PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS FOR SYKEHUSET INNLANDET HF

Transkript

1 Saknr. 10/ Ark.nr. G00 &13 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS FOR SYKEHUSET INNLANDET HF Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets forslag til høringsuttalelse. 2. Fylkestinget vil trekke fram at det anbefales å utvikle ett spesialistsykehus for Innlandet 3. De prehospitale tjenestene må styrkes. 4. De sykehusene som blir erstattet av ett sykehus for spesialisthelsetjenester, må omformes til å fylle en ny rolle i tråd med prinsippene i samhandlingsreformen. Utrykte vedlegg: - Høringsdokument fra Sykehuset Innlandet, Strategisk fokus Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

2 S A K S U T R E D N I N G: PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS FOR SYKEHUSET INNLANDET HF Innledning Hvordan vil situasjonen for spesialisthelsetjenesten være inn i framtida? Høringsdokumentet inneholder en imponerende mengde detaljer og faglige vurderinger som virker gjennomtenkte og behovsbaserte for Sykehus Innlandet (SI). Når det gjelder spørsmål om struktur og lokalisering av spesialisthelsetjenesten har dette en sterk politisk side. Infrastruktur rundt sykehusene har enorm betydning for de lokalsamfunn som har en stor, høyteknologisk institusjon i sin geografiske nærhet. Utredning Punktvis beskriver SI utfordringene slik: De beste sykehusene velges. I dag er det fritt sykehusvalg, og mange ressurssterke pasienter velger sykehus ut fra hvor muligheten til vellykket behandling er størst. Det er i bruk systemer som viser hvilke sykehus som har høyest poeng når det gjelder vellykkede behandlinger eller inngrep på forskjellige sykdomstilfeller. Dette systemet vil raskt bli brutt ned på den enkelte lege (kirurg) slik at også det vil kunne påvirke valget av sykehus. Helse Sør-Øst mener at SI bør ha en egenbehandling av pasienter fra Innlandet på 80-90%. I dag ligger SI et stykke unna denne målsetningen. Avansert teknisk utstyr og støttepersonell. Ved siden av høye poeng på kvalitet og dyktige leger må et moderne sykehus ha tilsvarende kvalitet på støttefunksjoner (radiologisk avdeling (røntgen), andre typer forundersøkelser, støtte under operasjoner, osv). Framfor alt vil det i framtida være store framskritt når det gjelder inngrepsmetoder og teknisk utstyr. SI ligger i dag på etterskudd med fornyelse og vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr. Fellesnevneren for nytt og moderne spesialutstyr er at det kommer til å bli økonomisk svært utfordrende for SI, men helt nødvendig å oppgradere for å henge med på utviklingen. Framtidas spesialisthelsetjeneste i Innlandet vil uansett utfordringer ha en stor fordel; sykehusene i Innlandet har mange svært dyktige medarbeidere på alle nivåer. Det finnes mange miljøer som gjerne er med å møte framtidas utfordringer. Robust. Morgendagens sykehus må ligge i forkant utstyrsmessig, ha fullgodt personell å sette inn under fravær og unngå såkalte vikarstafetter, være gode på tverrfaglighet og kunne utdanne sine egne fagfolk i stor grad, for å sikre en stabil rekruttering. Vurderingen bygger på at et bærekraftig sykehus, ikke kan ta det som en selvfølge at de kan hente fagfolk fra andre sykehus, det vil bli kamp om gode fagfolk, og det vil definitivt være slutt på at en skal kunne alt. Volum. Et viktig element for å sikre et sykehuset så høy kvalitet at det blir valgt av pasienten, er volum. Ingen blir gode på få gjentakelser; det vil sette krav til mengde av samme behandling eller inngrep. Øvelse gjør mester. Uavhengig av sykehusets navn er det slik at overordnet myndighet

3 mer og mer krever et visst minimumsantall operasjoner (behandlinger) årlig for å tillate at sykehuset etablerer seg med den konkrete spesialiteten. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet mener at også det å ikke gjøre et aktivt valg nå, er å ta et valg. Det er ikke mulig for fylkesrådet å se at dagens sykehusstruktur i Innlandet kan ivareta pasienten på en fullgod måte. Strukturen lever ikke opp til kravet om kvalitet, volum og robusthet. Da måler fylkesrådet dette ut fra en politisk vilje til å skaffe innbygger i Innlandet en moderne spesialisthelsetjeneste på linje med landets øvrige innbyggere. Dette kan ikke løses ved å tro at hvert enkelt av fire sentralt beliggende sykehusene kan få en slik status. Det er det verken penger, fagfolk eller pasientgrunnlag til. Fylkesrådet har også vurdert muligheten for å redusere antallet fra fire til to fullverdige, moderne spesialistsykehus. Slik fylkesrådet ser det, er heller ikke det realistisk. Et bevisst valg Fylkesrådet oppfatter det slik at en fortsatt diskusjon som i dag, der geografi i mange debatter synes å gå foran det som er best for pasienten, og der sosiale forskjeller utvikles, fører til at Innlandet svekkes som et mulig sted for et moderne, framtidsrettet sykehus. Den spesialisthelsetjenesten vi kunne hatt til å betjene morgendagens innlandsbefolkning med, vil komme til å ligge i de etablerte sykehusene i Oslo- og Akershus-området og i Trondheim. Det frie sykehusvalget vil også kunne føre pasienter andre steder. Morgendagens pasienter, med nasjonale (og internasjonale) kvalitetslister liggende lett tilgjengelig på nettet, vil i mindre grad velge våre sykehus. Ett morgendagens sykehus Fylkesrådet har valgt å sette pasienten først, men i tillegg sett på framtida for morgendagens befolkning og samfunnsutviklingen i innlandsregionen. Da må valget gjøres nå, før vi taper ytterligere terreng. Konklusjonen må dessuten bygge på et framtidsperspektiv der løsningen er bærekraftig i lang tid framover. På et slikt grunnlag anbefaler fylkesrådet at det etableres ett moderne og framtidsrettet sykehus i Innlandet som gir trygge og kvalitetssterke spesialisthelsetjenester. Det vil også være et viktig grep for å redusere sosiale forskjeller i tilgangen på de beste spesialisthelsetjenestene. Prehospitale tjenester (ambulansetjenester) Fylkesrådets konklusjon om ett sykehus med spesialisthelsetjenester i Innlandet som det mest bærekraftige valget for framtiden, vil ha som konsekvens at prehospitale tjenestene må styrkes ytterligere. Dette er helt ut i samsvar med høringsdokumentets sammendrag. Kvaliteten på disse tjenestene, både faglig og utstyrsmessig, kan ikke understrekes nok. Det gjelder både hjulgående og luftbåren ambulansetjeneste og henger dessuten sammen med den spredte bosettingen og de lange avstandene som kjennetegner Innlandet. Den øvrige sykehusstrukturen, inkludert distriktsmedisinske sentre I de gjennomganger av struktur og oppgavefordeling som SI gjennom årene har hatt, har en formulering ofte gått igjen; det som må sentraliseres, skal sentraliseres, men det som kan desentraliseres, skal desentraliseres. Dette er en filosofi som fylkesrådet mener må stå ved lag. Det er også slik at det finnes lokalsykehus i SI-området der geografiske avstander til brede spesialisthelsetjenester er slik at det må tenkes alternativt.

4 Nøkkelrolle i samhandlingsreformen. SI-dokumentet peker på at lokalsykehusene skal ha en framskutt rolle overfor kommunene i forhold til å planlegge samhandlingsreformen. Dette skal blant annet vise seg i utarbeidelsen av regionale helseplaner i et interkommunalt samarbeid og med lokalsykehusene som likeverdige parter. Fylkesrådet støtter en slik vurdering. Samhandlingsreformen peker på spesielle utfordringer i forhold til pasientenes behov for koordinerte og sammensatte tjenester, og at det i dag er for liten innsats i forhold til å begrense og forebygge sykdom. Samhandlingsreformen i Innlandet. Fylkesrådet vil anbefale at det jobbes mer systematisk med samhandlingen i den videre prosessen som Sykehuset Innlandet skal gjennomføre. Det betyr at SI, kommunene og andre som yter helsetjenester i Innlandet må se dette som en mulighet til å komme med konkrete forslag til den sentrale helseforvaltningen om hvordan det i praksis kan utvikles en ny type helsetjeneste, som får fram det beste i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, og i spennet mellom dem. I sum skal dette være Samhandlingsreformen i Innlandet. Lokalsykehusenes rolle Etterbehandling. Etter hvert som samhandlingsreformen skal iverksettes, vil kommuner kunne løse sitt oppfølgingsansvar overfor egne pasienter i et nært samarbeid med lokalsykehusene. Hvordan ansvarsforholdet til slutt deles, er det på dette tidspunktet vanskelig å si nøyaktig. Men morgendagens spesialisthelsetjeneste vil ha som hovedmodell at pasientene blir ferdigbehandlet på dagen, sjeldnere med oppholdstid utover et eller to døgn, for deretter å få etterkontroll og oppfølgingsbehandling på et lokalsykehus. Krevende oppgaver. Samhandlingsreformen legger opp til bedre koordinering av tjenester og en sterkere samhandling fra dagens tjenesteytere. Oppgaver skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten og over til kommunehelsetjenesten. Det betyr at kommunene skal ta et større ansvar for pasientgrupper som i dag får tilbud i spesialisthelsetjenesten. Oppgavene som er aktuelle for kommunene å ta over, er til dels medisinskfaglig kompetansekrevende men også administrasjons og styringsoppgaver er tenkt lagt til kommunene. Det vil med andre ord bli behov for et behandlingsnivå som ligger mellom dagens kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Dette nivået skal redusere antall pasienter som har behov for å legges inn på sykehus, samtidig som det skal være et tilbud hvor pasienter kan få noen flere dager under tilsyn og opptrening etter sykehusbehandling. Selv om en del forhold rundt samhandlingsreformen er på plass, står mye igjen før den er praktisk gjennomførbar. Ny rolle. Fylkesrådet ser for seg at kompetansen og kapasiteten i kommunehelsetjenesten må styrkes vesentlig, og at de sykehusene som blir erstattet av ett sykehus for spesialisthelsetjenester, må omformes til å fylle en ny rolle i tråd med prinsippene i samhandlingsreformen. I dette ligger at kommunene kan dra nytte av bygningsmassen som dagens sykehus har, og at de må gis et innhold som skal oppfylle ambisjonene i samhandlingsreformen. Her må spesialisthelsetjenesten være en viktig medspiller og rådgiver, tilført lokalkunnskap fra bruker og fastlege vil være viktig. Dagbehandling og poliklinisk virksomhet er positivt. Livsstilsykdommer. Fylkesrådet ser også at lokalsykehusene vil få en viktig rolle i å bidra til å løse mange av de helseproblemene som er i gruppene kroniske sykdommer og livsstilsykdommer. Det ligger store og viktige behandlings- og pasientoppfølgingsoppgaver her som best kan løses desentralisert. Sykehus Innlandet bør ikke bare se på seg selv som et verksted, men også som en viktig Endringsaktør i

5 samfunnssammenheng. Planen må ha mer overordnet strategisk tenkning på løsning av livsstilsykdommer og andre store medisinske utfordringer. Et eksempel vil være å gi systematisk tilbakemelding til primærhelsetjenesten i kommunen om behandlingspanorama /- volum og muligheter for å forebygge. Kvinneklinikk og fødestuer. SI-dokumentet legger opp til at det er et mål å etablere en kvinneklinikk i Sykehuset Innlandet. Fylkesrådet støtter dette. Et slik kompetanseklinikk må få en god og balansert oppbygging i forhold til de gode, lokale løsningene som finnes med fødeavdelinger eller jordmorstyrte fødestuer. Disse kan legges til lokalsykehusene. Distriktsmedisinske sentrer I deler av Innlandet er dette et tilbud som burde vært bedre utbygd. Fylkesrådet støtter SI-rapporten i at slike sentrer, sammen med lokalsykehusene, vil være det nødvendige bindeleddet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Habilitering og rehabilitering Fylkesrådet støtter SI-dokumentet i deres konklusjon, og legger stor vekt på formuleringene om at ambulante og polikliniske tjenester må styrkes, og at vektingen av sengekapasitet kontra poliklinisk og ambulant tjeneste endres. Slik fylkesrådet ser det, er dette å prioritere pasienten og den som trenger hjelp, til å få et mest mulig selvstendig liv. Økonomi. Fylkesrådet legger til grunn en politisk målsetning om at den økonomiske veksten i helsetjenesten skal komme i kommunene. Fylkesrådet har ikke sett det som sin oppgave å vurdere økonomiske aspekter for denne høringsuttalelsen. Fylkesrådet vurderer det likevel slik at hvis Innlandet i framtida skal ha egen bærekraftig spesialisthelsetjeneste, kan ikke det skje ved alle sykehus. Det blir for kostbart.