Møteinnkalling. Sakliste

Transkript

1 Sogndal kommune Møteinnkalling Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall skal meldast til telefon Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 81/16 16/20-17 Formannskapet Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar 82/16 16/ Økonomiplan og budsjett /16 16/ Spelemidlar Forlenging av plan og rullering av handlingsprogram 84/16 16/ Planprogram for samfunnsdelen til kommuneplan 85/16 16/ Møteplan Politisk organ Sakene er offentleg utlagde i Tenestetorget, Sogndal bibliotek og busenteret i Fjærland. Informasjon på vår heimeside: Sogndal, Jarle Aarvoll -ordførar-

2

3 Sogndal kommune Sak 81/16 Formannskapet Saksh.: Maj Britt Solberg Arkiv: 033 Arkivsak: 16/20 Saksnr.: Utval Møtedato 81/16 Formannskapet Sak 81/16 Formannskapet Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar Punkt 1. Opning A. Konstituering av møte: Møtet lovleg sett med følgjande til stades: Ordførar Jarle Aarvoll, Laura Kvamme, Kjetil Kvåle, Karin Vikane, Senea Sabanovic, Ole-Mathias Nes, Rita Navarsete, Christen Knagenhjelm og Vibeke Johnsen. Margrete Haug (Krf) møter for Vibeke Johnsen (Sv) frå kl. 11:25 Frå administrasjon møter rådmann Jostein Aanestad Innkalling og saksliste - godkjenning Møteleiar: Jarle Aarvoll Ope møte B. Protokoll frå møtet Punkt 2. Orienteringar og drøftingar A. Orientering frå ordførar 1. MOT til å glede dagen 2. Opning av ny Extra-butikk 3. Dialogkonferansen Helse Føde 4. Turlaga sine jubileum B. Orienteringar frå utval C. Innspel frå medlemmane D. Orientering frå rådmann 1. Områdereguleringsplanar. 2. Ny nettside E. Drøftingar Punkt 3. Skriv og meldingar 1. Debatthefte KS spør, Kommunesektorens organisasjon Vedlegg: Maj Britt Solberg -politisk sekretær- Side 3 av 12

4 Sogndal kommune Sak 82/16 Formannskapet Saksh.: Erikka Torgersen Arkiv: 150 Arkivsak: 16/3627 Saksnr.: Utval Møtedato 82/16 Formannskapet Sak 82/16 Økonomiplan og budsjett 2017 Tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner økonomiplan for og årsbudsjett for 2017 for Sogndal kommune i samsvar med spesifikasjon i hovudoversiktane for drift og investering og budsjettskjema 1A, 1 B, 2A og 2B (jf. Kapittel 7). 2. Skatt på inntekt og formue vert skriven ut etter høgste lovlege satsar. 3. I medhald av eigedomsskattelova 2 og 3 vert det skreve ut eigedomsskatt for faste eigedomar i heile kommunen i Den generelle skattesatsen eigedomsskatten vert sett til 7 promille. Med heimel i eigedomsskattelova 12 bokstav a vert skattesatsen for bustader og fritidsbustader sett til 2,6 promille. Eigedomsskatten vert skriven ut i samsvar med eigedomsskattelova og kommunen sine vedtekter for eigedomsskatt. Eigedomar får eigedomsskatt frå det tidspunkt det ligg føre formuegrunnlag frå Skatteetaten (bustadeigedom) eller når bygningen står ferdig. Eigedomar som tidlegare har fått fritak etter 7a og 7b i eigedomsskattelova, får tilsvarande fritak i Eigedomsskatten skal betalast i to terminar. 4. I samsvar med behov for lånefinansiering får rådmannen fullmakt til å godkjenne låneopptak og lånevilkår til investeringar i 2017 på kr med ei avdragstid på inntil 30 år. I tillegg får rådmannen fullmakt til låneopptak i Husbanken med kr til formidlingslån til vidare utlån til innbyggjarane. Vedlegg: 1. Økonomiplan Innkomne merknader (vert lagd fram i møtet) Saksframlegg Det vert vist til vedlagd økonomiplan /årsbudsjett Side 4 av 12

5 Sogndal kommune Sak 83/16 Formannskapet Saksh.: Eilif Ullestad Rosnæs Arkiv: 243 C20 Arkivsak: 16/4795 Saksnr.: Utval Møtedato 83/16 Formannskapet Sak 83/16 Spelemidlar Forlenging av plan og rullering av handlingsprogram Tilråding: Formannskapet vedtek følgjande: a) Kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vert forlenga med eit år og er gyldig til og med b) Ved rullering av handlingsprogrammet til plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2017 vert søknadane om tilskot i Sogndal kommune prioritert som det går fram av lista under. Søknader merka «NY» vert teke inn i handlingsprogrammet frå langtidsprogram og/eller etter innspel frå kommunen, lag eller andre søknadsdyktige organisasjonar. Resterande søknader står anten i handlingsprogrammet frå før eller er vedteke i ein tidlegare rullering. Ordinære anlegg: 1. Sogndal kommune - Fjordstien Saften: turveg og rekreasjonsområde 2. Sogndal Skisenter AS - Ny heis Rindabotn 3. Sogndal Skisenter AS - Ny nedfart Rindabotn 4. Sogndal Skisenter AS - Rehab av eksisterande heis 5. Sogndal Skisenter AS - Ny nedfart Kalvavatnet 6. Sogndal Skisenter AS - Ny heis Kalvavatnet 7. Sogndal Fotball AS - Fosshaugane Campus kunstgras 8. Sogndal Fotball AS - Sluse og fellesareal 9. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, Spinningssal 10. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, rehabilitering av garderobe 11. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, ventilasjon og skillevegger 12. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, nytt styrkerom 13. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, nytt lager 14. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, ventilasjon i symjehall 15. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, uu-tilkomst heis 16. Sogndal skisenter AS - Rulleski Rindabotn 17. Sogndal skisenter AS - Barnetrekk heis Rindabotn (NY) 18. Sogndal skisenter AS - Barnetrekk nedfart Rindabotn (NY) 19. Sogndal fotball AS - Kunstgras 11 er Kvåle stadion (NY) 20. Sogndal Kommune - Sanitæranlegg Kaihuset (NY) 21. Kaupanger Idrettslag - Rehabilitering av lysløype (NY) 22. Sogndal kommune - Dagsturhytte Loftesnesfjellet (NY) Nærmiljøanlegg: 1. Fjærland OS. Klatrepark - Klatrepark i Fjærland i tilknyting til Fjærland oppvekstsenter 2. Sogndal IL. Orientering - O-kart Fjærland 3. Eidsgrenda fleirbruks omr. - Fotball- og skeisebane med kunstgras underlag 4. Eidsgrenda tursti - Tursti og gapahuk 5. Norane Idrettslag - Rehabilitering av fleirbruksbane (NY) Side 5 av 12

6 Sak 83/16 6. Vestre leite grendalag - Rehabilitering av ballbinge 7. Kaupanger Idrettslag - Pumptrack (NY) Det er ein føresetnad at søknadene er formelt i orden innan Vedlegg: 1. Søknadane oversikt skjema 2. Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet, Prioritering av spelemiddelsøknader for Møtereferat frå idrettsrådet Saksutgreiing: Bakgrunn: Statlige og regionale føresegn og retningsliner Det er eit krav at anlegg som søkjer tilskot må vere ein del av vedteken kommunal plan, jf. føresegner for tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet gjev føringar om at prioritering av søknadene skal vere gjort gjennom politisk fatta vedtak. Prioritering for søknadane vert utarbeida og vedteke i siste kvartal kvart år. Søknadsprosedyre og kommunen sin oppgåver: Følgjande søknadsprosedyre gjeld for søknad om spelemidlar: Søknad om tilskot til anlegg og fysisk aktivitet skal leverast elektronisk på nettstaden innan den fristen kommunen fastset i år Søknaden skal vere fullstendig og med naudsynte vedlegg. Etter at kommunen har gjort sine prioriteringar og vedtak, har kommunen frist til med å vidaresende søknadene til fylkeskommunen. Fylkeskommunen fordeler spelemidlane og skal gje søkjarane melding om vedtak innan Alle søknader må ha idrettsfunksjonell godkjenning av kommunen med unntak av større prosjekt som skal godkjennast av Kulturdepartementet. Det er eit vilkår for å kunne søkje at anlegget er innarbeidd i ein kommunal plan «for idrett og fysisk aktivitet». Nokre typar anlegg må òg vere innarbeidd i ein regional (fylkeskommunal) plan. Det kommunale idrettsrådet skal ha høve til å kome med innspel til prioriteringa. Kommunen sine oppgåver er følgjande: Utarbeide/revidere kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Stå for teknisk godkjenning av anlegg (idrettsfunksjonell godkjenning og ferdigattest) Handsaming og vidaresending av innkomne søknader Prioritere søknadene Stille garanti etter pkt i forskrift om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Dei fleste søknadene om spelemidlar kjem frå ulike frivillige/idrettslege organisasjonar. Kommunen skal gje informasjon og råd i samband med søknadsprosessen og gje søkjar tilbakemelding dersom det er feil eller manglar ved søknaden. Dersom ein ekstern søkjar òg søkjer om kommunal medfinansiering, må det liggje føre eit kommunalt vedtak om slik finansiering, for at søknaden skal vere gyldig. Det har ikkje kome inn søknad om dette for Side 6 av 12

7 Sak 83/16 For kommunale prosjekt må det liggje føre dokumentasjon på at investering til og drift av anlegget er innarbeid i kommunen sitt budsjett. Dette ligg førebels ikkje føre for 2017, budsjettet er ennå ikkje vedteke. Kommunal garanti Jf. føresegn om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet må kommunen garantere for at tilskotsmottakar, ved eventuelt misleghald av anlegg, betalar attende tildelte spelemidlar til departementet når det er andre enn kommunen eller fylkeskommune som er søkjar. Garantien skal vere ein sjølvskyldnargaranti, og garantida skal vere 20 år. Kravet for kommunal garanti gjeld samla tilskot til anlegg over 3 mill. kroner til nybygg og/eller rehabilititering av følgjande anleggstyper: Alle typar hallar Alpinanlegg Golfanlegg Motorsportanlegg Kunstisbanar (lengdeløp og/eller bandy) Rideanlegg. Misleghald vil m.a. vere å ikkje halde anlegget opent for idrettsleg aktivitet halde anlegget i godkjend teknisk stand og syte for naudsynt vedlikehald syte for skriftleg førehandssamtykkje frå departementet dersom anlegget skal skifte eigar føre rekneskap i tråd med retningsliner fastsett av departementet avvikle drifta eller gå konkurs. I 2017 gjeld dette søknader knytt til Sogndal Fotball sine søknadar for kunstgras på Fosshaugane Campus og Sogndal Skisenter sine anlegg. Kommunen garanterte for desse anlegga gjennom vedtaket i formannskapssak 66/14. Regional (fylkeskommunal plan) Departementet har fastsett at følgjande anlegg skal verte styrt av regional plan: Fleirbrukshallar medrekna spesialhallar Alpinanlegg med høgdeskilnad på 100 meter eller meir Golfanlegg Motorsportanlegg Kunstgrasbane lik eller større enn 64 x 100 meter Utandørs skyttaranlegg Hoppanlegg større enn K 40 medrekna plastlegging. Vurdering Gjeldande kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vart vedteken av kommunestyret Planen vart gjeve ei periode på fire år frå Slik er ikkje planen gyldig frå nyttår utan vedtak om forlenging. Utan ein vedteken kommunalplan for fysisk aktivtet idrett og friluftsliv kan ikkje nye ordinære anlegg søkje tilskot frå spelemiddelordninga. Prosess for revisjon av plan er sett i verk og planen skal leggjast fram for vedtak innan utløpet av 2017, noko som er i samsvar med den vedtekne planstrategien. For søknadsrunda i 2017 har vi fått inn 29 søknader. 19 av desse er fornya søknader som har vore teke med i tidlegare handlingsprogram. 10 søknader er nye for året. Tre av dei nye søknadene ligg frå før i langtidsprogrammet og ein i handlingsprogrammet. Dei resterande Side 7 av 12

8 Sak 83/16 seks har ikkje vore del av den kommunale planen tidlegare. Seks av desse nye søknadene har førebels også vesentlege manglar og det er pr. no uvisst om alle vert godkjente innan fristen for innsending den 15. januar Vi har likevel valt å prioritere desse søknadene inn i handlingsprogrammet. Samtidig er det viktig for både kommunen og fylkeskommunen å få flest mogleg søknader godkjent. Kommunen har ikkje mynde til å avslå søknadar om tilskot, det er fylkeskommunen sitt ansvar. Slik må alle søknader sendast inn, med mindre dei vert trekt attende av søkjar. Søknadene som vert fornya har same rekkefølgje på prioriteringa som for 2016 runda, og det er naturleg at dei vert prioritert før nye søknader. Under ligg ei rask gjennomgang av dei 10 nye søknadene med prioriteringsnummer. Dei eldre søknadene er allereie godkjent frå både kommune og fylkeskommune, og vert difor ikkje utdjupa noko nærare. Ordinæranlegg: 16. Rulleski, Sogndal Skisenter Drift AS SSD AS ønskjer å oppføre eit rulleskianlegg i Hodlekve, området rundt Tjørnmyri der det i dag er ei lysløype for langrenn. Vi meiner dette er eit positiv tiltaket både på grunn av trafikktryggleik, utvikling av langrennsporten i Sogndal kommune og utviklinga av Hodlekve, jf. 10 på topp. Anlegget ligg frå før i handlingsprogrammet. Søknaden er ikkje ferdigstilt per i dag. 17. Barnetrekk, heis Rindabotn Sogndal Skisenter Drift AS (SSD AS) Reguleringsplan for Hodlekve Rindabotn vart i juni endra. Her var blant anna eit nytt barneskitrekk teke med, Ski 4. I behovsvurderinga syner SSD til at kapasiteten på eldre barneskitrekk ikkje lenger er stor nok for behovet og vil tilpasse drifta for å møte dette. Kostnad er satt til kr ,- og søknadssum til kr ,-. Anlegget er nytt i kommunal plan. 18. Barnetrekk, nedfart Rindabotn Sogndal Skisenter Drift AS Nedfarten er knytt til ny heis. Jf. V-0732, 2.6.4, kan desse søknadene splittast til ein søknad for sjølve heisen og ein for alpinbakken. Kostnaden er satt kr ,- og søknadssum til kr ,-. Anlegget er nytt i kommunal plan. 19. Kunstgras, 11 ar Kvåle stadion Sogndal fotball Bruksendring frå natur- til kunstgras på Kvålestadion har vore fleire runder til kulturdepartementet (KUD). KUD har både i 2010 og no seinast gjeve løyve til slik bruksendring. KUD har avvist innkomen klage. Det kan vera at klage vert handsama ved kgl. res.. Søknad om idrettsfunksjonell godkjenning er innsendt kommunen, men førebels ikkje ferdig handsama. Kostnad er satt til kr ,- og søknadssum er kr ,-. Anlegget er nytt i kommunal plan. 20. Sanitæranlegg, kaihuset Sogndal kommune Avtale mellom Sogndal kommune og nyoppretta Sogndal fjell- og fjordsportsenter (SFF) for bruk og rehabilitering av kaihuset, gbnr 18/75, ligg føre. SFF skal vere eit formidlingssenter og samlingsplass for nyskapande friluftsliv i bygda. I samband med rehabiliteringa søkjast det om tilskot til sanitæranlegget som skal vere ålment tilgjengeleg og universelt utforma. Søknad ligg ikkje føre for dette tiltaket. Anlegget er frå før i langtidsprogrammet. 21. Lysløype Kaupanger idrettslag Rehabilitering av eldre lysløype er presentert som eit behov frå Kaupanger idrettslag (KIL). Søknad manglar. Kostnad er satt til kr ,- og søknadssum til kr ,-. Anlegget er nytt i kommunal plan. Side 8 av 12

9 Sak 83/16 22.Dagsturhytte, Loftesnesfjellet Sogndal kommune I samband med eit nytt prosjekt mellom sparebankstiftinga og Sogn og fjordane fylkeskommune kan kvar kommune i fylket søkje om spelemidlar og støtte frå sparebankstiftinga til ei dagsturhytte på 15 m 2. Hytta vart tilnærma fullfinansiert gjennom desse to finansieringspostane og mva refusjon. Søknad ligg førebels ikkje føre for tiltaket. Førebels kostnadsramme ligg på kr ,- og søknadssum på ,-. Anlegget er nytt i kommunal plan. Nærmiljøanlegg: 5. Fleirbruksbane, rehabilitering Norane idrettslag Dekket på bana er svært slitt og idrettslaget melder om behov for rehabilitering. Bana kan nyttast både til handball og tennis. Kostnad er satt til kr ,- og søknadssum til kr ,-. Anlegget er frå før i langtidsprogrammet. 6. Ballbinge, rehabilitering Vestre Leite grendalag Dekket på bana er slitt og grendalaget har meldt inn behov for rehabilitering og kommunen har motteke søknad om idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning. Godkjenninga er førebels ikkje gjeve og sjølve søknad er ikkje innsendt. Kostnad er satt til kr ,- og søknadssum til kr ,-. Anlegget er nytt i kommunal plan. 7. Pump track, sykkelbane Kaupanger idrettslag Ei sykkelbane for bmx og liknande aktivitet vert prosjektert på Kaupanger stadion. Denne søknaden ligg ikkje føre per i dag. Anlegget ligg frå før i langtidsprogrammet. Samla vurdering Sogndal skisenter har hatt ei markant auken i aktivteten i anlegget. Dei tre nye tiltaka som SSD søkjer om er alle naudsynte for den vidare utviklinga av området Hodlekve Rindabotn. Rulleski anlegget vert prioritert først på grunn av trafikk tryggleik til brukargruppa som i dag går rulleski på veg. Dei andre fire søknadene er prioritert etter kor langt søknaden er kome. Idrettsrådet støttar prioriteringa av søknadane i sitt møte Vi tilrår at alle nye søknader vert teke inn i handlingsprogrammet med gitt prioritering over, og samstundes at fjorårets prioriteringar vert ståande for fornya søknader. Sogndal, Jostein Aanestad rådmann Side 9 av 12

10 Sogndal kommune Sak 84/16 Formannskapet Saksh.: Torun Emma Torheim Arkiv: Arkivsak: 16/4544 Saksnr.: Utval Møtedato 84/16 Formannskapet Sak 84/16 Planprogram for samfunnsdelen til kommuneplan Tilråding: Kommunestyret melder oppstart på arbeid med revisjon av samfunnsdelen til kommuneplan og planprogrammet vert sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i tråd med og i plan- og bygningslova. Vedlegg: 1 Planprogram for samfunnsdelen til kommuneplan, datert Faktagrunnlag: Sogndal kommune i tal Saksutgreiing: Bakgrunn: I tråd med 11-1 i plan- og bygningslova skal kommunen ha ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplan skal ta omsyn til kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver. Den bør omfatte alle viktige mål og oppgåver i kommunen, og skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien. Retningsliner og pålegg frå statlege og regionale myndigheitar skal liggje til grunn. Gjennom den kommunale planstrategien for Sogndal kommune i perioden går det fram at vi skal revidere samfunnsdelen i 2016/2017. Samfunnsdelen heng tett saman med økonomiplan (handlingsdelen) og arealdelen til kommuneplan, der økonomiplanen fungerer som handlingsrommet til samfunnsdelen. Hovudmål med samfunnsdelen er å sikre ein god og heilskapleg planlegging for ein berekraftig samfunnsutvikling. Samfunnsdelen er det overordna styringsdokumentet til Sogndal kommune, og i lag med arealdelen og økonomiplanen, er samfunnsdelen det viktigaste styringsdokumentet for ønskja utvikling i Sogndal i tida framover. I tillegg til å vektleggje viktige utfordringar knytt til samfunnsutvikling, vil vi i samfunnsdelen gjere greie for utfordringar, mål og strategiar for kommunen som organisasjon, jamfør plan- og bygningslova Samfunnsdelen er difor eit viktig verktøy for strategisk styring. Ved at vi i samfunnsdelen gjer greie for kva planområder og satsingsområder vi vektlegg, sikrar vi også at ønskja utvikling i kommunen får ein politisk styring gjennom medverknad. For utarbeiding og vedtak av samfunnsdelen til kommuneplan vert det vist til til i plan- og bygningslova. Det skal alltid utarbeidast planprogram etter 4-1 for kommuneplan, og planprogrammet skal sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn seinast samstundes med varsel om oppstart. Side 10 av 12

11 Sak 84/16 Planprogrammet skal gjere reie for mål med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakarar, opplegg for medverknad, særleg knytt til grupper som vert særleg råka, kva alternativ som vert vurdert og behov for utreiingar. Det vart i notat til møte i formannskapet den 20. oktober 2016, drøfta kva prosess politikarane ønskja i dette revisjonsarbeidet. Formannskapet kom fram til at ein ønskjer ei revidering av eksisterande plan, og ikkje ein omfattande planprosess i forkant av konklusjonane for kommunereforma. Det er gjort mindre endringar i planprogrammet etter drøftingsmøtet i formannskapet, og desse endringane er inntil vidare markert raude i planprogrammet i vedlegg 1. Vurdering: Med bakgrunn i saksutgreiinga ovanfor og vedlegg 1 tilrår rådmannen at det vert meldt oppstart for arbeid med revisjon av samfunnsdelen og at planprogrammet vert sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i tråd med og i plan- og bygningslova. Sogndal, den Jostein Aanestad -rådmann- Side 11 av 12

12 Sak 85/16 Saksh.: Maj Britt Solberg Arkiv: Arkivsak: 16/5051 Saksnr.: Utval Møtedato 85/16 Formannskapet Sak 85/16 Møteplan Politisk organ Tilråding: Møtekalendar 2017 Administrasjonsutvalet (ADM) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Formannskapet (FSK) Forvaltningsutvalet (FORV) Kommunestyret (KOM) VOK utvalet* *Arbeidsmøte kjem i tillegg. Formannskapet (FSK) kl. 09:00, Forvaltningsutvalet (FORV) kl. 09:00/13.00, Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet (VOK) kl. 09:00/13.00, Kommunestyre (KOM) kl. 09:00/13:00/17:00. Saksutgreiing: Møtestart: Saksutgreiing: Viser til oversikta i tilrådinga ovanfor som er tilpassa årshjulet til kommunen. Jostein Aanestad -rådmann- Side 12 av 12

13 Sogndal kommune Møteprotokoll Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00-11:00 Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 81/16 16/20 Formannskapet Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar 82/16 16/3627 Økonomiplan og budsjett /16 16/4795 Spelemiddel Forlenging av plan og rullering av handlingsprogram 84/16 16/4544 Planprogram for samfunnsdelen til kommuneplan 85/16 16/5051 Møteplan Politisk organ

14 Sak 81/16 Formannskapet Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar Punkt 1. Opning A. Konstituering av møte: Møtet lovleg sett med følgjande til stades: Ordførar Jarle Aarvoll, Laura Kvamme, Kjetil Kvåle, Karin Vikane, Senea Sabanovic, Christen Knagenhjelm, Vibeke Johnsen, Margrete Haug (KrF) møtte for Ole-Mathias Nes og Arne Glenn Flåten møtte for Rita Navarsete. Frå administrasjon møtte rådmann Jostein Aanestad Innkalling og saksliste - godkjent Møteleiar: Jarle Aarvoll Ope møte B. Protokoll frå møtet Godkjend Punkt 2. Orienteringar og drøftingar A. Orientering frå ordførar 1. MOT til å glede dagen 2. Opning av ny Extra-butikk 3. Dialogkonferansen Helse Føde 4. Turlaga sine jubileum B. Orienteringar frå utval C. Innspel frå medlemmane Vibeke Johnsen (Sv) Nye retningslinjer om varsling. Christen Knagenhjelm (V) Familiefaren som ikkje har fått opphald i Norge og kommunen sitt engasjement i slike saker. Arne Glen Flåten (H) Sal av tomt på næringsområde. Bygging av fjordstien. D. Orientering frå rådmann 1. Områdereguleringsplanar. 2. Ny nettside. 3. Sogn Kulturskule, jf. notat frå Leikanger kommune dagsett 28. nov Sikring av Åbergevegen mot ras gjennom direktekjøp. 5. Fosshaugane/Sogndal campus. 6. Støtte til kartlegging av Kaupangerelva. 7. Interkommunal legevakt. E. Drøftingar

15 Punkt 3. Skriv og meldingar -- referert 1. Debatthefte KS spør, Kommunesektorens organisasjon Vedlegg: Maj Britt Solberg -politisk sekretær-

16 Sak 82/16 Økonomiplan og budsjett 2017 Tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner økonomiplan for og årsbudsjett for 2017 for Sogndal kommune i samsvar med spesifikasjon i hovudoversiktane for drift og investering og budsjettskjema 1A, 1 B, 2A og 2B (jf. Kapittel 7). 2. Skatt på inntekt og formue vert skriven ut etter høgste lovlege satsar. 3. I medhald av eigedomsskattelova 2 og 3 vert det skreve ut eigedomsskatt for faste eigedomar i heile kommunen i Den generelle skattesatsen eigedomsskatten vert sett til 7 promille. Med heimel i eigedomsskattelova 12 bokstav a vert skattesatsen for bustader og fritidsbustader sett til 2,6 promille. Eigedomsskatten vert skriven ut i samsvar med eigedomsskattelova og kommunen sine vedtekter for eigedomsskatt. Eigedomar får eigedomsskatt frå det tidspunkt det ligg føre formuegrunnlag frå Skatteetaten (bustadeigedom) eller når bygningen står ferdig. Eigedomar som tidlegare har fått fritak etter 7a og 7b i eigedomsskattelova, får tilsvarande fritak i Eigedomsskatten skal betalast i to terminar. 4. I samsvar med behov for lånefinansiering får rådmannen fullmakt til å godkjenne låneopptak og lånevilkår til investeringar i 2017 på kr med ei avdragstid på inntil 30 år. I tillegg får rådmannen fullmakt til låneopptak i Husbanken med kr til formidlingslån til vidare utlån til innbyggjarane. Handsaming Karin Vikane (H) la fram følgjande framlegg til endringar i planperioden: Redusert eigedomsskatt på bustad til 2,5 promille ,- Auka vedlikehald kommunale vegar og bygningar ,- Redusert avsetjing til flyktningefondet (ved at løyvingar til barnehage og skule vert dekka over flyktningefondet og frigjeving av midlar til tiltaka over) ,- Framlegget fekk 4 røyster (2 H, V, KrF) og fall. Laura Kvamme (Sp) la på vegne av Sp, Ap, KrF og Sv fram følgjande framlegg til endringar i planperioden: Drift og vedlikehald av parkområde på Kaupanger ,- Tilskot til Fjellsportfestivalen ,- Tilskot Sogn Næring ,- Punkt : Drift og vedlikehald av offentleg disponerte og tilgjengeleg toalett vert dekka av VAøkonomien.

17 Dette vart samrøystes vedteke. Christen Knagenhjelm (V) la fram følgjande framlegg til endringar i planperioden: Drift av toalett ved Kaupanger Stavkyrkje ,- Redusert avsetjing til flyktningefondet ,- Framlegget vart trekt. Tilråding, samr.: 1. Kommunestyret godkjenner økonomiplan for og årsbudsjett for 2017 for Sogndal kommune i samsvar med spesifikasjon i hovudoversiktane for drift og investering og budsjettskjema 1A, 1 B, 2A og 2B (jf. Kapittel 7). 2. Skatt på inntekt og formue vert skriven ut etter høgste lovlege satsar. 3. I medhald av eigedomsskattelova 2 og 3 vert det skreve ut eigedomsskatt for faste eigedomar i heile kommunen i Den generelle skattesatsen eigedomsskatten vert sett til 7 promille. Med heimel i eigedomsskattelova 12 bokstav a vert skattesatsen for bustader og fritidsbustader sett til 2,6 promille. Eigedomsskatten vert skriven ut i samsvar med eigedomsskattelova og kommunen sine vedtekter for eigedomsskatt. Eigedomar får eigedomsskatt frå det tidspunkt det ligg føre formuegrunnlag frå Skatteetaten (bustadeigedom) eller når bygningen står ferdig. Eigedomar som tidlegare har fått fritak etter 7a og 7b i eigedomsskattelova, får tilsvarande fritak i Eigedomsskatten skal betalast i to terminar. 4. I samsvar med behov for lånefinansiering får rådmannen fullmakt til å godkjenne låneopptak og lånevilkår til investeringar i 2017 på kr med ei avdragstid på inntil 30 år. I tillegg får rådmannen fullmakt til låneopptak i Husbanken med kr til formidlingslån til vidare utlån til innbyggjarane. Sak 83/16 Spelemiddel Forlenging av plan og rullering av handlingsprogram Tilråding, samr.: Formannskapet vedtek følgjande: a) Kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vert forlenga med eit år og er gyldig til og med b) Ved rullering av handlingsprogrammet til plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2017 vert søknadane om tilskot i Sogndal kommune prioritert som det går fram av lista under. Søknader merka «NY» vert teke inn i handlingsprogrammet frå langtidsprogram og/eller etter innspel frå kommunen, lag eller andre søknadsdyktige

18 organisasjonar. Resterande søknader står anten i handlingsprogrammet frå før eller er vedteke i ein tidlegare rullering. Ordinære anlegg: 1. Sogndal kommune - Fjordstien Saften: turveg og rekreasjonsområde 2. Sogndal Skisenter AS - Ny heis Rindabotn 3. Sogndal Skisenter AS - Ny nedfart Rindabotn 4. Sogndal Skisenter AS - Rehab av eksisterande heis 5. Sogndal Skisenter AS - Ny nedfart Kalvavatnet 6. Sogndal Skisenter AS - Ny heis Kalvavatnet 7. Sogndal Fotball AS - Fosshaugane Campus kunstgras 8. Sogndal Fotball AS - Sluse og fellesareal 9. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, Spinningssal 10. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, rehabilitering av garderobe 11. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, ventilasjon og skillevegger 12. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, nytt styrkerom 13. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, nytt lager 14. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, ventilasjon i symjehall 15. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, uu-tilkomst heis 16. Sogndal skisenter AS - Rulleski Rindabotn 17. Sogndal skisenter AS - Barnetrekk heis Rindabotn (NY) 18. Sogndal skisenter AS - Barnetrekk nedfart Rindabotn (NY) 19. Sogndal fotball AS - Kunstgras 11 er Kvåle stadion (NY) 20. Sogndal Kommune - Sanitæranlegg Kaihuset (NY) 21. Kaupanger Idrettslag - Rehabilitering av lysløype (NY) 22. Sogndal kommune - Dagsturhytte Loftesnesfjellet (NY) Nærmiljøanlegg: 1. Fjærland OS. Klatrepark - Klatrepark i Fjærland i tilknyting til Fjærland oppvekstsenter 2. Sogndal IL. Orientering - O-kart Fjærland 3. Eidsgrenda fleirbruks omr. - Fotball- og skeisebane med kunstgras underlag 4. Eidsgrenda tursti - Tursti og gapahuk 5. Norane Idrettslag - Rehabilitering av fleirbruksbane (NY) 6. Vestre leite grendalag - Rehabilitering av ballbinge 7. Kaupanger Idrettslag - Pumptrack (NY) Det er ein føresetnad at søknadene er formelt i orden innan Sak 84/16 Planprogram for samfunnsdelen til kommuneplan Tilråding, samr.: Kommunestyret melder oppstart på arbeid med revisjon av samfunnsdelen til kommuneplan og planprogrammet vert sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i tråd med og i plan- og bygningslova.

19 Sak 85/16 Møteplan Politisk organ Tilråding, samr.: Møtekalendar 2017 Administrasjonsutvalet (ADM) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Formannskapet (FSK) Forvaltningsutvalet (FORV) Kommunestyret (KOM) VOK utvalet* *Arbeidsmøte kjem i tillegg. Formannskapet (FSK) kl. 09:00, Forvaltningsutvalet (FORV) kl. 09:00/13.00, Velferds-, oppvekst- og kulturutvalet (VOK) kl. 09:00/13.00, Kommunestyre (KOM) kl. 09:00/13:00/17:00. Møtet slutt: 11:00 Jarle Aarvoll -ordførar- Laura Kvamme Kjetil Kvåle Karin Vikane Senea Sabanovic Arne Glenn Flåten Margrete Haug Christen Knagenhjelm Vibeke Johnsen Jostein Aanestad -rådmann-

20 Saksframlegg Sakshandsamar: Maj Britt Solberg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/20-17 Formannskapet Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar * Tilråding: Punkt 1. Opning A. Konstituering av møte: Møtet lovleg sett med følgjande til stades: Ordførar Jarle Aarvoll, Laura Kvamme, Kjetil Kvåle, Karin Vikane, Senea Sabanovic, Ole-Mathias Nes, Rita Navarsete, Christen Knagenhjelm og Vibeke Johnsen. Margrete Haug (Krf) møter for Vibeke Johnsen (Sv) frå kl. 11:25 Frå administrasjon møter rådmann Jostein Aanestad Innkalling og saksliste - godkjenning Møteleiar: Jarle Aarvoll Ope møte B. Protokoll frå møtet Punkt 2. Orienteringar og drøftingar A. Orientering frå ordførar 1. MOT til å glede dagen 2. Opning av ny Extra-butikk 3. Dialogkonferansen Helse Føde 4. Turlaga sine jubileum B. Orienteringar frå utval C. Innspel frå medlemmane D. Orientering frå rådmann 1. Områdereguleringsplanar. 2. Ny nettside E. Drøftingar Punkt 3. Skriv og meldingar 1. Debatthefte KS spør, Kommunesektorens organisasjon Vedlegg: Maj Britt Solberg -politisk sekretær-

21

22 D ebatth efte KS spør Mellomoppgjøret KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

23 I nnhold Til kommunene og fylkeskommunene TIL KOMMUNER OG FYLKESKOMM UNER Våren 2016 var det hovedoppgjør, og for første gang klarte partene å komme til enighet uten mekling i et slikt oppgjør. Det var svært mange veldig fornøyd med. I 2017 er det mellomoppgjør der de sentrale partene i utgangspunktet bare skal forhandle om lønnsregule - ringer. Flere lønnsendringer for 2017 ble lagt allerede i 2016-oppgjøret, så handlingsrommet er stramt. I tillegg til mellomoppgjøret skal Hovedavtalen og ere viktige særavtaler reforhandles i Det gjelder Kommunelegeavtalen, Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale og Særavtalen for barnehager, SFO og skole som alle utløper Før KS Landsting i 2016 hadde vi en bred medlemsdialog om utenforskap. Uttalelsene fra Landstinget følges opp i KS langtidsplaner. På arbeidsgiver - området ser vi blant annet nærmere på rekruttering av de som står utenfor arbeidslivet. Hovedstyret i KS vedtar mandatene for forhandlingene. Dette skjer etter bred forankring i kommuner og fylkeskommuner, og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arran - gerer. Strategikonferansene er viktige for å sikre at kommunesektoren står samlet bak behov og prioriteringer. Det gir KS en solid forhandlingsposi - sjon og sikrer grunnlaget for å oppnå et godt forhandlingsresultat på vegne av medlemmene. Debattheftet gir en oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle under forhandlingene i 2017 og stiller spørsmål som KS ønsker svar på. Svarene danner grunnlaget for KS forhandlingsmandat. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter i perioden januar mars Her presenteres det mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for dialog og debatt. Medlemmenes involvering er ikke over etter å ha gitt KS tilbakemelding før forhandlingene. Det er også svært viktig at medlemmene svarer når Ho - vedavtalen blir sendt på uravstemning. God debatt! Oslo, november 2016 Lasse Hansen Administrerende direktør

24 KOMMUNAL SEKTOR I STADIG UTVIKLING Kommunal sektor i stadig utvikling Kommunen er til for innbyggerne og skal sikre dem et godt og likeverdig velferdstilbud gjennom hele livet. Det stilles høye krav til kvalitet på tjenestene. Kompetanse og kontinuerlig læring hos de ansatte og god organisering av arbeidet er avgjørende for å kunne levere tjenester av god kvalitet. VISSTE DU AT... Helse og omsorg, undervisning og barnehager er de største tjenesteområdene med henholdsvis , og årsverk? 1 Barnehage og skole skal fremme trivsel, læring og god helse slik at barn og unge er forberedt til et aktivt samfunnsliv. Det er forventet at kommunene nner innovative løsninger for å dempe frafallet i videregående skole. Den demogra ske utviklingen vil kreve store ressurser og mange ansatte i eldreomsorgen fremover. «Et arbeidsliv med plass for alle» var overskriften på en av uttalelsene fra KS Landsting i Hva gjør vi for å lykkes med det målet? For å få til disse oppgavene, har kommunene gode muligheter for å se ulike tjenesteområder i sammenheng. Omstilling skjer hver dag i norske kommuner. Digitalisering og tjenesteutvikling innebærer endringer i organisering og oppgaveløsning. Det kan også gi effektive arbeidsprosesser og frigjøre ressurser som kan brukes på andre måter for å sikre gode tjenester. Kommuner og fylkeskommuner er inne i reformprosesser for tiden, noe som igjen utfordrer organisa - sjonsformer og samarbeid. Driften av norske kommuner og fylkeskommuner baserer seg på et godt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og deres organisasjoner. Hovedavtalen, som legger grunnlaget for samarbeidet, bygger på to grunnleggende prinsipper: Kommunen og fylkeskommunen styres av folkevalgte og ansatte har medbestemmelse og medinn ytelse over sin egen arbeidssituasjon. I tillegg til Hovedavtalen reguleres lønns- og arbeidsvilkår gjennom Hovedtariffavtalen og særavtaler som gjelder enkelte tjenesteområder. Alle disse avtalene er med på å danne rammer for den kommunale og fylkeskommunale driften og for hvordan arbeidet kan organiseres. Forbedringstiltak og kvalitetsutvikling må kunne gjennomføres innenfor rammene av det avtaleverket som nnes. Og, avta - lene må «henge med i tiden». De skal være utformet slik at kommunene lykkes med å få til nødvendig tjenesteutvikling og nyskaping. 3

25 MELLOMOPPGJØRET 2017 Mellomoppgjøret Økonomiske rammer Norsk økonomi er i bedring. Fra en reallønnsnedgang i 201 6, anslås det en svak reallønnsvekst i Før partene møtes til forhandlinger, er om lag 2,2 prosent av årslønnsveksten allerede disponert. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet bidra til at det blir gjennom - ført et ansvarlig lønnsoppgjør i samsvar med premissene for VISSTE DU AT... De sentrale forhandlingene omfatter om lag personer som utfører om lag årsverk? Den samlede lønnsmassen inklusiv sosiale kostnader utgjør ca. 231 milliarder kroner. 2 Hovedtariffoppgjøret i 2016 virker inn på handlingsrommet i 2017 Tariffoppgjøret i 2017 er et mellomoppgjør der de sentrale par - ter i utgangspunktet kun skal forhandle om lønnsreguleringer. Ved hovedtariffoppgjøret i 2016 ble lønnskapitlene samordnet slik at undervisningspersonale og andre stillingsgrupper i kap. 4 nå tilhører ett og samme kapittel, med samme lønnstabell. Innfasingen gjøres over to år. Partene har derfor allerede avtalt sentrale lønnstillegg for 2017 per Når samordningen av lønnskapitlene er gjennomført med virkning fra samme dato, har lærergruppene og de øvrige stillingsgruppene med like lang utdanning lik garantilønn og like tillegg for ansiennitet basert på krav til utdanningens lengde. De avtalte sentrale lønnstilleggene, avsetningen til lokale forhandlinger, beregnet overheng og anslått lønnsglidning, innebærer at om lag 2,2 prosent av årslønnsvekstrammen er bundet opp før forhandlingene starter. Dersom det blir rom for en høyere årslønnsvekst enn det som allerede er disponert, vil dette i så fall være beskjedent. 4

26 Lokale forhandlinger i 2017 Forhandlingsgrunnlaget for mellomoppgjøret er avtalt mellom partene. Det går i korte trekk ut på at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen og utsiktene for 2017 og at lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO/NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre sammenlignbare tariffområder legges til grunn. Anslaget for en troverdig ramme i frontfaget 2017 er også en del av grunnlaget. Gitt forutsetningene over, legger partene til grunn at det i 2017 avsettes midler til lokale forhandlinger (i HTA kapittel 4) på 0,9 prosent per KS har overfor partene fremført at eventuelle disponible midler i 2017 bør brukes til å justere den lokale potten. 2,7 2,7 2,6 3,2 2,0 2,0 Finansdepartementet SSB Nor ges Bank Prognoser Konsumprisindeks (KPI) i 2017 i prosent Prognoser for nominell årslønnsvekst fra i prosent 5

27 KS SPØR M ELLOM OPPGJØRET Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? 6

28 MELLOMOPPGJØRET 2017 DETTE ER FRONTFAGET Det norske systemet for lønnsdannelse bygger på at lønnsveksten skal tilpasses det konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Frontfagsmodellen, som alle partene i arbeidslivet slutter seg til, innebærer at avtale- og forhandlingsområder med store innslag av internasjonalt konkurranseutsatte virksomheter forhandler og slutter avtaler først. Frontfaget har tradisjonelt vært Verkstedoverenskomsten/Industrioverenskomsten ved forbundsvise oppgjør og det bredere LO- NHO-området ved sentrale/samordnede oppgjør. Resultatet her virker som en norm for de påfølgende lønnsoppgjør i andre tariffområder. Frontfagsmodellen sikrer en sunn samfunnsøkonomi med et sterkt og konkurransedyktig arbeidsliv og høy sysselsetting, samt at man unngår at lønnsveksten over tid ikke blir høyere enn hos våre handelspartnere. Pensjon Partene ble i hovedtariffoppgjøret 2016 enige om å fortsette arbeidet med å tilpasse pensjonsordningen i KS-området til den nye folketrygden og pensjonsordningen i staten. Det partssammensatte pensjonsutvalget i KS-området har gjennom Pensjonskontoret fått utarbeidet rapporter om uttak av AFP og uttak for ansatte med særaldersgrense og en rapport om kjønns- og likestillingsperspektivet (ferdig desember 2016). I tillegg pågår det en dialog med partene omkring pensjons - spørsmål. Arbeidet i staten skjer i form av utredninger og møter, uten at det er satt klare tidsfrister. Fordi staten ikke har kommet så langt med sitt arbeid, ligger det ikke an til at pensjon blir forhandlingstema i KS ønsker, som tidligere sagt, å følge staten med utgangspunkt i felles regelverk. 7

29 HOVEDAVTALEN Hovedavtalen Hovedavtalen kk ved en omfattende revisjon i 2002, et innhold og en form som partene siden har videreutviklet. Avtalen er i dag et godt utgangspunkt for samarbeid på alle nivåer og for utvikling av kvalitativt gode tjenester i Kommune-Norge. VISSTE DU AT... Nærmere arbeidsgiverrepresentanter og tillitsvalgte deltok på fellesopplæring i Hovedavtalen i 201 6? 3 Hovedavtalen er en viktig avtale som partene har utviklet over lang tid. Avtalen er inngått for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer og den er et virkemiddel for utvikling av kvalitativt gode tjenester i sektoren. Hovedavtalen utløper Avtalen regulerer de grunnleggende spillereglene mellom partene, både på sentralt og lokalt nivå. Hovedavtalen inne - holder bestemmelser om blant annet forhandlingsordningen, tvisteløsninger, samarbeid og medbestemmelse mellom partene. Reglene om samarbeid har en formålspreget form. Dette har sammenheng med at Hovedavtalen dekker en sektor med stort mangfold og variasjon. Hovedavtalen gjennomgikk som nevnt en stor revisjon i Frem til revisjonen gjeldende fra 2014 ble det inngått re-årige avtaler. Gjeldende avtale ble inngått per og løper ut De viktigste endringene de siste 10 årene har vært enigheten om et tydeligere felles formål, tilpasninger til etableringen av KS Bedrift som selvstendig tariffpart og nær - mere regulering av medbestemmelsesordningen ved kommu - nal samhandling og interkommunalt samarbeid. Det siste er særlig relevant i forbindelse med endret kommunestruktur. Samhandlingen mellom partene på alle nivå fungerer gjennomgående godt. Hovedavtalen er lite omtvistet og gir partene lokalt et handlingsrom for å nne felles løsninger. KS og sammenslutningene har i felleskap utviklet og holdt felles opplæring i Hovedavtalen, henholdsvis i 2007, 2010 og Som et bidrag til felles forståelse av Hovedavtalens enkelte bestemmelser, har sammenslutningene blitt involvert i KS arbeid med utviklingen av egne B-rundskriv om avtalen. 8

30 KS SPØR HOVEDAVTALEN 2. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? 9

31 SÆRAVTALEFORHANDLINGER I 2017 Særavtaleforhandlinger i 2017 Tre sentrale forbundsvise særavtaler utløper Kommunelegeavtalen, Arbeidstids - avtalen for undervisningspersonalet og Særavtalen for barnehager, SFO og skole. Innbyggerne forventer at tjenestene innenfor helse- og utdanningsområdet er av høy kvalitet og avtalene må fungere som gode verktøy for å få dette til. God ledelse er også avgjørende for at ressursene som er til rådighet blir brukt best mulig. Det er viktig med en bred medlemsdialog før forhandlingene, både for å dele erfaringer om hvordan avtalene fungerer lokalt, og for å avklare krav og forventinger til hvilke justeringer det eventuelt vil være behov for. Det er KS Hovedstyre som gir mandat for disse forhandlingene og som har fullmakt til å vedta resultatet. VISSTE DU AT... Fem av ti legevakter har for få leger som oppfyller kompetansekravene som vil gjelde fra mai 201 8? Blant legevakter uten tilstrekkelig bemanning opplever åtte av ti rekrutteringssituasjonen som vanskelig. 4 Kommunelegeavtalen (SFS 2305) Tariffavtalen regulerer lønns- og arbeidsforhold for fastlønte leger i hel- og deltidsstillinger for alle typer legearbeid i kommunehelsetjenesten. Arbeidstid og godtgjøring for legevaktslegene utgjør en sentral del av avtalen. Dette gjelder legevakt både på dagtid og utenfor ordinær åpningstid for så vel kommunale som interkommunale ordninger. Fra er det kun lege som er spesialist i allmennme - disin eller godkjent allmennlege med tre års veiledet tjeneste som kan ha legevakt alene. Hvis ikke legen fyller kravene, må legevakten ha kvali sert bakvakt. Dette gjelder også for leger med hjemmevakt. Planlegging og organisering av legevakten må ses i sammenheng med vernebestemmelsene i kommunelegeavtalen. Et forsvarlig arbeidsmiljø bidrar til både god kvalitet og pasientsikkerhet. For pasienten er det viktig med en helhetlig og sammenhengende akuttmedisinsk kjede. Ut - viklingen går mot sentralisering av blant annet AMK-sentraler. Dette får betydning for organiseringen av legevaktene. 10

32 VISSTE DU AT prosent av fastlegene er spesialister i allmennmedisin og prosent er under spesialisering? 5 11

33 SÆRAVTALEFORHANDLINGER I 2017 VISSTE DU AT prosent av lærerne er tilfreds med jobben sin en klart høyere andel enn for eksempel nske lærere? 6 Norske lærere underviser mindre enn det som er gjennomsnittet for lærere i andre OECD-land, men har mer arbeidstid lagt til skolen? Forskjellen i undervisningstid mellom Norge og snittet i OECD er størst i videregående opplæring. 7 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale (SFS 2213) Tariffavtalen regulerer arbeidstid, bestemmelser om lokale forhandlinger om arbeidstid og arbeidsårets lengde, samt en rekke bestemmelser knyttet til årsrammer for undervisning, livsfasetiltak, tidsressurser m.m. VISSTE DU AT... Lærerrolleutvalget anbefaler at det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren og understreker betydningen av profesjonsfellesskapet? 8 Norske lærere tjener over gjennomsnittet i OECD, justert for forskjeller i kjøpekraft? Lærerlønnen øker med utdanningsnivået og med lærernes utdanning og ansiennitet. 9 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet er et verktøy for blant annet å kunne gjennomføre kvalitetsarbeidet i skolen. Det er viktig at særavtalen gir tilstrekkelig handlingsrom for skoleeiere, skoleledere og lærere til å utvikle skolen i henhold til nasjonale og lokale mål. Arbeidstidsavtalen må legge til rette for lokalt samarbeid og en kollektiv samhandlingskultur som styrker profesjonsfelles - skapet og dermed kvaliteten i skolen. Arbeidstiden i skolen må også organiseres slik at lærerne får mulighet til å forberede og gjennomføre god undervisning og til å følge opp den enkelte elev. Etter gjeldende arbeidstidsavtale skal arbeidstiden og arbeidsårets lengde forhandles lokalt. Partene skal med utgangspunkt i lokale behov og avtalens intensjoner søke å komme frem til hensiktsmessige arbeidstidsordninger for den enkelte skole og kommune eller fylkeskommune. Erfaringene så langt viser at det har vært gode prosesser lokalt, og konstruktiv dialog knyttet til arbeidstidsorganisering og lokale behov. Det har imidlertid i svært liten grad ført til endringer i den lokale arbeidstidsordningen, selv om mange skoleledere og skoleeiere har ønsket dette. 12

34 VISSTE DU AT... Adjunkter og lektorer er den yrkesgruppen i kommunal sektor med lavest turnover? Videre er det ere lærerutdannede som har gått fra andre næringer til skolen enn omvendt de siste årene og det positive bytteforholdet øker

35 SÆRAVTALEFORHANDLINGER I 2017 Særavtalen for barnehager, SFO og skole (SFS 2201) Avtalen regulerer blant annet planleggingstid og ledelsesressurser i barnehage, SFO og skole. Omfang av planleggingstid for pedagogene i barnehagen er regulert i særavtalen. Dagens avtale angir en minimumstid til planlegging for pedagogene (minst 4 timer) og omtaler hvordan planleggingstiden kan brukes og organiseres i den enkelte barnehage slik at arbeidet med barnegruppene blir best mulig. Fra 2011 er planleggingstiden lagt til barnehagen. Omleggingen fra at pedagogene tidligere selv disponerte tiden utenfor arbeidsplassen, var en positiv og viktig endring. Å videreføre dagens avtale gir muligheter både til individuell planlegging og planlegging sammen med kollegaer, slik at kvaliteten på tilbudet til barna skal bli best mulig. En ytterligere økning av minimumstiden til planlegging i sentral særavtale vil kunne føre til mindre lokalt handlingsrom og differensiering av tid ut fra aktiviteter og behov og ansvaret til den enkelte pedagog. VISSTE DU AT... Norge er i verdenstoppen når det gjelder hvor mye penger vi bruker på barnehager (målt i prosent av BNP), og at norske barnehager har høyere bemanning enn gjennomsnittet i OECD? I Norge er det i gjennomsnitt fem barn per barnehageansatt og 1 1 barn per barnehagelærer. OECD-snittet er 1 1 barn per ansatt og 1 4 barn per barnehagelærer

36 KS SPØR SÆRAVTALENE 3. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? 15

37 ARBEIDSGIVERPOLITISKE UTFORDRINGER Arbeidsgiverpolitiske u tfordringer VISSTE DU AT ,5 prosent av de kommunalt tilsatte hadde nedsatt funksjonsevne i 2. kvartal 201 5? 12 Kommunesektoren sysselsetter en større andel personer med nedsatt funksjonsevne enn det privat og statlig sektor gjør? 13 Fra utenforskap til arbeid Utenforskap er en samfunnsutfordring som må løses med ulike virkemidler. Kommunesektoren som arbeidsgivere kan gjennom rekruttering bidra til mer inkludering og mindre uten - forskap, og på samme tid få tilgang til den arbeidskraften det er behov for. Kommuner og fylkeskommuner er inkluderende arbeidsgivere som ønsker å legge til rette for mangfold. KS mener at det må bli bedre sammenheng mellom arbeidskraftsbehov i kommunesektoren, utdanningstilbud på alle nivå og virkemiddelappara - tet i NAV for å bidra til økt inkludering i arbeidslivet. Kommuner og fylkeskommuner har gjennom IA-avtalen forpliktet seg til å åpne opp for arbeidsutprøving av personer som står utenfor arbeidslivet. Mange virksomheter har ar - beidspraksisplasser og gjør en stor innsats i å tilrettelegge for arbeidsutprøving. Det er likevel ikke slik at disse personene nøvendigvis blir ansatt i kommunesektoren. 16

38 KS SPØR I NKLU DERI NG 4. Hva kan bidra til at ere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? 5. Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at ere kommer i jobb? 17

39 FORHANDLINGER I KS-OMRÅDET OPPGJØRETS GANG Forhandlinger i KS-området Oppgjørets gang KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Som overordnet tariffpart forhandler KS på vegne av medlemmene, unntatt Oslo kommune, med re forhandlingssammenslutninger. Det er Hovedstyrets mandat som er grunnlaget for administrasjonens forhandlinger med LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikerne Kommune. Disse re sammenslutningene representerer 39 arbeidstakerorganisasjoner. Alle kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo) har gitt KS skriftlig fullmakt til å inngå og si opp sentrale tariffavtaler på vegne av medlemmene. I henhold til vedtektene skal Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen vedtas gjennom uravstemning. For KS som arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene faktisk tar stilling til forhandlings-/eller meklingsløsningen som sendes til uravstemning. Hvem som avgir stemme på vegne av kommunen/fylkeskommunen vil normalt fremgå av delegeringsreglementet. Alle medlemmer blir bundet av et uravstem - ningsresultat når det foreligger. Det samme gjelder hovedstyrevedtak der Hovedstyret fatter vedtak om godkjenning av et forhandlingsforslag i mellomoppgjør og for sentrale særavtaler. REFERANSER - «VISSTE DU AT» 1. Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor ks.no 4. TNS-Gallup tabellrapport Bemanning ved kommunale legevakter 2015 (upublisert) 5. Regjeringens høringsnotat, spesialister i allmennmedisin Talis Arbeidsnotat 10/2014 NIFU 7. Education at a Glance Lærerrolleutvalget Education at a Glance Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor Education at a Glance Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor

40 ORD OG U TTRYKK Hovedavtalen Grunnleggende spilleregler blant annet om forhandlingsordning, partsforhold, medbestemmelse og samarbeid. HTA HTA er forkortelsen for Hovedtariffavtalen i KS-området. Hovedtariffavtalen er 2-årig, og er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april Avtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. Hovedtariffoppgjør I hovedtariffoppgjør kan det forhandles om hele HTA og det føres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke følger av tarifftillegg. For eksempel ansiennitetsopprykk, endringer i lønn ved skifte av stilling eller at en ny medarbeider får høyere eller lavere lønn enn personen som sluttet. Overheng Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Økonomisk ramme Angir lønnsoppgjørets kostnad, det vil si hvor mye lønnsveksten øker fra et kalenderår til neste. Lønnsoppgjør beregnes som årslønnskostnad. Frontfagmodellen/ forhandlingsmodellen Frontfagmodellen/forhandlingsmodellen innebærer at lønnsveksten koordi - neres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten for industrien (frontfaget) brukes som «normalutvikling» og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/ sektorer. Pro len på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. Særavtaler Dette er tariffavtaler som inngås i fredsplikt. Det er tre typer særavtaler, sentrale generelle særavtaler (SGS), sentrale forbundsvise særavtaler (SFS) og lokale særavtaler. Særavtalene regulerer spesi kke lønns- og arbeidsvil - kår som gjelder alle (f.eks. reiseregulativet) eller særskilte vilkår for spesi kke yrkesgrupper, som for eksempel leger og undervisningspersonalet. Forhand - lingene om SGSene skjer mellom KS og forhandlingssammenslutningene og SFS forhandles mellom KS og de forbund som har interesser i saken. 19

41 D e s ig n : B lỵ a s Postadresse: Besøksadresse: KS Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo Telefon: ks@ks.no IS B N

42 Handlingsplan for Sogn kulturskule Bakgrunn I samband med handsaming av framlegg til utviklingsplan for Sogn kulturskule har Luster kommune reist spørsmålet om utmelding frå det interkommunale på kulturskuleområdet. Luster kommune har fremma fleire merknader til tenestesamarbeidet slik det nå fungerer. På oppdrag frå ordførarane og rådmennene i Leikanger, Sogndal og Luster har Sogn kulturskule sett opp ein handlingsplan for å beskrive korleis Sogn kulturskule kan handsama dei momenta som Luster kommune etterspør i samband med handsaming av spørsmålet om vidare deltaking i Sogn kulturskule Auka samarbeid m/grunnskule og barnehage Kulturskulen er positive til samarbeid med skular og barnehagar både i Luster og dei andre kommunane. For å få til eit slikt samarbeid er kulturskulen avhengig av at kommunane og skulane også ønskjer eit slikt samarbeid. Dersom kommunane ønskjer eit systematisk samarbeid må det leggast nokre føringar og forankre dette i eigen organisasjon. Sogn kulturskule har allereie teki nokre initiativ til tettare samarbeid med enkelte av skulane, men erfart at det er utfordrande å få dette til å fungere permanent så lenge det ikkje er betre forankra i dei enkelte kommunane. Så langt drøftinga har erfart så er både Sogndal og Leikanger innstilt på å ta grep her som gjer at det i større grad kan opnast for fellesstillingar og betre samarbeid mellom grunnskule og kulturskule. Tiltak: Sogn kulturskule er innstilt på å følgje opp innspelet om eit fastare samarbeid med skular og barnehagar i Fleire undervisningsstadar Sogn kulturskule nyttar Hafslo barne- og ungdomsskule og Yrkesskulebygget i Gaupne til størsteparten av undervisninga i Luster. Dersom det er praktisk legg me undervisning til andre stader. Aspirantane til korpsa får undervisning på den skulen korpset «høyrer heime» (Luster, Gaupne og Jostedal). Hardingfele har undervisninga si i Jostedalen sidan både elevar og lærar bur der. Organiseringa har blitt slik på grunn av at kulturskulen har funne dette mest praktisk og økonomisk. Luster kommune bestemmer kvar undervisninga skal føregå innan sine grenser. Nokon ønskjer undervisning i kvar skulekrins, og det kan vera mogeleg å få til. Sogn kulturskule er avhengig av at kommunane tek stilling til kvar dei ulike tilboda skal plasserast. Det er relativ lang veg frå Gaupne til inste enden av kommunen. Ei etablering av ein tredje fast undervisningsstad i t.d. Skjolden vil kunne retta på noko av skeivheita i kommunen. Ei 1

43 slik etablering vil også ha ein kostnad i form av lokale, reisetid og reisekostnad. Det bør kartleggast kva disiplin som er mest populær i Skjolden, og kvar ein kan ha undervisninga, med tanke på oppstart hausten Tiltak: Kulturskulen kan vurdere ein tredje fast undervisningsstad i Luster i Skjolden og vere meir fleksibel der ein får treff mellom elev og lærar på ein undervisningsstad nærare eleven. Til spørsmålet om grunnopplæring er det litt uklårt kva enkelte legg i nemninga. Dersom det går på nybegynnaropplæring er situasjonen slik at Sogn kulturskule har praksis for at den best kvalifiserte læraren har dei vidarekomne elevane, og den mindre kvalifiserte har nybyrjarane. Som regel er det slik at ein lærar har både nybyrjarar og vidarekomne. Sogn Kulturskule vil anstrenge seg og prioritere slik at nybegynnarar får mindre reising enn vidarekomne. Tilbod tradisjonsmusikk Luster har eit rikt kulturliv der gammaldans og folkemusikk står sterkt. Dei siste åra har rekrutteringa hjå barn og unge ikkje vore stor innan desse genrane. Kulturskulen har ikkje hatt samspelgrupper i gammaldans. Sogn kulturskule har prioritert dei tradisjonelle folkemusikkinstrumenta sidan Målet har vore at alle på fleire år, og søknad på toradar går nedover. Eit lyspunkt i det heile er at talet hardingfelesøkarar er på veg oppover Luster som søkjer hardingfele og toradar skal få eit tilbod. Tiltak: Kulturskulen tek initiativ til samarbeid med nøkkelpersonar i folkemusikkmiljøet for å finna tiltak som kan stimulera etterspurnaden etter undervisning innanfor tradisjonsmusikken. Bemanning ut i frå behov Sogn kulturskule «arva» personalet etter musikk- og kulturskulane i Luster, Sogndal og Leikanger i Samansetninga av personalet då var mykje eit resultat av «tilfeldigheiter.» Sidan den tid har det berre vori tilsett nye folk når nokon har slutta. Kompetansebehovet har blitt vurdert kvar gong ein har tilsett nye folk. Etterspurnad frå søkjarane har vore eit sentralt kriterium i desse vurderingane. For å få ei målretta utvikling av skulen sin kompetanse, er det naudsynt å ha ein kompetanseplan. Ein slik kompetanseplan må vera tufta på ein utviklingsplan som seier noko om kva tilbod kulturskulen skal ha. Skal kulturskulen ha tilbod i visuelle kunstfag, må ein finne ein person med kompetanse til å undervisa i dette. Ein må også sikra at det er søkjarar til tilbodet. Sidan born ikkje søker på tilbod som ikkje finst kan det vera vanskeleg å spå kva som blir populært blant søkarane. Etablering av nye tilbod er vanskelegare no enn tidlegare, då den totale mengda fritidstilbod til born og unge er større. 2

44 Tiltak: Kulturskulen må vere lydhøyr for etterspørsel. Samarbeid med skule og barnehage samt tilbod om andre kunstformer kan gi betre behovsdekning. Engasjement og timelærarar må kunne nyttast meir. Produktivitet Sett frå eit eigarperspektiv er sjølvsagt kvantitet og låg kostnad ønskjeleg. Det er forståeleg at det blir reagert på det som vert oppfatta som urimeleg høg kostnad i høve det ein får for pengane. Etter at kulturskulelærarar fekk same lønsstige som lærarane i grunnskulen, er det også blitt synleg at kompetanse kostar. Frå enkelte hald vert det hevda at kulturskulen bør tilsetta fleire ufaglærte lærarar. Det er i kulturskulen som elles i skuleverket: Kompetanse som sikrar den enkelte høgare løn gir ikkje nødvendigvis eit betre pedagogisk resultat. Likevel blir det feil å ha som mål å senka kompetanse for å holde kostnadene nede. Ein slik kurs vil på sikt føra til dårlegare kvalitet og mindre nøgde brukarar. Kostnadene ved drifta av Sogn kulturskule er enkle å sjå. Det vil vera ei kontinuerleg vurdering kva aktivitetsnivå ein skal legga seg på. Det har synt seg vanskelegare enn anteke å styra økonomien i kommunane uavhengig av kvarandre. Ønskje og søknad frå elevar/brukarar påverkar balansen i kostnadsfordelinga. Det har vore jobba med ein rettferdig modell for fordeling av kostnadane ved drifta sidan starten i Vertskommunen meiner at dagens modell gir ei rettferdig fordeling basert på aktivitetsnivået i kvar kommune. Tiltak: Det skal arbeidast aktivt med betre ressursutnytting, god timeplanlegging for å utnytta kapasiteten i skulen best mogeleg. Fleire tilbod «under paraplyen» Sogn Kulturskule. Sogn kulturskule sitt tilbod er i dag gjennomgåande prega av eit breitt spekter av musikkfag. Skulen har ballettundervisning i Gaupne i samarbeid med Sogndal ballettskule. Sogn kulturskule har hatt undervisning i biletkunst i Gaupne inntil nokre fåe år sidan. Dette tilbodet gjekk ut, då læraren valde å gå av med pensjon. Kulturskulen hadde også ei gruppe biletkunst i Sogndal i samarbeid med ein lokal kunstnar. Denne gruppa vart lagt ned for å spare pengar. 3

45 For å etablera tilbod i dans, teater, visuelle kunstfag og skapande skriving, må kulturskulen ha ein plan som seier at kulturskulen skal undervisa i dette. I tillegg må lærar og elevar vera på plass. Som nemnt er det vanskelegare å starta opp nye ting enn før. Det er likevel grunn til å tru at eit kvalitativt godt nytt tilbod vil skapa ein etterspurnad over tid. Utgangspunktet må vera ein plan som seier kva kulturskulen skal driva med og kva dei ikkje skal driva med. Dette er skuleeigar sitt ansvar, og bør ikkje vera opp til kulturskulen sine tilsette å definera. Skuleeigar må også ta stilling til kvar ressursane skal hentast i frå. Etablering av nye tilbod innanfor eksisterande rammer vil bety at aktiviteten må reduserast på andre felt. Norsk kulturskoleråd sin rammeplan for kulturskular «Mangfald og fordjuping» er no ferdig, og kan bli eit godt utgangspunkt for ein lokal rammeplan som set kursen for Sogn kulturskule si vidare utvikling. Ei stor utfordring med etablering og drift av meir marginale tilbod som t.d. skapande skriving er å skaffa kompetent lærar. Det vil ikkje vera elevgrunnlag for fulle stillingar, og difor har ein ikkje høve til å rekruttera personell utanfrå, som vil flytta til regionen for å få jobb. Sidan kulturskulen då er avhengig av å knyta til seg kompetanse som alt finst i distriktet, vil eksisterande kunstnarmiljø sjølvsagt også prega det tilbodet me kan gi. Kulturskulen kan innleia samarbeid med etablerte fritidstilbod som t.d. rockeverkstad og dansetilbod. I tilbod der kommunane engasjerar seg kan det vere eit mål at tilbod vert innlemma i kulturskulen. Her vil det kune bli ein auka kostnad i form av løn til instruktørane. I dag blir fleire tilbod organisert som eit «gratistilbod» på fritid /dugnadstiltak. Tiltak: Sogn kulturskule er oppteken av å stille opp med dei tilboda som etterspurde og vil følgje dette opp gjennom brukarutvala og styringsgruppa. Distriktsmusikarordninga Distriktsmusikarane er klassiske musikarar som har halve stillinga som musikklærarar og halve som utøvarar på instrumenta song, cello, trombone og piano. Musikarane deltek på ulike prosjekt og oppsetningar som solistar, orkestermedlemmer og akkompagnatørar. Distriktsmusikarane har halde konsertar i Luster, men erfart at det ikkje har vori så stort frammøte til desse i Luster. Tiltak: Sogn kulturskule kan gjera det betre kjent kva musikarane kan tilby i det frivillige musikklivet i kommunen. 4

46 Brukarråd/brukarmedverknad Sogn kulturskule har prøvd å etablera brukarråd sidan oppstarten, men ikkje lukkast med å etablera eit samarbeidsutval for heile skulen. Kravet om brukarråd vart teke vekk ved revisjon av samarbeidsavtalen i Luster kommune har etterlyst ei betring av brukarmedverknaden, og løysinga kan ligge i etablering av eit brukarråd i kvar kommune som vil sikra at innbyggarane sine meiningar kjem fram til kulturskulen si leiing. Råda bør vera samansett av ein føresett, ein elev og ein tilsett som vert utpeika av kulturskulen. I tillegg bør råda ha med ein politikar som vert utpeika av ordføraren. Tiltak: Brukarråda kan vera klare og ha sine første møte i januar Betre administrative ordningar. Å administrera ein skule som er så geografisk spreidd som Sogn kulturskule er krevjande. Det stiller krav til at leiing, lærarar, elevar og føresette er ryddige og tydelege. Det hender at det vert gjort feil og då er det viktig at desse blir gjort kjent og følgt opp å førebygge at feilen vert gjenteken. Kulturskulen har ventelister. Det betyr at på dei aller fleste disiplinar må søkarane rekna med å venta ei stund før dei får tilbod om plass. Kriteria for opptak ligg nedfelt i opptaksreglane, som skal vera like i alle kommunar. Det er presisert i samarbeidsavtalen at heimkommune ikkje skal vera kriterium for opptak. Frå Luster kommune er det ønskje om at ein skal ta inn nokon geografiske dimensjonar i tildelinga av ledige plassar. Dette vil i så fall krevje ein revisjon av samarbeidsavtalen og opptaksreglane. Tiltak: Sogn kulturskule vil arbeide for å etablere eit betre system for registrering av avvik og oppfølging. Kulturskulen tek initiativ til ein gjennomgang av gjeldande praksis med ventelister med målsetting om lik praksis i alle kommunane. Samordning og styring Sidan kommunane Luster, Sogndal og Leikanger gjekk inn på avtale om ein felles kultursskule har rådmennene hatt funksjonen som ei overordna styringsgruppe. Styringsgruppa har følgt opp drifta og aktiviteten gjennom to møter i året saman med rektor. For å styrke kontakten mellom kommunane og oppfølginga av kulturskulen sine tilbod og aktivitetar legg ein nå opp til at styringsgruppa blir utvida, rådmann kan ev ta med administrativ medarbeidar og i tillegg kan politisk nivå med ordførarane delta. Inntil vidare vert møtefrekvensen auka frå 2 til 4 møter i året. 5

47 På denne måten meiner ein å kunne fange opp dei signala som gjer seg gjeldande i høve drifta og aktivitetane i Sogn kulturskule gjennom året. I 2017 vil ein og ta ein nærare gjennomgang av organisering av Kulturskulen, inkl vertskommuneansvaret. Leikanger 28. november 2016 Odd Arve Rakstad -rådmann- Roar Sandnes -rektor- 6

48 Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 81/16 Saksprotokoll Arkivsak: 16/20 Tittel: Saksprotokoll - Formannskapet Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar Handsaming: Vedtak: Punkt 1. Opning A. Konstituering av møte: Møtet lovleg sett med følgjande til stades: Ordførar Jarle Aarvoll, Laura Kvamme, Kjetil Kvåle, Karin Vikane, Senea Sabanovic, Christen Knagenhjelm, Vibeke Johnsen, Margrete Haug (KrF) møtte for Ole-Mathias Nes og Arne Glenn Flåten møtte for Rita Navarsete. Frå administrasjon møtte rådmann Jostein Aanestad Innkalling og saksliste - godkjent Møteleiar: Jarle Aarvoll Ope møte B. Protokoll frå møtet Godkjend Punkt 2. Orienteringar og drøftingar A. Orientering frå ordførar 1. MOT til å glede dagen 2. Opning av ny Extra-butikk 3. Dialogkonferansen Helse Føde 4. Turlaga sine jubileum B. Orienteringar frå utval C. Innspel frå medlemmane Vibeke Johnsen (Sv) Nye retningslinjer om varsling. Christen Knagenhjelm (V) Familiefaren som ikkje har fått opphald i Norge og kommunen sitt engasjement i slike saker. Arne Glen Flåten (H) Sal av tomt på næringsområde. Bygging av fjordstien. D. Orientering frå rådmann

49 1. Områdereguleringsplanar. 2. Ny nettside. 3. Sogn Kulturskule, jf. notat frå Leikanger kommune dagsett 28. nov Sikring av Åbergevegen mot ras gjennom direktekjøp. 5. Fosshaugane/Sogndal campus. 6. Støtte til kartlegging av Kaupangerelva. 7. Interkommunal legevakt. E. Drøftingar Punkt 3. Skriv og meldingar -- referert 1. Debatthefte KS spør, Kommunesektorens organisasjon Vedlegg: Maj Britt Solberg -politisk sekretær-

50 Saksframlegg Sakshandsamar: Erikka Torgersen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/ Økonomiplan og budsjett 2017 * Tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner økonomiplan for og årsbudsjett for 2017 for Sogndal kommune i samsvar med spesifikasjon i hovudoversiktane for drift og investering og budsjettskjema 1A, 1 B, 2A og 2B (jf. Kapittel 7). 2. Skatt på inntekt og formue vert skriven ut etter høgste lovlege satsar. 3. I medhald av eigedomsskattelova 2 og 3 vert det skreve ut eigedomsskatt for faste eigedomar i heile kommunen i Den generelle skattesatsen eigedomsskatten vert sett til 7 promille. Med heimel i eigedomsskattelova 12 bokstav a vert skattesatsen for bustader og fritidsbustader sett til 2,6 promille. Eigedomsskatten vert skriven ut i samsvar med eigedomsskattelova og kommunen sine vedtekter for eigedomsskatt. Eigedomar får eigedomsskatt frå det tidspunkt det ligg føre formuegrunnlag frå Skatteetaten (bustadeigedom) eller når bygningen står ferdig. Eigedomar som tidlegare har fått fritak etter 7a og 7b i eigedomsskattelova, får tilsvarande fritak i Eigedomsskatten skal betalast i to terminar. 4. I samsvar med behov for lånefinansiering får rådmannen fullmakt til å godkjenne låneopptak og lånevilkår til investeringar i 2017 på kr med ei avdragstid på inntil 30 år. I tillegg får rådmannen fullmakt til låneopptak i Husbanken med kr til formidlingslån til vidare utlån til innbyggjarane. Vedlegg: 1. Økonomiplan Innkomne merknader (vert lagd fram i møtet) Saksframlegg Det vert vist til vedlagd økonomiplan /årsbudsjett Sogndal Jostein Aanestad rådmann

51 Sogndal kommune Bli med på laget Økonomiplan med årsbudsjett 2017 Innhald Innleiing og samandrag 10 på topp Nasjonale rammevilkår Økonomisk status og utfordringar Analyse og utfordringar Politiske resultatmål Driftsbudsjett Investeringar Høyringsdokument frå formannskapet Vedteken av kommunestyret. 1

52 Visjon og verdiar. Vår visjon er fleire innbyggjarar og auka trivsel i Sogndal. Det er gjennom ei årrekkje utvikla ein Sogndalsmodell som legg ramma for kommunen som samfunn Vedlegg: og som Prisar organisasjon. på kommunale Sentralt tenester i Sogndalsmodellen er verdien «gjennom samarbeid får vi ting til». Vi kommuniserer dette gjennom kortforma «bli med på laget»! 2

53 Innhald 1 Innleiing og samandrag Økonomisk status og utfordringar Nasjonale rammevilkår Økonomisk status og utfordringar Driftsbudsjett hovudtal Driftsbudsjett og resultatmål for tenestene Politisk styring og administrasjon Politisk styring og kontroll Administrasjon Andre fellesområde Kyrkjeleg fellesråd og andre trussamfunn Oppvekst Helsestasjon Barnevern Barnehage Grunnskule og SFO Kultur Helse, omsorg og velferd Førebyggande helsearbeid, diagnose og behandling Aktivisering og støttetenester Politiske resultatmål for 2017 Aktivisering og støttetenester Pleie og omsorg heimetenester Pleie og omsorg institusjon Kvalifisering, integrering og arbeid Tekniske tenester Plan- og byggesakshandsaming Kart og oppmåling Brann og redning Næringsverksemd Samferdsle Naturforvalting, friluftsliv og rekreasjon Vatn, avløp og renovasjon Bustader og forvaltningsutgifter i eigedomsforvaltning Investeringar

54 6 Organisering av den kommunale verksemda Eigen organisasjon Personalforvaltning Sogndal kommune sitt kvalitetssystem (SKK) IKT Beredskap Lokalt folkehelsearbeid Frivillig arbeid Bustad for velferd Interkommunalt samarbeid Økonomiske oversiktar Hovudoversikt drift Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Hovudoversikt investering Budsjettskjema 2A Budsjettskjema 2B Sjølvkostskjema Vedlegg: Prisar på kommunale tenester. 4

55 1 Innleiing og samandrag Grunnlaget for økonomiplanen er samfunnsdelen av kommuneplanen. Kommuneplanen trekk opp visjon og verdiar for kommunen og rammer for kommunen som organisasjon. Kommunestyret legg vekt på å halde oppe eit endrings- og utviklingsarbeid i kommunen. For kommunen som organisasjon vert det lagt vekt på å vere endringsvillig og endringsdyktig, slik at vi er i forkant av utviklinga. Det inneber at: tenestene vi yter, skal best mogleg vere tilpassa brukarane sine behov administrasjon og drift skal vere effektiv, slik at ressursar vert frigjort til utviklingsarbeid kommunen skal ha ein sunn økonomi og halde oppe eit økonomisk handlingsrom vi skal vere opne og lyttande, demokratiske og avgjersleeffektive vi skal ha eit arbeidsmiljø prega av ansvar, respekt og omtanke. Miljø og klimaomsyn er ein grunnleggjande premiss for kommunal verksemd og i utviklingsarbeidet til kommunen. Kommunestyret legg særleg vekt på å styrkje Sogndal sentrum som regionsenter, og ønskjer å gjennomføre fleire utviklingstiltak for å oppnå dette. Dei 10 høgast prioriterte utviklingsområda for Sogndal kommune i planperioden er følgjande: Vi skal følgje opp samhandlingsreforma ved å byggje ut Sogndal helse- og omsorgssenter innan 2018 og gje akuttilbod til pasientar innan rus og psykiatri frå Vi skal satse på Hodlekve-området og legge til rette for auka overnattingskapasitet og vidareutvikling av idretten og friluftslivet sin bruk av området. Vi skal gjere strandsona i Sogndal sentrum tilgjengeleg for allmenta ved å byggje ut fjordstien frå Hofslund til ny Loftesnesbru innan Vi skal i samarbeid med næringslivet vidareutvikle næringsarbeidet i kommunen: - ved å vedta ein ny områdereguleringsplan for Fosshaugane Campus slik at dette området framleis står fram som eit sterkt nasjonalt innovasjonsmiljø - ved å legge til rette for tett samarbeid mellom innovasjonsmiljøet på Fosshaugane Campus og utviklingsprosjektet «KAUPUS» på Kaupanger - og ved å lage ein strategi for utvikling av næringsområde på Kaupanger som grunnlag for kommuneplan og ny områdereguleringsplan. Vi skal arbeide vidare med å betre tilhøva for gåande og syklande, jf. sykkelplanen, og legge til rette for betre trafikkavvikling gjennom sentrum og vi skal arbeide for tunnel Hagalandet-Museet og gjennomgangstrafikken utanom sentrum. Vi skal kartlegge behov for barnehageutbygging, og avklare lokalisering og førebu utbygging av ny barnehage i sentrum. Vi vil bruke naudsynte verkemiddel som føringar på reguleringsplanar, tilgang på utbyggingsareal og utbyggingsplanar, for å få nok bustader i alle deler av kommunen. Vi skal gjennomføre alle tiltak i bustadsosial handlingsplan. 5

56 Vi skal i samarbeid med frivillige organisasjonar og grunneigarar satse på nyskapande friluftsliv og ruste opp kaihuset som ein samlingsplass for friluftslivmiljøet i Sogn. Vi skal legge til rette for auka samarbeid mellom frivillig sektor og Sogndal kulturhus, og vi skal vidareutvikle Sogn kulturskule i samarbeid med Luster og Leikanger. Vi skal ta i bruk kvalitetssystemet for alle tenester i kommunen og vi skal vedta ein IKT-strategi. Utviklingsområda er ei oppfølging av samfunnsdelen av kommuneplanen, og vil verte prioritert av formannskapet, administrasjonen og for bruken av utviklingsmidlar i planperioden. Kommunestyret vil bli orientert om arbeidet knytt til desse 10 høgast prioriterte områda. Investeringsramma i planperioden er på om lag 296 mill. kroner. Det er i sett av 186 mill. kroner til utbygginga av SHOS, der 140 mill. kroner vert finansiert med statlege tilskot og refusjonar. Med ei så omfattande investering må investeringsnivået på andre område vere moderate. Andre investeringar vert finansiert innanfor sjølvkost, ved overføring frå drifta, eller ved reduserte driftskostnader eller auka driftsinntekter som finansierer kapitalkostnadene ved investeringa. Det vert i planperioden nytta 22,3 mill. til investeringar i kommunal bygningsmasse i tillegg til SHOS-utbygginga, 49,5 mill. innan sjølvkost for vatn, avlaup og renovasjon, 12,2 mill. innan trafikktrygging og vegtiltak, 13,5 mill. innan friluftsanlegg og 7,5 mill. innan IKT. Planlagd låneopptak samla for investeringane i planperioden er 94,5 mill. kroner. I 2017 aukar inntektene frå eigedomsskatt som følgje av utbygging av Sogndal trafostasjon, nytaksering av eigedomar med kommunal takst og auka bustadbygging, med samla om lag 9,6 mill. kroner. Dette opnar for auka løyvingar i driftsbudsjettet. Bemanninga i barnehagen vert auka frå 2,85 årsverk til 3,0 årsverk pr. avdeling, noko som har ein varig kostnadsauke på 1,7 mill. kroner pr. år. Ny avdeling i Ylvisåker barnehage har ein årleg driftskostnad på 1,4 mill. kroner. I tillegg er det lagd inn auka løyvingar til omsorgstenestene, til Sogn brann og redning, til næringsføremål og til vegvedlikehald. Det vert ikkje i 2017 gjennomførd kuttetiltak for å få budsjettet i balanse. Innhaldet i styringssystemet i Sogndal kommune går fram av årshjulet til kommunen, vedteke i kommunestyret. Styringssystemet byggjer på følgjande element: Kommuneplanen trekk opp visjon, verdiar og overordna strategiar for kommunen som samfunn og som organisasjon. Samfunnsdelen av kommuneplanen vart vedteken i oktober 2010 og skal reviderast i Økonomiplanen er det viktigaste styringsdokumentet i Sogndal kommune. Dei 10 viktigaste arbeidsområda i planperioden vert presentert i kapittel 1. Den inneheld dei forventningane kommunestyret har til administrasjonen, uttrykt gjennom konkrete resultatmål for tenestene. Resultatmåla er sortert etter: økonomi, brukarar, medarbeidarar og samfunnsutvikling. Vi nyttar brukarundersøkingar og medarbeidarkartlegging for å skaffe oss informasjon frå brukarane og 6

57 medarbeidarane som grunnlag for utvikling av tenestene og arbeidsmiljøet, og for vurdering av måloppnåing. Tal frå Kostra vert nytta for å vise utvikling i vår tenesteyting, og som grunnlag for å vurdere vår tenesteyting i forhold til tenesteytinga i samanliknbare kommunar. Vi nyttar informasjon frå internkontroll, eigenkontroll, eksterne tilsyn og brukarundersøkingar til å gje eit bilde av kvaliteten på tensteytinga. Årsmeldinga vert nytta til å analysere ressursbruk, tenestekvalitet og måloppnåing. Dersom det vert lagd fram temaplanar, skal dei økonomiske disposisjonane takast stilling til i påfølgjande økonomiplanar. 7

58 2 Økonomisk status og utfordringar 2.1 Nasjonale rammevilkår Statsbudsjettet for 2017 vart lagt fram 6. oktober Den reelle veksten i frie inntekter (rammetilskot og skatt) for kommunane frå 2016 til 2017 er på 1,2%, rekna frå forventa rekneskap Den nominelle veksten i frie inntekter for landet er 2,7%. For kommunane i Sogn og Fjordane er den nominelle veksten i frie inntekter i snitt på 2,1%. Sogndal kommune ligg under fylkes- og landsgjennomsnittet med 1,9%. Målet med inntektssystemet er at alle kommunane skal kunne gje eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane. For å oppnå dette vert det i rammetilskotet teke omsyn til ulike kostnadsstrukturar i kommunane (utgiftsutjamning) og til ulikt nivå på skatteinntektene (inntektsutjamning). Det vert ikkje teke omsyn til andre kommunale inntekter. Inntektssystemet for kommunane er endra med verknad frå Endringane i inntektssystemet gjeld følgande: Endringar i kostnadsnøklar i utgiftsutjamning basert på nye statistiske analysar. Årleg re-vekting av delkostnadsnøklane sin del av hovudkostnadsnøkkelen basert på sist avlagde rekneskap. Innføring av eit strukturkriterium for å gradere basistilskotet. Omlegging av regionalpolitiske tilskot med større vekt på innbyggjartal og mindre vekt på per kommune. I tillegg vil distriktsindeksen og få betydning for småkommunetillegg. I tillegg til endringar som følgje av nytt inntektssystem er det gjort følgjande justeringar i statsbudsjettet: Grensa for veksttilskot er redusert frå gjennomsnittleg befolkningsvekst på 1,5% til 1,4%. For 2017 vil Sogndal kommune få eit veksttilskot på kr Satsane for dei regionalpolitiske tilskota, inkludert vekstkommunetilskot og storbytilskot, vert justert med halvparten av løns- og prisvekst. Tiltak som ligg inne i rammetilskotet for 2017 er: styrking av tidleg innsats i grunnskulen er innlagt med 150 mill. kroner styrking av kommunale tenester til rusomsorg er innlagt med 300 mill. kroner ei ytterligare opptrapping ved å styrke habilitering og rehabilitering med 100 mill. kroner auka satsing på skulehelsetenester og helsestasjonar med 50 mill. kroner frå 2017 får kommunane plikt til å tilby augeblikkeleg hjelp døgnopphald for brukarar med psykisk helse- og rusproblem. Det vert overført 86,5 mill. kroner i rammetilskotet til kommunane det er vedteke å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakarar under 30 år. Det blir overført 60 mill. kroner til kommunane for å dekke meirkostnader til dette ansvar for frivillegsentralar vert overført til kommunane og 151 mill. kroner vert innlemma i kommuneramma. Midlane vert fordelt særskilt og beløpa kjem fram i tabell C i Grønt hefte. Skjønsmidlar 8

59 Samanlikna med 2016 er fylkesramma for skjønsmidlar redusert med 11 mill., frå 73,3 mill. i 2016 til 62,3 mill. i For Sogndal kommune utgjer samla skjønn 7,25 mill. som er ein reduksjon på 0,75 mill. frå Utvikling i skjønnsmidla for kommunen har vore slik: Tildeling av skjønsmidlar Sogndal kommune Kompensasjon auka sats arbeidsgivaravgift Tildeling etter sosiale kriterium Tildeling etter samla vurdering Sum Av skjønsmidlane er 5,6 mill. kroner kompensasjon for auke i satsen for arbeidsgjevaravgift som er redusert frå 6,2 mill frå Kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift var fram til 2014 skilt ut som eige beløp i skjønnsramma frå departementet. Frå 2015 vart kompensasjonen lagt inn i basisramma. Fylkesmannen har varsla ei årleg nedtrapping på 10% av denne kompensasjonen. Skatteøret Det kommunale skatteøret for personlege skatteytarar skal fastsetjast ut frå eit mål om at skatteinntektene frå kommunane skal utgjere 40% av dei samla inntektene i Skatteøret for 2017 er uendra og er på 11,8%. Løns- og prisvekst Lønsvekst 2,7% Prisvekst varer og tenester 2,1% Deflator (vekta løns- og prisvekst) 2,5% 2.2 Økonomisk status og utfordringar Auka lånegjeld som følgje av store investeringar, endringar i inntektssystemet og aukande behov for kommunale tenester er dei største utfordringane for økonomien til kommunen. Auka gjeld gir på lang sikt mindre handlingsrom då ein større del av driftsinntektene går med til å dekke renter og avdrag. Gjeldsveksten har vore høg, og vil framleis auke fram til 2018, etter det fallande. Kommunen greier å handtere gjeldsveksten utan at det går vesentleg ut over tenestetilbodet. Endringar i inntektssystemet påverkar økonomien til kommunen negativt. For 2017 er den nominelle veksten i frie inntekter 1,9%. Dette er godt under landssnittet på 2,7%. Låge kraftprisar gjer at både utbyte frå Sognekraft og eigedomsskatt på kraftverk er redusert. I budsjettet for 2017 er det lagd inn ein reduksjon i inntektene på 2,35 mill. som skuldast låge kraftprisar. Dette kjem i tillegg til reduksjonen i utbyte og konsesjonskraft på 1,5 mill. som vart gjort med verknad frå Skjønsmidlar frå fylkesmann er redusert med 0,75 mill. Auka eigedomsskatteinntekter med 9,6 mill. gjer likevel at kommunen har eit handlingsrom i økonomiplanperioden. Netto driftsresultat Kommunen har som mål å vere ein effektiv og veldriven organisasjon med eit økonomisk handlingsrom. Indikatoren, netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, seier noko om kor 9

60 stort handlingsrom kommunen har for sparing, eigenfinansiering av investeringar, og til å møte uventa økonomiske utfordringar. Departementet si tilråding er at indikatoren bør vere på minst 1,75% for at kommunen skal ha ein sunn og god økonomi over tid. Målet til kommunen er eit netto driftsresultat på 3%. For dei siste åra frå 2011 til 2015 er målet om 3% nådd. For planperioden ligg kommunen litt under dette målet, jf. diagrammet nedanfor. 8% 7% 6% 5% 5,27% 4% 3% 2% 2,46% 2,22% 2,31% 1,89% 2,01% 1% 0% Rekn 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Bud 2020 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Mål >3% Kostra tal for 2015 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 6,5 4,2 5,3 2,5 Netto driftsresultat i kroner pr innbyggjar Kostratala syner at Sogndal har hatt gode resultat siste tre åra og har eit langt betre resultat enn kostragruppa i Lånegjeld Gjelda til kommunen skal ikkje vere høgare enn at kommunen kan betale renter og avdrag utan at det får større konsekvensar for tenestetilbodet både på kort og lang sikt. Lånegjelda til kommunen har auka kraftig som følgje av utbygging av Sogndal helse og omsorgssenter og overtaking av Sogndal kulturhus. Som følgje av dette utgjer rente- og avdragsutgiftene no ein langt større del av driftsbudsjettet. Aukande lånegjeld og flytande rente på ein stor del av lånegjelda gjer at kommunen blir sårbar for renteauke. For å redusere risikoen er det sett av om lag 19,6 mill. til eit rentereguleringsfond. Ved utgangen av 2015 utgjorde dette om lag 4,1% av den langsiktige lånegjelda. Låneopptaket for 2016 var på 109 mill. og utgjer om lag 18% av lånegjelda. For dette låneopptaket er det inngått 10 års fastrenteavtale med 10

61 rentevilkår 2,2%. Rentereguleringsfond, langsiktig fastrenteavtale, samt at kommunen betalar større avdrag enn minsteavdrag gjer at kommunen no har god kontroll på lånegjelda og er godt sikra ved ein eventuell renteauke. Tabellen nedanfor viser utviklinga i lånegjeld, renter og avdrag. I tabellen er alle lån medtekne, dvs. også lån i Husbanken til vidare utlån, lån til VA-utbygging og lån med statleg rentestøtte. Pensjonsgjeld er ikkje med i oversikta. Lånegjeld, renter og avdrag (i heile tusen) r-2015 b-2016 b-2017 b-2018 b-2019 b-2020 Nye låneopptak Avdrag Lånegjeld pr Renter på lån Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsutgifter er ein indikator for måling av gjeldsnivået. For å redusere risikoen ved renteauke er det ei målsetting at netto lånegjeld utgjer maksimalt 75% av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er langsiktig lånegjeld med fråtrekk av utlån og ubrukte lånemidlar. Diagrammet nedanfor viser reell utvikling frå 2005 til 2015 og forventa utvikling frå 2016 til Frå 2017 vil gjeldsnivået vere noko høgare enn den tilrådde grensa på 75%. 100,0 % Utvikling i lånegjeld ,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Rekn 2006 Rekn Rekn Rekn 2009 Rekn Rekn Rekn Rekn Rekn Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Bud 2020 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Mål <75% 11

62 Kostra tal for 2015 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 53,1 53,1 58,1 82,4 Netto lånegjeld i kroner pr. innbyggar Netto renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter 3,3 3,3 4,5 4,0 Netto avdrag i % av brutto driftsinntekter 3,6 3,7 4,4 3,1 Fram til og med 2015 ligg Sogndal svært godt an samanlikna med kostragruppa når det gjeld netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene og netto lånegjeld pr. innbyggjar. Med auka gjeld frå 2016 vil dette endre seg og Sogndal vil komme opp på nivå med kostragruppa. Sogndal betalar avdrag som ligg over minsteavdrag. Dette er nok årsaka til at Sogndal betalar høgare netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter enn kostragruppa. Likviditet Likviditeten til kommunen er god. Sjølv med eit aukande akkumulert premieavvik, som påverkar likviditeten negativt, har det vore ei positiv utvikling dei siste åra. Dette skuldast at avsetjing til disposisjonsfond har auka og då først og fremst avsetjingar til rentereguleringsfondet, flyktningfondet og fond for premieavvik. Arbeidskapitalen er eit mål på likviditet. Som det går fram av kostratala i tabellen under ligg Sogndal godt over kostragruppa når det gjeld arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Kostratal for 2015 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe Arbeidskapital eks. premieavvik i % av brutto driftsinntekter 22,4 18,9 24,4 17,7 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 7,9 10,6 11,4 5,5 Ved utgangen av 2015 hadde Sogndal kommune eit akkumulert positivt premieavvik inkl. arbeidsgivaravgift på 23,16. Dette er ein reduksjon frå 2014 på 4,12 mill. Prognosane for 2017 og framover viser store positive premieavvik som gjer at det akkumulerte premieavviket vil auke kraftig. For å dekke framtidige utgifter som følgje av stort akkumulert premieavvik er det oppretta eit disposisjonsfond for premieavvik. Med budsjettert avsetjing for 2016 vil fondet ved utgangen av året vere på 11,47 mill. Det er eit mål å auke storleiken på fondet. Ein kommune bør vere i stand til å møte uventa økonomiske utfordringar og ha midlar på fond for å møte slike situasjonar. Det er eit mål at disposisjonsfonda skal utgjere 10% av brutto driftsinntekter. Ved utgangen av 2015 var disposisjonsfonda på 71,56 mill. som utgjorde 11,4% av driftsinntektene. Tabellen nedanfor viser utvikling i disposisjonsfond for perioden I 2016 og 2017 vil disposisjonsfond bli redusert som følgje av større bruk av disposisjonsfond til finansiering av investeringar. Dette gjeld først og fremst finansiering av utbygginga av Sogndal helse- og omsorgssenter, kjøp av flyktningbustader og utbygging av fjordstien. 12

63 Disposisjonsfond Inngåande balanse Avsetjing til fond Bruk av fond drift Bruk av fond investering Utgåande balanse Disposisjonsfond i % av driftsinntekter 11,4 % 7,3 % 5,0 % 5,5 % 6,5 % 7,6 % 13

64 3 Driftsbudsjett hovudtal Dette kapitelet omhandlar generelle inntekter og utgifter som ikkje er knytt til ei særskilt tenester, jf. budsjettskjema 1A. Løn og pensjon som er fordelt på tenestene, vil likevel få ein kort omtale her. Skatt og rammetilskot For Sogndal kommune er den nominelle veksten frå 2016 til 2017 i skatt og rammeoverføring 1,9%. Veksten er rekna ut frå forventa rekneskap for I kroner utgjer dette 7,67 mill. I høve til kommunen sitt vedteke budsjett for 2016 er veksten på kr. 13,99 mill. Bud 2016 Endr Endr Endr Endr Skatt på formue og inntekt Rammetilskot inkl. inntektsutjamning Eigedomsskatt Kommunen får eigedomsskatteinntekter frå verk og bruk (i det vesentlege kraftsektoren), næringseigedomar og bustader (bustader, våningshus, fritidsbustader). Frå 2015 gjekk kommunen over til å nytte formuegrunnlag frå skatteetaten som grunnlag for utrekning av eigedomskatt på bustadar. For andre skatteobjekt som næringseigedomar, våningshus og fritidsbustadar er det gjennomførd kommunal taksering med verknad frå Takst for kraftverk vert kvart år fastsett av skatteetaten. Opphaveleg budsjettet for 2016 var ikkje oppjustert med auka inntekter som følgje av nytakseringa, men det er føreteke budsjettendring i løpet av året. Auken som er vist nedanfor er i forhold til opphaveleg budsjett For verk og bruk er det lagt inn ein auke i budsjettet med 5,96 mill. Auken skuldast taksering av nye Sogndal Trafostasjon. Lågare verdsetjing av kraftverk gjev isolert sett ein reduksjon på 1,7 mill. kroner. For næringseigedomar er det lagd inn ein auke i budsjettet på 2,37 mill. som følgje av ny taksering. Det er lagd inn ein auke i budsjettet på 1,28 mill. for bustadar som følgje av ny taksering av eigedomar med kommunal takst og som følgje av ny bustadbygging. Bud 2016 Endr Endr Endr Endr Eigedomsskatt verk og bruk Eigedomsskatt næring Eigedomsskatt bustader og Sum Investeringstilskot og rentekompensasjon Investeringstilskot sjukeheimar og omsorgsbustader og rentekompensasjon skule- og kyrkjebygg er budsjettert ut frå prognose frå Husbanken. Kompensasjon for 14

65 investeringskostnader ved grunnskulereforma (L97) gjeld kompensasjon for meirutgifter til investeringar i samband med innføring av skulestart for 6 åringar i Kompensasjon er budsjettert etter prognose frå Utdanningsdirektoratet. Ordninga vert avvikla frå 2. halvår Bud 2016 Endr Endr Endr Endr Inv. tilskot sjukeheimar og Rentekompensasjon skulebygg Rentekompensasjon kyrkjebygg Rentekompensasjon reform Statstilskot flyktningar og vertskommunetilskot asylmottak Statstilskot flyktningar vert budsjettert med 31,57 mill. kroner etter følgjande føresetnadar: busetjing i samsvar med vedtak i kommunestyret for tal busette ingen flyttar i den perioden vi får integreringstilskot (dei 5 første åra). Kommunen får eit vertskommunetilskot frå UDI som skal dekke gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i samband med at det vert drive asylmottak kommunen. Frå 2017 er det budsjettert med tilskot på 2,39 mill. kroner som gir ein auke på kr Bud 2016 Endr Endr Endr Endr Statstilskot flyktningar Statstilskot asylantar Konsesjonsavgift Konsesjonsavgift er ein kompensasjon til kommunar for skader og ulemper som følgje av vasskraftutbygging. Det er NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) som fastset avgifta med indeksregulering kvart 5 år. Neste indeksregulering er i Avgifta vert utbetalt frå kraftverkseigarane med om lag kr frå Sognekraft AS og kr frå SFE Produksjon AS. Bud 2016 Endr Endr Endr Endr Konsesjonsavgift Renter og avdrag på lån Renter og avdrag er budsjettert ut frå gjeldande nedbetalingsplan på lån og nye låneopptak som følgje av investeringsplan for perioden. For lån med flytande rente er det budsjettert med ein rentesatsar med utgangspunkt i prognose frå Kommunalbanken med eit mindre tillegg. Rentesatsar for dei ulike åra er: 1,8% for 2017, 1,8% for 2018, 2,0% for 2019 og 2,0% for Om lag 18% av låneportefølja har fastrenteavtale med 2,2% rente. 15

66 Bud 2016 Endr Endr Endr Endr Renteutgifter Avdragsutgifter Renteinntekter Renter på bankinnskot og renter på utlån er budsjettert med same rentesatsar som for renteutgifter ovanfor. En del av renteinntektene gjeld renter av fondsmidlar og skal avsetjast til fond. Renter på utlån gjeld utlån til Sogndal Fotball, Kaupanger idrettslag, Sogndal kulturhus og Sognahallen er budsjettert etter gjeldande nedbetalingsplan og rentesats. Bud 2016 Endr Endr.2018 Endr Endr.2020 Renteinntekter bankinnskot Renteinntekter av fond som Renteinntekter på utlån Renteinntekter startlån Aksjeutbyte og avkastning verdipapirfond Utbyte frå Sognekraft er budsjettert etter prognose for overskot i Sognekraft og med føresetnad om utbyte på 30% av overskotet frå året før. Kommunen sin del av aksjane i Sognekraft er 10,98%. Dette gjev utbyte for Sogndal kommune på kr Utbyte frå Sentrumsbygg AS er budsjettert med , og er uendra frå Det er budsjettert med ei forventa avkastning på verdipapirfond på 4%. Bud 2016 Endr Endr.2018 Endr Endr.2020 Aksjeutbyte Avkasting verdipapir Avsetjing og bruk av fond Nedanfor følgjer ei oppstilling over budsjettert avsetjing og bruk av fond i driftsrekneskapen som går fram av budsjettskjema 1A. Avsetjing og bruk av fond som er budsjettert på dei enkelte tenesteområda budsjettskjema 1B, er ikkje med i oppstillinga. 16

67 Avsetjing disposisjonsfond Spesifikasjon Disposisjonsfond Vedlikehaldsfond Årleg avsetjing til vedlikehald Flyktningefond Avsetjing flyktningtilskot Avkastningsfond Kraftfond II Renter av bankinnskot fondsmidlar Renter på utlån Avkastning verdipapirfond Sum Avsetjing bundne driftsfond Spesifikasjon Konsesjonsavgiftsfond Årleg konsesjonsavgift Konsesjonsavgiftsfond Renter av konsesjonsavgiftsfond Næringsfond Renter av næringsfond VAR-fond Renter av VAR-fond Sum Bruk av disposisjonsfond Spesifikasjon Disposisjonsfond Parkeringsfondet Renter av lån parkering/sentrumspark Dette gir følgjande endringar i økonomiplanperioden: Bud 2016 Endr Endr.2018 Endr Endr.2020 Avsetjing disposisjonsfond Avsetjing bundne driftsfond Bruk av disposisjonsfond Overføring til investeringsrekneskapen For 2017 er det budsjettert med overføring til investeringsrekneskapen med 6,27mill. Dette vert redusert til 5,27 mill. i 2018, 2,28 mill. i 2019 og 2,42 mill. i Bud 2016 Endr Endr.2018 Endr Endr.2020 Overføring til investeringsreknsk Andre budsjettpostar som er fordelt på einingane eller som er avsett til seinare fordeling. Løn vert budsjettert etter heimelsbudsjettet, det vil seie eit oversyn over alle oppretta stillingar i kommunen med stillingsstorleik og årslønn. Heimelsbudsjettet er oppdatert med heilårsverknad av lønsoppgjeret for For skulane er det lagd til ein lønsvekst på 2,7%. Samla lønsbudsjett for skulane vert fordelt på skulane etter minstetimetalsmodellen. For tenesteeining pleie og omsorg er heimelsbudsjettet justert med meirforbruket som har vore over ei årrekkje. For lønsoppgjeret i 2017 er det avsett ein samla pott til fordeling på 6 mill. kroner eks. sosiale utgifter. Avsetjinga vert fordelt på einingane når resultatet av lønsoppgjeret for 2017 er klart. 17

68 Pensjon er budsjettert etter prognosar frå KLP (Kommunal landpensjonskasse) og SPK (Statens pensjonskasse ). Prognosane byggjer på eit estimert pensjonsgrunnlag pr , med tillegg av forventa lønsvekst. Samla pensjonskostnad er budsjettert med 40,4 mill. kroner og inneheld pensjonspremie, premieavvik, amortisering av premieavvik og tilbakeføring frå premiefond. I 2017 får vi ein auke i budsjetterte pensjonskostnader i forhold til budsjett 2016 med om lag kr

69 4 Driftsbudsjett og resultatmål for tenestene Budsjettet er delt inn i 4 hovudområde fellesområdet, oppvekst, omsorg, helse og velferd og tekniske tenester. Innanfor dei fire hovudområda er analyse, utfordringar, politiske resultatmål og budsjettrammer presentert etter Kostrafunksjon. Budsjettendringar, ut over korrigeringar for løns og prisvekst og opprettingar er kommentert under budsjettmerknader. Oversyn over budsjettrammene for dei ulike tenesteområda går fram av budsjettskjema 1 B. Folketalsutvikling og nøkkeltal Kostra er dei viktigaste data for analysen. Når det gjeld folketalsutvikling nyttar vi SSB sine prognosar, der vi har vald mellomalternativet. Det vil sjølvsagt vere uvisse knytt til folketalsutviklinga, men tala frå SSB er det beste planleggingsgrunnlaget vi har for folketalsutvikling. Når det gjeld kvalitetsvurderingar har vi teke utgangspunkt i brukargranskingar, tilsyn og om internkontrollen (avvik og risikovurderingar) har avdekka tilhøve som påverkar kvaliteten på tenestene. Diagrammet nedanfor viser korleis driftsutgiftene 2017 er fordelt på dei ulike tenesteområda. 19

70 4.1 Politisk styring og administrasjon Politisk styring og kontroll Området omfattar politisk verksemd i kommunestyret, formannskapet og forvaltningsutvalet samt kontrollutval og revisjon med følgjande funksjonar i Kostra: 100 Politisk styring, 110 Kontroll og revisjon. Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Brutto driftsutgifter til politisk styring i kr. pr. innbyggjar Brutto driftsutgifter til kontroll og revisjon i kr. pr. innbyggjar Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe Samla ligg vi like i underkant av Kostragruppa når det gjeld driftsutgifter til politisk styring, kontroll og revisjon. Kommunen har tidlegare hatt høgare utgifte til politisk styring enn Kostragruppa, men gjennomførde kostnadsreduserande tiltak i Kommunen nytta i 2015 kr mindre på politisk styring enn Kostragruppa, medan vi nyttar meir enn Kostragruppa på driftsutgifter til kontroll og revisjon. Kommunestyret har vedteke plan for forvaltningsrevisjon på følgjande prioriterte område: 1. Barnevern 2. Kvalitetssystemet til kommunen, samt praktisering av offentleglova og forvaltningslova 3. Interkommunale samarbeid/samarbeid etter vertskommunemodellen 4. Sogndal kommune som arbeidsgjevar (rekruttering, HMS-arbeid, seniorpolitikk m.v) 5. Offentlege innkjøp 6. Tilbodet til brukarar innan rus/psykiatri tilbodet til brukarar av tenester for PU etter omlegging av tenestene på området. Kvalitetsvurderingar Resultatmål for 2016 om å inngå intensjonsavtale om kommunesamanslåing er nådd. Politisk resultatmål politisk styring og kontroll Fokusområde Resultatmål Utviklingsområde 1. Vi skal revidere kommuneplanen i Budsjettramme

71 Nye tiltak Løns og prisvekst Utgifter til val Sum Budsjettmerknader: Utgifter på kr i samband med stortingsval i 2017 og kommuneval i Administrasjon Området omfattar overordna leiing, økonomiforvaltning, personalforvaltning, arkiv, tenestetorg, ikt og har følgjande funksjonar i Kostra: 120 administrasjon, 130 administrasjonslokale. Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Brutto driftsutgifter til administrasjon i kr. pr. innbyggjar Sogndal Sogndal Sogndal Gruppe Vi nyttar mindre enn Kostragruppa til administrasjon. Differansen mellom kommunen og Kostragruppa utgjer i 2015 årleg om lag 1.8 mill. kroner. Dette viser ein reduksjon i differansen på rundt 1.2 mill. kroner frå 2014 då denne var på omlag 3,0 mill. kroner. Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst Taksering eigedomsskatt Tilsettedag Sum Budsjettmerknader: Utgifter til taksering av eigedomar ligg inne med kr i Denne går ut av budsjettet. Tilsettedagen vert arrangert annakvart år. Neste gang i 2017 og deretter i Andre fellesområde Området omfattar 170 årets premieavvik, 171 amortisering av tidlegare års premieavvik, 172 pensjon pensjonsutgifter som ikkje vert fordelt på tenestefunksjonar, 174 premiefond, 180 diverse fellesutgifter, 190 interne fordelingspostar, 285 tenester utanfor ordinært ansvarsområde og 860 motpost avskrivingar. 21

72 Nøkkeltal Kostra Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe Premieavvik i kr. pr. innbyggjar Vi har noko lågare premieavvik pr. innbyggjar enn Kostragruppa, om lag 0,5 mill. kroner. Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst Redusert avsetjing til lønsoppgjeret Sum Budsjettmerknader: Avsetjing til lønsoppgjeret ligg inne med 9,2 mill. inkl. sosiale utgifter. Budsjettet vert redusert med kr. 1,3 mill. ut frå forventa lønsvekst Kyrkjeleg fellesråd og andre trussamfunn Område omfattar Sogndal og Leikanger kyrkjelege fellesråd sine oppgåver i Sogndal (drift av kyrkjer med kapell/bårehus og gravlundar, administrasjon og prestetenesta) samt kommunalt tilskot til andre trussamfunn og har følgjande funksjonar i Kostra: 390 Den norske kyrkja, 392 Tilskot til trus- og livssynsamfunn, 393 Gravplassar og krematorium Budsjettramme Nye tiltak Auka tilskot kyrkja og andre livssynsorganisasjonar Budsjettnmerknader: Budsjett for årleg driftstilskot til kyrkjeleg fellesråd og andre trussamfunn er auka med kommunal deflator. 4.2 Oppvekst Overordna analyse av oppvekstsektoren Oppvekstsektoren i Sogndal omfattar barnhage, skule, PPT, barnvern, helsestasjon, ungdomsavdeling, bibliotek og kultur. For oppvekstsektoren er det særleg aldersgruppa 0-20 år som er dimensjonerande for teneste våre. Framskrivingar av folketala for denne gruppa syner følgjande: År

73 Sum Veksten i tal born 1-5 vil ha konsekvensar for barnehagetilbodet. Det er verdt å merke seg at prognosane som er synt i økonomiplan er noko lågare enn prognosane for For tidsrommet fram mot 2020 er prognosen for vekst i aldersgruppa 0-20 år redusert med 28 personar. Samstundes ser vi av tala for 2016 samanlikna med 2015 at veksten i aldersgruppa frå eitt år til neste er på 40 personar. Prognosen frå helsestasjon/jordmorteneste på tal fødde i 2016 er 110, og dette talet er lagt til grunn i tabellen, framfor SSB si prognose. For andre tenester i oppvekstsektoren vil heile aldersgruppa vere potensielle tenestemottakarar, slik at folketalsveksten vil gjere seg gjeldande på dei fleste områder. Dette er omtala nærare på det einskilde punkt. Sogndal skal for første gong utarbeide ein felles oppvekstplan for heile oppvekstsektoren. Det er sett ned ei eiga breitt samansett administrativ arbeidsgruppe for arbeidet, og VOKutvalet er politisk styringsgruppe. Som ein del av dette arbeidet deltek vi også på «Den gode barnehage- og skuleeigar», eit program initiert av KS, Fylkesmannen og HiSF. Politiske resultatmål Fokusområde Resultatmål Utviklingsoppgåver 1. Vi skal vedta oppvekstplan for Sogndal kommune i Brukar 2. Oppvekstsektoren skal tverrfagleg fylgje opp ny handlingsplan for psykisk helse og tidleg innsats knytt til «System for styrka læring» Helsestasjon Området omfattar helsestasjon, skulehelsetenesta og jordmortenesta og gjeld følgjande funksjonar i Kostra: 232 førebygging, helsestasjons- og skulehelseteneste. Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Netto driftsutgifter til førebyggande helsestasjons- og skulehelsetenesta pr. innbyggjar 0-5 år Netto driftsutgifter til førebyggande helsestasjons- og skulehelsetenesta pr. innbyggjar 0-20 år. Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe

74 Del barn som har fullført helseundersøking innan utgangen av 1. skuletrinn Årsverk i alt pr innbyggjar 0-5 år 163,6 219,9 210,4 129,8 Sogndal kommune nyttar 1,1 mill. kr. meir til førebyggjande helsestasjons- og skulehelsetenesta enn Kostra gruppa, og vi har fleire årsverk pr innbyggjarar 0-5 år. Vi har fleire barn som har fullførd helseundersøking innan utgangen av 1. skuletrinn. Vi har i 2016 styrka helsestasjonen med 0,85 årsverk. Av dette er 0,35 årsverk knytt mot tilbodet til einslege mindreårige flykningar. Vi har auke i tal fødslar og dei fødande vert utskreve frå sjukehuset tidlegare. Det er auka behov for tidleg heimebesøk og tettare oppfølging av både mor og barn. Dei nasjonale retningslinjene for barselomsorg tilrår at det er jordmortenesta som føretek heimebesøk kort tid etter fødselen. Kombinasjonen med auka tal fødslar og nasjonale føringar gjer til at det er behov for auka ressurs til jordmortenesta. Auke i bemanning vil gje oss betre muligheit til å følgje opp og få avdekke vald/rus og andre risikosituasjonar i familien. Kvalitetsvurderingar Resultatmål for 2016 vil verte gjennomført. Politiske resultatmål 2017 Fokusområde Resultatmål Brukar 1. Helsestasjonen skal tilby foreldrerettleiinga DuÅ til fleire foreldre. Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst + korrigeringar Vidareføring av 50% stilling HsPro-kurs og lisensar Sum Budsjettmerknader: I 1 tertial vart det gjort vedtak om oppretting av ny 50% stilling. Denne vert vidareførd og er lagd inn i heimelsbudsjettet. Det vert løyvd kr til kurs i fagsystemet HsPro. I tillegg vert det løyvd kr til oppgradering av programlisensar Barnevern Området omfattar Sogndal kommune sin del av vertskommunesamarbeidet innan barnevern og har følgjande funksjonar i Kostra: 244 Barnevernsteneste, 251 Barnevernstiltak i familien, 24

75 252 Barnevernstiltak utanfor familien. Andre kommunar sin del av Sogn barnevern vert førd på Kostrafunksjon 290 og vert refundert. Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Netto driftsutgifter pr. innbyggjar 0-17 år, barnevernstenesta Netto driftsutgifter per barn med tiltak Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe * Del barn med barnevernstiltak i høve til innbyggjar 0-17 år Barn med undersøking eller tiltak pr. årsverk *Gjeld landet, tal for Kostra gruppe 8 ligg ikkje føre 3,3 3,2 3,1 4,8* 19, ,6 16,1* Netto driftsutgifter pr. innbyggjar 0-17 år ligg framleis under Kostragruppa, og er redusert seinaste året. I 2015 nytta vi om lag 5,3 mill. kroner mindre på barnevern enn Kostragruppa. Vi ligg om lag på landssnittet når det gjeld kostnader pr. barn med tiltak, medan del barn med tiltak ligg under landet. Vi har færre born med undersøkingar eller tiltak pr. årsverk, noko som kan tyde på at vi har tilstrekkeleg bemanning i tenesta. Kvalitetsvurderingar Resultatmål for 2016 er ikkje nådd fullt ut. Tenesta har ikkje hatt fristbrot andre halvår 2015 og første halvår Politiske resultatmål for 2017 Fokusområde Brukar Resultatmål 1. Vi skal ikkje ha fristbrot i barnevernet. 2. Alle barn i barnevernet som har tiltak, skal ha tiltaksplan med jamleg evaluering. 3. Alle barn i fosterheim skal få oppfylt minimumskrava for tilsynsbesøk. Kvalitetsarbeid: I 2016 har Sogn barnevern hatt to eksterne tilsyn, eit frå Arbeidstilsynet og eit frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Tenesta har også arbeidd med å lukke tilsyn frå Fylkesmannen frå Tilsynet frå Arbeidstilsynet er lukka. Planen for å lukke 2014-tilsynet frå Fylkesmannen er godkjent. Det vert m.a. arbeidd med å kvalitetssikre tiltaksplanar og etablere interne prosessar som sikrar naudsynt evaluering av desse. Vi ventar hausten 2016 på rapport frå Fylkesmannen sitt tilsyn i år, og denne vil om naudsynt bli følgt opp i Budsjettramme 25

76 Nye tiltak Løns og prisvekst Ny vaktordning Sum Budsjettmerknader: Budsjettramme og nye tiltak ovanfor gjeld Sogndal kommune sin del av Sogn barnevern. Andre kommunar sin del av samarbeidet vert refundert frå deltakarkommunane. Det er lagd inn midlar til etablering av ei barnevernsvaktordning frå sommaren Før denne ev. vert etablert må avtale gjerast med andre deltakande kommunar i Sogn barnvern, ev. også andre kommunar Barnehage Området omfattar drift av kommunale barnehagar og tilskot til private barnehagar, særskilde tiltak til førskulebarn, Sogndal kommune sin del av vertskommunesamarbeidet innan PPT som gjeld barnehage, samt drift og vedlikehald av kommunale barnehagar og har følgjande funksjonar i Kostra: 201 førskule, 211 styrka tilbod til førskulebarn og 221 førskulelokale. Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe Netto driftsutgifter pr. innbyggjar 1-5 år i kr Andel barn 1-5 år med barnehageplass 93,8 92,1 90,3 90,3 Andel minoritetsspråklege barn i barnehage i forhold til innvandrarbarn 1-5 år Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage 54,3 76,9 55,6 71, Andel tilsette med barnehagelærarutdanning 46,6 46,5 42,4 36,6 Brutto driftsutgifter til «styrka tilbod til førskulebarn» pr. barn som får ekstraressursar, alle barnehagar

77 Andel barn som får ekstra ressursar til «styrka tilbod til førskulebarn», i forhold til alle barn i barnehage 9,6 9,8 9,9 13,3 Netto driftsutgifter pr. innbyggjar 1-5 år er på gjennomsnittet med Kostragruppa. Vi har barnehagedekning på same nivå som Kostragruppa. Alle som har rett på plass, får tilbod. Også fleire barn utan rett får tilbod. Barn som treng språkleg og kulturell integrering, og der begge foreldra er tospråklege/framandspråklege, har prioritet til opptak. Alle minoritetsspråklege barn som er søkt plass til, har fått plass ved hovudopptak, og vert prioritert ved opptak gjennom året. Tal minoritetsspråklege barn med barnehageplass gått ned samanlikna med fjoråret. Vi har ein lågare del av minoritetsspråklege barn som søker om barnehageplass. Denne gruppe barn er høvesvis lita, og det gjev såleis stort utslag i statistikken. Det er viktig å leggje til rette, slik at minoritetsspråklege born går i barnehagen. Dette sikrar god språkutvikling i norsk og legg til rette for god integrering. Vi har fleire tilsette med barnehagelærarutdanning enn Kostragruppa. Alle pedagogstillingane er bemanna med barnehagelærarar. At vi ligg lågare i 2015 enn i 2014, kan vere resultat av auka bemanninga for barn med spesielle behov, der ikkje kravet er pedagog. Vi har høgare brutto driftsutgifter til «styrka tilbod til førskulebarn» enn Kostragruppa, men lægre del barn som får ekstra ressursar. Kommunen har merksemd på- og yter god hjelp til tidleg innsats, m.a. har vi fokus på å yte hjelp før born vert tilmeldt til PPT. Dette betyr at vi yter tenester som ikkje vert registrert i Kostra som ekstra ressursar, då det er born som ikkje har fått vedtak etter opplæringslova. Dette er ei rett prioritering ut frå fokus på tidleg innsats, men gjev lågare del barn registert i Kostra. Kostnadene til tidleg innsats vert dekka gjennom barnehagane sitt budsjett til spesialpedagogiske tiltak. Kostnadane synleggjort i Kostra vert delt berre på tiltak etter opplæringslova, og summen pr. barn vert høgare, og ligg såleis over Kostra-gruppa. Kvalitetsvurderingar Resultatmål for 2016 vil verte nådde. Politiske resultatmål 2017 Fokusområde Brukarar Tilsette Resultatmål 1. Styrke samarbeidet med flyktningtenesta for å auke delen innvandrarbarn 1-5 som går i barnehage minst til landsgjennomsnittet. 2. Styrke dei tilsette sin kompetanse gjennom det regionale arbeidet for felles kompetanseplan. Kvalitetsarbeid: Barnehagane går i 2016 gjennom beredskapsarbeidet. Ut frå ei risikovurdering går styrarane gjennom prioriterte tema og utvekslar erfaringar og gode tiltak. Barnehagane har heller ikkje hatt avvik etter lovverk Det har ikkje vore brukargransking i Fylkesmannen har inkludert kommunane i lærande tilsyn ut frå barnehagelova 22 Opplysingsplikt til barnevernet. Dette arbeidet blir sluttført i 2016 som interntilsyn. 27

78 Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst Auka bemanning barnehagar Gratis kjernetid 3 åringar Auka tilskot til private barnehagar Redusert bemanning Fjærland barnehage Ny avdeling Ylvisåker barnehage Sum Budsjettkommentarar: Grunnbemanninga i kommunale barnehagar vert auka til 3 stillingar pr. avdeling frå hausten Det er lagd inn halvårsverkand av tiltaket i 2017 og heilårsverknad frå Då tilskotet til private barnehagar byggjer på rekneskapen til dei kommunale for 2 år tilbake i tid vil tiltaket føre til auka tilskot til private barnehagar frå Heilsårsverknaden for dei private barnehagane er kostnadsrekna til kr Frå august 2016 vart det innført gratis kjernetid også til 3 åringane. Heilårsverknad av tiltaket er rekna til Tilskot til private barnehagar byggjer på rekneskapen til dei kommunale barnehagane for 2015 med tillegg for løns- og prisvekst og endringar i barnetal. Det vert rekna ut ein sats pr barn 0-2 år og ein sats for barn 3-6 år. Auken i tilskot er rekna til 1,096 mill. Bemanninga i Fjærland barnehage vert ut frå barnetalet redusert med 39% stilling. Det er behov for nye barnehageplassar. Ylvisåker barnehage vert difor utvida med ei avdeling frå hausten Driftskostnadene for eitt år utgjer kr Grunnskule og SFO Området omfattar drift av grunnskulane i kommunen, SFO, opplæring av barn i asylmottak, skuleskyss, Sogndal kommune sin del av vertskommunesamarbeidet innan PPT som gjeld skule, samt drift og vedlikehald av skulebygg med følgjande funksjonar i Kostra: 202 grunnskule, 215 skulefritidstilbod, 222 skulelokale og 223 skuleskyss. Analyse og utfordringar Det er ikkje forventa nokon folketalsvekst blant barn i grunnskulealder fram til Denne veksten ser ut til å kome meir fram mot 2025 og Dette vil ha konsekvensar for langsiktige behov innan skule. Basert på erfaringstal på folketalsutvikling, så ser vi tydeleg at det er i nedslagsfeltet til sentrumsskulane Trudvang og Kvåle at veksten er største. Det er også her det er minst spelerom innan eksisterande bygningsmasse. Nøkkeltal Kostra Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe

79 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskule-sektor pr. elev (inkl. lokale/skyss) Netto driftsutg. til grunnskule pr innb år Andel elevar i % som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt ,9 12,3 11,2 8,2 25,2 21,3 21,4 17,2 Netto driftsutg. til SFO, per innb. 6 9 år Gjennomsnittleg gruppestorleik 1-4 årstrinn Gjennomsnittleg gruppestorleik 5-7 årstrinn Gjennomsnittleg gruppestorleik 8-10 årstrinn 12,2 12,7 11,9 13,7 12,5 11,3 12,1 13,6 12,9 14,9 17,0 15,1 Grunnskulepoeng 42,2 41,9 42,5 40,8* *Gjeld landet, tal for Kostra gruppe 8 ligg ikkje føre Netto driftsutgifter til grunnskule, pr. innbyggjar 6-15år er over Kostragruppa. Viss Sogndal kommune sitt forbruk hadde vore likt med Kostragruppa, ville det samla forbruket vore 5,4 millionar lægre. Ser vi på korrigerte driftsutgifter til grunnskulesektoren pr. elev (inkl. kostnadar til skulelokale og skuleskyss), så ser vi at totalkostnaden er om lag lik med Kostragruppa. Vi ser at andelen elevar som får spesialundervisning er noko redusert frå 2014, men vi ligg framleis over både Kostragruppa og landssnittet. Det er sett i gong samarbeid mellom skulane og Sogn PPT for eit samarbeid på systemnivå for å vri merksemda frå spesialundervisning til tilpassa opplæring. Netto driftsutgifter til SFO pr. innbyggjar 6-9 år er ein variabel som har variert noko frå år til år. I 2015 ligg denne under Kostragruppa. Ein grunn til variasjon i desse postane kan vere knytt til at dette er ein nettokostnad, der inntekter er trekt frå bruttoutgifter. Den vil difor kunne verte påverka både av variasjon på utgiftssida og på inntektssida. På kostravariablane knytt til gruppestorleik, ser vi at Sogndalsskulen har mindre elevgrupper pr. lærar i 1.-4.klasse og 5.-7.klasse enn Kostragruppa. I klasse har elevgruppene auka, og dette kan knytast til at det er høvesvis store kull i ungdomsskulealder i Elevar i ungdomsskulealder har auka frå 279 i 2013, til 285 i 2014 og i 2015 til 295 elevar. Sogndalsskulen scorar godt på dei fleste parameter, også grunnskulepoeng samanlikna med landssnittet, slik som det kjem fram i tabellen for kostratal. Det er likevel viktig å halde oppe eit kontinuerleg utviklingsarbeid i sektoren. Sogndalsskulen, til liks med resten av Sogn og Fjordane, har hatt jamt gode resultat på nasjonale prøvar. Dette har vi framleis, men det er viktig at vi har fokus på korleis vi skal oppretthalde gode resultat. På nasjonale prøvar for lesing i 5.klasse, ser vi til dømes ein trend at resultata vert svakare, spesielt for gutar. Dette ser vi i fylket under eitt, men også i Sogndal. Det vil difor vere naturleg å ha fokus på denne problemstillinga i vårt utviklingsarbeid, og i 2017 vil vi byggje vidare på det vi har gjort og gjer med fokus på «den gode timen», klasseleiing og djupnelæring. 29

80 For Sogndalsskulen vil 2017 innebere tre konkrete satsing; ungdomstrinn i utvikling, kompetanse for mangfald og deep learning society (DLS). Dei to første er nasjonale satsingar, der mykje av deltakinga er statleg finansiert. DLS er eit nettverk for kommunar som vil jobbe aktivt med djupnelæring for elevar. Sogndal er ein av 20 kommunar i landet som er invitert med i nettverket. Her vil vi få dra nytte av internasjonalt anerkjende utdanningsforskarar. DLS knyter seg også sterkt til st.meld. 28 Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet. Denne vart lagt fram i april Det er lagt opp til ein gjennomgang av læreplanar, inkludert den generelle delen i Kunnskapsløftet. Intensjonen er å gje meir plass til djupnelæring. Sogndal kommune si deltaking på DLS vil vere ein styrke i førebuingane til ny nasjonal politikk, og vi kan liggje i front på utviklingsarbeid i skulen. Desse felles satsingane, i kombinasjon med skulane sine eigne utviklingarbeid, er viktig for å byggje Sogndalsskulen i fellesskap. Kvalitetsvurderingar Elevundersøkinga og nasjonale prøvar vert gjennomført hausten 2016, og det føreligg ikkje resultat endå på desse resultatmåla. Gjennomføringstal for vidaregåande i løpet av fem år (ungdomsretten), syner data for siste kull (2010) at tala ligg under målet. Dette vil vi ha fokus på i vårt vidare kvalitetsarbeid. Politiske resultatmål 2017 Fokusområde Resultatmål Brukarar 1. Vi skal ha null-toleranse for mobbing i Sogndalsskulen og elevane sin trivsel skal vera over landssnittet 2. I Sogndalsskulen skal alle elevar på 8.trinnet vera over meistringsnivå 1 på nasjonale prøvar 3. Resultata ved nasjonale prøvar skal ligge over det gjennomsnittet kommunen har hatt dei to siste åra for 5., 8. og 9. trinnet. 4. Sogndalsskulen skal kvalifisera alle elevar til å gjennomføra det 13-årige skuleløpet Utviklingsoppgåver 1. Vi skal vidareføra arbeidet med heilskapleg læringsmiljø med vekt på lærarrollen og IKT som grunnleggjande dugleik og klasseleiing gjennom Utdanningsdirektoratet si satsing ungdomstrinn i utvikling. Kvalitetsarbeid: Som heimla i opplæringslova skal det utarbeidast ein eigen rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa. I Sogndal kommune vert dette presentert som Grunnskulerapporten, som er eit vedlegg til årsmeldinga. Her får kommunestyret meir djupnerapportering på resultat og arbeidet i grunnskulen. Grunnskule og SFO har forbetringspotensiale på kvalitetssystem. I 2017 bør det gjennomførast vurdering av oppbygging av kvalitetsarbeidet på området, samt å gjennomføre ny opplæring i SKK. I 2016 har det vore gjennomført tre tilsyn frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Det er Fjærland, Kvåle og Kaupanger som har hatt tilsyn. Ved Fjærland oppvekstsenter var det tilsyn i høve skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø, 9 og 11. Dette var gjennomført februar 2016, og synte nokre forbetringspunkt som kommunen som skuleeigar 30

81 har svart på, og denne tilbakemeldinga er godkjent av Fylkesmannen. Det same gjeld for Kaupanger sitt tilsyn, knytt til forvaltingskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging. Kvåle skule har hatt tilsyn på elevane sitt utbytte av opplæringa, og også her er det synt til forbetringspunkt. Sogndal kommune har hausten 2016 svart på korleis vi vil imøtekomme desse, og ventar på Fylkesmannen si tilbakemelding. Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst Auka lærarinnsats- lønsutgifter Tilskot til auka lærarinnsats Heilårsverknad ny naturfagtime Reduksjon klasse Fjærland skule Avlaupsleidning Kvåle skule Anleggsbidrag varmtvasslevering Auka aktivitet Trudvang SFO Auka brukarbetaling SFO Trudvang Sum Budsjettmerknader: Kostanden ved auka lærarinnsats 1-4 klasse er berekna til 1,093 mill. og vert dekka av tilskot frå Utdanningsdirektoratet. Heilårsverknad av ny naturfagtime er rekna til kr og er lagd inn i skuleramma. Endring i elevtal gjer at Fjærland skule vert redusert med ein klasse frå hausten 2017 med heilårsverknad frå Dersom netto flytting fører til at grunnlaget for klassetalsendringar fell bort vil budsjettramma verta endra ved tertialrapporten I budsjettet ligg det inne kr til reparasjon av avlaupsleidning på Kvåle skule. Tiltaket er fullførd og budsjetteramma går ut. I 2016 og 2017 vert det ytt eit anleggsbidrag til Sognekraft for tilrettelegging av fjordenergi til Trudvang skule. Det ligg inne i budsjettet som vert vidareført i 2017 og går ut frå Trudvang SFO er tilførd 50% stilling som følgje av auke i tal elevar dekka med ein tilsvarande auke i brukarbetaling Kultur Området omfattar kulturaktivitetar som er nemnde nedanfor samt drift og vedlikehald av kommunale idrettsanlegg og kulturbygg og har følgjande funksjonar i Kostra: 231 aktivitetstilbod barn og unge, 365 kulturminneforvalting, 370 bibliotek, 375 museum, 380 idrett og tilskot til idrettslag, 381 kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, 383 musikk- og kulturskular, 385 andre kulturaktivitetar og tilskot til kulturbygg og 386 kommunale kulturbygg. Analyse og utfordringar 31

82 Nøkkeltal Kostra Netto driftsutgifter aktivitetstilbod barn og unge i % Netto driftsutgifter til aktivitetstilbod til barn og unge pr. innbyggjar Netto driftsutgifter til aktivitetstilbod barn og unge pr. innbyggjar 6-18 år Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter for kultur pr. innbyggar i kroner Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr. innbyggjar Netto driftsutgifter til musikk- og kulturskular pr. innbyggjar Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe ,7 13,3 12,7 7, ,4 2,4 2,6 3, Vi nyttar meir til både aktivitetstilbod til barn og unge enn Kostragruppa, men ser samstundes at vi har eit lægre forbruk enn kommunegruppa på netto driftsutgifter for kultur pr. innbyggjar. Ei naturleg tolking av desse tala, er at det i Sogndal har vore ei prioritert satsing på aktivitetstilbod for born og unge, og at dette har vore prioritert over generelt kulturarbeid. I tillegg er delar av kommunen sitt kulturengasjement organisert gjennom Sogndal kulturhus AS, som generer stor aktivitet, utan at dette er direkte knytt til kommunale budsjett. Vi brukar meir til kultur pr. innbyggjar til bibliotek og musikk- og kulturskulen enn Kostragruppa. Husleiga i kulturhuset for biblioteket og kulturskulen kan vere ein forklaring på dette. Sogndal kommune har tilsette på kulturområdet innanfor bibliotek og frivilligsentral, i tillegg kjøper vi tenester hjå Sogn kulturskule. På desse områda brukar vi meir enn gruppe 8 pr. innbyggar, men skilnaden på netto driftsutgifter til musikk- og kulturskular er redusert dei seinare år, og er skilnaden mellom kommunen og gruppe 8 er no låg. Det er elles ikkje eigen kulturadministrasjon til å følgje opp anna kulturarbeid frå kommunen si side. Det er eit mål på sikt å styrkja kulturadministrasjonen i kommunen. Vi har samla stillingsressursane i ungdomsavdelinga i større stillingar med to tilsette i 1,5 årsverk. Dette har gjeve ei betre og meir heilskapleg teneste. Lokaliseringa på Sogndal vidaregåande skule er også positiv, med direkte link mot aldersgruppa år. MOTarbeidet er ein sentral del i avdelinga sitt førebyggande arbeid, og difor har også Sogndal kommune bidrege økonomisk til at Sogndal vidaregåande skule no kan bli ein MOT-skule. Ungdomsavdelinga har også fått ei viktig rolle i samarbeidet med busetjing av einslege mindreårige flyktningar. I 2017 vil vi prøver ut aktivitetstilbod i feriar for elevar på mellomtrinnet klasse. Dette er den gruppa som ikkje har tilbod verken frå SFO eller ungdomsavdelinga i feriar. 32

83 Sogndal bibliotek har inngått samarbeidsavtale med fylkesbiblioteket og dei kringliggande kommunane. Dette vil vere eit godt grunnlag for vidareutvikling. Eit moderne folkebibliotek er ein formidlar av litteratur, men det er også ein viktig møteplass og kulturarena. Dette vert godt ivareteke på Sogndal bibliotek, der det er både kulturarrangement, språkkafe og liknande. I 2018 går leigeavtalen for Sognahallen ut, og Sogndal kommune må reforhandle denne. Idrettshallen er viktig for at Kvåle skule skal få areal til kroppsøvingsundervisning. Dette vil vere eit moment for å sikre areal i åra framover, og dette må seinast vere på plass i Viss vi ser dette i samanheng med auke i folketalet,vil trongen for anlegg for idrett og fysisk aktivitet auke, m.a. vurdering av ny fleirbrukshall. Avhengig av plassering kan denne ev. også løyse areal for kroppsøvingsundervisning for Kvåle skule. Dette vil vere tiltak å vurdere i samband med rullering av Kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Kvalitetsvurderingar Politiske resultatmål 2017 Fokusområde Resultatmål Utviklingsoppgåver 1. Vi skal legge til rette for auka samarbeid mellom frivillig sektor og Sogndal kulturhus, og vi skal vidareutvikle Sogn kulturskule i samarbeid med Luster og Leikanger. 2. Vi skal oppretthalde høgt nivå på bibliotektenestene, og styrke Sogndal bibliotek som kulturell møteplass. Brukarar 1. Alle åringar skal få eit aktivitetstilbod i haustferien, vinterferien og i starten/slutten av sommarferien. 2. Det skal prøvast ut aktivitetstilbod i feriar for elevar i klasse. Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst Auka FDV utgifter Solhov Skisseprosjekt ny fleirbrukshall Auka tilskot til musea Sum Budsjettmerknader: Bruken av Solhov har auka. Dette krev auka vaktmeistertenester og auka reinhald som er kostnadsrekna til kr Det er lagd inn i 2017 til gjennomføring av skisseprosjekt for ny fleirbrukshall. Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med Sognahallen AS. Kostnadsauke for kommunane og ny fordelingsnøkkel for auken i tilskotet gjer at kommunen sitt tilskot til Musea i Sogn og Fjordane aukar med kr ,- frå

84 4.3 Helse, omsorg og velferd Analyse og utfordringar Folketalsutvikling for Sogndal kommune for aldersgruppa År Dei komande åra vil veksten i tal eldre vera moderat. Gruppa yngre eldre aukar frå 721 til 853 fram mot 2020, medan talet eldre over 80 år held seg stabilt. Sogndal skil seg frå andre, då den store veksten i tal eldre aukar først frå Naturleg kjem veksten først i gruppa 80 89, medan talet på dei over 90 år vil doblast i 2040 samanlikna med dagens situasjon. Vi kan ut frå dette venta at kostnadane til pleieog omsorg vil auka i åra etter Vi forventar vidare ein auke i førekomst av demens, sjukdomen som råkar minnet og der minst ein anna mental funksjon sviktar. I 2015 hadde 16 av 1000 demens i Norge, talet er vente å doble seg fram mot Vi må førebu oss på fleire med denne utfordrande lidinga. Vidar vil samhandlingsreforma frå 2017 gje kommunane større ansvar for rus og psykiatri. Det vil handla om etablering av ulike hjelpetilbod som alt frå ambulante tenester til at kommunen får ansvar for brukarar som krev sin eigen bemanning heile døgeret. Utgifter til pleie- og omsorg sin del av dei samla driftsutgiftene til kommunen aukar. Kommunen brukar 24,9 millionar meir enn kommunegruppe 8 årleg til tenester innan pleie- og omsorg. Grunnen til dette er fleire, m.a. at tenestenivået for menneske med redusert funksjonsevne er høgt. I kostnaden inngår og fleire dyre individuelle tiltak med eigen bemanning. Til sist har Sogndal ein anna aldersprofil enn kommunegruppa, med fleire i gruppa 80+. Dette gjev høgare kostnader til pleie og omsorg enn Kostragruppa. Vi vil i 2017 opne første byggjesteg av Sogndal helse- og omsorgssenter (SHOS). Utbygging av SHOS gjev moglegheit for utviklinga av tenestetilbodet, m.a. styrkja det førebyggjande arbeidet, auka det tverrfaglege arbeidet og samordne forvaltningspraksisen for helse- og omsorgstenestene. Vi har tilsett ein eigen prosjektmedarbeidar som skal arbeide med tenesteutvikling i SHOS fram til Kvalitetsvurderingar 34

85 Politiske resultatmål for 2016 er nådd. Det er fokus på førebygging i tenestene med rask sakshandsaming og iversetting av tiltak. Politiske resultatmål 2017 helse, omsorg og velferd Fokusområde Resultatmål Brukar 1. Vi skal følgje opp samhandlingsreforma ved å byggje ut Sogndal helse- og omsorgssenter innan 2018 og gje akuttilbod til pasientar innan rus og psykiatri frå Vi skal satse på førebygging innanfor alle tenesteområda og vi skal utvikle måleindikatorar for dette. 3. Sakshandsamingstida skal ikkje overstige 14 dagar, og iverksettingstida skal ikkje overstige 12 dagar Førebyggande helsearbeid, diagnose og behandling Området omfattar miljøretta helsevern, Sogn frisklivssentral, legetenesta, legevakt, fysioterapi, ergoterapi og formidling av hjelpemiddel og gjeld følgjande funksjonar i Kostra: 233 anna førebyggjande helsearbeid og 241 diagnose, behandling, re- /habilitering. Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe Årsverk av leger pr innbyggjar 10,4 12,3 10,2 8,4 Årsverk av fysioterapeutar pr innb. 7,2 7,9 7,3 6,9 Vi ligg over Kostragruppa i årsverk for legar og fysioterapeutar, der det kom nye årsverk i Kostratalet for legar i 2014 er feil. Sogndal har fleire legeårsverk fordi ein har høgt tal pasientar samanlikna med folketalet. Frisklivsentralen i Sogn har stor målretta aktivitet, og eit omfattande samarbeid med høgskule, frivillige og andre aktørar. Førebygging er ei utfordring og skal vi lukkast på sikt må vi bli betre på samarbeid, ikkje minst med eigne helsetenester. Samlokalisering i nye SHOS vil leggja godt til rette for dette. Frisklivsentralen har 1,3 årsverk fordelt på 3 kommunar og 30 % årsverk i prosjekt ut Legekontoret er godt bemanna og leverer gode tenester. Nytt fagprogram vil gjera elektronisk meldingsutveksling lettare. Kontoret ser fram mot flytting til nytt helse- og omsorgssenter og kjenner dagleg på behovet for meir plass. I 2016 blei timar til 35

86 tilsynslege på omsorgssenteret auka, retta mot KAD-senger og auka fokus på rehabilitering. Heile 93,8 % av langtidsbebuarar på SOS er vurdert av lege sist år, medan talet i kommunegruppa er 49,9. Ei utviding av legevaktdistriktet med Vik kommune og Luster kommune vert vurdert. Dette vil innebera auka kostnader grunna aktiv vakt heile døgeret og meir hjelpepersonell. Den kommunale fysioterapitenesta auka med eitt årsverk i Stillinga er knytt til kvardagsrehabilitering og skal også medverka til å utvikla eit grunnlag for rehabiliteringsavdeling på SHOS. Vi ser positive utvikling i arbeidet med å korte ventelistene. Samstundes aukar ventelista for psykomotorisk fysioterapi. Spesielt er det auke av unge vaksne, flest jenter. Dette vitnar om auka stressnivå og forventningspress mellom dei unge. Legane melder om det same. Her må helsestasjon og resten av helsetenesta jobbe mot felles mål, saman med blant anna vidaregåande skule og høgskule, ikkje minst med tanke på førebygging. Ergoterapitenesta er sentral dersom vi skal greie å oppfylle eit overordna mål om at brukarane skal bu lengst mogleg i eigen bustad. Tenesta prøver ut, tilpassar og formidlar hjelpemiddell, kartlegg og tilrettelegg bustad og arbeidsplass m.m. Tenesta er òg kontaktpersonar for hjelpemiddel innanfor IKT-, syns-, hørsel-, rørsle- og kognitive hjelpemiddel. Ergoterapitenesta driv trening av ulike funksjonsreduksjonar og som understøttar eigenfunksjon hjå brukarane. Det vert gjort ein del kognitiv kartlegging. Ergoterapeut er koordinator i fleire ansvarsgrupper og har leiarfunksjonen i bustadrådgjevingsgruppa. Gruppa gjev hjelp til å søke økonomiske midlar og råd i høve tilpassing/ombygging av bustad. I tillegg er ergoterapeut ein vesentleg del av oppfylging knytt til kvardagsrehabiliteringa. Kvalitetsvurderingar Politiske resultatmål om kvardagsrehabilitering er nådd, medan planlegging av rehabiliteringsavdeling held fram. Det har ikkje vore statlege tilsyn på området. Framlegg til politiske resultatmål for 2017 Fokusområde Brukar Resultatmål 1. Vi skal vidareføre satsinga på kvardagsrehabilitering og samstundes ta i bruk- og lage strategi for velferdsteknologi. 2. Vi skal ha etablert ei eiga rehabiliteringsavdeling som del av utbygginga av SHOS. 36

87 Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst Samhandlingskoordinator Sum Budsjettmerknader: Løyvinga utgjer Sogndal kommune sin del av felles samhandlingskoordinator innan helse-, velferd og omsorg, der Førde kommune er vertskommune Aktivisering og støttetenester Området omfattar aktivisering og servicetenester overfor eldre og personer med nedsett funksjonsevne, tilbod til personar med rusproblem og arbeidsretta tiltak i kommunal regi og gjeld følgjande funksjonar i Kostra: 234 aktiviserings- og servicetenester til eldre og funksjonshemma, 243 tilbod til personar med rusproblem og 273 arbeidsretta tiltak i kommunal regi Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Netto driftsutgifter til aktivisering pr. innbyggjar over 18 år Netto driftsutgifter til tilbod til personer med rusproblemer pr. innbyggjar år Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe I 2015 nyttar kommunen meir enn gruppe 8 til aktivisering pr. innbyggjar over 18 år, dette er ei ny utvikling. Driftsutgifter til personar med rusproblem er på linje med Kostragruppa. Dagtilbod eldre For brukarar med vedtak over 70 år er dagtilbod lagt til Sogndal omsorgssenter. Tilbodet er individuelt og i grupper. Når nytt dag- og aktivitetssenter på SHOS er ferdig vert tilbodet utvida, ikkje minst for heimebuande demente. 37

88 Etter handsaming av Agenda rapporten skal kommunen i større grad yte tenester i eigen regi, hovudsakleg ved Sogndal ressurssenter, eit dag- og aktivitetstilbod for menneske med redusert funksjonsevne. Ressurssenteret utviklar samarbeidet med lokalt næringsliv, NAV og flyktningtenesta, i tillegg til vidaregåande skule, som truleg vil kjøpe plassar hjå oss framover. Vi har god tru på det å vidareutvikle sysselsetting/aktivitet i kommunal regi, men det krev kreativitet, tid og tolmod. Rustenesta har ei god utvikling, m.a. med tiltak der fysisk aktivitet er ledd i å skape gode relasjonar mellom brukar og tilsett og slik betre den psykiske og fysiske helsa til brukar. Fylkesmannen har vidareført kompetansemidlar til vidareutvikling av dagtilbodet på Solhov retta mot rusbrukarar. Kvalitetsvurderingar Resultatmåla er nådd. Avvik knytt til Solhov har ført til bygningsmessige utbetringar. Vi har ikkje hatt statlege tilsyn med tenesta. Politiske resultatmål for 2017 Aktivisering og støttetenester Fokusområde Resultatmål Brukar 1. Oppgåvene til Sogndal ressurssenter skal bli fleire og meir varierte, slik at dette blir eit enno betre dagtilbod for utviklingshemma, unge uføre og andre som treng aktivitet og sysselsetting. 2. Dagtilbodet for heimebuande personar med demens skal vidareutviklast fram mot ferdigstilling av SHOS. Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst Pleie og omsorg heimetenester Området omfattar praktisk bistand og opplæring, brukarstyrt personleg assistent, avlasting utanfor institusjon, omsorgsløn, helsetenester i heimen, og gjeld følgjande funksjonar i Kostra: 254 helse- og omsorgstenester til heimebuande. Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe

89 Mottakarar av heimetenester pr innbyggjar 0-66 år. Mottakarar av heimetenester pr innbyggjar 67-79år. Mottakarar av heimetenester pr innbyggjar 80 år +. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottakar Eit overordna mål for pleie- og omsorgstenestene er at brukarane skal bu lengst mogleg heime eller i tilrettelagd bustad/omsorgsbustad. Denne innretninga syner att i det store talet brukarar av heimetenester pr innbyggjarar samanlikna med kommunegruppa. For å styrke brukarane si evne til å bu i eigen bustad satsar tenesta førebyggjande gjennom tre sentrale prosjekt: a) Innføring av kvardagsrehabilitering b) Låg-terskel tilbod om treningsgrupper c) Forskingsprosjekt i samarbeid med HiSF knytt til styrke og balanse for eldre Tenesta nyttar òg meir ressursar enn kommunegruppa til støttekontakt. Tilbodet styrkar motivasjonen hjå brukarane til å bu i eigen bustad. Støttekontakten føl brukarane når dei flyttar til tilrettelagt tilbod med heildøgns omsorg i Skulevegen 7C. Ein arbeidsrettsdom våren 2016 har sidestilt støttekontaktar med fast tilsett personell. Motstykket til den store bruken av heimetenester er at kommunen har mindre institusjonsbaserte tenester og fleire tilrettelagde bustader/omsorgsbustader enn kommunegruppa. Institusjonsdelen av tenesta (funksjon 253) er i stor grad retta mot aktiv behandling, rehabilitering og avlasting. Dette gjer at brukarane som bur i eigen heim eller i tilrettelagd bustad har eit relativt høgt omsorgs- og hjelpebehov. Tenestene til brukarar med demens og som treng eit skjerma tilbod vert i hovudsak gitt i omsorgsbustad med fellesskapsløysing (Skulevegen 7C). Dette gjer òg at tenesteomfanget i heimane er større. Kommunane får frå 2017 eit større ansvar for å utvikle eit kvalitativt godt tilbod til personar med rusrelaterte- og psykiske lidingar. Regelverket om mottak av ferdigbehandla pasientar frå spesialisthelsetenestene vil utvidast til òg å omfatte rusog psykiske problemstillingar, men betalingsplikta er utsett. Ein eigen opptrappingsplan for rus skal sikre kvalitative og tilgjengelege kommunale tenester. Såkalla pakkeforløp for rus og psykisk helse vil kome og fritt «behandlingsval» er sett i gang. Vidare skal kommunen gje tilbod om akutte døgn-tenester (KAD) til desse diagnosegruppene, på lik linje med pasientar med somatiske lidingar. Kommunen sin plan er å bruke KAD-sengene ved SHOS, òg til desse brukarane. Ein eigen prosjektleiar vil saman med tenestene arbeide med å førebu kommunen på desse endringane. 39

90 Fleire utskrivne frå spesialisthelsetenestene ynskjer å busette seg i kommunen. Avlasting til familiar med funksjonsreduserte vert i hovudsak levert med utgangspunkt i eigen bustad. Talet på funksjonsreduserte er veksande. Bruk av velferdsteknologiske løysingar vil i framtida utgjere ein større del av tenesteproduksjonen. Det trengst plan for korleis vi skal nytte teknologien, avklaring av kva eigartilhøve kommunen skal ha til utstyr og kva respons dei ulike hjelpemidlane skal gje. Vi har digitalisert tryggleiksalarmane, noko som opnar for kopling av fleire hjelpemiddel/sensorar til noverande system. Vi har tatt i bruk «Mobil-pleie» slik at tilsette kan kommunisere med fagsystemet via mobilnettet. Det gir kvalitativt betre dokumentasjon og meir rasjonell drift enn før. Som ei oppfølging av Agendarapporten arbeider vi med utvikling av tenestene. Nokre av stikkorda er dagtilbod i eigen regi og etablering av ambulant team. Kvalitetsvurderingar Politiske mål er delvis nådd. Brukargransking heimebuande pleie- og omsorg er flytta til Kravet om økonomisk innsparing i tenesta på minst 2,5 mill. er ei oppgåve det vert arbeidd kontinuerleg med. SKK er godt innarbeida. Det er gjennomført tilsyn med pasient- og brukarrettslova kapittel 4A. Tilsynet er avgrensa til Skulevegen 7C.Tilsynet avdekka fleire forbetringstiltak. Forbetringsarbeidet er godt i gang. Framlegg til politiske resultatmål for 2017 Fokusområde Brukar Resultatmål 1. Vi skal styrke intern oppfølging av lærlingar, praksiskandidatar og studentar. 2. Vi skal lage plan for tilbod til demente og for bruk av velferdsteknologi. Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst

91 Bortfall av tilskot ressurskrevjande tenester Nytt tiltak Tiltak går ut frå Dagtilbod heimebuande demente-statsstøtte Alarmsentralen Sum Budsjettmerknader: P.g.a. av alder til nokre av brukarane med nedsett funksjonsnivå vil vi frå 2019 vil få reduksjon i statstilskot til ressurskrevjande tenester. Reduksjonen er rekna til 2,6 mill. Nytt tiltak er kostnadsrekna til netto 3,18 mill. Tenesta vil bli kjøpt hjå privat aktør. Eksisterande tiltak som går ut frå Det vert oppretta ny stilling til dagtilbod for heimebuande demente. Statsstøtte til føremålet er kr Utgiftene til alarmsentralen aukar utover generell prisvekst. I tillegg til dette er det budsjettert med for låge utgifter frå før. Budsjettet vert difor auka med kr Pleie og omsorg institusjon Området omfattar helse og omsorgstenester i institusjon og akutthjelp og gjeld følgjande funksjonar i Kostra: 253 helse- og omsorgstenester i institusjon, 256 akutthjelp - døgnopphald i kommunen og 261 institusjonslokale Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Plassar i inst. i % av mottakarar av pleie og omsorgstenester Utgifter pr. opphaldsdøgn i institusjon Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe ,2 10,1 10,7 13, Kommunen har færre plassar i institusjon enn kommunegruppa. Difor må plassar nyttast aktivt til behandling, rehabilitering og avlasting. Pr. dato har vi totalt 40 plassar i sjukeheim. Det er ei positiv utvikling i kostnad pr. liggjedøgn samanlikna med kommunegruppa. 41

92 Tilbod til brukarar med ulike demenssjukdomar og som treng eit skjerma bu-tilbod, er i Sogndal organistert i tilrettelagd bustad/omsorgsbustad med fellesskapsløysing i Skulevegen 7C. Stortinget vedtok våren 2016 ei lovendring som inneber «ein styrka rett» til langtidsplass i sjukeheim eller tilsvarande i bustad. Kommunane har plikt til å utforme lokal forskrift knytt til denne lovendringa i løpet av Vi har oppretta to plassar til akutt kommunal døgnteneste, KAD. Frå 2016 gjev også desse plassane tilbod om KAD-tenester til Vik kommune. Innhaldet i KAD-tilbodet skal frå 2017 utvidast til også å gjelde brukarar med ulike vanskar innanfor rus- /psykiatri. Vi må ha auka fokus på, og vurdere alternativ kompetanse, inn mot desse plassane og bruken av dei. Utvida bruk av velferdsteknologiske løysingar vert planlagde inn i nybygget. Redusert behandlings- og liggetid i spesialisthelsetenesta, gjer at fleire brukarar med store hjelpebehov vert utskrivne med oppfølgingsbehov frå dei kommunale tenestene. Kvalitetsvurderingar Politiske resultatmål for 2016 er nådd. Alle tilsette har fått opplæring i SKK, og systemet vert brukt aktivt. Vi ha gjennomført eigenkontroll knytt til IK-mat, Elforsyning og medikamenthandtering. Risikovurdering knytt til brann og havari er utarbeidd. Det er vanskeleg å halde dette oppdatert i høve til pågåande ut- /ombygging. Vi har ikkje hatt statlege tilsyn med tenesta. Politiske resultatmål 2016 pleie og omsorg institusjon Fokusområde Resultatmål Brukar 1. Vi skal ta i mot alle utskrivingsklare pasientar. 2. Gjennomsnittleg liggetid pr. innlegging i sjukeheim skal ikkje overstige 80 døger. 3. Vi skal vedta lokal forskrift knytt til lovendringa om styrka rett til langtidsplass i sjukeheim i løpet av Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst SHOS-Auka FDV utgifter SHOS -Leigeinntekter SHOS-Anleggsbidrag varmtvassleidning KAD-Vik kommune Nattevakt SHOS

93 Sum Budsjettmerknader: I samband med utbygginga av Sogndal helse- og omsorgssenter er det forventa at utgiftene til FDV vil auke med ein heilårsverknad 1,8 mill. Frå 2018 er det lagt inn leigeinntekter for Sogndal helse- og omsorgssenter med kr Samla inntekt vil bli vurdert på nytt når leigekontraktar vert inngått. Vi har inngått avtale med Sognekraft om anleggsbidrag for framføring av fjordenergi til helsesenteret. Dette er lagt inn i budsjettet for 2016 og 2017 med kr kvart år. Budsjettet går ut frå Vik kommune kjøper KAD-tenester frå Sogndal. Auka inntekt er knytt til nytt KAD-tilbod innan rus/psykiatri. I samband med flytting av institusjon til nytt bygg, utviding av KAD-tilbodet og auka bruk av nattvakt i heimetenesta er det trong for å styrkja nattevakta med ein årsverknad på 1,5 mill. kr Kvalifisering, integrering og arbeid Området omfattar opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar, opplæring i grunnleggjande dugleikar for vaksne i institusjon, NAV administrasjon, økonomisk sosialhjelp, gjeldsrettleiing, flyktningtenesta, sosialt førebyggjande arbeid (skjenkekontroll, førebyggande rusmiddelarbeid, krisesenter), introduksjonsordninga, kvalifiseringsprogrammet, bistand til etablering av eigen bustad og gjeld følgjande funksjonar i Kostra: 213 vaksenopplæring, 242 råd, rettleiing og sosialt førebyggjande arbeid, 275 introduksjonsordninga, 276 kvalifiseringsordninga, 281 yting til livsopphald og 283 bistand til etablering og oppretthalding av eigen bustad. NAV, norskopplæringa og flyktningetenesta er samla i ei gruppe kalla Kvalifisering, Integrering og Arbeid (KIA) under same kommunalsjef. Det er positivt at alle tenestene er lokalisert i kulturhuset. Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe Netto driftsutgifter til sosialtenesta pr. innbyggjar Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbyggjar år Del sosialhjelpsmottakar i forhold til innbyggjar i 2,5 2,8 3,4 3,9* alderen år Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottakar * *Kostra tal for landet utanfor Oslo, tal for gruppe 8 ligg ikkje føre. Netto driftsutgifter til sosialtenesta har fram til 2015 ei positiv utvikling. Samanlikna med Kostragruppa 8 bruker kommunen 3,7 mill. mindre til sosialtenesta. Går ein 43

94 djupare i Kostratala ser ein at bruken av personellressursar er lågt. Utgiftene til kvar mottakar er mindre enn Kostragruppa, og har ei positiv utvikling frå 2014 til Kommunen har om lag 130 mottakarar av økonomisk stønad, der litt under halvparten er flyktningar. Samstundes er det over 60 personar under 25 år som får oppfølging frå NAV i 2016, mange av desse er i tiltak, men ikkje alle. Dette er ei viktig utfordring framover. Ei mindre gruppe har i 2016 hatt store utfordringar i å finne seg bustad. NAV kontora for Leikanger og Sogndal har frå august 2016 felles leiar, og personalressursane vert nytta felles for begge kommunane. Det er ein stor utfordring å skaffe arbeidspraksis til flyktningane. Auka arbeidspraksis vil bidra til å snu utviklinga med auka sosialhjelp til denne gruppa. NAV har fokus på å førebygge barnefattigdom, hovudsakeleg gjennom å auke foreldra si deltaking i arbeidslivet. Mange flyktningar har vanskar med å skaffe seg arbeid og bli økonomisk sjølvstendige. Det er no viktig framover at NAV stat og kommunen styrker dette arbeidet og samhandlar målretta for å skaffe arbeid/utdanning for denne gruppa. Prosjekt som bidreg i positiv lei er «Fleire kvalifiserte kvinner ut i arbeid», prosjektet «Jobblyst» og helsefagutdanning i vidaregåande, som starta i 2016 med 10 deltakar frå kommunen. Flyktningtenesta har i 2016 busett 32 flyktningar og 12 familiesameinte pr , fleire familiesameinte er under planlegging. Vi oppfyller kommunen førespurnaden frå IMDI i 2016 med god margin. Tenesta finn òg bustad til alle. 14 har dette året flytta ut av kommunal bustad, spesielt store bustadfellesskap har stor gjennomstrøyming. Halvparten har reist frå kommunen og resten har funne seg bustad hjå private. I 2016 har 20 fullført introduksjonsprogrammet, 7 av desse er i arbeidsrealtert aktivitet, 8 i utdanning, 1 har flytta, medan 4 eller 20 % er på sosial stønad (tal relatert til tidspunkt for avslutning av programmet). Kommunen har ansvar for norskopplæringa for busette flyktningar, familiesameinte, dei som bur i asylmottak, arbeidsinnvandrarar samt grunnskuleopplæring for ungdom år og vaksne. Vi har ein samarbeidsavtale om norskopplæring for elevar frå Leikanger, Luster og Lærdal, men frå er Lærdal trekt seg ute, og Luster har varsla at dei vil yte denne tenesta sjølv frå hausten Norskopplæringa arbeider kontinuerleg med kvalitetsutvikling og ei tilpassa undervisninga. Største utfordringa no er at mange manglar grunnskulekompetanse. Dei som har grunnskule manglar ofte engelsk, noko dei treng for å gå vidaregåande. Kvalitetsvurderingar Politiske resultatmål for 2015 er delvis nådd, største utfordringa er nok språk- og arbeidspraksisplassar, at alle ungdommar under 25 år skal vera i arbeid eller aktivitet og at fleire flyktningar kjem i arbeid. Det er særleg positivt at eksamensresultata for norskundervisninga er heva monaleg, godt over snittet i fylket/landet. Vi klarar ikkje å 44

95 halde budsjett for økonomisk sosialhjelp. Det har ikkje vore tilsyn for noko av tenestene. Kommunen sitt kvalitetssystem vert brukt til intern læring både for NAV og flyktning. I SKK er det registrert avvik knytt til individuell plan, oppfølging og tilbod om kvalifisering. Politiske resultatmål kvalifiserings, integrering og arbeid Fokusområde Resultatmål Brukar 1. Alle flyktningar skal vere i arbeidsrelatert aktivitet innan utgangen av introduksjonsprogrammet. 2. Vi skal tilby norskopplæring til deltakarar med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag seinast 3 månader etter at vi har motteke søknad eller krav om opplæring. 3. Eksamensresultata for elevane i norskopplæringa skal ligge minst på landssnittet. 4. Gjennomsnittleg butid i kommunale bustader for flyktningar skal ikkje overstige 3 år. 5. Ingen ungdomar i Sogndal under 25 år skal vere utan arbeid eller aktivitet i meir enn 3 månader. Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst Leigeutgifter Fjørevegen Bruk av fond -Leigeutgifter Fjørevegen % stilling-arbeid og språkpraksis Bruk av flyktningfond Sum Budsjettmerknader: Leigeutgifter Fjørevegn 17 til utviding av tenester for flykningar m.v. vert finansiert med bruk av flyktningfondet. Det er oppretta ny 50% stilling på NAV for arbeid og språkpraksis i samarbeid med Nav stat som også dekker ei 50% stilling. Kommunen sin del av stillinga vert finansiert med flyktningfondet. 4.4 Tekniske tenester Folketalsutvikling for Sogndal kommune År Totalt

96 Auka folketal vil gje trong for auka omfang av dei tekniske tenestene, enten dette er tenester knytt til sakshandsaming (plan- og byggesak, oppmåling m.v.) eller det er utbygging av dei tekniske anlegga (veg, vatn og avlaup, parkar og friområde m.v.) Plan- og byggesakshandsaming Området omfattar plan- og byggesakshandsaming, eigarseksjonering, bustadbygging og fysiske bumiljøtiltak og har følgjande funksjonar i Kostra: 301 planhandsaming, 302 byggjesakshandsaming og eigarseksjonering og 315 bustadbygging og fysiske bumiljøtiltak. Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Netto driftsutgifter til fysisk planlegging pr. innbyggar Tal område- og detaljregulerings-planar vedtatt av kommunen siste år Gjennomsnittleg sakshandsamingstid vedtekne reguleringsplanar (tal dagar) Gjennomsnittleg sakshandsamingstid byggesaker med 12 vekers frist (tal dagar) *Tal gruppe 8 ligg ikkje føre Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe * * Vi ligg høgare enn Kostra gruppa når det gjeld utgifter til fysisk tilrettelegging og planlegging pr. innbyggjar. Vi nytta 2,8 mill. kroner meir enn Kostra gruppa i Det er vedteken ein plan meir i 2015 enn i 2014, og sakshandsamingstida har gått noko opp men er lågare enn landsgjennomsnittet. Sakshandsamingstida for byggesaker er også lågare enn landsgjennomsnittet. Fagkompetansen på området er høg. Resultatmåla for 2016 vil i det vesentlege bli nådd. Vi har ulik praksis for reklameskilt i Sogndal sentrum. Det er trong for retningsliner for reklameskilt i sentrum som forskrift eller føresegn til arealplanen. Det er behov for auka kontroll og oppfølging av byggjeløyve og ulovlege tiltak. Vi vil gå gjennom gebyrregulativet og dei økonomiske verkemidlar i høve ulovlege tiltak, for å dekke inn aktivitet knytt til kontroll, oppfølging og rettleiing. Kvalitetsvurderingar Politiske resultatmål for 2016 er i det vesentleg nådd. Reguleringsplan for Rutlin vart, etter politisk handsaming, ikkje lagd ut på høyring og vi har ikkje vedteke retningslinjer for reklameskilt i sentrum. Det er ikkje gjennomført brukargranskingar i 2016 eller statlege tilsyn. Det er ikkje registret avvik i vår internkontroll. 46

97 Politiske resultatmål plan og byggesakshandsaming Fokusområde Resultatmål Brukar 1. Vi vil bruke naudsynte verkemiddel som føringar på reguleringsplanar, tilgang på utbyggingsareal og utbyggingsplanar, for å få nok bustader i alle deler av kommunen. 2. Vi skal halde alle fristane etter plan- og bygningslova. 3. Vi skal revidere samfunnsdelen av kommuneplanen. 4. Vi skal vedta områdereguleringsplan for Fosshaugane campus (frå skysstasjonen til Kvåle) og områdereguleringsplan for Stedjevegen sør og lagd områdereguleringsplan for Hodlekve og detaljreguleringsplan Øvre Stedje ut på høyring. 5. Vi skal kartlegge behov for barnehageutbygging, og avklare lokalisering og førebu utbygging av ny barnehage i sentrum. 6. Vi skal revidere plan for idrett og friluftsliv 7. Vi skal revidere klima og energiplanen 8. Vi skal lage retningsliner for reklameskilt i sentrum som forskrift eller føresegn til arealplanen Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst SBR-driftstilskot byggjetilsyn Auka gebyrinntekter Sum Budsjettmerknader: Kjøp av tenester frå Sogn brann og redning til byggjetilsyn aukar med kr Gebyrinntekter for byggesak er for lågt budsjettert og vert auka med kr Kart og oppmåling Området omfattar etablering og drift av kommunen sitt kartgrunnlag, føring av matrikkel, oppmåling og adresseforvaltning og har følgjande funksjonar i Kostra: 303 kart og oppmåling. Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe

98 Netto driftsutgifter til kart og oppmåling pr. innbyggjar Gjennomsnitt sakshandsamingstid for oppretting av grunneigedom * *Nasjonalt gjennomsnitt utanfor Oslo. Kostratal gruppe 8 ligg ikkje føre. Vi nyttar 0,2 mill. kroner meir til kart og oppmåling enn Kostra gruppa. På grunn av aktivitetsauke innan plan- og byggesak, har vi òg fått ein auke i arbeidsmengda på oppmålingsavdelinga. Sakhandsamingstida ligg under landsgjennomsnittet. Kvalitetsvurderingar Det politisk resultatmål for 2016 er nådd. Internkontrollen har ikkje avdekka tilhøve som vil få konsekvensar for kvaliteten på tenesta. Det er ikkje gjennomførd statlege tilsyn med denne tenesta. Politiske resultatmål kart og oppmåling Fokusområde Resultatmål Brukar 1. Vi skal halde fristane i oppmålingslova. Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst Ny kartlegging Sum Budsjettmerknader: Gebyrinntekter for kart og oppmåling er for lågt budsjettert og vert auka med Brann og redning Området omfattar førebygging og beredskap mot brann og andre ulukker som brannvesen, feiing og oljevernberedskap. Sogndal kommune er medeigar og kjøper desse tenestene i det interkommunale selskapet Sogn brann og redning IKT. Området har følgjande funksjonar i Kostra: 338 førebygging av brannar og andre ulykker og 339 beredskap mot brannar og andre ulykker. Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Netto driftsutgifter mot brann og andre ulukker pr. innbyggjar Sogndal Sogndal Sogndal Gruppe

99 Vi nyttar meir på brannvern enn Kostra gruppa. Dette utgjer om lag 1,0 mill. kroner i året. Den høge kostnaden er knytt til krav om vekevakt og overbefalsvakt, ei vaktordning i Fjærland som går ut over krava og høge kostnader ved gjennomføring av kompetansekrav for deltidsbrannvesen. Kvalitetsvurderingar Området hadde ingen politiske resultatmål. Det er ikkje gjennomført brukargranskingar i Sogn Brann og redning IKS hadde i 2016 tilsyn frå DSB knytt til beredskapen. Selskapet fekk avvik ved dimensjonering av beredskapen i kommunen. Dette skuldast at det ikkje er vakt på dagtid mellom kl For å lukke dette avviket følgjer det ein økonomisk konsekvens for Sogndal kommune, førebels estimert til kr per år. Internkontrollen har ikkje avdekka andre tilhøve som vil få konsekvensar for kvaliteten på tenestene. Budsjettramme Nye tiltak SBR-driftstilskot brannvern SBR- utdanning av brannmannskap Auka inntekter feieavgift Sum Budsjettmerknader: Kjøp av tenester frå Sogn brann og redning til beredskap og førebygging av brann aukar med vel kr. 1 mill. I dette beløpet ligg og ekstra kostnad på kr til ny vaktordning i Sogndal. Det vert gitt eit tilskot til utdanning av brannpersonell via rammetilskotet til Sogndal kommune. Tilskotet for 2017 er kr som er ein reduksjon frå 2016 på kr Tilskotet vert vidareførd til SBR. Inntekter for feieavift er justert opp med kr Dette har m.a samanheng med pålagd feiing av fritidsbustader frå Næringsverksemd Området omfattar inntekter og utgifter som er knytt til kommunal næringsverksemd, tilrettelegging og bistand for næringslivet, landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling og har følgjande funksjonar i Kostra: 320 kommunal næringsverksemd, 325 tilrettelegging og bistand for næringslivet og 329 landbruksforvalting og landbruksbasert næringsutvikling. Analyse og utfordringar Sogn Næring er eigd med 50% frå kommunen og 50% frå private verksemder. Det er løyvd kr i årleg tilskot i 3 år. Selskapet får ikkje inn driftstilskot frå dei private 49

100 aksjonærane, og har teke opp med kommunen om selskapet bør omstrukturerast med større deltaking frå Sogndal kommune eller frå andre kommunar i regionen. Vi deltek, i lag med Leikanger kommune og Luster kommune, i Byregionprogrammet. Sogn næring har tilsette prosjektleiar for programmet. I hovudprosjektet vil vi arbeide med: - Korleis kan kommunane utnytte tilflyttingspotensialet og næringspotensialet knytt til nye former for friluftsliv og aktivitetsbasert reiseliv? - Korleis kan kommunane bidra til å sikre eksisterande og leggje til rette for nye, statlege og fylkeskommunale arbeidsplassar i kommunane? - Korleis kan vi kople og utnytte kompetansemiljøa i kommunane til innovasjon og nyskaping i kommunane? Vi vil innanfor dette programmet utvikle samarbeid mellom kompetansemiljøa på Fosshaugane Campus og næringsverksemdene på Kaupanger. Dette vil m.a. innehalde: - samarbeid om og med gründerar - samarbeid om teknologiutvikling - samarbeid om forskingsprosjekt. Sogndal kommune skal i samarbeid med Kaupanger Næringsforeining laga ein strategi for næringsområde på Kaupanger med fokus på næringsutvikling og samarbeid med kompetansemiljø på Fosshaugane campus. Kommune er medeigar i Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane. Selskapet legg til rette for grunderverksemd og innovasjon. Kommunen er også medeigar i Visit Sognefjord som har som føremål å styrkje reiselivsnæringa i Sogn. Kvalitetsvurderingar Politisk resultatmål for 2016 er nådd. Det er ikkje gjennomført brukargranskingar eller tilsyn i 2015, og internkontrollen har ikkje avdekka tilhøve som vil få konsekvensar for kvaliteten på tenestene. Politiske resultatmål næringsutvikling Fokusområde Resultatmål Utviklingsprosjekt 1. Vi skal satse på Hodlekve-området og legge til rette for auka overnattingskapasitet og vidareutvikling av idretten og friluftslivet sin bruk av området. Vi skal i samarbeid med næringslivet vidareutvikle næringsarbeidet i kommunen: - ved å vedta ein ny områdereguleringsplan for Fosshaugane Campus slik at dette området framleis står fram som eit sterkt nasjonalt innovasjonsmiljø - ved å legge til rette for tett samarbeid mellom innovasjonsmiljøet på Fosshaugane Campus og utviklingsprosjektet «KAUPUS» på Kaupanger 50

101 - og ved å lage ein strategi for utvikling av næringsområde på Kaupanger som grunnlag for kommuneplan og ny områdereguleringsplan. 2. Vi skal gjennomføre mål og tiltak i Byregionprogrammet. Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst Sogn næring-auka løyving Sum Budsjettmerknader: Det er lagd inn auka løyving på kr til Sogn næring for å styrkja kommunen sitt næringsretta arbeid Samferdsle Området omfattar hamnevesen, kaiar og bryggjer, tilskot til lokale transporttiltak, kommunale vegar og parkering og har følgjande funksjonar i kostra: 330 samferdslebedrifter/transporttiltak og 332 kommunale vegar Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Netto driftsutgifter i kr. pr. km kommunal veg og gate medrekna gang/sykkelveg Sogndal Sogndal Sogndal Gruppe Driftsutgifter for 2015 er høgare enn for Vi har lågare driftsutgifter enn Kostra gruppa pr. km kommunal veg. Dette utgjer om lag 0,9 mill. pr. år. Kommunen eig om lag 100 kilometer med veg, gang- og sykkelveg. Tilstanden på vegnettet er svært variabel, og slitasjen på vegane veks grunna aukande bruk av bil og aukande tal på innbyggjarar. Mykje av vegnettet er ikkje dimensjonert for den belastinga det vert utsett for. Dette forverrar tilstanden på det kommunale vegnettet kvart år. KS sin landsomfattande kartlegging av tilstanden på det kommunale vegnettet synte at etterslepet på vegvedlikehaldet i kommunen var på 19 mill. kroner. Tilstanden på dei kommunale vegane gjer vedlikehaldet vanskeleg å planleggje. Vedlikehaldet vert òg i større grad påverka av endringar i været. 51

102 Kvalitetsvurderingar Politiske resultatmål for 2016 er nådd. Det har ikkje vore gjennomført tilsyn på området, og eigenkontrollen har ikkje avdekka avvik som vil få konsekvensar for kvaliteten på tenestene. Politiske resultatmål samferdsle Fokusområde Resultatmål Utviklingsprosjekt 1. Vi skal arbeide vidare med å betre tilhøva for gåande og syklande, jf. sykkelplanen, og legge til rette for betre trafikkavvikling gjennom sentrum og vi skal arbeide for tunnel Hagalandet-Museet og gjennomgangstrafikken utanom sentrum. Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst Kaihuset oppussing Kommunale vegar Veg Bråtane - drift og vedlikehald Sum Budsjettmerknader: I budsjettet for 2016 er det løyvd kr til oppgradering av kaihuset. Arbeidet vert vidareførd i 2017 og er budsjettert i investeringsbudsjettet. Løyvinga i driftsbudsjettet går ut. Det vert løyvd kr ekstra frå 2017 til vedlikehald av vegar i kommunen I samband med utbygging av Bråtane bustadfelt er det berekna at kommunen vil få auka utgifter til drift og vedlikehald av veg med kr årleg Naturforvalting, friluftsliv og rekreasjon Området omfattar opparbeiding, drift og vedlikehald av offentlege plassar og torg, parkar/grøntanlegg og turvegar i bebygde strøk, offentlege toalett, sikring, opparbeiding og forvalting av frilufts og utmarksområder, fiske- og viltforvalting m.m. Området har følgjande funksjonar i Kostra: 335 rekreasjon tettstad og 360 naturforvalting og friluftsliv. Analyse og utfordringar Kvalitetsvurderingar Politiske resultatmål for 2016 er nådd. Internkontrollen har ikkje avdekka tilhøve som vil få konsekvensar for kvaliteten på tenesta. 52

103 Kommunen har nyskapande friluftsliv som ein hovudstrategi for tilflytting. Vi manglar friluftsparkering på viktige utfartsstader, og betre parkeringstilhøve vil leggje til rette for auka friluftslivsaktivitet. Politiske resultatmål parkar og friområde Fokusområde Resultatmål Utviklingsprosjekt 1. Vi skal gjere strandsona i Sogndal sentrum tilgjengeleg for allmenta ved å byggje ut fjordstien frå Hofslund til ny Loftesnesbru innan Vi skal i samarbeid med frivillige organisasjonar og grunneigarar satse på nyskapande friluftsliv og ruste opp kaihuset som ein samlingsplass for friluftslivmiljøet i Sogn. Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst Tilskot til viltforvalting Sum Budsjettmerknader Det vert løyvd kr ekstra til viltforvalting. Beløpet skal ikkje dekkast av viltfondet Vatn, avløp og renovasjon Området omfattar produksjon og distribusjon av vatn, avlaupsreinsing/avlaupsnett, tøming av slamavskiljar/septiktank og innsamling av hushaldsavfall og har følgjande funksjonar i Kostra: 340 produksjon av vatn, 345 distribusjon av vatn 350 avlaupsreinsing, 353 avlaupsnett/innsamling av avlaupsvatn, 354 tøming av slamavskiljarar, septiktankar o.l. og 355 innsamling, attvinning og sluttbehandling av hushaldsavfall Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Landet 2014 Driftsutgifter vatn pr. tilknytt innbyggjar * Driftsutgifter avløp pr. tilknytt innbyggar * *Nasjonalt gjennomsnitt. Kostra tal gruppe 8 ligg ikkje føre. Driftsutgifter innan vassforsyning er noko høgare i 2015 enn i 2014, og høgare enn landssnittet. Totalt ligg kostnadene 1,0 mill. over landsgjennomsnittet. Kvalitetsvurderingar Politiske resultatmål for 2016 er nådd. Det har ikkje vore gjennomført tilsyn på området, og internkontrollen har ikkje avdekka tilhøve som vil få konsekvensar for kvaliteten på tenestene. 53

104 Vatn, avlaup og renovasjon har ei gjennomgåande god drift. Utfordringa på området er å skaffe tilstrekkeleg med kompetanse til å oppretthalde og vidareutvikle den infrastrukturen kommunen eig. I tillegg er det krevjande å renovere leidningsnettet, då dette krev mykje organisering og planlegging med omsyn til stenging av vegar, stenging av vatn og planlegging utan godt datagrunnlag. Politiske resultatmål vatn, avløp og renovasjon Fokusområde Resultatmål Brukar 1. Vi skal levere nok vatn av god kvalitet til ei kvar tid. 2. Vi skal knytte til alle abonnentar, med kommunal VA-leidning i nærleik til eigedomen, som ikkje er knytt til kommunalt anlegg. Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst VAR Budsjettmerknader: Beløpet ovanfor viser sum endringar i budsjetta for vatn, avlaup og renovasjon Bustader og forvaltningsutgifter i eigedomsforvaltning Området omfattar utgifter og inntekter knytt til drift og vedlikehald av kommunalt disponerte bustader og forvaltingsutgifter alle typar bygg og har følgjande funksjonar i Kostra:121 forvaltingsutgifter i eigedomsforvaltinga og 265 kommunalt disponerte bustader. Analyse og utfordringar Nøkkeltal Kostra Netto driftsutgifter til kommunal eigedomsforvaltning pr. innbyggjar Samla areal på formålsbygg i kvadratmeter pr. innbyggjar Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eigedomsforvaltning pr. kvadratmeter Energikostnad for kommunal eigedomsforvaltning per kvadratmeter Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Gruppe ,5 4,2 3,9 4, Kostra tala syner at vi har effektiv drift innan eigedomsforvaltning. Vi nytta i 2015 om lag 7,2 mill. kroner mindre enn Kostra gruppa i netto driftsutgifter til kommunal eigedomsforvaltning pr. år. Det er trong for å kvalitetssikre tala innan eigedomsforvaltning. Ein tilstandsanalyse på nær all kommunal byggmasse i 2005 synte at vedlikehaldsetterslepet var på 25 mill. kroner, og at det var behov for om lag 4 mill. kroner i årlege 54

105 vedlikehaldsmidlar. Det er etter 2005 gjort nokre større oppgraderingar av bygningsmassen. Tilsyn frå Arbeidstilsynet og miljøretta helsevern og internkontroll innan HMT kan gje pålegg eller avdekka behov for utbetringar av bygningsmassen. Rapportane etter internkontrollen (vernerunden) inneheld ønskje om ei rekke bygningstiltak som ligg utanfor den økonomiske ramma for bygningsutbetringar. Med utgangspunkt i tilstandsanalysen og resultat frå tilsyn og internkontroll vert bygningsvedlikehaldet gjennomførd innanfor den tilgjengeleg økonomisk ramma. Kvalitetsvurdering Internkontrollen viser at det er behov for bygningsmessige utbetringar innanfor fleire tenesteområde. Budsjettramme Nye tiltak Løns og prisvekst Mellombelse bustader Sum Budsjettmerknader: Utgifter til mellombelse bustader i samband med utbygging av Sogndal helse- og omsorgssenter vert teken ut av budsjettet frå våren

106 5 Investeringar Nedanfor følgjer ein omtale av dei enkelte prosjekt i investeringsprogrammet. Alle tala er utan mva. Bygningar Utbygging av Sogndal helse- omsorgssenter (SHOS) Kommunen har vedteke utbygging av Sogndal helse- og omsorgssenter (SHOS). Mål med utbygging er: å auke arealet for helse- og omsorgstenestene i kommunen i samsvar med auke i tal innbyggjarar, og forventa auke i tal eldre byggje ny institusjonsdel sidan eksisterande institusjon treng bygningsmessig oppgradering samlokalisere helse- og omsorgstenestene i kommunen for å vidareutvikle eit sterkt fagmiljø leggje til rette for å løyse nye helse- og omsorgsoppgåver til kommunen som følgje av samhandlingsreforma. Samhandlingsreforma, jf. Stortingsmelding nr. 47 ( ) legg opp til at nye kompetansekrevjande funksjonar skal leggjast til kommunen. Døme på dette er kommunale akuttplassar med døgntilbod (KAD-plassar), rehabilitering, lærings- og meistringssenter og lindrande behandling. Sogndal helse- og omsorgssenter vil møte dei nye oppgåvene som kommunen vil få i samband med samhandlingsreforma. Utbygginga har ei samla kostnadsramme frå planlegging til ferdigstilling på 304 mill. kroner, inkl. midlar til inventar og uføresett. Denne ramma ligg framleis til grunn for utbygginga av SHOS. Utbygginga kan delfinansierast med tilskot frå Husbanken. Husbanken gjev vel 1,6 mill. kroner i støtte pr. institusjonsrom, avgrensa til maksimalt 55% av kostnadene. Husbanken dekker også inntil 55% av kostnadene ved utbygging av aktivitetssenter for heimebuande. Husbanken har gjeve tilsegn om støtte til 44 sjukeheimplassar i første byggjesteg, 71,9 mill. kroner. Vi har fått tilsegn om støtte til aktivitetssenter på 8,7 mill. kroner. På bakgrunn av utbyggingsløysinga presentert i forprosjektet er den samla støtta frå Husbanken vurdert til minst 101,9 mill. kroner. Kommunestyret har vedteke at det skal byggjast parkeringskjellar under heile utbygginga, sjølv om dette gjev ei utbygging av p-plassar som går ut over kravet for p-plassar for SHOS-utbygginga. I finansiering av utbygginga av p-plassar er det lagd inn 1,7 mill. kroner i overføring frå parkeringsfond i

107 Det er eit forskriftskrav at SHOS har alternativ energiforsyning til el-kraft. Sognekraft har fått konsesjon for levering av fjordenergi i Sogndal sentrum, og har gjort ei vurdering av kostnadene for levering av fjordenergi til SHOS-området. Ei slik løysing vil leggje til rette for tilknyting òg for andre bygningar, t.d. Trudvang skule. Kommunen har gjort avtale om eit anleggsbidrag på 2,4 mill. kroner for å gjennomføre denne utbygginga. Dette beløpet er lagd inn i kostnadsgrunnlaget for SHOS-utbygginga, finansiert med avkasting Kraftfond II i 2015, 2016 og 2017, med 0,7 mill. kroner årleg i Med desse føresetnadene er lånebehovet i denne økonomiplanperioden 34,4 mill. kroner. Framdriftsplanen i denne økonomiplanperioden er: Aktivitet Start Ferdig Utbygging vestfløy okt juni 2017 Riving delar av Skulevegen 7A juni 2017 august 2017 Utbygging austfløy juni 2017 nov Prøvedrift våren 2019 Tidspunkta vil kunne endre seg. Bueiningar Skulevegen 7a I samband med utbygging av SHOS vert delar av Skulevegen 7 a, der institusjonsdelen ved Sogndal omsorgssenter er i dag, rive. Resterande del vert nytta til hjelpemiddelsentral, garderobar, tekniske rom (1. etasje) for å løyse delar av romprogrammet ved SHOS-utbygginga og til 16 bueiningar (2. etasje). Bueiningane vil bli nytta som mellombels bueiningar for omsorgstenesta i samband med riving av Skulevegen 7b, og når SHOS-utbygginga er ferdig vil dei bli brukt til kommunale bustader. Prosjektet har ein estimert utbyggingskostnad på 13,7 mill. kroner. Den delen av utbygginga som er knytt til romprogrammet for SHOS, vert lånefinansiert, medan bustaddelen, 9,8 mill. kroner, vert finansiert over fond sett av til dette føremålet. Auka barnehagekapasitet På bakgrunn av SSB sine prognosar for folketalsutvikling vil det vere trong for ein 5 avdelingsbarnehage i sentrum innan Det er sjølvsagt uvisse om desse tala, sidan barnetalet vert påverka av tal fødd, innflytting og utflytting m.v., og trongen for barnehageplass vert påverka av andre verkemiddel (m.a. omfang og nivå på kontantstøtta, inntekstgradert betaling, tal barnehageopptak). Kommunestyret har vedteke at lokalisering av ny sentrumsbarnehage skal handsamast som del av revisjon av kommuneplanen i Tidspunkt for utbygging av ny sentrumsbarnehage vil bli vurdert i økonomiplan for

108 Det vert lagd opp til ei utviding av barnehagekapasiteten i 2017 ved bygging av ei avdeling ved Norane oppvekstsenter. Denne utbygginga vil ha ein kostnad på 1,5 mill. kroner. Utbygginga løyser også eit behov for auka areal til Norane idrettslag. Prognosane viser vidare at det er behov for utbygging av ny sentrumsbarnehage. Lokalisering av denne skal avklarast som del av samfunnsdelen av kommuneplanen i Det er lagd inn 2 mill. i planleggingsmidlar for denne utbygginga i UU-tilpassing Kvåle skule Det er trong for betre universell utforming (UU-tilpassing) på Kvåle skule frå skuleåret 2018/2019. Vi må byggje svalgang mellom skulebygga, fjerning av dørtersklar, endring av inngangsparti m.v. Hovudtyngda av arbeidet vil verte utført i 2017, og dei siste tilpassingane i Personalavdeling Furuli barnehage Personalavdelinga for liten i høve tal tilsette. Det er behov for eitt grupperom og meir garderobekapasitet for personalet. Tiltaket er lagd inn med ei investeringsramme på ,- finansiert ved overføring frå drift. Utbetringar brannstasjonen Det er trong for å etablere rein/skittensone ved Sogndal brannstasjon i Grushola, slik at medarbeidarar som har vore på utrykking kan ta av seg tilsota brannutstyr på eit område og dusje og ta på reint tøy på eit anna område. Arbeidstilsynet har pålagd å gjennomføre dette tiltaket. Vi kan disponere ein garasje for tiltaket, men då må vi også erstatte funksjonen denne har hatt. Tiltaket er kostnadsrekna til 1,1 mill. kroner og vil bli gjennomførd i Kommunale bustader Kommunen har behov for fleire bustader til m.a. flyktningtenesta. Med det nivået på mottak av flykningar som kommunestyret har gjort vedtak om, og med same fordeling mellom kommunal bustad (med gjennomsnittleg butid på 3 år) og leige i bustadmarknaden som no, vil kommunen har bruk for 6-8 fleire bueiningar/soverom til flyktningtenesta årleg i planperioden, under føresetnad av at vi lukkast med målsettinga om sirkulasjon i kommunale bustader. Kommunen vil kjøpe fleire bustader til flyktningtenesta finansiert med støtte frå Husbanken, flyktningfondet og ev. lån finansiert ved leigeinntekter, m.a. fordi personar eller familiar kan gå «frå leige til eige». Kjøpa vil bli gjennomført med fullmakt gjeve frå kommunestyret til ordførar, og handsama som einskildsaker i formannskapet. Kommunen har ytt eit lån til Sentrumsbygg AS på 15 mill. til kjøp av bustader for einslege mindreårige. Selskapet planlegg å betale tilbake dette lånet. Desse midla kan nyttast for kjøp eller bygging av bustader. Det kan òg vere behov for fleire kommunale bustader innanfor sosial bustadbygging. Dette vil bli nærare avklara som del av arbeidet med den bustadsosiale 58

109 handlingsplanen. Dette vil eventuelt verte fremja som einskildsaker eller handsama i samband med tertialrapportane. Kaihuset som fjell- og fjordsportssenter Kaihuset har dei siste åra blitt nytta som treffpunkt og formidlingssenter for aktivitetsturisme. Det har vore initiativ overfor kommunen som ønskjer å utvikle kaihuset til eit fjell- og fjordsportssenter. Ei slik utvikling vil passe bra som del av utbygging av fjordstien og samsvarer med kommunen si profilering av nyskapande friluftsliv. Skal kaihuset nyttast til dette føremålet må det gjerast fleire bygningsmessige tiltak. I 2016 har det blitt gjennomførd ein moglegheitsstudie for utvikling av kaihuset. I 2016 vart det søkt om 1,5 mill. og løyvd ,- frå INUmidla til tiltaket. Vi vil i 2017 søkje om INU-midlar og andre tilskot til å gjennomføre utbetring av kaihuset. Vi vil også nytte frå avkastinga frå Kraftfond II til dette tiltaket i Veg, parkering, vatn og avlaup Trafikktryggingstiltak 2016 Kommunestyret vedtok revidert trafikktryggingsplan i desember Handlingsplanen viser ei investeringsramme i planperioden på kr. 3,9 mill., der 60% er føreset finansiert med tilskot frå Fylkestryggingsutvalet og 40% over kommunalt budsjett. Det er ein føresetnad for gjennomføring av kvart tiltak at det vert gjeve tilskot frå fylket og for gang/sykkelveg til idrettsanlegget frå privat utbyggjar. Maksimal tilskotssats er auka frå 2/3 av kostnadene til 75 % av kostnadene. Kommunen vil søkje om dekking av 75% av kostnadene for tiltaka. Prioriterte tiltak i 2017 er: Prosjektering fortau Leitevegen/Markavegen til Rutlinslid Fortau i Trolladalen til Kvåle skule, ca. 75 meter Gang/sykkelveg til idrettsanlegget på Kaupanger Kjøp av feiemaskin Vi har to feiemaskiner. Den største, som vert nytta til feiing av vegar og store parkeringsplassar, er gamal og slitt. Maskina har eit førarhus som ikkje er etter dagens standard, og det kjem dyre og uføreseielege reparasjonar. Det er usikkert kor lenge maskina framleis vil gå. Kostanden ved kjøp av ny maskin er 1,5 mill. kroner. Investeringa er lagd inn i 2018, finansiert ved overføring frå drift. Dersom maskina krev større vedlikehald i 2017, kan kjøpe vert skyvd fram eit år. VVA-anlegg Kjørnes VVA-anlegget for Kjørnes IV er i det alt vesentlege bygd ut. Det vert lagd til grunn at veganlegget, med fortau, skal gjerast ferdig etter at størstedelen av bustadbygginga 59

110 er gjennomførd, slik at veganlegget ikkje vert skada i samband med utbygginga av bustadene. Det vert sett av 3 mill. kroner til dette i 2018 finansiert med tomtesal. VVA-anlegg Bråtane bustadfelt Kommunestyret har vedteke reguleringsplan for Bråtane bustadfelt på Kaupanger. Det er inngått utbyggingsavtale med utbyggjar, der kommunen tek på seg ansvaret for utbygginga av VVA-anlegg. Kostnadene ved veganlegget vert fullt ut refundert frå utbyggjar. Utbygginga er gjennomførd i Asfaltering vert fullførd når utbygginga er ferdig, førebels sett til VA kostnadene vert finansiert over sjølvkost. Brannvatn på industrifeltet på Kaupanger I laga vi ein analyse av brannvasskapasiteten i Sogndal. På Kaupanger industrifelt er det ein kapasitet på kring 50 l/s. Det preaksepterte kravet til brannvatn er 50 l/s i utbygd område. Vi er såleis innafor det preaksepterte kravet på industrifeltet. På industrifeltet er det bedrifter som treng meir enn 50 l/s i brannvatn, m.a. Lerum as og Jatak as. For å få nok kapasitet må vi «hente" vatn i frå hovudleidningen som kjem ned frå Vangestad. Eit grovt kostnadsoverslag viser ei førebels kostnadsramme på 7,5 mill. kroner. Investeringa kan dekkast over sjølvkost for vassforsyning. Vassforsyning og avlaup Det er det trong for jamleg fornying av VA-anlegga. Midla vil bli nytta til nytt VAanlegg i Markavegen og Leiteven, på industrifeltet på Kaupanger og til utbygging av offentlege toalett i kommunen. Oppsamling av sigevatn nedlagd fyllplass på Kvernhushaugen Kommunen hadde tidlegare ein fyllplass ved Kvernhushaugen på Kaupanger. Fyllplassen vart avslutta for fleire år sidan utan at det vart laga ordning for oppsamling og reinsing av sigevatn frå fyllplassen. Gjennom arbeidet med kartlegging av vasskvalitet i vassregion Sogn er det avdekka at vasskvaliteten i Kaupangerelva ikkje er tilfredsstillande, der sigevatn frå nedlagd fylling truleg er ein vesentleg påverknadsfaktor. Det er behov for å samle opp og reise dette sigevatnet. Tiltak bør gjennomførast i 2017 i samband med utbygging av nabotomt. Vi har ikkje fått gjennomførd ei grundig vurdering av tiltaksgjennomføring og kostnadsnivået. Eit grovt overslag gjev ein kostnad på 2 mill. kroner. Rådmann vil kome tilbake til nærare vurdering av dette når tiltaksgjennomføringa er nærare kartlagd. Friluftsanlegg og gravlundar Tilrettelegging for allmenn bruk av strandsona i Sogndal sentrum med utbygging av fjordsti og elvepark Tilrettelegging for allmenn bruk av strandsona i Sogndal sentrum inneheld fleire delprosjekt og utbyggingar. 60

111 Utbygginga blir gjennomførd i fleire byggetrinn. Utbygginga med fjordsti og badelagune på Stedjesida og utbygginga av elveparken frå Quality Hotell Sogndal til elveosen er ferdig. Utbygginga frå kaia til forbi Hofslund Fjordhotell vart ferdig i 2016 og kommunestyret vil i eiga sak ta stilling til ferdigstilling av denne strekninga fram til rundkøyringa ved Kulturhuset. I samband med bygging av ny bru over Loftesneset vil det bli bygd ut ei gangvegsløysing i strandlina frå næringsområdet på Nes til busshaldeplassen ved Rones. Denne utbygginga vil skje i regi av Statens vegvesen som del av ny Loftesnesbru, med ferdigstilling i Det som står att for kommunal utbygging og finansiering er strekninga frå forbi Hofslund Fjordhotell til busshaldeplassen ved Rones. Kostnadene til denne strekninga er grovt vurdert til 12 mill. kroner, der 6 mill. er knytt til utbygging av VAanlegga og 6 mill. er knytt til fjordstien. Tiltaket vert gjennomførd i 2018, finansiert med 6 mill. frå lån VA og 6 mill. frå overføring frå konsesjonsavgiftsfondet. Ny gravlund på Kaupanger Det er trong for å bygge ny gravlund på Kaupanger i tilknyting til stavkyrkja. Riksantikvaren har slutta seg til ei skisse for slik utbygging. Kommunen har kjøpt naudsynt grunn til utbygginga. Fellesrådet har i fleire år arbeidd med ein gravlundsplan, men den er enno ikkje godkjent av fylkeskommunen eller Riksantikvaren. Kostandene ved utbygginga er vurdert til om lag 10 mill. kroner. Ut frå den økonomiske situasjonen vil kommunen gjere ei stegvis utbygging, og det vart sett av 5,325 mill. kr. til utbygging i 2017, finansiert ved overførde løyvingar frå Løyvinga er ikkje tilstrekkeleg til å byggje gravlundsbygg i første byggjesteg. Gravlundsbygget skal prioriterast før vidare utbygging av gravlunden. IKT og breiband I tillegg til årleg oppgradering av maskiner og programvare har vi mellom anna følgjande behov i 2017: Fortsette oppgradering av arbeidsplassar med mål om å bruke mindre papir og redusere bruk av skrivarar/kopimaskinar. I dette ligg at kvar arbeidsplass får 2 skjermar der dette er tenleg. Vidare skal vi gå over til Noark 5 standard på dei fagsystema som har mogeligheit for det. Elles skal vi etablere eit system for monitorering av vårt nettverk inkl. alt IT utstyr. Dette vil gi meir oversikt, mindre drifting og å bidra til å kunne vera i forkant av eventuelle problem. Vi skal og utvikle IKT med eit betre brukarstøttesystem med logging og gjera kvardagen lettare for brukaren. Det vil sei innebere mindre innlogging med passord. Ny intranettløysing er under utarbeiding, og skal utviklast til å bli ein tilgjengeleg møteplass for alle. 61

112 I 2017 og 2018 vert det gjennomførd ei oppgradering av IKT innan skule. Det vert sett av 1 mill. til dette føremålet i 2017 og Vi skal og fortsette arbeidet med digitalisering av tenester knytt til innbyggjarane og aktivt søke å få utviklet breibandet i kommunen. I dette ligg og å vurdere løysingar og samarbeid med andre. Kjøp av grunn Det vert lagd til grunn at kommunen over tid sjølv skal eige grunn knytt til den kommunale bygningsmassen, kommunale vegar, friområde og anna areal som kommunen varig nyttar seg av. Vi har i 2016 gjennomførd eit større grunnerverv knytt til utbygging av Fjordstien. I 2017 kan det stå att innløysing av ein eigedom som er påanka til Høgsterett. I 2017 vil det vere trong for innløysing av areal til gangveg på Leite og innløysing av festeareal. Vi har i dei seinare åra løyst inn mesteparten av festeareala. Kommunen vil over tid søkje å overta resterande festeareal, der finansieringa vert teke opp som eigne saker eller i samband med tertialrapporten. Eigenkapitalinnskot og aksjekjøp Det er budsjettert med eit eigenkapitalinnskot i KLP på kr Storleiken på innskotet vil først verte kjent i 2017, og budsjettendringar må venteleg gjerast i samband med tertialrapportane. Utlån formidlingslån Det vert årleg budsjettert med 5 mill. i utlån formidlingslån. Siste 2 åra har utlåna vore ein del lågare og det er difor om lag 8 mill. i ubrukte lånemidlar tilgjengeleg. Sogndal kommune har sett i gang ein prosess der vi skal få fleire til å gå frå leige til eige. Det ver difor venta viss auke i etterspørsel etter formidlingslån. Investeringar som krev nærare vurderingar Fellesskapsbustader innan rus/psykiatri Første del av samhandlingsreforma innan rus/psykiatri vil bli gjennomførd frå Reforma vil òg innebere kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar, men først frå Kommunen få auka behandlings- og omsorgsansvar innafor dette feltet. Kommunen har behov for fellesskaps- og spesialbustader for å møte denne delen av samhandlingsreforma. I samband med ny områdeplan for Stedje, der kommunen har bustader for fleire brukarar, er det sett i gang ei analyse om korleis kommunale eigedommar i dette område kan nyttast til føremålet. Arbeidet omhandlar nærare utgreiing av behov, organisering, lokalisering, romprogram og kostnadsoverslag. Det kan òg vere naturleg å lokalisere delar av tenesta i tilknyting til Indre Sogn psykiatrisenter og til Bueiningar 7a på SOS. 62

113 Bustadtilbod for menneske med utviklingshemming Dagens bustruktur i Stedjevegen er ikkje godt nok eigna for tenesteyting til personer med redusert funksjonsevne og omfattande bistandsbehov. Slik bustadane er organisert hindrar dette ei effektiv drift. For å få ei meir optimal drift kan det vere naudsynt å byggje nytt for deler av målgruppa, med nye fellesskapsbustader. Samstundes kan eksisterande bueiningar nyttast for dei som er meir sjølvhjelpne og kan gjera seg nytte av ambulante tenester. Slike vurderingar vil m.a. inngå i analysen omtalt ovanfor for kommunale eigedommar i Stedje. Kulturhuset - Storsalen Stolane i storsalen i Kulturhuset er gamle og slitte og krev omfattande reperasjonar. Golvet under stolane er også svært slitte og bør bytast samstundes. Tiltaket er grovt kostnadsrekna til 1,5 mill. kroner. Ny bru over Sogndalselva Som del av målet om å gjere heile strandsona i Sogndal sentrum tilgjengeleg for allmenta, er det lagd til grunn at fjordstien på sørsida av Sogndalselva skal knytast saman med fjordstien frå elveparken til Nestangen. Dette krev ny gangbru over Sogndalselva. Det er også behov for sikrare plassering av avlaupsleidning frå elveparken til pumpehuset, jf. brotet på leidningen i flaumen som var oktober 2014, noko som vil bli vurdert som del av ei bruløysing. I områdereguleringsplanen for Fjøra Vest er det sett av eit område for bru. Plassering av brua må avklarast nærare i samband med handsaming av områdereguleringsplanen og detaljplanen for Lerumstomta. Kostnadene ved utbygging av brua må vurderast når det planarbeidet er avslutta og brua er prosjektert. Byggje ferdig Åbergevegen Reguleringsplanen inneber at Åbergevegen kan utvidast og at det kan byggjast fortau heilt fram til krysset ved Rutlinslid. Kommunen har avtalar med grunneigarar om tilgang på grunn på denne strekninga. Dersom vegen vert utbetra bør også VAanlegget takast samtidig. Ferdigstilling av Åbergevegen har ei samla kostnad på 8,5 mill. kroner, fordelt med 4,25 mill. på veg og 4,25 mill. på VA. VA-delen kan finansierast over sjølvkost. VVA-anlegg Nornes bustadfelt Det er regulert område for utviding av bustadfeltet på Nornes. Før utbygga kan gjennomførast må det byggjast ut nytt anlegg for veg, vatn og avlaup. Utbygginga av VVA-anlegg krev avtale med grunneigar om tilgang på grunn eller ny regulering og oreigning. Dersom kommunen får avtale om tilgang på grunn vil rådmann kome tilbake med eiga sak, eller i samband med tertialrapport om løyvingar for utbygging av VVA-anlegget. Andre løyvingar til VA kan nyttast for å planlegge utbygging av VVA-anlegg på Nornes bustadfelt. 63

114 6 Organisering av den kommunale verksemda Dette kapittelet gjev ein omtale over eigen organisasjon og over interkommunalt arbeid. Det viser felles resultatmål som ikkje føl tenestene i kostra. Kapittelet viser alle fellesfunksjonar som er naudsynte for å yte tenestene til innbyggjarane, slik som økonomisk styring, personalhandtering, IKT-tenester, arkiv og tenestetorg, utvikling av internkontroll, beredskap m.v. Vi gjev også ein omtale av tverrgåande prosjekt. 6.1 Eigen organisasjon Politiske resultatmål felles for heile organisasjonen Fokusområde Resultatmål Økonomi 1. Vi skal ikkje ha avvik i høve til budsjettet Personalforvaltning Analyse og utfordringar Dei tilsette er kommunen sin viktigaste ressurs og god helse og eit godt arbeidsmiljø er avgjerande for folk sin trivsel og effektivitet på jobb. Helse, miljø og tryggleik er difor viktige faktorar i kommunen si personalforvaltning. Kommunen er IA verksemd, det er inngått avtale med bedriftshelsetenesta, og vi har ei lang rekke interne HMT-tiltak. Viktige nøkkeltal for HMT arbeidet er sjukefråver, medarbeidartilfredsheit og tal medarbeidarsamtalar, og det vert utarbeidd politiske resultatmål for desse områd Nøkkeltal for helse, miljø og tryggleik Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogndal 2015 Landet 2015 Sjukefråværet i % 6,8 6,3 5,3 9,7 Medarbeidartilfredsheit 4,6 4,8 4,6 Gjennomført medarbeidarsamtale 54% 85 % 78 % - Gjennomsnittleg sjukefråvær i Sogndal kommune er 5,3 % noko som er godt under landsnittet. Dette viser ein reduksjon på 1 % frå 2014 då sjukefråveret var 6,3 %. Vi gjennomfører medarbeidarkartlegging annakvart år. I 2013 viste resultatet at vi låg på landssnittet med eit resultat på 4,6. Resultatet av medarbeidarkartlegginga i 2015 er noko forbetra til 4,8 og viser at kommunen ligg over landsnittet. Vi vil frå 2017 nytte oss av KS sin nyaste medarbeidarundersøking «10-faktor» som er spesielt tilpassa kommunar, fylkeskommunar og kommunale føretak. «10-Faktor» er utvikla i tråd med KS sin arbeidsgjevarstrategi og den støtter opp om ein arbeidsgjevarpolitikk som setter gode leiarar og medarbeidarar i sentrum. 64

115 Vi har som mål å gjennomføre medarbeidarsamtale med alle tilsette i minst 20% stilling. I 2014 gjennomførde vi slik samtale med 85 % av desse, medan vi i 2015 har gjennomført medarbeidarsamtale 78 %. Samtalen er frivillig og det er kvart år nokre medarbeidarar som ikkje ønskjer medarbeidarsamtale noko som kan forklara reduksjon i gjennomførte samtaler. Oppfølging av medarbeidarsamtale, vernerunde og medarbeidarkartlegging vert innarbeidd i einingane sine HMT planar. I følgje likestillingslova 1 har alle kommunar plikt til å arbeide aktivt, målretta og planfast for likestilling innanfor si verksemd. Viktige element i kommunen sitt arbeid har vore tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne, integrering av innvandrarar og reduksjon i omfanget av uønska deltid. Vi har vedteke retningsliner for uønska deltid og gjennomfører årleg kartlegging på alle einingar som har deltidsstillingar. Kartlegginga syner eit lågt omfang uønska deltid, 3,3 % i Ønskje om auka stillingstorleik vert prioritert i samband med ledige stillingar. Kommunen manglar ein overordna strategi for likestilling, noko òg likestillings- og diskrimineringsombodet har peike på. Dette arbeidet vil bli prioritert i 2017 og inngå i det arbeidsgjevarpolitiske dokument som skal ferdigstillast i Politiske resultatmål personalforvaltning Fokusområde Resultatmål Medarbeidar/ 1. Vi skal halde fristane i årshjulet. interne prosessar 2. Vi skal ha gjennomført medarbeidarsamtale for alle tilsette i meir enn 20% stilling. 3. Sjukefråværet på einingane skal liggje under gjennomsnittleg sjukefråvær for kommunane. 4. Vi skal gjennomføre medarbeidarkartlegging i 2017 og Resultatet skal minst liggje på landssnittet. 5. Vi skal utarbeide eit arbeidsgjevarpolitisk styringsdokument som definerer vår overordna arbeidsgjevarstrategi Sogndal kommune sitt kvalitetssystem (SKK) Kommunen har teke i bruk eit kvalitetssystem som skal sikre god internkontroll. Føremålet med internkontrollen er å sikre kvalitet og effektivitet i tenesteproduksjonen heilskapleg styring og riktig utvikling godt omdøme og legitimitet at vi følgjer lover og reglar. Viktige element i eit internkontrollsystem er dokumentstyring, avvikshandtering og risikoanalyse. Det elektroniske kvalitetssystemet har modular for desse prosessane. Perioden har vore konsentrert om å få systemet på plass, og å ta det i bruk. I 2017 må vi i tillegg arbeide vidare med systemovergripande internkontroll og internkontroll i støtteprosessar. Systemovergripande internkontroll omfattar overordna område som gjeld heile kommunen som overordna økonomi- og personalforvaltning, HMT arbeidet, beredskap og arbeidet med kvalitetsutvikling. Støtteprosessane omfattar støtte til tenesteeiningane innan område som 65

116 fdv, ikt, arkiv, innkjøp og økonomi- og personalforvalting. Overordna internkontroll føreset at vi har ein del overordna styringsdokument på plass. I 2017 vil vi prioritere arbeidet med administrativt delegasjonsreglement og utarbeiding av arbeidsgjevarstrategisk styringsdokument. Omtalte praksis skal saman med erfaringar frå forvaltningsrevisjon og eventuelle statlege tilsyn bidra til god praksis på alle område. Politisk resultatmål kvalitetsarbeid Fokusområde Resultatmål Brukar 1. Vi skal gjennomføre og følgje opp brukargranskingar i samsvar med 4 års planen som ein del av kvalitetsarbeidet. Resultatet skal vere minst på landssnittet. Brukargranskingar Vi nyttar brukargranskingar for brukarar og pårørande samt deltaking i effektiviseringsnettverk for å få informasjon om kvaliteten i tenesteproduksjonen, og som ein del av grunnlaget for internkontroll. Brukargranskingar vil òg vere eit grunnlag i samband med utarbeiding av ulike temaplanar, og vert samordna med planstrategien. I planperioden planlegg vi å gjennomføre følgjande brukargranskingar: År Tenesteområde 2017 Psykisk helse Byggesakshandsaming Bibliotek 2018 Sosialtenesta Kulturskulen Vatn og avløp 2019 Utviklingshemma Pleie og omsorg 2020 Innbyggjar Skule SFO Barnehage Helsestasjon Barnevern IKT Vi har behov for å sikre ein innovativ og kvalitetssikra informasjons-, kommunikasjons- og teleplattform. Særskilt ser vi behov for å sikre brukarane god og stabil nett-tilgang gjennom ei oppdatert infrastruktur i bygg, ein oppdatert maskinpark og eit oppdatert og tenleg programvaresystem. 66

117 Kommunen vil i 2017 utarbeide ein IKT-strategi der vi på bakgrunn av status og analyse får synleggjort behov for, og kostnadar knytt til, naudsynte tiltak på IKT-området. Målsettinga er å sikre funksjonelle og gode løysingar for brukarane internt og eksternt og inngår i kommunens 10 høgst prioriterte utviklingsområde. Sogndal kommune innførte NOARK 5 i sitt saks-/arkivsystem (ESA). Det er vidare sett i gang to prosjekt med det føremål å innføre NOARK 5 i fagprogramma; Familia som vert brukt i Sogn barnevern, og HS-Pro som nyttast av helsestasjonen, noko som inneber at også desse områda får fullelektronisk arkiv. Politiske resultatmål IKT Fokusområde Resultatmål Utviklingsområde 1. Vi skal ta i bruk kvalitetssystemet for alle tenester i kommunen og vi skal vedta ein IKT-strategi. 2. Vi skal innføre arkivordningar i tenestene som inneheld Noark 5 standard Beredskap Hovudføremålet med beredskapsarbeidet er å: skape tryggleik for kommunen sine innbyggjarar og besøkande når det gjeld liv, helse og eigedom redusere risikoen for at krisesituasjonar kan oppstå ved å få fram kor sannsynleg det er at ei uønskt hending kan skje, og konsekvensane av ei slik hending førebyggje uønskte hendingar ved å ta omsyn til slike tilhøve i planprosessar. Rådmannen har det formelle ansvaret for at beredskapen i kommunen er i samsvar med lovverket. Det er utarbeid ei internkontrollhandbok for beredskap og eit årshjul for arbeidet med beredskap. Vi hadde tilsyn frå Fylkesmannen med den kommunale beredskapsplikta, og fekk to avvik: Kommunen mangla ein heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS), og det heilskapslege beredskapsarbeidet vart ikkje funne tilfredsstillande. Desse avvika er no lukka. I 2015 blei det føretatt ein oppdatering av kommunen sin heilskapleg samfunns-ros. Denne vart handsama og vedteken i kommunestyret i tråd med 14 i Lov om kommunal beredskapsplikt (siviltryggingslova). Rapporten heilskapleg ROS for Sogndal kommune viser det samla risiko- og sårbarheitsbilete for kommunen og inneheld plan for oppfølging Lokalt folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnet sin samla innsats for å oppretthalde, betre og fremje folk si helse og redusere faktorar som medfører helserisiko. Kommunen utarbeider kvart 4. år ei skriftleg oversikt over helsetilstanden i befolkninga og dei positive og negative faktorar som kan verke inn på denne. Plikta til å ha oversikt er forankra i folkehelselova, smittevernlova, forskrift om oversikt over folkehelsa, forskrift om miljøretta helsevern og forskrift om kommunane sitt helsefremjande og 67

118 førebyggjande arbeid i helsestasjons- og skulehelsetenesta. Folkehelseoversikta skal identifisere folkehelseutfordringar og ressursar i kommunen. I tillegg skal den innehalde faglege vurderingar av årsaksforhold og konsekvensar. Dokumentet, som sist vart handsama i desember 2015, er viktig i den kommunale planstrategien og dannar grunnlag for å fastsetje mål og strategiar i planprosessane heimla i plan- og bygningslova. Vi har vidare laga ei internkontrollhandbok for folkehelsearbeid Frivillig arbeid Det gode liv lokalt vert skapt i samarbeid mellom kommunen og innbyggjarane, og det har vi mange gode døme på i kommunen. Samstundes er det viktig å utvikle nye former for samhandling mellom offentleg og frivillig sektor. Velferdssamfunnet står ovanfor nye utfordringar og haldningar knytt til samfunnsansvar og frivillig arbeid er i endring. Kommunen sin strategi for frivillig sektor legg til grunn at frivillig innsats skal medverke til å fremje sosial integrasjon, styrkje tilknyting til lokalmiljøet og vedlikehalde og utvikle demokratiet. Frivillig arbeid er ein ressurs for, og eit tillegg til, den kommunale tenestytinga. I dette arbeidet er Frivilligsentralen sentral koordinator og fungerer som ein kunnskaps- og informasjonsbase for frivillig arbeid. Det er under vurdering flytting av sentralen til Fjørevegen 17, noko som vil gje sentralen gode rammer for å utvikle aktiviteten. Strategi for kommunen si samhandling med frivillig sektor vart vedteken i desember Styret for Frivilligsentralen har ansvar for å konkretisere tiltak og koordinere gjennomføring av strategien. Politiske resultatmål frivillig arbeid Fokusområde Resultatmål Utviklingsoppgåver 1. Vi skal gjennomføre strategi for frivillig sektor med vekt på å utvikle utstyrssentral, informasjonsdag, rekruttering, flyktningven og dialogforum med representantar frå innvandrar-grupper og politisk/administrativt nivå, og vurdere småjobb-sentral Bustad for velferd Vi har inngått avtale om eit langsiktig og forpliktande samarbeid med Husbanken om Kommuneprogrammet Bustad for velferd (tidlegare: Bustadsosialt velferdsprogram). I samsvar med justerte mål underteikna kommunen og Husbanken i mai 2016 ein ny avtale for samarbeidet. Denne slår fast at Husbanken og kommunen saman skal arbeide for trygge og gode butilhøve og buområde for vanskelegstilte på bustadmarknaden og innbyggjarane generelt. Gjennom deltaking i programmet skal vi styrkje både dei strategiske og dei operative oppgåvene til kommunen innanfor det bustadsosiale feltet. Innsatsen skal ta utgangspunkt i dei tre nasjonale hovudmåla for bustadsosialt arbeid: Alle skal ha ein trygg stad å bu 68

119 Alle med behov for tenester skal få hjelp til å meistre buforholdet Den offentlege innsatsen skal vere heileskapleg og effektiv Dei brukarretta politiske resultatmåla for 2016 er nådde ved at fem husstandar som i dag leiger kommunal bustad har kjøpt eller er på veg til å kjøpe husvære. Derimot har kommunen i 2016 hatt vanskar med å gje mellombelse butilbod til personar med vanskar på bustadmarknaden. Knytt til utvikling av det bustadsosiale arbeidet og av tilbodet til brukarar jobbar vi med fleire sentrale tiltak, m.a. knytt til ny organisering av arbeidet og rutinar tilpassa denne. Med gjennomføring av desse oppgåvene vil også fleire av dei «enklare» måla og tiltaka i handlingsplanen vere oppfylte. Politiske resultatmål bustadsosialt arbeid Fokusområde Resultatmål Utvikling 1. Vi skal gjennomføre alle tiltaka i programmet bustad for velferd. 2. I 2017 skal kommunen opprette eit eige bustadkontor m.a. for å oppnå ei meir aktiv forvaltning av kommunale bustadar. Brukarar 3. Minst 5 leigetakarar i kommunale bustader skal årleg gå frå leige til eige. 4. Mellombelse butilbod skal berre unntaksvis verta nytta av barnefamiliar og unge, og slike opphald skal ikkje vare meir enn tre månader. 6.2 Interkommunalt samarbeid Sogndal kommune har formelt forplikta seg til samarbeid på fleire område med andre kommunar. I vedlegg 2 gjer vi ei samla oversikt over dei aktuelle interkommunale samarbeida, inklusiv ei oversikt over vertskommunefunksjonen. Under omtalar vi særskilt nye ordningar eller ordningar som har hatt særskild merksemd i 2016; Sogn PPT, Sogn Kulturskulen, Sogn barnevern og mogeleg endring for den interkommunale legevaktsordninga. Sogn kulturskule Sogndal kommune tek del i det interkommunale samarbeidet rundt Sogn kulturskule, saman med Luster kommune og Leikanger kommune, med sistnemnde som vertskommune. Det vart i 2014 vedteke ein utviklingsplan for kulturskulen, men denne har lege på vent, då Luster har vurdert framtidig organisering av arbeidet. Luster kommunestyre har førebels landa ned på å halde fram i samarbeidet, med ein dialog med samarbeidskommunane hausten For Sogndal kommune vert det sett på som mest tenleg og ynskjeleg å halde fram samarbeidet. Sogn kulturskule har i 2016 totalt 332 elevar, med 109 på venteliste. Av desse er 135 elevar og 55 av dei på venteliste frå Sogndal. Totalt sysselset Sogn kulturskule 8,95 årsverk, der 3,2 av desse er direkte knytt til undervisning i Sogndal. 69

120 Sogn PPT Sogn PPT vart etablert frå , med Sogndal som vertskommune. Dette er ei samanslåing av tidlegare PPT Sogndalsregionen og Luster PPT, og yter tenester til kommunane Aurland, Leikanger, Luster, Sogndal og Vik, og sel teneste til Sogn og Fjordane fylkeskommune. Kontoret held til i leigde lokale på Sogndal vidaregåande skule, og består av 10,6 årsverk fordelt på 12 tilsette. Dei samarbeidande kommunane ynskjer å få til eit sterkare systemisk arbeid. Første driftsår har hatt fokus på å samle organisasjonen, og byrje på utviklingsarbeidet. I 2017 vil fokus vere vidare på utviklingsarbeid og systemisk samarbeid mellom barnehage/skule og PPT. Sogndal kommune har invitert nabokommunar til å vurdere eit eventuelt samarbeid om utøvande logopedi. Dette for å ha gode og føreseielege rammer for eit logopeditilbod i regionen. Sogndal kommune har lagt til grunn at eit slikt samarbeid bør etablerast som ei avdeling under Sogn PPT, for å byggje opp om det fagmiljøet, samt dra nytte av den samla logopedikompetansen som er der. Det vert arbeidd vidare med modell for og forankring av samarbeidet, og administrasjonen vil kome attende med dette til politisk handsaming. Sogn barnevern Sogn barnevern dekker kommunane Luster, Leikanger, Balestrand og Sogndal, med Sogndal som vertskommune. Tenesta har vore gjennom ein krevjande prosess siste året og tidlegare arbeidsmiljøutfordringar er no løyst. Sogn barnevern har fokus på å yte kvalitetssikra tenester til barn og familiar i deltakarkommunane som treng det. Det er på denne bakgrunn stilt forventningar om at tenesta er: Ei open, tilgjengeleg og fagleg kompetent teneste som tek i vare alle barna som treng Sogn barnevern, i eit godt samarbeid med barna og deira familiar. Ei teneste som samarbeide godt både med eksterne og interne samarbeidspartnarar. I dette ligg samarbeid med skule, barnehage, PPT, helsestasjon, ungdomsavdelinga, legetenesta, BUP og andre som barnevernet naturlig har kontakt med. Ei teneste som tek i vare alle myndekrava til tenesta. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vurderer, i skriv av , at kravet til forsvarlige tenester i barnevernslova tilseier at alle kommunar må ha tilstrekkelig og riktig kompetanse tilgjengelig også utanfor vanleg kontortid. Vi har som målsetting å etablere ei vaktordning i Sogn barnevern i Sogn barnevern er utvida med ei avdeling som yter tenester og til einslege mindreårige flyktningar i Sogndal kommune, og vi har rekruttert 13 medarbeidarar til denne tenesta som alle går i ein alternativ døgnkontinuerleg arbeidstidsordning. Vi har tilsett ein prosjektleiar som skal arbeide med busetjing av desse. Legevakt for Leikanger, Luster, Vik og Sogndal I dag er det legevaktsamarbeid mellom Leikanger og Sogndal, medan Vik og Luster har eige tilbod. Hausten 2015 vart det sett ned eit fagutval for å vurdere ein eventuell interkommunal legevakt for alle 4 kommunane, sidan dagens 3 legevakter er sårbare einingar med tanke på 70

121 bemanning og legerekruttering. Legevaktene er òg dårleg rusta for å møta vedtekne og forventa strukturendringar for legevakt som krav om bakvakt for ikkje-vaktkompetente legar og krav om auka deltaking i utrykking og meir sjukebesøk. Utvalet leverte ei førebels innstilling i mars 2016, endeleg innstilling er venta å koma i november slik at eventuelle endringar kan vedtakast saman med økonomiplanen. Visjonen for innstillinga er at legevakta skal vere ein moderne, effektiv og fagleg forsvarleg naudetat som sikrar befolkninga trygge og berekraftige medisinske tenester av god kvalitet heile døgeret. Fagutvalet sitt framlegg er felles legevaktstasjon i Sogndal for nordsida med lege i aktiv vakt og med hjelpepersonell. For Vik er det under vurdering ei eige ordning, som heile distriktet tek delansvar for. Framlegget vil innebera auka kostnader. 71

122 7 Økonomiske oversiktar 7.1 Hovudoversikt drift HOVEDOVERSIKT DRIFT Rekn 2015 Bud 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 ØP 2020 DRIFTSINNTEKTER Brukarbetalingar Andre sals- og leigeinntekter Overføringar med krav til mottytelse Rammetilskot frå staten Andre statlege overføringar Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eigendomsskatt Andre direkte og indirekte skattar Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester i tenesteproduksjon tenesteprod Overføringar Avskrivingar Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONAR Finansinntekter Renteinntekter, utbytte, eigaruttak Gevinst på finansielle instrument (omløpsmidlar) Mottekne avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostningar Tap på finansielle instrument (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjonar Motpost avskrivingar Netto driftsresultat AVSETNINGAR Bruk av avsetningar Bruk av tidlegare års rekneskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetningar Avsetningar Overførd til investeringsrekneskapen Dekking av tidlegare års rekneskapsmessige meirforbruk Avsetning disposisjonsfond Avsetning bundne fond Sum avsetningar Rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk

123 7.2 Budsjettskjema 1A Rekn 2015 Bud 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 ØP 2020 Frie inntekter Skatt på inntekt og formue Rammetilskot frå staten Eigendomsskatt Andre direkte og indirekte skattar Andre generelle statstilskot Sum frie disponible inntekter Finans Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrument Mottekne avdrag på utlån(drift) Renteutgifter, provisjon, andre finansutg Avdragsutgifter Utlån Finansutgifter netto Avsetjingar Til fri disponobel avsetjing Til dekning av tidlegare års underskot Øvrige avsetjingar Bruk av fri disponibel avsetjing Bruk av øvrige avsetjingar Disponering av tidlegare års overskot Avsetjingar netto Overf. frå drift til investeringsbud Til fordeling drift Sum fordelt til drift (frå skjema 1B) Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk Budsjettskjema 1B Til fordeling frå skjema 1A Fordelt slik: Kostragruppe Rekn 2015 Bud 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 ØP Politisk styring og kontroll Administrasjon Bustader og forvaltingsutgigftre i eiged Andre fellesområder Kyrkjeleg fellesråd og andre trussamfu Helsestasjon Barnevern Barnehage Grunnskule og SFO Kultur Førebyggjande helsearbeid, diagnose o Aktivisering, støttetenester og rusarbei Pleie og omsorg - heimetenester Pleie og omsorg - institusjon Kvalifisering, integrering og arbeid Plan og byggesak Kart og oppmåling Brann og redning Næringsverksemd Samferdsle Naturforvalting, friluftsliv og rekreasjon Vatn, avlaup og renovasjon Fordelt drift

124 7.4 Hovudoversikt investering INVESTERINGSREKNESKAPEN Rekn 2015 Bud 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 ØP 2020 Sal av driftsmidlar og fast eigendom Andre salsinntekter Overføringar med krav til motytelse Kompensasjon meirverdiavgift Statlege overføringar Andre overføringar Renteinntekter og utbytte Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønsutgifter Sosiale utgifter Varer og tenester i kommunal eigenproduksjon Kjøp av tenester som erstatter eigenproduksjon Overføringar Renteutgifter og omkostningar 12305,68 Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjar og andelar Dekking av tidlegare års udekka Avsetjing til ubundne investeringsfond Avsettjing til bundne fond Sum finansutgifter FINANSIERING Bruk av lån Sal av aksjar og andelar Mottekne avdrag på utlån Overføring frå driftsrekneskapen Bruk av tidlegare års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekka/udisponert

125 7.5 Budsjettskjema 2A ØP 2017 ØP ØP ØP 201 Sum Årets bruk Investering i anleggsmidlar Utlån og forskutteringar Kjøp av aksjar og andelar Avdrag på lån Dekking av tidlegare års udekka 0 Avsetjingar Årets finansieringsbehov Finansiert slik Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmiddel Tilskot til investeringar Refusjonar Mva-kompensasjon frå investeringar Renter og avdrag Sum ekstern finansiering Overførd frå driftsrekneskapen Bruk av avsetjingar Sum eigenfinansiering Udekka/udisponert

126 7.6 Budsjettskjema 2B Investering ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 ØP 2020 Sum Bygningar Utbygging SHOS Bueiningar Skulevegen 7A Brannstasjon utbetring Kaihuset ombygging Kvåle skule-ombygging Fureli barnehage personalgarderobe Ylvisåker nbarnehage utbygging Ny barnehage i sentrum Maskiner og transportmidlar Feiemaskin Veg og parkering Trafikktrygging Fjordstien Veg til Bøyabreen Vatn og avlaup VVA-anlegg Kjørnes bustadfelt VVA Bråtane byggjefelt Avløp hovedplan Vassforsyning hovedplan Brannnvassleidning Kaupanger Avlaupsleidning frå nedlagt avfallsanlegg IKT IKT investeringar Sum investering Finanstransaksjonar: Eigenkapitalinnskot KLP Utlån formidlingslån Avdrag formidlingslån Innbetalt avdrag formidlinglån Innbetalt avdrag andre utlån Avsetjing fond Sum finanstransaksjonar Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lånemidlar nytt låneopptak Av dette: 0 Lån med rentekompensasjon 0 Lån til Vatn og avlaup Refusjonar og overføringar Kompensasjon meirverdiavgift Sum ekstern finansiering Sal av fast eigedom 0 Overførd frå driftsrekneskapen Bruk av fond Sum eigenfinansiering Sum finansiering

127 7.7 Sjølvkostskjema 77

128 78

129 79

130 80

131 Vedlegg 1: PRISAR PÅ KOMMUNALE TENESTER 2017 Innhald 2 BARNEHAGAR SKULEFRITIDSORDNING KULTURSKULEN BIBLIOTEK UNGDOM HELSE OMSORG BUSTADER AMBULERANDE SKJENKELØYVE M.M KOPIAR OG UTSKRIFTER TENESTETORGET NORSKOPPLÆRING NÆRING FELLINGSAVGIFT FOR HJORT GEBYR BYGGESAKSHANDSAMING OPPMÅLINGSARBEID GEBYR FOR EIGEDOMSOPPLYSNINGAR - KOMMUNALE AVGIFTER - REGULERINGSPLANSTATUS M.M GEBYR FOR HANDSAMING AV PRIVATE AREALPLANAR OG DISPENSASJONAR MM ÅRSAVGIFT VATN ( 5) TILKNYTINGSAVGIFT FOR VATN ( 4) LEIGEAVGIFT FOR VASSMÅLAR ( 7 alt.1 og 2) AVGIFT FOR MELLOMBELS TILKNYTING ( 8) AVGIFT FOR FRÅ-/TILKOPLING ( 6) ÅRSAVGIFT AVLØP ( 5) TILKNYTINGSAVGIFT FOR AVLØP ( 4) ÅRSAVGIFT FOR RENOVASJON OG TØMMING AV SLAMAVSKILJAR RENOVASJONSAVGIFT SLAMGEBYR GEBYR FOR GRAVING I KOMMUNAL VEG KOSTNAD FOR BRUK AV KOMMUNALE PARKERINGSPLASSAR FEIE- OG TILSYNSAVGIFT

132 32 KAIAVGIFT / -LEIGE PARKERINGSAVGIFT PARKERINGSKORT FESTEAVGIFTER GRAVPLASS

133 PRISAR PÅ KOMMUNALE TENESTER Alle satsar er eks. mva. 1. BARNEHAGAR Foreldrebetaling for opphaldstid følgjer reglane for maksimalsatsar, jf. statsbudsjettet. Maksimalsats for heil plass aukar med kr. 75 (2,8 %) frå kr til kr pr. månad frå januar Ingen hushald skal betale meir enn 6 % av inntekta for ein barnehageplass. I 2017 vil hushaldningar med inntekt under kr ha rett til redusert foreldrebetaling. Ordninga med gratis kjernetid blir vidareført for alle 3-, 4- og 5-åringer for familiar med låg inntekt. Frå 1. august 2017 er inntektsgrensa sett til kr Betaling i barnehagane pr. månad. Foreldrebetaling Matpengar Foreldrebetaling Matpengar Opningstid Heil plass % plass % plass Foreldre betalar for 11 mndr. i året; 4,5 mndr. i hausthalvåret og 6,5 mndr. i vårhalvåret. Betalinga skjer på forskot den 15. i kvar månad; første gong 15. august. Moderasjonsordningar for barnehagar: Frå Barn 1 Full pris Barn 2: 30% moderasjon Barn 3 og fleire 50% moderasjon For hushald med rett til inntektsgradert foreldrebetaling, blir søskenmoderasjonen for andre, tredje og fleire i tråd med søskenmoderasjonen med høvesvis 70 % og 50 % av foreldrebetalinga for første barn. 3

134 2. SKULEFRITIDSORDNING Auke på 2,5% frå , runda opp til næraste heile 5 kroner. Unnateke er 4 satsar som ved ein feil vart auka for mykje i 2016, og difor vert ståande på same sats i Aktivitet Akt.kode Merknad Tilbod ved alle skulane i Sogndal: SFO, heilplass ( ) (med ferie) SFO001 Alle SFO, ettermiddag SFO002 Alle SFO, ferieplass (unnateke juli) SFO020 Alle Særskilt tilleggstilbod ved Norane oppvekstsenter: SFO, morgonplass ( ) SFO003 Berre Norane SFO, morgon/ettermiddag (heilplass utan ferie) SFO005 Unnateke Fjærland SFO, morgon ( ), måndag ettermiddag ( ) SFO007 Berre Norane SFO, tysdag til torsdag ettermiddag ( ) SFO011 Berre Norane SFO, ettermiddag, ferie (unnateke juli) SFO016 Unnateke Fjærland SFO, måndag til torsdag ettermiddag ( ) SFO021 Berre Norane Særskilt tilleggstilbod ved Fjærland oppvekstsenter: SFO, tysdag og torsdag ettermiddag ( ) SFO013 Berre Fjærland Særskilt tilleggstilbod ved Kaupanger skule: SFO, morgonplass ( ) SFO, morgon ( ), måndag ettermiddag ( ) SFO, morgon ( ), fredag ettermiddag ( ) SFO004 Berre Trudvang og Kaupanger SFO006 Berre Kaupanger SFO008 Berre Kaupanger SFO, tysdag til torsdag ettermiddag ( ) SFO010 Berre Kaupanger SFO, måndag og fredag ettermiddag SFO014 Berre Kaupanger SFO, morgon ( ), ferie (unnateke juli) SFO015 Berre Kaupanger SFO, ettermiddag, ferie (unnateke juli) SFO016 Unnateke Fjærland

135 SFO, fredag ettermiddag ( ), ferie (unnateke juli) SFO, måndag og fredag ettermiddag, ferie (unnateke juli) SFO017 Berre Kaupanger SFO019 Berre Kaupanger SFO fredag ettermiddag SFO023 Berre Kaupanger Særskilt tilleggstilbod ved Trudvang skule: SFO, morgonplass ( ) SFO004 Berre Trudvang og Kaupanger SFO, morgon/ettermiddag (heilplass utan ferie) SFO005 Unnateke Fjærland SFO, morgon, måndag og onsdag ettermiddag SFO009 Berre Trudvang SFO, måndag og onsdag ettermiddag SFO012 Berre Trudvang SFO, ettermiddag, ferie (unnateke juli) SFO016 Unnateke Fjærland SFO, måndag og onsdag ettermiddag, ferie (unnateke juli) SFO018 Berre Trudvang Moderasjonsordningar for SFO Frå Barn 1: Full pris Barn 2: 30% moderasjon Barn 3 og fleire 50% moderasjon For dei barna som får gratis leksehjelp i SFO-tida, vert foreldrebetalinga redusert med kr 23 pr heil SFO-time. Omfanget av gratis leksehjelp vert fastsett for vår- og hausthalvåret. 3. KULTURSKULEN FORELDREBETALING FOR KULTURSKULEN PR. SEMESTER Auke på 2,5% frå , runda opp til næraste heile 5 kroner. Betalingssatsane er forenkla frå og med 2017, og er no i tråd med nabokommunane sine satsar. Plass Individuell undervisning barn nr Individuell undervisning dobbeltime Gruppeundervisning barn nr Instrumentleige Søskenmoderasjon på 25% frå og med andre søsken eller elevplass. 5

136 4. BIBLIOTEK MINSTESATSAR FOR ERSTATNINGSKRAV BIBLIOTEKET Barnebok Vaksenbok Lokalhistorisk materiale Språkkurs DVD-film Musikk-cd Teikneserie Tidsskrift (enkeltnummer) Lydbøker Tilsvarande ny pris Tilsvarande ny pris 1 lydbok-cd CD-ROM PC-spel WII og DS Dersom ein lånar har betalt, for så seinare å levere inn att boka/materialet, får vedkomande refundert utgiftene med frådrag av eit gebyr på kr

137 5. UNGDOM Foreldrebetaling pr. semester for musikkverkstad og danseverkstad. Auke på 2,5% frå runda opp til næraste heile 5 kroner Sogndal musikkverkstad Sogndal danseverkstad Søskenmoderasjon på 50% frå og med andre søskenplass. 50% rabatt på andre danseform. 6. HELSE Satsane er gjennomgått, og våre satsar er noko høgare enn andre kommunar sine satsar. Det er difor framlegg om nye satsar frå Materiellkostnadar pr. vaksine vert føreslege å ta ut, då nye vaksiner kjem i ferdige sprøyter med spiss, øvrige materiellkostnadar (bomull og tape) er inkludert i konsultasjonskostnaden. Satsar for vaksinering i tilknyting til utanlandsopphald helsestasjon konsultasjon barn konsultasjon vaksen gongs konsultasjon/revaksinering Materiellutgifter pr. vaksine Reseptar Svangerskapskurs pr. pers (endra frå pr. par) Vaksinar Prisane vert fastsette i samsvar med sjølvkostprinsippet, runda opp til næraste 5 kroner. Timebestilling Dersom ein ikkje møter til avtalt tid eller avbestiller mindre enn 24 timar før ein skal møta, må ein betale eit gebyr på kr OMSORG Trygdebustader/omsorgsbustader husleige pr. månad. Prisauke 2.1% frå Omsorgsbustader, Skulevegen Omsorgbustader Fjærland, Fossetunet 1B, Leighgota Slulevegen7C Omsorgsbustader, Leighgota 3, tre-roms Faste utgifter straum pr. månad, omsorgsbustader Auke med 2.1% frå Omsorgsbustader Skulevegen 7C Omsorgsbustader, Leighgota 3, Fossetunet 1B Leiga inkluderer ein p-plass til leigetakar som eig og brukar eigen bil. 7

138 Løpande kontraktar vert regulert etter husleigelova. Merknad: Netto husleige vert lågare for dei med minstepensjon, og minstepensjon + inntil 30% tilleggsinntekt. Dei som kjem under desse inntektsgrensene vil kunne søkje om bustønad. Eigenbetaling for heimehjelp gjeldande frå Netto inntekt husstand før særfrådrag Timebetaling for dei med inntil 9,9 timar pr. månad Abonnement for alle med 10 timar eller meir pr. månad Inntil 2 G Kun abonnement * Inntil 3 G 190 pr. time pr. mnd. Inntil 4 G 222 pr. time pr. mnd. Inntil 5 G 248 pr. time pr. mnd. F.o.m5,0 G 279 pr. time Kun timepris Brukarar med inntil 2 G betalar abonnement frå første time, fastsett i statsbudsjettet. Brukarar med inntekt over 5G betalar berre timesats. Eigenbetalinginstitusjon Døgn-/månadspris pr. plass i institusjon: / Langtidsopphald jf. eigen betalingsforskrift Fribeløp før berekning av vederlag 8 000* Korttidsopphald i institusjon inntil 60 døgn pr. år 155* Dag-/nattopphald i institusjon 80* Eigenbetaling for alarmtelefon gjeldande frå , auke 2,1% Leige pr. mnd. + 50,- pga leige av sim kort Monteringavgift Satsar for kjøp av måltid frå Sogndal omsorgssenter, auke 0% Frukost / kveldsmat, enkeltmåltid Mellommåltid, enkeltmåltid Middag Abonnement alle måltid pr. månad * = i samsvar med framlegg i Statsbudsjettet 8. BUSTADER Auke på 2,1 % for nye kontraktar i løpet av året. Løpande kontraktar vert regulert etter husleigelova. 8

139 Stedjevegen 25-2 roms 2 einingar Stedjevegen 25-3 roms 2 einingar Stedjevegen 25-3 roms 2 einingar Stedjevegen 27-2 roms 8 einingar Stedjevegen 29-2 roms 2 einingar Stedjevegen 29-3 roms 1 eining Stedjevegen 29-3 roms 3 einingar Stedjevegen 21 A-B - 2 roms 6 einingar Leitevegen 67-4 roms 5 einingar Kongabergvegen 54-2 einingar Kongabergvegen 54-4 einingar Kyrkjebakken 36 B - 1 eining Lunnamyri 29-2 roms 1 eining Stølen - 2 roms 2 einingar Stølen - 5 roms 2 einingar Stølen - 5 roms 1 eining Leighgota 8 - kjellar 4 rom pris pr. rom Leighgota 8-1. høgda 2 rom pris pr. rom Leighgota 8-1. høgda 2 rom pris pr. rom Leighgota 8-2. høgda 1 rom Leighgota 8-2. høgda 2 rom pris pr. rom Leighgota 6-2 rom pris pr. rom Leighgota 6-2 rom pris pr. rom Stedjevegen høgda 4 rom pris pr. rom Stedjevegen 15-2 rom pris pr. rom Stedjevegen 15-1 rom (2 personar) pris pr. rom Kongabergvegen 52 (redusert pris for små hyblar) Storebruvegen 4 hovudetasje Storebruvegen 4 underetasje AMBULERANDE SKJENKELØYVE M.M Pr. løyve/arrangement av dette er kr 160 administrativt gebyr Etablerarprøva for serveringsløyve Kunnskapsprøva for skjenkeløyve Kunnskapsprøva for salsløyve alkohol Satsane vert fastsett av departementet jf. Alkohollova. Bevillingsgebyr jfr. kap. 6 i alkohollova 6-2.Gebyret skal betales etter følgende satser: 9

140 Sal: - 0,20 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-0,54 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2 Skjenking: - 0,44 kr. pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-1,18 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,87 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe KOPIAR OG UTSKRIFTER TENESTETORGET Format Svart/kvitt farge Tal kopiar Pris inkl. mva pr. side A4 Svart/kvitt ,00 A4 Svart/kvitt Over 500 2,00 A3 Svart/kvitt 4,00 A4 Farge ,00 A4 Farge ,00 A4 Farge Over 500 3,00 A3 Farge 7,00 Kartutskrift A4 som Gratis vedlegg til Kopiar/utskrifter av Gratis dokument i pågåande saker Attestering av kopiar Pr. kopi 6,00 Telefax innanlans Pr. sending 15,00 Telefax utanlands Pr. sending 20,00 Kopiar/plott av kart m.m. Format Svart/kvitt - pris pr. stk Farge - pris pr. stk A A A Laminering. Format Pris inkl. mva pr stk A5 og mindre 10 A4 12 A3 17 Sal av bossekkar og bioposar m.m. 10

141 Plastsekker * Bioposar ** Restavfallsekker Hundeposar Korg til biopose Ekstra restavfallssekk Raud Gratis kr 46 pr. rull kr 35 pr. rull kr 22 pr. rull kr * Plastsekkar for plastavfall er gratis og vert utlevert på miljøstasjonen og i tenestetorget. ** I veke 16 og 17 vert det utlevert 2 gratis rullar med bioposar til alle husstandar. Dersom du har behov for ekstra posar, kan desse kjøpast i tenestetorget, miljøstasjonen eller i daglegvarebutikkane. 11. NORSKOPPLÆRING Priser justert med 2,7 %. Betalingselevar. Elevar i eksisterande gruppe på dagtid kr 47 per time + læremiddel/bøker. Undervisninga vert gjeven i modular med avtalt timetal, og eleven må betala for heile modulen, sjølv om eleven sluttar før avtalt timetal er bruk. Kveldsgruppe kr 93 per time + læremiddel/bøker. Undervisninga vert gjeven i modular med avtalt timetal, og eleven må betala for heile modulen, sjølv om eleven sluttar før avtalt timetal er brukt. Gruppa må ha minimum 8 elevar. 12. NÆRING Gebyr fastsett av staten. Landbruksdepartementet har i desember 2011, fastsett forskrifter for gebyr ved handsaming av følgjande saker: Søknad om konsesjon: kr Søknad om deling etter 12 i jordlova: kr

142 13. FELLINGSAVGIFT FOR HJORT Gebyr fastsett av kommunestyret i sak 34/08 og 53/14. Vaksen hjort: kr 350 Hjortekalv: kr GEBYR BYGGESAKSHANDSAMING Revidert gebyrregulativ for byggesaker for Auke med 2,1 % frå Gebyret er vedteke med heimel i plan- og bygningslovens 33 og gjeld tiltak som blir handsama etter forskrift om byggesakshandsaming. 1. Gebyr omfattar Totalt gebyr omfattar: Utskriving av grunnlagskart for situasjonsplan, naboliste. Sakshandsaming, godkjenning av ansvarlige, dokumentkontroll, tilsyn i byggeperioden og nødvendige attestar. Gebyret vert skreve ut til tiltakshavar. 2 Betalingsplikt e Alle som får utført tenester etter dette regulativ skal betala gebyr. 3 Tidspunkt for gebyrutrekning Gebyret vert utrekna etter det regulativet som gjeld den dato kommunen mottek ei tilfredsstillande melding eller ein søknad. 4 Tidspunkt for fakturering og betalingstidspunkt Når vedtak i samband med søknad/melding er gjeve vert fakturering for gjeldande gebyr utført. Saker som vert trekt av søkar/ tiltakshavar etter at sakshandshandsaminga er starta vert fakturert med 50% av berekna gebyr for aktuelle sak. Avslag vert fakturert med 70 % av fullt gebyr. 5 Prosjekt som kjem inn under fleire tiltaksklassar Ved prosjekt som kjem inn under fleire tiltaksklassar vert gebyret utrekna etter tiltaksklasse for ansvarleg søkar. 6 Mangelfulle søknader Dersom søknaden openbart er mangelfull, skal det belastast eit gebyr på kr 750,- for arbeid med innhenting av fullstendige opplysningar/retur av søknad. 7 Høve til å klage Fastsetjing av gebyr i den enkelte saka kan ikkje påklagast. Rådmannen si avgjerd i søknad om reduksjon av gebyr kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. 8 Ulovlege tiltak og pålegg etter plan- og bygningslova. Plan- og bygningslova gjev i 32-8 heimel til å ilegge overtredelsesgebyr til ansvarlege for brot på plan- og bygningslovgjevinga. 12

143 Gebyrregulativ: Gjeldande gebyrsatsar for søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningslova: For alle typar bygg skal det betalast eit basisgebyr for kvar frittståande bygning. I tillegg til basis-gebyret skal det betalast eit arealgebyr på kr 31 for kvar kvm bruksareal (m 2 BRA). Auke i tråd med KPI på 2,6 % frå Basisgebyr for: Tiltaksklasse 1 rammeløyve Tiltaksklasse 1 igangsetting Tiltaksklasse 2 - rammeløyve Tiltaksklasse 2 - igangsetting Tiltaksklasse 3 rammeløyve Tiltaksklasse 3 - igangsetting Delsøknader ovr to trinn skal betalast pr. gong Tiltaksklasse 1 - eitt trinns handsaming Tiltaksklasse 2 - eitt trinns handsaming Tiltaksklasse 3 - eitt trinns handsaming Tilbygg/påbygg < 30 m2 skal det betalast 25 % av basisgebyr. Tilbygg/påbygg > 30 m2 < 100 m2 skal det betalast 50 % av basisgebyr. Tilbygg/påbygg > 100 m2 skal det betalast som for nybygg. Garasjar/bustadbrakker/naust/basseng etc. (GAB: ) betalast med 50 % av basisgebyr. Ved mellombelse bygningar betalast fullt gebyr i den kategori bygget omfattar. Ved bruksendring skal det betalast 50 % av fullt gebyr. Andre søknadspliktige tiltak som fasadeendring, vindaugsskift (som medfører fasadeendring), støttemurar, støyskjermar, graving/fylling, antenner, skilt, balkongar etc Avvik frå høgde/avstand etter pbl 29-4 betalast med kr Dispensasjonar med heimel i pbl. 19: --> For separate søknader, som godkjenning av tekniske installasjonar, heisanlegg, tankar og avløpsanlegg og konstruksjonar som ikkje gjev BRA, betalast med kr For tiltak etter pbl og som medfører BYA/BRA betalast med kr Frådeling etter pbl 20-1, m i samsvar med regulering betalast med kr Matrikkelføring for ikkje søknadspliktige tiltak betalast med kr Godkjenning av ansvarsrett Lokal godkjenning UTGÅR UTGÅR Med sentral godkjenning UTGÅR UTGÅR Sjølvbyggjar UTGÅR

144 Frikjøpsordning for parkering I staden for oppstillingsplass på eigen grunn eller felles areal kan kommunen samtykke i at det vert innbetalt eit beløp for bygging av offentleg parkeringsanlegg, jf. arealdel til kommuneplanen 1-6 g, pkt. 4, jf. K.sak 53/12. Beløpet gjeld frå 1. januar i avgiftsåret og vert regulert etter SSB sin byggjekostnadsindeks for bustadblokk pr. oktober føregåande år. For 2017 beløpet justert med 2,5 % i samsvar med prisvekst på varer og tenester i statsbudsjettet. Frikjøpsordning for parkering 2017 Frikjøp pr. plass Handsaming av utsleppsløyve: Når det skal etablerast nytt anlegg må det søkast om utsleppsløyve og samtidig søkast om byggjeløyve for anlegget. Gebyret for utslepp gjeld i tillegg til byggjesaksgebyret. Det skal betalast gebyr per utslepp etter følgjande satsar: Anlegg der utsleppet er kalkulert til under 15 PE Anlegg der utsleppet er kalkulert til mellom 15 og 100 PE Anlegg der utsleppet er kalkulert til mellom 100 og 1000 PE Anlegg for utslepp av gråvatn OPPMÅLINGSARBEID Gebyr matrikkellova. Gebyr for arbeid etter matrikkellova ( 32, og forskrifta 16) vert som fylgjande: Auke på 2,1 % frå Oppretting av matrikkeleining Oppretting av grunneigedom og festegrunn Areal frå m Areal frå 251 m m Areal frå m 2 - auke pr. påbegynt da Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn Areal frå m Areal frå 251 m m Areal frå m 2 - auke pr. påbegynt da

145 6.1.3 Oppmåling av uteareal på eigarseksjon Areal frå m Areal frå 251 m m Areal frå m 2 - auke pr. påbegynt da Oppretting av anleggseigedom Gebyr som for oppretting av grunneigedom Volum frå m Volum frå m 3 - auke pr. påbegynt m Registrering av jordsameige, anna arbeid, oppmålingssaker med ekstern landmålar Gebyr for registrering av eksisterande jordsameige, anna oppmålings- teknisk arbeid og registrering av saker der eksterne instansar har utført oppmålingsforretning vert fakturert etter medgått tid pr. time Oppretting av matrikkeleining utan fullført oppmålingsforretning Viser til 6.1.1, 6.1.2, og I tillegg kan det kome tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning Avbrot i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saka vert trekt før den er fullført, må avvisast, ikkje let seg matrikkelføre på grunn av endra heimelsforhold eller av andre grunnar ikkje kan fullførast, vert det sett til 1/3 av gebyrsatsane etter 6.1 og Grensejustering Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eigedomar justerast med inntil 5% av eigedomens areal (maksimalgrensa er sett til 500 m 2 ). Ein eigedom kan ikkje dele av areal som i sum overstig 20% av eigedomen sitt areal før justering. For grensejustering til veg- eller jernbaneføremål kan andre arealklasser gjelde Areal frå m Areal frå 251 m m

146 6.3.2 Anleggseigedom For anleggseigedom kan volumet justerast med inntil 5% av anleggseigedomen sitt volum, men den maksimale grensa vert sett til 1000 m Volum frå m Volum frå 251 m m Arealoverføring Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast. Arealoverføring utløyser dokumentavgift. Dette gjeld ikkje arealoverføring til veg- og jernbaneføremål Areal frå m Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m 2 fører med seg ei auke av gebyret på Anleggseigedom For anleggseigedom kan volum, som skal overførast frå ei matrikkeleining til ei anna, - ikkje vere registrert på ei tredje matrikkeleining. Volumet kan berre overførast til ei matrikkeleining dersom vilkåra for samanføying er til stades. Matrikkeleininga skal utgjera eit samanhengande volum Volum frå m Volum frå 251 m m Volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m 3 fører med seg ei auke av gebyret på Kartlegging av eksisterande grense der grensa tidlegare er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkt For overskytande grensepunkt

147 6.6 Kartlegging av eksisterande grense der grensa ikkje tidlegare er koordinatbestemt / eller klargjering av rettar For inntil 2 punkt For overskytande grensepunkt Gebyr for klargjering av rettar vert fakturert etter medgått tid kr pr time. 6.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkt eller 100 m grenselengde For kvart nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde Lågast kostnad vert vald for rekvirent. 6.8 Urimeleg gebyr Dersom gebyret openbart er urimeleg i forhold til dei prinsipp som er lagt til grunn, og det arbeidet og dei kostnadane kommunen har hatt, kan rådmannen, av eige tiltak fastsetje eit passande gebyr. Fullmaktshavar kan under same føresetnadar og med bakgrunn i grunngjeven søknad frå den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette eit redusert gebyr. 6.9 Betalingstidspunkt Alle gebyr skal betalast til kommunen etter faktura når dokumentet vert sendt til tinglysing Forandring i grunnlaget for matrikkelføring av saka Gjer rekvirenten under saka endringar i grunnlaget for matrikkelføringa av saka, vert gebyr likevel oppretthalde Utsteding av matrikkelbrev Fast 2017 Matrikkelbrev inntil 10 sider Matrikkelbrev over 10 sider Gebyrer er styrt av matrikkelforskrifta 16, 4. ledd og skal vere fast Utsett frist for gebyravkorting ved oversitjing av fristar etter Matrikkellova 18 For rekvisisjonar med naudsynt godkjenning, der oppmålingsforretning er påkrevd, gjeld 16- vekersfristen i lova, ikkje for saker som oppmålingsavdelinga mottek i perioden 1. oktober til 15. mars. 17

148 16. GEBYR FOR EIGEDOMSOPPLYSNINGAR - KOMMUNALE AVGIFTER - REGULERINGSPLANSTATUS M.M Pr eigedom GEBYR FOR HANDSAMING AV PRIVATE AREALPLANAR OG DISPENSASJONAR MM. 1. HANDSAMINGSGEBYR Utan omsyn til plantype og storleik på areal skal det betalast eit gebyr på kr før saka vert teken opp til administrativ handsaming (oppstartsmøte). Tiltakshavar må i tillegg dekka utgifter til utarbeiding og kopiering av plan, samt utgifter til planhandsaming der vedkomande instans krev dette refundert (t.d. kulturminne). Tiltakshavar dekker annonsering og kopiering med kr før saka vert teken opp til politisk handsaming. 2. AREALGEBYR I tillegg til handsamingsgebyret skal det betalast eit gebyr avhengig av plantype og storleik på regulert areal. Gebyret er det same for vesentlege planendringar som for nye planar. Arealgebyret skal betalast etter at planen er handsama første gong i planutvalet, og før vidare administrativ handsaming. Dersom forvaltningsutvalet avviser planen skal det ikkje betalast arealgebyr med mindre tiltakshavar krev planen lagt fram for kommunestyret. 2.1 Områderegulering Områderegulering kan ikkje startast opp etter initiativ frå private, og heimelen til å ta gebyr (jf. 33-1) gjeld ikkje områdereguleringar. I overeinskomst med kommunen kan likevel private utarbeide utkast til områderegulering. Det kan då også avtalast at privat tiltakshavar skal ta på seg heile eller delar av kostnaden med utarbeidinga av planen Detaljregulering Auke på 2,1% frå Regulert areal inntil m Tillegg pr. påbyrja m 2 utover Regulert areal over m 2, totalt arealgebyr Regulert areal inntil m Tillegg pr m 2 utover m Regulering areal over m 2 totalt arealgebyr

149 3. DISPENSASJONAR OG MINDRE PLANENDRINGAR. Før søknad om dispensasjon for føremålsendring frå gjeldande arealplan vert teken opp til administrativ handsaming, skal det betalast eit handsamingsgebyr på kr Den same ordninga gjeld for mindre endringar av arealplan. Andre dispensasjonar frå lov, forskrifter og føresegner kr 6 191,-. 4. AVVIK FRÅ GEBYRSATSANE. Der kommunen har særlege samordningsinteresser i eit planarbeid, eller det samla gebyret vert vurdert til å vere urimeleg høgt, kan forvaltningsutvalet redusere /gi fritak for gebyr på grunnlag av søknad. 5. ANDRE FORHOLD For særleg støtte til saker (oreigning, gjenfinning av eldre dokument, spesielle oppdrag kart med mer) vert det utrekna betaling etter medgått tid. 18. ÅRSAVGIFT VATN ( 5) Avgifta er i snitt auka med 3%. Årsavgift vert rekna etter ein fast og ein variabel del. Fastledd; (40% av samla inntekt) Abonnementsgebyr differensiert etter 2 brukarkategoriar. Gebyr for bustad skal betalast pr. bueining og gebyr for næring skal betalast etter dimensjon på inntaksleidning. Abonnementsgebyr for bustad gjeld for bustad- og fritidshus, og skal betalast pr. eining, jf. definisjonen av eining i 2. For einebustad med inntil ei ekstra bueining skal det berre betalast eitt abonnementsgebyr (normalsats). Abonnementsgebyr for næring skal betalast for næringseigedomar, offentlege verksemder og kombinasjonsbygg. Gebyret vert fastsett på grunnlag av dimensjon på inntaksleidning slik dette går fram av tabellen under. Dimensjon på leidning i med meir Abonnentgebyr Normalsats Gebyrstorleik N x normalsats N = N = N = N = N = 10 > N = 15 Forbruksledd; (60% av samla inntekt) Abonnentar med bustad- og fritidshus betaler anten etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m 3, eller stipulert forbruk basert på utrekna bruksareal i samsvar med NS 3940 og pris pr. m 3. Omrekningsfaktor for stipulert forbruk er sett til 1,5 m 3 /m 2. Pris pr. m 3 målt vassforbruk kr 8,60 Industrivatn målt vassforbruk kr 2,27 19

150 Følgjande bruksareal og vassforbruk skal leggjast til grunn for stipulert forbruk: Bruksareal (m 2 ) Grunnlag for utrekning (m 2 ) Stipulert forbruk (m 3 ) Bustadhus Fritidshus < > Næringseigedommar, offentlege verksemder og kombinasjonsbygg betaler forbruksgebyr etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m 3. Forbruket blir målt med installert vassmålar. For alle abonnentar gjeld at avløpsmengda blir rekna lik vassmengda, sjå likevel TILKNYTINGSAVGIFT FOR VATN ( 4) Avgifta er auke med 3%. Tilknytingsgebyret skal betalast når eigedom med hus på blir tilknytt offentleg vass- og/eller avløpsnett ved førstegongsoppføring av bygg som blir tilknytt offentleg vass- og/eller avløpsnett. Abonnentar med bustad- og fritidseigedommar skal betale normalsats. For næringseigedommar, offentlege bygg og kombinasjonsbygg blir tilknytingsgebyret fastsett på grunnlag av dimensjon på inntaksleidning for vatn, slik det går fram av tabellen under. Dimensjon på leidning i med meir Tilknytingsgebyr Normalsats Gebyrstorleik N x normalsats N = N = N = N = N = 10 > N = LEIGEAVGIFT FOR VASSMÅLAR ( 7 alt.1 og 2) Avgifta er auke med 3% Vassmålar med diam. Inntil med meir Målarleige m.gjenger/flens Adm.kostnad Sum målar/adm / / >

151 21. AVGIFT FOR MELLOMBELS TILKNYTING ( 8) Med mellombels tilknyting skal det ikkje betalast tilknytingsavgift, men fast årleg avgift i høve dimensjon på inntaksleidning og avgift etter målt forbruk. 22. AVGIFT FOR FRÅ-/TILKOPLING ( 6) Avgifta er uendra. Ved mellombels stenging til eigedomar som ikkje er i bruk skal det betalast ei avgift for frå- /tilkopling kr pr. kopling. 23. ÅRSAVGIFT AVLØP ( 5) Det er ein avgiftsauke i 2017 på 3 %. Årsavgifta vert rekna etter ein fast og ein variabel del. For alle abonnentar gjeld at avløpsmengda blir rekna lik vassmengda, sjå likevel 6. Fastledd; (40% av samla inntekt) Vilkår for utrekning av abonnementsgebyr som for vatn. Dimensjon på leidning i med meir Abonnentgebyr Normalsats Gebyrstorleik N x normalsats N = N = N = N = N = 10 > N = 15 Forbruksledd; (60% av samla inntekt) Abonnentar med bustad- og fritidshus betaler anten etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m 3, eller stipulert forbruk basert på utrekna bruksareal i samsvar med NS 3940 og pris pr. m 3. Omrekningsfaktor for stipulert forbruk er sett til 1,5 m 3 /m 2 for bustader. Pris pr. m 3 etter målt vassforbruk kr 9,88. Følgjande bruksareal og vassforbruk skal leggjast til grunn for stipulert forbruk: Bruksareal (m 2 ) Grunnlag for Stipulert forbruk (m 3 ) utrekning (m 2 ) Bustadhus Fritidshus < >

152 24. TILKNYTINGSAVGIFT FOR AVLØP ( 4) Det er ein avgiftsauke på 3 % i Tilknytingsgebyret skal betalast når eigedom med hus på blir tilknytt offentleg vass- og/eller avløpsnettved førstegongsoppføring av bygg som blir tilknytt offentleg vass- og/eller avløpsnett. Abonnentar med bustad- og fritidseigedommar skal betale normalsats. For næringseigedommar, offentlege bygg og kombinasjonsbygg blir tilknytingsgebyret fastsett på grunnlag av dimensjon på inntaksleidning for vatn, slik det går fram av tabellen under. Dimensjon på leidning i mm Tilknytingsgebyr Normalsats Gebyrstorleik N x normalsats N = N = N = N = N = 10 > N = ÅRSAVGIFT FOR RENOVASJON OG TØMMING AV SLAMAVSKILJAR Det vert vist til forskrift om renovasjons- og slamgebyr for Sogndal kommune etter ureiningslova 26 og RENOVASJONSAVGIFT Renovasjonsavgifta er auka med 3 % frå I tillegg kjem eit gebyr på kr 180 pr. abonnent for dekking av kommunale utgifter innan renovasjon. Storleiken på behaldar 140 liter 240 liter Behaldar for våtorganisk avfall med hentefrekvens kvar 14. dag Behaldar for restavfall med hentefrekvens kvar 4. veke Behaldar for papp/papir med hentefrekvens kvar 4. veke I tillegg kjem 25% meirverdiavgift. Satsar for heime- og samkompostering Type kompostering Etter punkt Etter punkt Etter punkt 6.4 Heimekompostering Samkompostering 205 I tillegg kjem 25% meirverdiavgift. 22

153 Døme på dei mest vanlege gebyrsatsane eks. moms og administrasjonsgebyr. Renovasjon: Standardabonnement (pkt. 6.1) kr Minimumsgebyr (pkt ) kr Abonnent som heimekomposterar (pkt /6.3.1) kr Hyttegebyr for dei abonnentane som leverer i felles container/dunk (pkt. 6.6) kr Gebyr for fritidshus/fritidshusvære er 40% av standardgebyr ved levering til behaldar/container/bosbu eller i sekk. Ved levering i 3 stk. 140 liter behaldarar (våtorganisk avfall, restavfall, papp/pair) er gebyret 50% av standardgebyret. Reduksjon i renovasjonsgebyret: Jfr; revidert gebyrforskrift gjeldande frå Etter grunngjeven søknad kan det gjevast ein gebyrreduksjon på maks 35% i høve eit standardabonnement, jamfør punkt 6.1, til einsleg person i eige husvære, som ikkje har høve til å levere i lag med andre. Fleire abonnementeiningar kan gå saman om avfallsbehaldarar, og gebyret vert fastsett i samsvar med dei kombinasjonane som kjem fram ved samanstilling av volum. Abonnentar som kombinerer/deler behaldarar, vil kunne oppnå ein gebyrreduksjon på maks 35% i høve eit standardabonnement, jamfør punkt 6.1, pr. abonnementeining. Abonnentar som heimekomposterar eller samkomposterar, vil kunne oppnå ein gebyrreduksjon på maks 35% i høve eit standardabonnement, jamfør punkt 6.1, pr. abonnementeining. Ein føresetnad for dette, er imidlertid at reglane i punkt 6.3 vert etterfølgde. 27. SLAMGEBYR Det er gjort ei auke i slam- og renovasjonsgebyret på 4 %. I tillegg kjem eit gebyr på kr 70 pr. abonnent for dekking av kommunale utgifter innan slamtømming. Årleg gebyr for tømming av slamavskiljar etter oppsett tømmeplan og varsling, eks mva Årleg gebyr/stk Separate slamavskiljarar 0-4,5 m³, bustadar Årleg gebyr/stk Separate slamavskiljarar 0 4,5 m³, bustadar utan toalett tilknytta, samt fritidshus med og Pris pr m³, registr. totalvolum tank Felles/separat slamavskiljar 4, 5 m³ Pris pr m³, registr. totalvolum tank Felles/separat slamavskiljar 4, 5 m³ Pris pr. stk Tette oppsamlingstankar 0-4,5 m³ Pris pr m³, registr. totalvolum tank Tette oppsamlingstankar 4, 5 m³ 23

154 Tømming kvart 2. år utan toalett Tømming kvart 4. år Tømming kvart 2. år. kr 838 kr. 446 kr 211 pr. m³registrert tankvolum Tømming 1 gang pr. år kr 421 pr. m³registrert tankvolum Tømming etter behov i ordinær rute Tømming etter behov i ordinær rute kr kr 421 pr. m³registrert tankvolum Tømming utanom oppsett tømmeplan for dei ulike tankane typane, eks mva Pris pr. stk. pr. gang for ekstratøming Separate slamavskiljarar Pris pr. stk. pr. gang for ekstratøming Separate slamavskiljarar Pris pr m³, registrert. totalvolum tank for ekstratøming Felles/separat slamavskiljar Pris pr m³, registreret totalvolum tank for ekstratøming Felles/separat slamavskiljar Pris pr. stk pr. gang for ekstratøming Tette oppsamlingstankar Pris pr. m³registrert totalvolum tank for ekstratøming 0-4,5 m³, bustadar Ekstratømming kr pr tømming Nødtømming kr pr tømming 0 4,5 m³, bustadar utan toalett tilknytta, samt fritidshus med og utan toalett kr pr tømming kr pr tømming 4, 5 m³ kr 545 pr m³registrert tankvolum kr 669 pr m³registrert tankvolum 4, 5 m³ kr 545 pr m³registrert tankvolum kr 669 pr m³registrert tankvolum 0-4,5 m³ kr pr tømming kr pr tømming 4, 5 m³ kr 545 pr m³registrert tankvolum kr 669 pr m³registrert tankvolum Dersom tømming ikkje kan skje grunna manglande klargjering frå abonnenten si side, vert tøminga rekna som utført og ny tilkøyring vert rekna som ekstratøming, jamfør 14 og 16 i Forskrift for innsamling av forbruksavfall og slamtøming. 28. GEBYR FOR GRAVING I KOMMUNAL VEG Auke i gebyr på 2,5 % i

155 Gebyr for graving i offentleg veg er kr Gebyret dekker eventuell synfaring, verifisering og handsaming av dokumentasjon. 29. KOSTNAD FOR BRUK AV KOMMUNALE PARKERINGSPLASSAR Ved bruk av kommunale parkeringsplassar, til dømes til riggplass eller arrangement, skal det normalt betalast for bruk av parkeringsplassane etter vanlege satsar. Ved lengre tids bruk eller etter serskilt søknad kan parkeringsplassar reserverast over lengre tid og til nyttast til andre føremål enn parkering. Det skal då betalast kr 100 per parkeringsplass per døgn, minimum FEIE- OG TILSYNSAVGIFT Avgifta vert sett opp etter framlegg frå Sogn brann og redning. Satsar Feiing kvart år/tilsyn kvart 4. år Feiing kvart 2. år/tilsyn kvart 4. år Feiing kvart 4. år/tilsyn kvart 4. år Etter forskrift om Brann- og eksplosjonsloven 28 2.ledd samt forskrift om brannførebyggande tiltak og tilsyn 7-5. skal det feiast etter behov, men minst 1 gong kvart 4.år. Tilsyn av fyringsanlegg skal gjennomførast minst ein gong kvart 4.år. 31. KAIAVGIFT / -LEIGE Auke med 3 % frå Ved bruk av kommunal kai ved lossing/lasting pr. tonn 10,50 10,80 Ved bruk av kai til fortøying/landliggje pr. dag Ilandstigingsagift pr. person 16, PARKERINGSAVGIFT Parkeringsavgift pr. time 13,6 13,6 Parkeringsavgift pr. time i randsonene 11,2 11,2 Dagsatsar Dagsatsar i randsonene P-anlegg Øyande Rådmannen har fullmakt til å gjere mindre justeringar av kva område som inngår i parkeringsordninga, kva område som vert definert som randsonen og å fastsetja satsar for parkering mellom sentrumssats og randsonesats. 25

156 33. PARKERINGSKORT Auke 2,5 % frå Årskort ½ Årskort Månadskort Årskort randsone EL- OG HYDROGENBILAR Det er avgiftsfritak for el- og hydrogenbilar i Frå 2018 vert avgiftsfritaket vurdert avvikla. KOSTNAD FOR UTLEVERING AV BIL ETTER INNTAUING Kostnad for å få levert ut bil som er taua inn er kr , FESTEAVGIFTER GRAVPLASS Avgift for 5 år Kr 200 pr. år pr. grav fakturert for 5 år av gangen 26

157 Vedlegg 2: Oversyn over interkommunale ordningar. Tenesteområde Samarbeidande kommunar Namn/organisert løysing Interkommunale selskap: Alarmsentral Kommunane i fylket IKS Alarmsentralen i Sogn og Fjordane Renovasjon SR-kommunane SIMAS Revisjon SR-kommunane (minus SF revisjon IKS Aurland og Lærdal), fylkeskommunen Brann og redning Byggjetilsyn Balestand, Leikanger, Luster, Sogndal og Vik Sogn brann og redning 27 selskap Kommunesamarbeid SR-kommunane Sogn regionråd IKT-samarbeid SR-kommunane og fylkeskommunen Utvikling og drift av IKTløysingar Vertskommuneavtale: Miljøretta helsevern SR-kommunane Sogndal kommune er vertskommune Arbeidsgjevarkontroll SR-kommunane Årdal kommune er vertskommune Kulturskule Barnevern Leikanger, Sogndal, Luster Leikanger, Sogndal, Luster, Balestand Sogn kulturskule Leikanger kommune er vertskommune Sogn barnevern Sogndal kommune er vertskommune Krisesenter Kommunane i fylket Florø kommune er vertskommune Friskliv- og meistringssenter Leikanger, Luster og Sogndal Sogn friskslivs- og meistringssenter Sogndal kommune er vertskommune Pedagogiske psykologisk teneste Aurland, Leikanger, Luster, Sogndal og Vik Sogn PPT Sogndal kommune er vertskommune Tenesteleveranse til SFFK Tenestekjøp/sal: Norskopplæring Leikanger, Luster Sal av teneste 27

158 Sogn og Fjordane Felles Innkjøp (SFFI) SR-kommunane, fylkeskommunane m.fl. Kjøp av teneste Avtale med fylkeskommunen GIS-koordinator SR-kommunane Tenestekjøp frå Vik kommune Landbruk Leikanger og Sogndal Sal av teneste til Leikanger Skogbruk SR-kommunane Kjøp av tenester frå Balestand og Luster Senter for traumeoppfølging Kommunane i fylket Kjøp av tenester frå stifting Overgrepsmottak Kommunane i fylket Kjøp av tenester frå SYS Jordmor Leikanger, Sogndal, Luster Avtale mellom kommunane Sogndal kommune samordnar Legevakt Leikanger og Sogndal Avtale mellom kommunane Legevakttelefon SR-kommunar (utanom Balestand og Høyanger) Lærdal kommune er tenesteleverandør til LLSV-kommunane Felles innkjøp: Sekretariat for kontrollutvala SR-kommunane Avtale med privat selskap Kontrollør alkohollova SR-kommunane Avtale med private selskap Forsikringsavtalar megler/selskap Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal Avtale med private selskap GIS/LINE (kartdata) SR-kommunane Avtale med privat selskap Nettverk: System for styrke læring SR-kommunane Skule- og barnehageregion Sogn Ungdomsnettverk Helse og omsorgsnettverk HR-nettverk Kultnettverk Næringsnettverk Nettside Ikt-skule SR-kommunane SR-kommunane SR-kommunane SR-kommunane SR-kommunane SR-kommunane BLLS-kommunane BLLS-kommunane 28

159 Aksjeselskap: Laboratorietenester SR-kommunane SognLab as Tilrettelagd arbeidsplass Sogneprodukter AS Energiforsyning Vik, Luster, Balestrand, Sognekraft A/S Leikanger, Sogndal m.fl Næringsutvikling - reiseliv SR-kommunane og private eigarar Visit Sognefjord Anna: Musea i Sogn og Fjordane Kommunane i fylket Felles avtale mellom kommunane og stiftinga Museet i Sogn og fjordane Felles SLT/politiråd SLT Luster, Leikanger og Sogndal SR-kommunane har følgjande nettverkssamarbeid: System for styrke læring, Skule- og barnehageregion Sogn, Ungdomsnettverk, Helse og omsorgsnettverk, HR-nettverk, Kultnettverk, Næringsnettverk. 29

160 30

161 Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 82/16 Saksprotokoll Arkivsak: 16/3627 Tittel: Saksprotokoll - Økonomiplan og budsjett 2017 Handsaming: Karin Vikane (H) la fram følgjande framlegg til endringar i planperioden: Redusert eigedomsskatt på bustad til 2,5 promille ,- Auka vedlikehald kommunale vegar og bygningar ,- Redusert avsetjing til flyktningefondet (ved at løyvingar til barnehage og skule vert dekka over flyktningefondet og frigjeving av midlar til tiltaka over) ,- Framlegget fekk 4 røyster (2 H, V, KrF) og fall. Laura Kvamme (Sp) la på vegne av Sp, Ap, KrF og Sv fram følgjande framlegg til endringar i planperioden: Drift og vedlikehald av parkområde på Kaupanger ,- Tilskot til Fjellsportfestivalen ,- Tilskot Sogn Næring ,- Punkt : Drift og vedlikehald av offentleg disponerte og tilgjengeleg toalett vert dekka av VAøkonomien. Dette vart samrøystes vedteke. Christen Knagenhjelm (V) la fram følgjande framlegg til endringar i planperioden: Drift av toalett ved Kaupanger Stavkyrkje ,- Redusert avsetjing til flyktningefondet ,- Framlegget vart trekt. Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner økonomiplan for og årsbudsjett for 2017 for Sogndal kommune i samsvar med spesifikasjon i hovudoversiktane for drift og investering og budsjettskjema 1A, 1 B, 2A og 2B (jf. Kapittel 7). 2. Skatt på inntekt og formue vert skriven ut etter høgste lovlege satsar.

162 3. I medhald av eigedomsskattelova 2 og 3 vert det skreve ut eigedomsskatt for faste eigedomar i heile kommunen i Den generelle skattesatsen eigedomsskatten vert sett til 7 promille. Med heimel i eigedomsskattelova 12 bokstav a vert skattesatsen for bustader og fritidsbustader sett til 2,6 promille. Eigedomsskatten vert skriven ut i samsvar med eigedomsskattelova og kommunen sine vedtekter for eigedomsskatt. Eigedomar får eigedomsskatt frå det tidspunkt det ligg føre formuegrunnlag frå Skatteetaten (bustadeigedom) eller når bygningen står ferdig. Eigedomar som tidlegare har fått fritak etter 7a og 7b i eigedomsskattelova, får tilsvarande fritak i Eigedomsskatten skal betalast i to terminar. 4. I samsvar med behov for lånefinansiering får rådmannen fullmakt til å godkjenne låneopptak og lånevilkår til investeringar i 2017 på kr med ei avdragstid på inntil 30 år. I tillegg får rådmannen fullmakt til låneopptak i Husbanken med kr til formidlingslån til vidare utlån til innbyggjarane.

163 Saksframlegg Sakshandsamar: Eilif Ullestad Rosnæs Arkiv: 243 C20 Arkivsaksnr.: 16/ Høyringsframlegg - Spelemidlar Forlenging av plan og rullering av handlingsprogram * Tilråding: Formannskapet vedtek følgjande: a) Kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vert forlenga med eit år og er gyldig til og med b) Ved rullering av handlingsprogrammet til plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2017 vert søknadane om tilskot i Sogndal kommune prioritert som det går fram av lista under. Søknader merka «NY» vert teke inn i handlingsprogrammet frå langtidsprogram og/eller etter innspel frå kommunen, lag eller andre søknadsdyktige organisasjonar. Resterande søknader står anten i handlingsprogrammet frå før eller er vedteke i ein tidlegare rullering. Ordinære anlegg: 1. Sogndal kommune - Fjordstien Saften: turveg og rekreasjonsområde 2. Sogndal Skisenter AS - Ny heis Rindabotn 3. Sogndal Skisenter AS - Ny nedfart Rindabotn 4. Sogndal Skisenter AS - Rehab av eksisterande heis 5. Sogndal Skisenter AS - Ny nedfart Kalvavatnet 6. Sogndal Skisenter AS - Ny heis Kalvavatnet 7. Sogndal Fotball AS - Fosshaugane Campus kunstgras 8. Sogndal Fotball AS - Sluse og fellesareal 9. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, Spinningssal 10. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, rehabilitering av garderobe 11. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, ventilasjon og skillevegger 12. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, nytt styrkerom 13. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, nytt lager 14. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, ventilasjon i symjehall 15. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, uu-tilkomst heis 16. Sogndal skisenter AS - Rulleski Rindabotn 17. Sogndal skisenter AS - Barnetrekk heis Rindabotn (NY) 18. Sogndal skisenter AS - Barnetrekk nedfart Rindabotn (NY) 19. Sogndal fotball AS - Kunstgras 11 er Kvåle stadion (NY) 20. Sogndal Kommune - Sanitæranlegg Kaihuset (NY) 21. Kaupanger Idrettslag - Rehabilitering av lysløype (NY) 22. Sogndal kommune - Dagsturhytte Loftesnesfjellet (NY) Nærmiljøanlegg: 1. Fjærland OS. Klatrepark - Klatrepark i Fjærland i tilknyting til Fjærland oppvekstsenter 2. Sogndal IL. Orientering - O-kart Fjærland 3. Eidsgrenda fleirbruks omr. - Fotball- og skeisebane med kunstgras underlag

164 4. Eidsgrenda tursti - Tursti og gapahuk 5. Norane Idrettslag - Rehabilitering av fleirbruksbane (NY) 6. Vestre leite grendalag - Rehabilitering av ballbinge 7. Kaupanger Idrettslag - Pumptrack (NY) Det er ein føresetnad at søknadene er formelt i orden innan Vedlegg: 1. Søknadane oversikt skjema 2. Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet, Prioritering av spelemiddelsøknader for Møtereferat frå idrettsrådet Saksutgreiing: Bakgrunn: Statlige og regionale føresegn og retningsliner Det er eit krav at anlegg som søkjer tilskot må vere ein del av vedteken kommunal plan, jf. føresegner for tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet gjev føringar om at prioritering av søknadene skal vere gjort gjennom politisk fatta vedtak. Prioritering for søknadane vert utarbeida og vedteke i siste kvartal kvart år. Søknadsprosedyre og kommunen sin oppgåver: Følgjande søknadsprosedyre gjeld for søknad om spelemidlar: Søknad om tilskot til anlegg og fysisk aktivitet skal leverast elektronisk på nettstaden innan den fristen kommunen fastset i år Søknaden skal vere fullstendig og med naudsynte vedlegg. Etter at kommunen har gjort sine prioriteringar og vedtak, har kommunen frist til med å vidaresende søknadene til fylkeskommunen. Fylkeskommunen fordeler spelemidlane og skal gje søkjarane melding om vedtak innan Alle søknader må ha idrettsfunksjonell godkjenning av kommunen med unntak av større prosjekt som skal godkjennast av Kulturdepartementet. Det er eit vilkår for å kunne søkje at anlegget er innarbeidd i ein kommunal plan «for idrett og fysisk aktivitet». Nokre typar anlegg må òg vere innarbeidd i ein regional (fylkeskommunal) plan. Det kommunale idrettsrådet skal ha høve til å kome med innspel til prioriteringa. Kommunen sine oppgåver er følgjande: Utarbeide/revidere kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Stå for teknisk godkjenning av anlegg (idrettsfunksjonell godkjenning og ferdigattest) Handsaming og vidaresending av innkomne søknader

165 Prioritere søknadene Stille garanti etter pkt i forskrift om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Dei fleste søknadene om spelemidlar kjem frå ulike frivillige/idrettslege organisasjonar. Kommunen skal gje informasjon og råd i samband med søknadsprosessen og gje søkjar tilbakemelding dersom det er feil eller manglar ved søknaden. Dersom ein ekstern søkjar òg søkjer om kommunal medfinansiering, må det liggje føre eit kommunalt vedtak om slik finansiering, for at søknaden skal vere gyldig. Det har ikkje kome inn søknad om dette for For kommunale prosjekt må det liggje føre dokumentasjon på at investering til og drift av anlegget er innarbeid i kommunen sitt budsjett. Dette ligg førebels ikkje føre for 2017, budsjettet er ennå ikkje vedteke. Kommunal garanti Jf. føresegn om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet må kommunen garantere for at tilskotsmottakar, ved eventuelt misleghald av anlegg, betalar attende tildelte spelemidlar til departementet når det er andre enn kommunen eller fylkeskommune som er søkjar. Garantien skal vere ein sjølvskyldnargaranti, og garantida skal vere 20 år. Kravet for kommunal garanti gjeld samla tilskot til anlegg over 3 mill. kroner til nybygg og/eller rehabilititering av følgjande anleggstyper: Alle typar hallar Alpinanlegg Golfanlegg Motorsportanlegg Kunstisbanar (lengdeløp og/eller bandy) Rideanlegg. Misleghald vil m.a. vere å ikkje halde anlegget opent for idrettsleg aktivitet halde anlegget i godkjend teknisk stand og syte for naudsynt vedlikehald syte for skriftleg førehandssamtykkje frå departementet dersom anlegget skal skifte eigar føre rekneskap i tråd med retningsliner fastsett av departementet avvikle drifta eller gå konkurs. I 2017 gjeld dette søknader knytt til Sogndal Fotball sine søknadar for kunstgras på Fosshaugane Campus og Sogndal Skisenter sine anlegg. Kommunen garanterte for desse anlegga gjennom vedtaket i formannskapssak 66/14. Regional (fylkeskommunal plan) Departementet har fastsett at følgjande anlegg skal verte styrt av regional plan: Fleirbrukshallar medrekna spesialhallar Alpinanlegg med høgdeskilnad på 100 meter eller meir Golfanlegg Motorsportanlegg Kunstgrasbane lik eller større enn 64 x 100 meter Utandørs skyttaranlegg

166 Hoppanlegg større enn K 40 medrekna plastlegging. Vurdering Gjeldande kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vart vedteken av kommunestyret Planen vart gjeve ei periode på fire år frå Slik er ikkje planen gyldig frå nyttår utan vedtak om forlenging. Utan ein vedteken kommunalplan for fysisk aktivtet idrett og friluftsliv kan ikkje nye ordinære anlegg søkje tilskot frå spelemiddelordninga. Prosess for revisjon av plan er sett i verk og planen skal leggjast fram for vedtak innan utløpet av 2017, noko som er i samsvar med den vedtekne planstrategien. For søknadsrunda i 2017 har vi fått inn 29 søknader. 19 av desse er fornya søknader som har vore teke med i tidlegare handlingsprogram. 10 søknader er nye for året. Tre av dei nye søknadene ligg frå før i langtidsprogrammet og ein i handlingsprogrammet. Dei resterande seks har ikkje vore del av den kommunale planen tidlegare. Seks av desse nye søknadene har førebels også vesentlege manglar og det er pr. no uvisst om alle vert godkjente innan fristen for innsending den 15. januar Vi har likevel valt å prioritere desse søknadene inn i handlingsprogrammet. Samtidig er det viktig for både kommunen og fylkeskommunen å få flest mogleg søknader godkjent. Kommunen har ikkje mynde til å avslå søknadar om tilskot, det er fylkeskommunen sitt ansvar. Slik må alle søknader sendast inn, med mindre dei vert trekt attende av søkjar. Søknadene som vert fornya har same rekkefølgje på prioriteringa som for 2016 runda, og det er naturleg at dei vert prioritert før nye søknader. Under ligg ei rask gjennomgang av dei 10 nye søknadene med prioriteringsnummer. Dei eldre søknadene er allereie godkjent frå både kommune og fylkeskommune, og vert difor ikkje utdjupa noko nærare. Ordinæranlegg: 16. Rulleski, Sogndal Skisenter Drift AS SSD AS ønskjer å oppføre eit rulleskianlegg i Hodlekve, området rundt Tjørnmyri der det i dag er ei lysløype for langrenn. Vi meiner dette er eit positiv tiltaket både på grunn av trafikktryggleik, utvikling av langrennsporten i Sogndal kommune og utviklinga av Hodlekve, jf. 10 på topp. Anlegget ligg frå før i handlingsprogrammet. Søknaden er ikkje ferdigstilt per i dag. 17. Barnetrekk, heis Rindabotn Sogndal Skisenter Drift AS (SSD AS) Reguleringsplan for Hodlekve Rindabotn vart i juni endra. Her var blant anna eit nytt barneskitrekk teke med, Ski 4. I behovsvurderinga syner SSD til at kapasiteten på eldre barneskitrekk ikkje lenger er stor nok for behovet og vil tilpasse drifta for å møte dette. Kostnad er satt til kr ,- og søknadssum til kr ,-. Anlegget er nytt i kommunal plan. 18. Barnetrekk, nedfart Rindabotn Sogndal Skisenter Drift AS Nedfarten er knytt til ny heis. Jf. V-0732, 2.6.4, kan desse søknadene splittast til ein søknad for sjølve heisen og ein for alpinbakken. Kostnaden er satt kr ,- og søknadssum til kr ,-. Anlegget er nytt i kommunal plan.

167 19. Kunstgras, 11 ar Kvåle stadion Sogndal fotball Bruksendring frå natur- til kunstgras på Kvålestadion har vore fleire runder til kulturdepartementet (KUD). KUD har både i 2010 og no seinast gjeve løyve til slik bruksendring. KUD har avvist innkomen klage. Det kan vera at klage vert handsama ved kgl. res.. Søknad om idrettsfunksjonell godkjenning er innsendt kommunen, men førebels ikkje ferdig handsama. Kostnad er satt til kr ,- og søknadssum er kr ,-. Anlegget er nytt i kommunal plan. 20. Sanitæranlegg, kaihuset Sogndal kommune Avtale mellom Sogndal kommune og nyoppretta Sogndal fjell- og fjordsportsenter (SFF) for bruk og rehabilitering av kaihuset, gbnr 18/75, ligg føre. SFF skal vere eit formidlingssenter og samlingsplass for nyskapande friluftsliv i bygda. I samband med rehabiliteringa søkjast det om tilskot til sanitæranlegget som skal vere ålment tilgjengeleg og universelt utforma. Søknad ligg ikkje føre for dette tiltaket. Anlegget er frå før i langtidsprogrammet. 21. Lysløype Kaupanger idrettslag Rehabilitering av eldre lysløype er presentert som eit behov frå Kaupanger idrettslag (KIL). Søknad manglar. Kostnad er satt til kr ,- og søknadssum til kr ,-. Anlegget er nytt i kommunal plan. 22.Dagsturhytte, Loftesnesfjellet Sogndal kommune I samband med eit nytt prosjekt mellom sparebankstiftinga og Sogn og fjordane fylkeskommune kan kvar kommune i fylket søkje om spelemidlar og støtte frå sparebankstiftinga til ei dagsturhytte på 15 m 2. Hytta vart tilnærma fullfinansiert gjennom desse to finansieringspostane og mva refusjon. Søknad ligg førebels ikkje føre for tiltaket. Førebels kostnadsramme ligg på kr ,- og søknadssum på ,-. Anlegget er nytt i kommunal plan. Nærmiljøanlegg: 5. Fleirbruksbane, rehabilitering Norane idrettslag Dekket på bana er svært slitt og idrettslaget melder om behov for rehabilitering. Bana kan nyttast både til handball og tennis. Kostnad er satt til kr ,- og søknadssum til kr ,-. Anlegget er frå før i langtidsprogrammet. 6. Ballbinge, rehabilitering Vestre Leite grendalag Dekket på bana er slitt og grendalaget har meldt inn behov for rehabilitering og kommunen har motteke søknad om idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning. Godkjenninga er førebels ikkje gjeve og sjølve søknad er ikkje innsendt. Kostnad er satt til kr ,- og søknadssum til kr ,-. Anlegget er nytt i kommunal plan. 7. Pump track, sykkelbane Kaupanger idrettslag Ei sykkelbane for bmx og liknande aktivitet vert prosjektert på Kaupanger stadion. Denne søknaden ligg ikkje føre per i dag. Anlegget ligg frå før i langtidsprogrammet. Samla vurdering

168 Sogndal skisenter har hatt ei markant auken i aktivteten i anlegget. Dei tre nye tiltaka som SSD søkjer om er alle naudsynte for den vidare utviklinga av området Hodlekve Rindabotn. Rulleski anlegget vert prioritert først på grunn av trafikk tryggleik til brukargruppa som i dag går rulleski på veg. Dei andre fire søknadene er prioritert etter kor langt søknaden er kome. Idrettsrådet støttar prioriteringa av søknadane i sitt møte Vi tilrår at alle nye søknader vert teke inn i handlingsprogrammet med gitt prioritering over, og samstundes at fjorårets prioriteringar vert ståande for fornya søknader. Sogndal, Jostein Aanestad rådmann

169 Søknadsrunde 2016 Kommunal handsaming av Søknad AnleggsnummeAnlegg Søkjar AnleggstypSamla kostnad insøkn.sum Type søknsaknr. Esa Merknad Status anlesøknad sendt k IFG/teikn Detaljert kdok. FPlan for Rett t IFG godkjent,søknad kjem i 2017 Fjordstien: Saften - turveg og rekreasjonsområde Fjordstien Sogndal kommune Ordinært Fornya 12/167 runden Ferdig Nei ok mangler mangok ok Sogndal Skisenter, Ny heis Rindabotn Sogndal skisenter Sogndal Skisenter Drift Ordinært Fornya 13/3505 Søknad godkjent, kan fornyas(ifg? Ferdig Ja ok ok ok ok ok Sogndal skisenter, Ny nedfart Rindabotn Sogndal skisenter Sogndal Skisenter Drift Ordinært Fornya 13/3516 Søknad godkjent, kan fornyas(ifg? Ferdig Ja ok ok ok ok ok Sogndal Skisenter, Rehabilitering av heis Sogndal skisenter Sogndal Skisenter Drift Ordinært Fornya 13/3507 Søknad godkjent, kan fornyas(ifg? Ferdig Ja ok ok ok ok ok Sogndal Skisenter, Ny nedfart Kalvavatnet Sogndal skisenter Sogndal Skisenter Drift Ordinært Fornya 15/144 Søknad godkjent, kan fornyas(ifg? Ferdig Ja ok ok ok ok ok Sogndal Skisenter, Ny heis Kalvavatnet Sogndal skisenter Sogndal Skisenter Drift Ordinært Fornya 15/145 Søknad godkjent, kan fornyas(ifg? Ferdig Ja ok ok ok ok ok Fosshaugane stadion - Kunstgras - forskningspros Fosshaugane stadion Sogndal Fotball Ordinært Fornya 13/3722 ok, søknadsum for 2012 og 15 Ferdig Ja ok ok ok ok ok Fjærland oppvekstsenter klatrepark Fjærland klatrepark Sogndal kommune Nærmiljø Fornya 15/3503 IFG godkjent, søknad ok Ferdig Ja ok ok ok ok ok Orienteringskart Fjærland O-kart Fjærland Sogndal IL - orientering Nærmiljø Fornya 14/3264 IFG godkjent, søknad ok Ferdig Ja ok ok ok ok ok Eidsgrenda tursti og gapahuk Tursti og gapahuk Eidsgrenda Velforening Nærmiljø Fornya 15/3298 IFG godkjent, søknad ok Planlagt Ja ok ok ok ok, vent ok Fleirbruksområde, fotball og skeisebane Eidsgrenda Fleirbruksområde,Eidsgrenda Velforening Nærmiljø Fornya 15/3121 IFG godkjent, søknad ok Planlagt Ja ok ok ok ok, vent ok Idrettshallen Sogndal VGS, Spinningssal Idrettshallen Sogndal VGS, Sogn og fjordane fylkeskom Ordinært Fornya 15/3508 IFG godkjent, søknad ok Planlagt Ja ok ok ok ok ok Rehabilitering av garderobe Idrettshallen Sogndal VGS, Sogn og fjordane fylkeskom Ordinært Fornya 15/3510 IFG godkjent, søknad ok Planlagt Ja ok ok ok ok ok Ventilasjon og skillevegger, idrettshall Idrettshallen Sogndal VGS Sogn og fjordane fylkeskom Ordinært Fornya 15/3511 IFG godkjent, søknad ok Planlagt Ja ok ok ok ok ok Tilbygg, nytt styrkerom Idrettshallen Sogndal VGS Sogn og fjordane fylkeskom Ordinært Fornya 15/3512 IFG godkjent, søknad ok Planlagt Ja ok ok ok ok ok Tilbygg, nytt lager Idrettshallen Sogndal VGS Sogn og fjordane fylkeskom Ordinært Fornya 15/3500 IFG godkjent, søknad ok Planlagt Ja ok ok ok ok ok Ventilasjon i symjehall Idrettshallen Sogndal VGS Sogn og fjordane fylkeskom Ordinært Fornya 15/3501 IFG godkjent, søknad ok Planlagt Ja ok ok ok ok ok Universiel tilkomst og heis Idrettshallen Sogndal VGS, Sogn og fjordane fylkeskom Ordinært Fornya 15/3502 IFG godkjent, søknad ok Planlagt Ja ok ok ok ok ok Idrettssenteret utviding av sluse og fellesareal Idrettssenteret Fosshaugane Sogndal fotball Ordinært Fornya 15/3577 IFG godkjent, søknad ok, tinglystfesferdig Ja ok ok ok ok ok NYE søknader for 2017 Kunstgras, 11'ar Kvåle stadion Sogndal fotball Ordinært Ny 16/2563 IFG søknad kome inn, Nei Fleirbrukbane, Norane Norane IL Nærmiljø Ny 16/4490 IFG søknad kome inn, søknaden kjem når adreja ok ok ok ok ok Barnetrekk - nedfart Rindabotn Sogndal Skisenter Sogndal Skisenter Drift Ordinært Ny 16/4639 Søknad kome inn, IFG ikkje gjeve enda Ja Barnetrekk - heis Rindabotn Sogndal Skisenter Sogndal Skisenter Drift Ordinært Ny 16/4119 Søknad kome inn, IFG gjeve Ja ok Rulleski Sogndal Skisenter Sogndal Skisenter Drift Ordinært Ny Nei Dagsturhytte Dagsturhytte Sogndal kommune Ordinært Ny Nei Rehabilitering av underlag Ballbinge Vestre leite grendalag Nærmiljø Ny IFG søknad kome inn Nei Sanitæranlegg Kaihuset Sogndal fjell- og fjordsport Ordinært Ny Nei Lysløype, Kaupanger Kaupanger IL Ordinært Ny 16/4383 Nei Pump track Kaupanger Kaupanger IL Nærmiljø Ny Nei

170 søkand/vedlegg Sendt fylke Tilbakemeldi Referanse nr

171 Sogndal kommune KOMMUNAL PLAN FOR FYSI SK AKTI VITET, IDRETT OG FRI LUF T SLI V Vedteken av kommunestyret

172 Framsidefoto: Tor Yttri 2

173 Overordna mål Sogndal kommune vil leggje til rette for eit allsidig, helsefremjande tilbod innanfor fysisk aktiv itet, idrett og friluftsliv for alle innbyggjarane, der vi òg vil leggje til rette for tradisjonelt og nyskapande friluftsliv. Barn og ungdom er særleg prioriterte grupper, og vi skal vere mellom dei beste i landet på fysisk aktivitet i skulen. I sam arbeid med skular, idrettslag og friluftsorganisasjonar vil kommunen leggje til rette for auka friluftsaktivitetar, breiddeidrett og idrett på høgt nivå. Strategiane 1. Vi skal prioritere drift, vedlikehald/rehabilitering og bygging av anlegg slik at barn og unge kan drive allsidig aktivitet i nærmiljø og skule. 2. Grøne område og plass til eigenorganisert aktivitet er ein føresetnad i alle skuleområde. 3. Vi skal prioritere anlegg og tilrettelegging som byr inn til spontan aktivitet og bruk av elv, fjord og grø ne område i sentrum. 4. Vi skal i samarbeid med organisasjonar og grunneigarar leggje til rette for aktivitetar som klatring, stisykling og frikøyring på ski. 5. Vi skal samarbeide med lag, organisasjonar og institusjonar (primært skulane) for å auke aktivitete n mellom innbyggjarar og gjester i Sogndal, og samordne drift og bygging av anlegg og tilrettelegging for fysisk aktivitet. 6. Vi skal leggje til rette for mjuke trafikantar slik at fleire vel t.d. sykkel som transportmiddel. 7. Vi skal prioritere tiltak som syn leggjer høvet til tur - og friluftsliv frå grendene, 3

174 I NNHALD 1 FØREORD INNLEIING Bakgrunn for plan arbeidet Plankrav Planprosess Spelemidlar STATUS Resultatvurdering Ungdomsbasen Fysisk aktivitet i skule, SFO og barnehage Trening for vaksne og eldre Oversyn over idretts - og friluftsanlegg Oversyn idretts - og friluftsaktivitet Leikeplassar SOGNDAL SOM UTDANNI NGSSTAD FOR I DRETT OG FRILUFTSLI V Fosshaugane Campus Sogndal vidaregåande skule Høgskulen i Sogn og Fjordane Sogndal Folkehøgskule Sognahallen og Idrettssenteret Fjellsportfestivalen FOLKEHELS E Folkehelseprogrammet - Partnarskap for folkehelse Sogn Frisklivssentral Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn Sognefjordvegen eit folkehelseprosjekt på tvers S kilting av turvegar Idrett og fysisk aktivitet i Norge ANALYSE AV BEHOV FOR AKTIVITET OG ANLEGG Folketalsutvikling Nasjonale utfordringar Ungdom srådet og elevråda sine innspel Innspel frå innvandrarane, eldrerådet og rådet for funksjonshemma Behov for anlegg Sogndal Skisenter Fleirbrukshall på Kvåle Kaupanger Idrettspark Fjordstien Norane Idrettslag Areal for friluftsliv Utbetring av leikeplassar Friluftsliv MÅL OG STRATEGI AR Nasjonale mål og strategiar Idrett og fysisk aktivitet for alle Overordna nasjonale mål Friluftsliv ei satsing på friluftsliv i kvardagen Folkehelse Universell utforming tilgjenge for alle Estetikk og miljøomsy n Bevaring av biologisk mangfald Regionale mål og strategiar Kommunale mål og strategiar Oppsummering og avgrensing Kommuneplan Kommuneplanen sin arealdel Sykkelplan Hovudplan for trafikktrygging Klima og energiplanen

175 7.3.7 Plan for oppfølging/utbygging av gangvegar/stiar og grøn t - korridorar i Sogndal sentrum Strategisk plan for utvikling av grunnskulen i Sogndal Plan for sku lefritidsordninga i Sogndal kommune Strategi for innhald og oppgåver i barnehagen Fo lkehelse Mål for kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram for perioden Økonomisk oversyn i handlingsprogrammet Nærmiljøanlegg Omtale av større utbyggingsprosjekt i handlingsprogrammet Fjordstien Fleirbrukshall på Kvåle Utbygging av Sogndal Skisenter Vidareutvikling av Kaupanger idrettspark Langtidsprogram Oversyn over planlagde akt ivitetar i perioden OPPFØLGING OG GJENNOMFØRING ØKONOMI Sikring av areal Gjennomføring Økonomi og finansiering Bygging og opprusting av leikeplassar Konsekvensar ved brot på krav VIL DU VITE MEIR? Vedlegg : 1. Definisjonar 2. Oversyn over ek sisterande idretts - og friluftsanlegg 3. Oversyn over idrettslag og grupper 4. Nærare omtale av tiltak i langtidsprogrammet 5. Trimtilbod i Sogndal 6. Trimtilbod i Sogndal 7. Kart over eksisterande idretts - og friluftsanlegg Sogndal sentrum 8. Kart over eksisterande idre tts - og friluftsanlegg Kaupanger 9. Kart over eksisterande idretts - og friluftsanlegg Norane 10. Kart over eksisterande idretts - og friluftsanlegg Sogndalsdalen 11. Kart over eksisterande idretts - og friluftsanlegg Fjærland 12. Klassifisering av friluftsområde FRIDA 13. Kart over planlagde idretts - og anlegg i Sogndal kommune 14. Kart over turvegar i Sogndal sentrum 5

176 1 FØREORD Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er område som engasjerer mange menn esk e på fritida. Offentlige styresmakter og frivillige organisasjon ar samarbeider på alle nivå for at innbygg j arane skal få best mo gle g e tilhøve til å drive fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv både i organiserte og i eigenorganiserte former. F ysisk aktivitet, idrett og friluftsliv skjer hovudsakle g i e i genorganiserte former eller i regi av idrettslag i Norges Idrettsforbund, DNT og andre frivillige organisasjonar. I tillegg har kommersielle treningstilbod auka i omfang de i se ina re åra. Arbeidet er organisert politisk og administrativt på statle g, fylkeskommunalt o g k ommunalt nivå. På alle nivå fø regår det e it samarbeid mellom offentle ge styresmakter og frivillige organisasjonar. Idrett er ein del av det utvida kulturomgrepet, og k ulturtilbodet er frå 2007 ei lovpålag d oppgåve: 4. Fylkeskommunen og kommunen sine oppgåver : Fylkeskommunen og kommunen skal syte for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd er regionalt og lokalt. 5. Felles oppgåv er Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syte for : - at kulturlivet har føreseielege utviklingskår - å fremj e profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggj e til rette for deltaking i kulturaktivitetar - at personar, organisasjonar og institusjonar h ar tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. Frå Kulturlova. Lov om offentlege styresm akters ansvar for kulturverksemd Foto: Tor Yttri 6

177 2 INNLEIING 2.1 Bakgrunn for planarbeidet Anlegg for fysisk aktivitet og friluftsliv som det skal søkjast om spelemidlar til, må vere innarbeidd i ein kommunal plan. Det er ingen strenge krav til utforming av planen, og ko mmunen står fritt til å velje form og organisering. Det sentrale er at anlegg og andre tiltak skal vere innarbeidd i ein strukturert plan for området. P lan en er utarbeid d i samsvar med kultur - departementet sin rettleiar. Nærare forklaring til omgrep knytt til denne planen finn du i vedlegg 1. Ein kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er eit politisk dokument og difor eit styringsverktøy fo r å nå kommunen sine mål på dette feltet. Departementet stiller krav om at planen inneheld vurderi ngar av mål og resultat av førre plan. I følgje departementet sine føresegner for tildeling av spelemidlar er det nokre anleggtypar som òg må vere med i den fylkeskommunale planen (regional plan). Det er difor viktig at den kommunale og regionale planen vert samkøyrd både i planprosess og innhald. Departementet sitt føremålet med planen er : - sterka re kommunal styring av anleggs utbygging - klå rare prioritering i kommunen - utvikling av anlegg sett i større og heilskapleg perspektiv. Plan arbeidet har basis i Kommuneplan samfunnsdel som trekker opp kommunen sin e v isjonar og verdiar for framtida. Andre relevante kommunale plandokument har vore Plan for oppfølging og utbygging av gangvegar/stiar og grøntkorridorar i Sogndal sentrum (2010), Sykkelpl an for Sogndal sentrum ( ), Strategisk plan for utvikling av grunnskulen i Sogndal , Plan for skulefritidsordninga i Sogndal kommune og Strategi for innhald og oppgåver i barnehagen Vidare har regionale prosje kt som etablering av Sogn Frisklivssentral (Leikanger, Luster og Sogndal), Folkehelse og føre byggande helsearbeid i Sogn og Sognefjordvegen eit folkehelseprosjekt på tvers vore ein del av plangrunnlaget. Arbeidet med revisjon av arealdelen av kommunepl anen har gått parallelt med dette planarbeidet, og innspel til arealdelen har ò g vore vurdert i denne planen. Framlegg til Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv legg føringar for det kommunale planarbeidet. Nasjonale førin gar til planarbeidet har vore: Den viktigaste målgruppa for bruk av spelemidlar er barn (6-12 år) og ungdom (13-1 9) år. Krav om universell utforming. Krav om å sikre barn og unge sine interesser i planlegginga. Krav om estetisk og miljømessig kvalitet a v anlegg. Planen har eit handlingsprogram for dei fire første åra ( ) og eit langtidsprogram for den same perioden. 2.2 Plankrav Kommunal plan fo r fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er ein tematisk delplan som er utarbeidd som del av den sam la kommunep lanlegginga for Sogndal kommune og innarbeidd i kommunen sin planstrategi. Planen er heimla i Plan - og bygningslova kapt. I V. Planen har ikkje juridisk bindande verknad er når det gjeld arealdisponering. A rea l vurderingar som er gjort i planen, må vere med i arealdelen i kommuneplanen for å få rettsverknad. Prosjekt som er med i planen sitt 4 - årige h andlingsprogram skal vere avklara gjennom arealdelen i kommuneplanen. Planen skal reviderast og rullerast i samsvar med det kommunale plansystemet. Ein r evisjon er definert som ein ny plan med fullstendig sakshandsaming etter 20-5 i Plan - og b ygningslova, med slutthandsaming i kommunestyret. Vesentlege endringar av planen som til dømes at heilt nye, større

178 anlegg eller mindre anlegg som ikkje er i samsvar med planen si ne mål, vert teken inn i planen, krev revisjon. Overføring av tiltak frå langtidsprogrammet til handlingsprogrammet krev og revisjon av planen. Med rullering er meint mindre vesentlege endringar av handlingsprogrammet. Nærmiljøanl egg kan takast inn i handlingsprogrammet ved rullering. 2.3 Planprosess Kommun estyret gjorde i møtet vedtak om å starte revisjon av eksisterande k ommunal plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse ( ). Formannskapet gjor de i møte den vedtak om at eksisterande plan vart gjort gjeldande til ny plan vert vedteken, og planarbeidet starta opp i november Informasjon om start av planarbeidet vart annonsert og elles gjort kjend gjennom kommunen si nettside og i b rev til idretts - og friluftsorganisasjonane i kommunen, til skular, ungdomsråd, eldreråd og rådet for funksjonshemma, der alle har vorte oppmoda om å kome med innspel til planarbeidet. Det vart oppnemnd ein politisk sakskomité med fem medlemar. Mandat for komiteen har vore å revidere eksisterande plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse i samsvar med departementet sine retningsliner. Komiteen sk ulle leggje særleg vekt p å oppdatering av handlingsprogrammet og prioritering av tilt ak. Sat singa på folkehelse skulle vidareførast i planen. Det har vore halde følgjande møte i samband med planprosessen: Informasjonsmøte for lag og organisasjonar. Møte med rådet for funksjonshemma eldrerådet og ungdomsrådet. Høyringsmøte. I tillegg til møte t i ungdomsråda fekk alle elevråda eige brev med oppmoding om å kome med innspel til planarbeidet. 2.4 Spelemidlar Staten yter tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Spelemidlar til bygging og rehabilitering skal vere med å gi ein infrastruktur so m gir innbyggjarane høve til å drive både eigenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den friviljuge medlemsbaserte idretten. S øknade r om spelemidlar vert sendt gjennom kommunen der anlegget er planlagt. Kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er det styrande dokument når det gjeld prioritering av søknadene. Fylkeskommun en set opp e it overs yn over in nkomne søknader, som vert sendt til K ulturdepartementet. Departementet fastset ut frå dette r ammene til fylkeskommunane, som avgjer de taljfordelinga av spelemidlane til kommunane og dei ei n skilde anlegg a. Dei siste åra har det vore eit relativt stort sprik mellom søknadssum og tildeling av spelemidlar, og Sogn og Fjordane er eitt av dei fylka, der etterslepet er størst. Denne utfordri nga har Kultur - departementet grepe fatt i, og ein større del av overskotet frå Norsk Tipping vil no gå til spelemidlar til anlegg. Fylkes - kommunen peikar å at dette likevel ikkje er tilstrekkeleg til å løyse utfordringane i inneverande planperiode, og at fylkeskommunen i større grad må ta stilling til kor mange store anlegg som skal få spelemidlar. I framlegg til regional plan er det eit mål at spelemidlane vert fordelt slik: 15 % til nærmiljøanlegg 55 % til anlegg styrt av den regionale planen 30 % til ordinære anlegg styrt av kommunale planar. Det kan løyvast spelemidlar til ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. 1 Med nærmiljøanlegg er meint anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet, 1 Kulturdepartementet: Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

179 hovudsakleg i bu - og/eller opphalds - område. Med nærmi ljøanlegg er meint berre utandørsan le gg. Reine reiskaps - leikeplassar (sandkassar, husker, sklier, vipper, klatrehus osb.) fell utanfor ordninga. Grunnlaget for tilskot til nærmiljøanlegg er avgrensa oppover til kr Nedre godkjende kostnadsram me er kr Det kan søkjast om tilskot på inntil 50% av godkjend kostnad. Nærmiljøanlegg med kostnadsramme over kr skal vere ein del av en vedteken kommunal plan som omfattar idrett og fysisk aktivitet. Utbygging av nærmiljøanlegg for fysis k aktivitet bør gjerast i samsvar med vedtekne mål, og difor bør òg mindre nærmiljøanlegg vere omtalt i ein kommunal plan. Der ikkje anna er fastsett, kan det ytast tilskot til ordinære anlegg medrekna rehabilitering på inntil 1/3 av godkjend kostnad. H øgaste tilskotssum er Kr For somme anleggstypar er det fast særskilte makstilskotssummar. Der ikkje anna er fastsett, utgjer kr den nede grensa for godkjend kostnad. For kart er de t nedre grensa for godkjend kostnad kr Sj å departementet sine føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet for særskilte tilskotsbeløp. Det må liggje føre idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning før søknad om spelemidlar vert sendt og før arbeidet vert sett i gang. 2 2 Sjå vedlegg 1 Definisjonar. 3 STATUS Foto: Ken Eivind Thompson 3.1 Resultatvurdering Følgjande tiltak er gjennomfør d e i høve til den tidlegare planen: - Utbygging av Kvåle Idretts - og aktivitetspark (Kvåle stadion). - Stor hall m/garderobar Fosshaugane Campus - Squash hall Fosshaugane Campus - Liten hall dans/aerobic - Fosshaugane Campus - Klubblokale Fosshaugane Campus - Klubblokale Fosshaugane Campus - Sykkelsal Fosshaugane Campus - Treningsstudio Fosshaugane Campus - Uthaldssal Fosshaugane Campus - Oppgradering av eksisterande lysanl egg i Hodlekve - Kunstgrasbane Kaupanger - Utvikling av klatrevegg i Sognahallen - Skifte av kunstgras i Sognahallen - ATV/motorcross på Vestereim - Utviding av SIL hytta i Hodlekve - Elektronisk miniatyrskytebane Ylvisåker - Fullføring av lysløype i Hodlekve 9

180 - Utbetri ng og tilrettelegging for aktivitet på badeplassane delvis - Sandvolleyballbane på Hel g heim - Kunstgrasbane på Helgheim - Skøyteløkke - Ylvisåker - Fornying av o - kart - Hodlekve og Kaupangerskogen - Ridehall på Kaupanger - Opparbeiding av parkeringsplassar - delvis - Kunstgras på Fosshaugane - Utearealet til vidaregåande skule - Klubbhus Skrivarholmen Barsnes - Asfaltdekke på motorcrossbane. Desse tiltak a er ikkje gjennomfør de : - Fjordstien - Hjortebakkane - hopp, langrenn og kombinert arena Kaupager - Nytt servicebygg og garasje i Hodlekve - Ny funksjonærbu/tidtakarbu i Hodlekve - Sykkelbane Kaupanger - Nytt elektroanlegg i alpinbakken Hodlekve - Fleirbrukshall/ridehall Barsnes - Betre tilrettelegging av Nærestad friområde - Folkestil Vikane Lem hytter - Turveg/kultursti Hagelin/Sted je - berget - Nestangen Fjordvandring - Diverse o - kart Kaupanger - Tilkomst og sanitæranlegg til offentleg badeplass/friområde Ylv i såker - Barsnesfjorden rundt - folkesti - Oppstallingsboksar Kaupa n ger - Nærmiljøanlegg Eidsgrenda - Ny langrennsstadion Hodlekve - Tilbygg til klubbhus og overbygd terrasse i Amla - Ridebane i Fjærland - Sykkelcrossløype Rutlin - Islegging av leikeplass Rutlin - Nytt heis - og alpinanlegg i Hodlekve - Klatrevegg og løypestreng Rutlin - Rehabilitering basseng i Fjærland. Av desse er følgjande ikkje lenger a ktuelle: - Tiltaka i Hodlekve er omarbeidd til nye prosjekt som er med i planen - Fleirbrukshall/ridehall Barsnes - Turveg/kultursti Hagelin/Stedjeberget - Nestangen Fjordvandring - Diverse o - kart Kaupanger - Oppstallingsboksar Kaupanger - Tilbygg til klubbhus og over bygd terrasse i Amla - Sykkelcrossløype Rutlin. Fleire av dei tiltaka som ikkje er gjennomførde, er tekne inn att i handlingsprogrammet. Andre er ikkje lenger aktuelle. Anlegg som er ferdigstilt e, men som ikkje har fått tildelt spelemidlar, må oppretthalde plassen sin i det kortsiktige handlingsprogrammet for å oppfylle kravet til å kunne søkje ved neste tildeling av spelemidlar. Konsekvensen er at tiltaka vert ståande i kø, og mange tiltak må prioriteras t på nytt i denne reviderte planen. Følgjande til tak er ferdige, men har ikkje fått spelemidlar og er framleis med i handlingsprogrammet: - Kvåle stadion kunstgrasbane - Kvåle stadion rehabilitering løpebane - Hodlekve Skisenter lysløype - Klubbhus Sogndal Båtlag - Ball/klatrevegg nærmiljøanlegg Rutlin - Tre ningsareal Fosshaugane Campus - Garderobar Fosshaugane Campus - Ridehall Kaupanger - Kunstgras med I R undervarme Fosshaugane Campus. 3.2 Ungdomsbasen Kommunen si ungdomsavdeling har ansvaret for danse - og musikkverkstad og ungdomsbasen. Ungdomsbasen er eit lågterkskeltilbod med vekt på fysisk aktivitet til ungdom me llom 13 og 19 år. Aktiviteten skal skape meistring og gje grunnlag for utvikling. Ung - til - ung formidling er eit viktig verkemiddel, der ungdommen sjølv får kompetanse til å undervise anna ungdom. Ungdomsbasen nyttar partnarskap savtalar som arbeidsform, der dei inngår avtalar med frivillige lag, bedrifter og enkel tpersonar. På denne måten skape r dei ein møteplass mellom ungdom og det eksisterande fritidstilbo det på ein måte som ingen av dei hadde klart åleine. Døme på tilbod i Ungdomsbasen er dans, friluftsliv, free running, klatring, paintball m.m. 10

181 3.3 Fysisk aktivitet i skule, SFO og barnehage Fysisk aktivitet i skule, SFO og barnehage er nedfelt i dei kommunale temaplanane for desse tenesteområd a, og desse er vidareført i verksemdsplanane for den einskilde skule og barnehage. Sogndal kommune er invitert til å vere med på eit forskingsprosjekt i regi av høgskulen, der dei skal studere effekten av dagleg fysisk aktivitet på elevane sine skuleprest asjonar. ASK studien som er finansiert av Forskingsrådet, har som mål å undersøke kva for verknad ein time dagleg fysisk aktivitet i skulen hjå 10 år gamle barn kan ha på skuleprestasjon og ei rekkje andre faktorar. Mellom desse faktorane er kognisjo n, risiko for livsstils - relaterte og ikkje - smittsame sjukdomar, helse - relatert fysisk form og aktivitetsnivå, læring, motorikk, motivasjon, m.m. Dette er til ein viss grad ei vidareføring av forskingsprosjektet som omfatta verknaden av dagleg fysisk aktiv itet på barn si helse, og som Trudvang skule har vore med på tidlegare. 3.4 Trening for vaksne og eldre Ved Sogndal omsorgssenter leiar fysioterapitenesta eit helsefremjande og tilpassa aktivitetstilbod for vaksne og eldre. To ettermiddagar i vek a er det in dividuell trening med rettleiing av instruktør. Fysioterapilokala er elles opne alle dagar på ettermiddagstid for frivillig trening for brukargruppene. Det gjev den einskilde høve til å trene regelmessig på eige initiativ. I tillegg er det sett i gang t rimgrupper i Leighgota 3 og på Fjærland busenter. 3.5 Oversyn over idretts - og friluftsanlegg Når det gjeld ei t samla overs yn over idretts - og friluftsanlegg, vert det vist til vedlegg 2 og kartvedlegg a samt nettstaden ww w.idrettsanlegg.no. (kunstgras), Norane og Fjærland. Det e r ballbinge og/eller balløkke i alle nærmiljø. Skianlegga i Hodlekve og på Kaupanger er mykje brukt både til eigenorganisert og organisert aktivitet. Sognahallen gir eit tilbod til alle alders - grupper både eigenorganisert og organis ert. Idrettshallen og symjehallen er eigd e av fylkeskommunen. I tillegg er det eit privat symjebasseng/idrettsanlegg på Vesterland Kau panger, og d et er eit mindre basseng ved Fjærland skule. I Gaupne i Luster kommune er det opna eit større badeanlegg som har heile regionen som nedslagsfelt. Det er to utandørs skyteanlegg og anlegg for miniatyrskyting tre stader i kommunen. På Kaupanger er de t anlegg for ride - og travsport. Sogndal kommune er medeigar i Sognahallen, Kvåle Stadion, Sogndal Skisente r AS og Sogn Ride - og Travsenter AS. Kommunen gjev eit driftst ilskot til Kaupanger, Norane og Sogndal idrettslag til drift av anleg ga. Det same får S ogn Ride - og Travsenter og Sogndal Skisenter. Kommunen har fleire o - kart. Det er ò g eit nett av merka turl øypar i kommunen. Du finn meir informasjon på følgjande stadar: - Sogndal turlag si nettside og merking i terrenga. - Sogndal og Leikanger turkart med 46 fotturar. - Nasjonalforening a for folkehelse med skilta folkestiar og brosjyre. - Sogndal kommune si nettside med oversy n over idrettsanlegg og turløype r. I Sogndal e r det mange små og store idrettsanlegg, og det er mogleg å drive med dei fleste former for idrett. Vi har fylkesanlegg for fotball på Fosshaugane (Fosshaugane stadion og Sognahallen), men og fotballbaner i Kaupanger 11

182 Hodlekve mellom anna i samband med hyttebygging i området. Foto: SIL O - gruppa Idrettssenteret har utvikla seg til ein stor aktør innanfor fysisk akti v itet, både eigenorganisert og organisert (gruppetilbod ). Meir Liv og Lyst tilbyr treningar i Idret tshallen fleire kveldar i veka. Helselag og familie - og kvinnelag e r mellom dei som har tilbod om trim og turar for eldre. Studentane i Sogndal har sitt eige idrettslag, Studentspretten. Du finn oversyn over alle lag og organis asjonar på kommunen si nettsi de. Organisasjonar som driv organisert friluftsliv er først og fremst Sogndal turlag, Sogndal j e ger - og sports fiskarlag, speidargrupper, 4H grupper, Indre Sogn Kystlag og båtlaga. Foto: Tor Yttri 3.6 Oversyn idretts - og friluftsaktivitet Det vert her synt til vedlegg 2 o g 3. Kommunen har fire idrettslag med stor og variert aktivitet. Sogndal idrettsråd er eit samor dningsorgan for idrettslaga i kommunen. Sogndal kommune n sin e innbyggarane har eit variert tilbod s om m.a. ulike hallaktivitetar, symjing, O - løp, fridrett, fotball, skyting, sykling, riding, langrenn, alpint, styrkeløft, paragliding, dykking, segling og m otorsport. Idrettslaga har samla medlemar, av desse er i aldersgruppa 6-19 år (tal frå 2012). Sogndal Skisenter AS er ikkje ført opp med eigne medlemar, men legg til rette for langrenn og alpint for medlemene i idrettslaga. Det ligg no føre s tørre utbyggingsplanar i Kartvedlegga syner at Sogndal er ein kommune med omtrent uavgrensa mogel egheiter til å utøve friluftsliv, både sommar og vinter. Vi har område av nasjonal, regional og lokal verdi, masse urørt natur i skogen og på fjellet, isbre, ein del av Jostedalen nasjonalpark ligg i Sogndal, fiskeelvar, fjord og fiskevatn. Friluftslive t er elles i stor grad ein eigenorga nisert aktivitet som har ei viktig rolle i eit folkehelseperspektiv. Turtilbodet er såpass variert at det er turforslag som passar for alle innanfor kommunegrensa. 3.7 Leikeplassar Leikeplassen er det viktigaste nærmiljøan legget for dei yngste innbyggjarane våre. Kvaliteten på leikeplassane er viktig for å stimulere til fysisk aktivitet gjennom leik. Leikeplassutstyr har i ein del situasjonar vist seg å medføra skader, og det var bakgrunnen for at det i 1996 kom ei eiga fo rskrift om som omhandlar tryggleik ve d l eikeplassutstyr. Sogndal kommune eig leikeplassar på skulane og i barnehagane. Det er rektor og styrar sitt ansvar å gjennomføre det daglege tilsynet og inkludere leike p lassen i internkontrollen. 12

183 I tillegg vert det med jamne mellomrom utført tilsyn av miljøretta helsevern. Leikeplassar i ulike bustadområde er det ulike nærmiljø - grupper og grendalag som har ansvaret for. 4 SOGNDAL SOM UTDANNINGSSTAD FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV Sogndal kommune har god tilgang ti l idretts - og friluftslivskompetanse. 4.1 Fosshaugane Campus Fosshaugane Campus er eit samarbeid mellom kommunen, vidaregåande skule, høgskulen og Sogndal Fotball. Det omfattar både eit samarbeid om felles bruk av areal og eit pedagogisk samarbeid. Til saman omfattar denne satsinga elevar og om lag studentar. På Fosshaugane Campus finn du fotballanlegget til Sogndal Fotball, Idretts s enteret og Sognahallen. 4.2 Sogndal vidaregåande s kule Skulen har ei eiga linje for idrettsfag. Utdanningsprogrammet gi r generell studiekompetanse og høve til vidare studium ved høgskular og universitet. Det gir ò g grunnlag for å ta på seg trenarjobb innafor idretts - og fril uftsliv, s pesielt innafor barneidrett. 4.3 Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen tilbyr stu die innan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som rettar seg både mot skuleverket, idretten, helsevesenet, trenings -, fritids - og den naturbaserte reiselivssektoren. Skulen har tilbod om årsstudium i idrett, bachelorstudium i friluftsliv, idrett og kro ppsøving, idrett, fysisk aktivitet og helse samt master i idrettsvitskap. U ndervisninga fø regår i Sogndal på Fosshaugane Campus eller ute i naturen. Studentorganisasjonane Lurkalaget (friluftsliv) og Studentspretten (idrett) har mange medlemar. 4.4 Sogndal Folkehøgskule Folkehøgskulen har fleire val for idrett og friluftsliv som friluftsliv, ski og klatring og idrett. 4.5 Sognahallen og Idrettssenteret Idrettssenteret AS er eit aksjeselskap med ideelt føremål. Idrettssenteret AS er eigd av Norsk I drett gjen nom Sogn og Fjordane Idrettskrins og Sognahallen AS. Idrettssenteret sitt hovudmål er å skape eit ressurssenter som kan auke det idrettsfaglege kunnskaps - og kompetansenivået i heile Sogn og Fjordane. Satsingsområde og målgrupper: - Treningssenter for alle (breiddeidrett/mosjonisttilbod) - Kurs og formidling som rettar seg mot alle grupper som skal rettleie, trene og instruere andre innafor eit bre i tt spekter av fysisk aktivitet - Forskings - og utviklingsprosjekt for å auke kompetanse innafor idrett, fysisk akt ivitet og helse overfor ulike målgrupper - Medisinske testar innafor førebyggande arbeid, kurativ verksemd og rehabilitering overfor ei rekkje grupper. 4.6 F jellsportfestivalen Selskapet Bratt moro AS står bak fjellsportfestivalen. Fe stivalen vart første gon g arrangert vinteren Med dei naturgitte tilhøva vi har for ein slik festival, er det viktig at dette vert eit årleg arrangement. F estivalen er med å oppretthalde Sogndal sin status som ein allsidig idretts - og friluftslivskommune. Det er og viktig for å oppretthalde Sogndal sin status som ein kommune med topp kompetanse innan idrett og friluftsliv. Bratt moro AS har no utvida aktiviteten sin med ein festival til: Fjell - og fjordsport - festivalen som vert skipa i september. Dei er òg i ferd med å et ablere eit Fjell - og fjordsportssenter på Dampskipskaia i Sogndal. Aktivitetar knytt til senteret vil vere utleige av aktivitetsutstyr, guiding, formidling og eit mangfald av aktivitetar. 13

184 fyrtårnsfylk e i staten si satsing på Partnarskap for folkehelse. Sogndal kommune har vedteke å delta i det nasjonale folkehelseprogrammet gjennom ein partnarskapsavtale med fylkeskommunen. 5 FOLKEHELSE Foto: Sogndal kommune Strategiane for å styrkj e folkehelsa femner vidt, og omfattar alle område i samfunnet, som i skulen og barnehagen, på arbeidsplassen, i fritida, i lokalsamfunnet og i heimen. Alle sektorar påverkar helse og trivsel, og folkehelsearbeidet er tverrfagleg, sektorovergripande og avh engig av politisk forankring 3. Regelmessig fysisk aktivitet fører til overskot og er ei kjelde til trivsel i kvardagen. Utviklinga i dag er mindre fysisk aktivitet i kvardagen knytt til arbeidsplass, skule og ved transport enn tidlegare. Dette var ba kgrunnen for at regjeringa i 2004 la fram handlingsplanen Saman for fysisk aktivitet Planen har over 100 tiltak for å få folk til å ver e meir fysisk aktive, og trek ker òg fram fysisk aktivitet som eit viktig verkemiddel i behandling, habilite ring og rehabilitering i helsetenesta. Redusert aktivitet medverkar til overvekt og sjukdomsutvikling, og er i ferd med å bli eit folkehelseproblem. H ovudutfordringa i folkehelsearbeidet er å motivere inaktive til aktivitet og å leggj e tilhøva til rette for at alle kan ver e aktiv i dagleglivet. 5.1 Folkehelseprogrammet - Partnarskap for folkehelse Folkehelseprogrammet er eit nasjonalt program. Målet med programmet er eit aktivt folkehelsearbeid, der førebygging og faktorar som er viktige for folkehelsa, er prioriterte oppgåver. Sogn og Fjordane er eit 5.2 Sogn Fris klivssentral omfattar kommunane Leikanger, Luster og Sogndal. Føremålet er å hjelpe og støtte personar som ønskjer å endre levevanar og førebyggje livsstilssjukdomar. Frisklivssentralen tilbyr individuell rettleiing, motivasjonssamtale, temaføredrag og gruppetilbod om fysisk aktivitet, kosthald og røykjeslutt. Tilbodet gjeld personar i yrkesaktiv alder som har auka risiko for, eller har sjukdomar eller lidingar, og som kan ha helsemessige nytte av auka fysisk aktivitet, endra kosthald og/eller røykjeslu tt. 5.3 Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom kommunane Leikanger, Sogndal og Luster Sjå nærare omtale side Sognefjordvegen eit folkehelseprosjekt på tvers Dette er eit samarbeidsprosjekt for kommunane Sogndal, Leikanger og Luster saman med frivillige organisasjonar. Føremålet er å etablere ein saman - hengjande turveg gjennom dei tre kommunane frå Sognefjellet (grensa Lom/Luster) til Hella basert på gamle ferdselsvegar og eksisterande turstigar langs So gnefjorden. Dette skal bidra til å synleggjere og knyte saman delar at det rike mangfaldet av turmoglegheiter som finst i desse kommunane. Prosjektet Sognefjordvegen er eit delprosjekt i «Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn» 3 ) IS - 1/2008 Rundskriv Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd fo r

185 5.5 S kilti ng av turvegar Kommunen er med i prosjektet «Vestlandsprosjektet for merking og gradering av turløyper finansiert med midlar frå Gjensidigestiftinga. Arbeidet skjer i samarbeid med kommunane, grunneigarane og frivillige organisasjonar. Hovudmålet med prosj ektet er å sikre gode og trygge naturopplevingar for alle brukargrupper i regionen, og på den måten få fleire ut på tur. Det er spesielt ønskjeleg at fleire går tur ò g i kvardagen. Dei fleste turløypene er difor lette turar i nærleiken av der folk bur. I Sogndal kommune har dette vore eit samarbeid med Sogndal Turlag, Kaupanger IL, Norane IL, Fjærland IL, Sogndal Skisenter og Bratt moro AS. Målet i første fase ( ) var merking av om lag 50 løyper på til saman 90 km. 5.6 Idrett og fysisk aktivitet i Norge 4 Nordmenn trenar som aldri før. Tre fjerdedelar av befolkninga seier at dei trenar eller driv fysisk aktivitet ein eller fleire gonger i veka. Vi trenar oftare, hardare og vi trenar meir. Fysisk aktivitet og mosjon er ein av dei mest vanlege fritidsaktivitetane våre. I sa 74 % av den vaksne befolkningar at dei dreiv med fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon på fritida minst ein gong i veke mot 50 % i Eit anna sentralt utviklingstrekk er at idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon i større grad v e rt drive av alle aldersgrupper. For dei vaksne føregår denne treninga i første rekke som eigenorganisert fysisk aktivitet mellom anna på treningssentra. Men òg stadig fleire og y ngre ungdom nyttar dei kommersielle treningssentra. Idrettslaga har ikkje like stor oppslutnad mellom vaksne, men talet har vore stabilt dei siste 25 åra. Men når det gjeld barn og ungdom føregår framleis mykje av treninga innanfor rammene av den organis erte idretten. Rundt 80 % er eller har vore medlem i eit idrettslag. Samstundes har den generelle utviklinga når det gjeld fysisk aktivitet gått i negativ retning. Dei som trenar, trenar meir enn før, men den daglege aktiviteten, kvardagsaktiviteten, e r vesentleg redusert dei de siste. Dei mest populære mosjonsaktivitetane er fotturar, sykling, skiturar og symjing. Fysisk aktivitet har spesielt stor relevans for personar med nedsett funksjonsevne, og fysisk aktivitet kan vere ein viktig arena for s osialisering og for å lære ålmenne og generelle ferdigheiter. Forsking indikerer at personar med nedsett funksjonsevne er noko m indre fysisk aktive enn resten av befolkninga. Foto: SKRK / Fred I. Husum Når det gjeld barn og unge med mi noritetsbakgrunn si deltaking i organisert idre tt, varierer dette med landbakgrunn, innvandringsårsak, kjøn n, alder, utdanningsbakgrunn og butid i Norge. 4 Meld. St. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen 15

186 Men det er nokre hovudtendensar. Minoritetsg utar er berre marginalt mindre aktive enn majoritetsgutar, medan minoritetsjenter er klart under - repres enterte. Sjå oversyn over lag og organisasjonar for meir informasjon om organiserte aktivitetar i Sogndal. 6 AN ALYSE AV BEHOV FOR AKTIVITET OG ANLEGG 6.1 Folketalsutvikling Vi ser at SSB si framskriving gjev ein folkevekst samla på personar fram til i kommunen. Dette gjev ein årleg folkevekst på 1,8%. Tal personar i dei yngste aldersgruppene (0-16 år) vil auke med 241 personar fram til 2020, medan aldersgruppa 67 år og eldre vil ha ein auke på 260 personar. Staten legg opp til at bruken av spe lemidlar skal prioriterast på barn 6-12 år og ungdom år. I tillegg er personar med nedsett funksjonsevene og inaktive prioriterte målgrupper. 5 Det er viktig at gode vaner med tanke på fysisk aktivitet vert etablert tidleg i livet. Fråvær a v aktivi tet allereie i barndommen kan gje tidlege og store helsemessige utfordringar. Likeeins ser ein at fråfall frå fysisk aktivitet kan starte tidleg i ungdomsåra. 6.2 Nasjonale utfordringar 6 - Mange er ikkje tilstrekkeleg aktiv - Fråfall i tenåra - Fråfall mellom dei o ver 70 år - Det er klåre sosiale skilnader i aktivitetsnivå - Samfunnsutviklinga skaper inaktivitet. 6.3 Ungdomsrådet og elevråda sin e innspel - Skatepark/område i sentrum - Ulike aktivitetsområde i tilknyting til Fjordstien jf. Sentrumsparken 5 Meld. St. ( ) Den norske idrettsmodellen. 6 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fleire grøne område/par kar rundt om i Sogndal - Badeanlegg/badestrand i samband med Fjordstien eller i nærleiken av sentrum - Ny grusbane i Norane - Ny idrettshall på Kvåle - Kurs i rafting, padling og ekstremsport - Turar for ungdom t.d. toppturar - Fjellsportfestival arrangement tilpassa ungdom - Fritidsklubb i Fjøra med helsefremjande tiltak - Utbetring av parkområde ved Kaupangsenteret (aking, skating, trampoline) - Fornying og oppgradering av leikeplassen ved Fjærland skule. Innspel frå elevane i Norane er med i tiltaka frå Norane Idrettslag. 6.4 Innspel frå innvandrarane, eldrerådet og rådet for funksjonshemma Dei busette flyktningane i kommunen peikar på behovet for og informasjon om lågterskeltilbod. Tilbod de t er enkelt å vere med på og som ikkje er for dyre. 7 Eldrerådet peika på at det e r mange tilbod, men at det er behov for betre skilting av og informasjon om turvegar og gangvegar i sentrum. Dei ville og ha meir informasjon om tilbodet om oppvarma basseng i symjehallen og høve til å køyre bil på nokre av skogsvegane på Kaupanger. Gren dalag har peika på behovet for å halde gangvegar m.m. brøyta og strødd om vinteren og behovet for kommunale tilskot til bygging og drift av leikeplassar. 6.5 Behov for anlegg Det har i dei to siste periodane vore gjennomført store utbyggingar både på Fossha ugane og Kvåle og på Kaupanger. I neste periode vil det ikkje ve re same behovet for nye areal. Dei fleste tiltaka vil vere rehabilitering og/eller vidareutv ikling av eksisterande anlegg. Unnataket vil vere utbygginga i Hodlekve og ny fleirbrukshall i se ntrum. Men det er framleis behov for å utvikle eksisterande anlegg og utvide 7 Kommunal strategi for integrering av flyktningar. 16

187 tilbodet. Det er viktig at det for alle nye anlegg både ordinære og nærmiljøanlegg - vert utarbeidd ei grundig behovsanalyse føre tiltaket vert sett i gang. Dei som eig anleg g, må òg ha fokus på rehabilitering av anlegg som er minst like viktig som nye anlegg. Sogn terrengsykkel er ein organisasjon som ønskjer å bidra til forvaltning og utvikling av stinettverk og moglegheiter for terrengsykling Sogn. Dei har planar om å etablere Sogndal sykk elarena i løpet av 201. D ette vil vere ein arena utanfor trafikken, der barn, unge og vaksne kan utvikle ferdigheiter på sykkel og drive eigenorganisert sykkelaktivitet. 6.6 Sogndal Skisenter Skitrekket er i dag nedslitt, og til tider har det ført til problem med sikker drift, og anlegget slik det ligg i dag har for liten kapasitet. Styret i skisenteret har vedteke at anlegget må byggjast ut for å gje dei mange brukarane eit betre tilbod. aktuelt å vurdere å omdisponere delar av eksisterande grusbane til ein større og framtidsret t a gymsal. - Eksi sterande grusbane er i ferd med å verte utdatert. Denne kan det verte aktuelt å oppgradere til kunstgrasbane med fjordvarme eventuelt med sjuarbane og eventuelt fjordvarme. - Skatearena på Ylvisåker - Sykkelløype på Ylvisåker - Klatre/buldrevegg på Ylvisåker - Utbetring av tur - /stølsveg mellom Nornes og Ølmheim - Fellesbygg toalett, lager til isbane, varmestove m. m. På grunn av stor aktivitet er det behov for betre offentleg toalett. I samband med bygging av isbana er det behov for eit servicebygg som kan lette arbeidet med vedlikehald. - Sikre betre tilkomst frå parkerings - plassen til friområdet. 6.7 Fleirbrukshall på Kvåle Sogndal Idrett s hall har s vært høg utnytting, og det er vanskeleg for nye grupper å kome inn. Det er behov for meir hall areal og areal til nye treningsopplegg og nyskapande idrett. 6.8 Kaupanger Idrettspark Damelaget til KIL spelar no i 1 divisjon, og dei ønskjer å satse på damefotbal l. Dette saman med aukande aktivitet er bakgrunnen for ei vidareutvikling av Kaupanger Idrettspark. 6.9 Fjordstien Prosjektet omfattar turveg der det er tilrettelagt for ulike aktivitetar, og har som mål å gjere strandsona i Sogndal sentrum tilgjengeleg fo r ålmenta. Tiltaket er eitt av dei ti høgst prioriterte i kommunen sin økonomiplan. Desse prosjekta er nærare omtala under omtale av større utbyggingsprosjekt. F oto: Anke Zondag 6.10 Norane Idrettslag Idrettslaget har i samråd med skulen og elevane prioritert følgjande tiltak : - Styrke lysløypa i Øvestedalen ved å flytte denne le n g r e fram i dalen - Større barnekull og redusert areal i eksisterande skyte - /gymsal har gjort det 17

188 6.11 Areal for friluftsliv Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga, har utarbeid d eit register for område av friluftsinteresse i fylk et og for kvar kommune, k alla FRIDA. For Sogndal kommune er det registrert fleire område av friluftsinteresse : Nasjonal verdi - Anestølen Regional verdi - Torstadnakken - Blåfjell - Skriki - Stedjeåsen - Dal - Helgasete Lokal verdi - Gunvordalen - Frudalen - Navarseteva tnet - Åberge - Hesteggi - Haugmelen - Vardaheii - Amlaholten - Turrlifjellet - Jakobdalsholten - Fimreiteåsen - Storehaugen - Bjørkestølen I tillegg er det mindre område langs fjorden, Dalavatnet, Hodlekve, Kjørnes og museet som har lokal verdi, sjå kartve dlegga. Kommuneplanen peikar på at det er viktig at alle bustadområde skal ha tilgjenge til uteareal for sosiale og fysiske aktivitetar. Leikeplassar er anlegga for fysisk aktivitet for dei minste men og ein sosial møteplass i grend e ne Friluftsliv Gjennom revisjon av Friluftslova i 1996 fekk denne ein ny føremålsparagraf: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til fri ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapen de og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes All manna retten e ksistere r side om side med eigedomsretten. Det gjer at det kviler eit ansvar både på ålmenta og grunneigarane for gjensidig respekt og omsyn. I heile kommunen har vi store areal med utmarksområde som høver godt for ulike former for friluftsliv og fysisk aktivitet. I dette er det likevel nokre utfordringar om korleis vi skal ta vare på og vedlikehalde turstiar, kvileplassar, område ved sjøen for bading og fiske og liknande. Døme på det te er turvegen (gamlevegen) frå Vikane til Kaupanger, og gamle riksvegen forbi Stedjeberget Utbetr ing av leikeplassar Prognosane for folketalsutviklinga i k ommunen viser at det vert fleire eldre som og vil ha behov for tilrettelagde anlegg for friluftsliv og fysisk aktivitet. Dette inneber at behovet for endring i anleggstrukturen no k vil bli meir synleg etter kvart. Samstundes er det generasjonsskifte i mange eldre bustadfelt: Vestre Leite med bustader frå talet, Kaupanger 70 - talet, Nornes talet. Nærmiljøanlegga deira har til dels vore lite brukt dei siste åra, og har be hov for opprusting. I tillegg er eit nytt bustadfelt under oppføring på Gurvin. Nærmiljøo mråde t på Vestre Leite vert og brukt av skulen og barnehagane i sentrum. Her ligg det føre planar for tilrettelegging for fleire aktivitetar. Foto: Hallstein Lie 18

189 7 MÅL OG STRATEGIAR 7.1 Nasjonale mål og strategiar For å sikre at anlegg er behovs tilpassa og idrettsfunksjonelle, og for å sikr e at det blir teke omsyn til esteti kk og miljø, skal plana r for det enkelte anlegg førehands - godkjennast av kommunen eller Kulturdepartementet Idrett og fysisk aktivitet for alle Staten sitt overordna mål med idrettspolitikken kan samanfattast i visjone n idrett og fysisk aktivitet for alle. 8 Dette er ei vidareføring av tidlegare mål. Den viktigaste føresetnaden for dette er auka satsing på anlegg for idrett og eigenorganisert fysisk aktivitet medrekna friluftsliv. Idrett og fysisk aktivitet er ei kjelde til glede, overskot og fysisk og psykisk meistring, legg til rette for deltaking i sosiale fellesskap og bidreg til gode og trygge oppvekstvilkår Overordna nasj onale mål - Alle skal ha høve til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosj on. - Den frivillige medlemsbaserte idretten skal sikrast gode rammevilkår for å gje grunnlag for eit omfattande og inkluderande aktivitetstilbod. Det skal særleg leggjast vekt på å utvikle attraktive tilbod til barn og unge. - Samfunnet skal vere godt tilret telagt for eigenorganisert fysisk aktivitet. - Toppidretten skal styrkast fordi den har ei rolle som identitetsskapar og bidreg til ein positiv prestasjonskultur i det norske samfunnet. Prioriterte målgrupper er barn/unge, personar med nedsett funksjonsevne og inaktive. Viktige satsingsområde for å nå dei prioriterte målgruppene vil vere: - Auka satsing på anlegg for idrett og eigenorganisert fysisk aktivitet medrekna friluftsliv. - Auka satsing på ungdomsidrett og gode rammevilkår for barneidretten - Leggje til rette for eigenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv. - Målretta satsing for å nå inaktive. - Bidra til eit godt aktivitetstilbod for grup per med behov for særskild tilrettelegging. - Bidra til å oppretthalde og utvikle idretten som ein viktig arena for i nkludering Friluftsliv ei satsing på friluftsliv i kvardagen Den offentlege definisjonen av friluftsliv er «Opphald og fysisk aktivitet i friluft i fritida med sikte på miljøforandring» 9 Eit avgjerande aspekt ved friluftsliv er at aktiviteten skal sk je i naturen og ha innslag av fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet i grøne omgjevnader inne i byer og tettstader, t.d. i parkar og grøntstrukturar, kan òg vere ein del av friluftsomgrepet. Regjeringa ser på friluftsliv som eit vidt omgrep, med eit stort man gfald av aktivitetar og område for utøving. Nasjonale mål og strategiar for friluftspolitikken går fram av Nasjonal strategi for eit aktivt friluftsliv Ei satsing på friluftsliv i kvardagen Den statlege friluftsp olitikken har følgjande fi re nasjonale mål: - Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselskapande og miljøvenleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. - Område av verdi for friluftsliv skal verte sikra og forvalta slik at naturgrunnlaget vert teke vare på. - Allmannaretten skal haldast i hevd - Planlegging i kommunar, fylke og regionar skal medverke til å fremje eit aktivt friluftsliv og skape helsefremjande, trivselsskapande og miljøvenlege nærmiljø. For å nå måla skal friluftsstrategien leggje til rette for: - auka nærleik og tilgang til attraktive område og ferdselsårer for friluftsliv der folk bur - stimulering til friluftsaktivitetar 8 Meld. St. ( ) Den norske idrettsmodellen. 9 St. meld. Nr 39 ( ) om friluftsliv. 19

190 - vidareutvikling av kunnskaps - grunnlaget om friluftsliv - å skape auke medvit om friluftslivet sine positive effektar - auka sama rbeid og samordning mellom sentrale aktørar innanfor friluftsliv. Med nærmiljø meiner ein her område og ferdselsårer som ligg der folk bur ( meter avhengig av aldersgruppe). Gjennom å gjere områda lettare tilgjengelege og syte for betre informas jon og skilting, vil det vert e meir attraktivt med friluftsliv i nærmiljøet Estetik k og miljøomsyn Idretts - og friluftslivsanlegg har ofte ein sentral plass i lokalmiljøet og landskapet. Det må difor stillast store krav til utforming av anlegg og område. I 2001 gav Kultur - og kyrkjedepartementet ut rettleiaren Idrettsanlegg og estetikk ( V ) Departementet ynskjer meir miljøvenlege idrettsbygg. For å stimulere til dette er det i heftet Miljøriktige idrettsbygg (V ) føreslege enkle miljømål for bygging og rehabilitering av idretts - og symjehallar F olkehelse Folkehelsearbeidet er samfunnet sin samla innsats for å oppretthalde, betre og fremje folk si helse og redusere faktorar som medfører helserisiko. Lov om folkehelse vart sett i verk frå Føremålet med lova er på bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse og utjamnar sosiale skilnader. Folkehelsearbeidet skal fremje helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve i befolkninga og vere med å førebyggje psykisk og somatisk sjukdom. Folkehelsebarometeret er utvikla for å støtte kommunane med data om folkehelse utfordringar. Verktøyet gir statistisk behandla og tilrettelagt kunnskap om risikofaktorar og beskyttande faktorar, helsetenester og de mografiske og sosioøkonomiske tilhøve Universell utforming tilgjenge for alle Aktiv deltaking og full likestilling for alle er eit overordna mål for staten. Kultur - departementet har utarbeida reglar for korleis idrettsanlegg skal leggast til rette for alle brukarar. Tilrettelegging er ein føresetnad for tilskot frå spelemidlane. Fullverdig tilgjenge med varig verknad, betyr god tilgang for alle over tid. Løys ingane skal vere varige og ha god kvalitet. Sektoransvarsprinsippet betyr at statlege, lokale og regionale styresmakter og privat sektor har eit sjølvstendig ansvar for å ivareta omsynet til tilgjenge og universell utforming innan sine område. Dette ansvaret ligg ò g på lag og organisasjonar i planlegging, bygging og drift av sine anlegg. Foto: Tor Yttri Bevaring av biologisk mangfald Bevaring av biologisk mangfald er ei t overordna må l i den nasjonale miljøpolitikken. Det kan oppstå konflikt mellom naturvern og biologisk mangfald på den eine sida og idretts - og frilu ftslivsaktivitetar på den andre R egionale mål og strategiar Framlegg til regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv har som visjon at alle innbyggjarane i Sogn og Fjordane er tilstrekkeleg fysisk aktive. 11 I planen vert det peika på at det er viktig at så mange s om mogleg har ei positiv oppleving av eige liv og helse. Regionen vår har behov for at flest mogleg bidreg til samfunnsutviklinga og færrast mogleg treng 10 St.meld. nr. 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. 11 Planen er lagt ut på høyring med høyringsfrist Planvedtak vert gjort i fyl kestinget i desember

191 hjelp for å meistre kvardagen. Fysisk aktivitet bidreg til dette og gjev a u ka livskvalitet. I plan en vert det peika på følgjande hovudutfordringar: - Mange er ikkje tilstrekkeleg aktive - Fråfall i tenåra - Fråfall blant dei over 70 år - Det er klåre sosiale skilnader i aktivitetstilbod - Samfunnsutviklinga skapar inaktivitet. Overordna resultatmål: - Alle under 18 år er fysisk aktive i minimum 60 minutt kvar dag - Alle vaksne er minimum aktive 3,5 timar pr. veke - Bumiljø er tilrettelagt for enkelt friluftsliv og har aktivitetsskapande nærmiljøanlegg - Alle skular har trygg skuleveg - 8 % av all transport er aktiv transp ort - Alle kommunar og idrettslag har strategiar som reduserer barrierar knytt til fysisk aktivitet - Alle skular innfører 1 time fysisk aktivitet som ein integrert del av skulekvardagen - Alle kommunar har tilbod om fysisk aktivitet gjennom mellom anna friskliv ssentralar - Lag og organisasjonar som fremjar fysisk aktivitet, har gode rammevilkår - Det finst eit breitt tilbod av aktivitetar % til nærmiljøanlegg % til anlegg styrt av regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv - 30 % til ordinære anlegg styrt av kommunale planar. Kulturdepartementet har fastsett at følgjande anleg g skal verte styrt av regional plan: - Fleirbrukshallar medrekna spesialhallar - Alpinanlegg med høgdeskilnad på 100 meter eller meir - Golfanlegg - Motorsportanlegg - Kunstgrasbanar lik eller større enn 64 x 1 00 meter - Utandørs skytaranlegg - Hoppanlegg større enn K 40 medrekna plastlegging. Dette gjeld både nye anlegg og rehabilitering/utviding av eksisterande anlegg. I planen vert det sett eit tak på kor mange anlegg i dei ulike kategoriane det skal vere i fylket. Så vil det til ein viss grad vere innbyggjartalet i den einskilde kommune som avgjer kor mange anlegg det kan vere i kvar kommune. Planen drøftar òg utfordringar knytt til prioritering av anlegg inn mot bruk av spelemidlar. Det viktig å få til ei god og re tt utvikling av anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og behovet for anlegg er framleis stort. Det må sikrast at alle har tilstrekkeleg tilgang til anlegg. Dette problemet er størst der det bur flest. I eit fylke der innbyggjarane bur sprei tt, bør det takast omsyn til geografisk spreiing av anlegg. Alle bør sikrast god tilgang til ulike typar anlegg utan at reisetida vert for lang. Det vert peika på at det no er eit behov for å styre utviklinga av bygging av anlegg, og i planen er det eit mål at spelelmidlane vert fordelt slik: 12 Ordninga med tilskot til mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg vart avslutta i

192 F oto: Tor Yttri 7.3 Kommunale mål og strategiar Oppsummering og avgrensing Både nasjonale føringar og regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv s et søkjelys på fysisk aktivitet og folkehelse. Den regionale planen har òg med konkrete resultatmål for t.d. omfanget av dagleg fysisk aktivitet for vaksne og barn i skule og barnehage, frisklivsentral m.m. Som det går fram av kommunen sine ulike temapl anar, er dei fleste av desse tema om tala der. Vi har ò g eit styringssystem som tilseier at ulike tiltak frå temaplanane vert innarbeidd som resultatmål i økonomiplanen Tiltak som krev auka ressursar må innarbeidast i budsjettet. Konkrete tiltak som alt er nemnd i andre temaplanar, vert såleis ikkje teke opp att i denne planen. Det vil seie at denne planen til ein viss grad vert avgrensa til å gjelde utbygging av ulike anlegg som skal fremje fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommuneplan Ko m munepl anen sin samfunnsdel har som visjon : Fleire innbyggarar og auka trivsel i Sogndal. Vi har tru på at vi gjennom samarbeid får ting til. Vi har mange gode døme på slike tiltak ò g innanfor fysisk aktivitet og vi ønskjer å halde fram samarbeid et med og mellom ulike aktørar. Samarbeidet gjev eit eigarskap til bygda og ein stoltheit av det vi får til. Vi skal vere mellom dei fremste kommunane i landet på fysisk aktivitet og folkehelse. I utgangspunktet ønskjer vi at innbyggjarane i Sogndal k ommune skal vere aktive og sunne. For å inspirere til dette bør vi leggje til rette for dagleg mosjon. Vi skal leggje til rette for mjuke trafikantar, slik at det vert enklare å gå eller sykle enn å ta bilen. Det betyr at vi skal byggje ut eit godt gang - og sykkelnett, særleg mellom heim og skule/ arbeid/fritidsaktivitetar.

193 I sentrum har vi som mål å binde saman fjord, elv og fjell med g røntområde og turmoglegheiter. Det å forsterke bruk av vegetasjon til fysiske, trygge og aktive miljø vil ha ein posi tiv effekt på folkehelsa og trivsel. I målet ligg òg ønsket om å orientere sentrum mot fjorden og gjere strandlinja tilgjengeleg for ålmenta. Arbeidet med å fullføre fjordstien, med mindre friområde for rekreasjon langs denne, eir eit viktig mål som skal ha høg prioritet. I sentrum skal alle kunne bevege seg uhindra mellom ulike gjeremål i det offentlege rom og på sentrumsnære turområde uansett funksjonsevne. Det betyr at vi må leggje stor vekt på universell utforming. Likeeins skal dette vere gjeldan de ved skular og barnehagar i kommunen. Generelt skal friområde, friluftsområde og grøne lunger i hele kommunen haldast ved like og innby til bruk og aktivitet. Aktivitet er viktig i alle aldrar, men det er spesielt viktig å leggje til rette for at barn og unge får utvikle seg og vere aktive. Det er difor særs viktig at nærmiljø og skuleområde innbyr til allsidig aktivitet. Det kan vere grøne område eller meir tilrettelagde areal for fysisk aktivitet. Der det er bygg og anlegg for fysisk aktivitet, ska l drift, vedlikehald og rehabilitering ha høg prioritet. Vi skal ha eit samarbeid med lag og organisasjonar og institusjonar for å leggje til rette for aktivitetar på alle nivå innafor idretten. Samarbeidet skal òg vere slik at vi kan samordne drift og utbygging av anlegg og tilrettelegging for fysisk aktivitet. Vi har ein natur som innbyr til friluftsliv, det gjeld både for oss som bur her og for vitjande. Det er viktig at vi synleggjer det friluftstilbodet vi har i kommunen, både for tradisjonelt fri luftsliv og utvikle potensialet som ligg for nye former for friluftsliv. Sidan fjellsportfestivalen vart skipa i 2008 har festivalen vore ein god formidlar av kunnskap om trygg ferdsel i bratt lende og marknadsførar av regionen. Dei formidlar både natur, kultur og tradisjon på ein positiv måte, og vi bør vere med å utvikle tilbod og tenester innanfor vinterturisme. Vi har som mål å ha eit mangfaldig bustadtilbod med trygge nærmiljø. For å nå dette målet skal alle bustadområde ha tilgjenge til utareal f or sosiale og fysiske aktivitetar. Det er då særleg viktig med grøntområde og leikeområde til barna, men nærområdet er òg viktig for eldre sin psykiske og fysiske helse. Ofte kan det å samle ulike aldrar vere positivt. Vi skal samarbeide med grendalag f or å sikre leikeplassar og friområde Kommu neplanen sin arealdel Revisjon av arealdelen til kommuneplanen omfattar hele kommunen. Viktige område har vore utvikling av Sogndal som regionsenter, sikre tilstrekkeleg med bustad - og næringsarea l i Sogndal sentrum og på Kaupanger og tilrettelegging for friluftsaktivitetar. I planen er områda urbanisering og nyskapande friluftsliv framheva. I den «nyskapande» delen av friluftslivet er det særleg klatring, stisykling og frikøyring på ski som pei kar seg ut med store brukargrupper. Planen legg opp til at det kan leggjast til rette for desse aktivitetane. Utbygginga i Hodlekve gir store nye moglegheiter for lokalt næringsliv. Dersom kommunen skal vere ein attraktiv stad for hyttebygging, må vi sams tundes sikre at naturverdiane, landskapsbiletet, moglegheit for friluftsliv og andre viktige verdiar vert tekne vare på. I tillegg til nyskapande friluftsliv er tilrettelegging og sikring av område for tradisjonelt friluftsliv viktig for Sogndal og må tak ast omsyn til i planlegginga. I planen er det særskilt peika på parkeringsutfordringar knytt til friluftsaktivitetar. I planen vert det peika på at auka aktivitet er viktig for utviklinga av barn og unge si helse. Arealbruk på barn og unge sine premissa r omfattar tilgang til attraktive uteareal og aktivitetar. I planen er det sett føresegner som sikrar tilgang og kvalitet 13 Høyringsframlegg. Planlagt handsama i kommunestyret november

194 på areal for barn og unge. Endeleg plassering av desse innanfor tettstad - avgrensinga i Sogndal må takast omsyn til i utarbeiding av o mrådeplanar. Dei verna naturområda i kommunen er lagt ut som LN F - område med omsynssone for bandlegging etter naturmangfaldslova. Viktige naturtypar registrerte i Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase, er no lagt ut som LN F - område med omsynsson e naturverdiar med tilhøyrande retningsliner. I tråd med målet om å leggje til rette for nyskapande friluftsliv, er det no sett av omsynssoner for friluftsliv ulike stader i kommunen. Dette gjeld område for klatri ng i Kvam, stisykling i Stedjeåse n og på K aupangerområdet og på tradisjonelle utfartsområde ulike stader i kommunen. Både Stedjeåsen og Røvhaugane er i dag lett tilgjengeleg frå Sogndal sentrum, og er viktige område for bukvalitet og folkehelse. Røvhaugane er eit statleg sikra friluftsområde Des se turområda som tidlegare låg som LN F område, er no sett av som omsynssoner for friluftsliv. Til omsynssoner for friluftsliv er det ikkje høve til å setje juridisk bindande føresegner, men det er laga retningsliner om at verdiane so m sonene er sett til å sikre, ikkje skal verte sett til side for andre aktivitetar. Det er ò g sett retningsliner som opnar for tilrettelegging for aktivitetane Sykkelplan Sykkelplan for Sogndal sentrum er ein temaplan som omhandlar hovudvegnettet og lokalvegnette t for sykkel i og kring Sogndal sentrum. Planen var vedteken av kommunestyret den Føremålet med sykkelplanen er å stimulere til auka sykkelbruk gjennom eit godt tilrettelagt sykkelvegnett. Planen definerer eit hovudvegnet og eit lokalvegnett for sykkel i Sogndal sentrum og innfartsårene til sentrum. Som del av planen er det konkretisert større og mindre tiltak som bør gjennomførast for å skape ein samanhengande og trygg infrastruktur for ulike typar syklistar. Planen skal nyttast som avgje rsle - grunnlag for framtidige prioriteringar og som grunnlag for kommuneplanen sin arealdel. Det er gjennom arealdelen vi kan sikre det arealet vi treng for å utvikle eit samanhengande sykkelvegnett. For dei tiltaka som skal gjennomførast i kommunal regi, vil løyvingar verte vurdert i samband med dei årlege økonomiplanane Hovudplan for trafikktrygging Dette er ein kommunal temaplan som syner kva kommunen skal fokusere på innan trafikktryggleiksarbeid i gjeldande periode. I tillegg syner plan en kva for spesifikke trafikktryggingstiltak som skal gjennomførast dei neste åra. Planen fokuserer først og fremst på trafikktryggleik. Det vil òg seie at mjuke trafikantar skal kunne ferdast trygt anten til fots eller på sykkel. Tiltaka i trafikktrygg ingsplanen vil såleis vere ein viktig del av ein infrastruktur som òg skal leggje til rette for fysisk aktivitet Klima og energiplanen Planen er ein temaplan som går på tvers av alle einingar. Planen er vedteken av kommunestyret i 2009 og skal spenne o ver 5 år. Planen skal vere rammegjevande for andre planar og vere eit viktig verktøy i alle kommunal planlegging. Relevante tiltak i planen er å - sikre gang - og sykkelvegar - bygge ut gang - og sykkelnettet - oppmode til sykling til skule, jobb og fritidsakti vitetar - halde gang - og sykkelvegar i farbar stand året rundt Plan for oppfølging / utbygging av gangvegar/stiar og grønt - korridorar i Sogndal sentrum Kommunen har i fleire andre planar (kommuneplane, kommunal plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse, hovudplan for trafikktrygging og kommunal plan for klima og energi) peika på at det er viktig å leggje til rette for eit godt nett av gang - og sykkelveg a r og leggje vekt på grøntområde i sentrum. Denne planen samanfattar prioriteringane i d esse 24

195 planane, syner status, vurderer behov, tilrår prioriteringar og seier noko om korleis vi skal synleggjere tilbodet. Planen vart vedteken i Dei ulike tiltaka vert vurdert i samband med dei årlege økonomiplanane Strategisk plan for utvikl ing av grunnskulen i Sogndal Planen har fysisk aktivitet og sunt kosthald som eitt av fleire satsingsområde. Det er eit mål at alle elevane i grunnskulen er fysisk aktive i løpet av kvar skuledag og at elevane får kunnskap om mat og måltid som fremjar gode matvanar og ein helsefremjande livsstil. Planen har følgjande delmål: - Skulen legg til rette for fysisk aktivitet i samsvar med nasjonale retningsliner og har ei n skriftleg plan for dette. Aktiviteten vert organisert slik at elevane vert moti verte og inspirerte til å røre på seg. - Lærarane ved skulen er fysisk aktive saman med elevane Plan for skulefritidsordninga i Sogndal kommune Planen har fysisk aktivitet og sunt kosthald som eitt av fleire satsings - område. Målet er at barna i SFO skal vere fysisk aktive gjennom å delta i ulike idretts - og friluftsaktivitetar, formings - og byggeaktivitetar. Barna skal få kjennskap til idretts - og friluftsaktivitetar som det er naturleg å halde på med i nærmiljøet til skulen. Uteområdet rundt skulen skal nyttast til friluftsaktivitetar og gjerne i samarbeid med andre organisasjonar Strategi for innhald og oppgåver i barnehagen Planen har fysisk aktivitet som eitt av fleire satsingsområde. I småbarns - alderen tilegnar barna seg gr unnleggjande motorisk dugleik, kroppskontroll, fysiske eigenskapar, vanar og innsikt i korleis dei kan ta vare på helse og livskvalitet. Ved sanse - inntrykk og rørsle skaffar barn seg erfaring, dugleik og kunnskap på mange område. Det er viktig å gje barn naturglede og fysiske utfordringar så tidleg som mogleg. Barnehagen ska leggje til rette for allsidig og mangfaldig fysisk aktivitet, slik at barna er fysisk aktive kvar dag. Dei tilsette skal vere fysisk aktive saman med barna, og utetida skal nyttast aktivt til å bruke og bli betre kjend med naturen Folkehelse Prosjektet folkehelse og førebyggjande helsearbeid er eit samarbeid mellom kommunane Leikanger, Sogndal og Luster, og har som mål å bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelsa og utja mnar sosiale skilnader i helse. Gjennom prosjektet ønskjer vi å - styrke det kunnskapsbaserte førebyggingsarbeidet - leggje til rette for å gje folkehelsearbeidet meir innhald utifrå lokale tilhøve og førekomst av sjukdom - utvikle frisklivstilbodet slik at d ei som har behov for det, får tilbod om motivasjonssamtale og lokale tilbod på område som kosthald, tilpassa fysisk aktivitet og røykeslutt - utvikle frisklivstilbodet slik at det kan vere ein ressurs og eit kontaktpunkt for andre helsefremjande tiltak i kom munen - gjere anlegg for fysisk aktivitet på tvers av kommunegrensene betre kjende for innbyggjarane og leggje til rette for auka bruk av desse - utvikle samarbeidet med høgskulen når det gjeld kompetanseutvikling og forsking gjennom kommune - helsetenesta. 14 Planen vert revidert 2013/14. 25

196 Mål for kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 7. Vi skal prioritere tiltak som synleggjer moglegheitene til tur - og friluftsliv frå grendane, Sogndalsdalen og se ntrum. Overordna mål: Sogndal kommune vil leggje til rette for eit allsidig, helsefremjande tilbod innanfor fysisk faktitivet, idrett og friluftsliv for alle innbyggjarane, der vi òg vil leggje t il rette for tradisjonelt og nyskapande friluftsliv. Barn og ungdom er særleg prioriterte grupper, og vi skal vere mellom dei beste i landet på fysisk aktivitet i skulen. I samarbeid med skulane, idrettslag og friluftsorganisasjonane v il kommunen leggje til rette auka friluftsaktivitetar, breiddeidrett og idrett på høgt nivå. Strategiane Foto: Tor Yttri 1. Vi skal prioritere drift, vedlikehald/rehabilitering og bygging av anlegg slik at barn og unge kan drive allsidi g aktivitet i nærmiljø og skule. 2. Grøne område og plass til uorganisert aktivitet er ei n føresetnad i alle skuleområde. 3. Vi skal prioritere anlegg og tilrettelegging som byr inn til spontan aktivitet og bruk av elv, fjord og grøne område i sentrum. Foto: Tor Yttri 4. Vi skal i samarbeid med organisasjonar og grunneigarar legg je til rette for aktivitetar som klatring, stisykling og frikøyring på ski. 5. Vi skal samarbeide med lag, organisasjonar og institusjonar (primært skulane) for å auke aktiviteten mellom innbyggjar og gjestar i Sogndal, og samordne drift og bygging av anleg g og tilre ttelegging for fysisk aktivitet. 6. Vi skal leggje til rette for mjuke trafikantar slik at fleire vel t.d. sykkel som transportmiddel. Foto: Tor Yttri 26

197 8 HANDLINGSPROGRAM 8.1 Handlin gsprogram for perioden Handlingsprogrammet syner dei tiltaka kommunen eller andre planl egg å byggje dei fire første åra. Tiltaka er ikkje prioriterte. Prioritering mellom tiltaka skjer i den årlege handsaminga av spelemiddel søknader. Ordinære anlegg for idrett og friluftsliv Tiltak Prosjekt - eigar Kvåle stadion - Sogndal kunstgrasbane kommune Stad År 15 Type Kort omtale med grunngjev ing for behov Kvåle 2010 Nytt anlegg Siste del av utbygginga av Kvåle stadion. Tiltaket er ferdig. Fornying av søknad. Kvåle stadion kunststoffdekke løpebane. Fjordstien turveg og rekreasjonsområde Rehabilitering av basseng Lysløype langrenn Klubbhus Tre ningssenter Garderobar Sogndal Fotball AS Sogndal kommune Sogndal kommune Hodlekve Skisenter AS Sogndal Båtlag Sogndal Fotball AS Sogndal Fotball AS Kvåle 2013 Rehabili tering Siste del av utbygginga på Kvåle stadion. Tiltaket er ferdig. Fornying av søknad. Strekninga Hagelin - Nestangen 2014 Nytt anlegg Sjå eigen omtale Fjærland skule 2014 Rehabilitering Bassenget ved Fjærland skule har etter tilsyn frå Mi l jøretta helsevern vore drifta på dispensasjon i ein periode. Tiltaket er prioritert i kommunen sin økonomiplan Moglege spelemidlar vert styrt av den regi onale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet. Hodlekve Rehabilitering Tiltaket er ferdig. Fornying av søknad. Skrivar - holmen Fosshaugane Campus Fosshau gane Campus Nytt anlegg Tiltaket er ferdig. Fornying av søknad Nytt anlegg Tiltaket er ferdig. Fornying av søknad. Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste). Nytt anlegg Tiltaket er ferdig Fornying av søknad Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste ). Ridehall Alpinanlegg ny heis Rindabotn Alpi nanlegg ny nedfart Rindabotn Alpinanlegg eksisterande heis Sogndal Ride - og Køyreklubb Sogndal Skisenter AS Sogndal Skisenter AS Sogndal Skisenter AS Fleirbrukshall Sogna - hallen AS Kaupanger Nytt anlegg Tiltaket er fer dig. Det har ikkje tidlegare vore søkt om midlar, men har ikkje idrettsfunksjonell godkjenning. Det kan vere aktuelt å søkje om midlar til vidare utvikling av anlegget. Hodlekve 2013 Nytt anlegg Sjå eigen omtale. Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste). Hodlekve 2013 Nytt anlegg Sjå eigen omtale. Moglege spelemidlar ve rt styrt av den regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste). Hodlekve 2013 Rehabilitering Sjå eigen omtale. Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tilt aket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste). Kvåle 2015 Nytt anlegg Sjå eigen omtale Moglege spelemidlar vert styrt av den 15 ) Oppstart av arbeidt

198 Tiltak Prosjekt - eigar Klubbhus Ski - stadion - klubbhus Ski - stadion m/sprint - løyper Skiskyttarstadion Rehabilitering av langrennsløyper Sanitæranlegg Nor ane Idrettslag Sogndal Skisenter AS Sogndal Skisenter AS Sogndal Skisenter AS Sogndal Skisenter Sogndal T urlag Tursti Skeids - dalen Beite - og Utmarkslag Kunstgras med I R undervarme to delprosjekt: - Kunstgras - I R un dervarme Garderobe Klubbhus Kunstgras Sogndal Fotball AS Kaupanger Idrettslag Ka upanger Idrettslag Kaupanger Idrettslag Stad År 15 Type Kort omtale med grunngjev ing for behov regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste). Ylvisåker 2015 Nytt anlegg Anlegget omfattar lager til isbane /varmestove og toalett. Område er i aktiv bruk som idretts - og friområde. Is løkka vert drifta å dugnad. For å lette vedlikehaldet og samstundes auke attraktiviteten for området er eit klubbhus viktig. I tillegg til plass for oppbevaring av poleringsmaskin m.m., vi ei varmestove og toalett møte brukarane sine behov. Tiltaket kan dekke både organisert og uorganisert aktivitet. Hodlekve 2016 Nytt anlegg Sjå eigen omtale Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaka er ikkje med i denne planen. Hodlekve 2016 Nytt anlegg Sjå eigen omtale Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaka er ikkje med i denne planen. Hodlekve 2016 Nytt anlegg Sjå eigen omtale Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaka er ikkje med i denne planen. Hodlekve 2016 Rehabilitering Sjå eigen omtale Moglege spelemidlar vert styrt av den regionale planen. Tiltaka er ikkje med i denne planen. Grøssete 2015 Nytt anlegg Tilbygg til turlaget si h ytte. Hytta har jamt aukande besøk, særleg vinterstid. Dagens løysing er ikkje tilfredsstillande og vil ikkje verte forlenga når noverande leigeavtale går ut. Fjærland 2013 Nytt anlegg 4 km lang tursti de l av e it større prosjekt som skal leggje til rette for fri ferdsel ved og delvis i Jostedalen Nasjonalpark med opparbeiding av parkeringsplassar, oppatt - føring/nybygging av bruer og rydding av Fosshaugane Campus sti a r Nytt anlegg Tiltaket er ferdig. Prosjektet er eit forsking - prosjekt saman med N FF og departementet om oppbygging med ny undervarme (I R - varme infraraud varme) Moglege spelemidlar vert styrt av den regio nale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste). Kaupanger 2014 Nytt anlegg Utvide dagens klubbhus med nytt garderobeanlegg. Laget har i dag dispensasjon grunna dårlege/ små garderobar Kaupanger 2014 Nytt anlegg/ rehabilitering Utviding av klubbhuset (bygd på nytt garderoveanlegg) og oppussing av eksisterande klubbhus Kaupanger 2012 Nytt anlegg Forskingsprosjekt i samarbeid med N FF og de partementet om å legge kunstgras direkte på eksisterande naturgrasbane. KI L har mange lag i aldersbestemt fotball + to herrelag og to damelag, og har behov for betre treningstilhøve, samt areal for uformell aktivitet for barn og unge. Moglege spelemidlar v ert styrt av den regionale planen. Tiltaket er med i langtidsprogrammet (uprioritert liste). 28

199 Tiltak Prosjekt - eigar Rulleskiløype Sogndal Skisenter AS og Sogndal I L Orienteringskart Fjærland I L Sogndal I L Stad År 15 Type Kort omtale med grunngjev ing for behov Hodlekve 2016 Nytt anlegg A sfaltert rulleskiløype med ly s. Lengde 2 km. Plassering p å same stad som eksisterand e lang renns - anlegg. Den asfalterte løypa vil i all hovudsak følgje eksisterande langrennsløype. Fjærland 2014 Nytt anlegg Kartet er planlagt utarbeidd i samband med Fjord - O West sitt o - løp i Bøyadalen i Tilt aket kan og sjåast i samanheng med tursti prosjektet i same området. Nærmiljøanlegg Fjordstien leike - og aktivitetsområde med treningsapparat Fjordstien Aktivi tetsområde med klatrevegg Ball/klatrevegg Skøytebane S ykkelløype Skatearena Ballbane Tursti Eidsgrenda museet Sogndal kommune Sogndal kommune Vestre Leite grendalag Vestre Leite grendalag Norane Idrettslag Norane Idrettslag Eidsgrenda Vel Eidsgrenda Vel Strekninga Nestangen - Hagelinnesa 2015 Nytt anlegg Sjå eigen omtale Strekninga 2015 Nytt anlegg Sjå eigen omtale Nestangen - Hagelinnesa Rutlin 2015 Nytt anlegg Rutlin 2015 Nytt anlegg Ylvisåker 2015 Nytt anlegg Ylvisåker 2015 Nytt anlegg Eide 2014 Rehabilitering Drenering og utskifting av masse/ planering for skøyteis. Eide 2014 Rehabilitering Utbetring av turstien, der det i dag ikkje er mogleg å kome fram med rullestol /barnevogn. Tiltaket vil gje ein god samanhengande veg frå Eidsgrenda til Amla. 29

200 8.2 Økonomisk ove rsyn i handlingsprogram met Tiltaka er nærare omtala i pkt. 8.1 og 8.4. Tiltaka er ikkje prioriterte Tiltak som er merka med *, kan ikkje få spelemidlar før tidlegast i 201 8, men summane er ført året for byggestart. For tiltak som er ferdige, er summane ført opp i Definisjonar: km = kommunale mi dlar, sm = spelemidlar, pm = private/eigne m id lar Ordinære anlegg for idrett og friluftsliv Anleggstype Prosjekteigar Stad Bygge start Kunstgras - bane Løpebane/ kunststoff - dekke Sanitæranlegg og sykkel - parkering Turveg og rekreasjons - område Basseng Sogndal kommune Sogndal Fotball AS Sogndal kommune Sogndal kommune * Sogndal kommune Lysløype Hodlekve langrenn Skisenter AS Klubbhus Sogndal Båtlag Trenings - Sogndal senter * Fotball AS Kvåle x65 Mål Drift Kostnad Finansieringsplan i 1000 kroner 16 Kvåle Fjordstien km sm pm km sm pm km sm pm Fjords t ien Fjærland m Hodlekve m Skrivar - holmen Foss haugane Campus m2 150 m I budsjettet er det sett av kr pr. år i driftsmidlar til anlegga på Kvåle. 17 I økonomiplane er det sett av kr til drift i 2015 og frå 2016 kr årleg til Fjordstien. 18 Dette er teknisk oppgradering og vil ikkje føre til auka driftskostnader

201 Anleggstype Prosjekteigar Stad Bygge start Garderobar * Sogndal Fotball AS Ridehall * Sogndal Ride - og Køyreklubb Alpinanlegg Sogndal heis ny * Skisenter AS Alpinanlegg Sogndal nedfart * Skisenter AS Alpinanegg Sogndal rehab. heis Skisenter AS Fleirbrukshall Sognahallen * AS Foss - haugane Campus Kaupanger Mål Drift Kostnad Finansieringsplan i 1000 kroner Hodlekve Hodlekve Hodlekve km sm pm km sm pm km sm pm Kvåle Klubbhus Norane IL Ylvisåker Ski - stadion Hodlekve Hodlekve klubbhus * Skisenter AS Ski - stadion m /sprint- løyper * Hodlekve Skisenter AS Hodlekve Skiskyttar - Hodlekve stadion * Skisenter AS Rehabilitering Hodlekve langrenns - Skisenter AS løyper * S anitæranlegg Sogndal Turlag Tursti Skeidsdalen Beite - og Utmarkslag Hodlekve Hodlekve Grøssete 2015 Fjærland Kunstgras * Sogndal Fotball AS Foss - haugane Campus m IR undervarme Sogndal Fosshaugane x S amla for alle 3 prosjekta i regi av Sogndal Skisenter. Driftsinntekter er 1.2 mill. kroner og netto driftsutgifter kr

202 Anleggstype Prosjekteigar Stad Bygge start Mål Drift Kostnad Finansieringsplan i 1000 kroner km sm pm km sm pm km sm pm * Fotb all AS Campus 115 Garderobe Kaupanger Kaupanger Idrettslag Klubbhus Kaupanger Kaupang e r Idrettslag Kunstgras * Kaupanger Idrettslag Kaupa ng e r Rulleskiløype Sogndal Skisenter AS Hodlekve km Orientringskart Fjærland IL Sogndal IL Fjærland Nærmiljøanlegg Anleggstype Prosjekteigar Stad Byggestart Må l Drift Kostnad Finansieringsplan i 1000 kroner km sm pm km sm pm km sm Pm Leike - og Sogndal Fjordstien aktivitets - område kommune Aktivitets - område med klatrevegg Sogndal kommune Fjordstien Ball/klatre - Vestre Leite Rutlin vegg grendalag Skøyebane Vestre Leite grendalag Rutlin 2015 Sykkelløype Norane IL Ylvisåker Skatearena Norane IL Ylvisåker Ballbane Eidsgrenda Eide Vel Tursti Eidsgrenda Vel Eide

203 8.3 Nærmiljøanlegg Med nærmiljøanlegg er meint anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet, hovudsakleg i tilknyting til bu - og/e ller opphaldsområde. Men nærmiljøanlegg er meint berre utandørsanlegg. 20 Grunnlag for tilskot er avgrensa oppover til kr Nedre godkjende kostnads - ramme er kr Ein kan søkje om tilskot på inntil 50 % av godkjend kostnad. Maksimalt tils kot pr anleggseining er kr Nedre beløpsgrense for godkjend kostnad er kr (tilskot kr ). Til utandørs kunstisflate kan ein gje tilskot på inntil 50 % av godkjend kostnad, maksimalt kr Nærmiljøanlegg med kostnadsramme ove r kr skal vere del av ein vedteken kommunal plan som omfattar idrett og fysisk aktivitet. Utbygging av nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet bør gjerast i samsvar med vedtekne mål, og difor bør òg mindre nærmiljøan le gg vere omtala i ein kommunal p lan. Det kan berre søkjast om tilskot til inntil tre anleggseiningar innanfor same anleggsstad. Maksimalt tilskot til ein anleggsstad kan såleis vere inntil kr Foto: SIL O - gruppa I Sogndal kommune er mellom anna desse prosjekta aktuelle som nærmiljøtiltak i tillegg til dei som er omtala i handlingsprogrammet: - Merking av turstiar og informasjonstavler i sentrum om turar og turløyper med utgangspunkt i Sogndal som regi onsenter og skulesenter. Informasjon om kvar det er lagt til rette for funksjonshemma. - Folkestien Eidsgrenda museet. - Nærmiljøanlegget til Eidsgrenda Vel. - Aktivitetsløype Kaupanger. - Turstiar Kaupanger tilrettelagde for fleire brukargrupper og nivå. - Bul dre/klatrevegg på Rutlin leikeplass. - Skatepark i sentrum. - Parkområde Kaupanger (trampoline/ skating). Ei gruppe ungdomar har skipa Sogndal Skateboard Klubb og har sett i gang eit arbeid for å byggje skatepark i sentrum. Dei har gjort avtale om plasserin g på Kvåle (skuleområdet), og første steg er å få bygd ein skateramp 4x7 meter. 8.4 Omtale av større u t byggingsprosjekt i handlingsprogrammet Foto: Gjertrud Birkenes 20 Kulturdepartementet Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Fjordstien Prosjektet omfattar 1. Leike - og aktivitetsområde med treningsapparat 2. Badeplass m/sand og sitjeområde 3. Rekr easjon/pauseområde med sitjeplassar

204 4. Jogge/turveg 5. Aktivitetsområde med /sitjeplass 6. Buldrepark og aktivitetsområde 7. Aktivitetsområde/ liten klatrevegg. Turveg kan vere nærmiljøanlegg avhengig av len g de/dekke elles ordinært anlegg. Buldrevegg og klatrevegg e r nærmiljø - anlegg. Pkt. 1 kan verte nærmiljøanlegg avhengig av type apparat. Dei andre delprosjekta vil ikkje kunne få spelemidlar Fleirbrukshall på Kvåle Prosjektet er etablert i eit samarbeid mellom Sogndal Idrettslag, Sogndal Fotball og Sognahallen. Kommunen er gjennom fleire møte orientert om arbeidet. Sogndal idrettsråd støttar prosjektet. Behovet for ein hall har gradvis auka i dei seinare åra, og vi ser utviklingstrek k som peikar i same retning: - Sogndal Idrettshall har svært høg utnytting, og h er er det vanskeleg for nye grupper å kome inn. - Fleire av SI L sine grupper har vakse ut av dei rammene som bruk av gymsalar set. Nye generasjonar spør etter nye treningsopplegg og nyskapande idrett. - Handballgruppa har flytta ut av Sognahallen for å satse på ein meir spesialisert handball. - Sognahallen har stor etterspurnad som fotballhall i full storleik. Dette set grenser for kor stort tilbodet vert for andre idrettar. - Med auka fotballbruk kan ein og redusere det ressurskrevjande skifte mellom handballgol v og grasmatte. Det er gjennomført behovsanalyse mellom brukarane. Anlegget er planlagt plassert ved Kvåle stadion Utbygging av Sogndal S kisenter Alpinanlegget i Hodlekve vart bygd på slutten av talet. Anlegget vart utbygd med eit skitrekk av t ypen Poma H - modell og to nedfartsløyper. Etter kvart er desse utvida med fleire løyper og komplett lysanlegg. Anlegget i Hodlekve ligg i eit av dei mest snøsikre områda i fylket, og har normalt hatt lange sesongar med nokre unnatak. Skitrekket er i dag n edslitt og til tider har dette ført til problem med sikker drift. Sogndal har opparbeidd seg eit godt rykte, for mellom anna frikøyring, på grunn av det flotte fjellområdet vi har i området rundt anlegget. Anlegget slik det ligg i dag, har for liten kapa sitet, og styret i skisenteret har vedteke at anlegget må byggjast ut for å gje dei mange brukarane eit betre tilbod. Området er no regulert og sikrar nytt areal til utviding av anlegget Vidareutvikling av Kaupanger idrettspar k Årsmøtet i KI L har ved teke å starte arbeidet med vidareutvikling av Kaupanger Idrettspark. Bakgrunnen for dette er: - KI L sitt damelag spelar no i 1. divisjon, KI L har som mål å satse på damefotball og har i dag dispensasjon frå N FF for manglande fasilitetar for kamp avvikling. - Aukande aktivitet. KI L ønskjer å kombinere dette og gjere Kaupanger idrettspark både til eit kraftsentrum for damefotball i Sogn og Fjordane og ein viktig møtestad for deler av det store aktivitetsområdet i området. Dette gjeld alle former for fysisk akt ivitet og omfattar mellom anna grupper som speidarane, innvandrarane og turister. Planlagde tiltak er - Utviding av dagens klubbhus med nytt garderobeanlegg ( om lag 1 50 m2) for å stette krava frå N FF, universell utforming o g gje betre tilrettelegg ing for den samla aktiviteten i området - Utvide hovudstadion med overbygd tribune med plass til tilskodarar, kiosk og speakertribune (integrert med innbytarbenkar ). - Utvide klubbhuset med ein 2. etasje på nytt garderobeanlegg og pusse opp eksisterande del. Dei to første punkta er med i handlingsprogrammet. Utviding av klubbhuset er med langtidsprogrammet. I tillegg ligg det inne i handlingsprogrammet eit punkt om legging av kunst gras på eksisterande grasmatte Dette er eit utviklingsprosjekt i samarbeid m ed Sogndal Fotball og N FF. 34

205 8.5 L angtidsprogram Langtidsprogrammet gjev eit oversyn over aktuelle oppgåver innan idrett og fysisk aktivite t som ikkje er med i handlingsprogrammet. Tiltak frå langtidsprogrammet kan flyttast over i handlingsprogram met gjennom ein revisjon av planen. Tiltaka er ikkje prioriterte. Nærare omtale finn du i vedlegg 4. Tiltaka er ikkje kostnadsrekna. Tiltak Lokalisering Ansvarleg Merknader Sykke lbane Kaupanger Kaupanger Idrettslag Eigenorganisert aktivitet Tribuneanlegg Kaupanger Kaupanger Idrettslag Utvikle hovudstadion med overbygd tribune med plass til tilskodarar, kiosk og speakertribune. Tribuneanlegg gjev ikkje rett til spelemidlar. Utbetring og til rette - legging av aktivitet på badeplassane Hopp/langrenn og kombinert arena Opparbeiding av parkeringsplassar Badeplassane i kommunen Hjortebakkane på Kaupanger Langs Rv. 5 i Sogndalsdalen og klatrefeltet i Kvam. Sogndal kommune Kaupanger Idrettslag Sogndal kommune Jf. framlegg til kommuneplane n sin arealdel om tilrettelegging for friluftsliv. Opparbeiding av parkeringsplassar gjev ikkje rett til spelemidlar. Betre tilrettelegging på Sogndalsdalen Sogndal kommune Nærestad friområde Barsnesfjorden rundt Fjærland ridebane Fjærland Fjærland skysslag Nytt asfaltdekke på Vestreim NAF Motorsport Indre gocart bane Sogn Kunstgras på Ylvisåker Norane Idrettslag grusbane Fleirbruksbane Ylvisåker Norane Idrettslag Behov for fornying av dekke. I drettshall Yl visåker Norane Idrettslag Flytting av lysløype Øvstedalen Norane Idrettslag Sykkelcrossløype Rutlin Vestre Leite grendalag Turløype med utandørs treningspark Tre ningspark Vikane Vikane inste parkeringsplassen ved badeplassen Dampskipskaia i Prosjekteigar er ikkje avklara Prosjekteigar er ikkje avklara Innspel i samband med kommuneplanen. Innspel i samband med kommuneplanen sin arealdel. Innspel i samband med kommuneplanen sin arealdel. Fjell - og Bratt Moro AS Tiltaka gjev ikkje rett til spelemidlar. fjordsportsenter Sogndal Skatepa rk Sogndal sentrum/kvåle Sogndal Skateboard klubb Innandørs skytebane Sogndal skyttarlag Lokalisering og samarbeidspartar er ikkje avklara. Innandørs skytebane Sogndal Miniatyr - skyttarlag Lokalisering og samarbeidspartar er ikkje avklara. Terrengsykk elbane Kaupanger Sogn Terrengsykkel Det er etablert kontakt med grunneigarane og gjennomført dugnad på stiane i området.

206 8.6 Oversyn over planlagde aktivitetar i perioden Kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er i all hovudsak ein plan som gjeld utbygging av anlegg som skal fremje fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. I tillegg er det her laga eit oversyn over planlagde aktivitetar i perioden. Nokre av desse er ny, nokre er ein del av den daglege drifta i kommunen og dei fleste er m eir utførleg omtala i andre plandokument. Føremålet med oversynet er å synleggjere dei aktivitetane som alt finst og dei som vil verte sett i gang i kommunal regi i tillegg til den aktiviteten som skjer i lag og organisasjonar. Omfanget av den organisa sjonsbaserte aktiviteten går fram av vedlegg 3. Tiltak Ansvar Referanse/merknader Vi skal i samarbeid med frivillige organisasjonar satse på nyskapande friluftsliv i samsvar med arealdelen av kommuneplanen. Rådmannen Økonomiplan Eitt av dei hø gst 10 prioriterte områda i planen. De er sett av midlar i budsjettet for Skulane i Sogndal skal systematisk gjennomføre dagleg fysisk aktivitet for alle elevane frå klasse. Barna i SFO skal vere fysisk aktive gjennom å delta i ulike idretts - og friluftsaktivitetar, formings og byggeaktivitetar. Barna i barnehagen skal vere fysisk aktiv e kvar dag. Ungdomsbasen lågterskel tilbod med vekt å fysisk aktivitet retta mot barn og unge. Tilbod om treningsturar kvar veke for busette flyktningar. Sogn Frisklivssentral omfattar kommunane Leikanger, Luster og Sogndal Folkehelse og førebyggande helsearbeid i Sogn er eit samarbeid mellom kommunane Leikanger, Sogndal og Luster Trening for vaksne og eldre på Sogndal Omsorgssenter Skilting av turvegar i samarbeid m ed grunneigarar og frivillige organisasjonar Sognefjordvegen eit folkehelseprosjekt på tvers eit samarbeid mellom kommunane Sogndal, Leikanger og Luster saman med friv illige organisasjonar. Aktivitetstilbod til psykisk utviklingshemma Utvikling av nye tiltak for ungdom. Parkeringsplassar i samband med utfartsområde. Skulane i kommunen Skulane i kommunen Barnehagane i kommunen Tenesteeining barn og unge Flyktningtenesta i samarbeid med Røde Kors. Tenesteeining helse og sosial Prosjektleiar og styringsgruppa Tenesteeining pleie og omsorg Folkehelsekoordinator. Prosjektleiar og styringsgruppe Samarbeid med Røde Kors og studentar på høgskulen Ungdomsrådet og tenesteeining barn/unge. Te nesteeining kommunalteknikk Strategisk skuleplan for grunnskulen i Sogndal Plan for skulefritidsordninga i Sogndal kommune Strategi for innhald og oppgåver i barnehagen Del av eininga sitt ordinære tilbod. Målet er å delta i «til topps på Galdhøgpiggen». Føremålet er å hjelpe og støtte personar som ønskjer å endre levevanar og førebyggje livsstilssjukdomar. Prosjektet har som mål å bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse og utjamnar sosiale skilnader i helse. Del av eininga sitt ordinære tilbod. «Vestlandsprosjektet for merking og gradering av turløyper». Føremålet er å etablere ein samanhengjande turveg gjennom dei tre kommunane frå Sognefjellet til Hella basert på gamle ferdselsvegar. Ungdomsrådet hadde fleire innspel til planarbeidet og ønskjer sjølv å vere med å utvikle desse. Kommuneplanen sin arealdel. Tiltak vil verte vurdert i samband med den årlege

207 Tiltak Ansvar Referanse/merknader budsjetthandsaminga. Vintervedlikehald av gangvegar og stiar Tenesteeining kommunalteknikk Tiltaket vil verte vurdert i samband med den årlege budsje tthandsaminga. Tilskot til leikeplassar Tenesteeining kultur Tiltaket vil verte vurdert i samband med den årlege budsjetthandsaminga. Gjennomføre tiltak i Sykkelplan for Sogndal sentrum. Gjennomføre tiltak i Plan for oppfølging og utbygging av gangvegar/stiar og grøntkorridorar i Sogndal sentrum Gjennomføring av tiltak i trafikktryggingsplanen. Tiltaka vil vere ein viktig del av ein infrastruktur som òg skal leggje til rette for fysisk aktivitet. Betre i nformasjon om tilbod og moglegheiter for fysisk aktivitet på kommunen si nettside. Møte med idretts - og friluftsorganisasjonane. Tenesteeining kommunalteknikk Tenesteeining kommunalteknikk Tenesteeining kommunalteknikk Støtteeining ikt/tenestetorg Kommunalsjef for oppvekst og kultur Tiltak vert vurdert og prioritert i s amband med den årlege budsjetthandsaminga. Tiltak vert vurdert og prioritertert i samband med den årlege budsjettha ndsaminga. Tiltak vert prioritert kvart år i økonomiplanen. Dette gjeld særskild lågterskelbod og informasjon om turmoglegheiter i nærmiljøet. Det ver gjennomført halvårige møte i samband med rullering av idrettsplanen (vår) og søknad om spelemidlar (haust). 37

208 9 OPPFØLGING OG GJENNOMFØRING ØKONOMI 9.1 Sikring av areal Alle tiltaka i handlingsprogrammet ligg på område som er regulert til føremålet. Prosessen med grunnerverv i samband med Fjordstien er under arbeid, og skjøn i tingretten vil liggje føre innan utgangen av Gjennomføring Dei prosjekta kommunen har ansvaret for, vil verte innarbeidd som årlege resu l tatmål i økonomiplan/budsjett. Dei aller fleste tiltak a er det organisasjonane som har ansvaret for. Nokre av an legga i handlingsprogram met er ferdigstille i førre periode, men er overførte til inneverande periode fordi søknad om spelemidlar er sendt, men ventar på løyving. For nye t iltak i handlingsprogram met ligg det føre planar, kostnadsoverslag og finansieringsplan. Tiltaka i handlingsprogrammet er ikkje prioriterte. Prioritering mellom dei ulike tiltaka skjer i samband med den årlege handsaminga av søknader om spelemidlar. Desse tiltaka må vere med i handlingsprogrammet for å verte prioritert. Nærmiljøanlegg kan takast inn i handlingsprogrammet ved den årlege rulleringa av planen. Prosjekt frå langtidsprogrammet kan takast inn i handlingsprogramm et ein revisjon av planen. Tiltak som heller ikkje er med i langtidsprogrammet, kan òg takast inn i handlingsprogrammet ved ein revisjon dersom dei er i tråd med planen sine mål. 9.3 Økonomi og finansiering Dei kom munale prioriterte prosjekta må innarbeidast i kommunen sin økonomiplan. Moglege søknader om kommunalt tilskot til andre prosjekt, vil verte handsama i samband med økonomiplanen. Spelemidlane vil vere ein viktig finansieringsordning for dei prosjekta som k valifiserer for slike tilskot. Staten ved Miljøverndepartementet har ò g ei tilskotsordning som kan nyttast for fleire tiltak retta mot fysisk aktivitet og friluftsliv. K ommunen vil stille garanti i samsvar med forskrift om tilskot til anlegg og fysisk aktivitet. Dette gjeld alle typar fle i rbruks - hall a r, alpinanlegg, golfanlegg, motorsportanlegg, kunstisbane og rideanlegg. I handlings programmet gjeld det for følgjande tiltak : Sogndal Skisenter, fleirbrukshall på Kv åle og ridehallen på Kaupanger. 9.4 Bygging og opprusting av leikeplassar Ordninga med spelemidlar kan ikkje nyttast til ordinære leikeplassar for mindre barn. Med unnatak av leikeplassar i tilknyting til skular og barnehagar vert desse i all hovudsak bygd og drifta av grendalag/leikeplassnemnder. Fleire av leikeplassane er i dårleg s tand, og det vert lagt til rette for nye bustadområde der det er krav til nærleikeplassar (for dei minste) og leikearea l /aktivitetsare a l for større barn. Dei siste kan verte definert som nærmiljøanlegg avhengig av kva dei inneheld. Kommunen har tidlega re hatt ein årleg tilskotssum på kr til dette. Denne ordninga vart avvikla for nokre år sida, og søknader om tilskot til leikeplassar vert heller ikkje handsama i samband med tildeling av kulturmidlar. Det har kome fleire innspel i samband med pl anarbeidet om at kommunen bør innføre ei slik ordning att, og at tilskotet bør aukast. 9.5 Konsekvensar ved brot på krav Kommunen skal til ei kvar tid ha oversyn over status for alle anlegg bygde med offentlege tilskot. Lag og organisasjonar pliktar å m elde e ndringar i vilkår eller teknisk tilstand for all e nemnde anlegg i denne planen til kommunen. Anlegg som er delfinansiert av spelemidlar, skal vere opne for idretts - aktivitet i 40 år frå ferdigstilling. Kravet gjeld både for nybygg og rehabilitering. 38

209 An legget må vere funksjonelt for den aktiviteten det er bygd for. Dersom anlegget vert mellombels sten g d for 3 månader eller meir, pliktar anleggseigar å orientere departementet i forkant av stenging. Dersom den framtidige drifta av anlegget er truga ska l anleggseigar orientere departementet om dette. Desse plikt ene har òg kommunen. 10 V IL DU VITE MEIR? Kjelde for meir informasjon om idrett og fysisk aktivitet (nasjonalt) Kjelde for meir in formasjon om folkehelse (nasjonalt) a/folkehelse.html?id= shdir.no/kommunehelseprofiler På Sogndal kommune si heimeside finn du m.a.: oversikt over alle lag og o rganisasjonar med kontaktperson omtale av dei største idrettsanlegg omtale av turløpar omtale av badeplassar Omtale av fiskeplassar Gå til for meir lokal informasjon. Fylke s delplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse: Kjeld e r for meir informasjon : idrettslag.no (her finn du og Sognahallen) Foto: Tor Yttri Dette MÅ du vite! 1. Alle tiltak det skal søkjast om spele midlar til, må vere med i ein kommunal plan. 2. Nokre tiltak må òg vere med i ein regional plan. 3. Ta difor kontakt med kommunen tidleg i planfasen. 4. Pass på at alle vedlegg er med når du sender søknaden. 5. Hald søknadsfrist en 1. oktober 6. Idrettsfunksjonell førehands - godkjenning skal liggje føre før søknaden vert sendt fylkeskommen 15. januar (anten frå kommunen eller departementet avhengig av type anlegg) Departementet har 2-3 månaders sakshandsamingstid. 8. Idrettsfunksjone ll førehands - godkjenning må liggje føre før bygge - arbeidet tek til. Kommunen legg opp til to årlege informasjonsmøte om spelemidlar. 21 Sjå vedlegg 1 Definisjonar. 39

210 VEDLEGG 1. DEFINISJON AR Forklaringane er henta frå Kultur departementet sine rettleiarar Kommunal planlegging for id rett og fysisk aktivitet og Forskrifter og bestemmelser om stønad av spillemidler til anlegg og friluftsliv. Idrett Med idrett vert meint aktivitet i form av trening eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet v ert meint eigenorganisert trenings - og mosjonsaktivitet, inkludert friluftsliv og aktivitetar prega av leik. Friluftsliv Miljødepartementet definerar friluftsliv som opphald og fysisk aktivitet i friluft, i fritida, med sikte på miljøendring og naturopple vingar. Kultur departementet har valt å la friluftsliv inngå i om grepet fysisk aktivitet. Idrettsanlegg I fordelinga av spelemidlar opererar departementet med slik klassifisering av idrettsanlegg: - Nærmiljøanlegg - Ordinære anlegg - Nasjonalanlegg. Nærmi ljøanlegg (NA) Med nærmiljøanlegg meiner ein anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet. I hovudsak ligg desse anlegga i tilknyting til bu - og/eller opphaldsområde. Med nærmiljøanlegg meiner ein berre utandørsanlegg. Ordinære anlegg (OA) Med ordinære anlegg meiner ein anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Rehabilitering av eit anlegg er ein istandsetjing av anlegget som skal gi vesentleg funksjonell og bruksmessig standardheving i høve til dagens situasjon. Rehabilitering vil som regel bety inngrep i strukturen eller utforminga av anlegget, for å tilpasse det ti l nye funksjonar og bruksområde. Det er viktig at slik rehabilitering vert sett i ein planmessig samanheng i kommunal plan for anlegg til idrett og fysisk aktivitet. Nasjonalanlegg Na sjonalanlegg er anlegg som tilfredstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale meisterskap og konkurransar. Anlegg for friluftsliv i fjellet Departementet opererar ikkje med ein bestemt definisjon her, men seier at: Der ikk e annet er bestemt gjelder de generelle vilkårene for tildeling av spillemidler til idrettsanlegg. Friluftsområde og friområde. Om grepet Friluftsområde og friområde er nemningar på grøne områder som er tilgjengeleg for ålmenn fri ferdsel. Friluftsområde (FLO) Friluftsområde er store, ofte uregulerte områder som i hovudsak er i privat eige, og som er omfatta av allemannsretten. Det er ikkje krav om parkmessig opparbeiding, berre tilrettelegging for bruk. Området vert brukt til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I kommuneplanen sin arealdel er friluftsområde ofte vist som landbruk, natur - og friluftsområde (LN F - område) I reguleringsplansamanheng kan det avsetjast friluftsområder jf. pbl 12-5, nr. 5. Grønstruktur Dette er avg rensa område med særskilt tilrettelegging og opparbeiding for allmenn rekreasjon og opphald. Grønstruktur kan vere erverva, opparbeida og vedlikeh a lde av kommunen. Men kan og vere eigd, opparbeida og vedlikehalde av andre, t.d. grendelag eller idrettslag. Dette kan vere parkanlegg, badeplassar, turvegar, leikeplassar, nærmiljøanlegg og lysløyper. I kommunen sin arealplan kan grøn - struktur òg vere del av byggeområde på plankartet. I reguleringsplanar er grønstruktur ein eigen arealkategori. (jf.pbl 12-5, nr. 3). Nærmare føresegner for grønstruktur kan gjerast i tråd med pbl 1 2-7, nr.1.

211 Idrettsfun ksjonell førehandsgodkjennin g 22 Planar for anlegg s om det vert søkt om tilskot til, må på førehand vere idretts - funksjonelt godkjende av departementet eller kommunen. Dette gjeld både nybygg, rehabilitering og ombygging. Ein skal gjennomføre idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning for å sikre behovsretta og gode idrettsfunksjonelle løysingar og for å sikre at estetiske og miljømessige tilhøve vert varetekne på ein god måte. Førehandsgodkjenninga m å liggje føre før byggjearbeidet vert sett i gang. Godkjenninga gjeld i to år. Innan dette tidspunktet må arbeidet ver e sett i gang. Godkjenninga kan fornyast. Godkjenning gir ikkje garanti for tilskot. Kva for anlegg som skal godkjennast av departementet og kva kommunen kan godkjenne, går fram av føresegner om tilskot til a nlegg for idrett og fysisk aktivitet frå departementet. Føresegnene vert oppdatert kvart år Foto: Tor Yttri 22 Kulturdepartementet - Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

212 VEDLEGG 2 OVERSYN OVER EKSISTERANDE IDRETTS - OG FRILUFTSANLEGG NR Namn Kategori Type Eigar 01 Almerinden tursti Friluftsliv Tursti 02 Amla badeplass Frilufts liv Badeplass Amble gård 03 Bjedlastølen Årvollåsen Friluftsliv Tursti 04 Bjelde ATV - bane Motorsport Bjelde Gard 04 Bjelde Putballbane Putball Bjelde Gard 04 Bjelde Terrengsykkelbane Sykkel Bjelde Gard/Sogn Cykleklubb 05 Breisete o - kart K art Orien teringskart Sogndal IL 06 Distad Fjellstølen tursti Friluftsliv Tursti 07 Distasanden badeplass Friluftsliv Badeplass Sogndal kommune 08 Eidet badeplass Friluftsliv Badeplass Sogndal kommune 09 Endrefjellet tursti Friluftsliv Tursti 10 Fjærland Sandvolleyballbane Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane Fjærland IL 11 Fjærland Skule Aktivitetsal Gymnastikksal Sogndal kommune 11 Fjærland Skule Bad og Symjeebasseng Sogndal kommune symjeanlegg 11 Fjærland Skule Fotballanlegg Fotball grusbane Fjærland IL 11 Fjærland Skule Friidrettsanlegg Delanlegg friidrett Fjærland IL 11 Fjærland Skule Skianlegg Skiløype Fjærland IL 12 Fjærland skytebane Skyteanlegg Skytebane 100 m Fjærland skyttarlag 12 Fjærland skytebane Skyteanlegg Skytebane 300 m Fjærland skyt tarlag 13 Folkesti Vikane Friluftsliv Tursti 14 Folkesti Stigen Friluftsliv Tursti 15 Folkesti museet Friluftsliv Tursti 16 Folkesti sentrum Friluftsliv Tursti 17 Fosshaugane Kart Nærmiljøkart Sogndal IL 18 Fosshaugane stadion Fotballanlegg F otball grasbane Sogndal fotball 18 Fosshaugane stadion Fotballanlegg Grusbane. (endrar Sogndal fotball status i 2009) 18 Fosshaugane stadion Squashanlegg Squashall Sogndal fotball 18 Fosshaugane stadion Fotballanlegg Flomlysanlegg Sogndal fotball 18 Fo sshaugane stadion Idrettshus Tribuneanlegg Sogndal fotball 18 Fosshaugane Campus Friluftsliv Tursti Sogndal IL 19 Fretland Hundsvatnet Friluftsliv Tursti 20 Furuli ballplass Aktivitetsanlegg Balløkke/skøyteis Sogndal kommune 20 Furuli balløkke Aktiv itetsanlegg Ballbinge Leikeplassnemnda i Furuli 21 Geitabotn tursti Friluftsliv Tursti 22 Grøssete turhytte Friluftsliv Overnattingshytte Sogndal turlag 23 Haukåsen o - kart Kart Orienteringskart Sogndal IL 24 Hodlekve lysløype Skianlegg Skiløype Hodlek ve Skisenter A/S 24 Hodlekve skisenter Skianlegg Alpinanlegg Hodlekve Skisenter A/S 24 Hodlekve SIL hytta Idrettshus Idrettshus Sogndal IL 25 Hundsvatnet Nuken Friluftsliv Tursti 26 Hølsete - Turrli Friluftsliv Tursti 27 Hølsete Nuken Fri luftsliv Tursti 28 Jordal Heimastølen tursti Friluftsliv Tursti 29 Kaupanger ballplass Aktivitetsanlegg Balløkke Sogndal kommune 30 Kaupanger båthamn Friluftsliv Småbåthamn Kaupanger Båtlag 31 Kaupanger motorsenter Motorsportanlegg Motorsport/ATV/G oka NAF motorsport rtbane 32 Kaupanger skule Aktivitetssal Gymnastikksal Sogndal kommune 32 Kaupanger skule Fotballanlegg Fotball kunstgras Sogndal kommune 32 Kaupanger skule Skyteanlegg Miniatyrbane ( inne) Sogndal kommune

213 NR Namn Kategori Type Eigar 33 Kaupanger skule o - kar t Kart Orienteringskart Sogndal IL 34 Kaupangerskogen lysløype Skianlegg Skiløype Kaupanger IL/Sogndal IL 35 Kaupangerskogen o - kart Kart Orienteringskart Sogndal IL 36 Kjørnes ballplass Aktivitetsanlegg Balløkke Sogndal kommune 36 Kjørnes balløkke Akti vitetsanlegg Ballbinge Kjørnes Vel 37 Kaupanger idrettspark Fotballanlegg Fotball grasbane Kaupanger IL 37 Kaupanger idrettspark Fotballanlegg Fotball kunstgras Kaupanger IL 37 Kaupanger idrettspark Friidrettsanlegg Delanlegg fridrett Kaupanger IL 37 Kaupanger idrettspark Aktivitetsanlegg Balløkke Kaupanger IL 37 Kaupanger idrettspark Aktivitetsanlegg Skileikanlegg Kaupanger IL 37 Kaupanger idrettspark Skianlegg Hoppbakkar Kaupanger IL 38 Kvåle skule Aktivitetsanlegg Ballbinge Sogndal kommune 38 Kvåle Tribunebygg Idrettshus Garderobe/gymmsal Sogndal fotball 39 Leirviki badeplass Friluftsliv Badeplass Sogndal kommune 40 Lindesvoi tursti Friluftsliv Tursti 41 Miniatyrskytebane Ylvisåker Skyteanlegg Skytebane ( inne ) Norum skyttarlag 43 M undal Fjellstølen tursti Friluftsliv Tursti 44 Mundal Geiskjelflatane tursti Friluftsliv Tursti 45 Nesahaugen Friluftsliv Tursti 46 Nornes ballplass Aktivitetsanlegg Balløkke Sogndal kommune 47 Nærestad badeplass Friluftsliv Badeplass Sogndal ko mmune 48 O - kart Hodlekve Kart Orienteringskart Sogndal IL 49 Rutlin ballplassar Aktivitetsanlegg Balløkke/skøyteis Sogndal kommune 50 Røvhaugane ballplass Aktivitetsanlegg Balløkke Sogndal kommune 50 Røvhaugane o - kart Kart Nærmiljøkart Sogndal IL 51 Sil tribuna Idrettshus Idrettshus Sogndal fotball 52 Skjeldestad Skarsbø Friluftsliv Tursti 53 Skrivarholmen båthamn Friluftsliv Småbåthamn Sogndal Båtlag 54 Sogn Ridehall Rideanlegg Travbane/ridebane Sogn Ridehall AS 55 Sognahallen Idrettshus Tr ening og Sognahallen A/S kursenter 55 Sognahallen fotballhall Fotballanlegg Storhall 100x60 Sognahallen A/S 55 Sognahallen, Aeribic hall Fleirbrukshall Idrettshall ( liten ) Sognahallen A/S 55 Sognahallen, Innandørs Friidrettsanlegg Kunstst offbane Sognahallen A/S sprintbane 55 Sognahallen, klatrevegg Diverse anlegg Klatreanlegg (inne) Sognahallen A/S 55 Sognahallen, styrketrening Trening/kurssenter Idrettshus Sognahallen AS 56 Sogndal folkehøgskule Aktivitetsal Gymnastikksal Sogn Høgskulelag 56 So gndal folkehøgskule Aktivitetsanlegg Kunstgrasbane Sogn Høgskulelag Sandvolley - ballbane Symjebasseng 57 Sogndal idrettshall Bad og symjeanlegg Sogn og Fjordane fylkeskommune 57 Sogndal idrettshall Fleirbrukshall Normalhall Sogn og Fjordane fylkeskommune 58 Sogndal stadion Fotballanlegg Fotball grasbane Sogndal IL 58 Sogndal stadion Friidrettsanlegg Kunststoffbane Sogndal IL 59 Stedje Stedjeåsen tursti Friluftsliv Tursti 60 Stedje ballplass Aktivitetsanlegg Balløkke Sogndal kommune 61 Svartavatne t o - kart Kart Orienteringskart Sogndal IL 62 Trudvang skule Aktivitetsanlegg Nærmiljøanlegg Sogndal kommune 62 Trudvang skule Aktivitetsanlegg Ballbinge Sogndal kommune 62 Trudvang skule Aktivitetsanlegg Balløkke Sogndal kommune 62 Trudvang skule Aktiv itetssal Gymnastikksal Sogndal kommune 62 Trudvang skule o - kart Kart Nærmiljøkart Sogndal IL Turkart, Fjærland Kart Turkart Fjærland IL Turkart, Sogndal Kart Turkart Sogndal 43

214 NR Namn Kategori Type Eigar kommune/sogndal Reiselivslag 63 Tverrdalen tursti Friluftsliv Tursti 64 Ve sterland Storehogen tursti Friluftsliv Tursti 65 Vesterland idrettsanlegg Fleirbruksanlegg Symjebasseng, Vesterland AS idrettshall, treningsstudio, squashbaner, golfsimulator, minigolf 66 Vestreim skytebane Skyteanlegg Skytebane 100 m Sogndal skyttarl ag 66 Vestreim skytebane Skyteanlegg Skytebane 300 m Sogndal skyttarlag 66 Vestreim skytebane Skyteanlegg Skytterhus Sogndal skyttarlag 67 Vikane badeplass Friluftsliv Badeplass Sogndal kommune 68 Viki badeplass Friluftsliv Badeplass Sogndal kommune 69 Våtevik ballplass Fotballanlegg Fotball grusbane Sogndal kommune 70 Ylvisåker Sandvolleyballbane Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane Norane IL 70 Ylvisåker badeplass Friluftsliv Badeplass Sogndal kommune 70 Ylvisåker ballbane Aktivitetsanlegg Balløk ke Norane IL 70 Ylvisåker båthamn Friluftsliv Småbåtnamn Sogndal kommune 70 Ylvisåker skule/klubbhus Idrettshus Idrettshus Norane IL 70 Ylvisåker stadion Fotballanlegg Fotball grusbane Norane IL 70 Ylvisåker stadion Friidrettsanlegg Delanlegg friidrett Norane IL 71 Øvstedalen lysløype Skianlegg Skiløype Norane IL 72 Øvstedalen skytebane Skyteanlegg 73 Øyane, lagshus Idrettshus Lagshytte Sogndal Jeger og Sportsfiskarlag 74 Øyraflaten Friluftsliv Tursti 75 Åberge Bjedlastølen Friluftsliv Turst i 76 Åberge Hølsete Friluftsliv Tursti 77 Åberge Imsedal Friluftsliv Tursti 78 Årvollåsen Nuken Friluftsliv Tursti 79 Årøy Hafslo Friluftsliv Tursti 80 Kaupanger kai Friluftsliv Naust/kai Indre Sogn Kystlag 81 Amla Ridesenter Ridehall/ ridebane Amla Nedre 82 Jarbruene Lagshytte Jakt/fiske/friluftsliv Sogndal Jæger og Sportsfiskarlag 83 Kaupangerskogen Treningsbane Friluftsliv Sogmdal og omland hundeklubb 84 Kaupangerskogen Ridebane Ridebane Sogndal Ride - og Køyreklubb 85 Kaupangersko gen Travbane Travbane Sogndal Ride - og Travselskap AS 86 Dalaker Store Haugmelen Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 87 Øvre Kjørnes Loftesnesfjellet Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 88 Hafslovatnet Årøy Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 89 Åberge Nuken Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 90 Åsen Nuken Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 91 Hillestad Nuken Friluftsliv Tursti Sogndal Turlag 92 Svedal Kleiv Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 93 Togga Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 94 Hodle kve Fagereggi Hodlekve Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 95 Hodlekve Fjærlandsæte Friluftsliv Tursti Sogndal turlag Raunehaug 96 Raunehaug Njøs Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 97 Nornes Breidesete Hangsete Friluftsliv Tursti Sogndal turl ag 98 Flatbrehytta Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 99 Lunde Fjærland Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 44

215 NR Namn Kategori Type Eigar 100 Anestølen Berge/Horpedal Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 101 Flyplassvegen Kaupangerholten Friluftsliv Tursti Sogndal t urlag Flyplassvegen 102 Kaupanger skule Friluftsliv Tursti Sogndal turlag Hauståkernakken 103 Dalaker Varahei Hungerhaug Friluftsliv Tursti Sogndal turlag Dalaker 104 Timberlid Hungerhaug Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 105 Festingdalen Kyndilstjørni Friluftsliv Tursti Sogndal turlag Søre Gråbrøne Festingdalen 106 Festingdalen Amlaholten Friluftsliv Tursti Sogndal turlag Festingdalen 107 Dalaker Øyestølen Breisete Friluftsliv Tursti Sogndal turlag Dalaker 108 Flyplassen Dueskarhøgdi F riluftsliv Tursti Sogndal turlag 109 Grøssete Friluftsliv Tursti Sogndal turlag 110 Fosshaugane Campus, Hall m/garderobe Fleirbrukshall, stor Sogndal fotball AS 110 Fosshaugane Campus Squashanlegg Squash hall Sogndal fotball AS 110 Fosshaugane Campus Sykkelsal Fleirbrukshall, liten Sogndal fotball AS 110 Fosshaugane Campus Hall for Fleirbrukshall, liten Sogndal fotball AS dans/aerobic 110 Fosshaugane Campus Fasilitet Klubblokale Sogndal fotball AS 110 Fosshaugane Campus Uthaldssal Fleirbrukshall Sog ndal fotball AS 110 Fosshaugane Campus Treningsstudio Fleirbrukshall, liten Sogndal fotball AS 111 Kaupanger kai Aktivitetsanlegg Ballbinge Amlabukti grendalag 112 Bøyaøyri Aktivitetsanlegg Ballbinge Fjærland idrettslag 113 Kvåle Aktivitetsanlegg Sandv olley ball Sogndal IL. 114 Drogi Friluftsliv Tursti/Folkesti 115 Hagelin/Stedjeberget Friluftsliv Turveg/kultursti 116 Kvam/Ølnes Friluftsliv Utandørs klatrefelt Sogndal klatreklubb 117 Øyane Friluftsliv Badelagune Kommunen 118 Fjærland Friluftsliv T ittetårn Statens vegvesen 011 Fjærland skule Nærmiljø Aktivitetsanlegg Sogndal kommune 024 Hodlekve o - kart Kart Orientringskart Sogndal IL Tal a syner til tal på kartvedlegg 8 til 12, eksisterande anlegg Fosshaugane Stadion og Sognahalle n har status s om fylkesanlegg. Dei andre anlegga er kommunale. Turstiane ligg i alle hovudsak i LNF - område. Turkart for Sogndal og Leikanger i målestokk 1: Utgit t i Best.nr. 2507, eller kjøpast i tenestetorget på kommunen 45

216 VEDLEGG 3 : OVERSYN OVER IDRETTSLAG OG GRUPPER ( Opne linjer betyr at vi ikkje har fått inn opplysningar om medlemstal) Namn Aktivitet Medlemmer 6-19 år Samla medlems tal Fjærland Idrettslag Fotball -, ski -, og trimgrupper Fjærland skyttarlag 50 Fjøra Fotballklubb Kaupanger Idrettslag Studentspretten Student idrettslag NMK Kaupanger Norane båtlag Norane Idrettslag Norum Skyttarlag Sogn Cykleklubb Sogn Paragliderklubb Sogndal båtlag 80 Sogndal dykkarklubb Sogndal Idrettslag/Sogndal Handball, fotball, langrenn, Fotball orientering, symjing. Sogndal jeger - og sportsfiskarlag Sogndal klatreklubb 23 Sogndal køyre og ride klubb Sogndal skyttarlag Sogndal styrkeløftklubb Sogndal turlag 589 Erla 4H Fjærland 4H Kjernen 4H Lerka 4H 3 3 Sogndal speidargruppe Kaupanger speidargruppe NAF - motorsport Indre Sogn Motorsport Sogndal og omland hundeklubb Sogndal Pistolklubb Kaupanger båtlag 97 Indre Sogn Kystlag Kurs/opplæring i sjøvett og bruk av tradisjonsbåt

217 VED LEGG 4. NÆRARE OMTALE AV TILTAK I LANGTIDSPROGRAMMET Utbetring og tilrettelegging av aktivitet på badeplassane Dette er innspel som i særleg grad er kom n e frå ungdomsrådet og elevråda. Dei peikar særleg på badeplass i sentrum. Opparbeiding av parkeringsplassar Dette gjeld betring av parkeringstilh øva ved nokre av dei mest populære utfartsstadene i kommunen. I kommune - planen sin arealdel vert det peike på at viktige parkeringsutfordringar knytt til fri - lufts aktivitetar særleg vil vere langs Rv. 5 i Sogndalsdalen og ved klatrefeltet på Kvam. Fjærland ridebane Dette er eit tiltak i regi av Fjæ rland skysslag eventuelt som ei felles bane for hest og hund. Kunstgras på grusbane Ylvisåker Fotballbana på Ylvisåker er ei grusbane. Bane som er om lag 65x95 meter er for kort til internasjonale mål, men er i aktiv bruk til ulike føremål. Bana ver t nytta på dagtid av skuleelevane. Elles er det størst bruk til fotballtrening og kampar, sykkelkarusell, idrettsmerketaking og diverse uorganisert aktivitet. Grusdekket tek til å verte nedslitt, og det kan vere aktuelt å vurdere undervarme og kunstgras på heile bana. Betre tilgjenge på Nærestad friområde Badeplassen ved Dalavatnet ligg om lag 15 km frå Sogndal sentrum. Dette er eit stort friområde med fin sandgrunn. Det er langgrunt og med gode soltilhøve med kveldssol. Det er ønskje om å utvide dette området vidare med t ilrettelegging for alle brukarar med m.a. gangvegar, trebrygger og stiar, båtutleige, fiskebrygge, rastebord med overbygg og fast grue for bålbrenning/grilling. Barnsnesfjorden rund t turveg Dette tiltaket vil tilføre kommunen eit heilt nytt friområdre. Det vil betre tilgangen til fjorden for ålmenta, kunne fungere som turveg, sykkelveg, trenings - og trimveg, fiske, bading og båtaktivitetar og vil vere framkommeleg for rullestolbrukarar og barnevogner. Foto: Tor Yttri Turløype og treningspark Vikane Turvegen gjennom Drogi frå Vikane til Valeberg er ein mykje nytta turveg for trimmarar, joggarar, syklistar, turgåarar, turister m. fl. Vegen har og gjennom mange år vore nytta som t reningsarena for personar som driv kondisjonstrening. Det mjuke underlaget gjer vegen unik med tanke på å føreygge skader, og bakkane er godt egna til intervalltrening. Ved å 47

218 lage ein treningspark med enkle apparat på inste delen av parkeringsplassen ve d badeplassen, vil området verte meir attraktivt med tanke på fysisk trening og fremjing av folkehelse i eit førebyggjande perspektiv. Alternativ plassering kan vere langs gamlevegen eller p å flata før Lem hyttene (krev samtykke frå grunneigar). I tillegg vil det kunne vere aktuelt å utbetre gangstien frå Lem hyttene og ned i Eide. Då vil det verte ein samanhengande gangveg frå badeplassen i Eide til badeplassen i Vikane. Fjell - og fjordsportsenter Bratt mo ro As Bratt moro As har teke i bruk Dampskips - kaia til Fjell - og fjordsportsenter. Her vil det mellom anna vere utleige av aktivitetsutstyr, guiding, formidling og ulike aktivitetstilbod. Parallelt med etableringa av senteret planlegg Bratt moro AS ulike sentrumsnære aktitvitetsarenaer for nyskapande friluftsliv. Foto : Hallstein Lie Foto: Tor Yttri 48

219 VEDLEGG 5 : TRIMTILBOD I SOGNDAL

220 VEDLEGG 6 50

221 VEDLEGG 7 51

222 VEDLEGG 8 52

223 VEDLEGG 9

224 VEDLEGG 10 54

225 Vedlegg 11 55

226 VED LEG G 12 56

227 VEDLEG G 13 57

228 VEDLEG G 1 4

229 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 97/15 Arkivsak: 15/3988 Tittel: Saksprotokoll: Spelemidlar Prioritering av søknader Handsaming: Vedtak: Sogndal kommune ønskjer å prioritere søknader om spelemidlar som lista under syner. Alle søknader merka «NY» trengst også å rullerast inn i handlingsprogrammet, med unntak av to søknader frå Eidsgrenda Velforeining: Ordinære anlegg: 1. Sogndal kommune - Fjordstien Sanitæranlegg 2. Sogndal kommune - Fjordstien Saften: turveg og rekreasjonsområde 3. Sogndal Fotball AS - Utviding av treningsareal 4. Sogndal Fotball AS - Ekstra garderobefasilitetar 5. Sogndal Båtlag - Klubbhus Skrivarholmen 6. Kaupanger Idrettslag - Kaupanger idrettspark garderobebygg 7. Sogndal Skisenter AS - Ny heis Rindabotn 8. Sogndal Skisenter AS - Ny nedfart Rindabotn 9. Sogndal Skisenter AS - Rehab av eksisterande heis 10. Sogndal Skisenter AS - Ny nedfart Kalvavatnet 11. Sogndal Skisenter AS - Ny heis Kalvavatnet 12. Sogndal Fotball AS - Fosshaugane Campus kunstgras 13. Sogndal Fotball AS - Fosshaugane Campus undervarme 14. Sogndal Fotball AS - Sluse og fellesareal (NY) 15. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, Spinningssal (NY) 16. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, rehabilitering av garderobe (NY) 17. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, ventilasjon og skillevegger (NY) 18. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, nytt styrkerom (NY) 19. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, nytt lager (NY) 20. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, ventilasjon i symjehall (NY) 21. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, uni. Tilkomst heis (NY) Nærmiljøanlegg: 1. Sogndal kommune - Trudvang klatrepark 2. Sogndal Skisenter AS - Sanitæranlegg i Rindabotn (NY) 3. Fjærland OS. Klatrepark - Klatrepark i Fjærland i tilknyttning til Fjærland oppvekstsenter (NY) 4. Sogndal il. Orientering - O-kart Fjærland

230 5. Eidsgrenda fleirbruksomr. - Fotball- og skeisebane med kunstgras underlag (NY) 6. Eidsgrenda tursti - Tursti og gapahuk (NY) Det er ein føresetnad at søknadene er formelt i orden innan

231 SOGNDAL IDRETTSRÅD Møtereferat Møtedato: 23. november Møtetid: 16:15 til 18:30 Til stades: Geir Sverre Volle, Kaupanger IL Harald Mo, Marianne Nilsen, Fjærland IL (kom litt ut i møte) Geir Lyngaas, Norane IL Jan Erik Weinbach, Sogndal IL (Leiar) Sakliste 1. Dagsorden 3. Ekstraordinært idrettskrinsting 4. Spelemidlar Forlenging av plan og rullering av handlingsprogram 6. Fordeling av LAM 2016 med bakgrunn i medlemstal for Nytt arbeidsprogram, jamfør årsmøte vedtak 8. Kriterium for fordeling av LAM 2. Open post runde rundt bordet Referat: 1. Dagsorden 3. Ekstraordinært idrettskrinsting Ingen representant reiser. Saken teke til orientering. 4. Spelemidlar 2017 Idrettsrådet stettar formannskapet si prioritering i handlingsprogrammet til plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forlenging av plan og rullering av handlingsprogram Idrettsrådet stettar formannskapet si tilråding på forlenging av Kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv forlengast med eit år til og med Fordeling av LAM 2016 med bakgrunn i medlemstal for 2015 Idrettsrådt godkjenner fordeling av midlane slik som framja. 7. Nytt arbeidsprogram, jamfør årsmøte vedtak Leiar sender på vegne av Idrettsrådet oppmoding om at alle idrettslag sender ønsker til rådet sin arbeidsplan innan 30. januar Kriterium for fordeling av LAM Idrettsrådet ønsker å sette av 5% ca. kr ,- til idrettslag sine ekstra arrangement for å auke rekruttering av medlemmar i aldersgruppa 6-19 år. Idrettsrådet føresler ein frist for å søke 1. mai, med svar innan 1. juni.

232 SOGNDAL IDRETTSRÅD 2. Open post runde rundt bordet Drøfta litt omkring MinIdrett. Vedlagt finn de: 1. møtereferat frå årsmøte - jamfør sak 7 og 8 på saklista 2. saksdokument frå Sogndal kommune i høve spelemidlar - gjeld sak 4 og 5 3. saksdokument i høve sak 3 - ekstraordinært idrettskrinsting 4. xl-ark med fordeling av LAM - gjeld sak 6

233 Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 83/16 Saksprotokoll Arkivsak: 16/4795 Tittel: Saksprotokoll - Spelemidlar Forlenging av plan og rullering av handlingsprogram Handsaming: Vedtak: Formannskapet vedtek følgjande: a) Kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vert forlenga med eit år og er gyldig til og med b) Ved rullering av handlingsprogrammet til plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2017 vert søknadane om tilskot i Sogndal kommune prioritert som det går fram av lista under. Søknader merka «NY» vert teke inn i handlingsprogrammet frå langtidsprogram og/eller etter innspel frå kommunen, lag eller andre søknadsdyktige organisasjonar. Resterande søknader står anten i handlingsprogrammet frå før eller er vedteke i ein tidlegare rullering. Ordinære anlegg: 1. Sogndal kommune - Fjordstien Saften: turveg og rekreasjonsområde 2. Sogndal Skisenter AS - Ny heis Rindabotn 3. Sogndal Skisenter AS - Ny nedfart Rindabotn 4. Sogndal Skisenter AS - Rehab av eksisterande heis 5. Sogndal Skisenter AS - Ny nedfart Kalvavatnet 6. Sogndal Skisenter AS - Ny heis Kalvavatnet 7. Sogndal Fotball AS - Fosshaugane Campus kunstgras 8. Sogndal Fotball AS - Sluse og fellesareal 9. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, Spinningssal 10. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, rehabilitering av garderobe 11. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, ventilasjon og skillevegger 12. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, nytt styrkerom 13. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, nytt lager 14. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, ventilasjon i symjehall 15. S.F. fylkeskommune - Idrettshallen Sogndal VGS, uu-tilkomst heis 16. Sogndal skisenter AS - Rulleski Rindabotn 17. Sogndal skisenter AS - Barnetrekk heis Rindabotn (NY) 18. Sogndal skisenter AS - Barnetrekk nedfart Rindabotn (NY) 19. Sogndal fotball AS - Kunstgras 11 er Kvåle stadion (NY) 20. Sogndal Kommune - Sanitæranlegg Kaihuset (NY) 21. Kaupanger Idrettslag - Rehabilitering av lysløype (NY) 22. Sogndal kommune - Dagsturhytte Loftesnesfjellet (NY) Nærmiljøanlegg:

234 1. Fjærland OS. Klatrepark - Klatrepark i Fjærland i tilknyting til Fjærland oppvekstsenter 2. Sogndal IL. Orientering - O-kart Fjærland 3. Eidsgrenda fleirbruks omr. - Fotball- og skeisebane med kunstgras underlag 4. Eidsgrenda tursti - Tursti og gapahuk 5. Norane Idrettslag - Rehabilitering av fleirbruksbane (NY) 6. Vestre leite grendalag - Rehabilitering av ballbinge 7. Kaupanger Idrettslag - Pumptrack (NY) Det er ein føresetnad at søknadene er formelt i orden innan

235 Saksframlegg Sakshandsamar: Torun Emma Torheim Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/ Planprogram for samfunnsdelen til kommuneplan * Tilråding: Kommunestyret melder oppstart på arbeid med revisjon av samfunnsdelen til kommuneplan og planprogrammet vert sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i tråd med og i plan- og bygningslova. Vedlegg: 1 Planprogram for samfunnsdelen til kommuneplan, datert Faktagrunnlag: Sogndal kommune i tal Saksutgreiing: Bakgrunn: I tråd med 11-1 i plan- og bygningslova skal kommunen ha ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplan skal ta omsyn til kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver. Den bør omfatte alle viktige mål og oppgåver i kommunen, og skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien. Retningsliner og pålegg frå statlege og regionale myndigheitar skal liggje til grunn. Gjennom den kommunale planstrategien for Sogndal kommune i perioden går det fram at vi skal revidere samfunnsdelen i 2016/2017. Samfunnsdelen heng tett saman med økonomiplan (handlingsdelen) og arealdelen til kommuneplan, der økonomiplanen fungerer som handlingsrommet til samfunnsdelen. Hovudmål med samfunnsdelen er å sikre ein god og heilskapleg planlegging for ein berekraftig samfunnsutvikling. Samfunnsdelen er det overordna styringsdokumentet til Sogndal kommune, og i lag med arealdelen og økonomiplanen, er samfunnsdelen det viktigaste styringsdokumentet for ønskja utvikling i Sogndal i tida framover. I tillegg til å vektleggje viktige utfordringar knytt til samfunnsutvikling, vil vi i samfunnsdelen gjere greie for utfordringar, mål og strategiar for kommunen som organisasjon, jamfør plan- og bygningslova Samfunnsdelen er difor eit viktig verktøy for strategisk styring. Ved at vi i samfunnsdelen gjer greie for kva planområder og satsingsområder vi vektlegg, sikrar vi også at ønskja utvikling i kommunen får ein politisk styring gjennom medverknad. For utarbeiding og vedtak av samfunnsdelen til kommuneplan vert det vist til til i plan- og bygningslova. Det skal alltid utarbeidast planprogram etter 4-1 for kommuneplan, og planprogrammet skal sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn seinast samstundes med varsel om oppstart.

236 Planprogrammet skal gjere reie for mål med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakarar, opplegg for medverknad, særleg knytt til grupper som vert særleg råka, kva alternativ som vert vurdert og behov for utreiingar. Det vart i notat til møte i formannskapet den 20. oktober 2016, drøfta kva prosess politikarane ønskja i dette revisjonsarbeidet. Formannskapet kom fram til at ein ønskjer ei revidering av eksisterande plan, og ikkje ein omfattande planprosess i forkant av konklusjonane for kommunereforma. Det er gjort mindre endringar i planprogrammet etter drøftingsmøtet i formannskapet, og desse endringane er inntil vidare markert raude i planprogrammet i vedlegg 1. Vurdering: Med bakgrunn i saksutgreiinga ovanfor og vedlegg 1 tilrår rådmannen at det vert meldt oppstart for arbeid med revisjon av samfunnsdelen og at planprogrammet vert sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i tråd med og i plan- og bygningslova. Sogndal, den Jostein Aanestad -rådmann-

237 Sogndal kommune Vegen vidare Planprogram for samfunnsdelen til kommuneplan Datert , vedteke i kommunestyret xx.xx.xxxx.

238 Innhald Innleiing Gjeldande samfunnsdel til kommuneplan Prosess ved førre revisjon Oppsummering og utføring av mål og strategiar frå gjeldande samfunnsdelen: Nye utfordringar: Sogndal i 2016 og framover Kopling mellom arealdel og samfunnsdelen til kommuneplan Barn og oppvekst og ny sentrumsbarnehage Sogndal som regionsenter regionforstørring Næring Samferdsle Bustadsosiale utfordringar og utfordringar knytt til integrering og innvandring Reformer... 9 Kommunereforma... 9 Regionreforma Folkehelse Klima og miljø Behov for utgreiingar Planprosess og framdrift Formalkrava til prosess Forslag til prosess og opplegg for medverknad Vedlegg: 1 Faktagrunnlag Framsidefoto: Tor Yttri

239 Innleiing I tråd med 11-1 i plan- og bygningslova skal kommunen ha ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplan skal ta omsyn til kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver. Den bør omfatte alle viktige mål og oppgåver i kommunen, og skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien. Retningsliner og pålegg frå statlege og regionale myndigheitar skal liggje til grunn. Gjennom den kommunale planstrategien for Sogndal kommune i perioden går det fram at vi skal revidere samfunnsdelen i 2016/2017. Samfunnsdelen heng tett saman med økonomiplan (handlingsdelen) og arealdelen til kommuneplan, der økonomiplanen fungerer som handlingsrommet til samfunnsdelen. Hovudmål med samfunnsdelen til kommuneplan: Samfunnsdelen til kommuneplan har som hovudmål å sikre ein god og heilskapleg planlegging for ein berekraftig samfunnsutvikling. Samfunnsdelen er det overordna styringsdokumentet til Sogndal kommune, og i lag med arealdelen og økonomiplanen er samfunnsdelen det viktigaste styringsdokumentet for ønskja utvikling i Sogndal i tida framover. I tillegg til å vektleggje viktige utfordringar knytt til samfunnsutvikling, vil vi i samfunnsdelen gjere greie for utfordringar, mål og strategiar for kommunen som organisasjon, jamfør plan- og bygningslova Samfunnsdelen er difor eit viktig verktøy for strategisk styring. Ved at vi i samfunnsdelen gjer greie for kva planområder og satsingsområder vi vektlegg, sikrar vi også at ønskja utvikling i kommunen får ein politisk styring gjennom medverknad. Ein god samfunnsdel vert ikkje definert av sitt omfang, men i kva grad den er eit fokusert og handlingsretta dokument som peikar ut nokre prioriterte satsingsområder. I vidare prosess vert nettopp det å peike ut dei viktigaste satsingsområda ein av dei største utfordringane. Vi ønskjer i arbeidet med samfunnsdelen å ha konkrete og gjennomførbare strategiar for å nå dei overordna måla. Samfunnsdelen skal også vise ei tydeleg kopling til arealdelen og handlingsdelen. For utarbeiding og vedtak av samfunnsdelen til kommuneplan vert det vist til til i plan- og bygningslova. Det skal alltid utarbeidast planprogram etter 4-1 for kommuneplan, og planprogrammet skal sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn seinast samstundes med varsel om oppstart. Vedlegg 1 til planprogrammet er kunnskapsgrunnlaget basert på tall for mellom anna befolkningsutvikling, innvandring, tettbygd og spreiddbygd busetnad, levekår og livskvalitet, næring og pendling. 1 Gjeldande samfunnsdel til kommuneplan Gjeldande samfunnsdel til kommuneplan for vart vedteken av kommunestyret den Samfunnsdelen skal vise visjonane til kommunen for framtida. I gjeldande samfunnsdel har vi hovudmål, delmål og strategiar for følgjande fem område: Regionsenterutvikling Natur, kultur og fritid Næringsutvikling og infrastruktur

240 Sogndal som skulestad Gode bu- og oppvekstvilkår. I samband med utforminga av gjeldande samfunnsdel var det mellom anna fokus på eksisterande planar og behov for nye planar. Siste del av samfunnsdelen utgjer difor planstrategien til kommunen. I denne revisjonen av samfunnsdelen vil vi ikkje vidareføre planstrategien i samfunnsdelen, då kommunen no har ein eigen kommunal planstrategi i tråd med 10-1 i plan- og bygningslova. Krav om eigen planstrategi var nytt i plan- og bygningslova frå Prosess ved førre revisjon Under førre revisjon av samfunnsdelen i valde vi å byggje i stor grad på gjeldande plan frå 2005 med dei fem hovudtema: regionsenterutvikling, natur-, kultur og reiseliv, næringsutvikling og infrastruktur, Sogndal som skulestad, trygge bu- og oppvekstvilkår. Opplegg for medverknad ved førre revisjon baserte seg på god forankring i kommunen, både politisk og administrativt. Det vart lagt opp til drøfting i leiargruppa, ungdomsrådet, eldrerådet og rådet for funksjonshemma. Politisk var det fleire arbeidsmøter i formannskapet. Det vart halde eit møte i planforum og det vart gjennomført ei innbyggjargransking i første kvartal av Under heile planprosessen vart det lagt ut informasjon om planen på heimesida på kommunen. 1.2 Oppsummering og utføring av mål og strategiar frå gjeldande samfunnsdelen: Å seie noko konkret om plangjennomføring av samfunnsdelen til kommuneplan er ikkje enkelt. Måla er visjonære og kontinuerlege. Mål frå samfunnsdelen er likevel forsøkt oppfylt i økonomiplan og arealdelen til kommuneplan med tydelege koplingar til samfunnsdelen. Under kvart hovudtema i samfunnsdelen finn vi ei hovudmålsetjing, delmål og strategiar. Oppsettet ser slik ut: Det er totalt 129 strategiar fordelt på fem hovudtema i gjeldande samfunnsdel. Av desse er så å sei alle strategiane på begynt i større eller mindre grad, og opptil fleire er gjennomført. 2 Nye utfordringar: Sogndal i 2016 og framover Sidan førre revisjon av samfunnsdelen til kommuneplan har det skjedd nye ting nasjonalt, regionalt og lokalt som påverkar samfunnsplanlegginga. Dette gjeld mellom anna ny plan- og

241 bygningslov som trådde i kraft i juli 2009, krav om regional og kommunal planstrategi, nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging og nye statlege planretningslinjer. Nedanfor går vi gjennom nokre punkt som kan vere aktuelle å diskutere i denne prosessen. Her kan det kome til fleire punkt gjennom planprosessen. 2.1 Kopling mellom arealdel og samfunnsdelen til kommuneplan Analyse av historisk og framtidig utvikling av lokalsamfunnet er vesentleg i samfunnsdelen. Dette gjev grunnlag for politiske drøftingar av kva vi ønskjer å endre (mål og strategiar). Slike endringar tek tid, og det er naudsynt å etablere ein politikk basert på overordna og langsiktige val. Arealdelen til kommuneplan vart vedteke i kommunestyret den I arealdelen til kommuneplan valde vi å fokusere på ein arealpolitikk for urbanisering og nyskapande friluftsliv. I planomtala til arealdelen på side 11 til 15 omtalar vi utvikling knytt til urbanisering og nyskapande friluftsliv. Denne arealpolitikken må også gjerast synleg i samfunnsdelen med tydelege koplingar og realistiske mål. Når det gjeld tilgjengeleg bustadareal i Sogndal sentrum vart det ved revisjon av arealdelen laga ein oversikt som synte tilgjengeleg regulert bustadareal i Sogndal, og som konkluderte med eit samla behov for bustad til 3000 nye innbyggarar fram til 2040 (fordelt på 1500 bustadar innan 2040 kor vi reknar to personar per eining). I samfunnsdelen bør vi jobbe vidare med dette og fokusere meir på kva type bustadtypologi vi treng i ulike områder i tida framover. Vi bør i samfunnsdelen klargjere ein tydeleg bustadstrategi og utbyggingsmønster i tråd med nasjonale mål om samordna bustad-, areal og transportplanlegging. Sogn regionråd har også fått utarbeidd ein felles bustadstrategi for Sogn, og dette arbeidet vil vere viktig i samfunnsdelen. Føremålet med strategiarbeidet til regionrådet har vore å vidareutvikle Sogn som ein attraktiv region å bu og flytte til og få auka folketal og sysselsetjing. 2.2 Barn og oppvekst og ny sentrumsbarnehage Det vert sagt at ein plass utan barn har ingen framtid. Vi treng strategiar for å ta vare på behova til barn i samfunnsplanlegginga. Barn er den største føresetnaden for at sentrum skal utvikle seg miljøvennleg, bilfritt, tilgjengeleg og ufarleg. Likevel ser vi ein nasjonal tendens til at barnefamiliar flyttar ut av sentrum, samstundes som det er eit overordna mål om berekraftige tettstader. Barnefamiliar er storforbrukarar av bil, og vi må gjennom overordna planlegging leggje til rette for å få ned dette forbruket, jamfør mellom anna bustadstrategi i punkt 2.1 og gang- og sykkelvegar i punkt 2.5 Det å sikre at dei «svake røystene» vert høyrd i planlegginga, er viktig. Administrativt vart det utførd ei barnetråkkregistrering med 5.klasse på Trudvang skule vinteren 2016 som eit forsøk på å gje barn ei stemme i sentrumsutviklinga. I følgje plan- og bygningslova 5-1 har kommunen eit ansvar for å sikre medverknad frå barn og unge. Det er vaksne fagfolk som utarbeidar planar, og vaksne politikarar som vedtek dei. Dei fleste planane har konsekvensar for barn og unge, og planleggarane har eit ansvar for å synleggjere dette. Digitalt barnetråkk er ein metode der barn skal teikne i kart korleis dei brukar nærmiljøet sitt, kva vegar dei brukar, kor dei likar å vere, og kva plassar som er problematiske. Ei oppsummering og drøfting av dette arbeidet vil følgje samfunnsdelen og vere viktig i val av strategiar for tettstadsutvikling på premissane til barn og unge. Vi ønskjer også å knyte resultata frå barnetråkk til prosjektet med registrering av friluftsområder i Sogndal kommune (verdi A= svært viktig, verdi B= viktig, C= registrert friluftsområde og D= ikkje klassifisert). I vedlegg 1, figur 6 og 7, går det fram at barn i barnehagealder vil auke kraftig fram mot , og det er behov for ny barnehage i sentrum. Lokalisering av ny sentrumsbarnehage har vore tema sidan revisjon av arealdelen i Gjennom dette

242 revisjonsarbeidet landa vi på tre moglege lokaliseringar: Rutlin, Nestangen eller Lunnamyri. Det vart meldt oppstart på områdereguleringsplan for Rutlinsli med framlegg om ny barnehage på Rutlin, gbnr. 22/4. Denne områdereguleringsplanen omfattar store uregulerte bustadområder i eksisterande bustadfelt, nye områder for bustad og kombinerte føremål i området kring psykiatrisenteret-grushola. Planarbeidet vart stoppa i påvente av ei endeleg avklaring kring lokalisering. Etter at planarbeidet vart satt på vent har vi også vurdert fleire aktuelle lokaliseringar, først 6 alternativ, deretter 2 nye, totalt 8 alternativ. Etter drøfting i kommunestyret den vart det gjort følgjande vedtak: Kommunestyret vil i samband med revisjon av samfunnsdelen til kommuneplanen ta stilling til utbygging av ny sentrumsbarnehage. I dette arbeidet vert det opna for å vurdere andre lokaliseringar. Arbeidet med områdereguleringsplan for Rutlinsli vert utsett til etter revisjon av samfunnsdelen. Val av barnehagelokalisering har vore delt inn etter to hovudkriteria: barnehagefaglege vurderingar og vurderingar knytt til transportbehov. Det er naturleg å vidareføre desse for å lande diskusjonen om val av lokalisering for ny barnehage. I påvente av ny sentrumsbarnehage finn vi mellombelse løysingar for å dekkje barnehagebehovet gjennom til dømes utviding av andre barnehagar. Ein hovudårsak til at det politisk ikkje er landa ei lokalisering av ny sentrumsbarnehage, er at dei beste alternativa (etter kriteria transport og barnehagefaglege vurderingar) ligg på landbruksareal. I arealdelen til kommuneplan har vi sett av alle område innanfor sentrum til «sentrumsføremål». Over tid betyr slikt vedtak at landbruket i sentrum må vike for andre føremål. Dette er ein bevisst strategi frå førre revisjon av arealdelen. Matjord er ein viktig ressurs som må takast vare på, og vår noverande strategi er å ta vare på matjord utanfor sentrum til fordel for matjord innanfor tettstadsavgrensinga. På denne måten unngår vi satelittutbyggingar innanfor produktivt jordbruksareal. Når vi vurderer verdien av eit landbruksareal må vi sjå på landbrukspotensialet framfor dagens bruk. Etter vår vurdering har landbruksareal utanfor tettstadsavgrensinga eit stort landbrukspotensiale som vi, gjennom fortetting innanfor Sogndal sentrum, ønskjer å ta vare på. Korleis vi i framtida ønskjer å ta vare på landbruk og matvaresikkerheit er tema for samfunnsdelen, medan avklaring av kor framtidige areal for bygningar og anlegg skal lokaliserast høyrar heime i arealdelen. Det er ønskjeleg at vi i samfunnsdelen arbeider fram ei fagleg vurdering av jordvern i eit vekstområde. Samfunnsdelen bør difor med fordel ha tydelege mål og strategiar for korleis vi skal ta omsyn til landbruket og matvaresikkerheit før neste revisjon av arealdelen. 2.3 Sogndal som regionsenter regionforstørring Sogndal som regionsenter er ein viktig del i gjeldande samfunnsdel. I takt med befolkningsvekst bør vi jobbe vidare med dette. Sogndal er regionsenter for indre Sogn og har funksjonar som tener eit større omland enn eigen kommune, mellom anna innan handel, skule, kultur, næring og teneseteyting. Vi har difor eit ansvar for å leggje til rette for desse tilboda, i form av areal og tilhøyrande støttefunksjonar. Dette ansvaret må sjåast som del av det overordna arbeidet med sentrumsutvikling. For å få til dette er det viktig at vi gjennom vår planlegging stillar krav til senterstruktur ved å fokusere på konsentrert handel og tenesteyting, tilgang til allmenne friområde/opphaldsrom/leikeplassar, samt god infrastruktur, særleg for gåande og syklande. Det går også fram av den regionale planstrategien, utarbeidd av fylkeskommunen, at globalisering og sentralisering er eit av dei viktigaste fokusområda i planperioden for fylket. Dei ønskjer å jobbe målretta med regionforstørring lokalt i Sogn og Fjordane for å hindre utflytting frå fylket og skape attraktivitet for tilflytting. Sentralisering lokalt er eit godt verkemiddel mot sentralisering nasjonalt.

243 2.4 Næring Den regionale planstrategien til fylkeskommunen fokuserer på utvikling av kunnskapssamfunnet som eit av fem hovudpunkt. Det går fram av den regionale planstrategien at tradisjonelle næringar som effektiviserer er dominerande i fylket, og at ein har skapt for få arbeidsplassar knytt til dei ekspansive tenesteytande og kreative næringane. Dette er arbeidsplassar som er attraktive for høgt utdanna ungdom. Sogndal kommune har forsøkt å leggje til rette for desse næringane, og vi har langt på veg lukkast med det i arbeidet kring dei ulike aktørane på Fosshaugane Campus. I kunnskapsklynga på Campus er det skapt eit dynamisk miljø med om lag 250 kompetansearbeidsplassar. Fosshaugane Campus er ei viktig satsing for kommunen, og vi må leggje til rette for at området skal få vekse, både fysisk og innovativt, i åra som kjem. Å utnytte kompetansemiljø på Campus i heile regionen for næringsetablering er viktig, og vi vil nytte samfunnsdelen til å styrke denne utviklinga målretta. I arealdelen til kommuneplan har vi valt å satse på nyskapande friluftsliv. Målet med satsinga er å sikre nye aktivitetar gode rammevilkår, samstundes som vi reduserer konfliktgrad med andre brukarar av naturområda. I tillegg til nyskapande friluftsliv er det også viktig å leggje til rette for å sikre det tradisjonelle friluftslivet i Sogndal. Nyskapande friluftsliv gjev også styrka grunnlag for næringsretta verksemd. Dette vert nytta aktivt inn mot satsinga i Hodlekve og i satsinga for aktivitetsbasert reiseliv. I samfunnsdelen kan det vere nyttig å diskutere omgrepet «nyskapande friluftsliv» grundigare enn i arealdelen med fokus på kva vi vil oppnå med satsinga. Dette kan til dømes gjerast ved å drøfte om bruken først og fremst skal ha eit kommersielt næringsfokus, og/eller om det skal nyttast for å gjere Sogndal til ein god plass for tilflyttarar og dei som allereie bur her. Kaupanger er ein viktig arena for næring i kommunen, og då særleg knytt til industri og produksjonsverksemder. Aktiviteten på Kaupanger kan vere av stor interesse for fleire av dei innovative verksemdene knytt til Fosshaugane campus. I samband med førre revisjon av arealdelen vart næringsområdet utvida med 20 dekar nordover mot travbana (Kvernhushaugen nord). Framtidig utviding må ta omsyn til mellom anna landbruk, naturtypar, bustad og vegføremål. Innanfor næringsområdet er det areal som med fordel kan utnyttast meir effektivt. I samfunnsdelen bør vi drøfte overordna kva type næring vi ønskjer å ha i kommunen og kva for områder som egnar seg til kva. Fram til no har arealkrevjande handel både vorte lokalisert til Kaupanger og Sogndal sentrum. I ein handelsanalyse frå fylkeskommunen for heile fylket (Asplan Viak, ) går det fram at regionsenteret si tyding for utvikling av den regionale økonomien handlar både om produksjon og forbruk: I organisering av produksjon vert gjerne spesialiserte funksjonar lokalisert til tettstaden/-ane. Viktige delar av administrasjon, leiing, forsking, utvikling og kultur vert gjerne også sentralisert i tettstad. Når det gjeld forbruk vert tettstaden ein stadig sterkare arena for veksten innan konsumøkonomi; varehandel, rekreativt konsum, opplevingsøkonomi og nattøkonomi. Vidare er det ein tendens til at utbyggjarar som vil etablere eller utvikle nye kjøpesentre no satsar på utbyggingsprosjekt med fleire føremål: Ved å lokalisere både bustadar, hotell, bibliotek, barnehage, badeanlegg og underhaldningstilbod saman med eit bredt spekter av varehandel, vil senteret styrke si tiltrekkingskraft i forhold til mangfaldet i sentrum. Tydinga av bredda i tilbodet, både når det gjeld handel og andre attraksjonar, gjer at ein også ser ein tendens til at handelstilbod som tidlegare søkte mot lokalisering utanfor tettstaden, no søker inn mot tettstaden. Gjennom slik etablering vert det også prioritert openheit og integrering

244 i høve eksisterande bygningsstruktur. Konsentrasjon av handel i ein tettstad gjev størst attraktivitet og dermed sannsynlegvis størst mogelegheit til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen. Desse trendane bør vi ta med oss i diskusjon om tilrettelegging for næring i samfunnsdelen til kommuneplan. 2.5 Samferdsle Lokalt: Arbeidet med Sogndalspakka og miljølok gjennom Gravensteinsgata vart lagt vekk etter at kommunestyret i møte , sak 8/16, gjorde følgjande vedtak: Kommunestyret vedtek ikkje Sogndalspakka slik den ligg føre i dag. Samrøystes: Kommunestyret vil i innspel til NTP ta med ønskje om lang tunnel Kvåle Nestangen og styrke arbeidet med å få tunnel Hagalandet museet inn i NTP. Sjølv om konseptet «Sogndalspakka» no er lagt vekk, må vi jobbe for å realisere fleire av samferdsletiltaka som skulle inngå i pakka, på andre måtar. Dette gjelder mellom anna ulike gangvegsamband, gangbru over Sogndalselva ved elvemunningen, sykkelfelt langs fleire strekningar, Kvålevegen og moglegheitene for veg Grøt-Nestangen. Vi må også legge til rette for tunnel Kvåle-Nestangen og tunnel frå Hagalandet til museet inn i NTP. Vi har også ein plan for oppfølging og utbygging av gangvegar/stiar og grøntkorridorar i Sogndal sentrum frå 2010 og ein sykkelplan frå 2012 med fleire tiltak for gåande og syklande som vi bør arbeide målretta mot å gjennomføre. I samfunnsdelen bør vi ha fokus på samferdsle i sentrum, særleg for gåande og syklande, og dette er ein viktig diskusjon i arbeidet med samordna areal-, bustad- og transportplanlegging. Regionalt: Av andre spanande tema knytt til samferdsle er den nye stamvegen aust-vest over Hemsedalsfjellet. Utbetring av Rv. 52 vil få positive ringverknader for Sogn, og verknaden av nytt aust-vest-stamvegsamband bør vere tema i samfunnsdelen til kommuneplan. 2.6 Bustadsosiale utfordringar og utfordringar knytt til integrering og innvandring Sogndal kommune gjekk i 2014 inn samarbeidsavtale med Husbanken region vest om eit Bustadsosialt velferdsprogram. Velferdsprogrammet er eit initiativ for tettare kopling mellom kommunane sine særskilte bustadsosiale oppgåver og andre velferdstenester. I økonomiplan er bustadsosialt arbeid og deltaking i velferdsprogrammet definert som eit av dei ti høgast prioriterte utviklingsområda i kommunen. Økonomiplan følgjer opp prioriteringa av velferdsprogrammet gjennom følgjande politiske resultatmål for programarbeidet: Fokusområde Resultatmål Utvikling Vi har gjennomført alle tiltaka i bustadsosialt velferdsprogram.

245 Brukarar Vi skal ikkje ha bustadlause i kommunen. Gjennomsnittleg butid i kommunale bustader for flyktningar skal ikkje vere lenger enn 3 år. Minst 5 leigetakarar i kommunale bustader skal gå frå leige til eige. Mellombelse butilbod skal berre unntaksvis verta nytta av barnefamiliar og unge, og slike opphald skal ikkje vare meir enn tre månader. Planlegging for det bustadsosiale arbeidet og generell bustadplanlegging bør i større grad samordnast med arealplanlegging i kommunen. Bustadsosiale utfordringar bør inn i ein felles bustadstrategi for Sogndal kommune og er eit viktig tema i samfunnsdelen til kommuneplan. Om lag 9 % av innbyggjarane i Sogndal kommune er innvandrarar, fyrst og fremst i frå Europa, men også ein større del kjem frå Afrika, Asia og Tyrkia (sjå figur 3 i vedlegg 1). Sogndal har ei mindre innvandringsbefolkning enn landet totalt, men blant dei vi har er ein større del flyktningar, samanlikna med resten av landet. Ein stadig meir fleirkulturell kommune krev at det er fokus på inkludering på alle nivå i samfunnet. Kommunen, NAV, lokalt næringsliv og frivillig sektor er dei som står nærast dei konkrete utfordringane. I dette arbeidet er god språkopplæring avgjerande viktig. For flyktningane handlar det også om å bli inkludert i arbeidslivet. Felles for både arbeidsinnvandrarane og flyktningane er at dei må oppleve å vere ein del av samfunnslivet på staden dei bur. I følgje tal frå NAV er det stor arbeidsløyse blant innvandrarar i fylket. Tala syner at arbeidsløysa er seks gonger større enn blant etniske nordmenn. NAV kan heller ikkje sjå nokre positive utviklingstrekk framover på dette området. Informasjon både frå NAV og IMDI syner at fylket skorar lågare både i høve til norskopplæring og med busetting av flykningar, enn andre fylke. Forsking syner at ein nøkkelfaktor i høve til ei vellukka integrering er å kunne snakke norsk. Med auka arbeidsinnvandring har vi fått ei større regional spreiing av innvandrarar ut i distrikta. Arbeidsinnvandringa er eit resultat av utvidinga i EU i 2004 og Polakkar er saman med svenskar den største innvandrargruppa i Noreg. Arbeidsinnvandringa fører med seg folketalsauke i fylket samla sett og i mange kommunar som elles ville hatt nedgang i folketalet. Grunnen er at arbeidsinnvandringa i stor grad har forsynt lokale bedrifter med arbeidskraft. Eit hovudmål i arbeidet med samfunnsdelen er nettopp det å synleggjere utfordringar for kommunen som organisasjon, innanfor ulike einingar. Bustadsosialt arbeid og integrering utfordrar kommunen som organisasjon og vi bør i samfunnsdelen ha mål og strategiar for dette arbeidet. Ei stor auke i flyktningar og asylsøkjarar påverkar også tenesteproduksjonen vår. SSB har ikkje statistikk om asylsøkjarar. Asylsøkjarane 1 vert ikkje gjenspegla i folketalet vårt då dette er ei gruppe som enda ikkje har fått opphaldsløyve. I Sogndal bur det, per oktober 2016, 135 asylantar på Sogndal statlege mottak. Mottaket har kapasitet til 175 bebuarar. I tillegg til flyktningar og asylsøkjarar har vi gjennom kommunestyrevedtak moglegheit til å ta i mot opptil 13 mindreårige flyktningar i 2016 og 21 i Dei internasjonale tendensane med ei auke i flyktningstraumen er noko vi må ta omsyn til i vår lokale samfunnsplanlegging, 1 SSB har ikkje statistikk om asylsøkjarar. Det er fyrst når ein asylsøkjar får godkjent lovleg opphald i Norge, får fødselsnummer og dermed vert definert som innvandrar, at han/ho kjem i registra til SSB. Når eit stort tal asylsøkarar resulterer i lang sakshandsamingstid i UDI, kan det ta fleire år frå ein asylsøkjar kjem til Norge til han/ho gjev utslag i statistikken.

246 samstundes som vi må byggje eit tenestetilbod som er fleksibelt i forhold til variasjonar i tal innvandrarar. 2.7 Reformer Kommunereforma I mai 2016 vart det halde folkeavstemming i Sogndal kommune om kommunesamanslåing med følgjande resultat: 61.5 % stemde ja og 37.6 % stemde nei. Valdeltakinga var på 25 %. Kommunestyret gjorde følgjande vedtak i møte sak 36/16: Kommunestyret i Sogndal legg til grunn felles bu- og arbeidsmarknad som naturleg inndeling av ein ny kommune, jf. rapporten frå Telemarksforskning dagsett Kommunestyret i Sogndal tilrår fylkesmannen i Sogn og Fjordane at kommunane Balestrand, Leikanger, Luster og Sogndal vert slegne saman til ein ny kommune, Sogn kommune. Dersom fylkesmannen meiner at fleire kommunar bør delta i Sogn kommune, er Sogndal kommune positiv til det. Kommunestyret ber rådmann leggje fram ei sak for kommunestyret om korleis drøftingar mellom desse kommunane kan gjennomførast etter at fylkesmannen i Sogn og Fjordane har gjeve sin tilråding til regjeringa om ny kommunestruktur i fylket. Vedtaket i kommunestyret gjekk som ei tilråding til fylkesmannen, og fylkesmannen gjorde følgjande tilråding til Kommunal- og moderniseringsdepartementet den : Vi har to prosjekt der kommunar har gjort gjensidige vedtak om samanslåing frå 2020: I Sunnfjord med kommunane Før de, Naustdal, Gaular og Jølster I Indre Nordfjord og Søre Sunnmøre med Hornindal og Volda i Møre og Romsdal Vi har i tillegg to andre prosjekt der kommunane ikkje har gjort gjensidige vedtak om samanslåing, men der vi tilrår samanslåing ut frå ei fagleg vurdering, målsettinga med reforma, kriteria for god kommunestruktur og r regjeringa og Stortinget sine føringar for reforma. I Sogn med kommunane Sogndal, Leikanger og Balestrand I Ytre Nordfjord med kommunane Vågsøy og Selje Både Balestrand og Leikanger har gjort vedtak i kommunestyret om å halde fram som eigen kommune. I tilrådinga frå fylkesmannen til KMD er ikkje Luster teke med i ny storkommune. I vurderinga frå fylkesmannen seier dei lite om kvifor Luster ikkje er tilrådd inn i storkommunen. Fylkesmannen har tilrådd dei kommunane som har vedteke intensjonsavtale (minus Vik). Fylkesmannen peikar vidare på at: Luster er ein kommune som er svært knytt til utviklinga i Sogndal og Leikanger. Heile 30 prosent av dei yrkesaktive pendlar ut av kommunen, dei fleste til dei to nemnde kommunane. Luster er både ein del av og er viktig for samfunnsutviklinga i denne