.^Q. Sykehuset Innlandet HF. Premisser, mål og utfordringer. Høringsdokument Strategisk fokus august 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ".^Q. Sykehuset Innlandet HF. Premisser, mål og utfordringer. Høringsdokument Strategisk fokus 2011-2014. 30. august 2010"

Transkript

1 .^Q Sykehuset Innlandet HF Høringsdokument Premisser, mål og utfordringer 30. august 2010

2 2 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Strategiskfokus

3 3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Rammebetingelser fra Helse Sør-Øst Vedtak i styret for Sykehuset Innlandet Strategiprosess og høringsrunde Verdiplattform Fremtidig utfordringsbilde Helsetjenesten i et samfunnsperspektiv Viktige utfordringer og muligheter Resultater fra innspillsrunde somatiske fag Oppsummering Mål Strategiske mål Pasientbehandling Kunnskapsbasert praksis Kvalitet og pasientforløp Tilgang på kompetanse Økonomisk bærekraft Tjenesteorganisering i et framtidsperspektiv Godt utbygde og kompetente prehospitale tjenester Lokalbaserte spesialisthelsetjenester Fremtidig akuttkirurgi Fødselsomsorgen Psykisk helsevern og rusbehandling Habilitering og rehabilitering Sammendrag og punkter til diskusjon... 38

4 4 1 Bakgrunn 1.1 Rammebetingelser fra Helse Sør-Øst Sykehuset Innlandet er et helseforetak som er eid av det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst gir sine oppdrag til Sykehuset Innlandet gjennom oppdragsdokumenter og foretaksmøter. Som en oppfølging av Stortingets vedtak om å slå sammen Helse Sør og Helse Øst fra 2007 (jfr. St.prp. nr /2007), har Helse Sor-Øst gjennomført et omfattende omstillingsprogram. Formålet med omstillingsprogrammet har blant annet vært å sikre lik kvalitet og ressursfordeling mellom helseforetakene, og mer desentraliserte spesialisthelsetjenester. En viktig grunnpremiss for omstillingsprogrammet har vært at pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene. Omstillingsprogrammet legger føringer på helseforetakenes struktur, organisering og faglige prioriteringer. I omstillingsprogrammet legger Helse Sør-Øst til grunn at det innenfor hvert sykehusområde/helseforetak skal foretas en differensiering i lokalbaserte tjenester og i mer spesialiserte tjenester. Målsettingen er å desentralisere det som kan desentraliseres og sentralisere det som må sentraliseres. Innenfor hvert sykehusområde skal det sikres et tilstrekkelig pasientgrunnlag for å ivareta faglig kvalitet i spesialiserte funksjoner, herunder kirurgiske og ortopediske akuttfunksjoner, samtidig som det skal etableres nærhet til de alminnelige spesialisthelsetjenester. Utvikling av gode lokalbaserte tjenester for alminnelige tilstander er viktig for å legge til rette for sterkere samarbeid med kommunene, og dermed for et mer helhetlig pasienttilbud i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Helse Sør-Øst har redegjort for omstillingsprogrammet i en rekke styresaker. I styresak nr (av 20. november 2008) oppsummerer Helse Sør-Øst sin hovedstrategi og sentrale føringer overfor helseforetakene. Sentrale punkter i vedtaket er: Helseforetakene skal ha et helhetlig ansvar for befolkningen i sitt sykehusområde og tilby lokalbaserte spesialisthelse! enester og mer jpesiakserte benester for sitt område. Lokalbaserte spesialisthelfebenestei- kan ha ulike nivåer av aku tf rnk.rjoner. Akuttfunk joner for kirurgi, ortopedi og andre spesialiserte fsnk joner skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde.

5 5 Spesialiserte områdesykeh>rsfunk joner skal som hovedregel samles ett sted innenfor et sykehusområde. Der hvor lokale forhold ikke Tiger til rettefor samling av spesialiserte funksjoner ett sted, må faglig kvalitet og effektiv ressursbruk ivaretas<enaaom andre tiltak. Rehabiliteringstjenesten i ykehusområdene skal styrker gjennam bedre integrering mellom behandling og rehabilitering: Rehabilitering skal være en naturlig del av etpasientforlop. Som et ledd i arbeidet med å etablere tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innen rehabilitering skal ykehusområdene i samarbeid med kommunene utforme områdeplan. Tilbudet innen pykisk helsevern skal videreutvikles i tråd medprinsippene i opptrappingsplanen. Sykehusområdene skal utforme områdevise planer for hvordan tilbudet innen p yki.fk helsevern skal ivaretas ut fra en bellietlig tilnærming hvor kommaanene deltar som likeverdig part. Det skal også utarbeides områdeplan for utvikling og styrking av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Hvert ykehusområde/helseforetak bor ha en selvdekningsgradpå prosent. Innenfor hvert ykehasområde må det etableres en strategifor videre funk Jons- og oppgavefordeling for å sikre etterlevelse av prinsippene i omstillingsprogrammet. 1.2 Vedtak i styret for Sykehuset Innlandet Styret for Sykehuset Innlandet vedtok i møte 19. mars 2010 å sette i gang et arbeid med utarbeidelse av en strategi for utviklingen av spesialisthelsetjenestetilbudet i innlandet for perioden (). Vedtaket er gjort med bakgrunn i styresak 108/08 i Helse Sør-Øst hvor det forutsettes at det innenfor hvert sykehusområde etableres en strategi for videre funksjons- og oppgavedeling for å etterleve prinsippene i omstillingsprogrammet, jfr. foranstående sitat fra Helse Sør- Øst sitt vedtak. vil avløse gjeldende strategidokument for Sykehuset Innlandet - Strategisk utvikling plan som ble vedtatt av styret i 2008'. I tillegg til å svare opp oppdrag fra Helse Sør-Øst, er utarbeidelse av strategisk fokus også igangsatt ut fra en egen erkjennelse i Sykehuset Innlandet om at det er behov for en gjennomgang av struktur og innhold i tjenesten for å sikre en bærekraftig og robust spesialisthelsetjeneste i Hedmark og Oppland i årene fremover. Som en førende premiss for strategiarbeidet har styret vedtatt at det først og fremst skal tas utgangspunkt i tiltak som vil gi en faglig merverdi for pasientene og som vil bidra til å fremme god kvalitet i behandlingen på kort og lang sikt. l Bakgrunnen for å endre navnet til Strategisk fokus er for å tilpasse seg Helse Sør -Øst sin begrepsbruk for tilsvarende strategiske dokumenter.

6 6 Dette er i tråd med Helse Sør-Øst sin forutsetning om at "pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenesten". Styret vil også vurdere tiltak som kan gi en mer effektiv ressursutnyttelse, slik at befolkningen i Innlandet kan få mest og best mulig spesialisthelsetjenester innenfor de økonomiske rammene som Sykehuset Innlandet til enhver tid rår over. Selv om sysselsetting ikke er nedfelt som noen målsetting for Sykehuset Innlandet, er foretaket likevel opptatt av å bevare arbeidsplasser i Innlandet. Med 8500, stor andel ansatte med høyere utdanning, omfattende forskningsaktivitet og et høyt årlig investeringsnivå, er Sykehuset Innlandet en betydelig samfunnsaktør. 1.3 Strategiprosess og høringsrunde Som følge av at det legges opp til en faglig tilnærming til strategiprosessen, har styret startet opp prosessen med en innspillsfase hvor fagledere innenfor ulike fag i Sykehuset Innlandet er blitt bedt om å redegjøre for fremtidige utfordringer og utviklingstrekk innenfor respektive fag (kirurgi, ortopedi, indremedisin, pediatri, gyn/føde, øye, ore/nese/hals, akuttmedisin). Dette arbeidet har vært organisert i arbeidsgrupper, og arbeidsgruppene la frem sine vurderinger og tilrådinger i slutten av juni Det er redegjort nærmere for hovedkonklusjonene fra arbeidsgruppene i kapittel 3.3 Før Sykehuset Innlandet viderefører arbeidet med Strategisk fokus, ønsker vi nå å gjennomføre en høring for å få tilbakemeldinger på forslag til mål, utfordringer og premisser for strategiarbeidet slik det fremkommer i foreliggende høringsdokument. Høringsdokumentet skal kommunisere Sykehuset Innlandets syn på utfordringsbildet som Innlandet står overfor i årene fremover, og hvilke strategier Sykehuset Innlandet skal velge for å møte disse utfordringene. Høringsdokumentet bygger på nasjonale og regionale premisser og utfordringer for spesialisthelsetjenesten slik de er vedtatt/beskrevet av Storting, departement og av Sykehuset Innlandets eier Helse Sørøst. Etter høringsrunden vil Sykehuset Innlandet utarbeide en konkret plan og strategi for fremtidig struktur, organisering og utforming av tjenestetilbudet i Sykehuset Innlandet. Denne planen vil også bli gjenstand for høring.

7 7 2 Verdiplattform Sykehuset Innlandet har videreført de nasjonale verdiformuleringene som ble vedtatt i forbindelse med etableringen av helsereformen De tre verdiene respekt, trygghet og kvalitet danner et triangel, hvor ingen verdi kan stå for seg selv uten de øvrige to. Respekt Befolkningen skal oppleve at tjenestene er til for dem. Møtet med helsetjenesten skal være preget av forutsigbarhet, velvilje og forståelse. Respekt for at pasienten/brukeren kjenner seg selv og sitt liv best, skal være grunnleggende. Gjennom god kommunikasjon skal vi bidra til at pasientene opplever å bli hørt og få innflytelse på egen behandling. Trygghet Befolkningen skal ha trygghet for at de får den helsehjelpen de trenger, når de trenger den. Sykehuset Innlandet har ansvar for å organisere en tjeneste som evner å tilpasse seg behovet hos den enkelte pasient og gi likeverdige og tilfredsstillende helsetjenester uavhengig av bosted. Våre pasienter skal være trygge på at avgjørelsene som blir tatt er riktige, uansett ytre rammer. Pasientene skal være trygge på behandleren, behandlingen og behandlingsstedet, og oppleve en helsetjeneste som er opptatt av kvalitet og som evner å lære av feil. Kvalitet Befolkningen forventer at våre tjenester er av god kvalitet. Disse forventningene samsvarer med det helsepersonell, eiere og myndighetsorgan peker på som sentrale mål for helsetjenesten, og som er nedfelt i Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsstrategi - Tjenestene skal: Være virkningsfulle og fore til helsegevinst Være trygge og sikre, hvor en unngår utilsiktede hendelser Involvere brukerne og gi dem innflytelse Være samordnet og preget av kontinuitet Utnytte ressursene på en god måte Være tilgjengelig og rettferdig fordelt Strategisk fokus

8 3 Fremtidig utfordringsbilde Helsetjenesten i et samfunnsperspektiv En god helsetjeneste er et viktig samfunnsgode, og den tryggheten som et velfungerende helsetilbud kan skape, er viktig for lokalsamfunnet. Utfordringene vi står overfor i årene framover kan bare løses ved samarbeid mellom alle aktører og nivåer i helsetjenesten. Den vestlige verden står foran en varig demografisk endring der andelen eldre øker. Når balansen mellom antallet yrkesaktive og antallet eldre endres, trues grunnlaget for å gi gode og likeverdige helsetjenester til befolkningen. Helsetjenesten har et samfunnsansvar for å bruke arbeidskraft på en effektiv måte. Dersom forholdet mellom antall ansatte og antall pasienter skal holdes på samme nivå som i dag, vil helse- og omsorgstjenesten ha behov for å rekruttere hver 4. ungdom i For samfunnet er et slikt ressursbehov ikke bærekraftig, og det er lite sannsynlig at det vil være reelt sett mulig å rekruttere en så stor andel av ungdommen til helsevesenet. Spesialisthelsetjenesten har hatt stor vekst i etterspørsel og tilbud. Kunnskap og teknologiutvikling gjør at flere mennesker kan bli diagnostisert og behandlet for flere sykdommer. Norge har hatt en stor økning i bruk av ressurser på helse, og bare USA og Luxemburg bruker i dag mer ressurser per innbygger enn vi gjør. Vi har likevel vært, og er fremdeles, i en utvikling der muligheter, forventninger og etterspørsel øker mer enn tilgangen på ressurser. Denne tendensen vil forsterkes i årene framover, og helsetjenesten står derfor overfor store utfordringer med å gi befolkningen tjenester som oppleves gode, trygge og respektfulle innenfor økonomiske rammer som fortsatt vil oppleves som stramme. 3.2 Viktige utfordringer og muligheter I tiden framover vil spesialisthelsetjenesten møte flere sentrale utfordringer. Disse utfordringene er nasjonale, i betydningen av at helsetjenesten i alle deler av landet vil måtte forholde seg til dem. Befolkningens sammensetning og behov endres Andelen eldre vil øke i forhold til den yrkesaktive delen av befolkningen som skal utøve og finansiere helsetjenestene. Dette krever store endringer i måten vi leverer helsetjenester på, jamfør blant annet forslagene i Samhandlingsreformen om en omfordeling av oppgaver og ressurser mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Strategisk fokirs

9 9 I årene framover vil befolkningen i aldersgruppen år øke vesentlig. Denne endringen i alderssammensetning vil fore til økt forekomst av aldersrelaterte sykdommer som kreft og diabetes og demens. I tillegg må vi forvente en økning i livsstils relaterte sykdommer som rusmisbruk, kols og fedme. Det må også forventes økt forekomst av psykiske lidelser. Bedre behandlingsmetoder gjør at flere vil leve lenger med sykdom. Den faglige utviklingen innenfor spesialisthelsetjenesten Den faglige utviklingen har medført en økende grad av subspesialisering innenfor spesialisthelsetjenesten. Dette er en utvikling som gjelder alle fagområder, både innenfor somatikk og psykisk helsevern. Mest tydelig har dette vært innenfor de kirurgiske fag der for eksempel ortopedi for en del år siden ble skilt fra generell kirurgi som egen hovedspesialitet og nå har egen vaktlinje ved alle sykehus. Også innenfor hovedspesialiteten generell kirurgi har skillene mellom subspesialitetene blitt tydeligere og det er nå egne vaktlinjer for karkirurgi, urologi og gastrokirurgi i Sykehuset Innlandet. Innefor indremedisinske fag har ikke utviklingen vært så tydelig til nå men det er i dag etablert egen beredskapsvakt innenfor nyremedisin. Behov for vaktordning innenfor hjertesykdommer fremmes av deler av fagmiljøet. En lignende utvikling preger også de andre fagområdene i spesialisthelsetjenesten inkludert psykisk helsevern. Samtidig som denne utviklingen sannsynligvis bidrar til høyere kompetanse og bedre behandlingsresultater innenfor de enkelte fagområder blir det også mer utfordrende å møte pasienter med uavklarte eller sammensatte problemstillinger med en tilstrekkelig faglig bredde særlig ved akutt alvorlig sykdom og alvorlige skader. Det er en økende erkjennelse at kvalitet i behandlingen også er avhengig av teamarbeid, godt organiserte pasientforløp og samarbeide på tvers av fagområder. Dette gjør seg like gjeldende innenfor psykisk helsevern som i somatikken. En utfordring er å skape fagmiljøer som er av en slik størrelse at de er robuste nok til å utdanne rekruttere og beholde kompetente fagfolk over tid. Økte krav til dokumenterbar kvalitet og standardisering Helsevesenet vil i økende grad stå overfor pasienter som vet mer, kan mer og forventer mer, og som har lav toleranse for at det gjøres feil i behandlingsprosesser. Pasientene vil kreve at kvalitet synliggjøres på en måte som er forståelig og lettfattelig også for folk uten medisinsk kompetanse. Pasientene vil i større grad velge sykehus som kan dokumentere behandlingsmetoder og resultater. Strategisk fokus 201 /-2014

10 10 For å fremme god kvalitet i pasientbehandlingen må vi forvente at eier og myndigheter i økende grad vil stille krav til hvordan tjenestene er organisert og overvåke resultater. Vi må være forberedt på en utvikling der sykehus som ikke kan dokumentere kvalitet vil risikere å bli valgt bort av pasientene, eller i ytterste fall ikke bli godkjent som behandlingsinstitusjon. Ansatte i helsesektoren blir en knapphetsfaktor Mangel på spisskompetanse vil være en av, de største endringsdriverne i helsevesenet i årene framover. Sykehuset Innlandet har allerede i dag lokal mangel på kompetanse knyttet til flere faggrupper som gjor driften sårbar (eks. lungemedisin, onkologi, gynekologi, radiologi, psykiatri). Særlig innenfor legegruppen baserer vaktordninger seg fortsatt på unntak fra arbeidsmiljøloven. Det er økende krav om arbeidstidsordninger som er mer i tråd med arbeidslivet for øvrig. En konsekvens av dette er at vaktlinjer må dekkes av flere personer enn i dag. Endring i demografi gjør at vi relativt sett blir færre til å hjelpe flere. Hver 6. elev fra ungdomsskolen må i dag rekrutteres til helse- og omsorgssektoren. Om vi ikke gjør endringer i måten vi yter helsetjenester på, vil sektoren i 2025 ha bruk for hver 4. elev. Gjennom samhandlingsreformen vil kommunen ha behov for betydelig styrking av kapasitet og kompetanse. En vellykket gjennomføring av samhandlingsreformen vil kreve at en stor andel av nyutdannede helsearbeidere rekrutteres til kommunen i stedet for spesialisthelsetjenesten. Dette vil imidlertid gjøre spesialisthelsetjenesten ytterligere sårbar i forhold til rekruttering. Økonomisk vekst vil bli redusert for spesialisthelsetjenesten Helse- og omsorgssektoren har fordoblet sine budsjetter de siste 8 årene. Gjennomføring av samhandlingsreformen vil føre til økt utbygging av helsetilbudet i kommunene. Spesialisthelsetjenesten er fortsatt bebudet å ha en viss økning i ressurser på grunn av økte behov. Likevel vil spesialisthelsetjenesten oppleve at rammene blir strammere. Det er en erklært politisk målsetting at den økonomiske veksten i helsetjenesten først og fremst skal komme i kommunene - jfr. samhandlingsreformen. '- Henvisning til Stortingsdokumenter

11 11 Den økonomiske situasjonen i foretaksgruppen Helse Sør-Øst er også krevende. Siden sykehusreformen ble etablert i 2002 er det gjennomført betydelige omstillinger og effektiviseringer av driften. Effektiviseringen har i stor grad blitt gjennomført ved generelle kutt, reduksjon av sengetall og tilhørende årsverk, og en dreining av behandlingen fra døgn- til dagbehandling og poliklinikk. For å opprettholde foretaksgruppens økonomiske bærekraft over tid, har Helse Sør- Øst signalisert at midler til investeringsbehov i helseforetakene må frigjøres gjennom regnskapsmessige overskudd fra egen drift. Sykehuset Innlandet vil derfor fortsatt stå overfor krevende avveininger mellom bevilgninger til en stram daglig drift og til nødvendige investeringer til medisinsk teknisk utstyr og bygningsmessig utvikling og vedlikehold. Sykehuset Innlandet har beregnet et investeringsmessig etterslep til medisinsk teknisk utstyr (MTU) på ca 260 mill.kr. Gjennomsnittlig alder på medisinsk teknisk utstyr er beregnet til drøyt 10 år, jfr nedenstående figur. En så høy alder på MTU gjør at mye av utstyret ikke er tidsmessig i forhold til den medisinskfaglige utviklingen. Høy alder og risiko for havari kan true driftssikkerheten. Dersom Sykehuset Innlandet skal ha mulighet til å være i front og følge med i den medisinske utviklingen slik pasientene forventer, vil det være behov for en betydelig fornying og oppgradering av medisinsk teknisk utstyr. Sykehuset Innlandet Gjennomsnittslevealder medisinsk teknisk utstyr 14,0 12,0 10,0 År 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Elverum Gjøvik Alt utstyr 10,2 9,4 Haurar Kongsvinge Lillehammer Tynset Gjennomsnit eks BHM 7,7 10,8 11,0 11,6 10,1 Strategiskfokus

12 12 Sykehuset Innlandet har en krevende sykehusstruktur med mange enheter som skal forsynes og fornyes med kostbart utstyr og med en betydelig bygningsmasse som skal vedlikeholdes. Sykehusstrukturen i Innlandet er også personell-/kompetansekrevende med mange sengeposter som skal ha en forsvarlig grunnbemanning av pleiepersonell, og med mange parallelle vaktlinjer for leger/spesialister. Spesialisthelsetjenesten står overfor nye muligheter Utviklingen innenfor informasjonsteknologi, medisinsk tekologi og nye behandlingsmetoder vil føre til store endringer i medisinsk praksis. Utviklingen vil trolig underbygge to hovedtrender: For det første bedre diagnostisering og behandlingstilbud for stadig flere sykdommer, og for det andre behandlingsformer som fører til mindre døgnbehandling og mer dag/poliklinikk/hjemmebehandling. Utbygging av infrastruktur (eks vei og IKT/bredbånd/Helsenett) gjør at personer, utstyr, kompetanse og informasjon raskere kan forflyttes og forflytte seg. Dette gjør det enklere både å flytte pasienter raskere og lengre til sykehus, og å flytte spesialister raskere og lengre ut fra sykehus. Begge deler gir mulighet til bedre utnyttelse av knappe spesialistressurser. Regjeringen la i 2009 fram St.meld. 47 "Samhandlingsreformen". I Stortingsmeldingen peker Regjeringen på en del utfordringer som kan oppsummeres i følgende: Det finnes i dag ikke noe system som understøtter pasientens samlede behov. Mange av pasientene håndteres på et nivå som verken gir optimal kostnadseffektivitet eller god kvalitet. Helsevesenet kommer for seint til i sykdomsutviklingen. Vi bruker mye på reparasjon, mindre på forebygging og mestring. Den demografiske utviklingen gjør at behovene blir større, og kan true samfunnets totale bæreevne. Forslagene i Samhandlingsreformen medfører at kommunene vil få et større ansvar for helsetjenester. Førstelinjetjenesten skal få flere oppgaver og styrkes økonomisk og bemanningsmessig. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor "beste effektive omsorgsnivå". Samhandlingsreformen gir spesialisthelsetjenesten mulighet til å rendyrke oppgaver av spesialisert karakter. Med et samlet innbyggertall på nærmere har Sykehuset Innlandet et innbygger-/pasientgrunnlag som gir mulighet til å utføre nokså spesialiserte/avanserte oppgaver.

13 13 En forutsetning for å kunne opprettholde og videreutvikle spesialiserte oppgaver er imidlertid en større grad av samling av disse oppgavene. Det vil også alltid være en faglig avveining mellom hva Sykehuset Innlandet skal tilby av spesialiserte tjenester og hva som bør henvises til regionsykehusnivå. Samarbeidet mellom kommuner og lokalsykehus om helhetlige og gode behandlingsforløp, om kompetanseutveksling og om en optimal oppgavefordeling mellom kommunene og lokalsykehusene vil bli en vesentlig faktor for å lykkes med intensjonene i samhandlingsreformen. Kommunene og sykehussektoren har felles utfordringer, og må stå sammen om å løse dem. I samarbeid med fylkesmennene i Hedmark og Oppland har Sykehuset Innlandet tilrådd at kommunene og Sykehuset Innlandet går sammen om å utarbeide interkommunale/regionale helseplaner i Sykehuset Innlandet sitt opptaksområde. Dette er et virkemiddel for å løse felles utfordringer gjennom en helhetlig tilnærming til Samhandlingsreformen. 3.3 Resultater fra innspillsrunde somatiske fag Som beskrevet i innledningen har Sykehuset Innlandet gjennomført en innspillsrunde med faglige arbeidsgrupper som har hatt til oppgave å redegjøre for det faglige mulighets- og utfordringsbildet innenfor de ulike fagene. Følgende overordnede problemstillinger blir påpekt av en eller flere av faggruppene: Opplevelse av knapphetpå ressurser o Personell o Medisinsk teknisk utstyr Betydning av å kunne utdanne egne spesialister o Legge til rettefor å kunne ta lengre deler- av utdanningen i Sykehuset Innlandet o Mulighet for bedre samarbeid innad i Sykehuset Innlandet En del pasientgrupper er avhengig av tilstrekkelig faglig bredde i tilbudet Trend mot sterkere fub pesialiseiing innen flere fagområder Det må tas stilling til hvor mange "store" akuttykehus (rraed større intensivavdelinger) man skal ha i Sykehuset Innlandet Det bor vurderes om det kan vare aktuelt med sykehus som kun har indremedisinsk oyeblikkelig hjelpsfunksjon samt dagkiru ' (med anestesilege i vakt) Det må ses nærvere på samarbeidet mellom glovik-lillehammer og mellom Elverum- Hamar Samling av akuttberedskapen ved Elvearm-Hamar til ett sted bor kunne vurderes får etableringen av et nytt erstatningsbygg for Hamar sykehus på Sandeard Det erprinsipiell enighet i faggøpen indremedisin at Elverum Hamar bor ha sitt akuttilbud i indremedisin på ett sted Det er spørsmål om det er realistisk å kunne videreføre kirurgiske vaktlinjer ved 5 ykehus i Sykehuset Innlandet i fremtiden

14 Fortsatt akuttkirurgi på Tynset må vurderer 14 Gartrokirurgi på Kongrvingerjmf nye krav til å drive kreftkirurgi Det vil ventelig være behov for endringer i ambulanseberedskap / luftambulanseberedskap vedytterligere funk. jon.rfordeling Arbeid gruppen i fødselsomsorg legger frem et forslag til struktur der alle fodeinstitu jonene 'Sykehuset Innlandet bestårgeografisk der de er i dag. Planen angir hva som skal til for at fødeavdelingene på Elverum og Lillehammer kan oppgraderes til kvinneklinikker og Kongsvinger og Gjavik skal ha status som fødeavdeling ilråd med anbefalingene fra Helsedirektoratets retningslinjer 'fit trygt fødetilbud. Det pekes på flere områder der det i dag er mangel på spesialistkompetanse eller hvor det er risiko for at det vil bli det i ~n. En indremedisinsk avdeling med akutfunk jon må ha nødvendige samarbeidspartnere så som anestesi/intensiv, laboratorieservice, billeddiagnastikk oggastrokirurgi tilgjengelig på døgnbasis på samme geografiske sted. I innspillsrunden har det også kommet frem andre problemstillinger som Sykehuset Innlandet må ta tak i innenfor de forskjellige fagområdene uavhengig av overordnet strategi. Arbeidsgruppene peker på behov og ønsker innenfor sine fagområder som det er vanskelig å være uenig i. Sykehuset Innlandet vil imidlertid mangle bærekraft til å oppfylle alle ambisjonene. Det må derfor gjøres prioriteringer, og det må ses på struktur og organisering for å kunne frigjøre mest mulig ressurser til utvikling av den kliniske virksomheten innenfor de prioriterte områdene. 3.4 Oppsummering Sykehuset Innlandet legger de nasjonale utfordringene til grunn for sitt strategiarbeid. Endringer i demografi gjør at behovene for spesialisthelsetjenester vil vokse, mens den yrkesaktive delen av befolkningen vil synke. Dette innebærer at personell og kompetanse vil bli en knapphetsressurs. Foretaksgruppen Helse Sør-Øst har en krevende økonomisk situasjon. For å opprettholde den økonomiske bærekraft over tid, har Helse Sør-Øst signalisert at midler til investeringsbehov i helseforetakene må frigjøres gjennom regnskapsmessige overskudd fra egen drift. Sykehuset Innlandet vil som følge av dette stå overfor krevende avveininger mellom bevilgninger til en stram daglig drift og til nødvendige investeringer i bygningsmessig vedlikehold og medisinsk teknisk utstyr. Utfordringene knyttet til kombinasjonen av knapphet på ressurser og behovet for faglig utvikling i tråd med pasientenes behov og forventninger, kan bare løses gjennom en effektiv organisering og oppgavefordeling mellom ulike deler av spesialisthelsetjenesten, og i et nært samarbeid med kommunehelsetjenesten. Det vil være av avgjørende betydning for helsetilbudet til befolkningen at spesialisthelsetjenesten og kommunene sammen lykkes med å løse de nye oppgavene.

15 15 Det vil også være svært krevende å sikre en god spesialisthelsetjeneste i Innlandet i årene fremover uten at det blir tatt grep som kan bidra til en større grad av samling av faglige og økonomiske ressurser. Strategiskfokus

16 16 4 Mål 4.1 Strategiske mål For å møte de utfordringene Sykehuset Innlandet står overfor, vil det være nødvendig å foreta nye veivalg og prioriteringer, både i tjenestetilbudet og i måten tjenestene blir organisert på. I dette kapitlet pekes det på noen strategiske mål som Sykehuset Innlandet mener det er nødvendig å ha fokus på for å møte utfordringene. Disse målene vil være retningsgivende for de tiltakene Sykehuset Innlandet vil gjennomføre de kommende årene. Målene tar utgangspunkt i målområder som Helse Sør-Øst har vedtatt, og mål som er nedfelt i gjeldende strategidokument for Sykehuset Innlandet - Strategisk utviklingsplan: 1.Pasientbehandling (styrket innsats for de store pasientgruppene) 2. Kunnskapsutvikling og god praksis Kunnskapsbasert praksis Kvalitet og pasientforløp Tilgang på kompetanse 3.Bærekraftig utvikling/økonomisk bærekraft Pasientbehandling Sykehuset Innlandet skal styrke tilbudet til de store og voksende pasientgruppene, innenfor kreftomsorg, eldre, pasienter med livsstilssykdommer og pasienter med psykiske lidelser. Videre skal ressurser fortsatt omdisponeres fra døgn til dag og poliklinikk. Der det er hensiktsmessig for pasienten skal ressurser også omdisponeres fra sentraliserte til desentraliserte tilbud. Tilbudet til personer med psykiske lidelser Etterspørsel etter helsehjelp for psykiske plager og sykdom øker, og forventes å øke ytterligere i Norge. Psykisk helsearbeid i kommunene er under utvikling for å møte en stor del av utfordringen, men det er også behov for å styrke behandlingskapasiteten innenfor psykisk helsevern (spesialisthelsetjenesten).

17 17 Utformingen av psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet skal bygge på prinsippet om godt koordinerte, lokalbaserte tjenester så nært normallivet som mulig. Polikliniske og ambulante tjenester skal øke. Døgnopphold skal prioriteres til de grupper der annen behandling ikke er hensiktsmessig. Systemer for samhandling med kommunene skal styrkes for å understøtte den desentraliserte profilen. Psykisk helsevern skal videreutvikle samhandling med somatiske tjenester. Tilbudet til personer med rus- og rusrelaterte problemer Rusproblemene i samfunnet øker. Avhengighet og de sosiale konsekvensene av rusrelaterte problemer gir store utfordringer i alle deler av samfunnet. I tillegg kommer de psykiske og somatiske tilstandene som følger rusavhengighet. Mange av pasientene har samtidig rusproblemer og psykiske lidelser, og mange av pasientene har i tillegg behov for somatiske spesialisthelsetjenester. En rekke av problemstillingene kan ikke løses isolert fra hverandre. Sykehuset Innlandet vil derfor styrke koordinering av tjenestene i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk for å gi pasientene et mest mulig helhetlig tilbud Tilbudet til de store voksende pasientgruppene De neste 10-årene forventes vekst av sykdommer som følger av moderne livsstil. Med økende levealder vil også aldersrelaterte og sammensatte sykdommer øke. Innenfor kreft er det forventet en økning på minst 30 % frem til På grunn av tidlig diagnostikk og bedre behandlingsmetoder vil antallet personer som lever med kreftdiagnose øke med nesten 50 % i samme periode. Et annet eksempel er det voksende antallet med demenssykdom. Hovedvekten av pasientene vil behandles innenfor de ikke-kirurgiske fagene. Sykehuset Innlandet må styrke den samlede kapasitet for å møte veksten i disse pasientgruppene. Den økte kapasiteten skal differensieres slik at flest mulig kan behandles nært bosted. Godt samarbeid med kommunene er viktig for denne pasientgruppen. Mye av akuttvolumet i sykehusene i dag er knyttet til personer med kroniske lidelser i de ikke-kirurgiske fagområdene. Noen opplever akutt forverring for eksempel i forbindelse med en akutt infeksjon, mens andre har hatt en tiltagende forverring av sykdomsbildet over noe tid og nådd "tålegrensen". Tilbudet må utvikles slik at unødvendige akuttinnleggelser i sykehusene forhindres. Strategiskfokus

18 4.1.2 Kunnskapsbasert praksis 18 Sykehuset Innlandet skal videreutvikle et behandlingstilbud av høy kvalitet. Behandlingstilbudet skal være basert på forskning, systematisk innhentede erfaringer og utvikles i nært samarbeid med våre brukere. Sykehuset Innlandet skal styrke kunnskapsbasert praksis Graden av systematisering og mengde av dokumentert kunnskap varierer mellom ulike fagområder og fagtradisjoner. Enkelte fag har en lang tradisjon for vitenskaplig tilnærming, andre fagområder og faggrupper en mindre utviklet tradisjon for dette. Sykehuset Innlandet vil prioritere utvikling av kunnskapsbasert praksis i alle fagområder. Det fremtidige utfordringsbildet krever ny kunnskap. Vi har i dag mest kunnskap om sykdommer i den yngre del av befolkningen. Sykdom hos eldre kan ha andre symptomer og pasienter responderer på behandling annerledes (for eksempel legemidler). Kunnskapsbasert behandling utvikles ikke utelukkende gjennom tradisjonell medisinskfaglig vitenskaplig tilnærming. Også erfaringsbasert kunnskap og "taus kunnskap" skal kunne beskrives og legges til grunn som kunnskapsgrunnlaget. Videre er brukerkunnskap vesentlig. Slik kunnskap innhentes i tett samhandling med bruker og gjennom et godt samarbeid med brukerutvalgene. Sykehuset Innlandet skal styrke brukerrollen Pasientene er tjenestemottakere og medaktører. De har forventninger til at behandlingsapparatet vurderer hva som samlet sett er det beste for pasienten og at tjenesten utføres på beste måte. Gjennom Strategisk fokus skal Sykehuset Innlandet styrke sin rolle som tjenesteyter og vise befolkningen at pasientene kan ha tillit til oss. Samtidig har den enkelte pasient, i samarbeid med pårørende, medbestemmelsesrett i behandlingen. Dette bygger på grunnleggende menneskerettigheter som er gjennomgående i helselovgivningen. Medbestemmelse bygger på informasjon om alternativer formidlet slik at pasienten er kvalifisert for å ta valg. Dette gjelder tjenestested (fritt sykehusvalg) og i valget mellom aktuelle behandlingsformer (feks operasjon eller ikke operasjon). Sykehuset Innlandet skal legge enda bedre til rette for medbestemmelse. Pasienten skal medvirke aktivt i diagnostikk og behandling. Det er bare pasienten som kan sikre etterlevelse av de tiltak som pasientene selv må bidra til. Det kan for eksempel være egentrening, gjennomføring av medisineringsplan, blodsukkermåling med mer. Strategisk fohu.r

19 19 Sykehuset Innlandet har allerede etablert lærings- og mestringssenter som nettopp har dette som formål, men innsatsen bør styrkes i strategiperioden i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Tjenestene skal aktivt bidra til at pasienten mestrer hverdagen bedre. Spesialisthelsetjenesten skal understøtte aktiv oppfølging og tidlig behandling der dette gir størst mulighet for gode resultater. Omlegging til moderne medisinske metoder, for eksempel dagkirurgi og poliklinikk understøtter pasientens mestringsevne. Metodene som tidligere krevde lang liggetid, med mye smerte og ubehag, satte personen ut av funksjon i arbeidsliv og familieliv. Dette kan nå reduseres til behandling i noen timer, og marginalt reduserte dagliglivsfunksjoner. Pasienter i psykisk helsevern kan nå få hjelp av ambulant team eller i poliklinikk for lidelser som tidligere krevde langvarige innleggelser Kvalitet og pasientforløp Våre pasienter skal oppleve at de tilbys helsetjenestene i forutsigbare forløp. Det skal være dokumentert kvalitet på det medisinskfaglige tilbudet, og helsetjenesten skal henge sammen på en måte som sikrer høy grad av sikkerhet, god pasientopplevelse, god pasientmedvirkning og effektiv ressursutnyttelse. Pasientforløpene skal bygges opp slik at behandlingen skjer på mest effektive omsorgsnivå. Pasientforløpene skal knytte de ulike deltjenestene bedre sammen Begrepet pasientforløp omfatter helsefaglige prosesser knyttet til diagnostikk, behandling og oppfølging. Aktørene i pasientforløpene er pasienten selv, pårørende, prehospitale tjenester (ambulanse), ulike ressurser i primærhelsetjenesten og et utall ressursmiljøer i spesialisthelsetjenesten, både offentlige og private. I tillegg vil mange pasienter i forløpet ha behov for samtidige helsestøttende tjenester fra NAV og andre offentlige tjenesteutøvere. En stor del av pasientforløpene skjer i regi av primærhelsetjenesten. Primærhelsetjenesten har breddekompetanse og god forutsetning for lokalmiljørelatert forståelse og innsats. Når problemstillingen krever mer spisset kompetanse kobles spesialisthelsetjenesten inn. Ved akutt skade og sykdom vil de prehospitale tjenestene være en del av pasientforløpet. Spesialisthelsetjenesten skal bidra til gode, sikre og effektive overganger mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Pasientforløpene skal planlegges slik at ressursene i størst mulig grad benyttes til verdiskapning for pasienten og ikke forringes av dobbeltarbeid, mangelfull eller uklar kommunikasjon. Pasienten skal oppleve en sammenhengende, pålitelig tjeneste og skal kunne medvirke med egne ressurser. Strategisk fokus

20 20 IKT inngår som et viktig element i alle pasientforløpene og er avgjørende for å sikre informasjonsoverforing i overgangene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Sykehuset Innlandet skal i samarbeid med Sykehuspartner ta i bruk og videreutvikle teknologiske løsninger som styrker kvalitet og gir ressurseffektive pasientforløp. Godt innarbeidede standardiserte pasientforløp skaper høyere grad av trygghet for at arbeidstakere ikke gjøre feil. I tillegg gir standardisering mulighet for god ressursplanlegging. Kompetanse og god flyt gir trygghet og styrker arbeidsmiljøet. Gjennom tidlig innsats kan behovet for spesialisthelsetjenester reduseres. Dette er først og fremst en gevinst for pasienten. Spesialisthelsetjenestene skal gi primærhelsetjenesten råd og deltjenester slik at primærhelsetjenesten i størst mulig grad kan gjennomføre behandlingen i førstelinjen. Tidlig innsats omfatter også underbygging av pasientenes egeninnsats. Sykehuset Innlandet skal videreutvikle en kvalitetskultur som gjør at organisasjonen i alle ledd har eierskap til den enkelte avdelings kvalitet, og med fokus på å oppdage og lukke avvik. Sykehuset Innlandet har i dag et felles system for avvikshåndtering. Dette systemet brukes imidlertid ulikt og er også i varierende grad tatt i bruk. Økt standardisering, sterkere fokus på pasientforløp som krysser avdelings-, sykehus- og helseforetaksgrenser tilsier at kvalitetssystemene i regionen må være regionale. Utvikling av gode virksomhets- og kvalitetsmål skal prioriteres. God og pålitelig informasjon om kvaliteten i sykehustilbudet skal være enkel å få tak i og lettfattelig i form. Pasienter, pårørende og faseleger skal ha tilgang til informasjonen som grunnlag for vurderinger og valg av sykehus. Pasientsikkerhet setter fokus på hvordan helsetjenesten utføres. Tjenestenes komplekse sammensetning er en potensiell risiko, og det er behov for å registrere, analysere, lære av og forebygge feil og utilsiktede hendelser. Videre er det viktig at tjenestene bygger systemer for å redusere konsekvensen av uheldige hendelser Tilgang på kompetanse Sykehuset Innlandet må sikre at fremtidens helsepersonell opplever sykehusene som attraktive arbeidsplasser. Attraktive arbeidsplasser skapes blant annet gjennom utfordrende oppgaver, et arbeidsmiljø med rom for utvikling, fleksible arbeidstidsordninger og et stabilt og dyktig fagmiljø. Strategiskfokus 20 /

Høringsdokument. Strategisk fokus 2011-2014. Premisser, mål og utfordringer. Strategisk fokus 2011-2014

Høringsdokument. Strategisk fokus 2011-2014. Premisser, mål og utfordringer. Strategisk fokus 2011-2014 1 Høringsdokument Premisser, mål og utfordringer 30. august 2010 2 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt 3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 4 1.1 Rammebetingelser fra Helse Sør-Øst... 4 1.2 Vedtak

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Gruppearbeid seminar 20. oktober 2011

Gruppearbeid seminar 20. oktober 2011 Gruppearbeid seminar 20. oktober 2011 S = forkortelse scenarie Gruppe 1 Nettverksmodell Svare ut kravet i styresak 108 fra Helse Sør-Øst Modellen utløser dynamikk for å være forenelig, hva vil skje innen

Detaljer

Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/6208-4 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Høring - delplaner Sykehuset Innlandet HF Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014. Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016 for Sykehuset Telemark HF til orientering.

Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014. Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016 for Sykehuset Telemark HF til orientering. Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014 SAK NR 035-2014 UTVIKLINGSPLAN 2014-2016 FOR SYKEHUSET TELEMARK HF Forslag til vedtak: Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016

Detaljer

PRIVAT HØRINGSUTTALELSE TIL UTREDNINGEN STRATEGISK FOKUS 2025.

PRIVAT HØRINGSUTTALELSE TIL UTREDNINGEN STRATEGISK FOKUS 2025. PRIVAT HØRINGSUTTALELSE TIL UTREDNINGEN STRATEGISK FOKUS 2025. Fra Frode Veian, Otta. Pensjonist Spesialist i samfunnsmedisin. Min uttalelse preges av administrerende direktørs klare standpunkt, noe jeg

Detaljer

Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30. Utvalg:

Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c.

Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c. Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c. Medlemmer tilstede: Bersvend Salbu, regionrådsleder og Tynset kommune Hans Vintervoll, Røros kommune Jan

Detaljer

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF 2 viktige fokusområder Sykehuset Innlandet 1. Avklaring og ferdigstillelse av ny sykehusstruktur 2025 2. Sikre

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

SAKSPAPIRER DRIFTSSTYRET SAKLISTE 6/12 10/1130 HØRING - PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS FOR SYKEHUSET INNLANDET HF

SAKSPAPIRER DRIFTSSTYRET SAKLISTE 6/12 10/1130 HØRING - PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS FOR SYKEHUSET INNLANDET HF FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tirsdag 27.03.2012 Tid: kl. 19.00 SAKSPAPIRER DRIFTSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/12 10/1130 HØRING - PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Ledelse og strategi 10 år i helsereformen. Kvalitet, medvirkning og prioritering. Sykehusreformen et eier - og ledelsesperspektiv i 2002

Ledelse og strategi 10 år i helsereformen. Kvalitet, medvirkning og prioritering. Sykehusreformen et eier - og ledelsesperspektiv i 2002 Ledelse og strategi 10 år i helsereformen Kvalitet, medvirkning og prioritering Administrerende direktør Bente Mikkelsen Helse Sør-Øst RHF Sykehusreformen et eier - og ledelsesperspektiv i 2002 Ambisjonene

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Uttalelse til utsendt Høringsdokument fra Sykehuset Innlandet HF, Strategisk fokus 2011-2014. Premisser, mål og utfordringer

Uttalelse til utsendt Høringsdokument fra Sykehuset Innlandet HF, Strategisk fokus 2011-2014. Premisser, mål og utfordringer Regionrådet for Sør-Østerdal fattet i møte 28.10.2010 slikt vedtak i sak 14/10: Uttalelse til utsendt Høringsdokument fra Sykehuset Innlandet HF, Strategisk fokus 2011-2014. Premisser, mål og utfordringer

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015 SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Styremøte SSHF 18.06.2015 Velkommen til Flekkefjord 2 Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Arbeidsgruppens innfallsvinkel 3. Noen aktivitetsdata

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

Nord-Aurdal kommune. Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: braann - 10/10123 19.11.2010

Nord-Aurdal kommune. Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: braann - 10/10123 19.11.2010 Nord-Aurdal kommune Sykehuset Innlandet Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: braann - 10/10123 19.11.2010 Premisser, mål og utfordringer til strategisk fokus for 2010-2014 - Høringsuttalelse

Detaljer

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER Oppstartsseminar om kommunereformen Tema: Å jobbe med endringer MYE Å LÆRE AV HELSEFORETAKENE.. Endringsprosesser går ofte galt. Hvorfor? Må det være slik? VISJON OG MÅLSETTING

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 3008, Levanger rådhus Dato: 07.04.2010 Tid: 10:00-11:25 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Asgjerd Valstad Nestleder Hans

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Høringsdokument Strategi 2020. Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge. Strategi 2020

Høringsdokument Strategi 2020. Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge. Strategi 2020 1 Høringsdokument Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge Innholdsfortegnelse 2 Sammendrag og punkter til diskusjon...3 1 Bakgrunn...5 1.1 oppdrag og prosess...5 1.2 Om Helse Midt-Norge...7

Detaljer

Premisser, mål og utfordringer til strategisk fokus for 2011-2014, Sykehuset Innlandet HF

Premisser, mål og utfordringer til strategisk fokus for 2011-2014, Sykehuset Innlandet HF Fra Hedmark Kristelig Folkeparti Til Sykehuset Innlandet Høringsuttalelse Premisser, mål og utfordringer til strategisk fokus for 2011-2014, Sykehuset Innlandet HF Generelt Hedmark KrF er kjent med at

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Tilnærmingen skulle være helhetlige strukturelle tiltak i tråd med overordnete føringer med særlig vekt på:

Tilnærmingen skulle være helhetlige strukturelle tiltak i tråd med overordnete føringer med særlig vekt på: NOTAT Til: Fra: Administrerende direktør Morten Lang-Ree Fagdirektør Toril Kolås Dato: 05.12.2013 Tema: Omstilling somatikk Bakgrunn Vurderingene av tiltak i ØLP-perioden har vært tema på en rekke ulike

Detaljer

Helse Midt-Norge. Postboks 464 7501 Stjørdal. Helse Midt Norge Strategi 2020 - Utvikling av tjenestetilbudet

Helse Midt-Norge. Postboks 464 7501 Stjørdal. Helse Midt Norge Strategi 2020 - Utvikling av tjenestetilbudet Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 Stjørdal Vår saksbehandler: Øyvind Nordbø Vår dato: 18.05.2010 Vår ref: 133944 Deres ref.: Medlemsnr.: Helse Midt Norge Strategi 2020 - Utvikling av tjenestetilbudet

Detaljer

Samhandlingsreformen sett fra Helse Midt-Norge

Samhandlingsreformen sett fra Helse Midt-Norge Samhandlingsreformen sett fra Helse Midt-Norge Styringsdialogkonferansen Steinkjer 8. januar 2010 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Noen kritiske områder for å lykkes med samhandlingsreformen

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 09.02. og 10.02.12 SAK NR 007 2012 STRATEGISK FOKUS 2025 - HØRINGSDOKUMENT. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 09.02. og 10.02.12 SAK NR 007 2012 STRATEGISK FOKUS 2025 - HØRINGSDOKUMENT. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 09.02. og 10.02.12 SAK NR 007 2012 STRATEGISK FOKUS 2025 - HØRINGSDOKUMENT Forslag til VEDTAK: 1. Styret vedtar å sende vedlagte høringsdokument på ekstern og intern høring

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Høringsnotat revidering av Helse Nords strategi. Helse i Nord, der vi bor tjenester av god kvalitet. 1. Helse Nord 2002 2013

Høringsnotat revidering av Helse Nords strategi. Helse i Nord, der vi bor tjenester av god kvalitet. 1. Helse Nord 2002 2013 Høringsnotat revidering av Helse Nords strategi. Helse i Nord, der vi bor tjenester av god kvalitet. 1. Helse Nord 2002 2013 Helse Nords overordnede strategi har vært virksom siden 2002/2003. I perioden

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

23. januar 2009. Samarbeidsutvalget i Hallingdal Samhandlingsreformen sett i sammenheng med ny sjukehusstruktur Vestre Viken

23. januar 2009. Samarbeidsutvalget i Hallingdal Samhandlingsreformen sett i sammenheng med ny sjukehusstruktur Vestre Viken 23. januar 2009 Samarbeidsutvalget i Hallingdal Samhandlingsreformen sett i sammenheng med ny sjukehusstruktur Vestre Viken Samhandlingsreformen Helseministeren: Norge bruker mest ressurser i verden på

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Styresak 104-2013/4 Strategi i Helse Nord, revisjon innspill fra høringsrunden, oppsummering

Styresak 104-2013/4 Strategi i Helse Nord, revisjon innspill fra høringsrunden, oppsummering Møtedato: 25. september 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Fanghol, 75 51 29 00 Bodø, 13.9.2013 Styresak 104-2013/4 Strategi i Helse Nord, revisjon innspill fra høringsrunden, oppsummering 1. Bakgrunn/sammendrag

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren Vestregionen 18. Juni 2009 Bente Holm Mejdell Erik Omland Grunnmuren Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Omstilling er nødvendig Et økende gap mellom behov og finansiering

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler Strategi 2020 - Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler Styreseminar HNR 18.06.2010 Daniel Haga Innkomne høringssvar Ca 220 høringsinstanser fikk invitasjon Per 27.05.2010

Detaljer

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp Best for deg SYKEHUSET INNLANDET SI HF etablert 1. januar 2003 Totalt 42 enheter + 33 ambulansestasjoner i 49 kommuner 8 sykehus Elverum Hamar Kongsvinger Tynset

Detaljer

Nasjonal helseog sykehusplan i korte trekk

Nasjonal helseog sykehusplan i korte trekk Nasjonal helseog sykehusplan i korte trekk Vi blir flere, vi blir eldre og vi bosetter oss mer i byer og tettsteder. Noen sykdommer blir mindre truende, andre vokser i omfang. Vi kan behandle mer og flere.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING Forslag til vedtak:

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Akuttdagene 2010 Stiklestad 20. oktober 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling Disposisjon Generelt om strategiarbeidet Strategiprosessen Hovedutfordringer Behov

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Behovet for å ha gode desentraliserte tilbud er også omtalt i Samhandlingsreformen som ble vedtatt i Stortinget 27. april 2010.

Behovet for å ha gode desentraliserte tilbud er også omtalt i Samhandlingsreformen som ble vedtatt i Stortinget 27. april 2010. HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 47/10 Desentraliserte spesialisthelsetjenester Saksbeh: Daniel Haga Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/458 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF har som mål

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Dialogkonferanse, 22. januar 2014 Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen m-helse Eksempel på teknologitrend: kontaktlinse med innebygd glukosemåling. Endringsdrivere

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE

UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE Arkivsaksnr.: 13/646 Arkiv: H21 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 21/13 Eldrerådet 06.05.2013 58/13

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar den fremlagte samfunnsanalysen til etterretning,

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi?

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Dialogmøte Kommunene og helseforetaket i Møre og Romsdal Ålesund 4. november 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer