenge å vente i opptil to uker på prøvesvar. Da er svaret nesten verdiløst fordi det er så lenge siden rusmiddelet ble inntatt at reaksjonene vil komme for sent. Misbruksanalyser er et satsingsområde for Fürst, og en stadig bedring av denne delen av virksomheten har høy prioritet. Viktig bedriftsengasjement Jeg mener det er viktig for de ansatte at Fürst er med på å støtte humanitært arbeid. Så lenge vi har økonomisk mulighet, er det viktig at vi også bruker midler på andre enn oss selv. Dette tror jeg bidrar til at vi alle føler at arbeidet gir større mening. I siste instans tjener vi også penger på rusmisbruk, og jeg ønsker å tilbakeføre noen av midlene til rusomsorgen. Jeg ønsker at Fürst skal fremstå som mer enn et laboratorium. Vi skal være mer enn en faginstitusjon. Vi skal også være en myk bedrift. Frelsesarmeen skal starte et gatehospital for rusmisbrukere i Oslo. Vi har tatt kontakt med Frelsesarmeen og sagt at vi ønsker å bidra med gratis analysering av alle typer prøver for Gatehospitalet. For meg handler engasjementet rundt rusomsorgen også om empati, både for rusmisbrukerne og deres pårørende. Selv om verken jeg personlig eller organisasjonen Fürst kan løse et globalt problem, er det viktig å huske på at det betyr mye for den ene eller de få vi klarer å hjelpe. Jeg venter på en oppgradering av hjelpeapparatet med bedre botilbud, flere avrusningsinstitusjoner og bedre ettervern. Dessuten må det forebyggende arbeidet styrkes kraftig. Det nytter ikke ensidig å sette i gang tiltak rettet mot for eksempel heroinmisbrukerne, uten å satse stort på å forebygge rusmisbruk hos barn og unge. FÜRST MAGASIN 3

4 SMÅSTOFF FÜRST - EN INKLUDERENDE BEDRIFT NHO og LO håpet g jennom prosjektet inkluderende arbeidsliv (IA) å få satt i gang et mer systematisk arbeid rundt fraværsoppfølging, og i 2003 valgte Fürst å delta. I den praktiske hverdagen kan en IA-bedrift blant mye annet tilby hjelpemidler uten egenandel for å hjelpe den ansatte til å fortsette i jobben. Et annet virkemiddel er at antall sykedager med egenmelding er økt drastisk. Ansatte hos Fürst kan ta ut inntil 24 egenmeldingsdager i året, mot normalt 9. Imidlertid plikter den ansatte å oppgi om de kan g jøre annet arbeid i bedriften når de melder fra om sykemelding. Foreløpig er det kun positive erfaringer med ordningen. ANNERLEDES STREK- KODER OG ETIKETTER Enkelte legekontor har rapportert at de opplever at rekvisisjonene har endret karakter, og at etikettene har variert i de forskjellige opplagene. Dette er riktig. Årsaken er at Fürst tester ut ulike trykksakleverandører. Siden prisen på laserprintere er blitt lavere, velger flere legekontor å gå til innkjøp av slike. Laserprintere benytter ofte høyere temperatur, som ig jen kan påvirke papir og etiketter. Dette stiller høyere krav til strekkodene. Dersom noen rekvisisjoner skaper problemer, ønsker Fürst å få vite om dette. HEPATITT C- VIRUS OG BLOD- TRANSFUSJON I fjor vår fokuserte mediene på mulig hepatitt C hos pasienter som g jennomførte blodoverføring før Dette førte til at flere testet seg hos Fürst. Tidligere hadde vi et g jennomsnitt på rundt 800 Anti-HCV-analyser per måned, men i mai i fjor utførte laboratoriet 1800 analyser. Siden da har tallet stabilisert seg på om lag 1000 analyser per måned. Statistikken hos Fürst viser ikke flere positive Anti-HCV enn før presseoppslagene. NITO PROVOSERER Privatansatte medlemmer i Norges ingeniørorganisasjon (NITO) er provosert over sin egen fagorganisasjon. Det skyldes en artikkel på organisasjonens hjemmeside med overskriften «Feil bruk av sykehusmidler». Her påstår NITO at Sykehuset i Vestfold kjøper laboratorietjenester fra et privat laboratorium, til tross for at sykehuset selv kunne tatt prøvene og spart penger på det. Det er bioingeniørene ved sykehuset som mener at «sykehuset kan ta disse prøvene bedre og billigere selv». I motsetning til laboratoriet ved Sykehuset i Vestfold er både Sandefjord Klinisk Kjemiske Laboratorium og Fürst Medisinsk Laboratorium akkreditert av Norsk Akkreditering. Bruken av ordet bedre er lite dokumentert, mener de 80 bioingeniørene som er ansatt hos Fürst, som også er organisert i NITO. Påstanden om at et sykehuslaboratorium kan g jøre analyser billigere enn et privat laboratorium, krever også en økonomisk redeg jørelse for de generelle overhead-kostnader som enhver bedrift må ta høyde for ved prissetting. 4 FÜRST MAGASIN

5 FORBEREDELSE FØR PRØVETAKING Hva menes med en fastende prøve? Når skal blodprøver tas i forhold til inntak av medisin? Dette og mye mer finner du svar på i Blåboken. Kapittelet, «Prøvetaking og forsendelse», gir deg nyttige råd. Blåboken oppdateres fortløpende på Ved henvendelse til Kundestøtte ( ) gis veiledning i prøvetaking. Revidert papirversjon ble ferdig ved påsketider. Fürst sender boken automatisk til alle leger som sendte inn mer enn ti prøver i fjor. PRØVETAKINGEN ØKER I 2003 utførte laboratoriet prøvetaking på pasienter. I Dronningens gate møtte pasienter for å ta prøve, én prosent mer enn i På Furuset var antallet , hele 21 prosents økning fra året før. Majorstuen prøvetakingsstasjon økte med fire prosent, til , mens Ski hadde 15 prosent færre pasienter, med sine besøkende. Antallet hjemmeprøver, der Fürst reiser til pasientens bopel for å ta prøven, økte i 2003 med 46%, til 6595 pasienter. ØKENDE BEHOV FOR HJEMMEPRØVER På grunn av økt etterspørsel har Fürst økt bemanningen for å ivareta tilbudet om hjemmeprøver. Tilbudet g jelder eldre, uføre og andre som har vanskelig for å komme seg ut. Hjemmeprøvetaking dekker også prøvetaking i institusjoner, fengsler og sykehjem. Institusjoner i og rundt Oslo kan ta kontakt for nærmere tilbud. GRATIS INNFØRINGSKURS I PC OG WINDOWS Fürsts mål er å g jøre legekontorenes hverdag enklere, samt å øke forståelsen for hva som skjer ved overføring av prøvesvar. Kunnskapsnivået i bruk av Windows-programmer på legekontorene varierer. Fürst forsøker derfor å legge nivået der hvor deltagerne selv ønsker å ha det. For enkelte deltagere kan kurset «hjelp til selvhjelp» være svært elementært, mens det for andre har vist seg å være meget lærerikt. Fürst kan holde kurs i legekontorenes egne lokaler. Ønsker dere et kurs, er det bare å kontakte markedsgruppen på telefon: Kursene er gratis og varer i omtrent fire timer. POPULÆRE KURS Ansatte på legekontor benytter seg i stor grad av vårt kurstilbud. Både lørdagskurs i elementært laboratoriearbeid og kveldskurs i prøvetaking har i år vært fulltegnet. Kursene er beregnet på nyansatte som trenger trygghet i arbeidet, og andre ansatte som ønsker oppfriskningskurs i laboratorierutiner. Kursene er primært for medarbeidere på legekontor som benytter Fürst. Interesserte kan melde seg til markedsgruppen på telefon: Neste kurs blir til høsten. Generell informasjon om prøvetaking finnes i Blåboken på FLERE ANALYSER I 2003 I 2003 økte prøvetilgangen med 5,1 prosent. Totalt pasienter fikk analysert sine prøver hos Fürst i fjor. Laboratoriet foretok hele analyser. Det tilsvarer en økning på 9,1 prosent fra året før. 72 prosent av prøvene kom fra Helse-Øst. FÜRST MAGASIN 5

6 Kompetanse og nytt utstyr gir sikkerhet rundt rusprøver 6 FÜRST MAGASIN

7 TEMA MISBRUK: HVA TILBYR FÜRST? Siden 1998 er antallet rusmiddelanalyser blitt femdoblet hos Fürst. Laboratoriet g jør nå mer enn slike analyser årlig. Med ny teknologi satser Fürst både på analyser av rusprøver og fortolkninger av prøveresultatene. Det er en målsetting for Fürst at både rekvirenter, pasienter og eventuelt foresatte alltid skal få gode svar på sine spørsmål knyttet til prøver som tester positivt på rusmidler. Den nye teknologien gir oss mulighet til å svare enda mer presist. Medisinsk direktør hos Fürst, Marie Buchmann, har fulgt utviklingen. I dag utfører vi mer enn rusmiddelanalyser årlig. Det høye tallet speiler blant annet samfunnets satsing på legemiddelassistert rehabilitering der brukerne skal vise at de er rusfrie gjennom urinprøver, forteller Buchmann. Tilg jengelig ekspertise Noe av det som skiller Fürst fra mange andre laboratorier, er tilgjengeligheten. Hos oss er ekspertisen alltid tilgjengelig. Derfor mener vi at servicen vi tilbyr, er god, fastslår Buchmann. I tillegg har laboratoriet fokus på at analysene skal foretas raskt og korrekt. Prøvetakingsstasjonene til Fürst tar imot mange rusmisbrukere. Vi er et foregangslaboratorium innen prøvetaking der vi også er akkrediterte. Buchmann understreker at Fürst tar ansvar for analysen helt frem til rekvirenten. Dette innebærer blant annet at rekvirentene skal forstå analysesvaret enten de er leger eller andre fagpersoner. Både sosialkontor og barnevern er eksempler på andre rekvirenter, forteller Buchmann. Vi analyserer ikke kontrollprøver. Slike prøver kan gi grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner som tap av behandlingstilbud, botilbud, foreldrerett eller annet dersom de er positive, forklarer Buchmann. Prøveresultatene fra Fürst brukes som et ledd i oppfølgingen av klientene. Og fordi rekvirentene ikke nødvendigvis er leger med kunnskap om medikamenter er det ekstra viktig å være tilgjengelig for å diskutere resultatene med dem, påpeker Fürsts medisinske direktør. Tar seg tid Mange rekvirenter ringer for å diskutere prøvesvar med en av spesialistene innen medisinsk biokjemi eller klinisk farmakologi. Behovet for større kunnskap knyttet til rusprøver er stort. Fürst deler gjerne av sin kunnskap. Derfor reiser ekspertisen også ut og foreleser om emnet på institusjoner og for allmennleger, sier Buchmann. Men også rusmisbrukerne selv og foreldrene deres ringer med spørsmål om funn i urinprøvene. Mange sliter, og vi prøver å hjelpe dem til å forstå betydningen av prøvesvarene. Det er også meningsfullt for oss å være til stede for mennesker som trenger det, sier hun. Nytt utstyr større muligheter Vår praksis er screeninganalyser eller prøver til medisinske formål, sier Buchmann. Screeninganalysene viser om en urinprøve inneholder ett eller flere stoffer innenfor en gruppe av narkotiske stoffer, for eksempel opiater. Dersom laboratoriet ønsker å foreta en mer spesifikk analyse, sender de prøven videre til Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet. Her kjøres prøven gjennom en spesifikk analyse, eller en GC-MS-analyse. Denne analysen viser om opiatet stammer fra inntak av heroin eller fra folkodin i hostesaft. Mellom en og to prosent av screening-analysene gir falske positive svar. Dersom personen som har avgitt prøven, Marie Buchmann, medisinsk direktør hos Fürst: FAKTA: Ser nye fagområder Teknisk utstyr Fürst har frem til i dag utført screeninganalyser. Disse tester positivt eller negativt på en gruppe narkotiske stoffer i urinprøven. GC-MS og LC-MS/MS-apparater kan detektere hvilken type narkotisk stoff som finnes i en prøve, det vil si at analysene skiller mellom for eksempel ulike opiater som morfin og heroin. Mellom én og to prosent av analysene gir falske positive svar. Med de nye GC-MS- og LC-MS/MS-maskinene kan Fürst lett sjekke analysesvarene. Det nye utstyret åpner også for å analysere en lang rekke rusmidler som det i dag ikke finnes screeningmetoder for. blånekter å ha tatt et opiat, sendes prøven videre til GC-MS-analyse som bekrefter eller avkrefter det positive funnet, forteller Buchmann. Denne praksisen ønsker Fürst å overta selv. Både GC-MS- og LC-MS-MS-apparater, som har tilsvarende funksjon, vil bli tatt i bruk utpå høsten. Med de nye apparatene kommer Fürst enda oftere til å sjekke positive prøver fra screeningtesten. Det nye utstyret åpner også for å analysere en lang rekke rusmidler som det ikke finnes screeningmetoder for. - Med et generelt økende rusmisbruk i samfunnet tror vi det vil presse seg frem et ønske om at flere arbeidstakere kan bli rustestet på jobben. Dette g jelder primært innenfor de delene av arbeidslivet hvor påvirkning kan medføre fare for prøvegiver selv eller andre, sier medisinsk direktør hos Fürst, Marie Buchmann. Hun forteller at slik testing alt skjer i flere land og i internasjonale bedrifter som opererer i Norge innenfor offentlig transport og offshorevirksomhet. Kanskje publikum også vil kreve testing, undrer Buchmann, og viser til ulykker i trafikken der rusmidler har vært involvert. Selv har hun en godkjenning kalt Medical Review Officer. - Med denne autorisasjonen kan jeg vurdere stikkprøver ved en bedrift, med bakgrunn i g jeldende regelverk og fortolkning, sier Marie Buchmann. FÜRST MAGASIN 7

8 Narkomareritt førte til Fürstsamarbeid For fem år siden opplevde Stein Lyberg og kona sitt livs mareritt. Følelsen av at noe var galt med sønnen, Rune, var knugende. Da de kom hjem fra ferie, hadde Rune bedt søsteren om hjelp. Han var narkoman. Gjennom LMS, Landsforeningen mot stoffmisbruk, har ekteparet nå tatt initiativ til et samarbeid med Fürst om urinprøver. Trenger du råd eller noen å snakke med? Ring LMS støttetelefon for pårørende Situasjonen var uutholdelig, sier leder for LMS i Groruddalen i Oslo, Stein Lyberg, om tiden etter at han og kona fikk vite at sønnen var stoffmisbruker. Han forteller at foreldre som opplever dette, lett klandrer seg selv for at barnet ble narkoman. De kan føle både skyld og skam, særlig i begynnelsen. Stein og kona, Eli, har vært der. De har kjent på smerten, slitt med å nå frem i systemet og sett sønnen flykte fra institusjonen og tilbake til rusen. De vet hvor høy prisen er for å være naive. Foreldre tror alltid at deres unger ikke gjør noe galt. Men narkotika gjør barna til løgnere. Dyktige løgnere, sier Lyberg. Lang vei tilbake til virkeligheten For fem år siden reiste Eli og Stein Lyberg på ferie i forbindelse med sitt sølvbryllup. Begge hadde følelsen av at ikke alt var som det skulle med sønnen på 19 år, og var enige om at de ville ta en prat med ham straks de kom tilbake. Da hadde Rune allerede snakket med søsteren og bedt om hjelp fordi han var blitt avhengig av rusmidler, forteller Lyberg. Sønnen hadde da ruset seg i fem år uten at de hadde merket noe. Det begynte med hasj på et skoleball som 14-åring. Derfra utviklet det seg til misbruk av ecstasy, rohypnol, amfetamin, røyking av heroin og andre stoffer. Rune tok alt utenom heroin i sprøyter. Vi sendte sønnen vår til en nevø der han avruset seg et par uker. Vi visste ikke hvordan vi skulle håndtere situasjonen, og vi lurte på om det var noe vi kunne ha gjort for å forhindre den. Men ekteparet Lyberg bestemte seg raskt for at de ikke hadde tid til grubling. Nå måtte de hjelpe sønnen tilbake til livet. 8 FÜRST MAGASIN

9 TEMA MISBRUK: FORELDREROLLEN SAMARBEID GJØR STERK: Stein og Eli Lybergs liv ble snudd på hodet da det kom for en dag at sønnen var narkoman. Deres erfaringer har ført til et samarbeid mellom LMS i Groruddalen og Fürst om urinprøver. Vellykket samarbeid LMS Groruddalen kontaktet Fürst for å finne en løsning slik at vi slipper å gå veien om lege, sier lokalforeningens leder, Stein Lyberg. Jo tidligere misbruket avdekkes, dess bedre er sjansen for å redde ungdommen fra tungt misbruk. Å møte helse- og sosialvesenet var ikke enkelt med en narkoman sønn. Stein Lyberg sitter inne med dyrekjøpt erfaring om møtet med systemet. Ingen veier sto åpne da vi hadde spørsmål og trengte hjelp. Det var nesten heldig for oss at vi den gang trodde at narkotiske stoffer raskt tok livet av misbrukeren. Det gjorde at vi ga alt og fikk Rune raskt inn på avrusning og senere til Veksthuset. God og dårlig behandling Rune stakk fra institusjonene. Han orket ikke å være der. Etter en uke hjemme stakk han av sammen med kjæresten, som også ruset seg. Vi var desperate. Og så trodde vi at behandling var behandling. I dag vet Stein og kona at det er feil. Alle mennesker er ulike. Det gjelder også for rusmisbrukerne. Den behandlingen som Jeg tror ikke Fürst vil bli nedrent av engstelige foreldre med sine barns urinprøver, men det er godt å vite om tilbudet er god for en, kan være dårlig for en annen, fastslår Lyberg. Rune havnet til slutt på en institusjon i Trøndelag der han var i tre fire år. Han ble rusfri, tok seg utdannelse som industrimekaniker, og fikk ny kjæreste. En lykkelig slutt på historien. I dag er han i jobb og har barn. Stein er stolt og glad for det, og ønsker å fortelle andre foreldre at det er håp selv om ungdommen doper seg. Det er et sjokk å oppdage at barnet ditt ruser seg, men det er mulig å gjøre noe med det, sier Stein Lyberg. Startet LMS i Groruddalen Stein og Eli Lyberg startet lokalforeningen til LMS i Groruddalen i fjor. Det siste året har de i tillegg drevet en kontakttelefon. Foreningen er drevet på idealistisk grunnlag. Vi arrangerer jevnlige treff for pårørende der de kan utveksle tanker, opplevelser og støtte hverandre. Ikke alle behøver å gjøre alle feil på nytt. Hvis vi kan forhindre at noen opplever noe av det vi gjorde, er det verdt å dele av vår lærdom, sier Lyberg, og påpeker at ingen har eksamen i å være foreldre. I Norge er det i dag mellom og stoffmisbrukere. Hvis vi regner at mellom fem og sju mennesker står hver enkelt av disse nær, er mellom og mennesker direkte berørt av rusmisbruk. Vårt hovedfokus er pårørende til ungdom mellom 14 og 20 år. Men, Stein og Eli Lyberg og resten av LMS Groruddalen har heller ikke glemt den store gruppen misbrukere fra 20 år og oppover. Lokalforeningen har mange å jobbe for. Bare i Groruddalen er det stoffmisbrukere. Fürst var veldig positive til å samarbeide med LMS. De så problemstillingen med én gang, sier Lyberg. Avtalen med Fürst innebærer at laboratoriet ikke trenger legehenvisning dersom foreldrene og ungdommen er enige om at urinprøven skal avlegges. En lege hos Fürst blir automatisk rekvirent av analysen. En skriftlig avtale blir opprettet mens ungdommen er samarbeidsvillig og innstilt på å slutte å ruse seg. Dermed unngår laboratoriet å bryte taushetsplikten når de diskuterer svaret på urinprøven med foreldre til ungdom over 16 år. Jeg tror ikke Fürst vil bli nedrent av engstelige foreldre med sine barns urinprøver, men det er godt å vite om tilbudet. Lyberg er nemlig ikke udelt positiv til urinprøver fordi det kan skade tilliten og samholdet mellom foreldre og ungdom. Noen ganger tror han likevel det er nødvendig. Og Lyberg legger til at hjemmetestene ikke er 100 prosent sikre. De kan brukes som en indikasjon, men er ikke gode nok alene, sier han. Unger ned i tolvårsalderen begynner å dope seg, men særlig andre året på ungdomsskolen mener Lyberg er et kritisk år. Plutselig er ikke speideren og fotballen så kult lenger. Foreldrene er ikke ønsket velkommen på alt, og lærerne stiller krav til selvstendighet. Lyberg tror dette er et år der mange voksne slipper taket samtidig. Da er veien kortere til festing, dop og løgn. Men vi har alle vært unge, det må vi ikke glemme. Derfor må vi ikke bli hysteriske. Men det skader ikke å holde øynene åpne og bry seg litt mer, avslutter lederen for lokalforeningen til LMS i Groruddalen, Stein Lyberg. FÜRST MAGASIN 9

10 LANG ERFARING: Overlege Thor Hilberg vurderer daglig rundt 100 prøver. Rusekspert tolker rusanalyser: Fra laboratorium til rettssal Overlege Thor Hilberg har lang erfaring med analyser av alkohol og andre rusmidler. En av hans viktigste oppgaver ved laboratoriet er å tolke analysesvarene for rekvirentene. 10 FÜRST MAGASIN

11 TEMA MISBRUK: EKSPERTISE Det kommer stadig nye rusmidler. Derfor trengs det også nye instrumenter og nye analysemetoder for å påvise stoffene i prøvene. I dag kan analysene angi eksakt hvilket stoff prøven inneholder. Hilberg er en av de første som ser når analysen av en prøve viser rusmisbruk. Det er hyggelig når rusmisbrukere etter hvert avgir rene prøver, sier han. Faget hans er klinisk farmakologi, eller læren om legemidler. Og siden januar 2003 har Hilbergs ekspertise beriket Fürst innen dette fagområdet. Tidligere var han tilknyttet Statens rettstoksikologiske institutt, (nå Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet), der han jobbet med alkohol og rusmidler i 13 år. En av overlegens viktigste oppgaver er å tolke resultatet av urinprøver på bakgrunn av kjente opplysninger om legemiddelbruk. Dersom en prøve tester positivt på en rusmiddelgruppe, må jeg finne ut hvor den stammer fra, forklarer han. Sagt med andre ord må Hilberg finne ut om stoffet er kjøpt på gata eller forordnet legalt gjennom lege. Målet er at vi alltid er tilgjengelig for våre rekvirenter, for å gi dem gode forklaringer, sier Hilberg. Forskning og utvikling Overlege Hilberg arbeider også med kvalitetssikring og staker ut kursen for hvilke analyser som skal settes opp hos Fürst. Behovet for ny kunnskap er stort. Det kommer stadig nye rusmidler. Derfor trengs det også nye instrumenter og nye analysemetoder for å påvise stoffene i prøvene. I dag kan analysene angi eksakt hvilket stoff prøven inneholder. Tidligere viste de bare hvilke stoffgrupper som fantes i prøven, for eksempel opiater og benzodiazepiner, forteller overlegen. Rus til fest og på Plata Hilberg brenner for faget sitt. Veldig mange kommer i kontakt med rusmidler, og rusavhengighet er et stort samfunnsproblem. Bruk av rusmidler har to sider. Et glass vin eller en øl i sommervarmen er for mange forbundet med hygge. Men rusmidler er også knyttet til familietragedier og store samfunnsmessige problemer. I sitt virke avslører Hilberg rusmisbruk. Skjer dette på et tidlig tidspunkt av en misbrukerkarriere, kan det forebygge et liv som misbruker. En positiv test hos en ungdom kan være det som setter leger og foreldre i beredskap, påpeker han. Mange forbinder rusmisbruk med Plata ved Oslo S. Men de fleste holder fasaden og fungerer i jobb eller på skole, sier Hilberg. Hver dag kommer det inn i underkant av 100 prøver på Hilbergs arbeidsplass. Disse testes i gjennomsnitt for fem ulike stoffer. Målet er at vi alltid er tilg jengelig for våre rekvirenter, for å gi dem gode forklaringer. Thor Hilberg gleder seg de gangene en person til slutt tester negativt på rusmidler etter lang tid med positiv testing. Viktig ressursperson Som sakkyndig i retten kan Hilbergs tolkning av prøver få avgjørende betydning for rettens utfall. De vanligste sakene handler om kjøring i ruspåvirket tilstand. Men også voldshandlinger og drap er saker som krever analyser av urin og blod, påpeker overlegen. Og Hilberg har et sterkt ønske for fremtiden: Jeg håper samfunnet snart begynner å satse mer på forebygging av rusmisbruk og narkomani. Nye stoffer bedre utstyr Fürst møter fremtidens rusmisbruk med medisinsk ekspertise og nye muligheter til å analysere prøver med ny teknologi. Nye rusmidler krever en annen teknologi enn den som er brukt frem til nå, for å oppnå korrekte analysesvar. Dette er noe av årsaken til at Fürst har anskaffet GC-MS og LC-MS/MSmaskiner. Med denne teknologien kan vi gi spesifikke opplysninger om rusmiddelet raskere, påpeker medisinsk direktør Marie Buchmann. Hun håper at hjemmetestene til rusmidler i urinprøver ikke får vesentlig utbredelse. Vi tror ikke de gir sikre nok svar. Analysering av rusmidler i urinprøver og fortolkning av resultatene er en spesialistoppgave, sier Buchmann. FÜRST MAGASIN 11

12 Ut av marerittet Medikamentassistert rehabilitering (MAR) hjelper mange tunge rusmisbrukere tilbake til et verdig liv, sier avdelingsoverlege Aud L. Krook ved MAR Øst (tidligere MARIO). I1994 startet det første prosjektet for opiatavhengige uten HIV og AIDS, og kriteriene for å komme inn er strenge. Terskelen er høy fordi vi i Norge i første hånd ønsker å gi pasientene en sjanse til å leve rusfritt uten et vedlikeholdsmedikament, sier Krook. Pasienten må ha hatt et mangeårig opiatdominert misbruk, og må i utgangspunktet ha fylt 25 år. Men etter en helhetsvurdering gjør vi unntak, for eksempel ved alvorlig fysisk eller psykisk sykdom. Avdelingsoverlegen forklarer at kravet til tidligere behandlingserfaring er størst for de yngre, og avtar med alderen. Tilbake til et «normalt» liv Både buprenorfin og metadon er attraktive på det illegale markedet og gis derfor under tilsyn, ofte på apotek. Først når vi ser at pasientene følger opplegget, og vi er sikre på at de ikke har et sidemisbruk, får de med seg preparatet for opptil én uke av gangen. De første årene på 12 FÜRST MAGASIN

13 TEMA MISBRUK: REHABILITERING For at pasientene skal ha god effekt av behandlingen, må de være innstilt på et rusfritt liv. Dessuten er det viktig å huske at medikamenter ikke er et alternativ, men et supplement i rehabiliteringsopplegget, sier avdelingsoverlege Aud L. Krook ved MAR Øst (tidligere MARIO). metadon må pasientene avlegge jevnlige urinprøver cirka to ganger i uken. Dette ønsker vi blir gjort på «normale» steder, og ikke hos oss. Vi vil spre pasientene og tilbakeføre dem mest mulig til et «normalt» liv. Avdelingsoverlegen har god erfaring med Fürst, som er det laboratoriet MARprosjektet oftest benytter. Fürst har tilbud om tilsyn ved prøveavleggelse, det har ikke laboratorier på sykehusene i Oslo, presiserer Krook. God effekt For at pasientene skal ha god effekt av behandlingen, må de være innstilt på et rusfritt liv. Dessuten er det viktig å huske at medikamenter ikke er et alternativ, men et supplement i rehabiliteringsopplegget. Krook er fornøyd med resultatene av MAR i Norge sammenlignet med i andre land. Én av tre blir helt rusfrie, én av tre ruser seg sporadisk, og en siste tredjedel har fremdeles et kontinuerlig rusproblem, men ruser seg mindre, og mange slutter med sprøyter. Under ti prosent klarer å trappe ned på metadon og fremdeles leve rusfritt, selv om flere ønsker det. Antagelig henger dette sammen med en lang og tung misbrukerkarriere. Vi anbefaler å vente med nedtrappingen av metadon til pasienten er rusfri og føler seg psykisk sterk. Dessuten bør dette skje over en periode på et halvt til ett år. Reform og ventetid Etter rusreform II, som trådte i kraft første januar i år, gikk store deler av det nasjonale kompetansesenteret, MARIO, over til staten. Omtrent halvparten ble igjen i kommunen. Dette heter nå MAR Oslo. De fleste som kommer inn i MAR i Oslo, starter hos oss, sier Krook. MAR Øst er organisert under avdeling for rusbehandling ved Aker universitetssykehus HF. Etter et halvt til ett år skal de fleste pasientene overføres til bydelene og følges opp av fastlegene og sosialkontorene. Ventetiden til MAR i Oslo ble redusert fra tre år i 2001 til tre måneder i september Etter delingen av MARIO vil det ta lengre tid. Nå får vi cirka 20 søknader per måned, men vi har bare kapasitet til å starte opp behandling hos rundt 10 pasienter, forteller Krook. Hun håper ventetiden blir redusert til under en måned. Ventetiden er veldig slitsom for både pasienter og pårørende, påpeker avdelingsoverlege Aud L. Krook. FAKTA: Metadon og buprenorfin I MAR-modellen (medikamentassistert rehabilitering) anvendes preparatene metadon og buprenorfin (Subutex eller Subuxone). Begge er syntetiske opioider som brukes for å behandle heroinavhengighet. Medikamentene får rusmisbrukeren til å føle seg frisk, uten rusopplevelse. Metadon er en full agonist, og effekten av virkestoffet øker proporsjonalt med inntaket. Buprenorfin er en partiell agonist og gir bare effekt opp til en viss grense. Det er derfor mindre risiko for overdoser. Subuxone er en kombinasjon av buprenorfin og naloxon (antidott som ikke resorberes fra tarmen). Ved injeksjon av dette preparatet blir naloxon virksomt, noe som medfører en blokkering av effekten. Kombinert med benzodiazepiner eller alkohol gir metadon og buprenorfin rusfølelse, og sjansen for overdose øker. FÜRST MAGASIN 13

14 Med over Grønlandsisen UNGDOMMELIG MOT: Du skal ha MOT for å følge i fotsporene til Fridtjof Nansen, og det har Andreas Ebbesen (13) i massevis. Hva får en gutt på 13 år til å gå over Grønlandsisen? Og hvorfor ville han gi overskuddet av sponsormidlene til organisasjonen MOT? Andreas Ebbesen kan ikke være som ungdommer flest. Det begynte med en onkel. Onkelen til Andreas gikk til sydpolen da Andreas var fem år gammel, og han driver et reisebyrå som arrangerer spesielle turer. Jeg har vokst opp med å høre om disse turene og har alltid syntes det hørtes spennende ut med spesielle reisemål, smiler Andreas. I februar 2003 var destinasjon Grønland et faktum. Fra klasserom til isøde 13 år gammel ble Andreas spurt om han kunne tenke seg å ta turen over Grønland sammen med onkelen og resten av reisegruppen. Hvitserk, som arrangerte turen, ville vise at ungdom gjør mer enn å sitte stille foran en PC. Jeg grep sjansen da jeg fikk muligheten, forteller Andreas, som fikk dårlig tid til å skaffe sponsormidler. Andreas ville at turen skulle være noe mer noe større enn en tur bare for ham. Jeg kontaktet MOT for å høre om de ville være med på prosjektet. MOT er en ideell stiftelse som driver med holdningsskapende ungdomsarbeid for å forebygge rus, vold og mobbing. Andreas Ebbesen opprettet et fond med navnet My dream. Overskuddet fra sponsormidlene skulle bli overført til fondet og deretter overrekkes stiftelsen MOT. Da onkelen til Andreas ikke kunne bli med likevel, begynte far og sønn Ebbesen å planlegge. Nå var det de to som skulle dra. For å skaffe sponsorer ble det mange e-poster til firmaer, lapper i postkasser og henvendelser til utstyrsleverandører av sportsutstyr. En av dem jeg kontaktet, var Det var utrolig deilig å nå målet, og samtidig være tidenes yngste over isen 115 år etter at Fridtjof Nansen fant veien over for første gang. Fürst, som sponset turen med kroner. Andreas og faren klarte å skaffe tilstrekkelig med midler og godt utstyr til turen. Avreise 19. mai. Tung bør opp brefall 21. mai begynte åtte mennesker på den 600 km lange veien fra vest til øst over Grønlandsisen. Med på turen var tre andre fra Norge, to dansker og én fra Grønland, forteller Andreas. Alderen på turdeltakerne spente fra 13 til over 50 år. De første tre dagene trakk vi vår egen pulk med utstyr og oppakning. Først da vi kom på toppen av brefallet, ventet hundespann. Andreas forteller at hundene som hadde ligget i camp i tre dager, var helt ville da de kom. Hundene hadde kommet fra øst og skulle dra pulkene tilbake dit de kom fra. Det var totalt 26 hunder fordelt på tre 14 FÜRST MAGASIN

15 spann. En av danskene og han fra Grønland var hundeførere og tok ansvaret for hundene. Andreas måtte passe seg litt for hundene, som ikke er som tamhunder i sofakroken. Fordi han var minst, kunne de gå til angrep. Savnet ingenting Om morgenen kunne temperaturen krype ned mot minus 25 grader celsius, eller effektive 42 minus med vind. Vi brukte ansiktsmasker for ikke å få forfrysninger. Hver dag gikk følget seks effektive timer i isødet. De la bak seg cirka 20 kilometer daglig opp brefallet. Da de kom opp på flata, gikk de i gjennomsnitt km, og avsluttet med 55 kilometer den siste dagen. De tok pauser omtrent hver time og spiste og drakk. Hundene elsket å trekke i timevis, særlig i begynnelsen etter at de hadde ventet tre dager på oss, husker Andreas. Vi var veldig konsentrerte under hele turen. Hele tiden måtte vi være på vakt mot sprekker og uvær, og sørge for at sikkerheten ble ivaretatt. Men Andreas savnet ingen ting. Det kan man ikke tillate seg. Negative tanker er ikke bra for motivasjonen. Man må hele tiden tenke positivt, og det hjelper ingenting å lengte etter en varm seng når det er uoppnåelig, sier han. Siste etappen Noe av det Andreas husker som mest spesielt, var å komme ned til brekanten den siste dagen. Det var skikkelig stort, sier han og lyser opp. Det var utrolig deilig å nå målet, og samtidig være tidenes yngste over isen 115 år etter at Fridtjof Nansen fant veien over for første gang. Etter åtte timers dramatisk, men fantastisk, båttur gjennom tettpakket drivis kom vi til den lille byen Tasilaq, med 1500 innbyggere. Der ble de innlosjert på hotell Nansen. Jeg må innrømme at det var deilig å komme tilbake til dusj, seng, do, ferske brødskiver og deilig mat. Da vi kom frem, hadde vi en stor og velfortjent feiring. Og første telefonsamtale gikk hjem til mor og resten av familien, forteller han. Tilbake i klasserommet Andreas kom tilbake til klasserommet siste skoledag før sommerferien. Det var spesielt å komme fra vinterlandskapet og rett til norsk høysommer, husker han. Midlene fra My dream ble høytidelig overrakt til MOT under åpningskonserten av Norway Cup i fjor. Summen var på kroner. MOT satte stor pris på pengene, og Andreas skal få være med og avgjøre hvor pengene skal brukes. Det var ikke en selvfølge at vi klarte å gjennomføre turen. Før vi dro, var det flere grupper som måtte avbryte turen på grunn av storm, skader eller dårlig forberedelsesarbeid. Gruppen til Andreas unngikk dette og fikk en fantastisk tur og et minne for livet. MOT i dobbel forstand Da Andreas Ebbesen henvendte seg til Fürst for å skaffe sponsormidler, og samtidig fortalte at overskuddet ville gå til MOT, var saken klar. Dette er mot i dobbel forstand, sier administrerende direktør ved Fürst, Kjell Torgeir Stokke. Stokke synes Ebbesen viste mot ved å bli med på en ekspedisjon over Grønlandsisen. At han ville støtte stiftelsen MOT med overskuddet fra sponsormidlene, viste at Andreas er en gutt med uvanlig initiativ. Slike holdninger vil vi g jerne være med på å støtte, sier Stokke. Andreas valgte å støtte MOT, som driver holdningsskapende arbeid for å forebygge vold, rus og mobbing. For Fürst var det nærliggende å støtte dette, siden vi arbeider med rusproblematikk til daglig, og g jerne vil bidra i det forebyggende arbeidet, forteller Stokke. Ta sjansen Andreas Ebbesen viste at han har driv i seg. At han tar initiativ og griper sjanser. Jeg fikk selv sjansen til å være med på en ekspedisjon til Mount Everest en gang. For meg ble det en skjellsettende opplevelse. Stokke presiserer at slike opplevelser kan bety noe fundamentalt i livet. Mange angrer på at de ikke grep sjansene de fikk. Derfor er det viktig å oppfordre til mot, mener Stokke. Han synes det var stort av en trettenåring både å bli med på turen over Grønland, og å støtte stiftelsen MOT. Nye utfordringer skaper nye situasjoner. Da er det spennende å leve, og det er slikt som bringer oss videre, avslutter Stokke. FÜRST MAGASIN 15

16 Revolusjonerende nettverk innbyr til dialog Fürst Forum heter det kommunikasjonsnettverket som skal g jøre Fürst til den mest synlige enkeltaktøren i det nye nasjonale helsenettverket. 16 FÜRST MAGASIN

17 TEMA: IT Det nye ved Fürst Forum er at rekvirentene bare er noen tastetrykk unna ekspertisen. Løsningene kan brukes både i de nye helsenettene og i laboratoriets eget bredbåndsnett. IT-direktør Sten Tore Fiskerud er sikker i sin sak. Fürst Forum vil komme pasientene til gode. Med vår elektroniske dialog skal det bli enda enklere å nå de fem interne og 25 eksterne legene ved Fürst. Dette vil tjene pasientene, sier IT-direktør Sten Tore Fiskerud. Fürst Forum gir mulighet for fagdialog knyttet til den enkelte pasient, og fungerer som et lukket e-postsystem. Når rekvirentene ønsker å kontakte en av spesialistene hos Fürst, kan de nå gjøre dette fra sin PC. Herfra velges også hvilken spesialist som skal motta svaret. Prøvesvarene og eventuelle tidligere dialoger vil automatisk vises i konsulentens behandlingsrutiner. På denne måten blir hurtig behandling sikret. Dessuten vil all relevant informasjon være tilgjengelig til rett tid. Dette er et helt nytt opplegg, forklarer Fiskerud. Han har ikke hørt om noe liknende verken i Norge eller i utlandet. Vil øke fagdialogen Laboratoriet er overbevist om at et bedre kommunikasjonssystem vil øke fagdialogen mellom rekvirentene og ekspertisen hos Fürst. Tidligere måtte rekvirentene ringe for å få kontakt. Og selv om laboratoriets spesialister til enhver tid har stått klar til å ta imot spørsmål, tror Fürst det blir enda enklere å ta kontakt gjennom Fürst Forum. Det nye ved Fürst Forum er at rekvirentene bare er noen tastetrykk unna ekspertisen. Fiskerud forklarer at løsningene er laget generelle og derfor kan brukes både i de nye helsenettene og i laboratoriets eget bredbåndsnett. Slik blir Fürst Forum en telemedisinsk løsning for hele landet. En spydspiss innen IT Fürst vet at behovet er stort for faglige diskusjoner mellom legene. Men det har også vært viktig at kommunikasjonen med kontorpersonalet, for eksempel helsesekretærene, skal bli bedre. Fürst Forum er derfor laget for å forenkle dialogen mellom kontorpersonalet og kundestøtten. Systemet fungerer på to måter. Av natur er det asynkront. Det innebærer at rekvirenten kan sende spørsmål til en konsulent, selv om denne ikke er tilgjengelig når spørsmålet sendes. Da lagres spørsmålene i en innboks slik at konsulenten kan svare senere. Sitter konsulenten klar på den andre siden, fungerer systemet som en «chat», der en kommuniserer direkte frem og tilbake. En annen nyvinning står også på trappene i Fürst Forum. Vi har testet elektronisk rekvirering av analyser, noe som nå er i bruk enkelte steder. Den elektroniske rekvireringen er såkalt interaktiv, noe som betyr at systemet står i direkte kontakt med laboratoriets interne system. Dette gir laboratoriet en mulighet for direkte veiledning i rekvireringsfasen, dersom dette er ønskelig. Med utgangspunkt i løsningen for elektronisk rekvirering er det også enkelt å bevege seg over i faglig dialog omkring pasientene, forklarer Sten Tore Fiskerud Fra idé til dialog Tre år har gått fra de første skissene lå på bordet til systemet nå er i bruk. Det tok et par år å bygge selve systemet. Per i dag har Fürst Forum vært i drift i om lag ett år på legekontor rundt om i landet. Elektronisk rekvirering er den nyeste av systemets funksjoner. Funksjonen har vært i rutinedrift på legekontor i cirka tre måneder, forteller Fiskerud. Systemet Fürst Forum er en telemedisinsk løsning. Det bringer medisinsk kunnskap ut der den ellers ikke ville nådd. IT-direktør Fiskerud tror terskelen blir lavere for å ta kontakt med ekspertisen når den bare er noen tastetrykk unna. FAKTA: Dette er Fürst Forum Fleksibel kommunikasjonsløsning Elektronisk rekvirering Dialogprogram mellom rekvirent og laboratoorium Oppslag i historiske data Elektronisk svaroverføring Helsenettverkene smelter sammen - Fürst Forum nyter godt av Nasjonalt Helsenettverk Med helsenettene som infrastruktur er veien kort til full anvendelse av løsningen Fürst Forum. Vi kommer til dekket bord på den IT-arenaen som helsenettene representerer, forteller Sten Tore Fiskerud. I dag har hver helseregion sitt eget helsenett, for eksempel Østnorsk Helsenett, Midtnorsk Helsenett og så videre. De er like av natur, og utfyller hverandre geografisk. Planen er at de fem regionale nettverkene skal «fusjonere» til et nasjonalt helsenettverk, forklarer Fiskerud. Fürst på sin side satser strategisk med de nye systemene. De kan brukes både i de eksisterende helsenettene og i det fremtidige nasjonale helsenettverket. Vi tar sikte på å bli den mest synlige enkeltaktøren i helsenettverkene. Dette blir ikke mindre viktig fremover. Derfor har Fürst satset stort på å utvikle dette systemet, som gir legekontor og andre rekvirenter tilgang til ekspertise uansett hvor i landet de befinner seg. FÜRST MAGASIN 17

18 INNOVATIV: Allmennpraktiker Dietrich Kuhlen lar seg stadig imponere av Fürst. Nå også på grunn av de innovative IT-løsningene. Fornøyde brukere av Fürst Forum Fürst Forum gir oss nærmest online laboratorium med rekvireringsmuligheter og tilg jengelig ekspertise når som helst, sier daglig leder og allmennpraktiker ved GMS Legekontoret Inge Nessiøy. De har hatt glede av å være piloter i bruken av forumet. Da GMS Legekontoret på Jessheim fikk muligheten til å prøve ut Fürst Forum, takket de ja. Legekontoret har hele tiden hatt et godt samarbeid med Fürst og holdt seg oppdatert om utviklingen av deres nye IT-løsninger. De har testet ut hele spekteret av nye IT-tilbud fra laboratoriet og har fulgt Fürst Forum helt fra begynnelsen. Kontoret har brukt systemet rutinemessig siden januar i år, og er det legekontoret som har vært først ute med å benytte seg av elektronisk rekvirering av prøver. Systemet gjør det mye enklere for oss å kontakte spesialistene hos Fürst, sier Nessiøy. Han opplever at de raskt får svar tilbake etter å ha stilt spørsmålene, og får støtte av kollega og allmennpraktiker Dietrich Kuhlen. Med et museklikk er jeg direkte inne på Fürst Forum. Ofte får jeg svar fra laboratoriets spesialister bare minutter etter at jeg har sendt spørsmålet om en blodprøve. Dersom jeg sender spørsmålet til en av Fürsts eksterne konsulenter, svarer de straks de ser spørsmålet utenom sin ordinære arbeidstid ved for eksempel et sykehus. Både Kuhlen og Nessiøy synes laboratoriet arbeider svært profesjonelt med Fürst Forum. Effektiviserer arbeidsdagen Dietrich Kuhlen understreker at Fürst har 18 FÜRST MAGASIN

19 TEMA : IT Med et museklikk er jeg direkte inne på Fürst Forum. Ofte får jeg svar fra laboratoriets spesialister bare minutter etter at jeg har sendt spørsmålet om en blodprøve. vært en ledende aktør innen IT i helsevesenet, og er derfor ikke overrasket over at nettopp de har kommet med et nyttig verktøy som Fürst Forum. Det er flere andre helseaktører som kommuniserer elektronisk, men ingen av systemene kan måle seg med Fürsts, forteller Kuhlen. Han er også imponert over det faktum at Fürst selv utvikler sine IT-løsninger, i motsetning til mange andre. Fürst åpner for kritikk av sitt eget system for å kunne forbedre det. Dette øker brukervennligheten, påpeker allmennpraktikeren. Når legene kan sende spørsmål om en prøve og motta svar mens de tar inn neste pasient, forenkler det arbeidsdagen. Fürst Forum er et system som fungerer på våre premisser, og det er knyttet opp mot den enkelte pasient, sier allmennpraktiker Fürst Forum er et system som fungerer på våre premisser, og det er knyttet opp mot den enkelte pasient. Nessiøy. Dette er også med på å effektivisere arbeidsdagen for legene fordi vi slipper å lete frem opplysningene om prøvene i gamle bøker og permer. Fürsts prosedyrebok, Blåboken, har oppdatert informasjon om de enkelte analysene og er koblet direkte mot prøveregisteret. Den kan svært enkelt hentes inn ved behov. Kuhlen påpeker videre nytteverdien av å kunne gå inn på Fürst Forum for å se hvor langt laboratoriet har kommet med prøven. Øker sikkerheten Nessiøy tror at rekvirentene stilte de samme spørsmålene før Fürst Forum kom i gang, og at sikkerheten var like god da som nå. En viktig forskjell er at forumet gjør det lettere å nå særlig spesialistene som er tilknyttet Fürst på konsulentbasis. Terskelen blir lavere for å ta kontakt når vi kan sende spørsmål via nettet, mener han. Samtidig presiserer Nessiøy at de ikke kommer til å sende en storm av henvendelser. Men jeg tror det nye systemet vil føre til en enda bedre oppfølging av prøvene og analysesvarene. Fürst Forum er dessuten et godt system for å sikre høy kvalitet. Rekvirentene får beskjed om hvor mange og hvilke glass de skal bruke til prøvene. Det er nyttig å kunne hente informasjon fra Blåboken, forklarer Kuhlen. Legene ved GMS synes dessuten at Fürst Forum er et godt hjelpemiddel til å etterbestille prøver. Nessiøy synes det er verd investeringene å skaffe seg bredbånd og oppdatert utstyr, for å kunne utnytte forumet maksimalt. Vi diskuterer hvordan disse investeringene skal finansieres i fremtiden, men skal man komme i gang med å bruke nye verktøy, nytter det ikke å stå på sidelinjen, kommenterer Nessiøy. Fornøyde rekvirenter Kuhlen ser ennå områder der det ligger forbedringspotensiale i Fürst Forum. Og han understreker at det tar litt tid å lære seg å bestille prøver elektronisk like hurtig som på det skjemaet han har brukt i mange år. Men dette går greit å lære seg, sier han. Fürst har en utrolig stor vilje til å finne frem til et kommunikasjonsmiddel som hjelper oss. De har etablert et av de beste kommunikasjonstilbudene innen helsevesenet, bedyrer Nessiøy. - Lavere terskel for å ta kontakt Spesialist i allmennmedisin ved Harestua medisinske senter Henning Bang Larsen har brukt Fürst Forum siden oktober i fjor. Jeg synes systemet fungerer veldig bra. Når jeg kommer med forespørsler, får jeg raskt tilbakemelding med en faglig vurdering fra Fürst. Bang Larsen mener bestemt at terskelen for å ta kontakt med spesialistene hos Fürst blir lavere via nettet. Dette øker ig jen kvaliteten for pasientene, sier han. FÜRST MAGASIN 19

20 Profilen kommunikasjonssystemet, og kan jobbe hjemmefra. Jobben ved Fürst tar 4 6 timer i uken. Jenum får rekvisisjoner og analysesvar overført via Fürst Forum. Basert på de kliniske opplysningene fra rekvirenten påfører han resultatene en klinisk betydning og tolkning før han sender svarene i retur. Alle tester har gråsoner. Derfor er det viktig å ha god kunnskap om det som skal tolkes. Prøver som er hiv-reaktive, sendes alltid til en konfirmeringstest. Ingen skal få beskjed om at de er hiv-positive uten at det er helt sikkert. Mikrobiologen sier at mange leger tolker prøvesvarene godt selv. Imidlertid er nok jeg en bedre fagperson enn mange leger på dette området, derfor fungerer mine kommentarer som en ekstra sikkerhet, påpeker Jenum. Og han tilføyer: Det hjelper lite om analysesvaret er aldri så riktig, hvis det tolkes helt feil. Ekspert på infeksjonsserologi: Ser etter hiv og hepatitt Siden 1991 har Jenum vært Fürsts medisinske ekspert på tolkning av analysesvar innen hiv og hepatitt. Da jeg studerte medisin, skulle jeg i hvert fall ikke bli mikrobiolog, forteller Jenum muntert. Han ville egentlig bli indremedisiner. Mikrobiologi ville han bruke som sideutdannelse. Men Jenum trivdes blant virus og bakterier. Jeg synes faget er veldig spennende, sier han om det som har vært OPPKOBLET EKSPERT: Dr. med. Pål A. Jenum er spesialist på infeksjonsserologi. Han tolker hiv og hepatittanalysene for Fürst. Og arbeidet g jør han hjemmefra. Når dr. med. Pål A. Jenum sier at en hiv-test er reaktiv, kan det bety dårlig nytt for pasientene. Spesialisten i medisinsk mikrobiologi har fulgt hiv-viruset fra dets barndom. arbeidet hans siden Da Jenum begynte å jobbe for Fürst, stod ikke hiv og hepatittanalyser på repertoaret. Han var med på å bestemme hvilke analysemetoder laboratoriet skulle benytte, og hvilket diagnostisk nivå de skulle legge seg på. Tolker analyser Tidligere dro Jenum ut til Fürst to kvelder i uken. Nå bruker han Fürst Forum, det nye Lang erfaring og stor kunnskap Jenum sitter ikke alltid langt vekk fra pasientene. I jobben som seksjonsoverlege på mikrobiologisk seksjon ved Sentrallaboratoriet, Sykehuset Asker og Bærum HF, er han også i nær kontakt med klinikken. Før Jenum begynte hos Fürst, hadde han lang fartstid fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Her gikk han gradene fra 1979 frem til I fire år jobbet han som overlege med virusserologi. Deretter arbeidet han ti år med bakterieserologi. Og i 1999 tok Pål A. Jenum doktorgrad på området toxoplasmose hos gravide i Norge. Av alle vervene Jenum besitter, gir det seg selv at han er en attraktiv ressurs innen medisinsk mikrobiologi. Han er leder for kvalitetsutvalget i Norsk forening for medisinsk mikrobiologi. Dessuten er han med i spesialitetskomiteen som uttaler seg når utdanningsopplegg skal vurderes. En dag i uken er han på Rikshospitalet, der han har etablert nasjonal referansefunksjon for toxoplasmadiagnostikk. Med så mye kunnskap er det ikke overraskende at Jenum også blir bedt om å holde foredrag for ansatte hos Fürst og rekvirenter til laboriatoriet. Det trives han med. På spørsmål om hva som gjør jobben spennende og meningsfull, svarer Jenum: Stadig nye tilfeller dukker opp. Ingen situasjon er helt lik en annen. Dette lærer jeg av, og det gjør at jeg alltid er på vakt. Det er også hyggelig å kunne gi råd innen mitt fagområde når jeg blir spurt. 20 FÜRST MAGASIN