Fra: Rådmann Torbjørn Simonsen Sak: KOMMUNEREFORMEN Saksnr./Arkivkode Sted Dato 14/ EVENSKJER
|
|
- Bjørge Løkken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat Fra: Rådmann Torbjørn Simonsen Sak: KOMMUNEREFORMEN Saksnr./Arkivkode Sted Dato 14/ EVENSKJER RÅDMANNENS BETRAKTNINGER OM FREMTIDIG ØKONOMI I ETS Kommunereformen engasjerer. Debatt om de ulike kommunealternativer føres, og på kommunenivå er fakta- og intensjonsgrunnlag og intensjonsavtaler for de ulike alternativer utarbeidet og behandlet i kommunestyrene. Aktuelt for Skånland er ETS (foretrukket alternativ) og Harstad mfl. Fører ingen av disse alternativene frem, er det fremforhandlet en intensjonsavtale for en kommunesammenslåing av Harstad og Skånland samt evt andre. Realøkonomi eller filosofi og fremtidstro? Det vi skal ta stilling til ligger nå ca 20 år frem i tid. Det er derfor umulig å si noe sikkert og gjøre bastante konklusjoner. Våre antakelser om fremtiden blir derfor mer tuftet på filosofi og framtidstro enn realøkonomiske fakta. Debatten som pågår kan på mange måter oppfattes som en lapskaus hvor realøkonomiske betraktninger er blandet sammen med ulike doseringer om filosofi og fremtidstro. De realøkonomiske forhold er faktaene vi vet. De ferskeste faktaene leser vi av kommunale regnskaper og offentlige statistikker av ulike slag. Av disse konstaterer jeg med tilfredshet at Skånland går godt; - Næringslivet lykkes og er i vekst - Folketallet stiger - Kommuneøkonomien er under kontroll og vi går med overskudd I dette notatet gjør rådmannen en samlet betraktning av det økonomiske fundament og utviklingspotensial en ETS kommune vil kunne få. Rådmannen har i dette notatet trukket sammen de aktuelle forutsetninger som gjelder for kommunereformen, sammenstilt økonomiplanene for planlagte investeringer, belyst og gjort dypdykk i foreliggende utredninger i konsulentregi (Telemarkforskning) og egenregi. ETS og fremtidig økonomi ETS er av noen beskrevet som ikke bærekraftig, en kommune med begrenset økonomisk handlekraft og et økonomisk sjansespill hvor pengene vil renne ut. Andre beskriver ETS som en kommune med bærekraft, med økonomisk handlekraft og med et forsvarlig økonomisk fundament til å levere gode tjenester i fremtiden.
2 Hva og hvem skal man feste lit til? Fremtiden bygger mest på fremtidstro og filosofi. Realøkonomien på makro og mikronivå er beheftet med rekker av usikre faktorer, som garantert vil endres de nærmeste årene. Ser vi i fremtiden muligheter, ønsker vi utvikling og vekst, ja da snakker vi om et «good case scenario». Preges fremtiden av trusler, mørke skyer og stagnasjon, ja da snakker vi om et «bad case scenario». Vi har ingen fasit og rådmannen ser derfor her på 2 alternativer bygd på ulik framtidstro Ett Good case scenario Ett Bad case scenario» Investeringer som er planlagt I kommunenes økonomiplaner fremgår hvilke investeringer som er planlagt i inneværende økonomiplanperiode En sammenstilling viser følgende: Status investering mv. ETS (Tall hele 1000) Økonomiplan Sum Skånland Investeringer Lån Selvfin. (VAR) Netto lån Betalt avdrag Økning netto lånegjeld Endr. av 2015 nivå E-skatt Tjeldsund Investeringer Lån Selvfin. (VAR) Netto låneopptak Betalt avdrag Økning netto lånegjeld Endr. av 2015 nivå E-skatt
3 Evenes Investeringer Lån Selvfin. (VAR) Netto lån Betalt avdrag Reduksjon netto lånegjeld Endr. av 2015 nivå E-skatt Av sammenstillingen fremgår det at Tjeldsund i økonomiplanperioden vil øke sin netto lånegjeld med kr 32,7 mill, Skånland kr 29,1 mill og Evenes vil redusere sin netto lånegjeld med kr 12,5 mill. Tjeldsund og Skånland har finansiert henholdsvis ny skole i Ramsund og nytt oppvekstsenter på Sandstrand i økonomiplanen. Evenes har utredninger som indikerer en kostnadsramme for bygging av oppvekstsenter til kr mill, jf fakta og intensjonsgrunnlaget. Evenes har ikke dette med i sin økonomiplan. Økning i lånegjeld og endringer i inntektsystem for årene 2017, 2018 og 2019 betyr noe for den enkelte kommune og det som tas inn et framtidig kommunefellesskap. Dette ansvaret bør tas inn og beskrives i intensjonsavtalene. Nye strukturer - Sone/Nabo Telemarkforskning har i sin utredning introdusert inntektskriterier for Nabo/Sone/Urbanitet. Kort fortalt bygger det på forutsetninger om Større kommune som vil være dyrere å drifte. Avhengighet av hva som skjer rundt oss (indeks i forhold til indeks på landsbasis) (Alle disse kriteriene er foreslått endret i inntektssystemet) Telemarkforskning slår fast at ETS vil få 4,6 mill mer per år (69 mill over en 15 årsperiode) i rammetilskudd fra sammenslåing, bygd på et slikt kriterie. I ETS utredningen (fakta- og intensjonsgrunnlaget) er dette ikke medtatt pga. usikkerhet, først og fremst fordi dette i utgangspunktet er en kompensasjon for økte utgifter. (I Ofotenutredningen (fakta- og intensjonsgrunnlaget) er tilsvarende effekt cashet inn med 224,5 mill. og synliggjort som en gulrot). Administrative besparelser Potensialet for administrative besparelser er i fakta- og intensjonsgrunnlaget anslått til 18,6 mill. Telemarkforskning har beskrevet administrative utgifter i Evenes, Tjeldsund og Skånland (2013) til kr. ca 46 mill, dvs. kr per. innbygger.
4 Dersom Skånland sitt kostnadsnivå på administrative utgifter legges til grunn (kr 5801 per innbygger) blir besparelse for ETS kr. 13,5 mill. Ny kommune vil bli dobbel så stor som Skånland. Ny kommune kan da være sammenlignbar med eksempelvis Målselv kommune, som har administrative utgifter på kr per innbygger i et slikt perspektiv vil en besparelse for ETS utgjøre kr. 19,8 mill. Potensialet som er lagt til grunn anses derfor å være realistisk og velbegrunnet, når ny kommune er fullt innfaset (senest fra 2025). ETS intensjonsavtalen forutsetter en funksjonsfordelt administrasjon, og det kan stilles spørsmål med hvorvidt dette vil kunne være kostnadsdrivende. Rådmannens oppfatning er at ved en hensiktsmessig organsiering/tilrettelegging for gode arbeidsprosesser vil man kunne stille samme krav til effektivitet som ved en samlet sentral organisering. Uttaket av administrative besparelser fullt ut, forutsetter politisk vilje til gjennomføring. Besparelser/Effektivisering tjenesteyting (oppvekst, omsorg, osv) Telemarkforskning legger til grunn i sine konklusjoner at det vil komme effektiviseringsgevinster på å harmonisere tjenestetilbud mv. når kommuner slår seg sammen. Telemarkforskning slår fast at ETS ved å tilpasse utgifter på tjenesteområdene har et potensiale på ca 19,3 mill korrigert for behovs og inntektsjustering. Fakta og intensjonsgrunnlaget, samt intensjonsavtalen legger til grunn at strukturer mv. skal opprettholdes på dagens nivå, derfor er det ikke lagt inn noen slik innsparingseffekt. Potensialet som Telemarksforskning slår fast tyder på at det er ledig kapasitet i tjenestytingen. Ved en vekst i folketall, og ved at man styrer slik at veksten fordeler seg rundt i den nye kommunen, vil man kunne oppnå at tjenestyting til nye innbyggere til dels vil kunne skje innenfor eksisterende kapasitet. Vekst i innbyggertall Fakta og intensjonsgrunnlaget har som målsetting å få vekst på 600 innbyggere frem til innbyggere er målsettingen. Folketallet i ETS samlet var pr Folketallsveksten med 600 innbyggere øker frie inntekter med ca. 30.mill kr. pr. år. De nye innbyggerne vil også ha behov for tjenester. Noe av dette kan skje gjennom utnyttelse av ledig kapasitet på eksisterende tjenester, jfr. bl.a. potensiale som Telemarksforskning har beskrevet innenfor tjenesteyting, jfr. ovenfor. Dersom vi får til en effekt på 30 % så vil det kunne gi et overskudd på ca. 9 mill. Utfasing av inndelingstilskudd Inndelingstilskudd som er frigjorte basistilskudd og regionalpolitiske tilskudd, fases ut fra Utfasingen vil frigjøre midler og som vil bli omfordelt innenfor kommunerammen. ETS vil kanskje ha 0,15 % av innbyggerne i kommune-norge på utfasingstidspunktet (avhenger bl.a av antallet innbyggere i kommunen og på landsbasis det blir i fremtiden).
5 Det er rimelig å anta at utgiftsbehovet i ETS ligger 20 % over landsgjennomsnittet. 3mrd. i inndelingstilskudd som fases ut (da eksvis forutsatt at det er blitt 150 kommuner færre og at småkommunetilskuddet er ute) vil dette anslagsvis gi ETS ca. 5,5 mill, basert på en slik forutsetning. Prinsippet er at etter 20 år vil inndelingstilskuddet, jf. tabell C-k i grønt hefte (saker med særskilt fordeling), falle bort og tas inn igjen i innbyggertilskuddet og dermed fordeles etter de til enhver tid ordinære kriterier. Den totale kommunerammen vil ikke bli endret som følge av denne omfordelingen, men vi kjenner ikke inntektssystemet så langt frem i tid. Oppsummering «Good case scenario» (tall hele 1000) Reduksjon inndelingstilskudd Besparelse administrasjon Netto effekt vekst 600 innbyggere Omfordeling inndelingstilskudd Netto ETS vil ha totale inntekter på ca. 550 mill. kr. Netto omstillingsbehov utgjør her under 1 % - jfr. også Telemarkforsknings estimat for mulig besparelse tjenester.) I et «good case scenario» vil et anslått nedtrekk/omstillingsbehov utgjøre 4,9 mill eller kr 790 pr innbygger. «Good case scenario» - en mulighet, baserer seg på en del forutsetninger: 1. Det er politisk vilje til å gjennomføre reduksjon i administrasjon mv. som forutsatt, og evtuelle besparelser brukes ikke til økning av utgifter på andre områder. 2. Det er politisk vilje til å gjennomføre reduksjon i tjenester hvis det skulle fremstå som nødvendig. 3. Man har tro på at det er mulig å få til den vekst i folketallet som forutsatt, og at man greier å dimensjonerer tjenester mv. slik at man får et overskudd. 4. Man har tro på at næringslivet i hele kommunen har fremtidig potensiale; heri at industrien i Grov spesielt og offentlige arbeidsplasser i Forsvaret, Brannskolen og Flyplassen utvikler seg positivt og med den medvind dagens politikk og signaler legger opp til. 5. At gjeldende kommunalpolitikk med omfordeling innenfor rammen også vil gjelde i framtiden mht. inndelingstilskudd. Oppsummering «Bad case scenario» Bad case scenario en trussel, beror på en fremtidstro hvor det ikke blir:
6 - Besparelser - hverken på administrasjon eller tjenesteyting. - Vekst i folketall og sysselsetting, mao det blir ingen vekst i Forsvaret (i Evenes, Ramsund) Brannskolen, flyplassen, industrien i Grov eller Evenskjer som handelssentrum. - En omfordeling av inndelingstilskudd i fremtiden. Eksempelvis skal da en innbygger i ETS «prises» lavere enn om innbyggeren hadde tilhørt eksempelvis Harstad eller Narvik, men samtidig ha krav på samme tjenestenivå. Resultatet blir da at ETS mister 38 mill. etter 20 år, og må gjennomføre betydelige tjenestekutt. Bad case scenario er overensstemmende med rådmannen i Evenes s «Sammenstilling og vurdering av alternativer, des 2015», 38 mill fordelt på 5653 innbyggere gir et nedtrekk på 6722 pr innbygger. Økonomisk gulrot for kommunesammenslåing ETS kommunen vil motta omstillingsmidler og reformstøtte 35 mill. «engangspenger» vil noen si, men målt i dagens penger utgjør dette % av Evenes og Tjeldsund sine driftsbudsjetter. Inndelingstilskuddet på 38 mill. kommer på toppen av ordinært rammetilskudd. Besparelse administrative funksjoner mv. 18,6 mill. pr. år. Ved en trinnvis effekt: mill, 2021, 6 mill, mill, mill, mill, ,6 mill. til 2035, vil dette totalt bety besparelser på 231 mill. i perioden (i tillegg kommer evt. netto bidrag fra evt. vekst i innbyggertall ). Konklusjonen Det er rådmannens oppfatning at når vi skal summere opp en økonomisk vurdering av ETS, synes den påberopte uro om begrenset økonomisk handlefrihet og manglende bærekraft, først og fremst å være tuftet på en antagelse om en fremtidstro som går i retning av et «bad case scenario». Den fremtidige sannheten mener rådmannen i stedet må være preget av en fremtidstro som ligger nærmere et «good case scenario»! Dette fordi; De fleste ser i dag for seg en utvikling hvor vekst i offentlige arbeidsplasser vil skje i ETS området, en naturlig tilflytting til landkommunen ser vi faktisk skjer og ETS området i likhet med landets øvrige områder er avhengig av den vekst og de ressurser en faktisk flyktningebosetting vil skape. Inntektsgrunnlaget er avklart i 15 år etter 2020, dersom vi vedtar sammenslåinger og søker fellesskap før Dette klargjorde Regjeringen allerede : «Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i Regjeringens forslag til nytt inntektssystem slik det er beskrevet i dag vil gjelde for alle kommuner i mellomperioden , uansett om man har gjort sammenslåingsvedtak eller ikke. Fylkesmannen opplyser at Departementet er kjent med at dette kan være uheldig for de som har
7 sammenslåingsvedtak, og vil se på dette, men det er ikke gitt noen endrede signaler i denne forbindelse. Vi må legge til grunn at det blir dekt opp for dette, som må anses som en utilsiktet virkning i forslaget slik det foreligger. Stiller kommunens politiske og administrative ledelse seg i fremtiden rett, og gjør administrative tilpasninger og innsparinger raskt, kombinert med det potensialet som ligger i en utgiftstilpasning på tjenesteområdene trinnvis, vil ETS kunne skaffe handlingsrom til fremtidig utvikling og vekst. Den kommunaløkonomiske innretningen må og antas å gjenspeile den situasjon kommunestrukturen i 2040 vil tegne, gjennom at også ETS vil ha del i en omfordeling av kommunerammen i fremtiden. Rådmannen vil heller ikke undervurdere betydningen av reformstøtten på 35 millioner, som vil utgjøre en hittil ukjent muskel i et positivt stort disposisjons- og utviklingsfond for ETS kommunen. Utredninger hittil, både fakta og intensjonsgrunnlag og intensjonsavtale bygger på en ikke uttalt forutsetning om at samtlige kommuer er i økonomisk balanse når man går inn i en ny kommune. Dette gjelder både i forhold til avlagte regnskaper og budsjett/økonomiplan framover. Alle ETS kommunene som skal ta del i en kommunesammenslutning må være seg sitt ansvar så bevisst at ikke ubalanse i økonomien blir et faktum før sammenslåingen. I Skånland er økonomisk balanse oppnådd ved utvidelse av dagens eiendomsskatt i økonomiplan for Det foreligger samtidig et verbalpunkt i vedtak om at man skal se på alternativer som gjør at man kan unngå dette. Kommunefremtiden, uansett kommunealternativ, vil gjennomgående måtte tilpasse driften innenfor de til enhver tid tilgjengelige økonomiske rammer. Det vil være tilfellet for Skånland enten vi er i fellesskap med ETS eller Harstad. På samme måte som det vil være for kommuner ellers i landet. ETS kommunens evne til å løse oppgavene i fremtiden, er belyst i fakta- og intensjonsgrunnlaget. Intensjonsavtalen bekrefter dette gjennom at en sammenslått kommune vil fremstå kompetanse- og kapasitetsmessig tilstrekkelig for de langt fleste oppgavene. Noen oppgaver må sikkert i fremtiden løses i samarbeid med andre kommuner. Ekspertutvalgets tilrådninger om oppgaveoverføringer til kommunene skal ligge til grunn for Regjeringens oppgavemelding. Oppgavene det er snakk om er redegjort for i fakta- og intensjonsgrunnlaget, og de langt fleste av disse var mest aktuelle for kommuner over innbyggere. Oppgavefokuset synes nå i stedet å ha blitt løftet over til en debatt om fylkesstruktur. Evenskjer 29. februar 2016 Torbjørn Simonsen rådmann
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen
DetaljerSkånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.
Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt
DetaljerKommuneproposisjonen 2017 RNB 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 11. mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Agder 12.mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
DetaljerHøring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen
SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring
DetaljerNy kommune 2020 Fræna og Eide
Ny kommune 2020 Fræna og Eide Seniorrådgiver Sissel Hol 8. november 2016 Tema Økonomiske virkemiddel Budsjett og økonomiplan Basistilskuddet Basistilskuddet differensiering etter strukturkriteriet Kostnadsnøkkelen
DetaljerØkonomiske effekter ved kommunesammenslåing
Økonomiske effekter ved kommunesammenslåing E ffekt på bosettingskriteriene sone og nabo Balestrand + Leikanger + Sogndal Om beregningene Det er lagt til grunn at sammenslåingen skjer i 2020. I effektberegningene
DetaljerKommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006 Prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 2 1 0-1 2004 2005
DetaljerLINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene
LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2015/11 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 1406/2016 Rune Stokke UTVALG: DATO: SAKSNR: Kommunestyret 18.02.2016 8/16 Høring - forslag til nytt inntektssystem
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Statssekretær Grete Ellingsen Steinkjer, 12. mai 2016 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006
DetaljerForslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012
Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis
DetaljerSauherad kommune Arkiv: FE Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune
Sauherad kommune Arkiv: FE - 103 Saksmappe: 16/500-2 Saksbehandler: Mona Slaaen Dato: 19.02.2016 Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling:
DetaljerHøringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.
Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Statssekretær Per-Willy Amundsen Hotell Norge Høsbjør, 26. mai 2016 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene
DetaljerNytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Fræna + Eide Utarbeidet av Audun Thorstensen Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Eide og Fræna. I mill. kr og
DetaljerForslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal
Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre
DetaljerHøring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten
DetaljerØkonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)
Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) 1 Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Aktuelle problemstillinger: Hvordan vil rammeoverføringene
DetaljerHøringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune
Sauherad kommune Arkiv: FE - 103 Saksmappe: 16/500 -
DetaljerEidsvoll kommune Sentraladministrasjonen
Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Arkivsak: 2015/4044-2 Arkiv: 230 Saksbehandler: David Eriksen Dato: 12.01.2016 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 01.03.2016 Høring - Forslag
DetaljerARBEIDSNOTAT. Om inntektene Det er mange usikre faktorar når det gjeld inntektene. Sentralt vert det rekna på inntektssystemet.
ARBEIDSNOTAT TIL : FELLESNEMNDA FRÅ : PROSJEKTRÅDMANNEN EMNE : SKUGGEBUDSJETT OG GEVINSTREALISERING DATO : 15. MAI 2018 KOPI : [KLIKK HER OG SKRIV INN NAVNET] Fellesnemnda har bedt rådmannen kome med innspel
DetaljerKommunereformen i Troms status og veien videre
Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Regjeringen har tillagt fylkesmennene et prosessansvar i
DetaljerMelding om vedtak: Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Trysil kommune Økonomiavdelingen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2015/4791-4250/2016 Att. Karen Nystad Deres ref. 15/4746-1 Postboks 8112 Dep Arkiv 103 0032 OSLO Saksbehandler David Sande
DetaljerKommuneøkonomikonferansen 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneøkonomikonferansen 2016 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerØkonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune
Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar
DetaljerHvordan blir den økonomiske støtten ved sammenslåing av bare deler av en kommune eller flere kommuner?
1 Hvordan blir den økonomiske støtten ved sammenslåing av bare deler av en kommune eller flere kommuner? Økonomisk oppgjør er regulert i inndelingsloven 15 - om engangskostnader og inndelingstilskudd.
DetaljerAgenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal
Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte
DetaljerHvordan påvirkes de frie inntektene ved kommunesammenslåing?
Hvordan påvirkes de frie inntektene ved kommunesammenslåing? Sigmund Engdal, Ålesund 23. oktober 2018 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Inndelingsloven garanterer engangsstøtte, og sikrer at
DetaljerSaksfremlegg med innstilling
Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2016/168-3 Saksfremlegg med innstilling Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 28.01.16 Kommunestyret Vedlegg 1 Høring - forslag til nytt inntektssystem for
DetaljerMØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.
Gamvik kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Restauranten : 19.01.2016 Tid: kl. 14:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post: seko@gamvik.kommune.no Varamedlemmer innkalles
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2017/3115-10 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Revidert økonomiplan 2018-2021 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla
DetaljerInntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing
Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing Sigmund Engdal, Florø 3.4.2019 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Hovedtemaer Kort om inntektssystemet for kommunene Hvordan påvirkes Flora
DetaljerMODELL FOR ILLUSTRASJON AV UTSLAG I FRIE INNTEKTER VED KOMMUNESAMMENSLÅING
MODELL FOR ILLUSTRASJON AV UTSLAG I FRIE INNTEKTER VED KOMMUNESAMMENSLÅING Modellen som illustrerer hvilke utslag en ville fått om kommunesammenslåingene i 2020 hadde skjedd fra 1.1.2019 er oppdatert på
DetaljerFra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015
Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015 Nytt inntektssystem for kommunene: Regjeringen har varslet at de vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges
DetaljerKommunereformen og kommuneøkonomi
Kommunereformen og kommuneøkonomi -------------------- Kan man beregne seg fram til en fasit? Gir økonomien svaret? Klikk for å legge inn navn / epost / telefon -Oppgavemelding i 2015 Hva vet vi? -Forslag
DetaljerKristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure Strukturkriteriet grense 25,4 km
Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for kommunesammenslåing? Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure Strukturkriteriet grense 25,4 km 1 Forslaget
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Statssekretær Grete Ellingsen Vårkonferansen 2016, Trondheim, 19. mai Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene
DetaljerKristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure Strukturkriteriet grense 25,4 km
Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for kommunesammenslåing? Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure Strukturkriteriet grense 25,4 km 1 Forslaget
DetaljerKommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene
Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Marianne Winther Riise, seniorrådgiver, fmtrmwr@fylkesmannen.no Innhold Økonomisk status og utvikling Befolkningsutvikling Statsbudsjettet
DetaljerSamlet saksframstilling
Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/4548-5 Arknr.: 233 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 23/16 02.03.2016 Kommunestyret 31/16 09.03.2016 HØRING - FORSLAG TIIL NYTT
DetaljerBudsjett- og økonomiplanopplegget Administrasjonssjef Børge Toft
Budsjett- og økonomiplanopplegget 2019-2022 Administrasjonssjef Børge Toft Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no 9 Kommunestyrets vedtak vedr.
DetaljerSaksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan
Arkivsak-dok. 19/06024-1 Saksbehandler Elisabeth Enger Saksgang Møtedato Fellesnemnda 14.02.2019 Saksfremlegg Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023
DetaljerKommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»
Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...
DetaljerKommuneøkonomi, Gausdal v/seniorrådgiver Anne-Gunn Sletten
Kommuneøkonomi, Gausdal 01.11.2018 v/seniorrådgiver Anne-Gunn Sletten Kommuneloven Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Kapittel 9 Gjeldsforpliktelser m.m. Kapittel 10 Lovlighetskontroll.
DetaljerKommunereformen konkrete innspill. Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold
Kommunereformen konkrete innspill Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold KS sin arbeidsdeling ift kommunereform KS regionalt Prosesstilretteleggere i samarbeid med fylkesmennene Medlemsarenaer
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K)
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi
DetaljerHalsa, Aure, Hemne, Snillfjord Strukturkriteriet grense 25,4 km
Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for kommunesammenslåing? Halsa, Aure, Hemne, Snillfjord Strukturkriteriet grense 25,4 km 1 Forslaget til nytt inntektssystem
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 31. mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerKommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken
Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle
DetaljerØkonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN
Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerHalsa, Aure, Smøla, Hemne, Snillfjord, Hitra Strukturkriteriet grense 25,4 km
Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for kommunesammenslåing? Halsa, Aure, Smøla, Hemne, Snillfjord, Hitra Strukturkriteriet grense 25,4 km 1 Forslaget til
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato 16/19 Kommunestyret Høringsuttalelse - forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Gjerstad kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: Arkivref: 09.02.2016 2016/221-2 / 103 Torill Neset 37119731 torill.neset@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 16/19 Kommunestyret - 2015-2019 18.02.2016
DetaljerRomsdalshalvøya Strukturkriteriet grense 25,4 km
Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for kommunesammenslåing? Romsdalshalvøya Strukturkriteriet grense 25,4 km 1 Forslaget til nytt inntektssystem utslag for
DetaljerHandlings- og økonomiplan
1 Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan 2019-2022 5. oktober 2018 Rådmann Per Kristian Vareide Utgiftene øker mer enn inntektene Prosentvis endring i driftsinntekter og -utgifter 2008-2017 3 4 Disponible
DetaljerFrosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ståle Opsal. Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet
Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/5048-2 Saksbehandler: Ståle Opsal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.02.2016 Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene
DetaljerHØRINGSUTTALELSE - NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE
ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/16 Hovedutvalg for overordnet planlegging 01.03.2016 HØRINGSUTTALELSE - NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Vedtak Ullensaker kommune avgir høringsuttalelse
DetaljerREGIONKOMMUNE SUNNMØRE
REGIONKOMMUNE SUNNMØRE SLUTTRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE 4, ØKONOMI Deltakarar i arbeidsgruppa: Roar Dyb Sandnes, Giske (Leder) Magny Hauge Dyrkorn, Ørskog Jarle Strømmegjerde, Sykkylven Lars Joranger, Stordal
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter
DetaljerHvorfor 4 folkemøter?
Folkemøter mai 2015 Hvorfor 4 folkemøter? Gi informasjon om reformen, grunnlag for best mulig begrunnede veivalg etter hvert Få i gang den gode diskusjonen Tidlig fase, mye uklart finne svarene senere
DetaljerSaksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.
DetaljerKommunereformen i Andøy
Kommunereformen i Andøy Folkemøte Andenes 8. juni kl. 18.00 20.30 i idrettshallen Folkemøte Dverberg 9. juni kl. 18.00 20.30 i Dverberg samfunnshus 1. Hvorfor kommunereform? Stortinget ga i forbindelse
DetaljerDrammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester
Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5
DetaljerINTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET
Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har
DetaljerFramtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 014/16 Tjenesteutvalget PS /16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 014/16 Tjenesteutvalget PS 07.03.2016 011/16 Formannskapet PS 09.03.2016 022/16 Kommunestyret PS 17.03.2016 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tom Olstad
DetaljerFolkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak
DetaljerVeiledning/forklaring
Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne
DetaljerVelkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,
Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerMØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00
Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: 20.12.2016 Tid: 08:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap.
DetaljerINTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE
INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE Innledning Evenes, Ibestad, Kvæfjord, Lødingen, Skånland, Tjeldsund og Harstad kommuner tar sikte på å slå seg sammen senest 01.01. 2020. Det er kommunestyrene i de respektive
DetaljerOrientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen 2017/gjennomgang delkonstnadsnøkler båt og ferje
Fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen Orientering Kommuneøkonomiproposisjonen 2017 Mo i Rana, 06. juni 2016 Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om kommuneøkonomiproposisjonen
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerBehandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Kommunestyret /16
Hvaler kommune Saksnr 2015/2831 - Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunen - Doknr 2 Arkivkode 103 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Kommunestyret
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing. Forhandlingsmøte
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing Forhandlingsmøte 26.2.2016 Hovudelement i høyringsframlegget Nye kostnadsnøklar herunder modell der det blir skilt mellom frivillige
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Vik + Balestrand + Leikanger + Sogndal Aurland + Lærdal + Årdal Høyanger + Balestrand Oppsummering av effektberegninger Oppsummering
DetaljerReformøkonomi. Oppdatert med siste nytt fra kommuneprop Kjetil Lie, Telemarksforsking
Reformøkonomi Oppdatert med siste nytt fra kommuneprop. 2016 Kjetil Lie, Telemarksforsking Éngangsstøtte (-midler) godt kjent fra kommunepropen for 2015 Tilskudd til dekning av éngangskostnader Reformstøtte
DetaljerVidere prosess i kommunereformen - informasjon til Tranøy, Lenvik, Torsken og Berg
Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3096-34 Dato 30. juni 2017 Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Tranøy, Lenvik, Torsken og Berg Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Stortingets
DetaljerRegnskapsrapport etter 2. tertial 2016
Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2016/1835-3 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerØkonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014
Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Asle Tjeldflåt Økonomisk utvikling Innhold Utvikling i tjenesteproduksjonen Befolkningsutvikling Kommunereformen Økonomisk status
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 131/ Kommunestyret. FS. Årsbudsjett 2017 og økonomiplan/handlingsprogram
TYDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2016/340-16 Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 131/16 28.11.2016 Kommunestyret FS. Årsbudsjett 2017 og økonomiplan/handlingsprogram
DetaljerØkonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN
Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerSaksframlegg LØTEN KOMMUNE
Samlet saksfremstilling Arkivsak: 15/2148 Saknr Utvalg Møtedato 21/16 Formannskapet 17.02.2016 Løpenummer: 1077/16 Saksnummer: 15/2148 Arkivkoder: 231 Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Tollef Imsdalen
DetaljerPerspektivmelding
Økonomi- og finansavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.05.2017 19185/2017 2017/9326 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 15.06.2017 Formannskapet 07.06.2017 Perspektivmelding 2018-2027
DetaljerOSEN KOMMUNE Arkiv: 150
OSEN KOMMUNE Arkiv: 150 Dato: 24.01.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset Ikke vedlagt saken, men lenket elektronisk: https://www.regjeringen.no/contentassets/a2d1bd7961da456c9b107253cd54c31c/horingsnota
DetaljerSAKSFRAMLEGG. 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt økonomiplan for perioden
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stein Gaute Endal Arkiv: 146 Arkivsaksnr.: 17/2298 Budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 Rådmannens innstilling 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt
DetaljerRoan kommune Roan kommune
Roan kommune Roan kommune Kommunal- og Regionaldepartementet Pb 8112 Dep 0032 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 6136/2008/103/6MUE 26.02.2008 NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRINGSUTALELSE Vedlagt oversendes
DetaljerVidere prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner
Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3096-2 Dato 30. juni 2017 Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Stortingets
Detaljer«Utstein kommune» Økonomi. Per Blikra økonomisjef Randaberg kommune 11/3-2016
«Utstein kommune» Økonomi Per Blikra økonomisjef Randaberg kommune 11/3-2016 1 Kva vil eg snakka om? Nytt inntektssystem Økonomiske gulerøtter ved samanslåing Korleis er økonomien (og tjenestenivåa) i
DetaljerØrland kommune Arkiv: -2016/147
Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Dato: 28.01.2016 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Forslag til nytt inntektssystem fra 2017 - høring
DetaljerKommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015
Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015 Dagsorden 1. Velkommen v/ordfører Ståle Refstie 2. Informasjon om arbeidet med reformen og innhold i gjennomførte utredninger v/ass. rådmann Harriet Berntsen
Detaljer