KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV / NÆRMILJØTILTAK

Transkript

1 KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV / NÆRMILJØTILTAK Karlsøy kommune 2001

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 2. Definisjoner, klassifisering 2.1 Idrett 2.2 Friluftsliv 2.3 Idrettsanlegg et utvidet begrep 3. Målsetting 3.1 Generelt 3.2 Utbyggingsmål - delmål 4. Ufordringer - virkemidler 4.1 Målstyrt anleggsutbygging 4.2 Sikring av arealer for idretts- og friluftsliv 4.3 Finansiering av utbyggingskostnader 4.4 Godkjenning av anlegg. Informasjon - rådgiving 4.5 Drift og vedlikehold 4.6. Evaluering av tidligere planer 4.7. Sammenheng med andre kommunaleplaner 5. Prinsipper for en samordnet politikk 6. Anleggsoversikt 7. Beskrivelse av anleggssituasjonen

3 1. Innledning Kulturutvalget i Karlsøy gjorde i møte den 12/1-94 for første gang vedtak om at det skulle utarbeides en tematisk kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Bakgrunnen for vedtaket var at kulturdepartementet påla kommunene å utarbeide en slik plan. Dette er bl.a. et av kravene for å få tildelt spillemidler. Planen er blitt rullert i 1996, 1998 og 2000, mens den ble revidert i I år blir planen revidert. Med rullering menes en fullstendig saksbehandling etter 20-5 i plan og og bygningsloven. Med revidering menes mindre vesentlige endringer. Nærmiljøtiltak kan revideres inn i planen. Denne planen vil i tillegg til idrettsanlegg omfatte nærmiljøanlegg, anlegg og områder for friluftsliv og rehabilitering av idrettsanlegg. Det er sendt ut invitasjon til å komme med innspill til revideringen av planen til idrettslagene, Karlsøy Idrettsråd, undomslagene, utvildingslagene, velforeningene, skolene, bamehagene og de kommunale etater. Der er kommet uttalelser fra Karlsøy Idrettsråd, Hansnes barnehage og Hansnes skole. Den forrige planen ble vedtatt av kommunestyret Planen er endret i henhold til kommunestyrets merknader. Kommunedeiplanen for utbygging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Karlsøy Kommune skal bidra til å: - Gjennomføre en plan- målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv. - Gi god koordinering i forhold til andre virksomheter innen friluftsliv og kultur. - Sikre arealer for leik, friluftsliv og idrettsaktiviteter og samordne behovene for disse. - Følge opp konsekvenser for arealer og anlegg u tfra rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. - Bedre mulighetene for finansiering av utbyggingskostnader. - Utvikle gode opplegg for drift og vedlikehold.

4 - Avklare kommunens og organisasjonenes oppgaver, ansvar og Økonomiske forpliktelser ved utbygging og drift av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. 2. DEFINISJONER, KLASSIFISERING 2.1. IDRETT Idrettsmeldingen (nr. 41, ) sier følgende om hva begrepet idrett innebærer: Idrett dreier seg om kroppsutfoldelse. Kroppslig aktivitet og bevegelse er endtrale element enten vi driver mosjonsidrett eller konkurranseidrett. Nå skiller kroppsutfoldelsen i idrett seg fra kroppsbruken i arbeid og i hverdagslige gjøremål da den i mindre grad er knyttet til det nødvendige og nyttige. Vi snakker gjerne om idrett som frivillig kroppsutfolde, der ferdigheter, prestasjoner og glede står sentralt FRILUFTSLIV Friluftsliv er definert som opphold og aktiviteter i friluft i fritida med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I St.meld. nr. 40 (86-87) Om friluftsliv er følgende hovedgrupper av aktiviteter omtalt som friluftsliv når de foregår i fritida og i naturpregede omgivelser: - Fotturer - Skiturer - Bær- og soppturer m. v. - Naturstudier, naturfotografering - Bading og soling utendørs - Roing, padling, seilturer og andre former for bâtliv der naturopplevelsen utgjør den viktigste delen - Fritidsfiske - Jakt - Skøyteløping på islagt vann - Løpe- og joggeturer - Turorientering - Sykkelturer - Rideturer - Lek og mosjon for øvrig I Stortingsmeldingen heter det videre at friluftslivspolitikken bør legge hovedvekt på en kjerne av ikke konkurransepregede, ikkemotoriserte fritidsaktiviteter som drives på allment tilgjengelige naturpregede områder.

5 2.3 IDRETTSANLEGG ET UTVIDET BEGREP Norges Idrettsforbund definerer idrettsanlegg som: - et område, sted eller anlegg som på grunn av sin utforming og beliggenhet egner seg til idrettslig aktivitet. De terrenginngrep som iverksettes for friluftsliv er ofte så beskjedne at begrepet anlegg ikke er naturlig. I disse tilfeller brukes begrepene områder og dels fysisk tilrettelegging eller fysiske tiltak. ANLEGGSTYPE forteller hvilke aktiviteter og idretter anlegget er beregnet for. ANLEGGSKATEGORI forteller hvilket geografisk område anlegget skal betjene, beliggenhet i forhold til brukere og hvilken funksjon anlegget skal ha. Anleggene klassifiseres i følgende kategorier: - Nærmiljøanlegg - Kommuneanlegg - Fylkesanlegg - Riksanlegg NÆRMILJØANLEGG Nærmiljøanlegg er et enkelt anlegg for fysisk aktivitet som ligger i eller i direkte tilknytniag til boligområdet, og som en integrert del av dette. Anlegget er begrenset for befolkningen i boligområdet og skal ivareta behov for trim- og friluftsaktiviteter for alle aldersgrupper, barnas lekebehov innbefattet. Nærmiljøanlegg er vanligvis ikke beregnet for konkurranser etter konkurranseidrettens regler og bestemmelser. KOMMUNEANLEGG Mindre kommuneanlegg (Iokalanlegg) Disse anleggene dekker behov for konkurranser etter gjeldende regler på lags og kretsplan. Felles anlegg med skole kan være aktuelt. Boligområdet, grenda og skolekretsen vil ofte være det geografiske området et lokalanlegg dekker. Det vil for en del anleggstyper være naturlig å vurdere utbygging av mindre anlegg i sammenheng med skoleanlegg. De minste kommuneanleggene kan ha funksjon som nærmiljøanlegg. Større kommuneanlegg Større kommuneanlegg er anlegg som dekker behovet for en eller flere idretter for

6 hele eller en større del av kommunen. Enkelte større kommuneanlegg kan ha funksjon også for andre kommuner. Disse anleggene dimensjoneres og utformes slik at det tilfredstiller kravene for konkurranser på kretsplan og eventuelt for nasjonale konkurranser. Alle særidretter med stor utbredelse i kommunen, bør ha minst ett slikt anlegg. Betegnelsen kommuneanlegg betyr ikke at kommunen nødvendigvis står som eier av anlegget. FYLKESANLEGG Fylkesanleggene lokaliseres, dimensjoneres og utformes slik at de tilfredstiller kravene for å arrangere norske mesterskap og/eller dekker spesielle konkurranse/treningsbehov for hele fylket eller en større region av fylket. RIKSANLEGG Riksanlegg er et anlegg for en særidrett med en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap (VM, EM) i vedkommende idrett. Standarden gjelder så vel rent idrettslige anleggskrav til lokalisering, som arrangementsmessige forhold, fasiliteter for publikum, presse m.m. ANLEGG, OMRÅDER OG FYSISK TILRETTELEGGING FOR FRILUFTSLIV Anlegg og områder for friluftsliv kan klassifiseres ut fra: - Bruksformål eller - Beliggenhet i forhold til brukernes bosted Bruksformål forteller hvilke aktiviteter anlegget, området eller tilretteleggingen er beregnet for. Beliggenhet forteller om områdets avstand til hovedtyngden av brukernes bosted. 3. MÅLSETTING 3.1 GENERELT Lek, idrett og friluftsliv er viktige faktorer for utvikling og vedlikehold av fysisk, psykisk og sosial helse. Arbeidet innenfor dette virksomhetsområdet har således en klar helsemessig målsetting som omfatter alle aldersgrupper, alle ferdighetsgrupper, funksjonsgrupper og alle sosiale grupper. Foruten denne helsemessige målsettingen er det et klart mål å tilrettelegge for konkurranseidrett og å utvikle idrettsutøvere til nasjonalt nivå.

7 IDRETT OG FRILUFTSLIV FOR ALLE Det er et hovedmål å arbeide for at alle skal få mulighet og rett til å drive idrett og friluftsliv ut fra den enkeltes fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger, interesser, livssituasjon og ressurser. Det er et særlig mål å legge tilrette for de grupper i befolkningen som er lite fysisk aktive. Det kan med styrke hevdes at tilrettelegging for idrett og andre kulturtiltak i distriktene har en sterk stimulerende og stabiliserende effekt i ethvert lokalsamfunn. Trivselsfremmende tiltak vil bli en stadig viktigere faktor for næringslivets mulighet til å kunne trekke til seg arbeidskraft, herunder nødvendig nøkkelpersonell. 3.2 UTBYGGINGSMÅL DELMÅL - Ved utarbeidelse av kommune- og reguleringsplaner skal en innarbeide arealer og anlegg for lek, idret-t og friluftsliv som en del av bomiljøet. - Skoleverkets, idrettens og friluftslivets behov for arealer og anlegg bør samordnes. - Det bør legges stor vekt på å sikre områder og bygge anlegg som dekker behovet for flere idretter, aktiviteter og brukergrupper (flerbruksanlegg). - Turveger, -stier og -løyper bør tilrettelegges slik at de utgjør et attraktivt nett med grønne ferdselsårer i bebyggelsen, i skogen og i kulturlandskapet. - Turnettet bør gi god og trafikktrygg adkomst til utmarka, sjø og vassdrag og binde sammen boligområder med idrettsanlegg, skoler og barnehager. - Det bør etableres og merkes et hovedsti og løypenett i utmark for bruk sommer og vinter (ski) hvor start og endepunkter kan nås til fots, med.sykkel eller ved kollektiv transport. - Funksjonshemmede skal ha tilgang til alle idrettsanlegg og skal gis gode og varierte muligheter for friluftsliv. - Et svært viktig delmål for bygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv er å ivareta landskapsvern, miljømessige og estetiske forhold ved alle anleggs- og områdetyper. 4. UTFORDRINGER. VIRKEMIDLER. Ved tilrettelegging og utbygging av anlegg om områder for idrett og friluftsliv står både kommunen og frivillige organisasjoner overfor en rekke utfordringer og praktiske oppgaver. I det kommunale planarbeidet er det imidlertid viktig åt klargjøre hva utfordringene lokalt består i og hvilke virkemidler som kan settes inn for å mestre dem. Det kan være aktuelt både med statlige, fylkeskommunale og kommunale virkemidler, og

8 dessuten virkemidler gjennom næringsliv og organisasjoner Målstyrt anleggsutbygging Den store hovedutfordringen på anleggssektoren er å få til en målrettet anleggsutbygging i samsvar med generelle samfunnsmessige målsettinger og de overordnede målsettinger for arbeidet innen idretts- og friluftssektoren. Utarbeidelse av kommunale langtidsplaner Utarbeidelse av kommunale langtidsplaner for anlegg og områder for idrett og friluftsliv er en forutsetning for å kunne gjennomføre en målrettet anleggsutbygging og er således det viktigste virkemiddel for dette. 4.2 Sikring av arealer for idretts- og friluftsliv Å sikre tilstrekkelige arealer og områder for friluftsliv, idrett og lek i kommunens arealplanarbeid er en stor utfordring. Det er behov for større lokal medvirkning i arealplanarbeidet fra idrettsorganisasjoner m.v. Kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan Behov for arealer til lek, idrett og friluftsliv som avdekkes gjennom planarbeidet, må sikres gjennom kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Spesielt i forbindelse med planlegging av nye boligområder og skoler er det viktig at behovene for områder og anlegg blir ivaretatt. Kommunale bestemmelser Det er naturlig at de forhold som angår barn og unges behov for leke- og idrettsarealer, blir vurdert nøye også i kommunedelplanen for utbygging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Spesielt gjelder dette ved vurdering av behov for nærmiljøanlegg. 4.3 Finansiering av utbyggingskostnader Idrettsanlegg kan finansieres ved: Egenkapital, dugnad, tilskott fra kommune/ fylkeskommune, tippemidler, lån, rabatter og gaver. Til friluftsanleggene kan dessuten gis tilskott fra de ordinære friluftslivmidlene. Kommunedelplanens 4-årige handlingsprogram legges til grunn for vurdering og oppfølging av bevilgninger til sikring av arealer og utbyggingsformål ved den årlige rullering av langtidsbudsjettet. 4.4 Godkjenning av anlegg. Informasjon rådgiving Godkjenning av planer for de aller fleste idrettsanlegg er delegert til kommunen. Den

9 kommunale godkjenningen av planer for de enkelte idrettsanlegg omfatter: - idrettspolitiske forhold er behovet for anlegget dokumentert gjennom kommunedelplanens 4-árige handlingsprogram? - idrettsfaglige forhold er anleggetplanlagt I samsvar med idrettens beslemmelser og krav til utforming og dimensjonering? - anleggstekniske forhold: er de tekniske losninger og materialvalg trc.id med bestemmelser og/krav? - er de estetiske og miljømessige sider ved planene tilfredstillende ivaretatt? Godkjenningsutvalg Foruten godkjenning av anleggsplaner, skal kommunen også kontrollere at anlegget under utbygging og ved ferdigstillelse er utført i samsvar med godkjente planer, og ska! attestere dette før tippermidler utbetales i sin helhet. Kulturdepartementet har innskjerpet dette på grunn av at en har registrert mangelfull kontroll i endel tilfeller. Det er et stort behov for anleggsfaglig, idrettsfaglig og friluftslivsfaglig rådgiving i forbindelse med planlegging og utbygging av idretts- og friluftslivsanlegg. Kommunene tilrås derfor å oppnevne et eget godkjenningsutvalg for dette med følgende mandat: - Gi anleggsfaglig informasjon og rådgiving - Godkjenne anleggsplaner for idrett og friluftsliv - Kontrollere at anleggene blir bygd i samsvar med tegninger og beskrivelse. - Utstedeferdigattest for anlegget Utvalget bør bestå av en fra teknisk etat, en fra idrettens kontaktutvalg og en fra kulturetaten. Utvalget oppnevnes av formannskapet med en funksjonstid på 4 år. Alternativt kan det mandat og de funksjoner som er beskrevet for utvalget, pålegges en etat eller en tjenestemann i den kommunale administrasjonen. Informasjon og rådgiving Informasjon og rådgiving om anlegg og områder for idrett og friluftsliv er en offentlig oppgave hvor statlige, fylkeskommunale og kommunale etater og organer innen idretts- og friluftssektoren har ansvar og oppgaver. Denne virksomheten omfatter bl.a. følgende: - Sikring av arealer for friluftsliv og idrett.

10 - Planlegging av anlegg og områder. - Utbygging og gjennomføring av tiltak - Forvaltning, drift og vedlikehold, teknisk, økonomisk og idrettslig. - Finansiering for sikring av arealer, utbygging og tilrettelegging. - Finansiering av driftskostnader. Det vil være naturlig at dette arbeidet ses i sammenheng med kommunens opplegg for godkjenning av anleggsplaner. 4.5 Drift og vedlikehold Det er et krav for tildeling av tippemidler til utbygging av anlegg at søknaden er vedlagt opplysninger om drift og vedlikehold Evaluering av tidligere planer De prioriteringer som er gjort m.h.t. utbygging av anlegg for idretts-og frilufts!iv er blitt fulgt opp og realisert i planlagt rekkefølge. Enkeltanlegg er forskyvet i tid på grunn av manglende tilskudd fra spillemidlene. Det siste anlegget som ble realisert i Karlsøy kommune var lysløypa i Stakkvik som ble ferdigstilt i De to siste årene har kommunal egenandel til anlegg ikke blitt prioritert i kommunens budsjett Sammenheng med andre kommunaleplaner Dette plandokument er en kommunedelplan og en delplan innenfor kulturområdet. Karlsøy has ingen overordnet kommuneplan. 5. PRINSIPPER FORE EN SAMORDNET POLITIKK Ved planlegging og utbygging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv står en overfor spørsmål som bl.a. knytter seg til lokalisering, dimensjonering og ikke minst utforming. Lokaliseringen bestemmes ut fra den funksjon det anlegget skal ha, hvilket geografisk område det er beregnet for og økonomiske og driftsmessige forhold. Miljøforhold, landskapspleie og estetiske forhold må også vurderes. Trivsel, mulighetene for naturkontakt og opplevelser er svært viktige momenter å ivareta ved bygging og tilrettelegging av idrettsanlegg og friluftsområder. Hovedprinsipper: - Nærhet til bomiljø - Trafikksikker og lett adkomst

11 - Koordinering av behov for idreit og andre kulturaktiviteter. - Tilpassing av samme anlegg for flere brukergrupper. - Koordinering av behov for idretts organisasjoner, reiselivsbedrifter og annen næringsvirksomhet. - Estetiske forhold og miljøforhold vektlegges. 6. ANLEGGSOVERSIKT Turhytte m/overnatting Ringvassbu Troms turlag Turløype Simavik Ringvassbu Troms turlag Turløype Skogsfj. vatn Ringvassbu Troms turlag Turløype Rebbenesøy Turløype Bromnes Toftefjord + Baalsrudmarsjen trase over Ringvassøya Turløype Vannareid Kvalkjeften Skipsfjord - Vanntind Natursti / Kultursti Karlsøya Skiløype Hansnes Ringvassøy IL Skiløype Stakkvik Stakkvik IL Skiløype Rebbenes Rebbenes IL Skiløype Vannvåg Vannøy SPK Skiløype Vannahamre Vannøy SPK Småbåthavn Hansnes Hansnes og Omegn båtforening Fotballbane Dåfjord gressbane Ringvassøy IL Fotballbane Hamre stadion Vannøy FK Fotballbane Hansnes grusbane Karlsøy kommune Fotballbane Stakkvik grusbane Stakkvik IL Fotballbane Vannvåg grusbane Vannøy FK Fotball-løkke Vannareid skole Karlsøy kommune Fotball-løkke Rebbenes Rebbenesøya UIL Fotball-løkke Dåfjord RIL Fotball-løkke Gamnes Karlsøy kommune Fotball-løkke Hessfjord Ruth Hansen Fotball-løkke Grunnfjord Fotball-løkke Karlsøy Karlsøy kommune Friidrett Hamre stadion Vannøy FK/SPK Delanlegg friidrett Dåfjord gressbane Ringvassøy IL Idrettshus Dåfjord gressbane Ringvassøy IL Idrettshus Hamre stadion Vannøy FK/SPK Gymsaler/skoleanlegg Ved alle skolene Karlsøy kommune Svømmehall Vannvåg skole Karlsøy kommune Svømmehall Hansnes skole Karlsøy kommune Miniskitrekk Skaret fjellpark Skaret fjellpark Badeplass Sandvika, Karlsøya

12 7. BESKRIVELSE AV ANLEGGSSITUASJONEN Under dette punktet skal vi forsøke å gi en beskrivelse av situasjonen for ulike idrettsaktiviteter, friluftsliv, aldersgrupper og funksjonsgrupper i kommunen. Spørsmålene som stilles er: - Hvilke idretter og friluftsaktiviteter er det et naturlig grunnlag og interesse for, men som ikke har anlegg eller områder? - I hvilke idretter bør anleggskapasiteten utvides for å gi mulighet til aktivitetsøkning? - Er del spesielle grupper i befolkningen som har mangel på anlegg, områder eller annen fysisk tilrettelegging som utgjør barrierer for utviklingen av friluftsliv, lek og idrett. - Er det deler av kommunen hvor det er nødvendig å bedre arealsituasjonen, anleggsforholdene og tilretteleggingen? TURLØYPER Det er merket løyper fra Skogsfjordvatn til Ringvassbu og Simavik, Baalsrudmarsjens trasé fra Bromnes til Toftefjord + over Ringvassøya (fra Mikkeivik til Kopparelv) og ei turløype fra Rebbenesbotn til Breivika. På Vannøya er det merket løyper til Kvalkjeften, Skipsfjord og Vanntind. Det er behov for å få merket flere turløyper. SKI / LYSLØYPER Her er situasjonen god. Vi kan vel si at behovet for ski/lysløyper i en stor grad er dekket. Ny Iøypetrase på Hansnes er ferdigstillet og utbedringer av løypa i Stakkvik ble ferdig i SKITREKK Det finnes i dag et lite barneskitrekk på Grønnliskaret som drives av Grønnliskaret Sportell. Vannøy Spotsklubb planlegger et skitrekk i Vannvåg. FOTBALLBANER Anleggssituasjonen for fotball er bra, men lagene sliter tungt med vedlikehold og drift av sine anlegg. Ringvassøy IL har i sommer brukt Kr på ekstraordinært vedlikehold på Dåfjord gress. Spesielt gressbanen på Hamre er nedslitt. Vannøy FK har søkt om årlig kommunal støtte på kr til drift og vedlikehold. Grusbanene behøver også vanningsanlegg. Det vil også være aktuelt å anlegge en del fotball-løkker for barn i nærmiljøene.

13 FRIIDRETT Aktiviteten på friidretts-sektoren må man vel si er lav, bortsett fra på Ringvassøya hvor aktiviteten har tatt seg opp. Ringvassøy I.L. has ei friidrettsgruppe. De få utøverne has gjort seg positivt bemerket både på krets og nasjonalt nivå. Disse trener en del innendørs i gymsalen ved Hansnes skole og utendørs på grusbanen. Ved Hamre stadion er det gode forhold for friidrett, uten at dette har medført en særlig større oppblomstring av friidrettsmiljøet på Vannøya. SVØMMEHALLENE Hansnes svømmehall (25 m. basseng) har åpent for offentlig bading 11 timer pr. uke. Onsdager er det voksensvømming. Klatrevegg er montert på Hansnes. Vannvåg svømmehall (12,5 m. basseng) er stengt. Våren 99 ble det gjort en tilstandsanalyse av Hansnes svømmehall og i år ved Vannvåg svømmehall ved firmaet Noteby AS. Konklusjonen var at bassengene trenger en omfattende rehabilitering. Etter planen skal denne rehabiliteringen skje i 2002.