Uttalelse til utsendt Høringsdokument fra Sykehuset Innlandet HF, Strategisk fokus Premisser, mål og utfordringer

Transkript

1 Regionrådet for Sør-Østerdal fattet i møte slikt vedtak i sak 14/10: Uttalelse til utsendt Høringsdokument fra Sykehuset Innlandet HF, Strategisk fokus Premisser, mål og utfordringer Høringsdokumentet Høringsdokumentet kan lastes ned fra web siden til Sykehuset Innlandet HF under Strategisk fokus : Etter denne høringsrunden, vil det bli utarbeidet en mer konkret plan og strategi for framtidig struktur, organisering og utforming av tjenestetilbudet innen hver enkelt sykehusenhet i SI. Denne planen vil også bli sendt ut på høring. Sykehusledelsen oppfordrer derfor høringsinstansene i denne omgang til ikke å vektlegge spørsmålet om lokalisering av de enkelte enhetene i sine høringssvar. Høringsdokumentet viser til styresak 108/2008 for Helse Sør-Øst, der hovedstrategien og styringssignalene oppsummeres slik: Helseforetakene skal ha et helhetlig ansvar for befolkningen i sitt sykehusområde og tilby lokalbaserte spesialisthelsetjenester og mer spesialiserte tjenester for sitt område. Lokalbaserte spesialisthelsetjenester kan ha ulike nivå av akuttfunksjoner. Akuttfunksjoner for kirurgi, ortopedi og andre spesialiserte funksjoner skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde. Der hvor lokale forhold ikke ligger til rette for samling av spesialiserte funksjoner på ett sted, må faglig kvalitet og effektiv ressursbruk ivaretas gjennom andre tiltak. Rehabiliteringstjenesten i sykehusområdene skal styrkes gjennom bedre integrering mellom behandling og rehabilitering. Rehabilitering skal være en naturlig del av et pasientforløp. Som et ledd i arbeidet med å etablere tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innen rehabilitering, skal sykehusområdene i samarbeid med kommunene utforme en områdeplan. Tilbudet innen psykisk helse skal videreutvikles i tråd med prinsippene i opptrappingsplanen. Sykehusområdene skal utforme områdevise planer for hvordan tilbudet innen psykisk helsevern skal ivaretas ut fra en helhetlig tilnærming, hvor kommunene deltar som likeverdige parter. Det skal også utarbeides områdeplan for utvikling og styrking av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Hvert sykehusområde/helseforetak bør ha en selvdekningsgrad på prosent. Innenfor hvert sykehusområde må det etableres en strategi for videre funksjons- og oppgavefordeling for å sikre etterlevelse av prinsippene i omstillingsprogrammet. Vi vil allerede innledningsvis peke på at vi savner omtale av samhandlingen mellom Sykehuset Innlandet HF, kommunehelsetjenesten og private helseaktører som Helse Sør-Øst har driftsavtaler med. Hvorledes ser ledelsen ved Sykehuset Innlandet for seg utviklingen av samarbeidet med privatpraktiserende spesialister, private rehabiliteringsinstitusjoner og ikke minst, private aktører innen psykisk helsevern og rusbehandling i planperioden? Regionrådet vil peke på at de private aktørene har stor betydning for befolkningens samlede helsetilbud i dag. 1

2 Vi vil også peke på at det nylig er sendt ut på høring en ny samarbeidsavtale for samarbeidet mellom Sykehuset Innlandet HF og de 48 kommunene i opptaksområdet, - uten at denne avtalen er nevnt i høringsdokumentet. Vi minner i denne forbindelsen om at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, også innbefatter fastlegene, som er privatpraktiserende helseaktører og som utgjør en svært viktig part i samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, uten at de er nevnt verken i utkastet til ny samarbeidsavtale eller i dette høringsdokumentet. Praksiskonsulentene utgjør et viktig bindeledd mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten, men ordningen er for lite utbygd og har for liten kapasitet til å nå alle fastlegene i Innlandet og alle de ulike fagområdene innen spesialisthelsetjenesten i dag. Ordningen bør videreutvikles. Nye statlige føringer vil innebære nye premisser for samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og gi nye rammer for Strategisk fokus for Sykehuset Innlandet HF Gjennomføringen av Samhandlingsreformen vil innebære nye roller for både sykehusene, fastlegene og for de kommunale helsetjenestene. Spesielt gjelder dette overfor de økende pasientgruppene med psykiske lidelser, demens, kreft og grupper med sammensatt sykdomsbilde. Fortsatt knytter det seg betydelig usikkerhet om omfanget av oppgaveforskyvning og finansieringsløsninger mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Det er også uklart hvor stor effekt økt satsing på Folkehelse, forebygging og tidlig intervenering vil ha for å begrense presset på spesialisthelsetjenesten. Nylig er følgende sentrale dokumenter sendt ut på høring: Forslag til samlet Helse- og omsorgslov Forslag til egen Folkehelselov Forslag til Nasjonal Helse og omsorgsplan Samlet vil disse lov- og planforslagene innebære føringer for framtidig samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og derigjennom for Strategisk fokus for Sykehuset Innlandet HF. Nye meget ressurskrevende investeringsprosjekter i andre deler av Helse Sør-Øst er nært forestående, både for Sykehuset Østfold, Oslo-prosjektet og i Buskerud. Dette vil ha betydning for hvor store investeringer i sykehusbygg det er mulig å gjennomføre i Innlandet i overskuelig framtid. Forutsigbarhet Regionrådet for Sør-Østerdal mener at det nå er viktig at det foretas relativt raske beslutninger i forhold til den framtidige sykehusstrukturen. Samhandlingsreformen kommer innen tidsperioden for strategidokumentet og det er viktig at denne prosessen blir best mulig. Usikkerhet i framtidig sykehusstruktur vil påvirke samhandlingsløsningene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten negativt. Regionrådet er kjent med at det er etablert flere gode, men små og sårbare fagmiljøer innenfor Sykehuset Innlandet HF. Forutsigbar kvalitet og kapasitet forutsetter stabil bemanning og nærhet til kollegaer. 2

3 Dagens funksjonsfordeling mellom Elverum og Hamar var en ad hoc løsning, som bærer preg av midlertidighet og som ikke sikrer forutsigbarhet, verken for samarbeidspartnere, ansatte eller brukerorganisasjoner. For mange pasienter innebærer dagens ordning økt transport og mindre helhetlig behandlingsansvar. For ansatte skaper dette usikkerhet og utrygghet om framtidig arbeidsplass. Spredte fagmiljøer vanskeliggjør utnyttelsen av tverrfaglig kompetanse, bidrar trolig til vanskeligere rekruttering av dyktige fagfolk og er uheldig for samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Nødvendige beredskaps- og arbeidstidsløsninger gjør dagens delte løsning mellom Elverum og Hamar mer personellkrevende og mindre kostnadseffektivt, sammenlignet med ett samlokalisert sentralsykehus i Midtfylket. Regionrådets behandling av høringsdokumentet Utkast til høringen, datert den ble sendt ut til samtlige kommuner i regionen og har gjennom publisering på kommunens nettsider vært tilgjengelig både for publikum, presse, politikere og for fagfolk i kommunene. Det har dessuten vært avholdt et åpent møte der alle interesserte ble invitert til å komme med innspill. Utkastet til høring er også distribuert til samtlige Regionrådsledere i Innlandet. På grunnlag av ulike innspill, er så utkastet revidert og sendt ut til kommunene på nytt før behandling i Regionrådet den 28. oktober Institusjonsstrukturen. Syn på delingen mellom ett Sentralsykehus og lokalsykehus i hvert fylke. Regionrådet for Sør-Østerdal mener at faglige kvalitetskrav, tilgang på spesialister og utsikter til økonomiske rammer i tiden som kommer, tilsier en samling av akuttberedskap på ett samlokalisert sentralsykehus i Midtfylket i Hedmark. De mest spesialiserte sykehustjenestene må sikres et tilstrekkelig pasientunderlag, gjennom en fortsatt hensiktsmessig funksjonsdeling mellom Hedmark og Oppland innen de volummessig minste spesialområdene. Samtidig mener vi at det er viktig sykehusledelsen sikrer at lokalsykehus har en høy faglig kvalitet for å løse de oppgavene som de blir tildelt og at det satses på videreutvikling av telemedisinske løsninger. Skal lokalsykehusene opprettholde tilfredsstillende kvalitet og kunne rekruttere dyktige fagfolk, må de også tildeles hensiktsmessige oppgaver. Sentralsykehusavdelingene må ha kapasitet til å støtte lokalsykehusene, og i framtiden, Lokalmedisinske sentra, spesielt på områder der utredning, behandling og rehabilitering best kan skje nær der brukerne bor, lever og arbeider, jfr. punktet under. Det er viktig å minne om at økende spesialisering og subspesialisering ikke nødvendigvis bidrar til å løse de helseproblemene som et stadig økende antall av befolkningen sliter med. Vi nevner de store sykdomsgruppene som psykisk sykdom, 3

4 rus, demens, astma, allergi, kreft, KOLS, diabetes og andre livsstilsykdommer. Mange pasienter med slike lidelser kan gis fullverdig behandling og oppfølging i lokalsykehusavdelinger uten langvarige opphold i sentralsykehus. Mye av denne behandlingen kan og bør skje desentralt i nært samarbeid med kommunehelsetjenesten. Trolig vil behovet for sentralsykehussenger fortsatt kunne reduseres. Sykehuset Innlandet må legge opp til en struktur som også ivaretar god behandling av de store pasientgruppene og ikke bare ha fokus på de mest spesialiserte sykehusfunksjonene. Som det sies i høringsdokumentet; Desentralisere det som kan desentraliseres sentraliser det som må sentraliseres! 2. Mangelfull tilgang på personell/spesialistkompetanse og på økonomiske ressurser. Lokalbaserte spesialisthelsetjenester vil omfatte polikliniske og ambulante tjenester og kunne dekke flertallet av sykehushenvendelser. Det er viktig at disse tjenestene har en tilfredsstillende faglig standard. Når det oppleves at det er en mangel på spesialister i dag og det skrives at det er en fare for manglende kompetanse i framtiden, er det viktig at de lokalbaserte tjenestene ikke blir nedprioritert i forhold til de spesialiserte sentralsykehusfunksjonene. Innen fagområder der det er relevant, er det viktig at det etableres en nær kontakt mellom høgskolemiljøene og Sykehuset Innlandet HF med sikte på fortsatt god rekruttering og videre og etterutdanning av helsepersonell. Det er viktig å drøfte hvorledes de samlede ressursene i spesialisthelsetjenesten i Sykehuset Innlandet HF best kan utnyttes, både for å løse de spesialiserte oppgavene som skal løses sentralt, - og for å tilby nødvendig faglig støtte og veiledning for at flest mulig av de øvrige helseoppgavene kan løses lokalt. Dette innebærer at Sykehuset Innlandet også må ha et tydeligere fokus på faktisk og praktisk samhandling med kommunehelsetjenesten. 3. Lokalsykehus og distriktsmedisinske sentra som bindeledd mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Regionrådet mener at det er positivt at det pekes på at lokalsykehusene skal ha en framskutt rolle ovenfor kommunene i forhold til planlegging av Samhandlingsreformen. Lokalsykehusene og kommunene skal være likeverdige parter. Å bygge opp og beholde sterke fagmiljøer vil være avhengig av flere faktorer. Det kreves en bredde i miljøet, ansatte må ha mulighet for videreutdanning, det må sikres et forutsigbart og godt arbeidsmiljø og arbeidstakere og deres familier må kunne trives i lokalmiljøet. Videre er det viktig at det etableres tilfredsstillende kommunikasjonsløsninger der det legges opp til at ansatte skal drive ambulant virksomhet. Sykehuset Innlandet vil kunne legge til rette for et godt arbeidsmiljø med muligheter for faglig utvikling og videreutdanning i nært samarbeid med høgskolene i Innlandet. Kommunene må ta sitt vertskommuneansvar på alvor og legge til rette for gode bo- og levevilkår for arbeidstakere og deres familier og for framveksten av gode tverrfaglige 4

5 miljøer på tvers av kommunegrenser og nivåer innen helsetjenesten. Innlandet har mange kvaliteter som Oslo ikke har. Teknologisk utvikling og bedre samferdsel har skapt mulighet for å kunne være meget godt faglig oppdatert, selv om en ikke er ansatt innenfor et sykehus i Osloområdet. Det er riktig at pasienter vil etterspørre kvalitet og sikkerhet for en god behandling. Imidlertid, dagens behandlingsdokumentasjon omfatter som regel harde helseutfall som overlevelse og i svært liten grad om pasienten får et kvalitativt godt liv etter behandling. I St. melding 47 legges det opp til at mer forskning og evaluering skal omfatte pasienters mestringsevne og levekår under og etter behandling. Skal Sykehuset Innlandet lykkes med tydeligere samhandling og lokale behandlingsløsninger, vil dette kreve tydeligere incitamenter til ambulant virksomhet, klare arbeidsavtaler og samarbeidsavtaler med kommunehelsetjenesten. 4. Distriktsmedisinske sentra viktige ressursbaser for utvikling av lokalbaserte spesialisthelsetjenester Regionrådet for Sør-Østerdal merker seg at kommunene i Oppland fylke har kommet atskillig lenger i oppbyggingen og utformingen av Lokalmedisinske sentra i samarbeid med Sykehuset Innlandet HF. Skal distriktsmedisinske sentra kunne oppfylle hensikten som et faglig møtested mellom bruker, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, - og ikke bare representere et nytt og forsinkende ledd i behandlingskjeden, er det en viktig forutsetning at de er utstyrt og bemannet for en tilfredsstillende kvalitetsmessig, utredning og oppfølging av pasientene og at spesialistene har tilstrekkelig kapasitet og kunnskap til å yte den faglige støtten som kreves. Tilgang på spesialister må avtales i samarbeidsavtaler/inngå i regionale helseplaner. Ulike typer incitamenter som gjør denne tjenesten både faglig og økonomisk attraktiv, både for spesialister og fastleger, må utredes. I dag gir samarbeid mellom spesialister og kommunehelsetjenesten ingen eller liten synlig økonomisk inntjening. Skal spesialistene stimuleres til økt virksomhet utenfor sykehusmiljøet, må dette endres. 5. En samling av akuttkirurgisk beredskap til færre sykehus. Ressurskravene til beredskap, vil på nasjonalt plan tvinge fram en samling av den akuttkirurgiske beredskapen til færre sykehusenheter enn i dag. Ett samlokalisert sentralsykehus i Midtfylket i Hedmark, med bla full akuttkirurgisk beredskap, innen både ortopedi og bløtdelskirurgi, inklusive gynekologi, bør være det første skrittet i denne utviklingen. 5

6 6. Prehospitale tjenester må styrkes og styrket samarbeide med kommunale helsetjenester. På grunn av betydelige avstander, forutsetter en samling av sykehusfunksjoner til færre enheter en videre utbygging av prehospitale tjenester, bla med luftambulanse. Sykehuset Innlandet bør ha det faglige ansvaret for all ambulansetransport på vei og prehospital førstehjelp i sykehusets opptaksområde. Dette vil sikre en likeverdig helsetjeneste innen dette feltet. Kommunene er positive til at denne gruppen helsearbeidere videreutdannes. De prehospitale tjenestene vil kunne lokaliseres til Lokalmedisinske sentra i kommuner der det ikke er Lokalsykehus. Dette vil bidra til å styrke samarbeidet mellom prehospitale tjenester og kommunehelsetjenesten. 7. Balansert sykehusstruktur mellom Hedmark og Oppland. Regionrådet for Sør-Østerdal stiller seg bak målet om likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted, - også med en framtidig sykehusstruktur. Med likeverdige sykehustjenester mener vi at kvaliteten på de tjenestene som tilbys i den enkelte sykehusenheten, må være tilfredsstillende. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at alle sykehusenheter skal kunne tilby alle typer sykehustjenester. Regionrådet i Sør-Østerdal mener at målet på sikt må være ett samlokalisert sentralsykehus med alle akuttfunksjoner i Hedmark og ett samlokalisert sentralsykehus med alle akuttfunksjoner i Oppland. Lokalsykehus vil naturlig ha mer begrensede akuttfunksjoner og må utvikle et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten i sitt område. Oppgavene for lokalsykehusene må være klart definert både ut fra behov og ut fra muligheten til å etablere og vedlikeholde gode og stabile fagmiljø. 8. Lokalsykehusene skal ha en framskutt rolle ovenfor kommunene i forhold til å planlegge Samhandlingsreformen. Regionale helseplaner er egnet tilnærming til Samhandlingsreformen. I henhold til St. melding 47 om Samhandlingsreformen, vil ansvars- og oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten forskyves, gjennom økt innstas for å forebygge, oppdage og intervenere tidligere og satse mer på rehabilitering og mestring. Dette innebærer også kompetanseoverføring fra dagens sykehustjeneste til kommunehelsetjenesten. Slik kompetanseoverføring kan foregå både ved etterutdanning/videreutdanning/hospitering/ambulant virksomhet, men også ved at det åpnes for flere spesialisthjemler i kommunehelsetjenesten. Det er viktig med et tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten ved lokalsykehusene og kommunehelsetjenesten for utvikling av Regionale helseplaner. Regionale helseplaner og konkrete samarbeidsavtaler kan være et viktig skritt for å realisere Samhandlingsreformen. 6

7 9. Gitt at det er behov for færre sykehusenheter i framtida, er det da framtidsrettet å bygge et erstatningssykehus for det gamle Hamar sykehus på Sanderudtomta? Som det påpekes i høringsdokumentet, kan det ikke være samfunnsøkonomisk eller faglig framtidsrettet å bygge et erstatningssykehus for gamle Hamar sykehus. Skal det investeres i sykehusbygg, bør dette skje for å samlokalisere dagens sykehusfunksjoner i Midtfylket. Da er det et økonomisk spørsmål om det lønner seg å dekke behovet for nye arealer ved et påbygg til dagens sykehus i Elverum, eller bygge et helt nytt sykehus et annet sted og så legge ned både sykehusavdelingene i Elverum og på Hamar. For oss i Regionrådet for Sør-Østerdal er det vanskelig å forestille seg at det vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å gå for det siste alternativet. Vi minner om at firmaet Ernst & Young i 1999 utførte en grundig utredning om sykehusstrukturen i Innlandet. Innholdet i denne rapporten har fortsatt gyldighet når det gjelder behovet for å samle spesialiserte sykehusfunksjoner i ett sykehus. De pekte også på mulighetene for en betydelig ressursmessig gevinst ved en slik løsning. 10. Gjennomgang av funksjonsfordelingen mellom Gjøvik og Lillehammer Det er viktig at det foretas en gjennomgang av funksjonsfordeling mellom sykehusene på Gjøvik og på Lillehammer med sikte på å redusere utgiftene til akuttberedskap. 11. Etablere et hovedsykehus/hovedsenter ved Mjøsa Forslag om planlegging og bygging av ett hovedsykehus/hovedsenter felles for de to fylkene Hedmark og Oppland, vil etter Regionrådets oppfatning ha et så langt tidsperspektiv for seg, at dette i overskuelig framtid vil kunne lamme all konstruktiv vilje til å løse de strukturproblemene Sykehuset Innlandet HF sliter med i dag. Regionrådet for Sør-Østerdal vil på det sterkeste advare mot å trekke opp til en ny diskusjon om dette. Her bør det være tilstrekkelig å vise til alle de andre store sykehusinvesteringer Norge står overfor i de nærmeste tiåra. 12. Etablere kvinneklinikk ved Sykehuset Innlandet Opprettelse av kvinneklinikk i Sykehuset Innlandet HF er viktig for en videreutvikling av fagområdet. Antall fødsler er omtrent likt for Lillehammer og Elverum. I dokumentet står det at Lillehammer sykehus er nærmest til å oppfylle kvalitetskravene for en kvinneklinikk. Delingen av kirurgien hvor bløtdelskirurgi ble flyttet geografisk til Hamar har trolig svekket utviklingen av kvaliteten ved gyn. avdelingen på Elverum. En kan tenke seg to kvinneklinikker innen Sykehuset Innlandet HF for å sikre at det vil bli stabile forhold innenfor dette området. I denne forbindelsen minner vi om at alt hyppigere sykehusinfeksjoner er et forhold som kan medføre større sårbarhet, dersom viktige funksjoner som en kvinneklinikk bare finnes på ett sykehus i Innlandet. 7

8 13. Oppgave- og funksjonsfordeling innen psykisk helsevern Regionrådet er kjent med at det nylig er foretatt betydelige omorganiseringer og nyinvesteringer ved sykehusavdelingene ved Sanderud og at det i disse dager er åpnet en helt ny DPS enhet med døgnsenger på Sanderudtomta. Regionrådet er spent på effekten av denne satsingen og håper at omorganiseringene av sengeavdelingene nå vil komme de brukerne med de mest alvorlige lidelsene til gode. Videre er vi spente på om organiseringen av den nye DPS/Hamar på Sanderudtomta vil tilfredsstille de kravene og forventningene som er stilt til Distriktspsykiatriske sentra gjennom de statlige veilederne bla. Distriktspsykiatriske sentra, - med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. Regionrådet for Sør-Østerdal er ikke fornøyd med den løsningen som så langt er valgt for dagens DPS løsning for Sør-Østerdalregionen. En tynt bemannet poliklinikk dekker ikke behovet og vi forventer at det tas grep for å sikre at også vår region raskt får et velfungerende DPS tilbud. Framover vil det være naturlig å se på planer for rusbehandling sammen med planer for psykisk helsevern og det er naturlig at kommunene og SI samhandler bedre i forhold til både psykisk helse og rusbehandling Regionrådet for Sør-Østerdal er imidlertid mest bekymret for tilbudet for barn og unge innenfor Sykehuset Innlandet HF. Her mener vi at kapasiteten er for lav, både i forhold til direkte behandlingstilbud, men også i forhold til veilednings- og samhandlingsoppgaver overfor det kommunale hjelpeapparatet. Regionrådet vil dog peke på at det nettverksamarbeidet som er etablert mellom Sykehuset Innlandet HF; Divisjon psykisk helse, brukerorganisasjonene og kommunalt psykisk helsevern, gjennom K-8, er meget positivt og gir muligheter for konstruktive løsninger for framtida. 14. Habiliterings- og rehabiliteringstjenester Kommunene er positive til å være med i et arbeid for utarbeiding av helhetlig rehabiliteringstilbud, der spesialisthelsetjenesten, NAV og kommunene samarbeider. Her er det imidlertid nødvendig også å trekke med representanter for de mange ulike private rehabiliteringstilbudene i regionen vår. Vi ønsker å se rehabilitering som et mer omfattende begrep der det tidlig i behandlingsforløpet settes fokus på at pasienten i størst mulig grad skal kunne utnytte sitt potensial for selvstendig å mestre dagliglivet sitt i eget nærmiljø. Veiledning og samhandling med pårørende vil være sentralt i slike prosesser. Rehabilitering skal både omfatte sentraliserte funksjoner og rehabiliteringsoppgaver i tilknytning til der pasienten bor og har sitt nettverk. Vi er derfor enige i at de sentraliserte rehabiliteringstjenestene i de to fylkene bør styrkes og få mer hensiktsmessige lokaler, samtidig som det må satses mer på at spesialisthelsetjenesten 8

9 skal støtte kommunal og interkommunal rehabiliteringstjeneste gjennom mer ambulant virksomhet og veiledertjeneste. Økt kompetanse til kommunehelsetjenesten er et av de sentrale tema innen Samhandlingsreformen. Utvikling av lærings- og mestringssentra er viktig i denne sammenhengen og må sees sammen med rehabilitering. Det er viktig at en slik utvikling skjer som et samarbeid med kommunehelsetjenesten. En kan tenke seg at de forskjellige geografiske regioner utvikler lærings- og mestringssentra innen forskjellige medisinske områder. Dette vil kunne innebære en spissing av kompetanse, samtidig som man gjennom tverrfaglig samarbeid kan bidra til å utnytte den samlede kompetansen og ressursene innen rehabilitering på en mer kostnadseffektiv og hensiktsmessig måte. Dette må blant annet bygge på styring/struktur i SI og de lokale ressurser som finnes. Høgskolemiljøene i de to fylkene våre, bør kunne bli viktige samarbeidspartnere her. Vi vil nevne at det for tiden bygges opp til at Høyskolen i Hedmark, Elverum kommune, Forsvaret og flere andre bedrifter i regionen vår satser i fellesskap på å utvikle et kompetansesenter for fysisk og psykisk rehabilitering på Terningen Arena. 9