Denne rettleiinga gir tips og råd til lærarar om korleis dei kan arbeide med læreplanen i valfag.

Transkript

1 Produksjon av varer og tenester - rettleiing til valfaget Denne rettleiinga gir tips og råd til lærarar om korleis dei kan arbeide med læreplanen i valfag. ARTIKKEL SIST ENDRET: Innhold 1 Innleiing 2 Faget sin eigenart 3 Praktiske eksempel - Eksempel 1: Eksempel på framdriftsplan - Eksempel 2: Inspirasjon og motivasjon - Eksempel 3: Idéutviklingsprosessen - Eksempel 4: Etablering av elevbedrift gruppesamansetjing og tilsetjing - Eksempel 5: Nettverkskartlegging og nettverksbygging - Eksempel 6: Forretningsplan - Eksempel 7: Marknadsundersøking - Eksempel 8: Marknadsføring - Eksempel 9: Budsjett og rekneskap - Eksempel 10: Produktutvikling og produksjon - Eksempel 11: Avvikling av elevbedrifta - Eksempel 12: Eksempel på undervisningsforløp og vurdering i elevbedrifta 4 Vurdering 5 Støttemateriell Side 1 av 23

2 1 Innleiing Denne rettleiinga gir råd og tips om korleis du kan arbeide med læreplanen i valfaget. Det er ikkje tanken at rettleiinga skal vere heildekkjande ved at eksempla dekkjer alle kompetansemåla i læreplanen, men ho gir nokre tips og råd til korleis lærarar kan jobbe praktisk med det faglege innhaldet i valfaget. Rettleiinga er ikkje eit formelt dokument som kan erstatte eller sidestillast med sjølve læreplanen i valfaget. Utdanningsdirektoratet er ansvarleg for innhaldet i rettleiinga, og ho er utarbeidd i samarbeid med relevante fagmiljø og fagpersonar. I denne rettleiinga beskriv kapittel 2 eigenarten ved faget og omtaler hovudområda. Kapittel 3 gir tips og råd til innhald i faget med gjennomgang av nokre eksempel på undervisningsforløp. Kompetansemål er konkretiserte til læringsmål med kjenneteikn på høg måloppnåing. Her er òg moglegheiter for variasjon i faget omtalte. Kapittel 4 omhandlar vurdering i faget. Tilvisinga til støttemateriell og kjelder er plassert i kapittel 5. 2 Faget sin eigenart Valfaget handlar om å starte, drifte og avvikle ei elevbedrift. På grunn av timetalet i faget er det tilrådeleg at elevane etablerer éi verksemd som dei arbeider med gjennom heile skoleåret. Faget legg vekt på at elevane skal få moglegheit til å vere kreative og skapande. Elevane si kartlegging av udekte behov i lokalmiljøet, inkludert skolen, dannar grunnlaget for å etablere ei elevbedrift som løyser ei aktuell utfordring for ei gitt målgruppe. Gjennom faget skal elevane få praktisk trening i idéutvikling og i å gjennomføre dei prosessane som er nødvendige for å ferdigstille og tilby ei vare eller teneste. For å gjere det enkelt blir omgrepet produkt brukt om varer og tenester i rettleiaren. Valfaet er tverrfagleg. Kompetansemåla i seg sjølve peiker direkte mot matematikkfaget med omsyn til budsjett og rekneskap, mot norskfaget når det gjeld undersøkingar, marknadsføring og presentasjonar og mot samfunnsfaget med fokus på lokalmiljø og etablering av ei verksemd. Kompetanse frå kunst og handverk/duodji og mat og helse kan vere gode bidrag til innhaldet i ein produksjon. Ut frå profilen til bedrifta skal elevane trekkje vekslar på ulike fag på forskjellige måtar. Hovudområdet 1: idéutvikling Idéutvikling er ein prosess med fleire fasar: - Team-/lagbygging - Kartlegging - Idémyldring Side 2 av 23

3 - Vurdering av ideane - Iverksetjing av ideen God idéutvikling krev tydelege rammer. Det krev òg ei positiv innstilling hos deltakarane. Det lønner seg å gjennomføre enkle øvingar der elevane erfarer og lærer at sjølvsensur og negative kommentarar til andre sine idear kan øydeleggje ein kreativ prosess. Godt gruppesamspel kan bidra til gode prosessar. I prosessen startar ein gjerne med å leite etter ei utfordring eller etter udekte behov, med andre ord å gjere ei kartlegging. I dette valfaget tek idéutviklinga utgangspunkt i lokale behov eller skolens behov for varer og tenester. Kreativitet handlar om å skape noko nytt, noko som har ein reell verdi for nokon. Det å setje saman kunnskap på nye måtar kan òg beskrivast som ein prosess for å få fram mange alternativ. Kreativitet kan lærast og bør trenast opp. Fasen idémyldring er ein arena der kreativiteten kan få fritt spelerom. Samansetjing av grupper og teambygging inngår også i idéutvikling. Kreativt samspel er viktig for å utvikle og utfordre etablerte tankemønster, og det kan bidra til personleg utvikling. Det er viktig å bruke tid på å byggje team. Idéutviklingsprosessen blir ferdig ved at ein vurderer ideen og avgjer kva for idé ein skal setje i verk. Hovudområdet 2: produksjon Ei verksemd blir etablert når målet er å realisere ein idé til eit produkt. Produksjonen må vere gjennomførbar innan gitte rammer og skal vere ferdig som ei praktisk teneste eller eit produkt. I prosessen kan ei elevbedriftsmappe bidra til å halde oversikt og kontroll. Ei elevbedriftsmappe dokumenterer prosessen frå idé til produksjon og til avvikling av ei elevbedrift. Elevbedriftsmappa kan vere eit dynamisk arbeidsdokument som er ferdig før bedrifta blir avvikla. I tillegg til utfylte malar kan arbeid som elevane produserer, leggjast inn etter kvart som prosessen skrir fram (til dømes arbeidsteikningar, bilete, osv.). Malane til elevbedriftsmappa skal klargjerast i forkant. Nedanfor er det eit forslag til innhald i mappa. Oppstart, idéutvikling og etablering: Fremdriftsplan Skjema for å kartleggje gruppas nettverk Vedlegg nr. 6 Forretningsplan Marknadsundersøking Registrering av elevbedrift Vedtekter for elevbedrifta Vedlegg nr. 11 Side 3 av 23

4 Produksjons- og salsfasen: Avtale mellom elevbedrifta og ansvarleg lærar Vedlegg nr. 12 Bedriftsattest Produktutvikling Budsjett og rekneskap Vedlegg nr. 9 Marknadsføring Sal Avvikling og evaluering: Resultatrekneskap Selje varelager Evaluering 3 Praktiske eksempel Dette kapitlet gir tips og råd knytte til planlegging, gjennomføring og vurdering i arbeidet med valfaget. Det faglege innhaldet i opplæringa vil variere ut frå lokalt arbeid med læreplanane. Kapitlet presenterer òg ein idébank som kan inspirere til eiga planlegging. Temaet variasjon i innhald blir teke opp med utgangspunkt i rammene for læreplanane knytte til kompetansemål og vurdering. Vidare følgjer det praktiske eksempel på korleis lærarar kan jobbe med innhaldet ut frå hovudområda og kompetansemåla i valfaget. Enkelte av eksempla viser kompetansemål som er konkretiserte i læringsmål, og som viser eksempel på kjenneteikn på høg måloppnåing. Dette kan brukast som grunnlag i undervegsvurderinga, slik at det er kjent for elevane kvar dei er i opplæringa, og kva som er grunnlaget for vidare læring. Læreplanane i valfag og variasjon i innhald Læreplanane i valfag skil seg ut frå dei andre læreplanane i Kunnskapsløftet ved at valfaga har kompetansemål som beskriv eitt års opplæring, men dei skal kunne brukast på alle tre trinna i opplæringa. Elevar har òg molegheit til å velje same valfag om att. Dette inneber at alle elevar uansett om dei har faget i eitt år eller over fleire år, skal ha opplæring i - og vurderast ut frå dei same kompetansemåla. Opplæringa i faget skal avsluttast kvart år. Intensjonen med valfaga er mellom anna å motivere elevane. Korleis kan elevar som har hatt valfaget tidlegare, oppleve variasjon i valfaget? Side 4 av 23

5 Valfagsgruppa kan vere meir samansett enn i andre fag, til dømes ved aldersblanding av elevar, eller ved at nokre elevar har hatt valfaget tidlegare, mens andre har valfaget for første gong. Det er viktig å ta omsyn til samansetjinga av gruppa når det gjeld variasjon i val av innhald, osv. Det er ikkje trinnet eleven går på, som skal styre innhaldet, og det skal heller ikkje leggjast vekt på at elevar har hatt valfaget tidlegare. Ettersom valfaga har kompetansemål som elevane skal oppnå etter eitt år, vil det likevel vere formålstenleg at elevar som vel same valfag om att, opplever variasjon i faget frå eit år til det neste. Å gjennomføre ei opplæring i valfag med progresjon og variasjon skal ein løyse, som i alle andre fag, innafor tilpassa opplæring. Variasjon og progresjon kan til dømes vere forskjell i innhald, arbeidsoppgåver, aktivitetar, lærestoff, intensitet (tempo) og organisering av opplæringa, arbeidsmåtar, læringsarenaer med meir. Utgangspunktet for opplæringa skal vere at dei same kompetansemåla gjeld for alle elevane, og at dei gir rom for å velje variert innhald ut frå lokale forhold og føresetnadene til elevane. Nokre eksempel på ulike moglegheiter for variasjon Tilpasse valmoglegheiter i innhald og tema innafor dei same kompetansemåla til ulike elevar. Det same valfaget kan ha variasjon knytt til ulike aktivitetar og innhald frå eit år til det neste. Dette kan sikre at elevane opplever og lærer noko nytt om dei vel same faget over fleire år. Elevar som ønskjer større utfordringar, kan få tilbod om meir komplekse læringsaktivitetar innafor dei same kompetansemåla i læreplanen. Dette kan vere ein måte å tilpasse innhaldet i opplæringa på, sikre variasjon og motivasjon, sjølv om kompetansen er den same for alle elevane. Dette kapittelet beskriv forslag til fagleg innhald i kompetansemål under hovudområda. Det faglege innhaldet vil variere ut frå aktivitet og lokale forhold. Her er tips og råd knytte til prosessen frå idé, produksjon og til avvikling av elevbedrifta. Stoffet er så langt det lèt seg gjere, strukturert etter same rekkjefølgje som kompetansemåla. Samla sett er dette kapitlet ein idébank med fagstoff som kan inspirere til eiga planlegging. Det er òg eit eksempel på korleis kompetansemåla kan konkretiserast i læringsmål, der kjenneteikna på måloppnåing er omtalte på tre nivå. Ein framdriftsplan kan vere eit dokument som bidreg til ei god oversikt over alle fasar og milepælar i arbeidet med ei elevbedrift, og som kan vise tidsbruken på ulike aktivitetar i kvar fase. Fremdriftsplanen skal tilpassast lokale forhold, og ein må vurdere kva som skal vektleggjast, og kor lang tid som skal avsetjast. Det er lurt å ha ei skisse av framdriftsplanen klar ved oppstart av faget og justere ho undervegs saman med elevane. Dei ulike fasane som er omtalte i planen, blir utdjupa seinare i kapitlet. Eksempel 1: Eksempel på framdriftsplan Side 5 av 23

6 OPPSTART, IDÉUTVIKLING OG ETABLERING Fasar i prosessen Aktivitet Ansvarleg Kryss for utført Oppstart av faget Orientering Inspirasjon Idéutvikling: Nettverksbygging Kva er ei elevbedrift (EB) Stillingar i bedrifta Registrere på Marknadsundersøking Presentere kompetansemål Invitere lokale gründarar, besøkje lokale messer, lokale bedrifter Teambygging Kartlegging Idémyldring Vurdering av idear Iverksetjing av idé Lage nettverkskart. Kven kjenner vi som er god til, har kunnskap om, kan gi tips, hjelpe til med utvikling av ideen? Leit nærast deg sjølv, til dømes foreldre. Finn ut kva de vil oppnå før de tek kontakt Elevbedriftsmappe Innhald og oppbygging, korleis og kvifor? Utlysing av stillingar Søknad og ansvarsfordeling Ved registrering av elevbedrift - registrer namn på bedrifta, talet på gutar og jenter og omtale av forretningsideen Sjekk ut om det er interesse for forretningsideen dykkar gjennom ei marknadsundersøking I denne fasen er det mange oppgåver som det skal samarbeidast om. Når det skal etablerast elevbedrift, kan nokre av oppgåvene fordelast på elevane. Side 6 av 23

7 Produksjons- og salfasen Produktutvikling Lage prototypar/modellar Brukarvennlegheit og design Materialval Økonomi Berekne startkapital Lage budsjett. Opne bankkonto Handtere bilag og føre rekneskap Bedriftsmøte Regelmessige statusmøte Oppgåvene skal fordelast på elevane ut frå den stillinga dei har. Til dømes er det økonomiansvarleg som fører rekneskap og syter for system i bilaga. Alle deltek i produksjonen av vara og tenesta. Logo Utarbeide logo Innkjøp Berekne materialkostnader Sjekke prisar og halde budsjettet Produksjon Tidsplan og arbeidsrutinar Kva utstyr trengst? Kor mykje, kor og når skal det produserast? Kvalitetssikring Marknadsføring Sal Medieoppslag, presentasjonar, brosjyre, nettside, film, o.l. Berekne pris Kvar skal produktet seljast/tilbydast? Sals- og utstillingsmesse Arrangere/delta på marknad/messer Førebu utstilling/ stand. Profileringsmateriell? Avvikling og evaluering Side 7 av 23

8 Avslutte sal - opphørssal Selje ut varelager Avvikle bedrift Innkalle til generalforsamling. Inviter styret, partseigarar, kontaktlæraren og andre som har vore involverte, til møtet Lage ein liten sluttrapport. Tilbakebetaling og brev til partseigarane Evaluering Kva har de lært? Er de blitt flinkare til å ta initiativ? Til å tenkje nytt og kreativt? Tør de risikere meir? Fått nye kontaktar/større nettverk? Eksempel 2: Inspirasjon og motivasjon Ved oppstart hentar ein inspirasjon frå lokalmiljøet. Avtalar gjer ein i god tid i førevegen. Moglege samarbeidspartnarar som kan bistå, kan være etablerarsenter næringslivskonsulent i kommunen Ungt Entreprenørskap lokale bedrifter frivillige organisasjonar som Lions, Røde Kors, NKS, Rotary, idrettslag personar som har utmerkt seg i lokalmiljøet (idrett, kultur, politikk, arbeidsliv, frivillig innsats, osv.) foreldre Partnarskapsavtalar er eit gjensidig forpliktande samarbeid mellom skolen og ei lokal bedrift som skoleleiinga og bedriftsleiaren inngår. Eksempel på ein mal finst her: Eit tips kan vere å invitere inn og intervjue lokale gründarar som fortel om korleis deira bedrift starta, og kva som skal til for å lykkast elevar frå ei ungdomsbedrift i vidaregåande opplæring somfortel om sine erfaringar frå ei ungdomsbedrift Side 8 av 23

9 Eller la elevane besøkje lokale bedrifter for å få informasjon om bedrifta og deira produksjon. Det kan vere ein fordel å sende elevane på forskjellige plassar, slik at dei opparbeider eit breitt nettverk som kan bli nyttig når dei sjølve skal starte ei elevbedrift. lokale messer og utstillingar for å bli inspirerte og byggje nettverk Eksempel 3: Idéutviklingsprosessen Idéutvikling er ein prosess i fem fasar. Det krevst tydelege rammer og struktur i prosessen, og alle fasane bør gjennomførast. Vedlegg nr. 2 Idéutvikling i fasar øvingar til dei ulike fasane som gir eksempel på ei konkret øving i kvar fase, og tips til andre øvingar. Idéutvikling er ein prosess i fem fasar: 1. Setje saman gruppe og teambygging (fase 1 i vedlegget) Føremålstenleg gruppestorleik er 3 5 elevar. Det er viktig å tenkje ei annleis gruppesamansetjing enn i tradisjonelt gruppearbeid sidan elevane her ikkje skal komme med forventa svar. Elevane skal langt på veg lage svara sjølve, med rettleiing. 2. Kartlegging (fase 2 i vedlegget) Leite etter utfordringar eller avdekkje behov hos ei målgruppe I denne fasen blir elevane oppfordra til å kartleggje sitt eige lokalmiljø, inkludert skolen, for å finne ut kva for utfordringar eller udekte behov som finst relatert til ei bestemt målgruppe eller eit tema. Målgruppa kan til dømes vere lokale bedrifter og verksemder, innbyggjarar i kommunen eller brukarar av ulike tenester i kommunen. Tema kan til dømes vere sosialt entreprenørskap, miljø, gjenbruk o.l. Elevane kan til dømes besøkje ein institusjon, ei bedrift eller ein organisasjon for å kartleggje behov for varer og tenester. Vedlegg nr. 1 Kartlegging av utfordringar og udekte behov Det må presiserast for målgruppa at utfordringane må vere av ein slik karakter at løysingane på ei av utfordringane kan realiserast i ei elevbedrift. Spørsmåla nedanfor kan elevane utforske saman med lokale bedrifter og verksemder, innbyggjarar i kommunen eller brukarar av ulike tenester i kommunen for å få ei djupare forståing av utfordringa. Elevane skriv ned kva dei kjem fram til. - Kva er utfordringa? - Kva er årsaka(-ene) til utfordringa? - Kva er verknaden(e) av utfordringa? Neste skritt drøftar elevane åleine: - Kven er målgruppa? - Kva for behov skal vi løyse? - Kven og kvar er marknaden? - Finst det eksisterande løysingar? 3. Idémyldring (fase 3 i vedlegget) Ta utgangspunkt i dei udekte behova og/eller utfordringane frå kartlegginga. Målet er å finne forslag til kreative løysingar. Side 9 av 23

10 4. Vurdering av ideane (fase 4 i vedlegget) Føremålet er å finne ein idé som er gjennomførbar, og som ein kan gå vidare med. 5. Iverksetjing av ideen (fase 5 i vedlegget) Etablering av elevbedrift. Ungt Entreprenørskap ( har gode tips for å etablere ei elevbedrift. Eksempel 4: Etablering av elevbedrift gruppesamansetjing og tilsetjing Det finst fleire måtar å setje saman elevbedrifter på. Same korleis ein gjer det, er det viktig å jobbe med å skape gruppeidentitet. Ein kan tenkje seg at gruppene som vart danna til idéutviklingsprosessen, dannar elevbedrift knytt til den beste ideen gruppa kom fram til. Argumentet for denne typen gruppesamansetjing er at elevar som har jobba lenge saman i idéutviklingsprosessen, ofte får eit sterkt eigarforhold til ideen. Alle har medverka i arbeidet, og dei har god kunnskap om produktet/tenesta som skal utviklast. Elevane vil også gjennom idéutviklingsprosessen bli betre kjende med sterke og svake sider hos kvarandre. Her søkjer elevane på stillingar internt i elevbedrifta. Eller ein kan tenkje seg at elevbedrifta blir danna ut frå den ideen eleven vil jobbe med. Når idéutviklingsfasen er over, har valfagsgruppa samla sett mange ulike idear som skal sorterast. Kvar gruppe plukkar ut til dømes to idear som dei vil leggje fram for klassen. Gruppene presenterer ideane i plenum for klassen og grunngir kvifor dei er bra. Elevane stemmer eller fordeler tre kryss på ideane dei liker best. Ideane med flest stemmer dannar grunnlaget for elevbedrifter. Det blir lyst ut stillingar i dei ulike bedriftene, og elevane søkjer seg til den ideen dei liker best. Argumentet for denne modellen er at elevane får jobbe med noko dei er interesserte i og motiverte for, og dei får samarbeide med elevar som har det same interessefeltet. Når dei ulike elevbedriftene har ein idé som det skal jobbast videre med, kan stillingane som dagleg leiar, marknadsansvarlg, økonomiansvarleg, sals- og produksjonsleiar og produksjonsarbeidarar lysast ut, og seinare med tilsetjing i stillingane. Vedlegg nr. 3 Stillingsannonse, vedlegg nr. 4 Søknadsmal og vedlegg nr. 5 Intervjuguide Stillingane kan fordelast på elevane etter søknad og eventuelt intervju. Ei moglegheit er at læraren tilset i alle stillingane. Ei anna moglegheit er at læraren tilset dagleg leiar, eller at dagleg leiar blir stemt fram av gruppemedlemmene, og at dei andre stillingane blir fordelte av dagleg leiar og læraren. Ei tredje moglegheit er å opprette eit styre som består av representantar frå lokalt næringsliv, administrasjon, foreldre og elevråd, og som får ansvaret for tilsetjinga. Side 10 av 23

11 Eksempel 5: Nettverkskartlegging og nettverksbygging Det kan dannast eit nettverk av personar ein kjenner som har nyttige erfaringar, kunnskap og ferdigheiter som gruppa ikkje har. Foreldre og føresette kan vere ein nyttig ressurs. Desse personane kan bidra med gode tips og råd. Elevane bør oppfordrast til å nytte seg av og halde ved like nettverket. Vedlegg nr. 7 Informasjon til foreldre med elevar i valfaget «produksjon av varer og tenester» og vedlegg nr. 6 Nettverkskartlegging og nettverksbygging Eksempel 6: Forretningsplan Før ein produksjon startar, bør elevane klargjere forretningsideen og tenkje gjennom korleis dei skal få eit best mogleg produkt. Ein forretningsplan skal beskrive verksemda og vere ei rettesnor i arbeidet. Han er eit styringsverktøy som kan endrast og omarbeidast etter som forholda rundt elevbedrifta endrar seg. I tillegg skal planen gi partseigarar, den samarbeidande banken og andre informasjon om elevbedrifta. Nedanfor følgjer eit eksempel på ein mal til ein forretningsplan. Forretningsplan for... Detaljar om bedrifta Side 11 av 23

12 Namn på bedrifta Tilsette ved bedrifta Namn: Stilling: Samarbeidsavtale mellom elevar Mentor/samarbeidspartnar Grafisk utforming (logo og slagord) Ansvar: Marknadsansvarleg Forretningsidé (Kva skal bedrifta gjere?) Vara/tenesta dekkjer følgjande behov i lokalmiljøet/på skolen Målgruppa/kundane er (Kven er produktet mynta på? Kven er kjøparen/brukaren?) Beskriving av produktet (Til dømes namn, utsjånad, funksjon, bruksmoglegheiter) Marknadsføring og sal (Korleis marknadsføre og selje produktet/tenesta? Kvar skal ein selje/tilby vara/tenesta? Korleis nå ut til kundane? Korleis eventuelt påverke målgruppa?) Økonomi (Lag eit enkelt budsjett) Ansvar: Økonomiansvarleg Unique Selling Point (USP) (Kva er spesielt med denne løysinga samanlikna med andre? Kvifor skal kunden velje denne vara/tenesta?) Plan for sal/levering av vara/tenesta (Utstillingar/salsmesser/utsalsbod/levering på bestilling) Kva skal overskotet brukast til? Der det ikkje er nemnt nokon ansvarleg, er alle i elevbedrifta ansvarlege. Eksempel 7: Marknadsundersøking Ved å gjennomføre ei marknadsundersøking vil elevbedrifta få stadfesta om ideen deira har livets rett. Aktuelle spørsmål kan vere: Kvar er marknaden for vara/tenesta? Dekkjer vara/tenesta eit behov som målgruppa har? Er dette noko målgruppa ønskjer? Noko som ikkje finst frå før? Kor mykje er målgruppa villig til å betale? Resultatet av undersøkinga kan gi elevane svar på om produktet er salbart. Side 12 av 23

13 Eksempel 8: Marknadsføring Marknadsføring blir brukt for å vekkje interesse og for å selje produktet. Medvit om kven målgruppa er, og kvar ho finst, er nyttig for å vite korleis ein skal nå kunden. Kunnskap om produktet er nødvendig for ei god marknadsføring. Kva er det viktigaste med produktet? Kvifor er det så bra? Kvifor skal kundane velje nettopp dette produktet? Kva fordelar har det? Ingen produkt er så gode at dei sel av seg sjølv. God produktkunnskap hjelper elevane når dei møter kundar. Reklame blir òg brukt i marknadsføring, og da må dei same vurderingane gjerast med omsyn til kvar og korleis ein best kan nå målgruppa. Elevane kan gjerne marknadsføre produktet sitt gjennom utstilling på til dømes messe, marknad, kjøpesenter eller foreldrekveld. Dei kan lage ein stand der dei presenterer bedrifta og profilerer ho gjennom logo, slagord og EB-mappe. Eit godt tips er at logo og anna profilering, til dømes klede og utstilling, heng saman med produktet som dei tilbyr. Produktet bør vere godt synleg på stand. Synleg bør òg elevbedriftsmappa vere. Ho viser interesserte den prosessen elevane er gjennom. På ei utstilling eller messe kan elevane marknadsføre vara eller tenesta gjennom film, fotostory og bilete sal prototype eller modell demonstrasjon (smaksprøver m.m.) føredrag dramatisering oppvising På ei utstilling kan det òg konkurrerast om prisar i ulike kategoriar. Bruk gjerne ein jury samansett av personar frå lokalmiljøet, frå partnarskapsbedrifter, lokal bank, politikarar, foreldre, kommunalt tilsette eller liknande. Det er positivt å få med personar utanfor skolen til å gjere dette. Da får skolen vist fram kva dei jobbar med, noko som kan verke inspirerande for elevane. Vedlegg nr. 8 Kriterium for kåringar Eksempel på prisar det kan veljast mellom Mest innovative produktet Beste stand Beste logo og slagord Beste modell Beste presentasjon Beste forretningsplan Beste EB-mappe Side 13 av 23

14 Beste rekneskap Skolemesse kan arrangerast, og ein kan òg kontakte skolar i nærområdet og samarbeide om å lage ei felles messe. Dette kan vere ein arena for å vise fram produktet for fleire målgrupper. Eksempel 9: Budsjett og rekneskap Budsjett lagar ein før bedrifta startar produksjonen, og det er eit styringsverktøy for å unngå å bruke pengar ein ikkje har. Elevane bereknar utgifter og inntekter, og dei fastset einskapsprisen på produktet eller tenesta som skal leverast. Elevane må føre rekneskap som til ei kvar tid viser dei økonomiske disposisjonane i bedrift. Bilagshandtering er sentralt. Det kan vere føremålstenleg at den økonomiansvarlege får opplæring i enkel budsjettering og rekneskap, til dømes i matematikkfaget. Vedlegg nr. 9 Budsjett og rekneskap for elevbedrifter Elevbedrifta kan trenge oppstartkapital for å komme i gang. Det vil truleg vere nødvendig med innkjøp av utstyr og råvarer før bedrifta har inntekter. Kor mykje som trengst i oppstartkapital, er avhengig av forretningsideen. Dersom elevbedriftene må ta opp lån til oppstart, er skolen ved skoleleiinga långivar. Skolar bør utarbeide vilkår for lån og setje ei maksgrense på storleiken. Det kan vere ein idé at skolen tek inn ei lita avgift frå kvar elevbedrift for leige av lokale og lån av utstyr. Slik vil skolen til ei kvar tid ha ei «kasse» som kan brukast til dette føremålet. Vedlegg nr. 10 Lånebrev Dersom elevbedriftene har behov for å opprette bankkonto, må dei ta kontakt med ein bank for å undersøkje kva dette inneber. Meir om økonomiske rammevilkår for elevbedrifter kan du lese om i EB-løypa på Skoleeigaren er ansvarleg for all økonomi som gjeld oppstart, drift og avvikling av ei elevbedrift. Eksempel 10: Produktutvikling og produksjon Produktet frå elevbedrifta bør testast før det blir sett i endeleg produksjon for sal og levering. Å lage modellar er ein del av produktutviklinga, også når det gjeld tenester, og det er ein kontinuerleg prosess som involverer alle i elevbedrifta. Helse, miljø og sikkerheit (HMS) høyrer med både i produksjonen og i leveransen. Kvalitetskrava til produktet bør stemme overeins med verkelegheita. Kort sagt: Er det heimelaga, må det vere heimelaga. Materialval, design og pris heng saman og inngår i den kvalitetssikringa av produktet som elevbedrifta må gjere. Det kan vere lurt å oppmuntre elevane til å bruke nettverket sitt i dette arbeidet. Å ha oversikt over tilgjengelege ressursar, menneskelege og materielle, vil vere ei hjelp i prosessen. Gjennomtenkte materialval og god utnytting av råvarer, materiale og tid gir god økonomi. Elevane bør utfordrast til å ta miljøomsyn, til dømes ved å stille krav om gjenbruk, kortreist mat, Side 14 av 23

15 resirkulering og liknande. Eksempel 11: Avvikling av elevbedrifta Når skoleåret nærmer seg slutten, er det på tide å avvikle elevbedriftene. Elevbedrifter er i skolens regi og skal ikke driftast vidare etter skoleslutt. Produksjonen skal stansast, og det kan òg vere aktuelt å selje produkt til redusert pris for å kvitte seg med varelager. Når elevbedrifta har fått inn uteståande inntekter og betalt alle rekningar, skal det utarbeidast ein sluttrekneskap som viser overskot/underskot i elevbedrifta. Dersom elevbedrifta har hatt bankkonto, skal kontoen avsluttast. Rekneskapen bør òg godkjennast av revisor (anten lærar eller forelder) før eit eventuelt overskot blir fordelt. Evaluering og eigenvurderingar inngår òg som ein del av avviklingsprosessen. Dersom elevbedrifta har vore registrert i Ungt Entreprenørskap, kan elevane få attestar som kan vere nyttige for den personlege CVen. Eksempel 12: Eksempel på undervisningsforløp og vurdering i elevbedrifta Læringsmåla og kjenneteikn på måloppnåing skal tilpassast tema eller målgruppe. Med utgangspunkt i kompetansemåla må læraren bestemme kva for læringsmål som skal ha fokus. Elevane skal vere kjende med måla for arbeidet og kva dei skal vurderast i, før arbeidet startar med utgangspunkt i modellen under. Det optimale er at elevane etter kvart som prosessen skrir fram, sjølve deltek i å utforme læringsmål og kjenneteikn på måloppnåing. Her er eksempel på korleis læringsmål kan utformast på bakgrunn av kompetansemål og omtale av kjenneteikn på høg måloppnåing. Det er tanken at eksempla kan brukast til undervegsvurdering. IDÉUTVIKLING Kompetansemål Eleven skal kunne: Læringsmål Eleven kan: Kjenneteikn på høg måloppnåing identifisere behova for varer og tenester på skolen eller i lokalsamfunnet gjennomføre ei enkel undersøking for å kartleggje reelle behov i nærmiljøet. Eleven evnar å bruke ulike kartleggingsmetodar og kan sjølv tilpasse dei for å få fram eit ønskt resultat. formulere relevante spørsmål til aktuell målgruppe. Eleven formulerer relevante spørsmål i forhold til tema og/eller målgruppe tolke svar og eleven vurderer Side 15 av 23

16 trekkje konklusjonar resultata og trekker grunngitte konklusjonar vurdere korleis behova kan tilfredsstillast gjennom nye varer og tenester eller ved å vidareutvikle dei som allereie eksisterer kjenne til og delta i idéutviklingsprosessen Eleven beherskar prosessen, er kreativ og målretta i arbeidet med idéutviklinga vise samanheng mellom avdekt behov og idé Produktet tilfredsstiller behovet som er avdekt utvikle ein forretningsidé og etablere ei verksemd bruke lokalt nettverk/mentorar for å kvalitetssikre ideen Eleven kan vurdere kvar det er nyttig å søkje hjelp, og tek sjølv kontakt med aktuelle fagpersonar utarbeide forretningsplan Eleven skriv ein forretningsplan som er godt gjennomarbeidd etablere verksemd Eleven tek initiativ til å starte elevbedrift og tek ansvar for å fordele oppgåver. Kan vurdere eigne og andre sine sterke sider til beste for elevbedrifta PRODUKSJON planleggje, produsere, marknadsføre og tilby ei vare eller teneste til ein definert målgruppe lage og følgje ein plan for arbeidet Set opp ein realistisk og ryddig tidsplan for produksjonen (kvar, når?) som i stor grad skal følgjast produsere og levere vara eller tenesta Har gode arbeidsrutinar og kan vurdere om endringar i rutinane er føremålstenlege Vel riktig utstyr, bruker Side 16 av 23

17 det korrekt og kan instruere andre Får sett vara eller tenesta i produksjon og leverer eit produkt i samsvar med lova kvalitet. Marknadsføre vara eller tenesta. marknadsføre produktet på stand Marknadsføre elevbedrifta ved hjelp av elevbedriftsmappe Marknadsfører på ein kreativ og målretta måte som er føremålstenleg for å skape merksemd og interesse hos målgruppa Eleven lagar ei kreativ utstilling der det er god samanheng mellom produktet og bedrifta sin profil som viser at eleven har god kunnskap om produktet Eleven jobbar systematisk med elevbedriftsmappa og bruker ho som eit verktøy i prosessen. setje opp eit enkelt budsjett og ein enkel rekneskap for arbeidet opprette bankkonto og bruke nettbank Vurdere behov for Mappa dokumenterer på ein svært god måte både idéutvikling og produksjon Har opna konto for bedrifta, kan bruke nettbank og har god oversikt over bedrifta sine disposisjonar på konto Eleven bereknar Side 17 av 23

18 utnytte ressursar i lokalsamfunnet på ein føremålstenleg måte nødvendig startkapital setje opp budsjett føre rekneskap og ha eit system for bilagshandtering berekne einskapspris på produkt/teneste nyttiggjere seg ressursar som finst i nærmiljøet vise miljømedvit i produksjon behovet for startkapital, bruker nettverket sitt og jobbar målretta for å skaffe nødvendig startkapital Kan setje opp eit realistisk budsjett som er oversiktleg, og kan justere det dersom det er nødvendig Kan føre systematisk rekneskap, og har til ei kvar tid eit oversiktleg system for bilagshandtering Eleven vurderer utgifter og forteneste og utarbeider ein realistisk (og konkurransedyktig) pris Eleven analyserer ulike alternativ og vel kortreiste ressursar og lokale ressursar som ikkje belastar miljøet unødig. Eleven viser god ressursutnytting 4 Vurdering Læreplanane i valfaga skal kunne tilpassast alle dei tre enkelttrinna, men skal òg kunne brukast av aldersblanda elevgrupper. Dette inneber at elevane kan anten velje det same valfaget for eitt år, to år eller alle tre åra på ungdomstrinnet. For dei elevane som til dømes vel same valfag over fleire år, skal elevane ha opplæring i dei same kompetansemåla. Læraren må da kunne undervise elevar frå fleire trinn i same gruppe. Skolane står sjølve fritt til å velje om dei vil organisere valfaget i aldersblanda grupper, eller organisere opplæringa på trinn. Side 18 av 23

19 Å gjennomføre ei opplæring med fagleg progresjon for elevar som er organiserte i aldersblanda grupper, vil krevje pedagogisk differensiering. Dette kan til dømes vere at elevane jobbar med oppgåver med same innhald, men i ulikt tempo, eller at elevane jobbar med ulike typar oppgåver med ulik vanskegrad. Om vurdering i valfag Vurdering i valfag er omtalt i rundskriv frå Udir Innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Her står følgjande: Reglene om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 gjelder også for valgfag. Det er tilsvarende bestemmelser i forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Bestemmelsene innebærer at elevene skal ha både underveisvurdering og sluttvurdering. I underveisvurderingen har eleven rett til løpende tilbakemeldinger om egen kompetanse i valgfag, og meldinger om hva hun eller han kan gjøre for å øke sin kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal også ha halvårsvurdering i valgfag med og uten karakter etter 3-13 og mulighet til egenvurdering, jf I tillegg er det viktig at målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, er kjent for elevene, jf. 3-1 fjerde ledd. Kravene til underveisvurdering er altså de samme for valgfag som for alle andre fag. Når det gjelder sluttvurderingsordningen for valgfag, er den fastsatt i vurderingskapitlet i læreplanene for valgfag. Det er samme sluttvurderingsordning for alle valgfagene. For valgfag skal det kun gis sluttvurdering i form av standpunktkarakter. Det er ikke eksamen i faget. Det er fastsatt i læreplanen at elevene skal ha en standpunktkarakter i valgfag på 10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes. I denne forbindelse skal valgfag forstås som de ulike valgfagene, dvs. produksjon for sal og scene, design og redesign, osv. Det vil si at når eleven, for eksempel avslutter valgfaget design og redesign, skal det settes en standpunktkarakter i dette faget. I de tilfellene hvor eleven velger et valgfag på 8. trinn og et annet på 9. trinn er det satt en standpunktkarakter i det valgfaget eleven hadde på 8. trinn, for eksempel forskning i praksis. Dersom eleven på 10. trinn igjen velger forskning i praksis som valgfag, vil karakteren fra 8. trinn i faget bli strøket, slik at det er standpunktkarakteren forskning i praksis på 10. trinn som føres på vitnemålet (illustrert i tabellen under). Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter det første året. Eleven skal ha halvårsvurdering i faget når det ikke avsluttes. Det er viktig at skolen har gode rutiner for å avklare om elevene avslutter et valgfag, eller om de skal ha samme valgfag neste skoleår. Side 19 av 23

20 Både for elevene og for lærerne er det viktig å vite om læreren skal sette en standpunktkarakter eller gi en halvårsvurdering på for eksempel 8. årstrinn. Ved avslutningen av 10. årstrinn kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én standpunktkarakter, eller flere valgfag og flere standpunktkarakterer. Alle standpunktkarakterene skal føres på vitnemålet, men det blir beregnet et gjennomsnitt som teller ved inntak til videregående opplæring. Det vil si at valgfag ved inntak til videregående opplæring i praksis er én standpunktkarakter når elevens poengsum beregnes (jf. Udir.no/regelverk; rundskriv Udir Innføring av valgfag på ungdomstrinnet). Eksempel på vurdering i valfag: Standpunktkarakter i valfag skal bereknast ut frå korleis elevane vel valfag i løpet av tre år på ungdomstrinnet. Under er det vist nokre eksempel: Eksempel 1 TRINN Fag Vurdering Berekning av standpunktkarakter 8 Sal og scene Halvårsvurdering Ikkje standpunktkarakter 9 Sal og scene Halvårsvurdering Ikkje standpunktkarakter 10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektas 1/1 Eksempel 2 TRINN Fag Vurdering Berekning av standpunktkarakter 8 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter skal strykast 9 Design og redesign Standpunktvurdering Karakter vektas 1/2 10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektas 1/2 Side 20 av 23

21 Eksempel 3 TRINN Fag Vurdering Berekning av standpunktkarakter 8 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektas 1/3 9 Design og redesign Standpunktvurdering Karakter vektas 1/3 10 Fysisk aktivitet og helse Standpunktvurdering Karakter vektas 1/3 Elevar som har same valfag over fleire år Læreplanane i valfag opnar ikkje opp for å vurdere fagleg progresjon i meir enn eitt år om gongen. Elevar på ulike trinn med opplæring i det same valfaget skal vurderast etter dei same kompetansekrava kvart år. Dei skal ikkje vurderast «strengare» enn elevar som har hatt faget i eitt år. Utfordringa blir å tilretteleggje for meir variasjon i innhald, oppgåver og aktivitetar slik at elevar som har faget over fleire år, møter nytt innhald og ny læring i faget. Med andre ord: Tenk progresjon over eitt år og variasjon over fleire år (jf. variasjon i innhald i kap. 3). Beskriving av høg kompetanse Når ein jobbar med å lage gode kjenneteikn på måloppnåing, er det viktig at dei er utarbeidde direkte ut frå kompetansemåla. Lagar ein kjenneteikn på høg kompetanse, skal beskrivingane vise kva som er full måloppnåing i den gitte kompetansen. Dette kan brukast som grunnlag i undervegsvurdering, slik at det er kjent for elevane kvar dei er i opplæringa, og kva som grunnlaget for vidare læring. Eksempel fra veiledningen til valfaget sal og scene Læringsaktivitet: Filmmusikk Hovedområde: Formidle Side 21 av 23

22 KOMPETANSEMÅL Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse. samarbeide både bak og på scenen for at resultatet skal bli best mulig. Skal kunne reflektere over, skrive logg om arbeidsprosessen og avsluttet produksjon. Skal kunne drøfte hvordan samarbeidet har påvirket produksjonen. Kan reflektere over prosessen fra utvikling av idé, til produksjon og teknisk gjennomføring. Kan reflektere over samarbeid og kombinasjon av å koble film/bilde og musikk/lyd. 5 Støttemateriell Lenkjer til kjelder: Ungt Entreprenørskap: Næringsliv i skolen: Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning Bøker: Lerdahl, Erik (2007) Slagkraft. Håndbok i idéutvikling, Gyldendal Fant du det du lette etter? JA NEI Side 22 av 23

23 Side 23 av 23