Høringsdokument. Strategisk fokus Premisser, mål og utfordringer. Strategisk fokus

Transkript

1 1 Høringsdokument Premisser, mål og utfordringer 30. august 2010

2 2 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt

3 3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Rammebetingelser fra Helse Sør-Øst Vedtak i styret for Sykehuset Innlandet Strategiprosess og høringsrunde Verdiplattform Fremtidig utfordringsbilde Helsetjenesten i et samfunnsperspektiv Viktige utfordringer og muligheter Resultater fra innspillsrunde somatiske fag Oppsummering Mål Strategiske mål Pasientbehandling Kunnskapsbasert praksis Kvalitet og pasientforløp Tilgang på kompetanse Økonomisk bærekraft Tjenesteorganisering i et framtidsperspektiv Godt utbygde og kompetente prehospitale tjenester Lokalbaserte spesialisthelsetjenester Fremtidig akuttkirurgi Fødselsomsorgen Psykisk helsevern og rusbehandling Habilitering og rehabilitering Sammendrag og punkter til diskusjon... 38

4 4 1 Bakgrunn 1.1 Rammebetingelser fra Helse Sør-Øst Sykehuset Innlandet er et helseforetak som er eid av det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst gir sine oppdrag til Sykehuset Innlandet gjennom oppdragsdokumenter og foretaksmøter. Som en oppfølging av Stortingets vedtak om å slå sammen Helse Sør og Helse Øst fra 2007 (jfr. St.prp. nr /2007), har Helse Sør-Øst gjennomført et omfattende omstillingsprogram. Formålet med omstillingsprogrammet har blant annet vært å sikre lik kvalitet og ressursfordeling mellom helseforetakene, og mer desentraliserte spesialisthelsetjenester. En viktig grunnpremiss for omstillingsprogrammet har vært at pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene. Omstillingsprogrammet legger føringer på helseforetakenes struktur, organisering og faglige prioriteringer. I omstillingsprogrammet legger Helse Sør-Øst til grunn at det innenfor hvert sykehusområde/helseforetak skal foretas en differensiering i lokalbaserte tjenester og i mer spesialiserte tjenester. Målsettingen er å desentralisere det som kan desentraliseres og sentralisere det som må sentraliseres. Innenfor hvert sykehusområde skal det sikres et tilstrekkelig pasientgrunnlag for å ivareta faglig kvalitet i spesialiserte funksjoner, herunder kirurgiske og ortopediske akuttfunksjoner, samtidig som det skal etableres nærhet til de alminnelige spesialisthelsetjenester. Utvikling av gode lokalbaserte tjenester for alminnelige tilstander er viktig for å legge til rette for sterkere samarbeid med kommunene, og dermed for et mer helhetlig pasienttilbud i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Helse Sør-Øst har redegjort for omstillingsprogrammet i en rekke styresaker. I styresak nr (av 20. november 2008) oppsummerer Helse Sør-Øst sin hovedstrategi og sentrale føringer overfor helseforetakene. Sentrale punkter i vedtaket er: Helseforetakene skal ha et helhetlig ansvar for befolkningen i sitt sykehusområde og tilby lokalbaserte spesialisthelsetjenester og mer spesialiserte tjenester for sitt område. Lokalbaserte spesialisthelsetjenester kan ha ulike nivåer av akuttfunksjoner. Akuttfunksjoner for kirurgi, ortopedi og andre spesialiserte funksjoner skal som hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde.

5 5 Spesialiserte områdesykehusfunksjoner skal som hovedregel samles ett sted innenfor et sykehusområde. Der hvor lokale forhold ikke ligger til rette for samling av spesialiserte funksjoner ett sted, må faglig kvalitet og effektiv ressursbruk ivaretas gjennom andre tiltak. Rehabiliteringstjenesten i sykehusområdene skal styrkes gjennom bedre integrering mellom behandling og rehabilitering. Rehabilitering skal være en naturlig del av et pasientforløp. Som et ledd i arbeidet med å etablere tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innen rehabilitering skal sykehusområdene i samarbeid med kommunene utforme områdeplan. Tilbudet innen psykisk helsevern skal videreutvikles i tråd med prinsippene i opptrappingsplanen. Sykehusområdene skal utforme områdevise planer for hvordan tilbudet innen psykisk helsevern skal ivaretas ut fra en helhetlig tilnærming hvor kommunene deltar som likeverdig part. Det skal også utarbeides områdeplan for utvikling og styrking av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Hvert sykehusområde/helseforetak bør ha en selvdekningsgrad på prosent. Innenfor hvert sykehusområde må det etableres en strategi for videre funksjons- og oppgavefordeling for å sikre etterlevelse av prinsippene i omstillingsprogrammet. 1.2 Vedtak i styret for Sykehuset Innlandet Styret for Sykehuset Innlandet vedtok i møte 19. mars 2010 å sette i gang et arbeid med utarbeidelse av en strategi for utviklingen av spesialisthelsetjenestetilbudet i innlandet for perioden (). Vedtaket er gjort med bakgrunn i styresak 108/08 i Helse Sør-Øst hvor det forutsettes at det innenfor hvert sykehusområde etableres en strategi for videre funksjons- og oppgavedeling for å etterleve prinsippene i omstillingsprogrammet, jfr. foranstående sitat fra Helse Sør- Øst sitt vedtak. vil avløse gjeldende strategidokument for Sykehuset Innlandet Strategisk utviklingsplan som ble vedtatt av styret i I tillegg til å svare opp oppdrag fra Helse Sør-Øst, er utarbeidelse av strategisk fokus også igangsatt ut fra en egen erkjennelse i Sykehuset Innlandet om at det er behov for en gjennomgang av struktur og innhold i tjenesten for å sikre en bærekraftig og robust spesialisthelsetjeneste i Hedmark og Oppland i årene fremover. Som en førende premiss for strategiarbeidet har styret vedtatt at det først og fremst skal tas utgangspunkt i tiltak som vil gi en faglig merverdi for pasientene og som vil bidra til å fremme god kvalitet i behandlingen på kort og lang sikt. 1 Bakgrunnen for å endre navnet til Strategisk fokus er for å tilpasse seg Helse Sør-Øst sin begrepsbruk for tilsvarende strategiske dokumenter.

6 6 Dette er i tråd med Helse Sør-Øst sin forutsetning om at pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenesten. Styret vil også vurdere tiltak som kan gi en mer effektiv ressursutnyttelse, slik at befolkningen i Innlandet kan få mest og best mulig spesialisthelsetjenester innenfor de økonomiske rammene som Sykehuset Innlandet til enhver tid rår over. Selv om sysselsetting ikke er nedfelt som noen målsetting for Sykehuset Innlandet, er foretaket likevel opptatt av å bevare arbeidsplasser i Innlandet. Med 8500, stor andel ansatte med høyere utdanning, omfattende forskningsaktivitet og et høyt årlig investeringsnivå, er Sykehuset Innlandet en betydelig samfunnsaktør. 1.3 Strategiprosess og høringsrunde Som følge av at det legges opp til en faglig tilnærming til strategiprosessen, har styret startet opp prosessen med en innspillsfase hvor fagledere innenfor ulike fag i Sykehuset Innlandet er blitt bedt om å redegjøre for fremtidige utfordringer og utviklingstrekk innenfor respektive fag (kirurgi, ortopedi, indremedisin, pediatri, gyn/føde, øye, øre/nese/hals, akuttmedisin). Dette arbeidet har vært organisert i arbeidsgrupper, og arbeidsgruppene la frem sine vurderinger og tilrådinger i slutten av juni Det er redegjort nærmere for hovedkonklusjonene fra arbeidsgruppene i kapittel 3.3 Før Sykehuset Innlandet viderefører arbeidet med Strategisk fokus, ønsker vi nå å gjennomføre en høring for å få tilbakemeldinger på forslag til mål, utfordringer og premisser for strategiarbeidet slik det fremkommer i foreliggende høringsdokument. Høringsdokumentet skal kommunisere Sykehuset Innlandets syn på utfordringsbildet som Innlandet står overfor i årene fremover, og hvilke strategier Sykehuset Innlandet skal velge for å møte disse utfordringene. Høringsdokumentet bygger på nasjonale og regionale premisser og utfordringer for spesialisthelsetjenesten slik de er vedtatt/beskrevet av Storting, departement og av Sykehuset Innlandets eier Helse Sør- Øst. Etter høringsrunden vil Sykehuset Innlandet utarbeide en konkret plan og strategi for fremtidig struktur, organisering og utforming av tjenestetilbudet i Sykehuset Innlandet. Denne planen vil også bli gjenstand for høring.

7 7 2 Verdiplattform Sykehuset Innlandet har videreført de nasjonale verdiformuleringene som ble vedtatt i forbindelse med etableringen av helsereformen i De tre verdiene respekt, trygghet og kvalitet danner et triangel, hvor ingen verdi kan stå for seg selv uten de øvrige to. Respekt Befolkningen skal oppleve at tjenestene er til for dem. Møtet med helsetjenesten skal være preget av forutsigbarhet, velvilje og forståelse. Respekt for at pasienten/brukeren kjenner seg selv og sitt liv best, skal være grunnleggende. Gjennom god kommunikasjon skal vi bidra til at pasientene opplever å bli hørt og få innflytelse på egen behandling. Trygghet Befolkningen skal ha trygghet for at de får den helsehjelpen de trenger, når de trenger den. Sykehuset Innlandet har ansvar for å organisere en tjeneste som evner å tilpasse seg behovet hos den enkelte pasient og gi likeverdige og tilfredsstillende helsetjenester uavhengig av bosted. Våre pasienter skal være trygge på at avgjørelsene som blir tatt er riktige, uansett ytre rammer. Pasientene skal være trygge på behandleren, behandlingen og behandlingsstedet, og oppleve en helsetjeneste som er opptatt av kvalitet og som evner å lære av feil. Kvalitet Befolkningen forventer at våre tjenester er av god kvalitet. Disse forventningene samsvarer med det helsepersonell, eiere og myndighetsorgan peker på som sentrale mål for helsetjenesten, og som er nedfelt i Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsstrategi - Tjenestene skal: Være virkningsfulle og føre til helsegevinst Være trygge og sikre, hvor en unngår utilsiktede hendelser Involvere brukerne og gi dem innflytelse Være samordnet og preget av kontinuitet Utnytte ressursene på en god måte Være tilgjengelig og rettferdig fordelt

8 3 Fremtidig utfordringsbilde Helsetjenesten i et samfunnsperspektiv En god helsetjeneste er et viktig samfunnsgode, og den tryggheten som et velfungerende helsetilbud kan skape, er viktig for lokalsamfunnet. Utfordringene vi står overfor i årene framover kan bare løses ved samarbeid mellom alle aktører og nivåer i helsetjenesten. Den vestlige verden står foran en varig demografisk endring der andelen eldre øker. Når balansen mellom antallet yrkesaktive og antallet eldre endres, trues grunnlaget for å gi gode og likeverdige helsetjenester til befolkningen. Helsetjenesten har et samfunnsansvar for å bruke arbeidskraft på en effektiv måte. Dersom forholdet mellom antall ansatte og antall pasienter skal holdes på samme nivå som i dag, vil helse- og omsorgstjenesten ha behov for å rekruttere hver 4. ungdom i For samfunnet er et slikt ressursbehov ikke bærekraftig, og det er lite sannsynlig at det vil være reelt sett mulig å rekruttere en så stor andel av ungdommen til helsevesenet. Spesialisthelsetjenesten har hatt stor vekst i etterspørsel og tilbud. Kunnskap og teknologiutvikling gjør at flere mennesker kan bli diagnostisert og behandlet for flere sykdommer. Norge har hatt en stor økning i bruk av ressurser på helse, og bare USA og Luxemburg bruker i dag mer ressurser per innbygger enn vi gjør. Vi har likevel vært, og er fremdeles, i en utvikling der muligheter, forventninger og etterspørsel øker mer enn tilgangen på ressurser. Denne tendensen vil forsterkes i årene framover, og helsetjenesten står derfor overfor store utfordringer med å gi befolkningen tjenester som oppleves gode, trygge og respektfulle innenfor økonomiske rammer som fortsatt vil oppleves som stramme. 3.2 Viktige utfordringer og muligheter I tiden framover vil spesialisthelsetjenesten møte flere sentrale utfordringer. Disse utfordringene er nasjonale, i betydningen av at helsetjenesten i alle deler av landet vil måtte forholde seg til dem. Befolkningens sammensetning og behov endres Andelen eldre vil øke i forhold til den yrkesaktive delen av befolkningen som skal utøve og finansiere helsetjenestene. Dette krever store endringer i måten vi leverer helsetjenester på, jamfør blant annet forslagene i Samhandlingsreformen om en omfordeling av oppgaver og ressurser mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

9 9 I årene framover vil befolkningen i aldersgruppen år øke vesentlig. Denne endringen i alderssammensetning vil føre til økt forekomst av aldersrelaterte sykdommer som kreft og diabetes og demens. I tillegg må vi forvente en økning i livsstils relaterte sykdommer som rusmisbruk, kols og fedme. Det må også forventes økt forekomst av psykiske lidelser. Bedre behandlingsmetoder gjør at flere vil leve lenger med sykdom. Den faglige utviklingen innenfor spesialisthelsetjenesten Den faglige utviklingen har medført en økende grad av subspesialisering innenfor spesialisthelsetjenesten. Dette er en utvikling som gjelder alle fagområder, både innenfor somatikk og psykisk helsevern. Mest tydelig har dette vært innenfor de kirurgiske fag der for eksempel ortopedi for en del år siden ble skilt fra generell kirurgi som egen hovedspesialitet og nå har egen vaktlinje ved alle sykehus. Også innenfor hovedspesialiteten generell kirurgi har skillene mellom subspesialitetene blitt tydeligere og det er nå egne vaktlinjer for karkirurgi, urologi og gastrokirurgi i Sykehuset Innlandet. Innefor indremedisinske fag har ikke utviklingen vært så tydelig til nå men det er i dag etablert egen beredskapsvakt innenfor nyremedisin. Behov for vaktordning innenfor hjertesykdommer fremmes av deler av fagmiljøet. En lignende utvikling preger også de andre fagområdene i spesialisthelsetjenesten inkludert psykisk helsevern. Samtidig som denne utviklingen sannsynligvis bidrar til høyere kompetanse og bedre behandlingsresultater innenfor de enkelte fagområder blir det også mer utfordrende å møte pasienter med uavklarte eller sammensatte problemstillinger med en tilstrekkelig faglig bredde særlig ved akutt alvorlig sykdom og alvorlige skader. Det er en økende erkjennelse at kvalitet i behandlingen også er avhengig av teamarbeid, godt organiserte pasientforløp og samarbeide på tvers av fagområder. Dette gjør seg like gjeldende innenfor psykisk helsevern som i somatikken. En utfordring er å skape fagmiljøer som er av en slik størrelse at de er robuste nok til å utdanne rekruttere og beholde kompetente fagfolk over tid. Økte krav til dokumenterbar kvalitet og standardisering Helsevesenet vil i økende grad stå overfor pasienter som vet mer, kan mer og forventer mer, og som har lav toleranse for at det gjøres feil i behandlingsprosesser. Pasientene vil kreve at kvalitet synliggjøres på en måte som er forståelig og lettfattelig også for folk uten medisinsk kompetanse. Pasientene vil i større grad velge sykehus som kan dokumentere behandlingsmetoder og resultater.

10 10 For å fremme god kvalitet i pasientbehandlingen må vi forvente at eier og myndigheter i økende grad vil stille krav til hvordan tjenestene er organisert og overvåke resultater. Vi må være forberedt på en utvikling der sykehus som ikke kan dokumentere kvalitet vil risikere å bli valgt bort av pasientene, eller i ytterste fall ikke bli godkjent som behandlingsinstitusjon. Ansatte i helsesektoren blir en knapphetsfaktor Mangel på spisskompetanse vil være en av de største endringsdriverne i helsevesenet i årene framover. Sykehuset Innlandet har allerede i dag lokal mangel på kompetanse knyttet til flere faggrupper som gjør driften sårbar (eks. lungemedisin, onkologi, gynekologi, radiologi, psykiatri). Særlig innenfor legegruppen baserer vaktordninger seg fortsatt på unntak fra arbeidsmiljøloven. Det er økende krav om arbeidstidsordninger som er mer i tråd med arbeidslivet for øvrig. En konsekvens av dette er at vaktlinjer må dekkes av flere personer enn i dag. Endring i demografi gjør at vi relativt sett blir færre til å hjelpe flere. Hver 6. elev fra ungdomsskolen må i dag rekrutteres til helse- og omsorgssektoren. Om vi ikke gjør endringer i måten vi yter helsetjenester på, vil sektoren i 2025 ha bruk for hver 4. elev. Gjennom samhandlingsreformen vil kommunen ha behov for betydelig styrking av kapasitet og kompetanse. En vellykket gjennomføring av samhandlingsreformen vil kreve at en stor andel av nyutdannede helsearbeidere rekrutteres til kommunen i stedet for spesialisthelsetjenesten. Dette vil imidlertid gjøre spesialisthelsetjenesten ytterligere sårbar i forhold til rekruttering. Økonomisk vekst vil bli redusert for spesialisthelsetjenesten Helse- og omsorgssektoren har fordoblet sine budsjetter de siste 8 årene 2. Gjennomføring av samhandlingsreformen vil føre til økt utbygging av helsetilbudet i kommunene. Spesialisthelsetjenesten er fortsatt bebudet å ha en viss økning i ressurser på grunn av økte behov. Likevel vil spesialisthelsetjenesten oppleve at rammene blir strammere. Det er en erklært politisk målsetting at den økonomiske veksten i helsetjenesten først og fremst skal komme i kommunene jfr. samhandlingsreformen. 2 Henvisning til Stortingsdokumenter

11 11 Den økonomiske situasjonen i foretaksgruppen Helse Sør-Øst er også krevende. Siden sykehusreformen ble etablert i 2002 er det gjennomført betydelige omstillinger og effektiviseringer av driften. Effektiviseringen har i stor grad blitt gjennomført ved generelle kutt, reduksjon av sengetall og tilhørende årsverk, og en dreining av behandlingen fra døgn- til dagbehandling og poliklinikk. For å opprettholde foretaksgruppens økonomiske bærekraft over tid, har Helse Sør- Øst signalisert at midler til investeringsbehov i helseforetakene må frigjøres gjennom regnskapsmessige overskudd fra egen drift. Sykehuset Innlandet vil derfor fortsatt stå overfor krevende avveininger mellom bevilgninger til en stram daglig drift og til nødvendige investeringer til medisinsk teknisk utstyr og bygningsmessig utvikling og vedlikehold. Sykehuset Innlandet har beregnet et investeringsmessig etterslep til medisinsk teknisk utstyr (MTU) på ca 260 mill.kr. Gjennomsnittlig alder på medisinsk teknisk utstyr er beregnet til drøyt 10 år, jfr nedenstående figur. En så høy alder på MTU gjør at mye av utstyret ikke er tidsmessig i forhold til den medisinskfaglige utviklingen. Høy alder og risiko for havari kan true driftssikkerheten. Dersom Sykehuset Innlandet skal ha mulighet til å være i front og følge med i den medisinske utviklingen slik pasientene forventer, vil det være behov for en betydelig fornying og oppgradering av medisinsk teknisk utstyr. Sykehuset Innlandet Gjennomsnittslevealder medisinsk teknisk utstyr 14,0 12,0 10,0 År 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Gjennomsnitt Elverum Gjøvik Hamar Kongsvinger Lillehammer Tynset eks BHM Alt utstyr 10,2 9,4 7,7 10,8 11,0 11,6 10,1

12 12 Sykehuset Innlandet har en krevende sykehusstruktur med mange enheter som skal forsynes og fornyes med kostbart utstyr og med en betydelig bygningsmasse som skal vedlikeholdes. Sykehusstrukturen i Innlandet er også personell-/kompetansekrevende med mange sengeposter som skal ha en forsvarlig grunnbemanning av pleiepersonell, og med mange parallelle vaktlinjer for leger/spesialister. Spesialisthelsetjenesten står overfor nye muligheter Utviklingen innenfor informasjonsteknologi, medisinsk tekologi og nye behandlingsmetoder vil føre til store endringer i medisinsk praksis. Utviklingen vil trolig underbygge to hovedtrender: For det første bedre diagnostisering og behandlingstilbud for stadig flere sykdommer, og for det andre behandlingsformer som fører til mindre døgnbehandling og mer dag/poliklinikk/hjemmebehandling. Utbygging av infrastruktur (eks vei og IKT/bredbånd/Helsenett) gjør at personer, utstyr, kompetanse og informasjon raskere kan forflyttes og forflytte seg. Dette gjør det enklere både å flytte pasienter raskere og lengre til sykehus, og å flytte spesialister raskere og lengre ut fra sykehus. Begge deler gir mulighet til bedre utnyttelse av knappe spesialistressurser. Regjeringen la i 2009 fram St.meld. 47 Samhandlingsreformen. I Stortingsmeldingen peker Regjeringen på en del utfordringer som kan oppsummeres i følgende: Det finnes i dag ikke noe system som understøtter pasientens samlede behov. Mange av pasientene håndteres på et nivå som verken gir optimal kostnadseffektivitet eller god kvalitet. Helsevesenet kommer for seint til i sykdomsutviklingen. Vi bruker mye på reparasjon, mindre på forebygging og mestring. Den demografiske utviklingen gjør at behovene blir større, og kan true samfunnets totale bæreevne. Forslagene i Samhandlingsreformen medfører at kommunene vil få et større ansvar for helsetjenester. Førstelinjetjenesten skal få flere oppgaver og styrkes økonomisk og bemanningsmessig. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. Samhandlingsreformen gir spesialisthelsetjenesten mulighet til å rendyrke oppgaver av spesialisert karakter. Med et samlet innbyggertall på nærmere har Sykehuset Innlandet et innbygger-/pasientgrunnlag som gir mulighet til å utføre nokså spesialiserte/avanserte oppgaver.

13 13 En forutsetning for å kunne opprettholde og videreutvikle spesialiserte oppgaver er imidlertid en større grad av samling av disse oppgavene. Det vil også alltid være en faglig avveining mellom hva Sykehuset Innlandet skal tilby av spesialiserte tjenester og hva som bør henvises til regionsykehusnivå. Samarbeidet mellom kommuner og lokalsykehus om helhetlige og gode behandlingsforløp, om kompetanseutveksling og om en optimal oppgavefordeling mellom kommunene og lokalsykehusene vil bli en vesentlig faktor for å lykkes med intensjonene i samhandlingsreformen. Kommunene og sykehussektoren har felles utfordringer, og må stå sammen om å løse dem. I samarbeid med fylkesmennene i Hedmark og Oppland har Sykehuset Innlandet tilrådd at kommunene og Sykehuset Innlandet går sammen om å utarbeide interkommunale/regionale helseplaner i Sykehuset Innlandet sitt opptaksområde. Dette er et virkemiddel for å løse felles utfordringer gjennom en helhetlig tilnærming til Samhandlingsreformen. 3.3 Resultater fra innspillsrunde somatiske fag Som beskrevet i innledningen har Sykehuset Innlandet gjennomført en innspillsrunde med faglige arbeidsgrupper som har hatt til oppgave å redegjøre for det faglige mulighets- og utfordringsbildet innenfor de ulike fagene. Følgende overordnede problemstillinger blir påpekt av en eller flere av faggruppene: Opplevelse av knapphet på ressurser o Personell o Medisinsk teknisk utstyr Betydning av å kunne utdanne egne spesialister o Legge til rette for å kunne ta lengre deler av utdanningen i Sykehuset Innlandet o Mulighet for bedre samarbeid innad i Sykehuset Innlandet En del pasientgrupper er avhengig av tilstrekkelig faglig bredde i tilbudet Trend mot sterkere subspesialisering innen flere fagområder Det må tas stilling til hvor mange store akuttsykehus (med større intensivavdelinger) man skal ha i Sykehuset Innlandet Det bør vurderes om det kan være aktuelt med sykehus som kun har indremedisinsk øyeblikkelig hjelpsfunksjon samt dagkirurgi (med anestesilege i vakt) Det må ses nærmere på samarbeidet mellom Gjøvik-Lillehammer og mellom Elverum- Hamar Samling av akuttberedskapen ved Elverum-Hamar til ett sted bør kunne vurderes før etableringen av et nytt erstatningsbygg for Hamar sykehus på Sanderud Det er prinsipiell enighet i faggruppen indremedisin at Elverum Hamar bør ha sitt akuttilbud i indremedisin på ett sted Det er spørsmål om det er realistisk å kunne videreføre kirurgiske vaktlinjer ved 5sykehus i Sykehuset Innlandet i fremtiden

14 14 Fortsatt akuttkirurgi på Tynset må vurderes Gastrokirurgi på Kongsvinger jmf nye krav til å drive kreftkirurgi Det vil ventelig være behov for endringer i ambulanseberedskap / luftambulanseberedskap ved ytterligere funksjonsfordeling Arbeidsgruppen i fødselsomsorg legger frem et forslag til struktur der alle fødeinstitusjonene i Sykehuset Innlandet består geografisk der de er i dag. Planen angir hva som skal til for at fødeavdelingene på Elverum og Lillehammer kan oppgraderes til kvinneklinikker og Kongsvinger og Gjøvik skal ha status som fødeavdeling i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratets retningslinjer Et trygt fødetilbud. Det pekes på flere områder der det i dag er mangel på spesialistkompetanse eller hvor det er risiko for at det vil bli det i fremtiden. En indremedisinsk avdeling med akuttfunksjon må ha nødvendige samarbeidspartnere så som anestesi/intensiv, laboratorie service, billeddiagnostikk og gastrokirurgi tilgjengelig på døgnbasis på samme geografiske sted. I innspillsrunden har det også kommet frem andre problemstillinger som Sykehuset Innlandet må ta tak i innenfor de forskjellige fagområdene uavhengig av overordnet strategi. Arbeidsgruppene peker på behov og ønsker innenfor sine fagområder som det er vanskelig å være uenig i. Sykehuset Innlandet vil imidlertid mangle bærekraft til å oppfylle alle ambisjonene. Det må derfor gjøres prioriteringer, og det må ses på struktur og organisering for å kunne frigjøre mest mulig ressurser til utvikling av den kliniske virksomheten innenfor de prioriterte områdene. 3.4 Oppsummering Sykehuset Innlandet legger de nasjonale utfordringene til grunn for sitt strategiarbeid. Endringer i demografi gjør at behovene for spesialisthelsetjenester vil vokse, mens den yrkesaktive delen av befolkningen vil synke. Dette innebærer at personell og kompetanse vil bli en knapphetsressurs. Foretaksgruppen Helse Sør-Øst har en krevende økonomisk situasjon. For å opprettholde den økonomiske bærekraft over tid, har Helse Sør-Øst signalisert at midler til investeringsbehov i helseforetakene må frigjøres gjennom regnskapsmessige overskudd fra egen drift. Sykehuset Innlandet vil som følge av dette stå overfor krevende avveininger mellom bevilgninger til en stram daglig drift og til nødvendige investeringer i bygningsmessig vedlikehold og medisinsk teknisk utstyr. Utfordringene knyttet til kombinasjonen av knapphet på ressurser og behovet for faglig utvikling i tråd med pasientenes behov og forventninger, kan bare løses gjennom en effektiv organisering og oppgavefordeling mellom ulike deler av spesialisthelsetjenesten, og i et nært samarbeid med kommunehelsetjenesten. Det vil være av avgjørende betydning for helsetilbudet til befolkningen at spesialisthelsetjenesten og kommunene sammen lykkes med å løse de nye oppgavene.

15 15 Det vil også være svært krevende å sikre en god spesialisthelsetjeneste i Innlandet i årene fremover uten at det blir tatt grep som kan bidra til en større grad av samling av faglige og økonomiske ressurser.

16 16 4 Mål 4.1 Strategiske mål For å møte de utfordringene Sykehuset Innlandet står overfor, vil det være nødvendig å foreta nye veivalg og prioriteringer, både i tjenestetilbudet og i måten tjenestene blir organisert på. I dette kapitlet pekes det på noen strategiske mål som Sykehuset Innlandet mener det er nødvendig å ha fokus på for å møte utfordringene. Disse målene vil være retningsgivende for de tiltakene Sykehuset Innlandet vil gjennomføre de kommende årene. Målene tar utgangspunkt i målområder som Helse Sør-Øst har vedtatt, og mål som er nedfelt i gjeldende strategidokument for Sykehuset Innlandet Strategisk utviklingsplan: 1. Pasientbehandling (styrket innsats for de store pasientgruppene) 2. Kunnskapsutvikling og god praksis Kunnskapsbasert praksis Kvalitet og pasientforløp Tilgang på kompetanse 3. Bærekraftig utvikling/økonomisk bærekraft Pasientbehandling Sykehuset Innlandet skal styrke tilbudet til de store og voksende pasientgruppene, innenfor kreftomsorg, eldre, pasienter med livsstilssykdommer og pasienter med psykiske lidelser. Videre skal ressurser fortsatt omdisponeres fra døgn til dag og poliklinikk. Der det er hensiktsmessig for pasienten skal ressurser også omdisponeres fra sentraliserte til desentraliserte tilbud. Tilbudet til personer med psykiske lidelser Etterspørsel etter helsehjelp for psykiske plager og sykdom øker, og forventes å øke ytterligere i Norge. Psykisk helsearbeid i kommunene er under utvikling for å møte en stor del av utfordringen, men det er også behov for å styrke behandlingskapasiteten innenfor psykisk helsevern (spesialisthelsetjenesten).

17 17 Utformingen av psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet skal bygge på prinsippet om godt koordinerte, lokalbaserte tjenester så nært normallivet som mulig. Polikliniske og ambulante tjenester skal øke. Døgnopphold skal prioriteres til de grupper der annen behandling ikke er hensiktsmessig. Systemer for samhandling med kommunene skal styrkes for å understøtte den desentraliserte profilen. Psykisk helsevern skal videreutvikle samhandling med somatiske tjenester. Tilbudet til personer med rus- og rusrelaterte problemer Rusproblemene i samfunnet øker. Avhengighet og de sosiale konsekvensene av rusrelaterte problemer gir store utfordringer i alle deler av samfunnet. I tillegg kommer de psykiske og somatiske tilstandene som følger rusavhengighet. Mange av pasientene har samtidig rusproblemer og psykiske lidelser, og mange av pasientene har i tillegg behov for somatiske spesialisthelsetjenester. En rekke av problemstillingene kan ikke løses isolert fra hverandre. Sykehuset Innlandet vil derfor styrke koordinering av tjenestene i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk for å gi pasientene et mest mulig helhetlig tilbud Tilbudet til de store voksende pasientgruppene De neste 10-årene forventes vekst av sykdommer som følger av moderne livsstil. Med økende levealder vil også aldersrelaterte og sammensatte sykdommer øke. Innenfor kreft er det forventet en økning på minst 30 % frem til På grunn av tidlig diagnostikk og bedre behandlingsmetoder vil antallet personer som lever med kreftdiagnose øke med nesten 50 % i samme periode. Et annet eksempel er det voksende antallet med demenssykdom. Hovedvekten av pasientene vil behandles innenfor de ikke-kirurgiske fagene. Sykehuset Innlandet må styrke den samlede kapasitet for å møte veksten i disse pasientgruppene. Den økte kapasiteten skal differensieres slik at flest mulig kan behandles nært bosted. Godt samarbeid med kommunene er viktig for denne pasientgruppen. Mye av akuttvolumet i sykehusene i dag er knyttet til personer med kroniske lidelser i de ikke-kirurgiske fagområdene. Noen opplever akutt forverring for eksempel i forbindelse med en akutt infeksjon, mens andre har hatt en tiltagende forverring av sykdomsbildet over noe tid og nådd tålegrensen. Tilbudet må utvikles slik at unødvendige akuttinnleggelser i sykehusene forhindres.

18 4.1.2 Kunnskapsbasert praksis 18 Sykehuset Innlandet skal videreutvikle et behandlingstilbud av høy kvalitet. Behandlingstilbudet skal være basert på forskning, systematisk innhentede erfaringer og utvikles i nært samarbeid med våre brukere. Sykehuset Innlandet skal styrke kunnskapsbasert praksis Graden av systematisering og mengde av dokumentert kunnskap varierer mellom ulike fagområder og fagtradisjoner. Enkelte fag har en lang tradisjon for vitenskaplig tilnærming, andre fagområder og faggrupper en mindre utviklet tradisjon for dette. Sykehuset Innlandet vil prioritere utvikling av kunnskapsbasert praksis i alle fagområder. Det fremtidige utfordringsbildet krever ny kunnskap. Vi har i dag mest kunnskap om sykdommer i den yngre del av befolkningen. Sykdom hos eldre kan ha andre symptomer og pasienter responderer på behandling annerledes (for eksempel legemidler). Kunnskapsbasert behandling utvikles ikke utelukkende gjennom tradisjonell medisinskfaglig vitenskaplig tilnærming. Også erfaringsbasert kunnskap og taus kunnskap skal kunne beskrives og legges til grunn som kunnskapsgrunnlaget. Videre er brukerkunnskap vesentlig. Slik kunnskap innhentes i tett samhandling med bruker og gjennom et godt samarbeid med brukerutvalgene. Sykehuset Innlandet skal styrke brukerrollen Pasientene er tjenestemottakere og medaktører. De har forventninger til at behandlingsapparatet vurderer hva som samlet sett er det beste for pasienten og at tjenesten utføres på beste måte. Gjennom Strategisk fokus skal Sykehuset Innlandet styrke sin rolle som tjenesteyter og vise befolkningen at pasientene kan ha tillit til oss. Samtidig har den enkelte pasient, i samarbeid med pårørende, medbestemmelsesrett i behandlingen. Dette bygger på grunnleggende menneskerettigheter som er gjennomgående i helselovgivningen. Medbestemmelse bygger på informasjon om alternativer formidlet slik at pasienten er kvalifisert for å ta valg. Dette gjelder tjenestested (fritt sykehusvalg) og i valget mellom aktuelle behandlingsformer (feks operasjon eller ikke operasjon). Sykehuset Innlandet skal legge enda bedre til rette for medbestemmelse. Pasienten skal medvirke aktivt i diagnostikk og behandling. Det er bare pasienten som kan sikre etterlevelse av de tiltak som pasientene selv må bidra til. Det kan for eksempel være egentrening, gjennomføring av medisineringsplan, blodsukkermåling med mer.

19 19 Sykehuset Innlandet har allerede etablert lærings- og mestringssenter som nettopp har dette som formål, men innsatsen bør styrkes i strategiperioden i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Tjenestene skal aktivt bidra til at pasienten mestrer hverdagen bedre. Spesialisthelsetjenesten skal understøtte aktiv oppfølging og tidlig behandling der dette gir størst mulighet for gode resultater. Omlegging til moderne medisinske metoder, for eksempel dagkirurgi og poliklinikk understøtter pasientens mestringsevne. Metodene som tidligere krevde lang liggetid, med mye smerte og ubehag, satte personen ut av funksjon i arbeidsliv og familieliv. Dette kan nå reduseres til behandling i noen timer, og marginalt reduserte dagliglivsfunksjoner. Pasienter i psykisk helsevern kan nå få hjelp av ambulant team eller i poliklinikk for lidelser som tidligere krevde langvarige innleggelser Kvalitet og pasientforløp Våre pasienter skal oppleve at de tilbys helsetjenestene i forutsigbare forløp. Det skal være dokumentert kvalitet på det medisinskfaglige tilbudet, og helsetjenesten skal henge sammen på en måte som sikrer høy grad av sikkerhet, god pasientopplevelse, god pasientmedvirkning og effektiv ressursutnyttelse. Pasientforløpene skal bygges opp slik at behandlingen skjer på mest effektive omsorgsnivå. Pasientforløpene skal knytte de ulike deltjenestene bedre sammen Begrepet pasientforløp omfatter helsefaglige prosesser knyttet til diagnostikk, behandling og oppfølging. Aktørene i pasientforløpene er pasienten selv, pårørende, prehospitale tjenester (ambulanse), ulike ressurser i primærhelsetjenesten og et utall ressursmiljøer i spesialisthelsetjenesten, både offentlige og private. I tillegg vil mange pasienter i forløpet ha behov for samtidige helsestøttende tjenester fra NAV og andre offentlige tjenesteutøvere. En stor del av pasientforløpene skjer i regi av primærhelsetjenesten. Primærhelsetjenesten har breddekompetanse og god forutsetning for lokalmiljørelatert forståelse og innsats. Når problemstillingen krever mer spisset kompetanse kobles spesialisthelsetjenesten inn. Ved akutt skade og sykdom vil de prehospitale tjenestene være en del av pasientforløpet. Spesialisthelsetjenesten skal bidra til gode, sikre og effektive overganger mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Pasientforløpene skal planlegges slik at ressursene i størst mulig grad benyttes til verdiskapning for pasienten og ikke forringes av dobbeltarbeid, mangelfull eller uklar kommunikasjon. Pasienten skal oppleve en sammenhengende, pålitelig tjeneste og skal kunne medvirke med egne ressurser.

20 20 IKT inngår som et viktig element i alle pasientforløpene og er avgjørende for å sikre informasjonsoverføring i overgangene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Sykehuset Innlandet skal i samarbeid med Sykehuspartner ta i bruk og videreutvikle teknologiske løsninger som styrker kvalitet og gir ressurseffektive pasientforløp. Godt innarbeidede standardiserte pasientforløp skaper høyere grad av trygghet for at arbeidstakere ikke gjøre feil. I tillegg gir standardisering mulighet for god ressursplanlegging. Kompetanse og god flyt gir trygghet og styrker arbeidsmiljøet. Gjennom tidlig innsats kan behovet for spesialisthelsetjenester reduseres. Dette er først og fremst en gevinst for pasienten. Spesialisthelsetjenestene skal gi primærhelsetjenesten råd og deltjenester slik at primærhelsetjenesten i størst mulig grad kan gjennomføre behandlingen i førstelinjen. Tidlig innsats omfatter også underbygging av pasientenes egeninnsats. Sykehuset Innlandet skal videreutvikle en kvalitetskultur som gjør at organisasjonen i alle ledd har eierskap til den enkelte avdelings kvalitet, og med fokus på å oppdage og lukke avvik. Sykehuset Innlandet har i dag et felles system for avvikshåndtering. Dette systemet brukes imidlertid ulikt og er også i varierende grad tatt i bruk. Økt standardisering, sterkere fokus på pasientforløp som krysser avdelings-, sykehus- og helseforetaksgrenser tilsier at kvalitetssystemene i regionen må være regionale. Utvikling av gode virksomhets- og kvalitetsmål skal prioriteres. God og pålitelig informasjon om kvaliteten i sykehustilbudet skal være enkel å få tak i og lettfattelig i form. Pasienter, pårørende og fastleger skal ha tilgang til informasjonen som grunnlag for vurderinger og valg av sykehus. Pasientsikkerhet setter fokus på hvordan helsetjenesten utføres. Tjenestenes komplekse sammensetning er en potensiell risiko, og det er behov for å registrere, analysere, lære av og forebygge feil og utilsiktede hendelser. Videre er det viktig at tjenestene bygger systemer for å redusere konsekvensen av uheldige hendelser Tilgang på kompetanse Sykehuset Innlandet må sikre at fremtidens helsepersonell opplever sykehusene som attraktive arbeidsplasser. Attraktive arbeidsplasser skapes blant annet gjennom utfordrende oppgaver, et arbeidsmiljø med rom for utvikling, fleksible arbeidstidsordninger og et stabilt og dyktig fagmiljø.

21 21 Attraktive arbeidsplasser skapes også gjennom forutsigbarhet og gjennom vaktordninger og øvrige arbeidsordninger som kan kombineres med et privatliv. Sykehuset Innlandet har en lovpålagt oppgave i utdannelsen av helsepersonell. Dette gjelder både i grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning. Spesialisthelsetjenestens utdanningsansvar strekker seg utover de behov spesialisthelsetjenesten selv har. Universitetssykehuset har et særskilt ansvar i utdanningssystemet, men alle helseforetakene er forpliktet til å drive utdanning. Systemene for utdanning av helsepersonell er viktige for utvikling av kompetanse i tjenestene. Utdanningskapasitet og utdanningsmodeller må tilpasses de tjenestene sykehusene skal tilby. Dette omfatter alle grupper, både grunnutdanning og spesialisering. Utvikling av kompetanse er et viktig virkemiddel for å imøtekomme utfordringene vi står overfor. Det vil være et siktemål for Sykehuset Innlandet å sørge for utdanning av egne spesialister innenfor flere områder enn i dag. Dette er nedfelt som arbeidsmål i sykehusets HR-strategi/handlingsplan. God og langsiktig planlegging av aktiviteter, kompetanse, arbeidsprosesser og arbeidsplaner gir medarbeiderne en mer forutsigbar arbeidssituasjon. Dette innebærer god ressursutnytting og styrker arbeidsmiljøet. For å sikre dette kreves synlig og ansvarlig ledelse på alle nivå. Sykehuset Innlandet har derfor satt ledelse og lederstøtte på dagsorden som et viktig satsingsområde i en egen HR-strategi. Reduksjon av arbeid på ubekvem tid vil videre kunne gi medarbeidere mer fleksible, faglig utviklende og mindre belastende arbeidsforhold. For å sikre kontinuitet og god kvalitet er det viktig å ha fokus på utfordringene knyttet til deltidsstillinger. Sykehuset Innlandet vil prioritere å utvikle bruken av samhandlingsteknologi (felles systemer, kommunikasjon og telemedisin) for å kunne dele kritisk og ledig kompetanse på tvers av geografisk lokalisering. Eksempel på dette er vaktsamarbeid innenfor enkelte fagfelt, herunder for eksempel innenfor radiologi Økonomisk bærekraft Sykehuset Innlandet skal ha en sunn økonomi og gi gode kvalitative spesialisthelsetjenester innenfor de rammene vi blir tildelt. Dette innebærer at vi må sørge for rasjonell drift og prioritere oppgavene i tråd med nasjonale føringer. I tillegg må vi skape nødvendig handlingsrom for å gjennomføre ønskede prioriteringer innenfor både pasientbehandling og investeringer i medisinsk tekninsk utstyr (MTU), IKT og bygg.

22 22 Bærekraftig økonomistyring innebærer opparbeidelse av et resultatmessig handlingsrom som gir reell mulighet til vedlikehold av disse eiendelene. En stor del av den faglige utviklingen anspores av betydelige nyvinninger innenfor MTU. Dette understøtter god pasientbehandling gjennom mer nøyaktig diagnostikk, bedre behandling og oppfølging. MTU gir også muligheter for bedre samhandling. I Sykehuset Innlandet er det et betydelig behov for vedlikehold av og reinvesteringer i nytt utstyr. Til tross for en ineffektiv sykehusstruktur har Sykehuset Innlandet gjennomgående effektiv drift ved hvert enkelt sykehus. Ytterligere effektivisering bør derfor først og fremst skje gjennom overordnede/helhetlige organisatoriske og strukturelle grep. Det må også være en målsetting at flere pasienter blir behandlet poliklinisk eller ved dagbehandling. Bedre tilrettelagte pasientforløp og omlegging til dagaktivitet/poliklinikk vil fortsette innen mange fagområder. Fokus på mer dag- og poliklinikkbehandling og mindre bruk av døgnbehandling er viktige tiltak både for å sikre god kvalitet i pasientbehandlingen og for å sikre god driftsøkonomi i sykehusene. Innenfor helse utgjør personalkostnader den desidert største driftskostnaden. Sykehuset Innlandet er en arbeidsplass som stiller høye krav til ansatte, og hvor de ansatte viser imponerende pågangsmot og innsatsvilje i en meget travel og krevende hverdag. Det er likevel grunn til å se på mulighetene for en bedre personellstyring ved å ta i bruk nye turnussystemer m.m. (eks årsturnus), og tilstrebe større mobilitet av personellressurser/kompetanse mellom sykehusene. Dagens organisering av vaktberedskap legger beslag på en stor andel av lønnskostnadene i sykehusene. På grunn av sykehusstrukturen er det en rekke parallelle vaktordninger i Sykehuset Innlandet som det er grunn til å vurdere nærmere.

23 23 5 Tjenesteorganisering i et framtidsperspektiv Utfordringer og mål som er beskrevet i foranstående kapitler forutsetter endringer i måten Sykehuset Innlandet strukturerer og organiserer spesialisthelsetjenesten på. Tilbudet til pasientgruppene med størst behov skal styrkes. Utbygging av ulike desentraliserte tjenester skal prioriteres slik at pasientene får hjelp nær bosted i større deler av behandlingsforløpet. Dette krever at en større del av personalressursen brukes til aktiv pasientbehandling. I dette kapitlet skisseres en utviklingsretning som innenfor disse rammene underbygger pasientenes behov for trygghet ved akutt sykdom, som legger til rette for et godt tilbud til de store pasientgruppene, og som i tillegg ivaretar Sykehuset Innlandets ansvar for de mer spesialiserte tjenestene (områdefunksjoner). 5.1 Godt utbygde og kompetente prehospitale tjenester Befolkningens trygghet for hjelp ved akutt sykdom og skade er et viktig og et forventet velferdsgode. Godt utbygde og kompetente prehospitale tjenester er avgjørende for både opplevd og reell trygghet. De senere årene har det skjedd en betydelig opprusting og kompetanseheving av de prehospitale tjenestene. Økt kompetanse har ført til en endret rolle for de prehospitale tjenestene. Mens hovedoppgavene tidligere i stor grad var livredning og raskest mulig transport inn til nærmeste sykehus, er praksis nå at ambulansepersonell i vesentlig større grad starter behandling på skadested og underveis til sykehus. Pasienten blir etter vurdering på skadestedet eller i hjemmet transportert til det sykehuset som har den relevante kompetansen for det aktuelle tilfellet. De mest kritisk syke og skadde transporteres direkte til regionsykehus. Sykehuset Innlandet gjennomfører nå en avprivatisering av all ambulansedrift i Innlandet. Dette arbeidet vil være avsluttet i løpet av Ved full offentlig drift av prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet vil det være gode forutsetninger for en helhetlig tilnærming av videre kompetanseoppbygging og faglig utvikling av tjenesten. For å sikre trygghet til befolkningen vil prehospitale tjenester ha en sentral og sannsynligvis enda mer fremskutt rolle i den framtidige organiseringen av spesialisthelsetjenesten i Innlandet. Utviklingen av prehospitale tjenester må skje i nært samarbeid med lokale helsetjenester og beredskapstjenester, med formål å oppnå faglig gode og effektive samarbeidsløsninger.

24 Lokalbaserte spesialisthelsetjenester Generelt om lokalbaserte spesialisthelsetjenester De store pasientgruppene skal kunne få hoveddelen av sine behov for spesialisthelsetjenester dekket gjennom lokalsykehusfunksjoner og i desentraliserte poliklinikker/dagtilbud/distriktsmedisinske sentra. Lokalbaserte spesialisthelsetjenester må sees på som en del av en behandlingskjede og skal binde sammen tjenestene innad i spesialisthelsetjenesten for pasienter som i deler av forløpet har behov for mer spesialisert behandling. Et eksempel på dette er kreftbehandling, der lokalbaserte spesialisthelsetjenester vil ha en sentral rolle i oppfølging etter mer spesialisert behandling. Lokalbaserte spesialisthelsetjenester er den viktigste ressursbasen for primærhelsetjenesten. For å møte utfordringene med stadig flere eldre og kronisk syke er kompetanse fra lokalsykehuset nødvendig for å understøtte tjenester på lavere omsorgsnivå. Kompetansen kommer pasienten til gode i bedre pasientforløp, faglige konsultasjoner og direkte i de felles samhandlingsarenaer som etableres (felles akuttmottak, distriktsmedisinske sentra, desentraliserte poliklinikker). Kompetansedelingen styrker spesialisthelsetjenesten gjennom færre akuttinnleggelser og en bedre styrt pasientstrøm. I styresak 108/2008 sier Helse Sør-Øst at følgende funksjoner skal inngå i lokalbaserte spesialisthelsetjenester: Dag- og døgntilbud innen indremedisin Elektive kirurgiske tjenester Bredt spekter av polikliniske tjenester Diagnostisk tilbud DPS/BUP/psykisk helseverns lokalsykehusfunksjon Ambulante spesialisthelsetjenester Tilbud innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling Lokalbasert rehabiliteringstilbud i samarbeid med kommunehelsetjenesten Lærings- og mestringssentra i nært samarbeid med bl.a. kommuner og brukerorganisasjoner

25 25 Lokalbaserte spesialisthelsetjenester i Sykehuset Innlandet Alle de somatiske sykehusene i Sykehuset Innlandet har i samsvar med styrevedtak av 2006 både lokalsykehusfunksjoner og akuttfunksjoner. Sykehusene i Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Hamar er definert som allsidige akuttsykehus, mens sykehusene på Tynset og i Kongsvinger er definert som lokalsykehus med akuttfunksjoner. De allsidige akuttsykehusene er også tillagt mer spesialiserte funksjoner (områdefunksjoner) innenfor ulike fagfelt. Det legges til grunn at alle de somatiske sykehusene i Sykehuset Innlandet fortsatt skal ha øyeblikkelig hjelp funksjoner i en eller annen form. Som et minimum skal alle sykehusene ha tilpasset øyeblikkelig hjelp innenfor indremedisin og tilhørende nødvendige medisinske støttefunksjoner. Alle sykehusene skal også ha vaktordning innenfor anestesi. Sykehusene skal kunne gi livreddende og innledende behandling i kritiske indremedisinske tilstander 24 timer i døgnet (sirkulasjonssvikt, hjerneslag, nyresvikt, alvorlige infeksjoner, forgiftninger etc). Som det fremkommer i innspillene fra faggruppene er det også innenfor indremedisinske fag pasientgrupper som krever spisskompetanse eller som krever et bredt sammensatt tilbud med kompetanse fra flere fagområder. I de tilfeller sykehusene ikke har ressurser eller kompetanse til å ferdigbehandle akutt syke skal de ha kompetanse og ressurser for stabilisering og videretransport av pasienter med behov for mer spesialiserte tjenester. Det henvises i denne forbindelse til kapittel 5.1 foran hvor behovet for godt utbygde og kompetente prehospitale tjenester blir fremhevet. Alle sykehusene skal videre tilby kirurgiske tjenester i ulike spesialiteter, men ikke nødvendigvis ha akuttberedskap innenfor kirurgiske disipliner. Elektive døgntjenester i lokalsykehusene kan være basert på 5-døgnsdrift, og kan for enkelte typer inngrep ha større opptaksområde enn lokalsykehuset. Ovennevnte strukturendring er i tråd med overordnede føringer og i samsvar med de endringer som gjennomføres i de fleste helseforetakene i landet. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal ivareta lokalbaserte tjenester innen psykisk helsevern. I henhold til styresak 108/2008 i Helse Sør-Øst skal akuttfunksjoner for kirurgi, ortopedi og andre spesialiserte funksjoner fortrinnsvis samles på ett sted i hvert sykehusområde/helseforetak. På kort og mellomlang sikt anses det som urealistisk å kunne oppfylle Helse Sør-Øst sin føring om samling av alle akuttfunksjoner for kirurgi til ett sted i Sykehuset Innlandet. Ut fra de sterke føringene fra Helse Sør-Øst vil det på den annen side ikke være mulig å opprettholde dagens sykehusstruktur med 6 somatiske sykehus med ortopedisk og/eller kirurgisk akuttfunksjoner i fremtiden.

26 26 Faglige, kompetansemessige og økonomiske utfordringer slik de er skissert i foranstående kapitler, vil også tvinge frem en endring av sykehusstrukturen i Innlandet med færre kirurgiske akuttfunksjoner. Det vil verken være økonomiske eller personell-/kompetansemessige ressurser til å opprettholde en kvalitativt god spesialisthelsetjeneste i Innlandet i årene framover innenfor dagens oppdelte sykehusstruktur. 5.3 Fremtidig akuttkirurgi Den samlede vaktberedskapen innenfor ortopedi og bløtdelskirurgi har større kapasitet enn behovet tilsier. På enkelte sykehus kan det derfor være relativt få pasienter pr vaktteam pr døgn. Samtidig er ventetidene for en del inngrep relativt lang fordi kapasiteten til planlagt behandling på dagtid overveiende er lavere enn behovet. Akuttkapasitet binder således ressurser som vil kunne frigjøres til prioriterte innsatsområder. En større grad av sentralisering/samling av fagmiljøene innenfor akutt kirurgi og ortopedi vil bidra til å gjøre oss mer attraktive for spesialister og vil gjøre fagmiljøene mer robuste. Samling av akuttfunksjoner vil også bidra til å demme opp for behovet for innleggelser i regionsykehus og slik underbygge og forsterke grunnlaget for viktige akuttfunksjoner i innlandet. Fjerning av kirurgisk akuttberedskap i et sykehus vil kunne medføre økt transportbehov med tilhørende økte transportkostnader. Men siden volumet av akuttpasienter er begrenset blir også økningen i transportkostnader begrenset. Økt transportmengde vil imidlertid svekke den stasjonære ambulanseberedskapen som må kompenseres gjennom en generell økt satsing på prehospitale tjenester i Innlandet. Ved en reduksjon av antall akuttfunksjoner må det sikres en balansert løsning mellom Hedmark og Oppland slik at hensynet til en likeverdig helsetjeneste uavhengig av bosted blir ivaretatt. Det er fattet vedtak om at det skal bygges et erstatningssykehus for Hamar sykehus på Sanderud. Det vil ikke være god samfunnsøkonomi eller faglig fremtidsrettet å etablere et nytt sykehus til erstatning for Hamar sykehus uten at det er gjennomført en grundig kvalitetssikring/optimalisering av funksjonsfordelingen mellom Elverum og Hamar. De premissene og utfordringene som er beskrevet i foreliggende høringsdokument må også hensyntas i planleggingen av et erstatningssykehus.