Fortsatt liv og vekst i den grønne landsbyen

Transkript

1 BUDSJETT 2017/ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG TEKSTDELEN Fortsatt liv og vekst i den grønne landsbyen Randaberg kommune Randaberg kommune

2 BUDSJETT 2017/ØKONOMIPLAN 2015/ØKONOMIPLAN SIDE 2 PENGAR av Arne Garborg Ein kan kjøpa seg mat, men ikkje mathug, dropar, men ikkje helse, mjuke sengar, men ikkje svevn, lærdom, men ikkje vit, stas, men ikkje venleik, glans, men ikkje hyggje, moro, men ikkje glede, kamerater, men ikkje venskap, tenarar, men ikkje truskap, gråe hår, men ikkje ære, tolege dagar, men ikkje fred. Skalet av alle ting kan ein få for pengar. Men ikkje kjernen; det er ikkje for pengar fal. Forsidebildet: Fra Barnas Grønne Dag på idrettsanlegget i Harestadmyra. På denne siden: Kommunehuset i vakker høstsol.

3 SIDE 3 Innhold Innhold Innledning 4 Organisasjonen 6 Rådmannens ledergruppe 7 Rådmannens forslag til budsjett og øk.plan 8 Forutsetninger i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplanforslag 15 Statsbudsjettet og kommunene 18 KOSTRA 20 Driftsbudsjettet 21 Obligatoriske oversikter drift 26 Budsjett uten eiendomsskatt 28 Investeringsbudsjett 29 Obligatoriske oversikter investering 32 Sentraladministrasjonen 34 Helse og oppvekst 38 Kultur 58 NAV 66 Tekniske tjenester 74 Plan og forvaltning 84 Skole 92 Randaberg kirkelige fellesråd 102 Det store bildet 108 Lederlaget 110 Hovedtabeller: Tabell: Driftstiltak 22 Tabell: Budsjettskjema 1A/1B 26 Tabell: Hovedoversikt drift 27 Tabell: Investeringstiltak 30 Tabell: Investeringer, budsjettskjema 2A 32 Tabell: Hovedoversikt investeringer 32 " Det er gjennomført reduksjoner i tjenesteområdenes budsjetter fra 2009 til 2016, som isolert sett gjør at budsjettet for 2016 er 48 mill. kroner lavere enn det ville vært uten disse reduksjonene."

4 BUDSJETT 2017/ØKONOMIPLAN SIDE 4 Innledning Dette er rådmannens forslag til budsjett for 2017 og økonomiplan for for Randaberg kommune. Forslaget er utarbeidet med bakgrunn i budsjett 2016 og økonomiplan , virksomhetsplaner for 2016, årsmeldingen for 2015 og KS-sak 31/16 Rammesak Budsjettet er basert på regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for Rådmannens budsjettforslag legger til grunn et fortsatt høyt investeringsnivå, og det er lagt inn midler for å kunne gi mer tjenester til innbyggerne i takt med økt behov: flere eldre, flere barnehagebarn og flere brukere med behov for tilrettelagte tjenester. Randaberg 7. november 2016 rådmann økonomisjef

5 SIDE 5 Vått og vindfullt på helikopterdekket til Saipem 7000! Deler av ledergruppen, sammen med ordfører og ledelsen i Stavangerregionen Havn IKS samt mannskap fra Saipem F.v. bak: Kel Tighe (NAV Randaberg), Magne Fjell (rådmann), Svein Olav Kristensen (Helse og oppvekst), Per Blikra (Økonomi), Jorunn Bogevik (Tekniske tjenester), Hilde Frøyland (økonomi- og administrasjonssjef, Boligutbygging Stavangerregionen gjennom snart Havn 60 år:: IKS) Øverst: og Anders Fra det Jaarvik nye boligfeltet (Kultur). Framme på Grødem f.v. Anne-Kristin Rygg... Nederst: Gangenes Frå utbygginga (Plan og av miljø), Valen Merete (Valahaug) Eik (havnedirektør, Stavangerregionen lånt) Havn IKS), Kristine Enger (ordfører) og mannskap fra Saipem ca 1960 (Foto: Per Arbe Nyvoll 7000.

6 BUDSJETT 2017/ØKONOMIPLAN SIDE 6 Organisasjonen Kommunestyret 27 reperesentanter Ordfører Kontrollutvalg 3 medlemmer Formannskap 9 medlemmer Hovedutvalg for nærmiljø og kultur (HNK) 11 medlemmer Hovedutvalg for oppvekst og levekår (HOL) 11 medlemmer Råd for mennesker med nedsatt funksj.evne (MNF) 7 medlemmer Eldrerådet 5 medlemmer Barn og unges kommunestyre (BUK) 18 medlemmer Administrasjonsutvalg/ Likestillingsutvalg (ADM) 6 medlemmer Kommuneplanutvalg 9 medlemmer Rådmannen Inkl. økonomi, personal- og organisasjonsutvikling og kommunikasjon og demokrati Helse og oppvekst Inkl. heldøgnstjenester, sykehjem, dagsenter, hjemmetjeneste, boligtjeneste, barnehage, helsetjenester og barnevern. Tekniske tjenester Inkl. renovasjon, renhold, teknisk drift, bygg og eiendom Kultur Inkl. fritid, kulturskole, idrett, Tungenes fyr, Vistnestunet og folkebibliotek Skole Inkl. tre skoler med skolefritid, voksenopplæring og PPT. Plan og forvaltning Inkl. arealplanlegging, byggesak, oppmåling og jordbruk Nav Randaberg Interkommunale selskap (IKS): Interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk (IVAR) Brannvesenet i Sør-Rogaland Stavangerregionen Havn Interkommunalt arkiv i Rogaland IKA Rogaland revisjon Sørmarka Flerbrukshall Multihallen i Sandnes og Storhallen i Randaberg Interkommunalt samarbeid: Randaberg interkommunale PPT Rogaland kontrollutvalgssekretariat Foreninger/samarbeid: Ryfylke friluftsråd Jæren friluftsråd Voldtektsmottaket Stvgr Region Stavanger BA Viltnemnd Interkommunalt kulturråd Tilsynsutvalg Jærstrendene Transportsamarbeid Nord-Jæren Småbåtforeninger Skiftesvik og Ryggstranden Stiftelser: Jærmuseet Rogaland Arboret Krisesenteret i Stavanger Kommunale AS: Lyse Energi Randaberg Rennesøy bygdeblad Ranso Treindustri Greater Stavanger Economic Development Allservice Attende Landsbykonferansen Randaberg Nord-Jæren Bompengeselskap Gastronomisk Institutt Filmkraft Måltidets Hus

7 Rådmannens ledergruppe SIDE 7

8 BUDSJETT 2017/ØKONOMIPLAN SIDE 8 1) Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 1.1. Handlingsrom gjennom reduserte rammer Fra 2009 er tjenesteområdenes budsjetter årlig redusert for å oppnå handlingsrom til nye driftstiltak og nødvendige investeringer. Nye oppgaver/flere tjenestemottakere har ført til at budsjettene til tjenesteområdene har økt til tross for de generelle reduksjonene. God økonomistyring og nøktern drift over flere år gjør at viktige tiltak har blitt iverksatt og at satsninger i statsbudsjettet har blitt gjennomført. Det er gjennomført reduksjoner i tjenesteområdenes budsjetter fra 2009 til 2016, som isolert sett gjør at budsjettet for 2016 er 48 mill. kroner lavere enn det ville vært uten disse reduksjonene. I tillegg er det ikke gitt kompensasjon til tjenesteområdene for generell prisstigning i perioden Det innebærer også en effektivisering på 3-4 mill. kr årlig. I 2013 ble det gitt full kompensasjon for prisstigning. For 2017 har rådmannen lagt inn midler for å dekke prisstigning på kjøp av utvalgte tjenester i tjenesteområdene, men ikke fullt på kjøp av varer, noe som tilsvarer en effektivisering på 1,7 mill. kr. Det samme ble gjort i 2014, 2015 og Reduserte skatteinntekter, endringer i inntektssystemet og nye brukere gjør at budsjettet for 2017 blir lagt fram med omfattende innsparingstiltak i tillegg til de som er gjennomført i 2016 og tidligere år. I budsjettprosessen er det mange ønsker og behov som blir tatt opp fra tjenesteområdene og politikerne. Det er vanskelig å få alle disse inn i et balansert budsjett. Det er også slik at det er lettere å la være å legge inn et nytt tiltak framfor å slutte med /redusere noe en allerede gjør. Dette preger rådmannens tilnærming til å la kommunen ta på seg nye forpliktelser Driften i 2016 Når driftsrammene gjennom flere år blir redusert, vil budsjettene bli stramme i forhold til endringer i omfang i løpet av året. I 2016 har vi sett at omfanget på flere områder har økt i forhold til forutsetningene i vedtatt budsjett. Dette gjelder blant annet nye brukere med store hjelpebehov i boligene (brukere over 18 år), brukere som får tilbud i andre kommuner, og på Vistestølen sykehjem (for personer med demens). Noen brukere med store hjelpebehov på Vistestølen har også passert 67 år, noe som medfører at vi ikke lenger får refusjonsinntekter for disse. Nye unge brukere med store hjelpebehov fører også til høyt forbruk på styrka barnehagetilbud og på skolene. I tillegg har vi fått langt flere barnehagebarn i kommunen i løpet av Dette medfører at vi har opprettet nye plasser i 2016, og vil måtte opprette nye plasser i Skatteinntektene i 2016 har sviktet i Rogaland og deler av Sør-Vestlandet på grunn av økt arbeidsledighet. Deler av dette blir kompensert gjennom systemet med inntektsutjamning, men så lenge arbeidsledigheten er høy i regionen, må vi regne med lavere skatteinntekter enn det vedtatt økonomiplan legger til grunn Økte driftskostnader På noen områder tilsier utviklingen i demografi eller andre forhold at driftsutgiftene vil øke i Rådmannen har også lagt inn økte midler der vi har fått økte inntekter til satsninger i statsbudsjettet. I rådmannens budsjettforslag er det også lagt inn driftsmidler knyttet til nye investeringer. Alle endringer som er lagt til grunn i rådmannen sitt budsjettforslag blir vist som tiltak samlet i eget kapittel. Her er bare noen av tiltakene nevnt. Vi har en økning i barnehagebarn i Rådmannen har lagt inn midler som øker antall plasser i Randaberg. Alternativet er at barna får plass i private barnehager i andre kommuner, og at vi må betale en langt høyere sum til disse. Samlet er utgiftsbudsjettet økt med 2,4 mill. kr på barnehageområdet. Dette kommer i tillegg til " Så lenge arbeidsledigheten er høy i regionen, må vi regne med lavere skatteinntekter enn det vedtatt økonomiplan legger til grunn."

9 SIDE 9 1 mill. kr som budsjettet ble økt med i fjor for å legge til rette for mer fleksibelt opptak. Vi har hatt stor økning i utgiftene til ressurskrevende tjenester i 2016, og vet om økning som kommer i Samlet forventer vi økte utgifter på 8,3 mill. kr i forhold til budsjettert nivå i På inntektssiden er det en tilsvarende økning på 4,7 mill. kr. På samme tid blir inntekten redusert med 3,1 mill. kr, blant annet fordi brukere blir 67 år og vi ikke lenger får refusjon for disse. Netto øker inntekten med 1,6 mill. kr, slik at netto utgiftsøkning blir 6,7 mill. kr. Innen Helse og oppvekst er det også lagt inn nye midler til helsestasjon (delvis finansiert gjennom satsing i statsbudsjettet), legevaktsamarbeidet med Stavanger kommune og hjemmesykepleie. På skoleområdet er det lagt inn økte kostnader med 0,5 mill. kr til skyss til svømmeopplæring og Introbasen. I tillegg er det lagt inn 0,6 mill. kr til økt elevtall på ATOavdelingen. I 2016 ble budsjettet her økt med 2,4 mill. kr med samme begrunnelse. Skolene tilføres også kr til tidlig innsats i samsvar med satsinger i forslag til statsbudsjettet. Flere store byggeprosjekt blir ferdige i , og krever økte vedlikehold- og renholdsutgifter på grunn av økt areal. I 2017 utgjør dette 2 mill. kr, og det øker til 3,4 mill. kr i Noe av økningen er lagt direkte på investeringstiltakene, mens noe er lagt som eget driftstiltak. Det er også lagt inn midler til tjenestedrift. På Vestre Goa er det lagt inn 0,7 mill. kr i 2017 og 1,4 mill. kr i Når Randaberg sykehjem åpner i Randaberg helsesenter i 2018 vil institusjonen ha flere senger enn i dag. Det er lagt inn midler til en gradvis oppbemanning av sykehjemmet for å kunne ha flere pasienter. Dette utgjør 2,8 mill. kr i 2018 og øker gradvis til 8,2 mill. kr i For ombyggingen av bofellesskapet i Dalen i 2017 og 2018 er det lagt til grunn en effektivisering av driften tilsvarende 1,3 mill. " Flere store byggeprosjekt blir ferdig i , og krever økte vedlikehold- og renholdsutgifter på grunn av økt areal. I 2017 utgjør dette 2 mill. kr, og det øker til 3,4 mill. i " Sosialhjelpsutbetalingene er økt på grunn av økt arbeidsledighet. Rådmaannen har lagt inn 2 mill. kr for dette i 2017." kr på årsbasis når en tar i bruk nye lokaler (da blir bofellesskapene i Dalen og Sentrum slått sammen i «nye Dalen»). Det er ikke lagt inn ekstra midler når ressurssenteret i Myrå står ferdig neste år. Barneboligene må bemannes/finansieres med tilbud som de aktuelle barnene allerede har fra kommunen. I budsjettet for 2016 ble ressurssenteret (avlastningssenteret) styrket med 0,7 mill. kr. Når Randaberg kulturscene står ferdig neste år, vil vi også måtte øke driftsnivået på kultur. Dette utgjør netto 1,3 mill. kr på årsbasis. På NAV er sosialhjelpsutbetalingene økt på grunn av økt arbeidsledighet. Rådmannen har lagt inn 2 mill. kr for dette i 2017, men forventer nedgang i 2018 og Rådmannen har også lagt inn 1,3 mill. kr til å videreføre prosjekter i NAV som mister ekstern finansiering fra 2017 (boligprosjekt og unge i arbeid). Randaberg kommune vil bosette færre i 2017 enn det er lagt opp til i vedtatt økonomiplan. I tillegg var utgiftene på NAV undervurdert i tiltaket fra i fjor i vedtatt økonomiplan. Nettobudsjettet til NAV må derfor økes i 2017 og 2018 med omtrent 2 mill. kr, og den reserven som lå i det vedtatte tiltaket forsvinner. I 2016 har vi betalt 0,7 mill. kr som vår andel av Bypakke-sekreteriatet. Staten overtar ikke dette før i 2018, så vi vil også få denne kostnaden i Sandnes kommune bygger ny hovedbrannstasjon for Rogaland brann og redning IKS. Dette medfører økte kostnader for eierkommunene. Vår andel er 0,7 mill. kr i 2017, helårsvirkning 1,2 mill. kr. Bruken av IKT øker i samfunnet, og Randaberg kommune bruker også flere IKT-systemer samtidig som vi også bruker disse mer. Dette krever både økte investeringsutgifter og driftsutgifter. Samlet er det lagt inn mellom 1,5 og 2,0 mill. kr årlig til dette i rådmannens budsjettforslag.

10 BUDSJETT 2017/ØKONOMIPLAN SIDE 10 En viktig satsing framover i IKT-budsjettet er velferdsteknologi som skal bidra til at eldre og andre brukere kan bo lenger hjemme før de flytter inn på sykehjem eller bofellesskap. Rådmannen har ikke prioritert alle tiltak som har vært med i den interne prioriteringsdiskusjonen i budsjettprosessen. Noen av disse blir vist som uprioriterte tiltak i oversiktene lenger bak i dokumentet, mens andre er tatt helt ut av den videre prosessen Reduserte driftsbudsjetter i 2017 Driftsbudsjettet er redusert tidligere år og i 2017 gjennom konkrete reduksjoner, manglende/ufullstendig prisjustering og at nye uunngåelige kostnader er innarbeidet i eksisterende rammer for tjenesteområdene. I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn at driftsbudsjettet må reduseres ytterligere med 3 mill. kr årlig i 2018 og I rådmannens budsjettforslag et det lagt inn følgende innsparingstiltak: Skole: 6 mill. kr årlig. Skole: Forslag om endra skolestruktur 1 mill. kr i 2017, 2 mill. kr i Ulike konkrete innsparingsprosjekt i Hopp: 2,6 mill. kr i 2017, litt større helårseffekt. o Fjerne lokal kontantstøtte: 0,27 mill. kr o Utsette frisklivssentral: 0,53 mill. kr o Reduksjon i omsorgslønn: 0,43 mill. kr (0,68 mill. kr i 2018) o Mindre utgifter til kompetanseheving: 0,5 mill. kr o Organisatoriske grep og endring av turnuser: 0,87 mill. kr (1,1 mill. kr i 2018) Innsparing på de andre tjenesteområdene tilsvarende 3% av lønnsmassen (utenom VAR): 2,6 mill. kr o Innsparingen kan også tas på andre utgifter enn lønn - Rådmannen/felles: 0,8 mill. kr - NAV: 0,32 mill. kr - Tekniske tjenester: 0,73 mill. kr - Plan og miljø: 0,24 mill. kr - Kultur: 0,51 mill. kr Tatt ut vedtatt økning i vedlikeholdsutgifter: 1 mill. kr i " En vikig satsing framover i IKT-budsjettet er velferdsteknologi som skal bidra til at eldre og andre brukere kan bo lengre hjemme før de flytter inn på sykehjem eller bofellesskap." Reduserte fellesutgifter: 0,8 mill. kr. o Utgifter til politikk 0,2 mill. kr o Ikke julebord: 0,23 mill. kr o Reduksjon på ledersamlinger: 0,2 mill. kr o Reduksjon på stillingsannonser : 0,2 mill. kr I tillegg har skole og Hopp redusert sine budsjetter med 1 mill. kr hver i 2017, som var helårsvirkning av innsparing i Rådmannen har valgt å foreta større del av innsparingene i Skole enn de andre tjenesteområdene. Dette er begrunnet ut fra demografiske endringer, der antall skolebarn går ned/ er uendret, mens antall barnehagebarn og eldre øker. Innsparingen i skole tilsvarer 4,25 % av lønnsbudsjettet. På de andre tjenesteområdene (unntatt Hopp) er det lagt inn en innsparing tilsvarende 3% av lønnsbudsjettet. Det er vanskelig for skolene å få full effekt av innsparingen i 2017, fordi ansettelsene for skoleåret alt er gjort. Skolene må likevel redusere på driften våren 2017 når det blir ledige stillinger på grunn av sykdom og lignende. Skoleåret 2017/2018 må planlegges i forhold til de reduserte rammene. Hvis skolene ikke klarer innsparingen i første halvår, vil rådmannen dekke differansen med det generelle driftsfondet til kommunen. Avdragsutgiftene ble redusert til litt over minimumsavdrag i I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn at disse skal økes til 2013-nivået fra 2019, det vil si pluss/minus 10 mill. kr over minimumsavdragene. Avdragene som blir beregnet i budsjetteringsverktøyet vårt, Arena, er en del høyere enn minimumsavdragene. I rådmannens budsjettforslag er det gjennomført en oppdatert analyse av minimumsavdragene i økonomiplanperioden, basert på " Rådmannen har valgt å foreta større del av innsparingen i Skole enn i de andre tjenesteområdene. Dette skyldes demografiske endringer."

11 SIDE 11 budsjetterte investeringer og hvilke år disse skal tas i bruk og avskrives fra. Med bakgrunn i dette er avdragene redusert med 5 mill. kr i forhold til det som Arena beregner. Avdragene som nå ligger inne er 1-2 mill. kr høyere enn de kalkulerte minimumsavdragene i hele økonomiplanperioden. Rådmannen har også lagt inn økte inntekter for å redusere driftsrammene. Noen forhold er faktiske endringer, mens andre forhold er forslag om økt betaling fra innbyggerne. Eksempel på det siste er at rådmannen har lagt inn forslag om økt båtavgift for Ryggstranden båtforening på 1 mill. kr utover det som ligger i vedtatt økonomiplan. Rådmannen har justert eiendomsskatten og inntekter fra Lyse i samsvar med det vi faktisk vil få. Andre endringer er mer usikre, slik som oppjustering av skatteinntekter. I vedtatt statsbudsjett er det forslag på omlegging av finansieringen av enslige mindreårige. Dersom dette forslaget blir vedtatt, vil Randaberg kommune få omtrent 2,5 mill. kr mer enn vi vil få etter gjeldende ordning Eiendomsskatt Rådmannen har blitt bedt om å legge fram to alternative budsjetter for Ett uten eiendomsskatt på boliger og ett med. Rådmannens forslag som blir presentert i dette dokumentet er basert på videreføring av eiendomsskatt på boliger. Rådmannen viser i tillegg i eget kapittel et budsjett uten eiendomsskatt på boliger Inntektsnivået i Randaberg kommune KOSTRA-tall viser, til tross for reduksjonene de siste årene, at det brukes mer penger samlet i Randaberg kommune enn i sammenlignbare kommuner. På de fleste tjenestene bruker vi mer enn gjennomsnittet, mens vi på noen områder bruker litt mindre. Det har vært mulig som følge av forholdsvis høye skatteinntekter, eiendomsskatt og inntekter fra Lyse Energi som samlet gir oss mer å rutte med enn mange andre kommuner. Basert på de objektive kriteriene i inntektssystemet er Randaberg kommune en «lettere» kommune å drive enn andre, og bør derfor ha et lavere kostnadsnivå. På den " Rådmannen har justert eiendomsskatten og inntekter fra Lyse i samsvar med det vi faktisk vil få." " KOSTRA-tall viser... at det brukes mer penger i Randaberg kommune enn i sammenlignbare kommuner." andre siden har vi flere brukere med store hjelpebehov enn gjennomsnittskommunen, noe som drar kostnadsnivået oppover. KOSTRA-tabeller med kommentarer fra tjenesteområdene viser mer om driftsnivåene våre i forhold til andre kommuner. 1.7 Bosetting av flyktninger Behov for bosetting av flyktninger har utflatet mens rådmannen har jobbet med budsjettet for 2017, og vi har nå fått en redusert anmodning om å ta imot flyktninger i 2017 i forhold til det som ligger til grunn for økonomiplanen. Vi er nå anmodet om å ta imot 40 flyktninger, inkludert 4 enslige mindreårige. Slik tiltaket ble lagt inn i fjor, ble noen av utgiftene på NAV undervurdert, og det var derfor en «reserve» i tiltaket (som ble forutsatt ikke skulle brukes). Nye, oppdaterte og korrigerte tall gir ingen slik reserve. Med nedskalert bosetting, vil vi også nedskalere utgiftene, men tiltaket vil medføre netto utgifter i 2017 og 2018 fordi vi da fortsatt vil ha utgiftene for det store inntaket i 2016, mens deler av inntektene blir redusert. 1.8 Vedlikeholdskostnader KS (Kommunenes Sentralforbund) har påvist et stort vedlikeholdsetterslep i kommunesektoren. Randaberg kommune er ikke noe unntak, jamfør kst-sak 147/15, Vedlikeholdsplan kommunale bygg. I 2017 fikk kommunene ekstraordinære midler til vedlikehold som et ledd i regjeringen sin sysselsettingspolitikk. Dette utgjorde 3,8 mill. kr for Randaberg kommune. Vi hadde en prosess for å avklare om disse kunne brukes til prosjektering av Maritimt Vitensenter, men dette lot seg ikke gjøre. Så nå blir disse midlene brukt til ekstraordinære vedlikeholdstiltak. For 2017 er det foreløpig lagt inn 400 mill. kr i forslag til statsbudsjett. Disse blir fordelt i forhold til netto arbeidsledighetstall i den enkelte kommune på Sør-Vestlandet. Randaberg kommune får 3,35 mill. kr av dette. 250 mill. kr vil bli fordelt senere i vinter basert på oppdaterte ledighetstall. Randaberg vil få litt over 2 mill. kr av disse med samme fordeling som nå.

12 BUDSJETT 2017/ØKONOMIPLAN SIDE 12 Rådmannen har ikke lagt disse midlene inn i budsjettet for Midlene skal inntektsføres i drift eller investering avhengig av om vedlikeholdet det blir brukt til er drift eller investering. Dette vil derfor gå i null både i investerings- og driftsregnskapet. Dersom vi inntektsfører dette i drift i budsjettet, vil det medføre en oppblåsing av netto driftsresultat, mens effekten for det regnskapsmessige resultatet blir null. Siden vi ikke nå vet fordelingen mellom drift og investering, vil rådmannen heller komme tilbake til hvordan dette skal inntektsføres i 2017 når vi vet hvordan midlene skal brukes. I vedtatt økonomiplan er vedlikeholdskostnadene i driften økt med 1 mill. kr årlig, 1 mill. kr i 2016 økende til 4 mill. kr i Økningen i er tatt bort som et innsparingstiltak i rådmannens budsjettforslag Store investeringer De store investeringene i rådmannens forslag til økonomiplan er ny Harestad skole og kulturscene, Randaberg helsesenter (nytt sykehjem med mer). I tillegg har rådmannen lagt inn Harestad skole, trinn 2, slik at det vil kunne bli ferdig før oppstart av skoleåret Kommunen skal også kjøpe boliger til vanskeligstilte og flyktninger. Antall boliger til flyktninger er nedjustert i forhold til ny lavere bosettingsanmodning fra IMDI. Det er også lagt inn midler til kjøp av bofellesskap for psykisk utviklingshemma som flytter hjemmefra i slutten av økonomiplanperioden. Vedtatte investeringer til VAR-området er videreført og spesifisert. Det samme er de andre vedtatte investeringene, men det er noen endringer i beløp og tidspunkt. Investeringene er i hovedsak finansiert med låneopptak, men det er også regnet med betydelige tilskudd til boliger, sykehjemsplasser og bofellesskap. Investeringene i vedtatt økonomiplan er delfinansiert med 25 mill. kr årlig i gjennom salgsinntekter fra kommunenes eiendom i Sentrum Øst. Videre er det lagt til grunn at Harestad skole-tomten, som blir fraflyttet når ny skole er klar, gir 40 mill. kr i inntekter i " I tillegg har rådmannen lagt inn Harestad skole, trinn 2, slik at det vil kunne bli ferdig før oppstart av skoleåret " Disse inntektene er usikre, og dersom de ikke blir realisert, vil vi måtte finansiere vedtatte investeringer med fondsmidler eller låneopptak Utvikling i årsverk Kilde: Egne tall fra Visma HRM til Protector, per januar: ÅR ÅRSVERK Antall årsverk var uforandret fra 2015 til Forutsatt at rådmannens forslag til budsjett blir vedtatt, vil det bli en økning i antall årsverk på ca. 5 i Hovedårsaken til økninger i antall årsverk er økning i barnehagesektoren (økt antall barnehageplasser gir nye 3,5 årsverk) og stillinger innen heldøgntjenester (økt behov for ressurskrevende tjenester gir nye 6,1 årsverk). Innen heldøgntjenestene er disse delfinansiert av statlig refusjon. Ved skolene reduseres det med 4-5 årsverk. Per januar 2016 er det 933 ansatte i Randaberg kommune (egne tall fra Visma HRM til Protector). I tallet er medregnet lærlinger, ansatte i det interkommunale PPT, kvalifiseringsprogram NAV, flyktninger i arbeidspraksis, introduksjonsprogram for innvandrere, hospitanter og lignende. Rådmannen vil at trinn 2 ved nye Harestad skole skal stå klart til skolestart høsten 2020.

13 SIDE Rådmannens forslag i forhold til kommunens økonomiske måltall I KS-sak 61/16, som ble behandlet i september 2016, ble de økonomiske måltallene som ble vedtatt i 2013 vurdert på nytt. Vedtaket i saka var slik: Randaberg kommune skal legga følgende økonomiske mål til grunn for framtidige budsjett/økonomiplaner: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter: mellom 1 og 4 %. Arbeidskapital i % av driftsinntekter: mellom 20 og 30 %. Ubundne driftsfond i % av driftsinntekter: mellom 5 og 8 %. Kapitalfond i % av driftsinntekter: mellom 7 og 10 %. Netto lånegjeld per innbygger: mindre enn kr/innbygger. Endringen fra tilsvarende vedtak fra 2013 var at måltallet for netto lånegjeld ble hevet fra kr/innbygger til kr/innbygger. Det er spesielt de to måltalla, netto driftsresultat og netto lånegjeld per innbygger, som får betydning for budsjettarbeidet. Men måltallene om størrelsen på kapitalfond legger også begrensninger på bruk av dette i finansieringa av investeringene. Tabell øverst til venstre viser netto lånegjeld per innbygger øker til det nye måltallet allerede i 2017, og det vil fortsette å øke i mesteparten av økonomiplanperioden. I 2020 vil vi ha kr i netto lånegjeld per innbygger. Det betyr at investeringsnivået rådmannen har lagt opp til er veldig ekspansivt. Rådmannen mener det er viktig at både Harestad skole, Randaberg kulturscene og Randaberg helsesenter blir ferdigstilt i løpet av 2017 og 2018, som planlagt, og har derfor likevel lagt opp til dette høye investeringsnivået. Netto lånegjeld ligger også høyt fordi rådmannen har saldert driftsbudsjettet med å redusere avdragene i hele økonomiplanperioden. Avdragene i økonomiplanen er fortsatt litt over minimumsavdragene som kommunen er pliktig til å betale. Tabellen i midten til venstre viser utviklingen av netto lånegjeld historisk og i økonomiplanperioden for Randaberg kommune, sammen med historiske tall for landet og Rogaland. Vi ser at vi ligger betraktelig over landet og Rogaland. I sak om måltall i sommer konkluderte rådmannen med å bruke konserntall (tabell nederst til venstre) for å sammenligne med andre kommuner. Konserntallene er mer sammenlignbare fordi mange andre kommuner har deler av gjelden knyttet til kommunale foretak som ikke inngår i tallene over. Tabellen gir bedre framstilling av status per 2015 og historisk i forhold til andre kommuner.

14 BUDSJETT 2017/ØKONOMIPLAN SIDE 14 I saken om måltall blir netto driftsresultat pekt på som det viktigste måltallet å styre etter. Grafen til høyre viser utviklingen basert på rådmannens forslag. Netto driftsresultat er omtrent på nivå med den nedre grensa for måltallet. Rådmannen legger til grunn at netto driftsresultat blir tilført driftsfond slik at driftsfondet øker opp mot måltallet (se tabell til høyre, "Driftsfond i % av driftsinntekter"). I forhold til de vedtatte måltallene knyttet til soliditet: driftsfond og ubundne kapitalfond i forhold til driftsinntektene, var begge for små ved inngangen til I vedtatt økonomiplan er det derfor lagt til grunn at netto driftsresultat blir tilført driftsfond, både for 2016 og de påfølgende åra. For 2015 var det et positivt regnskapsmessig resultat som kan tilføres driftsfondet. Det gode resultatet gjør at måltallet per 2016 blir bedre enn i vedtatt økonomiplan. Soliditeten vil bli bygd opp til det den øverste vedtatte nivået i løpet av økonomiplanperioden. Fra 2020 kan driftsresultatet brukes til å styrke investeringsbudsjettet gjennom å tilføres fond eller brukes direkte som finansieringskilde for investeringene. I solgte vi store deler av utbyggingsområdet Vestre Goa. Netto salgsinntekter ble avsatt til kapitalfond. Vi brukte av fondet i 2015, men ikke så mye som budsjettert. Derfor er 2015 bedre enn vi trodde i vedtatt økonomiplan. Det er stor usikkerhet til dette fondet i økonomiplanperioden. Vi skal avsette inntekter fra salg av Grødem Terasse til kapitalfondet når området blir solgt. Rådmannen har ikke lagt dette inn i sin økonomiplan. På den andre siden er det regnet med store salgsinntekter i som er usikre, og som må kompenseres med bruk av kapitalfond dersom de ikke blir realisert Budsjett og økonomiplan som styringsdokument Rådmannen legger fram et forslag til budsjett for 2017 som blir bindende for neste år når det blir vedtatt av kommunestyret (med kommunestyrets endringer). Kommunestyret vedtar også økonomiplanen som gjelder for de påfølgende åra. Økonomiplanen gir føringer for neste års arbeid med budsjett for 2018 og tilhørende økonomiplan, men er ikke like bindende som budsjettet. Både rådmannen og de folkevalgte kan derfor justere forhold i økonomiplanen når arbeidet med årsbudsjettene gjøres. Det er først når investeringsprosjekt og driftsendringer senere blir vedtatt i aktuelt årsbudsjett at de er bindende.

15 SIDE 15 2) Forutsetninger i rådmannens budsjett og økonomiplanforslag 2.1. Frie inntekter - skatt og rammetilskudd Skatteinntektene til kommunene i vår region og på Sør-Vestlandet har sviktet mye i år, mens resten av landet har hatt usedvanlig gode skatteinntekter. Vi vil ta med oss det reduserte nivået på skatteinntekter inn i 2017, men den gode skatteinngangen i resten av landet vil føre til at vi betaler mindre til inntektsutjamninga. Regjeringen beholder den kommunale skattøren for personlige skatteytere for 2017 på samme nivå som i 2016: 11,8 %. Veksten i skatteinntekter skal være med på å kompensere prisøkning (kommunal deflator), endringer i oppgaver og endringer i demografi. Kommunal- og regionaldepartementet presenterer i dokumentasjonen til inntektssystemet (Grønt Hefte 2017) et anslag på skatt og rammetilskudd for inneværende år og kommende år. I anslaget over frie inntekter til den enkelte kommune i 2017 legges skattefordeling fra 2015 til grunn. Det betyr at alle kommunene antas å ha lik vekst i skatteinntektene i Gitt disse forutsetningene er det ventet at de frie inntektene fra 2016 til 2017 vil øke for Randaberg kommune til om lag 580 mill. kr. Dette er omtrent 15 mill. kr mer enn budsjettert for Grønt hefte viser et rammetilskudd til Randaberg kommune for 2016 på 242,3 mill. kr og et anslag på netto skatteinntekter (skatt rammetilskudd) på 338,2 mill. kr. Rammetilskuddet er basert på innbyggertall per 1/7-2016, mens skatteinntektene er basert på innbyggertall per 1. januar TALL I MILL. KR ert, dette er ikke fanget opp i Grønt hefte og KS sin prognosemodell. I rådmannens anslag er det lagt til en netto økning på 1,5 mill. kr på grunn av forventet innbyggervekst fra 2016 til Dette er det ikke tatt hensyn til i anslaga fra Statsbudsjettet/KS. Rådmannen har budsjettert skatteinntekter på et nivå som er under både nivået i KS sin modell og Grønt hefte. Rådmannens forslag til budsjett for frie inntekter for 2017 er totalt 579,2 mill. kr, og for netto skatteinntekter 336,9 mill. kr. I årene etter 2017 er det lagt til grunn en ytterligere økning i skatt og rammetilskudd, med bakgrunn i forventet befolkningsvekst og vekst i antall eldre i Randaberg kommune utover landsgjennomsnittet. I vedtatt økonomiplan ligger det også inne en ekstra forventing i økte skatteinntekter som kommunestyret la inn i fjor. Økningen er netto 1,2 mill. kr i 2017 og 2,4 mill. kr i Denne er innarbeidet i rådmannens forslag for 2017, og det ligger inne den samme økningen med 1,2 mill. kr fra 2017 til 2018 som i vedtatt økonomiplan. En skjematisk framstilling av netto skatteinntekter i rådmannens budsjettforslag ser slik ut: KS har utarbeidet en prognosemodell for skatt og inntektsutjamning som tar utgangspunkt i skatteinntektene de siste tre årene og oppdatert folketall per 1/ for både rammetilskudd og skatteinntekter. Denne viser netto skatteinntekter på 342,3 mill. kr. I utgangpunktet er dette tallet mer realistisk enn tilsvarende tall i Grønt hefte. Netto skatteinntekter i Randaberg kommune i 2016 blir vesentlig lavere enn budsjett- Skatteinntekter Inntektsutjamning Netto skatteinntekter Budsjett for 2017 i vedtatt øk.plan 377,0-53,7 323,3 Realvekst 4,5-0,6 3,9 Deflator 9,4-1,3 8,1 Redusert skattenivå i ,8 13,6-8,2 Justering for å fange opp nasjonal vekst -4,9 8,9 4,1 Vedtak om vekst i kommunestyret 3,0-1,8 1,2 Lokal vekst pga flere innbyggere 3,0-1,5 1,5 Ytterligere vekst(saldering) 5,0-2,0 3,0 Rådmannens forslag 375,3-38,4 336,9 " Rådmannen har budsjettert skatteinntekter på et nivå som er under både nivået i KS sin modell og Grønt hefte.

16 BUDSJETT 2017/ØKONOMIPLAN SIDE 16 For å sammenligne med Grønt hefte og KS sine tall, må lokal vekst pga flere innbyggere trekkes fra. Da er budsjetterte netto skatteinntekter 335,4 mill. kr. Dette er 2,8 mill. kr lavere enn Grønt hefte og 6,9 mill. kr lavere enn KS-prognosen. Skatteinntektene er vanskelige å budsjettere for kommunene, spesielt for kommuner som har over landsgjennomsnittet i skatteinntekter per innbygger og dermed betaler inntektsutjamning. Fallhøyden vil for Randaberg kommune normalt være pluss/minus 5-10 mill. kr i forhold til det beløpet rådmannen anslår skatteinntektene til. I rådmannens budsjettforslag er skatteinntektene i det øvre sjiktet av mulige inntektsnivå. Rådmannens budsjettforslag er derfor sårbart i forhold til negative konjunkturendringer. Skatteandelen er nå 40 % av de frie inntektene, mens rammetilskudd utgjør 60 %. Regjeringspartiene har tidligere signalisert at de ønsker å gradvis heve skatteandelen til 50 % eller høyere. Dette favoriserer kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet, slik som Randaberg kommune. I forslag til Statsbudsjett for 2017 er det ikke foreslått endringer i fordelingen mellom skatteinntekter og rammetilskudd. Fra 2017 skulle kommunene få deler av selskapsskatten. På makronivå (hele samfunnet) skulle kommunene reduseres tilsvarende i vanlige skatteinntekter. Noen kommuner ville tape på denne omleggingen, mens andre ville vinne. Samlet skulle det gå opp i opp i 2017, men kommuner som har god næringsutvikling, ville fått økte inntekter av dette. Randaberg kommune ga i vår høring til nytt inntektssystem. Der pekte vi på at en slik omlegging ville føre til at kommuner med høy arbeidsledighet som følge av krisen i oljeindustrien ville tape på denne omleggingen. Regjeringen har ikke foreslått dette for 2017, og heller ikke sagt noe om hva tid de eventuelt vil komme tilbake til dette. Rådmannen har derfor ikke lagt inn endringer som følge av dette i sitt budsjettforslag. " Skatteinntekter er vanskelige å budsjettere for kommunene, spesielt for kommuner som har over landsgjennomsnittet i skatteinntekter per innbygger." " Gjeninnføring av eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer ga en inntekt på 8,3 mill. kr for verk og bruk og 6,4 mill. kr for boliger." 2.2. Ressurskrevende brukere / brukere med store hjelpebehov For 2016 er innslagspunktet hevet med prisstigning pluss kr og er kr. Kompensasjonsgraden på 80 % er videreført. Kommunene skal inntektsføre refusjonen for 2016 i regnskapet, selv om vi ikke får det utbetalt før i juni Staten, som følger kontantprinsippet, utgiftsfører det i 2017-regnskapet. Derfor er det først nå i høst at kommunene, gjennom statsbudsjettet, får vite de endelige forutsetningene for denne refusjonen i Vi har lagt til grunn at for 2017 vil egenandelen bare heves med forventet lønnsstigning, og at kompensasjonsgraden fortsatt blir 80 %. Disse størrelsene vil vi ikke få vite før regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 blir lagt fram neste høst. Randaberg kommune får også skjønnsmidler fra fylkesmannen fordi vi har mange brukere med store hjelpebehov, og derfor må betale uforholdsmessig mange egenandeler. Vi får i ,0 mill. kr i slike skjønnsmidler. Disse har vært slik de siste årene: 2016: 4,0 mill. kr 2015: 5,0 mill. kr 2014: 5,0 mill. kr 2013: 5,9 mill. kr 2.3. Eiendomsskatt Eiendommene i Randaberg kommune er retaksert med virkning fra 2009, og inntektene i 2014 var 5,8 mill. kr på næring (verk og bruk) og 6,2 på bolig- og fritidseiendommer. I 2015 ble eiendomsskatten på boliger tatt bort. Samtidig ble satsen på næring økt fra 5,15 til 7 promille (maksimalsats). Randaberg kommune gjeninnførte eiendomsskatt for boliger i Dette ga en inntekt på 8,3 mill. kr i 2016 for verk og bruk og 6,4 mill. kr for boliger. Rådmannen viser også til KS-sak 77/16 om eiendomsskatt som ble behandlet i kommunestyret i oktober. I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn en

17 SIDE 17 opptrapping til Stavanger-nivå på eiendomsskatt på boliger. Det ligger inne en økning på 3,5 mill. kr fra 2017 med å heve promillesatsen fra 2 til 3. Å redusere bunnfradraget ned igjen til det nivået det var fram til 2011 vil gi ytterligere 3,5 mill. kr fra Rådmannen har også foreslått en ytterligere økning av eiendomsskatten til 4 promille fra 2020, forventet effekt 4 mill. kr Inntekter fra Lyse Energi AS Lyse betaler en garantert avkastning til eierne sine av ansvarlig lån på opprinnelig 3 milliarder kroner. Avkastningen er knyttet til NIBORrentesats (internrenten mellom bankene) og til eierandel. Randaberg kommune eier 3,279 % av Lyse. I tillegg til den garanterte avkastningen betaler Lyse utbytte av overskudd til eierne. I vedtatt økonomiplan hadde rådmannen i samråd med de sentrale eierkommunene i Lyse lagt til grunn en opptrapping på samlet utbytte i hele økonomiplanperioden. Denne opptrappingen er bekreftet av Lyse, og de har lagt til grunn at den kommer tidligere enn vi la inn i fjor. Derfor er inntektene oppjustert med 1,5 mill. kr i 2017 i forhold til det som lå i vedtatt økonomiplan. Av et samlet utbytte på 480 mill. kr i 2017 er Randaberg kommunes andel 15,739 mill. kr. Dette øker til 18,526 mill. kr i Økning gebyrer/avgifter/egenbetalinger/ husleier For å kunne videreføre driftsnivået må inntektsgrunnlaget styrkes. De fleste gebyrer/egenbetalingene er økt med 2,5 % i samsvar med den kommunale deflatoren (lønns-/prisvekst). På VAR-området er det ingen endringer i gebyrene fra 2016 til Foreldrebetaling for barnehage er økt i tråd med føringer i statsbudsjettet for For oversikt over gebyrendringene fra 2016 til 2017, se budsjettkommentarer for aktuelle tjenesteområder og eget gebyrvedlegg Rentesats, renteutgifter/renteinntekter og avdragsutgifter Det er budsjettert med 2,0 % rente og 25 års avdragstid i 2016 og økonomiplanperioden for nye investeringer. Det er det samme som i vedtatt økonomiplan. Randaberg kommune har en struktur på låneopptak (fast og flytende rente), utlån (Lyse, flytende) og rentekompensasjon (flytende) som gjør at vi er forholdsvis nøytrale i forhold til rentenivået. Rentesatsen som er brukt får derfor først og fremst betydning for finansiering av nye investeringer og effekten dette får på renteutgiftene. Randaberg kommune betalte fram til 2013 avdrag i forhold til de faktiske avdragsutgiftene på låna. Vi hadde tatt opp de fleste låna med 20 års avdragstid, et par lån hadde 25 års avdragstid. Vi har hatt høyere avdragsbelastning i driftsregnskapet enn det loven krever. Loven krever avdrag i forhold til avskrivingstiden, som for mange av investeringene vi har gjort de siste åra er lenger enn år. I årsmeldingen for 2013 viste rådmannen at forskjellen mellom lovens minimumsavdrag og det vi faktisk betalte i 2013 var 12 mill. kr. I vedtatt økonomiplan er avdragene redusert ned slik at de er litt over kravet til minimumsavdrag. I har vi tatt opp årets investeringslån som sertifikatlån uten avdrag. Vi har også fornyet en del gamle, mindre lån med sertifikatlån uten avdrag, samt at vi har etablert et 5-årig obligasjonslån uten avdrag. Dette betyr at rådmannen må justere avdragsbetalingen i 2016 og framover ved å ta opp lavere nye lån enn budsjettert, eller fornye eksisterende sertifikatlån med lavere sertifikatlån. Eller ekstra avdrag. Uansett skal rådmannen påse at det blir betalt og regnskapsført avdrag i samsvar med vedtatt budsjett (og minst minimumsavdrag) Lønnsavsetning Randaberg kommune setter av midler for å dekke økte lønnsutgifter som følge av lønnsoppgjør i kommende budsjettår og overheng og glidning fra 2016 til Lønnsreserven er på 13,6 mill. kr. Lønnsreserven skal dekke både helårseffekt av oppgjør i 2016 (overheng), lønnsglidning (endring i kompetanse/ansenitet) og effekt av lønnsoppgjør i En del av overhenget er allerede fordelt i rådmannens budsjettforslag, så beløpet som ligger igjen til fordeling er derfor lavere. I tillegg har rådmannen redusert beløpet med 1 mill. kr basert på at vi de siste årene har budsjettert lønnsavsetningen høyere enn hva det faktisk har blitt nødvendig å bruke av den.

18 BUDSJETT 2017/ØKONOMIPLAN SIDE Prisvekst Virksomhetene er i åra ikke kompensert for årlig prisvekst. For 2013 ble det tilført 3,9 mill. kr for å kompensere en forventet prisvekst på driftsutgifter, refusjonsutgifter og overføringsutgifter. På enkelte arter (for eksempel kostnader til IVAR) er det tatt hensyn til det vi faktisk vet om endringer i prisnivå. For 2017 (og ) er det gitt kompensasjon for prisstigning på tilskudd og over- føringer, mens det ikke er gitt full kompensasjon på prisstigning på kjøp av varer og tjenester. Forventet prisvekst fra 2016 til 2017 er satt til 2,16 %, og det er tilført 2,8 mill. kr i dette tiltaket. Forskjellen mellom full priskompen- sasjon og delvis priskompensasjon er 1,8 mill. kr. Dette er i realiteten et krav til tilsvarende effektivisering av driften Pensjon Rådmannen har videreført satsen til KLP med 15,39 % av lønnsartene. Satsen til Statens Pensjonskasse på 12,25 % er også uendret fra For begge pensjonsordninger kommer arbeidstakers andel på 2 % i tillegg. Fra 2014 budsjetteres pensjonspremien på tjenesteområdene. Premieavviket er budsjettert på egen ansvarsområde og sørger for at det er pensjonskostnaden som blir belastet Randaberg kommune samlet. Forskjellen mellom premie og kostnad, premieavviket, amortiseres over 7 år og vil derfor medføre økte kostnader fra I regjeringens forslag til statsbudsjett er en del av økningen i frie inntekter begrunnet i økte pensjonskostnader i 2017 og påfølgende år. Vi hadde i 2015 lavere pensjonskostnader enn budsjettert, det samme vil vi få også i Pensjonskostnadene er derfor på et nivå i vedtatt økonomiplan som gjør at de ikke trenger å økes før i 2019 for å fange opp antatt vekst. Tvert imot er de redusert litt i forhold til vedtatt økonomiplan for å få de på et forventet nivå. " Det er budsjettert med 2,6 mill. kr i opplæringsmidler i 2017, noe som er en nedgang fra 2015 og 2016." Opplæring Opplæringsmidler ble budsjettert felles inntil 2010-budsjettet. Deler av budsjettet ble fordelt til tjenesteområdene i etterkant. 1,2 mill. kr ble i budsjettet for 2011 fordelt til alle tjenesteområdene, de resterende 0,8 mill. kr ble beholdt sentralt (lederopplæring, internopplæring IKT, til spesiell fordeling, reserve). I løpet av 2011 til 2014 er det redusert på de sentrale midlene, mens det er tilført midler til tjenesteområdene, delvis for å kunne utløse statlige midler, og budsjettet for 2016 er over 3 mill. kr. Det er budsjettert med 2,6 mill. kr i opplærings midler i 2017, noe som er en ned gang fra 2015 og Dette fordi både de sentrale kursmidlene og kursmidler på Hopp er redusert som innsparingstiltak. Budsjettet skal dekke både selve kursutgiftene og reise-/diettutgifter i forbindelse med disse Driftstilskudd til private barnehager Det er kommunens utgifter i egne kommunale barnehager to år før tilskuddsåret som er beregningsgrunnlaget for driftstilskuddet til de private barnehagene. For tilskuddsåret 2017 skal kommunen bruke vedtatt regnskap for 2015 i tilskuddsberegningen. Beregningen av tilskuddet for 2017 er i hovedsak likt som i Vi hadde derfor møte med de private barnehagene tidlig i høst for å gå gjennom utregningsmodellen for tilskudd for I statsbudsjettet kom de siste opplysningene som trengs for å beregne tilskuddet. De private barnehagene vil få vedtak om disse før 31. oktober som er den nasjonale fristen. De lokale satsene for driftstilskudd i 2017 er kr for små barn og kr for store barn. For 2016 var tilsvarende satser kr og kr. Selve tilskuddet til hver av de fire private barnehagene i Randaberg blir klart når antall barn blir telt 15. desember Budsjetterte utgifter dekker de nye satsene og barnetall på det nivået de private barnehagene har gitt tilbakemelding om at det vil bli. Det er en liten økning i antall barn i forhold til fjoråret. " Selve tilskuddet til hver av de fire private barnehagene blir klart når antall barn blir telt 15. desember 2016."

19 SIDE 19 3) Statsbudsjettet og kommunene 3.1. Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2016 Kostnadsveksten fra 2015 til 2016 er beregnet til 2,6 %. Dette er det samme som i RNB (revidert nasjonalbudsjett). I RNB ble skatteinntektene oppjustert, og i forslag til statsbudsjett er disse oppjustert ytterligere med 3,1 mrd. kr. 3.2 Det økonomiske opplegget for 2017 Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2017 legger regjeringen til grunn en pris- og lønnsvekst i kommunal sektor (deflator) på 2,5 %. Lønnsveksten er forutsatt å bli 2,7 %. Kommuneopplegget er ventet å gi en vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 milliard kroner. Dette tilsvarer en vekst på 0,7 % fra nivået regjeringen i RNB antok sektoren ville få i Det vil si at veksten blir vesentlig mindre ut fra oppjustert inntektsanslag for 2016 (skatteinntekter) Regjeringen øker kommunesektorens frie inntekter for 2017 med 4,1 milliard kroner. Dette er reell vekst i frie inntekter, dvs. at det i budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i tillegg. Dette tilsvarer en vekst på 1,2 % fra nivået regjeringen i RNB antok sektoren ville få i Det vil si at veksten blir vesentlig mindre ut fra oppjustert inntektsanslag for 2016 (skatteinntekter). Bakgrunnen for at frie inntekter øker mer enn de samla inntektene er at det er reduksjon i øremerka tilskudd, blant annet tilskuddet til ressurskrevende tjenester. Veksten i frie inntekter skal bl.a. dekke kostnadsveksten kommunene har på grunn av demografiske ("befolkningslære") endringer fra 2016 til Forventa merutgifter til dette er 2,5 milliarder kroner, og av dette dekkes 2,1 milliarder kr over de frie inntektene. Det forventes også økte pensjonskostnader på 0,9 milliard kroner. Veksten skal også dekke særskilte satsninger i statsbudsjettet som helsestasjons- og skolehelsetjenesten, tjenester til rusavhengige, tidlig innsats i skolen og rehabilitering/habilitering. Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren i 2017 blir 11,8 %, det samme som i Dette er tilpasset forutsetningen om at skattedelen av de samla inntektene for kommunene fortsatt skal være 40 % i I tiltakspakken for økt sysselsetting i statsbudsjettet er det lagt inn 0,4 milliard kroner til vedlikehold og rehabilitering av bygg og anlegg i kommunene. Det blir lagt inn ytterligere 0,25 milliard kroner fra nyåret. Økt veksttilskudd Grensa for å kvalifisere til veksttilskudd er redusert fra gjennomsnittelig vekst de tre siste åra på 1,5 % til 1,4 %. Satsen er prisjustert til kr per innbygger. Randaberg kommune har hatt gjennomsnittlig vekst de tre siste åra på knappe 1,1 % og får ikke veksttilskudd i 2017, men kan kanskje få det i 2018 fordi veksten var vesentlig mindre fra 2013 til 2014 enn vi forventer fra 2016 til Omsorgsplasser Det blir foreslått en tilskuddsramme for 2018 som gir rom for nye heldøgns omsorgsplasser. Det blir etter en overgangsordning bare gitt tilskudd til nye plasser, og ikke rehabilitering av eksisterende plasser. Dagtilbud til demente Kommunene får plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens fra Det blir bevilget 45 mill. kr i øremerkede midler til dette i Øyeblikkelig hjelp Kommunene har fra 2017 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for brukere med psykisk helse- og rusproblem. Kommunene får overført 86,5 million kroner til dette i " Kommunene får plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens fra 2020."

20 BUDSJETT 2017/ØKONOMIPLAN SIDE 20 Ressurskrevende tjenester / brukere med store hjelpebehov Innslagspunktet er foreslått justert opp til mill. kr som er kr mer enn en generell prisjustering tilsier. Kommunenes kompensasjon for utgifter utover innslagspunktet er uendret på 80 %. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 50 mill. kr av veksten i de frie inntektene til kommunesektoren er begrunnet med styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Effekt for Randaberg kommune er beregnet til omtrent 0,2 mill. kr. Det blir også satt av øremerkede midler på 101 mill. kr, som kommuner som kan dokumentere at de har fulgt opptrappingsplanen kan søke på. Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt inn 0,3 mill. kr ekstra for å kunne søke på dette. Omlegging av refusjonsordning for enslige mindreårige flyktninger (EM) Nå får kommunene et fast tilskudd per EM, i tillegg til at de kan søke på 80 % av dokumenterte kostnader utover dette. Fra 2017 foreslår regjeringen en fast sats per EM. Satsen er differensiert på alder for å stimulere til mottak av unge EM. Barnehager Foreldrebetalingen i barnehager er økt med 75 kr per måned. Ny maksimalsats er kr/md. styring i kommuner og fylkeskommuner, og gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Da KOSTRA ble etablert i 2001, for å gi oss sammenlignbare data på tvers av kommuner og over tid for egen kommune, skulle det også lette rapporteringen fra kommunene til staten. KOS- TRA egner seg best til å sammenligne seg med kommuner som innbyrdes er like i størrelse og struktur. KOSTRA-tall som er vist i budsjettet for 2016 (mest i vedleggene fra tjenesteområdene) sammenligner Randaberg kommune med gruppe 8, Rogaland og landet samlet. Det er i visse tilfeller også sammenlignet med utvalgte nabokommuner. For Randaberg kommune vises også utviklingen over tid for aktuelle KOSTRAdata. Gruppe 8 er 27 mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter, inkludert Rogalandskommunene Time, Randaberg og Strand. KOSTRA opererer med tre typer sammenligningstall: prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet. Prioriteringer viser hvor mye ressurser (som regel penger eller årsverk) som brukes på utvalgte områder av tjenesteytingen / forvaltningen. Dekningsgrader sier noe om hvor mange i aktuell brukergruppe / aldersgruppe og lignende som får et gitt tjenestetilbud. Produktivitet sier noe om hvor mye ressurser som brukes på hver enhet av tjenesteytingen / forvaltingen. Sammenhengene kan også vises som i figuren under: 4) KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og " Foreldrebetalingen i barnehager er økt med 75 kroner per måned. "