Kommunalavdeling stab. Høringsdokument. Budsjett 2017 Økonomiplan Formannskapets innstilling til kommunestyret

Transkript

1 Kommunalavdeling stab Høringsdokument Budsjett 217 Økonomiplan Formannskapets innstilling til kommunestyret Særutsift med møtebehandlinger: Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Utvalg for levekår Utvalg for oppvekst Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet og Rådmannens forslag til handlingsprogram Dokumentet ligger til offentlig høring f.o.m t.o.m Behandles av kommunestyret i møtet den Eventuelle merknader må være Askøy kommune, Klampavikvegen 1, 53 Kleppestø / postmottak@askoy.kommune.no i hende senest innen Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Klampavikvegen 1, 53 Kleppestø Klampavikvegen 1, Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no

2 Kommunalavdeling stab Innholdsfortegnelse 1. Formannskapets innstilling til Kommunestyret Budsjett 217 og økonomiplan Særutsift (møtebehandling rådmannens saksfremlegg) 2.2. Justert budsjettskjema 1A og 1B 2.3. Handlingsprogram Gebyrer og betalingssatser Askøyhallene KF Budsjett Økonomiplan Askøy kirkelige fellesråd 2.7. Driftsbudsjett 217 Ask omsorgssenter 2.8. Søknader fra ideelle og sosiale organisasjoner om økonomisk støtte i Innspill til Budsjett 217 fra Utdanningsforbundet Askøy Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Klampavikvegen 1, 53 Kleppestø Klampavikvegen 1, Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no

3 Budsjett 217 og økonomiplan Formannskapets innstilling til Kommunestyret den : Innstilling fra formannskapet den : Pkt. 1 Budsjett 217 og økonomiplan fastsettes slik det er framlagt i rådmannens forslag til handlingsprogram vedlagt saken, og i henhold til justert budsjettskjema 1A og 1B som følger: Endringsforslag, drift fra AP,AL,SV,MDG,R Endringer i drift (budsjettskjema 1A og 1B) ift Rådmannens forslag, alle tall i 1. B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Post Kommentar Beregnet konsekvens - renteutgifter Konsekvens av endringer i netto låneopptak 53 Utvidet eiendomsskatt (til disponering) Disponering Kommunalavdeling stab Vaktordning IT Kommunalavdeling stab Næringsutvikling Kommunalavdeling levekår Økte sosialstønadssatser Kommunalavdeling levekår Aktivitetsplikt, sysselsettingsarbeid/oppfølging Kommunalavdeling levekår Reduksjon sosialhjelp Kommunalavdeling levekår Øyeblikkelig hjelp - rus og psykisk helse Kommunalavdeling levekår UFL - midler til søknader Kommunalavdeling levekår Barnevern Kommunalavdeling levekår Strategisk satsing habilitering/rehabilitering Kommunalavdeling oppvekst Økt voksentetthet Kommunalavdeling oppvekst Økt lærertetthet Kommunalavdeling oppvekst Åpningstider barnehagene Ask og Furuly Kommunalavdeling oppvekst PPT redusert saksbehandlingstid Kommunalavdeling oppvekst Plan opptrapping bibliotek og litteraturformidling Kommunalavdeling oppvekst Styrke skolebibliotekene Kommunalavdeling oppvekst Tilskudd ASM Askøyhallene KF Askøyhallene drift av nye baner Kommunalavdeling teknisk Vedlikehold kommunale bygg og boliger Kommunalavdeling teknisk Sykkelparkering 1 1 Fagavdeling areal og samfunn Reguleringsplan Bergheim 1 6 Fagavdeling areal og samfunn Reguleringsplan Erdal gravplass Fagavdeling areal og samfunn Reguleringsplan Munkebotn (Erdalsveien) 1 5 Fagavdeling areal og samfunn Kartlegging forurensing Skiftesvik 2 2 Fagavdeling areal og samfunn Viltfond 5 Askøy kirkelige fellesråd Diakonstilling (delvis finansiering) Til ubundne avsetninger Til disposisjonsfond Endringer i investeringer (budsjettskjema 2B) ift Rådmannens forslag, alle tall i 1. Prosjekt Kommentar B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 P 2547 Innløsing idrettsanlegg Utvidet med år 22 2 P 2153 Hanøy skole *) P 6199 Samlepost kjøp enkelteiendommer Redusert med 1 mill årlig P 2547 Innløsing idrettsanlegg Økt med 1 mill årlig Sum endring ikke-selvfinansierende investeringsprosjekter 2 Sum endring selvfinansierende investeringsprosjekter Sum endring alle investeringsprosjekter 2 *) Finansieres i perioden

4 BUDSJETTSKJEMA 1A Tall i hele tusen Sentrale budsjettposter R 215 B 216 B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Vertskommunetilskudd Integreringstilskudd Rentekompensasjon Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg. / andre finansutg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsinntekter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 33 Bruk av tidl. års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (jf.1b) Merforbruk (+) /mindreforbruk (-) BUDSJETTSKJEMA 1B Tall i hele tusen Netto drift pr. fagavdeling R 215 B 216 B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Kommunalavdeling stab Kommunalavdeling oppvekst Kommunalavdeling levekår Kommunalavdeling teknisk Fagavdeling areal og samfunn Askøy kirkelige fellesråd Askøyhallene KF Sum kommunal- og fagavdelinger Fellesposter R 215 B 216 B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Tilskudd ressursevende Mva. kompensasjon drift -63 Premieavvik/felles pensjonskostn Lønnavsetningspott Utvidet eiendomsskatt (til disponering) Andre fellesposter Sum fellesposter Sum fordelt drift

5 Pkt.2 Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2A og 2B som følger: BUDSJETTSKJEMA 2A Tall i hele tusen R 215 B 216 B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning tidligere års udekket 81 Avsetninger Finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag utlån og refusjoner Andre inntekter -28 Salg aksjer og andeler -7 Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet -81 Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / udisponert

6 Økonomiplan , skjema 2B IKKE-SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER Prosjekt nr. Prosjekt navn Ferdig Tot. sum B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 ØP Ikt-tjenester / utstyr (årlig) (årlig) E-kommune strategi (årlig) (årlig) Elevrettet inventar/utstyr (årlig) (årlig) Skogstunet skole (prioritet C) Sentralisert enhet Florvåg skole K-sak 77/1 (prioritet E) Tveit skole K-sak 77/1 videre K-sak 131/14 (prioritet A) Kleppestø; barneskole - utbygging B Elev PC (årlig) (årlig) Haugland skole B25 byggetrinn 1 (prioritet F) Erdal barneskole (prioritet B) Kleppe skole (prioritet H) Ny barnehage Ravnanger Hanøy ???? Furuly barnehage - ombygging ???? Ny barnehage Træet Forprosj. Idr.anlegg Myrane Innløsing idrettsanlegg Ombygging helsetunet til felles helsestasjon (B-16) Utvikling Kleppestø sentrum Gangveier/trafikksiing (årlig) (årlig) Utskifting veilys ( ) Adkomstveg friluftsomr Strømsnes Kartfond (årlig) (årlig) Askøy kirkelige fellesråd (årlig) (årlig) Samlepost kjøp enkelteiendommer (årlig) (årlig) ny Oppgraderinger i Vedlikeholdsplan skoler (prioritet D) ny Beredskapskai Mjølkeviksvarden prosjektering ny Omsorgsboliger Øst ny Sentralisering av el oppfølging SD anlegg ny Kjøp av ytterligere Myrane/ Helsetun området ny Ombygging Håkon Olsen bygget ny Ombygging legekontor fra helsestasjon ny Kjøp av eksisterende barnehage ny Lastebil 27 t (3 aksler) m/ an 16 tonn meter ny Gravemaskin 7,5 t m/ diverse tilleggsutstyr ny Hjullaster/kompaktlaster ny Oppgradering veidekke, asfaltering 22 xxxx ny Regulering prosjektering kommunal vei Follese SUM IKKE-SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER Prosjekt nr. Prosjekt navn Ferdig Tot. sum B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 ØP Herdla fort, utvikling og museum Innbetaling aksjekapital nytt havnesamarbeid Askevann Høydebasseng vann VA Askøy sør trase vest VA Askøy sør trase midt VA Askøy sør trase øst VA Askøy sør andre VA tiltak SAHARA VA Askøy Nord SUM SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER Kommunestyret godkjenner opptak av nye lån for finansiering av investeringsbudsjettet for 217 i henhold til dette. Rådmannen prisjusterer investeringsprosjektene i henhold til oppdatert framdriftsplan. Pkt. 3 Satser for kommunale avgifter og gebyrer endres slik det framkommer i heftet Gebyrer og betalingssatser 217. Pkt. 4

7 Tilskuddssatser for heltidsplasser i ikke-kommunale barnehager i 217 fastsettes slik: Driftstilskudd pr barn små barn (1% inndekning): Driftstilskudd pr barn store barn (1% inndekning): Kapitaltilskudd gis i henhold til nasjonale satser (1% inndekning) Pkt. 5 Rammen for Askøyhallene KF settes til 5 92 for 217. Pkt. 6 Inntektsskatt og formueskatt til kommunen utliknes etter maksimalsatsene Stortinget fastsetter. Marginavsetningen settes til 9%. Pkt. 7 I henhold til Eiendomsskatteloven 2 og 3A sives det ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra og med 217. Skattesatsen settes til 2 promille av skattegrunnlaget. Utsiving av eiendomsskatten følger gjeldende eiendomsskattevedtekter. Pkt. 8 Tilskudd til lag og organisasjoner m.v. over art 471 kan første halvår utbetales med maksimalt 5% av budsjettert beløp, med unntak av avtalefestede utbetalinger. Pkt. 9 Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt lønnspott i henhold til resultat av lønnsoppgjør, samt gjøre budsjettendringer mellom kommunalavdelingene som følge av organisatoriske justeringer.

8 Budsjett 217 og økonomiplan Særutsift Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 51/ Råd for funksjonshemmede 4/ Utvalg for levekår 78/ Utvalg for oppvekst 83/ Utvalg for teknikk og miljø 286/ Formannskapet 119/ Formannskapet 137/ Kommunestyret Saksbehandler: Marit Rinnan Arkivsaknr.: 216/567-5 Møtebehandling i Formannskapet Innstilling/vedtak : Pkt. 1 Budsjett 217 og økonomiplan fastsettes slik det er framlagt i rådmannens forslag til handlingsprogram vedlagt saken, og i henhold til justert budsjettskjema 1A og 1B som følger: Endringsforslag, drift fra AP,AL,SV,MDG,R

9 Endringer i drift (budsjettskjema 1A og 1B) ift Rådmannens forslag, alle tall i 1. B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Post Kommentar Beregnet konsekvens - renteutgifter Konsekvens av endringer i netto låneopptak 53 Utvidet eiendomsskatt (til disponering) Disponering Kommunalavdeling stab Vaktordning IT Kommunalavdeling stab Næringsutvikling Kommunalavdeling levekår Økte sosialstønadssatser Kommunalavdeling levekår Aktivitetsplikt, sysselsettingsarbeid/oppfølging Kommunalavdeling levekår Reduksjon sosialhjelp Kommunalavdeling levekår Øyeblikkelig hjelp - rus og psykisk helse Kommunalavdeling levekår UFL - midler til søknader Kommunalavdeling levekår Barnevern Kommunalavdeling levekår Strategisk satsing habilitering/rehabilitering Kommunalavdeling oppvekst Økt voksentetthet Kommunalavdeling oppvekst Økt lærertetthet Kommunalavdeling oppvekst Åpningstider barnehagene Ask og Furuly Kommunalavdeling oppvekst PPT redusert saksbehandlingstid Kommunalavdeling oppvekst Plan opptrapping bibliotek og litteraturformidling Kommunalavdeling oppvekst Styrke skolebibliotekene Kommunalavdeling oppvekst Tilskudd ASM Askøyhallene KF Askøyhallene drift av nye baner Kommunalavdeling teknisk Vedlikehold kommunale bygg og boliger Kommunalavdeling teknisk Sykkelparkering 1 1 Fagavdeling areal og samfunn Reguleringsplan Bergheim 1 6 Fagavdeling areal og samfunn Reguleringsplan Erdal gravplass Fagavdeling areal og samfunn Reguleringsplan Munkebotn (Erdalsveien) 1 5 Fagavdeling areal og samfunn Kartlegging forurensing Skiftesvik 2 2 Fagavdeling areal og samfunn Viltfond 5 Askøy kirkelige fellesråd Diakonstilling (delvis finansiering) Til ubundne avsetninger Til disposisjonsfond Endringer i investeringer (budsjettskjema 2B) ift Rådmannens forslag, alle tall i 1. Prosjekt Kommentar B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 P 2547 Innløsing idrettsanlegg Utvidet med år 22 2 P 2153 Hanøy skole *) P 6199 Samlepost kjøp enkelteiendommer Redusert med 1 mill årlig P 2547 Innløsing idrettsanlegg Økt med 1 mill årlig Sum endring ikke-selvfinansierende investeringsprosjekter 2 Sum endring selvfinansierende investeringsprosjekter Sum endring alle investeringsprosjekter 2 *) Finansieres i perioden

12 Økonomiplan , skjema 2B IKKE-SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER Prosjekt nr. Prosjekt navn Ferdig Tot. sum B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 ØP Ikt-tjenester / utstyr (årlig) (årlig) E-kommune strategi (årlig) (årlig) Elevrettet inventar/utstyr (årlig) (årlig) Skogstunet skole (prioritet C) Sentralisert enhet Florvåg skole K-sak 77/1 (prioritet E) Tveit skole K-sak 77/1 videre K-sak 131/14 (prioritet A) Kleppestø; barneskole - utbygging B Elev PC (årlig) (årlig) Haugland skole B25 byggetrinn 1 (prioritet F) Erdal barneskole (prioritet B) Kleppe skole (prioritet H) Ny barnehage Ravnanger Hanøy ???? Furuly barnehage - ombygging ???? Ny barnehage Træet Forprosj. Idr.anlegg Myrane Innløsing idrettsanlegg Ombygging helsetunet til felles helsestasjon (B-16) Utvikling Kleppestø sentrum Gangveier/trafikksiing (årlig) (årlig) Utskifting veilys ( ) Adkomstveg friluftsomr Strømsnes Kartfond (årlig) (årlig) Askøy kirkelige fellesråd (årlig) (årlig) Samlepost kjøp enkelteiendommer (årlig) (årlig) ny Oppgraderinger i Vedlikeholdsplan skoler (prioritet D) ny Beredskapskai Mjølkeviksvarden prosjektering ny Omsorgsboliger Øst ny Sentralisering av el oppfølging SD anlegg ny Kjøp av ytterligere Myrane/ Helsetun området ny Ombygging Håkon Olsen bygget ny Ombygging legekontor fra helsestasjon ny Kjøp av eksisterende barnehage ny Lastebil 27 t (3 aksler) m/ an 16 tonn meter ny Gravemaskin 7,5 t m/ diverse tilleggsutstyr ny Hjullaster/kompaktlaster ny Oppgradering veidekke, asfaltering 22 xxxx ny Regulering prosjektering kommunal vei Follese SUM IKKE-SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER Prosjekt nr. Prosjekt navn Ferdig Tot. sum B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 ØP Herdla fort, utvikling og museum Innbetaling aksjekapital nytt havnesamarbeid Askevann Høydebasseng vann VA Askøy sør trase vest VA Askøy sør trase midt VA Askøy sør trase øst VA Askøy sør andre VA tiltak SAHARA VA Askøy Nord SUM SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER Kommunestyret godkjenner opptak av nye lån for finansiering av investeringsbudsjettet for 217 i henhold til dette. Rådmannen prisjusterer investeringsprosjektene i henhold til oppdatert framdriftsplan. Pkt. 3 Satser for kommunale avgifter og gebyrer endres slik det framkommer i heftet Gebyrer og betalingssatser 217. Pkt. 4

13 Tilskuddssatser for heltidsplasser i ikke-kommunale barnehager i 217 fastsettes slik: Driftstilskudd pr barn små barn (1% inndekning): Driftstilskudd pr barn store barn (1% inndekning): Kapitaltilskudd gis i henhold til nasjonale satser (1% inndekning) Pkt. 5 Rammen for Askøyhallene KF settes til 5 92 for 217. Pkt. 6 Inntektsskatt og formueskatt til kommunen utliknes etter maksimalsatsene Stortinget fastsetter. Marginavsetningen settes til 9%. Pkt. 7 I henhold til Eiendomsskatteloven 2 og 3A sives det ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra og med 217. Skattesatsen settes til 2 promille av skattegrunnlaget. Utsiving av eiendomsskatten følger gjeldende eiendomsskattevedtekter. Pkt. 8 Tilskudd til lag og organisasjoner m.v. over art 471 kan første halvår utbetales med maksimalt 5% av budsjettert beløp, med unntak av avtalefestede utbetalinger. Pkt. 9 Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt lønnspott i henhold til resultat av lønnsoppgjør, samt gjøre budsjettendringer mellom kommunalavdelingene som følge av organisatoriske justeringer. Behandling: Elsa Benjaminsen (AP) fremmet slikt fellesforslag fra AP, AL, SV, MDG og R: Pkt. 1 Budsjett 217 og økonomiplan fastsettes slik det er framlagt i rådmannens forslag til handlingsprogram vedlagt saken, og i henhold til justert budsjettskjema 1A og 1B som følger:

14 Endringer i drift (budsjettskjema 1A og 1B) ift Rådmannens forslag, alle tall i 1. B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Post Kommentar Beregnet konsekvens - renteutgifter Konsekvens av endringer i netto låneopptak 53 Utvidet eiendomsskatt (til disponering) Disponering Kommunalavdeling stab Vaktordning IT Kommunalavdeling stab Næringsutvikling Kommunalavdeling levekår Økte sosialstønadssatser Kommunalavdeling levekår Aktivitetsplikt, sysselsettingsarbeid/oppfølging Kommunalavdeling levekår Reduksjon sosialhjelp Kommunalavdeling levekår Øyeblikkelig hjelp - rus og psykisk helse Kommunalavdeling levekår UFL - midler til søknader Kommunalavdeling levekår Barnevern Kommunalavdeling levekår Strategisk satsing habilitering/rehabilitering Kommunalavdeling oppvekst Økt voksentetthet Kommunalavdeling oppvekst Økt lærertetthet Kommunalavdeling oppvekst Åpningstider barnehagene Ask og Furuly Kommunalavdeling oppvekst PPT redusert saksbehandlingstid Kommunalavdeling oppvekst Plan opptrapping bibliotek og litteraturformidling Kommunalavdeling oppvekst Styrke skolebibliotekene Kommunalavdeling oppvekst Tilskudd ASM Askøyhallene KF Askøyhallene drift av nye baner Kommunalavdeling teknisk Vedlikehold kommunale bygg og boliger Kommunalavdeling teknisk Sykkelparkering 1 1 Fagavdeling areal og samfunn Reguleringsplan Bergheim 1 6 Fagavdeling areal og samfunn Reguleringsplan Erdal gravplass Fagavdeling areal og samfunn Reguleringsplan Munkebotn (Erdalsveien) 1 5 Fagavdeling areal og samfunn Kartlegging forurensing Skiftesvik 2 2 Fagavdeling areal og samfunn Viltfond 5 Askøy kirkelige fellesråd Diakonstilling (delvis finansiering) Til ubundne avsetninger Til disposisjonsfond Endringer i investeringer (budsjettskjema 2B) ift Rådmannens forslag, alle tall i 1. Prosjekt Kommentar B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 P 2547 Innløsing idrettsanlegg Utvidet med år 22 2 P 2153 Hanøy skole *) P 6199 Samlepost kjøp enkelteiendommer Redusert med 1 mill årlig P 2547 Innløsing idrettsanlegg Økt med 1 mill årlig Sum endring ikke-selvfinansierende investeringsprosjekter 2 Sum endring selvfinansierende investeringsprosjekter Sum endring alle investeringsprosjekter 2 *) Finansieres i perioden

16 BUDSJETTSKJEMA 1A EFFEKT AV ENDRINGER Sentrale budsjettposter B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Vertskommunetilskudd Integreringstilskudd Rentekompensasjon Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg. / andre finansutg. 53 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsinntekter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter 53 Til dekning av tidligere regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (jf.1b) Merforbruk (+) /mindreforbruk (-) -2 BUDSJETTSKJEMA 1B EFFEKT AV ENDRINGER Netto drift pr. fagavdeling B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Kommunalavdeling stab Kommunalavdeling oppvekst Kommunalavdeling levekår Kommunalavdeling teknisk Fagavdeling areal og samfunn Askøy kirkelige fellesråd Askøyhallene KF Sum kommunal- og fagavdelinger Fellesposter Tilskudd ressursevende Mva. kompensasjon drift Premieavvik/felles pensjonskostn. Lønnavsetningspott Utvidet eiendomsskatt (til disponering) Andre fellesposter Sum fellesposter Sum fordelt drift

18 BUDSJETTSKJEMA 2A EFFEKT AV ENDRINGER B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Investeringer i anleggsmidler 2 Utlån og forskutteringer Kjøp aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning tidligere års udekket Avsetninger Finansieringsbehov 2 Finansiert slik: Bruk av lånemidler -2 Inntekter salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag utlån og refusjoner Andre inntekter Salg aksjer og andeler Sum ekstern finansiering -2 Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering -2 Udekket / udisponert

19 Økonomiplan , skjema 2B IKKE-SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER Prosjekt nr. Prosjekt navn Ferdig Tot. sum B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 ØP Ikt-tjenester / utstyr (årlig) (årlig) E-kommune strategi (årlig) (årlig) Elevrettet inventar/utstyr (årlig) (årlig) Skogstunet skole (prioritet C) Sentralisert enhet Florvåg skole K-sak 77/1 (prioritet E) Tveit skole K-sak 77/1 videre K-sak 131/14 (prioritet A) Kleppestø; barneskole - utbygging B Elev PC (årlig) (årlig) Haugland skole B25 byggetrinn 1 (prioritet F) Erdal barneskole (prioritet B) Kleppe skole (prioritet H) Ny barnehage Ravnanger Hanøy ???? Furuly barnehage - ombygging ???? Ny barnehage Træet Forprosj. Idr.anlegg Myrane Innløsing idrettsanlegg Ombygging helsetunet til felles helsestasjon (B-16) Utvikling Kleppestø sentrum Gangveier/trafikksiing (årlig) (årlig) Utskifting veilys ( ) Adkomstveg friluftsomr Strømsnes Kartfond (årlig) (årlig) Askøy kirkelige fellesråd (årlig) (årlig) Samlepost kjøp enkelteiendommer (årlig) (årlig) ny Oppgraderinger i Vedlikeholdsplan skoler (prioritet D) ny Beredskapskai Mjølkeviksvarden prosjektering ny Omsorgsboliger Øst ny Sentralisering av el oppfølging SD anlegg ny Kjøp av ytterligere Myrane/ Helsetun området ny Ombygging Håkon Olsen bygget ny Ombygging legekontor fra helsestasjon ny Kjøp av eksisterende barnehage ny Lastebil 27 t (3 aksler) m/ an 16 tonn meter ny Gravemaskin 7,5 t m/ diverse tilleggsutstyr ny Hjullaster/kompaktlaster ny Oppgradering veidekke, asfaltering 22 xxxx ny Regulering prosjektering kommunal vei Follese SUM IKKE-SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER Prosjekt nr. Prosjekt navn Ferdig Tot. sum B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 ØP Herdla fort, utvikling og museum Innbetaling aksjekapital nytt havnesamarbeid Askevann Høydebasseng vann VA Askøy sør trase vest VA Askøy sør trase midt VA Askøy sør trase øst VA Askøy sør andre VA tiltak SAHARA VA Askøy Nord SUM SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER Kommunestyret godkjenner opptak av nye lån for finansiering av investeringsbudsjettet for 217 i henhold til dette. Rådmannen prisjusterer investeringsprosjektene i henhold til oppdatert framdriftsplan. Pkt. 3 Satser for kommunale avgifter og gebyrer endres slik det framkommer i heftet Gebyrer og betalingssatser 217. Pkt. 4 Tilskuddssatser for heltidsplasser i ikke-kommunale barnehager i 217 fastsettes slik: Driftstilskudd pr barn små barn (1% inndekning): Driftstilskudd pr barn store barn (1% inndekning):

20 Kapitaltilskudd gis i henhold til nasjonale satser (1% inndekning) Pkt. 5 Rammen for Askøyhallene KF settes til 5 92 for 217. Pkt. 6 Inntektsskatt og formueskatt til kommunen utliknes etter maksimalsatsene Stortinget fastsetter. Marginavsetningen settes til 9%. Pkt. 7 I henhold til Eiendomsskatteloven 2 og 3A sives det ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra og med 217. Skattesatsen settes til 2 promille av skattegrunnlaget. Utsiving av eiendomsskatten følger gjeldende eiendomsskattevedtekter. Pkt. 8 Tilskudd til lag og organisasjoner m.v. over art 471 kan første halvår utbetales med maksimalt 5% av budsjettert beløp, med unntak av avtalefestede utbetalinger. Pkt. 9 Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt lønnspott i henhold til resultat av lønnsoppgjør, samt gjøre budsjettendringer mellom kommunalavdelingene som følge av organisatoriske justeringer.

21 Roald Steinseide (FrP) fremmet slikt Endringsforslag fra Fremsittspartiet: 1. Budsjett og Økonomiplan fastsettes slik som fremlagt i nytt forslag til vedtak fra FrP. Eiendomsskatt utgår i hele økonomiplanperioden, både for næring, verker og bruk og private eiendommer. 2. Investering fastsettes slik det fremkommer og i fremdriftsplan som FrP sitt fremlegg. 7. I rådmannens grunnlag utgår i sin helhet. 9. Tilleggs punkt: Alle endringer meldes formannskap og de utvalg som berøres.

22

23 Vigleik Stoveland (KrF) fremmet slikt forslag: KrF fremmer i dag forslag til budsjett for Askøy kommune 217, basert på rådmannens innstilling til budsjett for 217 og økonomiplan for , basert på rådmannens forslag med følgende endringer: Driftsbudsjettet: Styrke lærertettheten i skolen, særlig småtrinnet. a. Kostnad Styrke voksentettheten i barnehagen. a. Kostnad Styrke kulturskolen redusere ventelistene a. Kostnad Koordinatorstilling i Flyktningetjenesten. a. Kostnad b. Askøy har bosatt langt flere flyktninger (i 216) sammenlignet m tidligere. Styrke helsesøstertjenesten. a. Kostnad b. Helsesøstertjenesten må styrkes med enda flere stillinger. Det har blitt styrket med 1,5 stilling, men KrF mener det er ikke tilstrekkelig. Rådmannens forslag i innstillingen pkt. 8, tilbakeføre om delvis utbetaling av støtte til frivillige organisasjoner våren 217 utgår. a. Kostnad Rådmannens forslag i innstillingen pkt 7. endres «alle faste eiendommer» endres til «verker og bruk». Koordinatorstilling i plan som skal sives for barn med nedsatt funksjonsevne. Avsette til en koordinatorstilling fra høsten 217 (1/2 år i budsjettet). a. Kostnad 4..- Sykkelskur på Kleppestøkaien. a Styrking av vedlikehold av barnehager, skoler og kommunale boliger. a Regulering Erdal gravplass a Finansiering investering: 4,2 mill økte skatteanslag på skatter og avgifter 6, mill økt veksttilskudd Avstemming: Vigleik Stovelands forslag: Roald Steinseides forslag: Fellesforslag fra AP,AL,SV,MDG;R: For 1 st. (KrF) Mot 1 st. For 1 st. (FrP) Mot 1 st. For 6 st. (4AP,1AL,1SV) Mot 5 st.

24 Møtebehandling i Formannskapet Vedtak: Formannskapet tar budsjett 217 og økonomiplan til orientering fram til formannskapets møte den Rådmannens forslag: 1. Budsjett 217 og økonomiplan fastsettes slik det er framlagt i rådmannens forslag til handlingsprogram vedlagt saken, justert for utvidet eiendomsskatt, og i henhold til justert budsjettskjema 1A og 1B. 2. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2A og 2B. Kommunestyret godkjenner opptak av nye lån for finansiering av investeringsbudsjettet for 217 i henhold til dette. Rådmannen prisjusterer investeringsprosjektene i henhold til oppdatert framdriftsplan. 3. Satser for kommunale avgifter og gebyrer endres slik det framkommer i heftet Gebyrer og betalingssatser Tilskuddssatser for heltidsplasser i ikke-kommunale barnehager i 217 fastsettes slik: Driftstilskudd pr barn små barn (1% inndekning): Driftstilskudd pr barn store barn (1% inndekning): Kapitaltilskudd gis i henhold til nasjonale satser (1% inndekning) 5. Rammen for Askøyhallene KF settes til 5 92 for Inntektsskatt og formueskatt til kommunen utliknes etter maksimalsatsene Stortinget fastsetter. Marginavsetningen settes til 9%. 7. Det sives ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra og med 217. Skattesatsen settes til 2 promille av skattegrunnlaget. Utsiving av eiendomsskatten følger gjeldende eiendomsskattevedtekter. 8. Tilskudd til lag og organisasjoner m.v. over art 471 kan første halvår utbetales med maksimalt 5% av budsjettert beløp, med unntak av avtalefestede utbetalinger. 9. Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt lønnspott i henhold til resultat av lønnsoppgjør, samt gjøre budsjettendringer mellom kommunalavdelingene som følge av organisatoriske justeringer. Behandling: Ordfører Terje Mathiassen (AP) foreslo: Formannskapet tar budsjett 217 og økonomiplan til orientering fram til formannskapets møte den Avstemming: OrdførerTerje Mathiassens forslag: Enstemmig

25 Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø Innstilling/vedtak: Utvalg for teknikk og miljø tar Budsjett 217 og økonomiplan til orientering. Oversendelsesforslaget oversendes rådmannen. Rådmannens forslag: 1. Budsjett 217 og økonomiplan fastsettes slik det er framlagt i rådmannens forslag til handlingsprogram vedlagt saken, justert for utvidet eiendomsskatt, og i henhold til justert budsjettskjema 1A og 1B. 2. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2A og 2B. Kommunestyret godkjenner opptak av nye lån for finansiering av investeringsbudsjettet for 217 i henhold til dette. Rådmannen prisjusterer investeringsprosjektene i henhold til oppdatert framdriftsplan. 3. Satser for kommunale avgifter og gebyrer endres slik det framkommer i heftet Gebyrer og betalingssatser Tilskuddssatser for heltidsplasser i ikke-kommunale barnehager i 217 fastsettes slik: Driftstilskudd pr barn små barn (1% inndekning): Driftstilskudd pr barn store barn (1% inndekning): Kapitaltilskudd gis i henhold til nasjonale satser (1% inndekning) 5. Rammen for Askøyhallene KF settes til 5 92 for Inntektsskatt og formueskatt til kommunen utliknes etter maksimalsatsene Stortinget fastsetter. Marginavsetningen settes til 9%. 7. Det sives ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra og med 217. Skattesatsen settes til 2 promille av skattegrunnlaget. Utsiving av eiendomsskatten følger gjeldende eiendomsskattevedtekter. 8. Tilskudd til lag og organisasjoner m.v. over art 471 kan første halvår utbetales med maksimalt 5% av budsjettert beløp, med unntak av avtalefestede utbetalinger. 9. Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt lønnspott i henhold til resultat av lønnsoppgjør, samt gjøre budsjettendringer mellom kommunalavdelingene som følge av organisatoriske justeringer. Behandling: Økonomirådgiver Ingvar Thorsen møtte og orienterte i saken. Leder bygg og bolig Odd Maubach møtte. Leder Jannicke Bergesen Clarke (AP) foreslo: Utvalg for teknikk og miljø tar Budsjett 217 og økonomiplan til orientering. Leder Jannicke Bergesen Clarke (AP) fremmet følgende oversendelsesforslag til rådmannen: Utvalget ber om et notat med redegjørelse på innleverte spørsmål: - Hvor mye bruker vi pr. kvm på vedlikehold i skolene sammenlignet med de tall som er presentert som en norm i skolebruksplanen?

26 -Regjeringen har varslet at det muligens kommer en tiltakspakke mot arbeidsledighet som skal brukes på vedlikehold av kommunale bygg og anlegg. For Askøy er dette snakk om ca. 4,9 millioner - vet vi om dette kan brukes til planlagt vedlikehold eller om det må være ekstraordinære tiltak? - Har den nå vedtatte skolebruksplanen noen innvirkning på tiltak i den strategiske vedlikeholdsplanen vedtatt i K 72/16? Avstemming: Leder Jannicke Bergesen Clarkes forslag: Leder Jannicke Bergesen Clarkes oversendelsesforslag: Enstemmig. Enstemmig. Møtebehandling i Utvalg for oppvekst Innstilling: Utvalg for oppvekst tar Budsjett 217 og økonomiplan til orientering. Rådmannens forslag: 1 Budsjett 217 og økonomiplan fastsettes slik det er framlagt i rådmannens forslag til handlingsprogram vedlagt saken, justert for utvidet eiendomsskatt, og i henhold til justert budsjettskjema 1A og 1B. 2 Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2A og 2B. Kommunestyret godkjenner opptak av nye lån for finansiering av investeringsbudsjettet for 217 i henhold til dette. Rådmannen prisjusterer investeringsprosjektene i henhold til oppdatert framdriftsplan. 3 Satser for kommunale avgifter og gebyrer endres slik det framkommer i heftet Gebyrer og betalingssatser Tilskuddssatser for heltidsplasser i ikke-kommunale barnehager i 217 fastsettes slik: Driftstilskudd pr barn små barn (1% inndekning): Driftstilskudd pr barn store barn (1% inndekning): Kapitaltilskudd gis i henhold til nasjonale satser (1% inndekning) 5 Rammen for Askøyhallene KF settes til 5 92 for Inntektsskatt og formueskatt til kommunen utliknes etter maksimalsatsene Stortinget fastsetter. Marginavsetningen settes til 9%. 7 Det sives ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra og med 217. Skattesatsen settes til 2 promille av skattegrunnlaget. Utsiving av eiendomsskatten følger gjeldende eiendomsskattevedtekter. 8 Tilskudd til lag og organisasjoner m.v. over art 471 kan første halvår utbetales med maksimalt 5% av budsjettert beløp, med unntak av avtalefestede utbetalinger. 9 Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt lønnspott i henhold til resultat av lønnsoppgjør, samt gjøre budsjettendringer mellom kommunalavdelingene som følge av organisatoriske justeringer.

27 Behandling: Dokument lagt ut i møtet. Møtebehandling i UFL Leder budsjett og analyse Svein Viktor Ellingbø og kommunalsjef Åge Rosnes orienterte. Forslag fra leder Rafael Cobo Garrido (SV): Utvalg for oppvekst tar Budsjett 217 og økonomiplan til orientering. Avstemming: Rafael Cobo Garrido sitt forslag: Enstemmig Møtebehandling i Utvalg for levekår Innstilling/vedtak (i samsvar med rådmannens forslag): Utvalg for levekår tar Budsjett 217 og økonomiplan til orientering. Rådmannens forslag: 1 Budsjett 217 og økonomiplan fastsettes slik det er framlagt i rådmannens forslag til handlingsprogram vedlagt saken, justert for utvidet eiendomsskatt, og i henhold til justert budsjettskjema 1A og 1B. 2 Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2A og 2B. Kommunestyret godkjenner opptak av nye lån for finansiering av investeringsbudsjettet for 217 i henhold til dette. Rådmannen prisjusterer investeringsprosjektene i henhold til oppdatert framdriftsplan. 3 Satser for kommunale avgifter og gebyrer endres slik det framkommer i heftet Gebyrer og betalingssatser Tilskuddssatser for heltidsplasser i ikke-kommunale barnehager i 217 fastsettes slik: Driftstilskudd pr barn små barn (1% inndekning): Driftstilskudd pr barn store barn (1% inndekning): Kapitaltilskudd gis i henhold til nasjonale satser (1% inndekning) 5 Rammen for Askøyhallene KF settes til 5 92 for Inntektsskatt og formueskatt til kommunen utliknes etter maksimalsatsene Stortinget fastsetter. Marginavsetningen settes til 9%. 7 Det sives ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra og med 217. Skattesatsen settes til 2 promille av skattegrunnlaget. Utsiving av eiendomsskatten følger gjeldende eiendomsskattevedtekter. 8 Tilskudd til lag og organisasjoner m.v. over art 471 kan første halvår utbetales med maksimalt 5% av budsjettert beløp, med unntak av avtalefestede utbetalinger. 9 Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt lønnspott i henhold til resultat av lønnsoppgjør, samt gjøre budsjettendringer mellom kommunalavdelingene som følge av organisatoriske justeringer.

28 Behandling: Leder Budsjett og analyse Svein Viktor Ellingbø møtte og orienterte i saken. Fagsjef Helse og omsorg Anne Kjersti Drange møtte og orienterte. Leder rus- og psykisk helsetjeneste Ine Sture møtte og orienterte. Fagsjef NAV Helga Beate Torgersen møtte og orienterte. Leder Miriam Haavik (AP) foreslo: Utvalg for levekår tar Budsjett 217 og økonomiplan til orientering. Avstemming: Miriam Haaviks forslag: Enstemmig Møtebehandling i Råd for funksjonshemmede Uttalelse fra Råd for funksjonshemmede (i samsvar med rådmannens innstilling): Råd for funksjonshemmede tar Budsjett 217 og økonomiplan til orientering. Rådmannens innstilling: 1 Budsjett 217 og økonomiplan fastsettes slik det er framlagt i rådmannens forslag til handlingsprogram vedlagt saken, justert for utvidet eiendomsskatt, og i henhold til justert budsjettskjema 1A og 1B. 2 Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2A og 2B. Kommunestyret godkjenner opptak av nye lån for finansiering av investeringsbudsjettet for 217 i henhold til dette. Rådmannen prisjusterer investeringsprosjektene i henhold til oppdatert framdriftsplan. 3 Satser for kommunale avgifter og gebyrer endres slik det framkommer i heftet Gebyrer og betalingssatser Tilskuddssatser for heltidsplasser i ikke-kommunale barnehager i 217 fastsettes slik: Driftstilskudd pr barn små barn (1% inndekning): Driftstilskudd pr barn store barn (1% inndekning): Kapitaltilskudd gis i henhold til nasjonale satser (1% inndekning) 5 Rammen for Askøyhallene KF settes til 5 92 for Inntektsskatt og formueskatt til kommunen utliknes etter maksimalsatsene Stortinget fastsetter. Marginavsetningen settes til 9%. 7 Det sives ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra og med 217. Skattesatsen settes til 2 promille av skattegrunnlaget. Utsiving av eiendomsskatten følger gjeldende eiendomsskattevedtekter. 8 Tilskudd til lag og organisasjoner m.v. over art 471 kan første halvår utbetales med maksimalt 5% av budsjettert beløp, med unntak av avtalefestede utbetalinger. 9 Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt lønnspott i henhold til resultat av lønnsoppgjør, samt gjøre budsjettendringer mellom kommunalavdelingene som følge av organisatoriske justeringer.

29 Behandling: Leder Budsjett og analyse Svein Viktor Ellingbø møtte og orienterte i saken. Råd for funksjonshemmede tar Budsjett 217 og økonomiplan til orientering. Møtebehandling i Eldrerådet Uttalelse fra eldrerådet (i samsvar med rådmannens innstilling): 1. Budsjett 217 og økonomiplan fastsettes slik det er framlagt i rådmannens forslag til handlingsprogram vedlagt saken, justert for utvidet eiendomsskatt, og i henhold til justert budsjettskjema 1A og 1B. 2. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2A og 2B. Kommunestyret godkjenner opptak av nye lån for finansiering av investeringsbudsjettet for 217 i henhold til dette. Rådmannen prisjusterer investeringsprosjektene i henhold til oppdatert framdriftsplan. 3. Satser for kommunale avgifter og gebyrer endres slik det framkommer i heftet Gebyrer og betalingssatser Tilskuddssatser for heltidsplasser i ikke-kommunale barnehager i 217 fastsettes slik: Driftstilskudd pr barn små barn (1% inndekning): Driftstilskudd pr barn store barn (1% inndekning): Kapitaltilskudd gis i henhold til nasjonale satser (1% inndekning) 5. Rammen for Askøyhallene KF settes til 5 92 for Inntektsskatt og formueskatt til kommunen utliknes etter maksimalsatsene Stortinget fastsetter. Marginavsetningen settes til 9%. 7. Det sives ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra og med 217. Skattesatsen settes til 2 promille av skattegrunnlaget. Utsiving av eiendomsskatten følger gjeldende eiendomsskattevedtekter. 8. Tilskudd til lag og organisasjoner m.v. over art 471 kan første halvår utbetales med maksimalt 5% av budsjettert beløp, med unntak av avtalefestede utbetalinger. 9. Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt lønnspott i henhold til resultat av lønnsoppgjør, samt gjøre budsjettendringer mellom kommunalavdelingene som følge av organisatoriske justeringer. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Budsjett 217 og økonomiplan fastsettes slik det er framlagt i rådmannens forslag til handlingsprogram vedlagt saken, justert for utvidet eiendomsskatt, og i henhold til justert budsjettskjema 1A og 1B.

30 2. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2A og 2B. Kommunestyret godkjenner opptak av nye lån for finansiering av investeringsbudsjettet for 217 i henhold til dette. Rådmannen prisjusterer investeringsprosjektene i henhold til oppdatert framdriftsplan. 3. Satser for kommunale avgifter og gebyrer endres slik det framkommer i heftet Gebyrer og betalingssatser Tilskuddssatser for heltidsplasser i ikke-kommunale barnehager i 217 fastsettes slik: Driftstilskudd pr barn små barn (1% inndekning): Driftstilskudd pr barn store barn (1% inndekning): Kapitaltilskudd gis i henhold til nasjonale satser (1% inndekning) 5. Rammen for Askøyhallene KF settes til 5 92 for Inntektsskatt og formueskatt til kommunen utliknes etter maksimalsatsene Stortinget fastsetter. Marginavsetningen settes til 9%. 7. Det sives ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra og med 217. Skattesatsen settes til 2 promille av skattegrunnlaget. Utsiving av eiendomsskatten følger gjeldende eiendomsskattevedtekter. 8. Tilskudd til lag og organisasjoner m.v. over art 471 kan første halvår utbetales med maksimalt 5% av budsjettert beløp, med unntak av avtalefestede utbetalinger. 9. Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt lønnspott i henhold til resultat av lønnsoppgjør, samt gjøre budsjettendringer mellom kommunalavdelingene som følge av organisatoriske justeringer. Behandling: Leder budsjett og analyse Svein Viktor Ellingbø orienterte i saken Protokolltilførsel fremsatt ved Christine F. Holmedal (H) Rådmannen legger i sitt forslag for budsjett 217 opp til en reduksjon i driftstilskudd for avd. helse og omsorg på ca. 7 millioner. Eldrerådet er bekymret for hvilke konsekvenser dette vil ha for brukere som mottar tjenester fra denne avdelingen. Avstemming: Rådmannens innstilling : Enstemmig

31 RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Budsjett 217 og økonomiplan fastsettes slik det er framlagt i rådmannens forslag til handlingsprogram vedlagt saken, justert for utvidet eiendomsskatt, og i henhold til justert budsjettskjema 1A og 1B. 11. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2A og 2B. Kommunestyret godkjenner opptak av nye lån for finansiering av investeringsbudsjettet for 217 i henhold til dette. Rådmannen prisjusterer investeringsprosjektene i henhold til oppdatert framdriftsplan. 12. Satser for kommunale avgifter og gebyrer endres slik det framkommer i heftet Gebyrer og betalingssatser Tilskuddssatser for heltidsplasser i ikke-kommunale barnehager i 217 fastsettes slik: Driftstilskudd pr barn små barn (1% inndekning): Driftstilskudd pr barn store barn (1% inndekning): Kapitaltilskudd gis i henhold til nasjonale satser (1% inndekning) 14. Rammen for Askøyhallene KF settes til 5 92 for 217.

32 15. Inntektsskatt og formueskatt til kommunen utliknes etter maksimalsatsene Stortinget fastsetter. Marginavsetningen settes til 9%. 16. Det sives ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra og med 217. Skattesatsen settes til 2 promille av skattegrunnlaget. Utsiving av eiendomsskatten følger gjeldende eiendomsskattevedtekter. 17. Tilskudd til lag og organisasjoner m.v. over art 471 kan første halvår utbetales med maksimalt 5% av budsjettert beløp, med unntak av avtalefestede utbetalinger. 18. Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt lønnspott i henhold til resultat av lønnsoppgjør, samt gjøre budsjettendringer mellom kommunalavdelingene som følge av organisatoriske justeringer. SAMMENDRAG Rådmannen legger med dette fram forslag til handlingsprogram med budsjett 217 og økonomiplan for politisk behandling og innstilling. Forslaget innebærer utvidet eiendomsskatt. Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: Eldrerådet, Råd for funksjonshemmede, Utvalg for levekår, Utvalg for Oppvekst, Utvalg for Teknikk og miljø, Formannskapet Videre saksgang: Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram forslag til handlingsprogram for I tillegg til årsbudsjett og økonomiplan inneholder dokumentet også samfunnsplanens mål og strategier. Handlingsdelen av kommunedelplaner og handlingsplaner er gjenspeilet i kommunalavdelingenes satsningsområder og mål. Saldert forslag til budsjett 217 og økonomiplan er utarbeidet i tråd med prinsippene om rammebudsjettering, og føringer gitt i kommuneproposisjon og forslag til statsbudsjett, Prop. 1S. Forslaget bygger på tidligere vedtatt økonomiplan, gjeldende politiske vedtak og rådmannens anbefalte prioriteringer. Premissene er redegjort for i vedlagte grunnlagsdokument. Kommunalavdelingenes rammer blir i hovedsak videreført med prisjustering på 2,5%, samtidig som avsetninger til fremtidig handlefrihet (disposisjonsfond) og effektiviseringsgevinster er bakt inn. Investeringsbudsjettet er innenfor handlingsregelen for lånevekst for 4-års perioden sett under ett, forutsatt salg av Kleppestø-tomten. Budsjettforslaget er preget av kommunens økonomiske posisjon som vekstkommune med høy lånegjeld, stort investeringsbehov, lave inntekter og kostnadseffektiv drift. Budsjettforslaget håndterer blant annet:

33 - Økning i renter og avdrag på lån fra på 21 mill, herav 13 mill knyttet til ikke selvfinansierende investeringer - Tilpasning til nytt inntektssystem som slo uheldig ut for Askøy kommune (- 11 mill) - Avsetning til fremtidig handlefrihet (8 mill) - Opprettholdelse av lærertetthet og voksentetthet i barnehagene på dagens nivå - Økte driftskostnader som følge av at nye bygg/arealer tas i bruk I tillegg er det funnet rom for - Styrking av helsesøstertjenesten for økt innsats familieveiledning (i henhold til føringer i statsbudsjettet) - Styrking av PPT på grunn av økt utredningsplikt som følge av lovendring - Videreføring av tjenestetilbud ved bortfall av midlertidige tilskudd - Styrking av skatteoppeverfunksjon og arbeidsgiverkontroller Budsjettet er stramt, og det er dessverre ikke funnet rom for tiltak som styrket vedlikehold av skoler og andre kommunale bygg. Heller ikke til økt lærertetthet, økt voksentetthet i barnehagene og justering av sosialhjelpssatsene. I forslaget til statsbudsjett har regjeringen økt overføringene til kommunene ut fra et ønske om å styrke innsatsen på utvalgte områder. Bortsett fra opptrapping på helsesøstertjenesten er det dessverre ikke funnet rom for mer ressursinnsats på disse områdene. Grunnlagsdokumentet er lagt fram med eiendomsskatt kun på verk og bruk, med opptrapping av skattesats i henhold til økonomiplanen for Rådmannen har i K-sak 97/16 gjort rede for nytten av å sive ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen, og anbefalt en fast og lik skattesats på 2 promille. I henhold til vedtaket i saken pågår det en nærmere utredning knyttet til utvidet eiendomsskatt. Rådmannens budsjettforslag innebærer en eiendomsskatt på 2 promille for alle faste eiendommer i hele kommunen i hele økonomiperioden. I henhold til en foreløpig inntektsanalyse vil inntektspotensialet for en eiendomsskatt som nevnt over være ca 47 mill.. årlig. Hensyntatt en eventuell sosial profil vil det fortsatt være et betydelig beløp til disposisjon, på dette tidspunkt anslått til 4 mill. Vurdering: Handlingsregelen for lånevekst er et viktig grep som er tatt for å sie en mer bæreaftig gjeldsutvikling samtidig som skolekapasiteten utvides i henhold til nylig revidert skolebruksplan. Likevel er hovedutfordringen for kommunen fortsatt den høye, og økende, lånegjelden. Den presser driften mer og mer år for år. Rådmannen er også sterkt bekymret for kommunens dårlige evne til å drive vedlikehold av bygningsmassen. Et større vedlikeholdsetterslep vil fort koste dyrt, og eve ytterligere investeringer før det skulle være nødvendig. Rådmannen vil derfor understreke betydningen av den inntektsøkningen en utvidet eiendomsskatt vil gi. Rådmannens anbefaling er at disse inntektene primært brukes til å øke vedlikeholdet på kommunens bygningsmasse og dermed begrenser verditapet på denne, samt nedbetaling av gjeld. En mer konet fordeling ønsker rådmannen å komme tilbake til, blant annet fordi inntektsanslaget er usikkert. Forslaget til økonomiplan og årsbudsjett er preget av at kommunen har stram økonomi. Det er viktig at nøkternhet og god styring videreføres. Rådmannen har iverksatt programmet «Askøy 22», inkludert «Omstilling 22», for å sie oppfølging av politiske vedtak og målsettinger. Gevinstrealisering og utnyttelse av muligheter for økte inntekter står høyt på dagsorden. Besparelser og effektiviseringsgevinster som følge av snu omsorgstrapp-programmet og innføring av ehandel, er innarbeidet i budsjettforslaget. Det er høyt arbeidspress i fagavdelingene og staben. For å kunne gjennomføre omstillings- og utviklingsoppgaver som besevet i Omstilling 22, er det nødvendig å tilføre noe ekstra kapasitet og kompetanse. Dette vil i alle tilfelle bli på et nøkternt nivå og vel anvendte utgifter til inntekts ervervelse.

34 Folkehelseperspektiv: Det vises til samfunnsplanens mål og strategier, samt kommunalavdelingenes besivelse av utviklingstrekk, satsningsområder og mål. Økonomi: Handlingsprogrammet viser hvordan kommunens årlige inntekter er tenkt disponert, samt plan for investeringer, låneopptak og avsetninger. Vedlegg: 1. Justert budsjettskjema 1A og 1 B 2. Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 3. Gebyrer og betalingssatser Driftsbudsjett 217 Ask omsorgssenter 5. Budsjettkommentar og budsjett 217 Askøyhallene KF 6. Budsjett 217 og økonomiplan Askøy kirkelige fellesråd Kleppestø Eystein Venneslan Rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef Rett utsift: Else Gammelsrød

35 BUDSJETTSKJEMA 1A justert for utvidet eiendomsskatt Justert budsjettskjema 1A og 1B Tall i hele tusen Sentrale budsjettposter R 215 B 216 B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Vertskommunetilskudd Integreringstilskudd Rentekompensasjon Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg. / andre finansutg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsinntekter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 33 Bruk av tidl. års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (jf.1b) Merforbruk (+) /mindreforbruk (-) -9 1 BUDSJETTSKJEMA 1B justert for utvidet eiendomsskatt Tall i hele tusen Netto drift pr. fagavdeling R 215 B 216 B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Kommunalavdeling stab Kommunalavdeling oppvekst Kommunalavdeling levekår Kommunalavdeling teknisk Fagavdeling areal og samfunn Askøy kirkelige fellesråd Askøyhallene KF Sum kommunal- og fagavdelinger Fellesposter R 215 B 216 B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Tilskudd ressursevende Mva. kompensasjon drift -63 Premieavvik/felles pensjonskostn Lønnavsetningspott Utvidet eiendomsskatt (til disponering) Andre fellesposter Sum fellesposter Sum fordelt drift

36 Rådmannens forslag til handlingsprogram Økonomiplan årsbudsjett 217 1

37 INTERESSERT KOMPETENT RAUS MODIG Tett på utviklingen - tett på menneskene askoy.kommune.no 2

38 Rådmannens innledning Fjorårets innføring av handlingsregel for lånevekst var et nødvendig grep for å sie drift av kjernetjenestene på et akseptabelt nivå. Lånegjelden er fortsatt meget høy og voksende, selv om det gjennom den reviderte skolebruksplanen er gjort prioriteringer som sier bedre samsvar mellom ønsket om å utvide skolekapasiteten og opprettholdelse av en forsvarlig drift. Rådmannen har i dette grunnlagsdokumentet valgt å legge fram et saldert budsjett og en saldert økonomiplan som ikke innebærer utvidet eiendomsskatt. Det betyr blant annet at det ikke er funnet plass til viktige oppgaver som å styrke vedlikeholdet på skolebygg og andre kommunale bygg, eller andre tiltrengte styrkinger av tjenestetilbudet. Rådmannen ønsker derfor å være tydelig på at økte inntekter gjennom utvidet eiendomsskatt er et nødvendig virkemiddel for å lette gjeldsbyrden og unngå store fremtidige kostnader som følge av manglende vedlikehold av bygningsmassen. Befolkningsvekst er et kjennetegn ved Askøy kommune. Det skaper vitalitet og utvikling. For å takle utfordringene må kommunen oppfylle visjonen om å være tett på utviklingen, og tett på menneskene. Omstillingsdyktighet og god styring er nødvendig. Det ever også framsynthet og mot til å ta viktige strategiske valg og prioriteringer. På den ene siden hvilke områder man skal satse på og utvikle. På den annen side hvilke begrensninger man må gjøre for å kunne opprettholde et langsiktig økonomisk handlingsrom. Kommunen driver jevnt over billig sammenliknet med andre kommuner, men bruker mer penger på omsorg enn andre. Prosesser for å vri innsatsen mot tiltak på lavere nivå i omsorgstrappen er allerede i gang, men må forsterkes dersom målsettingen om en aktiv satsing på barn og unge skal oppfylles. I trange tider er det lett å skjære ned på alt som ikke er lovpålagt, og ta kuttene på forebyggende tiltak. Tidlig innsats og forebyggende arbeid er viktig for å sie god folkehelse, gode oppvekstsvilkår og livskvalitet, og er også god økonomi. God økonomi er også tilfredsstillende vedlikehold av kommunens bygninger og veier. Programmet Omstilling 22 er etablert som et virkemiddel for å oppfylle overordnede målsettinger og viktige prioriteringer de nærmeste årene. Programmer består av 9 programområder og en rekke prosjekter som i sum skal være med på å sie nødvendig resultatoppnåelse. I en presset driftsorganisasjon er det vanskelig å finne nok kapasitet til å drive nødvendig utviklings- og omstillingsarbeid. Tilføring av noe kapasitet og kompetanse kan på utvalgte områder være en vel anvendt utgift til inntekts ervervelse. Eystein Venneslan Rådmann Rådmannens innledning

39 Innholdsfortegnelse Om dokumentet og budsjettprosessen... 1 Organisering... 2 Politisk organisering... 2 Administrativ struktur... 3 Foretak og selskaper... 3 Strategisk styring... 4 Plansystemet... 4 Operativ planlegging og gjennomføring... 6 Eierstyring... 6 Samfunnsutvikling... 7 Vekst og utvikling... 7 Samfunnsplanens satsingsområder... 1 Arealdisponering og infrastruktur Den levende øyen Den grønne øyen Den unge øyen Den skapende øyen Barnehage- og skolekapasitet...2 Vann og avløp Samferdsel Økonomi Økonomisk handlingsrom Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Garantier per TJENESTEOMRÅDER Administrasjon og politisk ledelse (Stab) Oppgaveområde Status Utviklingstrekk og utfordringer Satsingsområder og mål Driftsbudsjett...4 Forklaring og konsekvens...4 Effektivisering og omstillingstiltak Investeringsbudsjettet Levekår Oppgaveområde Status Innholdsfortegnelse

40 Utviklingstrekk og utfordringer Satsingsområder og mål Driftsbudsjett...6 Forklaring og konsekvens Effektiviserings- og omstillingstiltak Investeringsbudsjett Oppvekst Oppgaveområde Status Utviklingstrekk og utfordringer Satsingsområder og mål Driftsbudsjett Forklaring og konsekvens Effektiviserings- og omstillingstiltak Investeringsbudsjett Teknisk Oppgaveområde Utviklingstrekk og utfordringer Satsingsområder og mål Driftsbudsjett... 8 Forklaring og konsekvens... 8 Effektiviserings- og omstillingstiltak Investeringsbudsjett Areal og samfunn Oppgaveområde Utviklingstrekk og utfordringer Satsingsområder og mål Driftsbudsjett Forklaring og konsekvens Investeringsbudsjettet Askøy kirkelige fellesråd Driftsbudsjett Forklaring og konsekvens Investeringsbudsjett Askøyhallene KF Driftsbudsjett Innholdsfortegnelse

41

42 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Om dokumentet og budsjettprosessen Rådmannen legger fram et handlingsprogram som i tillegg til årsbudsjett og økonomiplan for fireårsperioden også omfatter samfunnsplanens mål og strategier. Etter hvert vil disse bli nærmere prioritert og konetisert, blant annet gjennom omstillingsprogrammet. Handlingsdelen av kommunedelplaner og temaplaner er gjenspeilet i kommunalavdelingenes satsinger og mål. Budsjettet for året er bindende, mens økonomiplanen er retningsgivende. Forslaget legges fram for Formannskapet, og sendes deretter til behandling i råd og utvalg. Etter dette, og ny behandling i Formannskapet, legges budsjettforslaget ut til høring. Da kan alle komme med sine synspunkter. Til sist er det de folkevalgtes prioriteringer og vedtak i Kommunestyret i desember som avgjør hva som blir Askøy kommunes mål og rammer for de neste fire årene. Budsjetteringsmetoden følger i hovedsak tidligere praksis, men blir samtidig noe justert. Prinsippet om rammebudsjettering er foranet gjennom vedtak i F-sak 18/29, og videreføres. Sentrale poster som skatt, rammetilskudd, andre tilskudd og finansposter justeres i henhold til kommuneproposisjon, foreslått statsbudsjett og vurderinger basert på kunnskap på budsjetteringstidspunktet og handlingsregler. Investeringsplanen er foranet i fjorårets økonomiplan, men justeres i henhold til handlingsregel, oppdaterte planer og rådmannens anbefaling. Rammer framsives i tråd med fjorårets økonomiplan justert for lønns- og prisvekst, befolknings- og brukervekst, sentrale føringer, politiske vedtak og rådmannens anbefalte prioriteringer. Rammer fastsettes på kommunalavdelingsnivå. Gjennomgang av rådmannens grunnlagsdokument med Formannskap, gruppeledere og tillitsvalgte skjer 25. oktober 216. Deretter: Presentasjon for partigrupper og andre Utsending til formell politisk behandling Politisk behandling (3. november 18. desember) 1. Behandling i utvalg og råd Fra 31. oktober 2. Behandling i Formannskapet med innstilling 22. november 3. Forslag legges ut på høring 23. november 4. Kommunestyret, endelig behandling 15. desember Om dokumentet og budsjettprosessen

43 2 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Organisering Politisk organisering Askøy kommunes politiske struktur følger formannskapsmodellen med tre faste hovedutvalg. Kommunestyret (35 medlemmer) er øverste politiske organ, og fatter vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (11 medlemmer) er driftsstyre og planutvalg. Utvalg for oppvekst (11 medlemmer), Utvalg for levekår (11 medlemmer) og Utvalg for teknikk og miljø (11 medlemmer) er opprettet som faste utvalg. Utvalgene har direkte innstillingsrett til kommunestyret i saker innenfor eget arbeidsområde. Figur 1: Politisk struktur i Askøy kommune Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet er begge rådgivende organ som har fem medlemmer hver der to i hvert råd er politisk valgte representanter, og tre er fra interesseorganisasjonene. Kontrollutvalget (5 medlemmer) skal på vegne av kommunestyret føre løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen. Administrasjonsutvalget skal sie de ansatte medinnflytelse i saker av overordnet og prinsipiell karakter og som angår forholdet mellom kommune som arbeidsgiver og kommunens ansatte. Utvalget består av 5 formannskapsmedlemmer og 3 tillitsvalgte. Valgstyret (5 medlemmer) behandler saker som er tillagt valgstyret etter valgloven. Organisering

44 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Ungdommens kommunestyre består av representanter i alderen år, og er et organ som gir mulighet til å påvirke og medbestemme i kommunale saker som vedkommer barn og unge. Administrativ struktur Askøy kommune er administrativt organisert med fire kommunalavdelinger og en fagavdeling i direkte linje til rådmannen. Figur 2: Administrativ struktur i Askøy kommune Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere besevet i delegeringsreglementet som er vedtatt i av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av rådmann og kommunalsjefer. Kommunalsjefene er ansvarlig for sine virksomheter innenfor de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at kommunalsjefer, fagsjefer og enhetsledere har nødvendig myndighet til å sie enhetenes drift og utvikling både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Foretak og selskaper Askøy kommunale eiendomsselskap AS med underliggende eiendomsselskaper driver med forvaltning og utvikling av fast eiendom på vegne av Askøy kommune. Askøyhallene KF har ansvar for den daglige driften av Askøy Forum, Askøyhallen og Askøy terapibad og har ansvar for å sie avtalt drift av de kommunale fotball- og idrettsbanene i Askøy. Organisering

45 4 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Strategisk styring Plansystemet består av kommunens overordnede og politisk vedtatte planverk som skal sie gjennomføring av politiske mål og prioriteringer. Styringssystemet er rådmannens verktøy for iverksettelse og oppfølging av politiske vedtak, mål og prioriteringer. og forsifter, nasjonale føringer og politiske vedtak. Mange av oppgavene blir konetisert gjennom planer som inngår i kommunens plansystem. Figur 3 viser kommunens plansystem. Alle overordnede planer vedtas av Kommunestyret. Plansystemet Kommunens oppgaver følger av kommuneloven og plan- og bygningsloven, øvrige lover Figur 3: Askøy kommunes plansystem Planstrategien Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere Strategisk styring

46 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å kunne vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. Planstrategi for Askøy kommune ble vedtatt av kommunestyret De største utfordringer kommunen har i dag er et resultat av den sterke befolkningsveksten Askøy har hatt siden tusenårsskiftet. For å håndtere den fremtidige befolkningsveksten må kommunen ta grep for å styre veksten, og se sammenhengene mellom boligbygging, næringsutvikling og utbygging av sosial og teknisk infrastruktur. Gjennom planstrategien har kommunestyret også vedtatt et nytt plansystem for Askøy kommune. Kommuneplanen fastsetter kommunens visjon, overordnede mål og peker ut satsingsområder. Tematiske kommunedelplaner utdyper, og handlingsplaner konetiserer og foreslår tiltak. Kommunens nye plansystem legger opp til at det skal utarbeides faste tematiske kommunedelplaner for følgende tema: Kultur, fritid og naturopplevelser Helse og velferd Oppvekst Klima, miljø og infrastruktur normalt en tidshorisont på 12 år. En samlet kommuneplan består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. I samfunnsdelen tas det strategiske valg for utvikling av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen fastsetter visjon, satsingsområder og mål. Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Den skal være samfunnsdelens fotavtrykk. Arealdelen består av planbesivelse, plankart og bestemmelser og fastlegger kommunens arealbruk med juridisk bindende virkning. Handlingsprogram Handlingsprogrammet består av kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen, og er koblingen mellom kommunens planer og kommunens økonomiplanlegging. Kommuneplanens handlingsdel er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal vise hvordan kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp de fire påfølgende år. Økonomiplanen er hjemlet i kommuneloven og skal angi hvordan kommunen skal anvende sine ressurser for å nå vedtatte politiske mål. Det er i arbeidet med handlingsprogrammet at tiltak fra handlingsdelene som ever tilføring av friske midler blir prioritert og tildelt midler. Handlingsprogrammet har en tidshorisont på 4 år og skal rulleres årlig. Kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument, og skal være et strategisk virkemiddel for kommunens utvikling. Kommuneplanen er en langsiktig plan og har Strategisk styring

47 6 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Operativ planlegging og gjennomføring Styringssystemet følger opp overordnede mål og strategier i kommuneplan og handlingsplaner (temaplaner), og konetiserer resultatav og tiltak for å nå målene. Styringssystemet har følgende hovedkomponenter: Visjon og verdier Handlingsprogram Omstillingsprogram og virksomhetsplaner Internkontroll Styringsverktøy som budsjett, kvalitetssystem og årshjul. Omstilling 22 Hensikten med omstillingsprogrammet er å styrke organisasjonens evne til resultatoppnåelse i henhold til overordnede mål og strategier. Både visjon og målsettinger kan strekke seg godt utover 22, men programmets resultatoppfølging vil vektlegge år 22 som målepunkt. Programmet består av følgende delprogrammer og cirka 5 delprosjekter i tilknytning til disse. Askøyprogrammet (samferdsel) VA-programmet Regionsenter Kleppestø Mobbefri oppvekst Boligsosialt handlingsprogram Omsorgstrappen Barnefattigdom Inkludering Digital kommune Eierstyring Askøy kommune har eierinteresser i ulike selskap. Eierskapsmeldingen klargjør kommunens eierskapspolitikk, og forventningene til det enkelte selskap. Eierskapsmeldingen gjennomgås av Kommunestyret årlig, sist i møtet Strategisk styring

48 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling og næringsutvikling er viktige faktorer for både overordnet planlegging og økonomiplan. Vekst og utvikling Befolkningsvekst Askøy har hatt en svært sterk befolkningsvekst etter tusenårsskiftet, og har vært en av kommunene i landet med sterkest befolkningsvekst i perioden fra 2 og frem til i dag. De siste femten årene har kommunen vokst med over 4 prosent, og veksten har vært raskere enn prognosene har vist på forhånd. Figuren under viser prosentvis årlig befolkningsvekst i perioden De siste tre årene har den prosentvise årlige veksten for første gang siden 2 vært under 2 prosent. 3,5% 3,% Askøy har både fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Mens fødselsoverskuddet er relativt stabilt i perioden, har nettoinnflyttingen de siste 15 årene vært betydelig, og det er den viktigste driveren for befolkningsveksten. Det bor mennesker på Askøy per I 215 var gjennomsnittsalderen på Askøy 36,5 år. Askøy har en høyere andel barn og unge enn gjennomsnittet både for Hordaland og landet. 27,1 prosent av befolkningen på Askøy er under 18 år, mens for landet er andelen 21,8 prosent. Det er utarbeidet to prognoser for befolkningsutviklingen frem mot 24. En middelsprognose som anslår at Askøy vil nå 4 innbyggere rundt 237, og en høy-prognose som anslår at Askøy når 4 innbyggere rundt 233. Tabellene under viser befolkningsutvikling for de to alternativene. 2,5% 2,% 1,5% 1,%,5%,% Askøy Hordaland Hele landet Figur 4: Årlig befolkningsvekst (i %). Kilde: Fhi.no Samfunnsutvikling

49 8 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Tabell 1: Befolkningsprognose for Askøy, Antall innbyggere per 1.1. hvert år. Askøy 216 (middels) Askøy 216 (høy) Differanse Tabell 2: Befolkningsprognose for Askøy 216 sammenlignet med SSB 216 og HKF Antall innbyggere per 1.1. hvert år Askøy 216 (middels) SSB 216 (mmmm) Differanse HFK 216 (hoved) Differanse Fylkesprognosen for Hordaland 216 beregner at gjennomsnittsalderen for Askøy vil øke fra dagens 36,5 år til 4,1 år i 24. Fordelingen i de ulike aldersgruppene vil endre seg fremover. Det er de eldste aldersgruppene som vil ha relativt størst vekst. Kommunens framsiving (middels alternativ) viser at andelen barn og unge vil gå fra 27,1 prosent i dag til 25,2 prosent i 24. Aldersgruppen over 67 år vil gå fra dagens 11 prosent til 16,2 prosent i 24. Figuren under viser utviklingen i den prosentvise fordelingen på ulike aldersgrupper. Oppdaterte befolkningsprognoser er et viktig verktøy for kommunal planlegging, men å estimere vekst er evende og det vil alltid være knyttet stor usikkerhet til tallene. Usikkerheten øker dess lenger frem i tid en ser, og dess mindre geografiske områder tallene brytes ned på. Prognosene bør derfor rulleres minst hvert 4. år. I langsiktig planlegging må en bruke prognoser med forsiktighet. Planer må være robuste og fleksible nok til at de kan håndtere både høyere og lavere vekst enn prognosene tilsier. 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % -18 år år 67+ år Figur 5: Prosentvis fordeling på ulike aldersgrupper. Kilde: COWI 216 For å kunne gjøre vurderinger på lokalt nivå har Askøy kommune våren 216 fått utarbeidet en befolkningsprognose som er brutt ned på skoleetser, heretter kalt Askøy 216. Denne prognosen tilsvarer SSB sin framsiving fra 214. Prognosen Askøy 216 er lavere enn prognosene som ble lagt til grunn ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og ved utarbeidelse av skolebruksplanen i 213. Sammenlignet med den nyeste prognosen fra Hordaland fylkeskommune, vurderer rådmannen at middelprognosen er et relativt høyt alternativ de nærmeste årene, og Samfunnsutvikling

50 Sysselsatte bosatt i kommunen Personer som pendler ut Sysselsatte med arbeidssted i kommunen Personer som pendler inn Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan at den høye prognosen er et svært høyt alternativ. Tallene som legges til grunn er i samsvar med prognosen Askøy 216 alternativ middel, som også er lagt til grunn for planstrategien Næringsutvikling Askøy har en arbeidsplassdekning på 52,7 % og er dermed blant de kommunene i Hordaland med lavest dekningsgrad (Hordaland i tal 2/214). Det vil si at Askøy har netto utpendling, og i 213 pendlet personer ut av kommunen. Dette tilsvarer en utpendling på omtrent 59 % og er en økning fra 53 % i 25. De fleste pendler til Bergen og nabokommunene i vest. Antall arbeidsplasser på Askøy har økt fra (25) til (213). Askøy hadde en innpendling på cirka 22 % i 213, som er en økning fra 12 % i 25. Figurene under viser utviklingen av sysselsetting og pendling fra 25 til 213 (ssb.no). Figur 7: Antall bedrifter etter år på Askøy. Kilde: statistikk.ivest.no / ssb.no (tabell 791) Det var i 216 registrert bedrifter på Askøy. Dette er en økning på 447 bedrifter fra 29. Figur 7 viser utvikling av antall bedrifter fra 29 til 216. De fleste arbeidsplasser på Askøy finnes innen helse og sosial, varehandel, bygg og anlegg, undervisning og offentlig administrasjon. Askøy hadde en dekningsgrad for detaljhandelen på 65,4 % i 211. Dette tilsvarer en handelslekkasje på 73 millioner oner. Askøy er den kommunen i Hordaland som har størst del av omsetningen for detaljhandel gjennom kjøpesenter. 79,8 % av omsetningen skjer gjennom kjøpesenter (AUDrapport 7-13, Hordaland fylkeskommune) Figur 6: Sysselsetting og pendling etter år. Kilde: SSB Samfunnsutvikling

51 1 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Samfunnsplanens satsingsområder Kommuneplanen er kommunens overordnede og langsiktige styringsdokument. Samfunnsdelens viktigste oppgave er å peke ut kommunens satsingsområder i planperioden. Perspektivet skal være overordnet og tverrfaglig, og planen gir føringer for kommunens øvrige planlegging og virksomhet. Kommuneplanens samfunnsdel har følgende satsingsområder: (1) Den helsefremmende øyen (2) Den levende øyen (3) Den grønne øyen (4) Den unge øyen (5) Den skapende øyen Samfunnsutvikling

52 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Den helsefremmende øyen Hovedmål: Askøy kommune skal jobbe systematisk for å gi innbyggerne god helse hele livet. Delmål Askøy kommune skal arbeide for å utjevne sosiale helsefrskjeller Askøy kommune skal jobbe kunnskapsbasert for å bidra til en helsefremmende utvikling Askøy kommune skal arbeide helsefremmende i alle sektorer og avdelinger Askøy kommune skal legge til rette for inkludering, medvirkning og samskaping Askøy kommune skal utvikle et mer tilgjengelig samfunn Askøy kommune skal jobbe systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap for å skape trygge og robuste lokalsamfunn Strategier Vi investerer i universell velferd som bolig og oppvekstmiljø, skole og utdanning, arbeidsliv, kultur, helsetjenester og velferdsordninger. Vi fremmer psykisk helse og trivsel gjennom å stimulere til sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagen. Vi gir alle våre innbyggere mulighet for å ta vare på egen helse gjennom informasjon, veiledning og støtte. Vi har kontinuerlig oversikt over status og påvirkningsfaktorer for folkehelsen på Askøy Vi fokuserer på befolkningsrettede og universelle tiltak Vi baserer våre valg og prioriteringer på et felles kunnskapsgrunnlag som sier at vi arbeider forebyggende og helsefremmende. Vi har fokus på forebygging og tidlig innsats for å skape god helse gjennom hele livsløpet for våre innbyggere. Vi har folkehelse som et prinsipp i alle kommunale planer. Vi arbeider langsiktig med helsefremming og forebygging. Vi styrker det tverrsektorielle folkehelsearbeidet gjennom involvering, samhandling og kunnskapsdeling. Vi sier involvering og brukermedvirkning i tjenesteutvikling og planlegging. Vi gir alle innbyggere muligheter til å kunne delta i samfunnet. Vi samarbeider med frivillig sektor og næringsliv i det lokale folkehelsearbeidet. Vi skaper møteplasser der alle kan delta og bidra. Vi sier at universell utforming er et gjennomgående prinsipp i all kommunal planlegging med hensyn til omgivelser, tjenester og tilbud. Vi bruker informasjonsteknologi for å gjøre Askøysamfunnet og de kommunale tjenestene mer tilgjengelige. Vi har oversikt over og reduserer risiko og sårbarhet i kommunen gjennom oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Vi styrker beredskapen i kommunen gjennom oppdaterte og tilgjengelige beredskapsplaner. Vi bedrer evnen til isehåndtering gjennom opplæring, øvelser og evaluering i henhold til beredskapsplaner. Vi har gode rutiner og verktøy for kommunikasjon, samhandling og informasjon. Samfunnsutvikling

53 12 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Den levende øyen Hovedmål: I 23 er innbyggerne på Askøy stolt over sine levende og varme lokalsamfunn Delmål I 23 føler innbyggere stolthet og identitet til Askøy og egne nærmiljø I 23 har Askøy lokalsamfunn som er engasjerende og inkluderende I 23 er Askøy levende og mangfoldig med gode sosiale og kulturelle møteplasser I 23 har Askøy et bæreaftig utbyggingsmønster som legger til rette for gode og varierte lokalsamfunn I 23 har Askøy attraktive sentrumsområder med betydning som servicesenter og møteplass for befolkningen Strategier Vi tar vare på identitetsskapende elementer som kulturminner, kulturlandskap, historie og natur. Vi legger til rette for aktiviteter som samler og engasjerer innbyggerne. Vi arbeider systematisk med å synliggjøre og utvikle Askøys gode kvaliteter knyttet til natur, kultur og historie. Vi utvikler lokalsentre med eget særpreg. Vi tilrettelegger for at flere ønsker å delta i frivillig arbeid. Vi styrker samarbeidet mellom kommune, næringsliv og frivillighet. Vi møter innbyggernes engasjement med respekt og tillit. Vi inkluderer tilflyttere i lokalsamfunnet gjennom gode tilbud og informasjon. Vi sier likestilling og motvirker disiminering på alle samfunnsarenaer. Vi legger til rette for formelle og uformelle sosiale møteplasser for alle. Vi styrker Askøys rike kulturliv for å skape opplevelser, trivsel og helse. Vi legger til rette for at eldre kan delta og bidra i samfunnet og ha et aktivt, trygt og godt liv. Vi bruker det flerkulturelle mangfoldet som en ressurs i samfunnet. Vi legger til grunn et bæreaftig og konsentrert utbyggingsmønster som sier livsaftige bygder og lokalsamfunn. Vi bidrar til å utvikle et variert boligtilbud som reflekterer befolkningsvekst og befolkningssammensetning. Boligtilbudet skal tilpasses ulike livsfaser og familietyper. Vi forebygger bostedsløshet og tilbyr egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi tilrettelegger for sykkel og gange for å gi trygge og trivelige lokalsamfunn. Vi legger til rette for en tydelig senterstruktur med kommunesenter, lokalsenter og nærsenter. Vi styrker og utvikler Kleppestø som regionsenter og kommunesenter. Vi tilrettelegger for bolig, handel, kultur og tjenesteyting i lokalsentrene. Vi bidrar til at lokalsentrene utvikles som møteplass og sosial arena. Vi bidrar til å sie et godt kollektivtilbud i lokalsentrene, tilrettelagt med innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil. Samfunnsutvikling

54 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Den grønne øyen Hovedmål: I 23 er Askøy en aktiv og grønn øy der kommunen, innbyggere og næringsliv tar miljø- og klimavennlige valg. Delmål I 23 har Askøys innbyggere god tilgang til friluftsområder og et godt friluftstilbud I 23 ivaretar Askøy de gode kvalitetene i natur- og kulturlandskapet og vektlegger naturens egenverdi I 23 har Askøy kommune en klimavennlig utvikling Strategier Vi har oppdaterte og tilgjengelige kartlegginger over friluftsområder, markaområder og kulturlandskap. Vi sier og tilrettelegger stier, turveier og tilkomst til viktige friluftsområder. Vi gjør flere områder tilgjengelige for friluftsaktiviteter til sjø. Vi legger til rette for blå-grønne strukturer som stimulerer for aktivitet og reeasjon i nærmiljøet. Vi ivaretar verdiene i strandsonen og sier allmenheten tilgang. Vi har oppdatert og tilgjengelig kunnskap om kommunens naturressurser og biologisk mangfold. Vi øker kunnskapen om landskap og integrerer landskapets kvaliteter og verdier i planleggingen. Vi bidrar til å sie god miljøtilstand i vann og vassdrag i samsvar med Regional plan for vassregion Hordaland. Vi bidrar til å redusere utslipp fra transportsektoren gjennom et klimavennlig utbyggingsmønster og transportmønster. Vi tilrettelegger for gange, sykkel og kollektivutbygging. Persontrafikk til sjø skal styrkes. Vi stimulerer til effektiv energibruk og økt bruk av fornybare og alternative energikilder. Vi kartlegger og tar hensyn til egen klimasårbarhet i kommunens planlegging. Vi stimulerer til at befolkning, næringsliv og organisasjoner tar klimaansvar. I 23 er Askøy en ren kommune Vi legger til rette for økt kildesortering for kommunens egen drift, næringslivet og husholdninger. Vi stimulerer til miljøvennlig adferd gjennom holdningsskapende arbeid. Vi vektlegger miljøhensyn og fravær av miljøgifter ved kommunale utslipp. Samfunnsutvikling

55 14 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Den unge øyen Hovedmål: I 23 har alle barn og unge muligheter for utvikling og opplever trygghet og trivsel. Delmål I 23 har barn og unge i Askøy mulighet til å påvirke sin egen hverdag I 23 har barn og unge i Askøy en aktiv og stimulerende hverdag I 23 er Askøy et inkluderende samfunn som tilbyr like muligheter for alle barn og unge I 23 har barn og unge et godt læringsmiljø og gode utviklingsmuligheter i utdanningsløpet I 23 har alle barn og unge i Askøy kommune trygge oppvekstog nærmiljø I 23 ser vi barn og unges utfordringer tidlig og gir en individuell og helhetlig oppfølging Strategier Vi legger til rette for en bred medvirkning ved å nå barn og unge gjennom både etablerte og uformelle arenaer. Vi gir barn og unge kunnskap om demoatiske prinsipper som grunnlag for å kunne bidra i samfunnet. Vi involverer barn og unge direkte i kommunal tjenesteutvikling. Vi skaper et variert og allsidig kultur- og fritidstilbud. Vi tilrettelegger for at omgivelser stimulerer til lek og fysisk aktivitet i hverdagen. Vi sier at alle barn har trygge skole- og fritidsveier Vi samarbeider med frivilligheten for å sie at flere barn og unge har en aktiv hverdag. Vi synliggjør og verdsetter mangfoldet blant barn og unge. Vi satser på holdningsskapende arbeid som fremmer inkludering og mangfold. Vi gjør Askøy til et mobbefritt samfunn der alle blir inkludert. Vi arbeider for å redusere barnefattigdom og konsekvensene av barnefattigdom. Vi legger til rette for at alle barn og unge har mulighet til å delta i organiserte eller uorganiserte aktiviteter. Vi sier at bygg og arenaer er tilgjengelig for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Vi sier at barnehager og skoler har et høyt faglig nivå og god kvalitet. Vi sier et godt, individuelt tilpasset barnehage- og skoletilbud til alle. Vi forebygger fravær og frafall i skolen. Vi vektlegger danning og allsidig utvikling. Vi styrker samarbeidet med skole, barnehage og hjemmet. Vi bidrar til at skolen blir en viktig møteplass i nærmiljøet. Vi styrker foreldrene slik at alle barn og unge opplever hjemmet som den viktigste arena for omsorg og trygghet Vi videreutvikler det iminalitetsforebyggende arbeidet. Vi gir barn og unge fysisk trygge og stimulerende bygg og utearealer å bo og ferdes i. Vi bygger opp kompetanse til å identifisere barn, unge og familier som trenger ekstra oppfølging. Vi prioriterer en sterk og målrettet innsats mot de minste barna. Vi gir tidlig og helhetlig innsats når barn og unge får utfordringer. Vi styrker ressursene i familien og nettverket rundt familien. Samfunnsutvikling

56 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Den skapende øyen Hovedmål: I 23 har Askøy et attraktivt næringsliv som skaper varige verdier. Delmål I 23 har Askøy et robust næringsliv med gode og forutsigbare rammebetingelser, og tilgang på fagkunnskap og kompetent arbeidsaft I 23 har Askøy et variert næringsliv som er attraktivt for næringsaktører og arbeidstakere både på og utenfor Askøy I 23 har Askøy et nyskapende næringsliv som ser muligheter og tar modige valg I 23 har Askøy et inkluderende næringsliv som gir alle innbyggere muligheter til å delta i arbeidslivet I 23 har Askøy et bæreaftig næringsliv som tar grønne valg til det beste for klimaet og miljøet Strategier Vi legger til rette for næringsklynger og samarbeid på tvers av ulike bransjer. Vi bygger veier og annen infrastruktur som sier en god og framtidsrettet næringsutvikling. Vi motiverer ungdommer til å velge en utdanning som næringslivet på Askøy har behov for. Vi samarbeider med handel- og servicenæringen for å redusere handelslekkasjen. Vi samarbeider med omegnskommuner for å bidra til vekst i næringslivet og styrke regionen som et felles bo- og arbeidsmarked. Vi tar hele Askøy i bruk og tilrettelegger for gode næringsareal. Vi bygger videre på Askøys unike beliggenhet og styrker satsingen på maritime og marine næringer. Vi arbeider for at flere bedrifter med mange arbeidsplasser skal etablere seg på Askøy. Vi bidrar til å utvikle næringer som gjør Kleppestø til et levende og sterkt regionsenter. Vi hjelper gründere til å utvikle idéen sin. Vi stimulerer til omstilling og vekst innen primærnæringene og de kulturbaserte næringene. Vi gjør Askøy til et populært utfartsområde. Vi legger til rette for at ungdommer kan få prøve seg som entreprenører. Vi tar vare på dyrket og dyrkbar jord. Vi deler erfaringer og gjennomfører tiltak som forebygger og reduserer sykefravær. Vi sier reuttering av personer med nedsatt funksjonsevne og andre utsatte grupper. Vi reduserer frafallet i skolen gjennom å tilby gode læringsmiljøer i samarbeid med næringslivet. Vi tar vare på kompetansen til innvandrere og flyktninger og gjør det mulig for dem å lykkes i arbeidslivet. Vi bidrar til at eldre som ønsker det får mulighet til å delta lenger i arbeidslivet. Vi bygger nettverk med kompetanse- og forskningsmiljøer innen miljøteknologi. Vi motiverer bedrifter til å satse på fornybare produkter og energieffektive bygninger. Vi deler suksesshistorier om bedrifter som lykkes med å utvikle grønne produkter og tjenester. Vi legger til rette for grønne næringsparker med klimavennlige løsninger og grønn struktur. Samfunnsutvikling

57 16 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Arealdisponering og infrastruktur Arealstrategien er bindeleddet mellom samfunnsdelen og arealdelen og skal angi hovedprinsipper for kommunens langsiktige arealbruk og arealforvaltning. Den langsiktige arealstrategien skal danne grunnlaget for en framtidig overordnet og helhetlig arealpolitikk for Askøy. Det er kommuneplanens arealdel som fastsetter arealbruken i Askøy med juridisk bindende virkning. Arealstrategien skal legges til grunn for arbeidet med rullering kommuneplanens arealdel. Arealdisponering og infrastruktur

58 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Den levende øyen Delmål Utbygging skal tilpasses kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur Askøy kommune skal ha en senterstruktur med kommunesenter, lokalsenter og nærsenter. Utbyggingsmønsteret skal styrke senterstrukturen Strategier Utbygging må tilpasses kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur. Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler skal brukes aktivt. Boligbyggeprogrammet skal oppdateres hvert annet år og legges til grunn for dimensjonering av kommunale tjenester og sosial og teknisk infrastruktur. Boligbygging skal primært legges langs hovednettet for kollektivtrafikk og allerede etablerte boligområder. Boligbygging i sentrale strøk skal skje gjennom fortetting og helhetlig planlegging. Kleppestø skal styrkes som region- og kommunesenter. Den øvrige senterstrukturen skal utredes og innarbeides i kommuneplanens arealdel. Kommunesenter og lokalsenter skal reguleres helhetlig gjennom områdeplanlegging. Lokalsentrene skal styrkes og fortettes Lokalsentre skal ha funksjonsblanding med høy boligandel og være lokalisering både for offentlig og privat tjenesteyting, handel og service. Lokalsentre og nærsenter skal ha inkluderende møteplasser som for eksempel gode parker, lekeplasser og allment tilgjengelig areal for fysisk aktivitet. Kollektivknutepunkt skal legges til sentrumsområder. Det skal legges til rette for en variert boligsammensetning Det skal sies gode møteplasser ved planlegging og utbygging Krav om varierte boligtyper og størrelser skal innarbeides i kommuneplanens arealdel. Ved regulering av boligområder skal det vurderes å stille av om varierte boligtyper og størrelser. Planer og utbyggingsavtaler skal brukes aktivt for å legge til rette for en variert boligsammensetning. Det skal sies gode møteplasser, uteareal, aktivitetsområder og lekeplasser ved utforming av områder til boliger, skoler og barnehager, offentlige bygg og offentlige rom. Utforming av møteplasser og andre fellesareal skal være av høy kvalitet både estetisk og materielt og kunne brukes av alle alders- og befolkningsgrupper. Offentlige og private tjenester skal primært lokaliseres i senterområder eller som videreutvikling av eksisterende områder avsatt til tjenesteyting. Universell utforming skal ivaretas i planlegging og utbygging Ved regulering av boligområder skal det stilles av om universell utforming for del av planområdet. Krav skal innarbeides i kommuneplanens arealdel. Helheten og sammenhengen mellom ulike planer og tiltak i forhold til universell utforming skal ivaretas. Arealdisponering og infrastruktur

59 18 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Den grønne øyen Delmål Det skal legges til rette for effektiv arealutnyttelse der konsentrert bebyggelse, sambruk/fellesløsninger, fortetting og transformering skal vektlegges Det skal legges til rette for et klimavennlig transportmønster Det skal tas hensyn til klimaendringer i planlegging og utbygging Det skal legges til rette for en bæreaftig bruk av strandsonen Natur- og friluftsområder skal sies og tilgjengelighet og tilkomst prioriteres Blå og grønne strukturer som binder sammen boligområder, skoler, barnehager, strandsoner og friluftsområder skal sies. Strategier Parkering og renovasjon skal baseres på fellesløsninger. Ved konsentrert utbygging skal anlegg i hovedsak plasseres under bakken. Det skal etableres et sammenhengende og funksjonelt sykkelveinett som transportåre. Det skal legges til rette for et effektivt og attraktivt gangnett. Kollektivtrafikk på land og sjø skal prioriteres. Det skal tilrettelegges for innfartsparkering i tilknytning til hovednettet for kollektivtrafikk. Konsekvenser av klimaendringer skal kartlegges og nødvendige føringer innarbeides i kommuneplanens arealdel. Viktige tema er for eksempel havnivåstigning, flom, sterk vind, overvannshåndtering og ras. Overvannshåndtering skal være tema i all arealplanlegging. Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt og ved åpne og flerfunksjonelle løsninger. Funksjonell strandsone skal kartlegges og legges til grunn ved rullering av kommuneplanens arealdel. Behov for båtplasser, vinteropplag og sjøsetting skal løses ved etablering av større fellesanlegg. Ved etablering i strandsonen skal sambruk og tilrettelegging for allmennheten vektlegges. Anlegg for vinteropplag skal plasseres utenfor strandsonen. Det skal ikke legges til rette for tradisjonell naustbebyggelse utover de områder som er avsatt til naustbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Natur- og friluftsområder skal kartlegges og viktige områder sies i kommuneplanens arealdel. Det er viktig å opprettholde en sammenhengende grønn akse fra sør til nord. Ved planlegging og utbygging skal tilkomst til friluftsområder sies og tilrettelegges. Ved etablering av nye boligområder bør det være tilgang på friluftsområder. Nye boligområder bør etableres nær friluftsområder. Blå-grønne strukturer skal kartlegges og sies i kommuneplanens arealdel. Blå-grønne strukturer skal kartlegges og være utgangspunktet for regulering og utbygging. Barnetråkegistreringer skal gjennomføres ved områdeplanlegging og ved regulering og utbygging av skoler. Arealdisponering og infrastruktur

60 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Den unge øyen Delmål Skolestrukturen må ses i sammenheng med fremtidig boligbygging og utbyggingsmønstre, og samlokalisering og sambruk skal vektlegges. Strategier Fremtidig skolestruktur skal samordnes med senterstruktur og utbyggingsmønster og innarbeides i kommuneplanens arealdel. Ved etablering/utbygging av skoler skal det utredes muligheter for samlokalisering og sambruk med andre funksjoner hvor arealeffektive løsninger skal vektlegges. Det skal sies sammenhengende og trygge skole- og fritidsveier Barnehager skal primært lokaliseres i tilknytning til senterområder, større boligkonsentrasjoner og viktige transportårer Barnehager skal ha gangavstand til grøntområder eller friluftsområder Større idrettsanlegg skal primært lokaliseres i tilknytning til skole, senterområder og hovednettet for kollektivtrafikk Den skapende øyen Delmål Strategier Arbeidsplassintensive næringer skal primært plasseres i senterområder og nær kollektivknutepunkt Arealevende næringer skal lokaliseres langs hovedveinettet og utenfor senterområder og tettbygde strøk Eksisterende og nye næringsareal skal ha god arealutnyttelse og ivareta hensynet til estetikk og grønn struktur. Sambruk og samlokalisering skal vektlegges. Innenfor kjerneområde landbruk og skogbruk skal hensynet til landbruk prioriteres Eksisterende og nye næringsområder skal ha god arealutnyttelse. Det skal tas større hensyn til estetikk ved utarbeidelse av reguleringsplaner som omhandler næring. Ved rullering av arealdelen skal uhensiktsmessige næringsareal transformeres til andre formål. Ved transformering av næringsareal til sjø skal strandsonen være tilgjengelig for allmennheten. Kjerneområde landbruk og skogbruk skal oppdateres i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Areal for fremtidig teknisk infrastruktur skal sies Ved rullering av arealdelen skal trasé for fremtidig hovedveinett og ny fastlandsforbindelse fastsettes. Nedslagsfelt til drikkevannskildene skal gjennomgås og sies gjennom arealdelen. Alternative energikilder skal utredes ved utarbeidelse av reguleringsplaner. For områdeplaner skal også mulighet for nærvarmenett utredes. Høyspentledninger og lignende skal fortrinnsvis legges under bakkenivå. Arealdisponering og infrastruktur

61 2 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Barnehage- og skolekapasitet Skolekapasiteten er redegjort for i forslag til revidert skolebruksplan handlingsdel. Denne ble behandlet i Utvalg for Oppvekst (UFO) og Utvalg for teknikk og miljø (UTM) i september 216 for endelig vedtak i kommunestyret 2. oktober 216. Kommunen har besluttet å bruke prognosene fra COWI (MMM Middels) i planverket vårt. Det gjelder både for skolebruksplan og utbyggingsplan for barnehager. Likevel kan det være nyttig å se ulike prognoser og faktisk utvikling samlet: Norconsult COWI-16 Mid COWI-16 Høy HFK GSI pr Private skoler I sak om skolebruksplan tiltaksplan er tidsperspektivet naturligvis mye lenger. Faktisk elevtall for 216 er noe overraskende lavt i forhold til prognosene. Dette er hensynstatt i økonomiplanforslaget. Det er grunn til å følge nøye med på utviklingen år for år fremover. Når det gjelder tall for barn i barnehagealder er COWIs middel-prognose slik de første årene: Her er det relativt liten økning i barnetall de første årene. For tiden er det ledig kapasitet i barnehagene i Askøy. Det foreslås derfor å utsette bygging av barnehage, noe som fremkommer i forslag til økonomiplan investeringsmatrisen. Egen sak fremmes også til UFO 2. november år år år år år år Arealdisponering og infrastruktur

62 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Prognosen SSB Moderat vekst til sammenlikning: år år år år år år Vann og avløp Nytt renseanlegg Fylkesmannen har i utslippstillatelse av gitt ny utslippstillatelse for avløpsvann for Søre Askøy tettbebyggelse. Det er senere gitt en frist for å lage en fremdriftsplan for etablering av tilfredsstillende avløpsrenseanlegg, med tilhørende transportnett fra hele tettbebyggelsen. Kommunestyret har vedtatt en fremdriftsplan som tilsier at utbyggingen skal være ferdigstilt innen 226. Når godkjenning fra fylkesmannen foreligger, vil denne danne grunnlag for ny Hovedplan for Vann og ny Hovedplan for Avløp. Fremdriftsplanen legger opp til at avløpet på Søre Askøy skal håndteres i nytt hovedavløpsrenseanlegg: Søre Askøy Hovedrenseanlegg (SAHARA) i løpet av 226. Prosjektet er grovkalkulert til omtrent 1,5 milliarder oner. Fremdriftsplanen er koordinert med Askøypakken. Der det bygges veier vil det også legges ned vann- og avløpsledninger. Fremdriftsplanen er ganske stram og all utbygging skal skje i løpet av en 1-års periode, men kommunen er allerede på etterskudd i henhold til å oppfylle avene om primærrensing. Dette er av som må oppfylles for at videre utbygging kan skje i tettbebygde områder som Søre Askøy, sør for Kollevåg i vest og sør for Flensberghavn i øst. Nytt vannverk Askevatn skal bygges ut som ny hovedkilde for drikkevann. Utbygging av nytt vannbehandlingsanlegg og hovedledninger skal skje i samme periode som utbyggingen av avløpsrenseanlegg. Dette er også et prosjekt der fremdriften er viktig, da drikkevannskapasiteten på Askøy i dag er itisk lav. Totalt skal det investeres cirka 1 milliard oner på å sie stabil og tilstrekkelig vannforsyning. Summen av investeringer på vann og avløp er cirka 2,5 milliarder oner over en drøy 1- årsperiode. Dette er en ekstremt stor utbygging sett i forhold til antall abonnenter tilknyttet offentlig nett. Med en svært offensiv innsats på tvungen påkobling, viser selvkostkalkyler at gjennomsnittsavgiften vil passere en årlig kostnad per bolig på 17 i 22, dersom fremdriftsplanen følges. Samferdsel Med bakgrunn i en samferdselsutredning fra 26 ble det politisk bestemt at de ti høyest prioriterte veiprosjektene fra denne skulle iverksettes. For å kunne gjennomføre dette ble det søkt om bompengefinansiering, og Askøypakken ble vedtatt i Stortinget desember 213. Arealdisponering og infrastruktur

63 22 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Askøypakken har en økonomisk ramme på 1 54 millioner oner inklusiv merverdiavgift. Av dette skal Hordaland Fylkeskommune dekke 42 millioner oner. Da prosessen med søknaden om bompengefinansiering startet i Askøy kommune i 21/211 var grunnlaget for prosjektkostnadene beregnet av Statens Vegvesen ved hjelp av såkalte anslag utfra de da gjeldende reguleringsplanene for de ulike veiprosjektene i Askøypakken. Det har vært en sterk prisutvikling i anleggssektoren fra 21 og frem til i dag. I tillegg har Statens Vegvesen sine veinormaler endret seg. Dette innebærer at for en stor del av veiprosjektene i Askøypakken har vært nødvendig med utarbeidelse av nye reguleringsplaner. Begge disse faktorene har medført at kostnadsbildet for Askøypakken har endret seg vesentlig, samt at iverksetting av anleggsarbeider er forskjøvet frem i tid. Det antas nå at følgende veiprosjekt igangsettes i 217: (1) Utbedring av Fv 563 mellom Erdal og Hop, (2) ny fylkesvei 212 Slettebrekka Hetlevik, og (3) utbedring av fylkesvei 213 Skiftesvik Marikoven. Askøy kommune har tatt initiativet til å få vurdert muligheten for en veiforbindelse mellom Askøy og Nordhordland. Dette initiativet har medført at det ble dannet et aksjeselskap: Sambandet Vest AS. Aksjonærene i selskapet er Askøy kommune, Meland kommune, Radøy kommune, Lindås kommune, Austrheim kommune, BKK og Wimoh Invest AS. Sambandet Vest AS har til nå gjort en del utredningsarbeider for å kunne få vurdert muligheten for en yssing av Herdlafjorden mellom Askøy og Meland med veiforbindelse videre nordover mot Mongstad. Sambandet Vest AS har i 216 utredet og konkludert sted for yssing av Herdlafjorden. Det er også gjennomført en utredning med hensyn til yssing av Bognestraumen mellom Meland og Radøy. Begge utredningene innbefatter også grove kostnadskalkyler. I 217 vil selskapet arbeide med å få samkjørt arealplanene i de medvirkende kommunene slik at den planlagte veitraseen innarbeides i arealplanene. Selskapet vil også arbeide aktivt for å få Sambandet Vest innarbeidet i RTP/NTP. Arealdisponering og infrastruktur

64 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Økonomi Økonomisk handlingsrom Askøy kommune har stram økonomi, men fikk i likhet med mange andre kommuner et greit økonomisk resultat i 215. Driftsoverskuddet ble på 29,5 millioner oner, og utgjorde 1,6 % av årets driftsinntekter. Etter avsetninger ble det regnskapsmessige overskuddet på 9 millioner oner. Det var derfor mulig å bygge opp reservene i større grad enn budsjettert. Justert budsjett for 216 tilsier et netto driftsresultat i balanse, og rådmannen legger også for 217 fram et budsjettforslag i balanse. Det ble i 216 tatt viktige grep for å styre låneveksten gjennom innføring av handlingsregelen for gjeldsvekst på ikke-selvfinansierte investeringer. Økonomiplanen innebærer fortsatt store, lånefinansierte investeringer, men på et mer moderat nivå enn tidligere. Det vil derfor ikke være like stort behov for å overføre mer penger fra driften til å betjene lånegjelden. I hvert fall så lenge renten er på dagens nivå. Budsjettet som legges fram er stramt. Det er ikke funnet plass til tiltak som er vurdert som sterkt ønsket styrking, og det er innarbeidet betydelige innsparinger knyttet til Snu omsorgstrappen-programmet. Rådmannen presenterer i dette dokumentet en økonomiplan som i hovedsak er basert på gjeldende politiske vedtak og økonomiplan, og innenfor rammene som handlingsregelen setter for 4-årsperioden sett under ett. Det er også tatt hensyn til hva som er praktisk gjennomførbar byggetid. Ved utgangen av 216 blir kommunens samlede gjeld på 3,1 milliarder. Selvfinansierende gjeld inklusiv formidlingslån og forskutteringer står for cirka 47 % av denne. Av samlede renter og avdrag i 216 vil omtrent 1 millioner oner knytte seg til ikke-selvfinansierende investeringer. Dette utgjør 6,7 % av de frie disponible inntektene. Målt i forhold til de frie disponible inntektene, viser gjelden knyttet til ikke-selvfinansierende investeringer et forholdstall på 1,1 ved utgangen av 216. I henhold til tidligere vedtatt økonomiplan ble det lagt inn en årlig avsetning til å sie fremtidig handlefrihet på minst,5 % av de frie inntektene til disposisjonsfond. Denne er videreført i økonomiplanperioden Kommunen har et lavt skattenivå. Per september 216 er skatteinngangen på 84,8 % av landsgjennomsnittet. Tilsvarende tall for 215 var på 87,1 %. Når det tas hensyn til samlede inntekter justert for utgiftsbehov, hadde Askøy i 215 den laveste inntekten per innbygger i hele Hordaland. Økonomi

65 Bunn 5 Topp 5 24 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Kommune Tabell 3: Inntektsoversikt over omingliggende kommuner, 215 Ordn. skatt / rammetilskudd Eiendomsskatt bolig / fritid Annen eiendomsskatt Konsesjonsavgift / naturskatt Totale frie inntekter Indeks utgiftsbehov Totale frie inntekter justert for utg.behov Eidfjord , Modalen , Øygarden , Odda , Ulvik , Bergen , Osterøy , Fjell , Sund , Os , Askøy , Kostnadskutt og effektivisering Budsjett 217 inneholder ikke nye salderingskutt som følge av vedtak i tidligere år, og organisasjonen har tilpasset driften til nivået på rammene. KOSTRA-statistikkene viser at Askøy kommune driver billig på de aller fleste områder. Det er derfor ikke hensiktsmessig å iverksette generelle kostnadskutt og kostnadskutt som i praksis ikke lar seg realisere. Snu omsorgstrappen-programmet tydeliggjør tiltak som skal redusere utgiftene i pleie- og omsorgstjenestene. En stipulert effekt er innarbeidet i økonomiplanen. Innføring av ehandel gir en kostnadsbesparelse. Det er beregnet en netto gevinst på 1,8 millioner oner. Mange tjenestesteder vil få en tidsbesparelse, og dermed frigjort tid til andre oppgaver. Samtidig forventes det en innsparing fordi standardvarer kjøpes til en lavere pris. Den siste effekten er beregnet til cirka 1 million oner, og er trukket ut av avdelingenes rammer. Besparelser på grunn av bedre priser på bredbånd og personforsiinger er trukket ut. Effektivisering vil være mulig å oppnå på ulike områder, og det gjennomføres fortløpende spesifikke prosjekt for å ta ut gevinster der dette er mulig. Det arbeides også aktivt for å øke inntektene i form av tilskudd og prosjektmidler. Slike midler gjør det mulig å sette inn ressurser for å jobbe med utviklingsarbeid som det ellers ikke er kapasitet eller penger til å utføre i den ordinære driften. Målsettinger og nøkkeltall For å ha en god økonomistyring er bruk av økonomiske nøkkeltall og målsettinger et godt hjelpemiddel. For Askøy kommune er det særlig relevant å ha kontroll på gjeldsutviklingen. Kommunen må ha evne til å betjene renter og avdrag selv om rentesatsen skulle stige og inntektene gå ned. Kommunen har lave inntekter og driver jevnt over billig. Om andelen av budsjettet som går til å dekke renter og avdrag blir enda større, vil det gå direkte utover tjenestetilbudet. Økonomi

66 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Det er som følge av dette innført en handlingsregel for gjeldsutvikling. Lånegjelden skal ikke øke mer enn maks 1 % årlig. Faglige vurderinger sier at gjelden som skal betjenes av frie inntekter ikke bør være høyere enn størrelsen på de frie inntektene, og at gjeldsveksten ikke bør overstige inntektsveksten. Dette vil ikke Askøy kommune oppnå i denne økonomiplanperioden. Det må tilstrebes at netto driftsresultat kommet opp mot anbefalt nivå på 1,75 % av driftsinntektene, og at renter og avdrag utgjør maksimalt 6-8 % av de frie disponible inntektene. Netto driftsresultat Netto driftsresultat uttrykker hvilke midler som ikke er blitt benyttet til drift og betjening av lån, og dermed kan brukes til avsetninger til fremtidig bruk og til å finansiere deler av fremtidige investeringer. Driftsresultatet har i flere år vært svakt, og under det tilrådde minsteavet på 1,75 % av driftsinntektene. Høye finansutgifter er medvirkende til et svakt netto driftsresultat. Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Regnskap 215 Justert budsjett 216 Budsjett 217 1,6 %,4 %,4 % Lånegjeld og finansiering av investeringer Samlet lånegjeld inkluderer investeringslånene og direkte innlån fra Husbanken og Kommunalbanken. Om lag halvparten av den samlede lånegjelden er selvfinansierende og betjenes over selvkostområdene og egenbetalinger. Nye investeringer er i hovedsak planlagt finansiert med låneopptak, men forutsetter også salg av Kleppestø-tomten (218). Salget av Kleppestø-tomten forventes å redusere lånebehovet med 15 millioner oner, da 5 millioner oner av anslått salgssum er vedtatt avsatt til investeringsfond. I økonomiplanperioden legges det opp til et avdragsnivå i samsvar med minsteavet, som sammen med renteutgiftene utgjør i 217 6,4 % av samlet lånegjeld ved inngangen av året. Renter og avdrag for den ikke-selvfinansierende gjelden utgjør i 216 omtrent 6,7 % av disponible inntekter og øker til 7,2 % i 217. Økonomiplanen innebærer en andel i intervallet 7,2-7,7 %. 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % 6,4 % 6,7 % 7,2 % 7,7 % 7,3 % 7,7 % Figur 8: Renter og avdrag (ikke-selvfinansierende gjeld) i % av frie disponible inntekter Det er ikke tilrådd at lånegjelden øker utover veksten i de disponible inntektene. Med en videreføring av vedtatt investeringsplan vil den gjøre det i Askøy kommune. Unntaket i 218 skyldes planlagt salg av Kleppestø-tomten. Økonomi

67 26 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Tabell 4: Vekst i disponible inntekter i perioden , estimert FAKTISK ØKONOMIPLAN Samlet lånegjeld (mrd. ) 2,7 2,9 3,1 3,3 3,8 4,4 5,1 Hvorav ikke-selvfinansierende lånegjeld (mrd. ) 1,4 1,5 1,6 1,8 1,8 2, 2,3 Årlig vekst i ikke-selvfinansierende gjeld 9 % 9 % 11 % 8 % 1 % 1 % 16 % Årlig vekst i disponible inntekter 5,2 % 5,4 % 4,8 % 4,3 % 5 % 5 % 5 % Fra og med 215 er den ikke-selvfinansierende gjelden høyere enn de frie disponible inntektene. 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, 1, 1,1 1,1 1,1 Figur 9: Gjeldsbelastning (ikke-selvfinansierende gjeld) ift. frie disponible inntekter 1,1 1, Disponible fond Disponible fond viser hva som er tilgjengelig av reserver til fri bruk (sparebøssen). Som oversikten under viser, vil beholdningen være på cirka 35 millioner ved utgangen av 216. Økonomiplanen tilsier at reservene økes opp gjennom at minst,5 % av frie inntekter settes av årlig. Tiltaket betyr samtidig at fagavdelingenes rammer reduseres tilsvarende, og at det med det legges inn et generelt innsparingsav som i 216 utgjør 7,5 millioner oner. Det er i budsjettforslaget for 217 funnet rom for å avsette ytterligere,6 millioner oner i 217 for å sie fremtidig handlefrihet. Estimater Disposisjonsfond R Diverse disposisjonsfond Fond 22. juli Regnskapsmessig overskudd Avsetninger til disposisjonsfond JB Avsetning til disposisjonsfond B Avsetning til disposisjonsfond ØP Avsetning til disposisjonsfond ØP Avsetning til disposisjonsfond ØP Sum disposisjonsfond Driftsbudsjettet Det fremlagte budsjettet er basert på regjeringens fremlagte forslag til statsbudsjett for 217, Prop. 1S. Kommunens frie disponible inntekter øker med 65 millioner oner (4,3 %) fra 216 til 217. Kommunen får veksttilskudd på brutto 7,9 millioner oner som en del av rammeoverføringen. Inntektsmodellen er justert med virkning for 217, og kostnadsnøklene er revidert. De oppdaterte kostnadsnøklene viser at Askøy kommune har beveget seg fra å ha et utgiftsbehov over landsgjennomsnittet til å være omtrent på landsgjennom- Økonomi

68 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan snittet. Dette betyr i praksis at overføringene blir noe lavere enn før. Samlet overføring fra staten innebærer en realvekst utover lønns- og prisvekst. Denne realveksten skal blant annet finansiere merutgifter som følge av befolkningsveksten og økte pensjonskostnader. Deler av veksten er også knyttet til konete satsingsområder. Som resultat av høye investeringer har kommunen også sterk vekst i rente- og avdragskostnadene, noe veksttilskuddet er ment å kompensere for. Driftsbudsjettet er lagt frem i faste priser. Det er innarbeidet årlig vekst i frie disponible inntekter for årene i henhold til en stipulert befolkningsvekst for Askøy på cirka 2 % og for landet på,9 %. At Askøy vokser mer enn landet for øvrig, betyr at kommunen får en større del av landets skatt og rammetilskudd for hvert år. Det er ikke lagt inn justering for prisvekst på inntektssiden fra 218. På utgiftssiden er det tilsvarende ikke tatt høyde for demografiendringer og lønns- og prisvekst. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for statsbudsjettets økonomiske rammer: 1. Prisvekst varer og tjenester 2,2 % 2. Lønnsvekst 2,7 % 3. Samlet prisvekst 2,5 % såkalt inntektsutjevning. Askøy kommunes skatteinntekter ligger på under 85 % av landsgjennomsnittet per september 216, og kommunen tilføres midler gjennom inntektsutjevning opp til cirka 95 % av snittet for landet. Gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Fordi Askøy kommune har høy andel barn og unge, gir utgiftsutjevningen et tillegg i rammetilskuddet. Indeks høyere enn 1 indikerer at utgiftsbehovet er høyere enn landsgjennomsnittet, og for Askøy kommune er denne satt til 1,9 i 217. Veksttilskuddet inngår i rammetilskuddet. Kommuner som vokser mer enn 1,4 % og har skatteinntekter under 14 % av landsgjennomsnittet, får slikt tilskudd. Det beregnes et tilskudd i 217 på for hver nye innbygger utover vekstgrensen. Brutto er tilskuddet satt til 7,9 millioner oner i 217. Andre frie inntekter Vertskommunetilskuddet er korrigert for frafall og lønns- og prisvekst. Integreringstilskuddet er tilpasset tidligere vedtak om bosetting av flyktninger og vil bli regulert ved budsjettjustering i forhold til faktisk bosetting. Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd utgjør cirka 95 % av kommunens frie disponible inntekter. Disse kan disponeres fritt, i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles noe av skatteinntektene mellom kommunene gjennom Tilskuddet til ressursevende brukere Ordningen strammes til ved at innslagspunktet øker mer enn lønnsveksten. Tilskuddet opphører for tjenestemottakere over 67 år. Samtidig viser erfaring at brukergruppen oppnår høyere alder enn før, og at tjenestetilbudet ofte må styrkes på grunn av aldersrelaterte plager. For Askøy kommune medfører dette en betydelig kostnadsøkning. Økonomi

69 28 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Gebyrer og brukerbetaling Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både som selvkost og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggerne ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der kommunen er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, ever det følgelig lovhjemmel for å kunne eve betaling. I økonomiplanen for legges det opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forsift, minimum skal endres med prisveksten. Unntak er SFO-satsene som beholdes uendret. Satsene går fram av eget hefte for gebyrer og betalingssatser 217. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Selvkostområdene omfatter vann, avløp, feiing, plan- og byggesak og oppmåling. For gebyrer innenfor VARområdet foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Driftsutgifter I budsjettet for 217 er fagavdelingenes rammer justert med den samlete prisveksten på 2,5 (deflator). Lønn utgjør knapt 2/3 av deflator, mens resten er prisvekst på varer og tjenester. Lønn Tjenestestedene budsjetterer i utgangspunktet lønnskostnader oppjustert til lønnsnivå Rammene er derfor justert for lønnsveksten som tilsvarer datolønnsvekst i løpet av 216. Resterende lønnsvekst i 217 dekkes av lønnsavsetningspotten når resultatet av lønnsforhandlingene for neste år er kjent. Pensjon Pensjon er en av kommunens største utgiftsposter, og de årlige premiene for arbeidsgivers pensjonsinnbetaling fremgår av tabellen under. Premiesats % 216 (netto) Premiesats % 217 (netto) Storebrand 21,4 19,8 Statens pensjonskasse 11,15 1,25 KLP 19,96 18,71 Storebrand har avviklet satsingen på offentlig tjenestepensjon. Kommunen har vurdert hvilken ordning som vil være mest tjenlig i fortsettelsen, og har konkludert med at avtalen med Storebrand opprettholdes også i 217. Finansposter I finansforvaltningen inngår oppfølging av kommunens bankavtale, forvaltning av aftfond, overskuddslikviditet og gjelds- og renteporteføljen. Utbyttet fra BKK-aksjene er beregnet til å bli på 216-nivå. Resten av finansinntektene består av renteinntekter på bankinnskudd og avkastning på finansplasseringer (4, % i 217). Signalene fra markedet indikerer et fortsatt lavt rentenivå i Norge. Det budsjetteres i gjennomsnitt med 3,2 % lånerente i økonomiplanperioden. Økonomiplanen legger opp til minimumsavdrag som er stipulert til omtrent 3,2 %. Økonomiforsiftene forutsetter at lånegjelden avdras i samme takt som anleggsmidlene avsives. Stipulerte avdrag skulle samsvare godt med dette avet. Som følge av nye investeringer vil lånegjelden stige i økonomi- Økonomi

70 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan planperioden. Ved inngangen til 217 vil planlagte avgiftsfinansierte investeringer cirka samlet gjeld være 3,1 milliarder oner. Ved 1,5 milliarder. Dette beløpet kan anslås mer utgangen av 22 er den steget til 5,1 presist når hovedplanen for VA-investeringer milliarder, forutsatt realisering av Kleppestø- foreligger. tomten i perioden. Av stigningen utgjør Hovedoversikt drift 1A Hovedoversikten drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «til fordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene. Tall i hele BUDSJETTSKJEMA 1A Sentrale budsjettposter tusen R 215 B 216 B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Vertskommunetilskudd Integreringstilskudd Rentekompensasjon Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg. / andre finansutg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsinntekter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (jf. 1B) Merforbruk (+) / mindreforbruk (-) Økonomi

71 3 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Hovedoversikt drift 1B Hovedoversikten drift 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på tjenesteområdene. Tall i hele BUDSJETTSKJEMA 1B tusen Netto drift pr. avdeling R 215 B 216 B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Kommunalavdeling stab Kommunalavdeling oppvekst Kommunalavdeling levekår Kommunalavdeling teknisk Fagavdeling areal og samfunn Askøy kirkelige fellesråd Askøyhallene KF Sum kommunal- og fagavdelinger Tall i hele BUDSJETTSKJEMA 1B Fellesposter Tilskudd ressursevende Mva. kompensasjon drift Premieavvik/felles pensjonskostn. Lønnsavsetningspott tusen R 215 B 216 B 217 ØP 218 ØP 219 ØP Andre fellesposter Sum fellesposter Sum fordelt drift Økonomi

72 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet er presentert i faste 217-priser. For å justere i henhold til faktisk befolkningsvekst og unngå overkapasitet, må investeringsplanene for skolebygg og barnehager justeres årlig. Skoleutbygginger og barnehageutbygginger vises i et 1-årsperspektiv. Hovedoversikt 2A Hovedoversikt 2A viser bevilgningen i perioden og hvordan disse er budsjettert finansiert. Det er kun budsjettet for første år i handlingsprogramperioden som formelt vedtas av kommunestyret. De øvrige årene angir budsjettavsetninger. Tall i hele BUDSJETTSKJEMA 2B Investeringer i anleggsmidler tusen R 215 B 216 B 217 ØP 218 ØP 219 ØP Utlån og forskutteringer Kjøp aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning tidligere års udekket Avsetninger Finansieringsbehov Mottatte avdrag utlån og refusjoner Andre inntekter Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Salg aksjer og andeler Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / udisponert Avsetninger og inntekter salg av anleggsmidler i 218 gjelder salg av Kleppestø-tomten. Dersom planen ikke gjennomføres medfører dette en vekst i finanskostnadene på cirka 4 millioner oner i 218 og deretter cirka 1 millioner årlig. Økonomi 31

73 32 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Hovedoversikt 2B Hovedoversikt 2B viser detaljert oversikt over de ulike investeringsobjektene. IKKE-SELVFINANSIERENDE INVESTERINGS- PROSJEKTER Nr. Prosjektnavn Ferdig Tot. sum IKT-tjenester / utstyr (årlig) (årlig) E-kommune strategi (årlig) (årlig) Elevrettet inventar/utstyr (årlig) (årlig) Skogstunet skole (prioritet C) Sentralisert enhet Florvåg skole K-sak 77/1 (prioritet E) Tveit skole K-sak 77/1, så K-sak 131/14 (pri. A) Kleppestø, barneskole utbygging B Elev-PC (årlig) (årlig) Haugland skole B25 byggetrinn 1 (prioritet F) Erdal barneskole (prioritet B) Kleppe skole (prioritet H) Ny barnehage Ravnanger Hanøy ???? Furuly barnehage ombygging ???? Ny barnehage Træet Forprosj. idr. anlegg Myrane Innløsning idrettsanlegg Ombygging Helsetunet til felles helsest. (B-16) Utvikling Kleppestø sentrum Gangveier/trafikksiing (årlig) (årlig) Utskifting veilys ( ) Adkomstveg friluftsomr. Strømsnes Kartfond (årlig) (årlig) Askøy kirkelige fellesråd (årlig) (årlig) Samlepost kjøp enkelteiendommer (årlig) (årlig) ny Oppgrad. i Vedlikeholdsplan skoler (prioritet D) ny Beredskapskai Mjølkeviksvarden prosjektering ny Omsorgsboliger Øst ny Sentralisering av el oppfølging SD anlegg ny Kjøp av ytterligere Myrane/Helsetunområdet ny Ombygging Håkon Olsen bygget ny Ombygging legekontor fra helsestasjon ny Kjøp av eksisterende barnehage ny Lastebil 27 t (3 aksler) m/an 16 tonn meter ny Gravemaskin 7,5 m/diverse tilleggsutstyr ny Hjullaster/kompakt laster ny Oppgradering veidekke, asfaltering 22 xxxx ny Regulering prosjektering kommunal vei Follese SUM IKKE-SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER se fortsettelse på neste side Økonomi

74 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan SELVFINANSIERENDE INVESTERINGS- PROSJEKTER Nr. Prosjektnavn Ferdig Tot. sum Herdla fort, utvikling og museum Innbetaling aksjekapital nytt havnesamarbeid Askevann Høydebasseng vann VA Askøy sør trasé vest VA Askøy sør trasé midt VA Askøy sør trasé øst VA Askøy sør andre VA-tiltak SAHARA VA Askøy Nord SUM SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER SUM INVESTERINGSPROSJEKTER Prosjekt er hentet fra K-sak 113/15. Finansiering Forslag til investeringsprogram innebærer en investeringskostnad på 2,6 milliarder oner over fire år inklusiv VAR-investeringer, og 1,1 milliarder oner eksklusiv VAR-investeringer. Investeringene de nærmeste årene ligger i all hovedsak på skolebygg og vann- og avløpsanlegg. Nye investeringer er i hovedsak planlagt finansiert med låneopptak, men også gjennom salg av eiendom. I henhold til investeringsplanen skal Kleppestø-tomten selges i 218. Økonomi

75 34 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Garantier per Garanti gitt til Opprinnelig garantiansvar Garantiansvar per Utløp NORGES KOMMUNALBANK Follese Fotballklubb Ask bo- og omsorgssenter Askøy kirkelige fellesråd Askøy kirkelige fellesråd Askøy Produkter AS (Trigger Jobb AS) Askøy Fotballklubb NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus NORDEA Askøy Bowlingklubb DEN NORSKE STATS HUSBANK Boliglån Strusshamn bh (før: Foreldrelaget barnehage Askøy BA) Lillebror barnehage (Knerten Krokås barnehage AS) Knerten Krokås Barnehage (Knerten Krokås barnehage AS) KLP KOMMUNEKREDITT Ramsøy idrettslag Ask bo- og omsorgssenter, stiftelsen Askøy kirkelige fellesår Nordsiden IL Askøy Ask Friidrett Bergenområdets interkommunale renovasjonsselskap (BIR) SOSIALKONTORET Garantier depositum, 22 stk. 48 Sum garantiansvar per Det er per september 216 vedtatt følgende nye kommunale garantier: Tveit kirke garantiansvar på 32,4 millioner oner, inntil 32 år Askøy fotballklubb garantiansvar på 2,9 millioner oner, inntil 22 år Garantier vedrørende Lillebror og Knerten Krokås barnehage er under avklaring som følge av eierskifte. Økonomi

76 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Økonomi

77 36 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Administrasjon og politisk ledelse (Stab) Kommunalavdeling stab B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Fellestjenester Sum kommunalavdeling Stab Oppgaveområde Området omfatter stabstjenester, fellesposter, politisk styring, næring og drift av kommunalt eide aksjeselskaper. Kommunalavdeling stab bidrar med administrativ spisskompetanse og rådgivning, og tar seg av oppgaver som er felles for hele organisasjonen: HR-rådgivning og støtte, HMS, fagopplæring IKT-tjenester som systemutvikling, nettverk og servere, arbeidsstasjoner og telefoni Kommunikasjonsarbeid, nettredaksjon og kundetorg Politisk seetariat Økonomistyring, innkjøp, regnskap og kemner Bistand til tjenesteutvikling og kvalitetsarbeid Postmottak, arkiv og dokumenthåndtering Kommuneadvokat Tilrettelegging for næringslivet Status Den generelle aktivitetsveksten og omstillingstakten i kommunen fører til økt etterspørsel av stabens tjenester. Samtidig er det et uttrykt ønske å minimere administrative kostnader. Sammenliknet med andre kommuner har Askøy få stillinger innenfor de vanlige stabsområdene. Effektivisering gjennom optimal bruk av systemløsninger og riktig kompetanse i alle ledd, er derfor blitt satset på over år. Det medvirker til at tjenestenivået i hovedsak er godt. På noen områder er bemanningen likevel på et så lavt nivå at det ikke er mulig å levere tilfredsstillende. Resultatet er at tjenesteproduksjonen blir skadelidende, eller at kommunen taper penger som følge av dette. Administrasjon og politisk ledelse (Stab)

78 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan innbyggere. Figur 1 viser Askøy Agenda Kaupang har gjort en nærmere sammenlikning av kommunens administrative stillinger for kommuner som har vist interesse for det. Tabell 5 viser Askøys posisjon i forhold til et utvalg andre kommuner med 2 kommune har den laveste andelen av stab- og støttestillinger av alle. For skatteoppeverfunksjonen ligger Askøy spesielt lavt. 3,5 Adm. Ledelse 3, 2,5 2,,39,31,28,24,55,12,45,24,5,19 Stab- og støtte,15,12 1,5 1, 2,67 2,17 2,11 1,89 2,34 2,57 1,86 2,83 2, 2,7 2,6 1,98,5, Elverum Grimstad Nittedal Fjell Eidsvoll Harstad Askøy Hamar Halden Moss Lørenskog Ullensaker Figur 1: Årsverk pr. 1 innbyggere til administrativ ledelse og stab-/støtte Tabell 5: Økonomi, regnskap, skatt/kommunale avgifter, lønn og personal i kommuner med innbyggere Økonomi Regnskap Skatteoppeverfunksjonen Inneving av kommunale avgifter og gebyrer Lønn Personal SUM Elverum 7, 6, 4,5 1, 4, 5, 27,5 Grimstad 5,8 11,1 3,9 1,7 3,5 5,1 31,1 Nittedal 4, 4, 4,4, 3,5 4,5 2,4 Fjell 5,1 2,4 3,, 3, 1, 23,5 Eidsvoll 3, 5,5 1, 7,5 6,5 3, 26,5 Harstad 3,5 7,45 9,4 2, 5,5 9, 26,85 Askøy 3,25 4, 2,1 1,5 4,8 7,3 22,95 Hamar 4, 7, 6, 2, 5,2 4, 28,2 Halden 5, 7,8 4,5 3, 4, 6, 3,3 Moss 2, 8,3 8,3 1,5 6,5 5, 31,6 Lørenskog 9, 7,8 11,2,5 5,3 6,6 4,4 Ullensaker 7, 7,5 8,3 1,5 4,7 2,5 31,5 Stabens motto er å forenkle, fornye og forbedre, og det kan i hovedsak skje gjennom digitale løsninger og effektive arbeidsprosesser. Selvbetjening også for interne brukere er et annet stikkord. Ved oppstart av ny valgperiode ble det iverksatt en ny politisk styringsmodell. Den innebærer at Utvalg for Oppvekst og Levekår ble erstattet av henholdsvis Utvalg for Oppvekst og Utvalg for Levekår, og en forenkling av den øvrige utvalgs- og rådsstrukturen. Modellen innebærer mer gjennomgående Administrasjon og politisk ledelse (Stab)

79 38 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan representasjon, og større grad av frikjøp for politikerne i de mest arbeidsevende vervene. I tillegg til økte godtgjøringssatser generelt, innebærer ordningen at ressursene til politisk styring er økt med ca. 75 %. Kommunen har opprettet Askøy Kommunale Eiendomsselskap A/S med datterselskaper som heleide aksjeselskaper. Selskapets formål er å være kommunens redskap for å utvikle utvalgte kommunale eiendommer. Det andre heleide selskapet, Askøyveiene A/S, blir avviklet i 216. Utviklingstrekk og utfordringer Oppgavene innenfor stabens område spesialiseres, og kompetanseavene endres. Det forventes at kommunen skal mestre overgangen til digitale løsninger både økonomisk og kompetansemessig. ITavdelingen har særlige utfordringer med å holde tritt med den raske utviklingen og de økende avene til stabil og sikker IKT-drift etter hvert som omfanget av PC-er, andre enheter, teknisk infrastruktur og brukerforventninger øker. Nye løsninger og hjelpemidler gir mange muligheter, men også større grad av sårbarhet når de ikke virker. Det er behov for å etablere IKT-vakt og styrke ressursene på dette området, særlig for å sie «oppetid» på systemene som brukes av helsetjenestene. Målforanet utviklingsarbeid og kontinuerlig driftsforbedring er nødvendig for å gjennomføre omstillinger og effektivisering i organisasjonen. Det er etablert et eget omstillingsprogram med 9 programområder og en rekke delprosjekter, og det bygges kompetanse på prosjektmetodikk. Sammen med ledelsesutviklingsprogrammet Prestasjonsledelse 22 er formålet å styrke utviklingsarbeidet, gjennomføringsaften og resultatoppnåelsen. Satsingen ever også at staben har ressurser og kompetanse til å støtte og delta i dette arbeidet. Den nyopprettede stillingen som omstillingssjef er en nødvendig styrking for å greie dette. Alternativet er at det blir for lite trykk på utviklingsarbeidet, eller at det må kjøpes konsulenttjenester til en mye høyere kostnad. Det er i de siste årene effektivisert og kuttet i administrative ressurser i betydelig grad. Ambisjonen om å bli landets mest effektive stab er derfor en dyd av nødvendighet, men også et signal til organisasjonen om at det vil være nødvendig med tiltak og arbeidsmåter der hensynet til effektiv drift veies tyngre enn andre ønsker. På noen områder må tjenester og service legges på minimumsstandard. Innsatsen må rettes mot særlig prioriterte områder. I likestillings- og mangfoldsplanen er Askøy kommune som arbeidsgiver et viktig element. Tiltaksområder som skal følges opp er: Livsfasetilpasset personalpolitikk Mangfoldsperspektiv ved reuttering øke andelen innvandrere blant kommunens ansatte Tilretteleggingstiltak for spesifikke grupper (funksjonsevne, kultur, språk) Integrerende arbeidsmiljø Likestilling i lønnspolitikken Arbeidstid uønsket deltid Det arbeides med disse områdene i kommunalavdelingene. Det er ikke utarbeidet egne tema- Administrasjon og politisk ledelse (Stab)

80 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan planer for stabens oppgaveområder. Strategier og handlingsplaner er vurdert som bedre verktøy for å peke ut retning og tydeliggjøre mål. Foreliggende kommunikasjonsstrategi følges opp og i 217 er ambisjonen å utarbeide en egen HR-strategi og en ekommune-strategi. Satsingsområder og mål Ett av programområdene i Omstillingsprogrammet er Digital kommune. Dette programområdet må konetiseres i henhold til regjeringens føringer i Digital agenda og KS Digitaliseringsstrategi, og gi retning for det videre arbeidet på dette området. Stabens hovedsatsing er å utnytte mulighetene til effektivisering og kvalitetsforbedring som ligger i bruk av digitale verktøy, og ivareta påevde driftsoppgaver. Så langt det er mulig prioriteres ressurser og tid til viktige utviklingsoppgaver. Område Digitale tjenester og prosesser Formålstjenlige og effektive IKTverktøy Kvalitet og kvalitetsutvikling Kompetanse Mål/Tiltak - Utvikle sak-/arkivsystemet gjennom å ta i bruk flere moduler og integrasjon mot fagsystemer - Utvide bruken av SvarUt og innføre SvarInn - Videreføre tilretteleggingen for selvbetjening og digitale tjenester i nettportalen - Fullføre prosjekt digitalisering av byggesaksarkivet og starte digitalisering av plan- og delingsarkivet. - Etablere plattform for e-læring og opplæringsprogram basert på e-læring - Utarbeide ekommunestrategi - Innføre systemstøtte for identitets- og tilgangsstyring - Standardisere og evaluere alle sentrale arbeidsprosesser i stabsavdelingene - Forbedre overordnet internkontroll og styringssystem - Styrke lederkompetansen gjennom Prestasjonsledelse 22 - Gjennomføre intern skolering i prosjektmetodikk - Utarbeide reutteringsstrategi Administrasjon og politisk ledelse (Stab)

81 4 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Driftsbudsjett Kommunalavdeling stab B 216 B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Budsjettramme justert for lønns- og prisvekst Lønns- og prisjustering fra 215 til Rullering av siste økonomiplan - Kostnader valgavvikling Avsetning til handlefrihet (disposisjonsfond) Økt/dobbel rådmannslønn Taksering ifm eiendomsskatt Reversering: statliggjøring av skatteoppeverfunksjonen Rammeendringer mellom avdelingene - Justering av interne overføringer (KOSTRA art 29/79) Justering KOSTRA art 69 dokumentsenter mot selvkost Ny stilling IT (drift av skole-pc-er) overført fra Oppvekst Beredskapssjef overført til Teknisk Økt antall lærlinger overført fra Levekår Overføring av HR og lønnsoppgaver fra Oppvekst Strøm overført til Teknisk Endringer i satser/bruk/vedtak - Reduksjon i personalforsiing (ny leverandør) Drift ehandel Lisenser Microsoft Økt arkivkapasitet IKAH Potensiell besparelse ehandel Nye tiltak - Omstillingssjef 1 - Styrking arbeidsgiverkontroll (kjøp fra Bergen kommune) Styrking skatteinneving (1 stilling) Drift eiendomsskatt alle faste eiendommer (1 stilling) Ny netto ramme Kommunalavdeling stab - Oppsummering B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Budsjettramme justert for lønns- og prisvekst Rullering av siste økonomiplan Rammeendringer mellom avdelingene Endringer i satser/bruk/vedtak Nye tiltak Ny netto ramme Forklaring og konsekvens Budsjettrammen for Kommunalavdeling Stab dekker lønnskostnader og driftsutgifter for stabsstillingene, men også en god del fellesutgifter på vegne av hele organisasjonen. Eksempel på fellesutgifter er KS-kontingent, lisenser til alle PC-er og driftsutgifter til felles datasystemer. Stillinger organisert i Kommunalavdeling Stab utfører tjenester direkte knyttet til linjeavdelingene, for eksempel med drift av PC-er til elever, personaladministrasjon og dokumenthåndtering. For å standardisere arbeidsprosesser og utnytte fordelene med å tilhøre et større fagmiljø, er stillingene tilknyttet stabsavdelinger i stedet for fagavdelingene. Budsjettområdet omfatter også kostnader til Administrasjon og politisk ledelse (Stab)

82 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan politisk styring, næringsarbeid og eventuelt driftstilskudd til aksjeselskaper. kommunen betale for reservering av plass i neste byggetrinn i fjellhallene i Hansaparken. På grunn av at en stor del av budsjettrammen er bundet til pålagte felleskostnader vil eventuelle innsparingsav i hovedsak måtte gjøres gjennom å redusere lønnspostene på stabsavdelingene. Dette er gjort de siste årene gjennom nedbemanning når det har vært mulig gjennom naturlig avgang. Som også tabellen over viser (side 37), er bemanningen på et lavt nivå sammenliknet med andre kommuner og behovet for støttetjenester. Ingen utviklingsprosjekter startes opp uten at det er gjort en kost-nytte analyse og utarbeidet en gevinstrealiseringsplan. E-handel er innført fra årsskiftet 216/217. Erfaringer fra andre virksomheter tilsier at det vil forenkle arbeidet for de som bestiller innenfor rammeavtalene, og i enda større grad sie at vi får de mest gunstige prisene. På bakgrunn av dette kan budsjettmidler på 1 million omfordeles til andre formål. Endringer i driftsrammen for Kommunalavdeling stab Det er satt av midler til avvikling av kommuneog fylkestingsvalget 217. Budsjettrammen er økt noe i forbindelse med nye kostnader til drift av ehandel-løsningen og prisstigning på Microsoft-lisenser (på grunn av prisstigning og økt antall PC-er i kommunen). Arkivloven stiller av til kommunens dokumentoppbevaring, og dette må blant annet løses gjennom kjøp av arkivplass hos Interkommunalt arkiv i Hordaland. For å sie forsvarlig oppbevaring av skannet byggesaksarkiv, elevarkiver med mer, må Kommunen har i flere år fått påpakning av Skatteetaten for mangelfull oppnåelse av resultatav for skatteinneving og arbeidsgiverkontroller, men ikke funnet rom for å prioritere styrking av ressursene på dette området. Kommunen har i 216 fått direkte pålegg om å øke bemanningen på Kemnerkontoret og overføringen til den interkommunale enheten for arbeidsgiverkontroll. Dette er presentert for Kommunestyret i sak 35/16. Det er i rådmannens budsjettforslag for 216 innarbeidet midler til en ny stilling og økt overføring til styrket innsats på arbeidsgiverkontroller. Den foreslåtte budsjettrammen inkluderer opprettelsen av ny stilling som omstillingssjef. Stillingen er nødvendig for å sie at kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre nødvendig omstillingsarbeid i tjenestene, og utnytte potensialet som ligger i den digitale utviklingen. De nærmeste årene vil stillingen være særlig sentral for å sie gjennomføring av omstillingsprogrammet og Snu omsorgstrapp-satsingen. I 217 finansieres stillingen av økte refusjonsmidler knyttet til ressurstunge brukere. I fortsettelsen må den finansieres gjennom økte besparelser og merinntekter utløst gjennom andre utviklingsprosjekter, eller eksterne prosjektmidler. For å drifte et økende omfang av elev-pc-er er det nødvendig med mer IKT-teknisk bistand. Kommunalavdeling oppvekst har gjennom interne omdisponeringer funnet penger til å opprette en ny stilling som UKT-fagarbeider. For å koble stillingen til et fagmiljø, plasseres Administrasjon og politisk ledelse (Stab)

83 42 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan den i IT-avdelingen i Stab. Det gjøres en rammeendring mellom Stab og Oppvekst som følge av det. Kommunene kan ikke lenger budsjettere og regnskapsføre interne overføringer. Dette betyr blant annet at utgifter som skal belastes selvkostområdene må budsjetteres der utgiften blir ført. Dette gjelder for eksempel stillinger på Dokumentsenteret som utfører oppgaver for byggesak, og der kostnaden skal inngå i beregningen av byggesaksgebyr. Fordi medarbeiderne organisatorisk er tilknyttet Dokumentsenteret skal lønnsutgiftene føres der, men «refunderes» fra Byggesak som inngår i budsjettrammen for Areal og samfunn. Tidligere er disse transaksjonene gjort gjennom interne overføringer ved årsavslutningen. Dette er regnskapsmessig en lite hensiktsmessig måte å gjøre det på, og ikke lenger adgang til. Konsekvensene er at det må gjøres endringer i budsjettrammen. Det er viktig å merke seg at denne omleggingen i budsjetteringspraksis ikke har sammenheng med aktivitetsendring eller fordeling av ressurser i praksis. Øvrige endringer i rammen er overføringer som følge av at funksjonen som beredskapssjef legges til brannsjefen, og at avsatt ressurs til dette overføres til Teknisk. En ressurs tilsvarende 7 % stilling overføres fra Oppvekst til Stab, i forbindelse med at oppgaver knyttet til administrative personaloppgaver og lønnsarbeid samordnes og sentraliseres på samme måte som for øvrige avdelinger. Igjen er det viktig å påpeke at dette ikke medfører flytting av ressurser fra brukerrettede tjenester til administrasjon. Effektivisering og omstillingstiltak Effektiviseringsgevinster som følge av forbedret systemstøtte og digitalisering kan fortsatt hentes ut i samsvar med gjennomføring av slike tiltak. Blant annet vil ressursen som brukes til å betjene begjæringer om innsyn i byggesaker reduseres i 217 som følge av digitaliseringen av byggesaksarkivet. Det vil også bli innsparinger som følge av at post sendes til digital postkasse i stedet for tradisjonell brevpost. Å utnytte mulighetene som ligger i teknologien, effektive arbeidsprosesser, og at ting gjøres riktig med én gang og til rett tid, er de viktigste strategiene for å oppnå effektivisering. Evnen til å tenke helhetlige løsninger og gjennomføre endringstiltak blir ytterligere forbedret gjennom skolering i prosjektmetodikk og systematisk driftsforbedring. Administrasjon og politisk ledelse (Stab)

84 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Tiltak det ikke er funnet plass til i rådmannens budsjettforslag Kommunalavdeling stab B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Styrking oppfølging pensjon (,5 stilling) Stab Kommentar: For å sie korrekt innbetaling av pensjonspremie er det avgjørende med god bestandskontroll. Det er også særdeles viktig at kommunen har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å gjøre de undersøkelser og vurderinger som er nødvendig for å sie at alle av om justering om pensjonsgrunnlag blir korrekt behandlet. Dette arbeidet har de siste årene blitt for lavt prioritert. Det ble i 216 satt inn ekstra ressurser for å gjøre et opprydningsarbeid og hente dette inn igjen. Dette resulterte i sparte pensjonskostnader på cirka. 8 millioner oner. Det er ikke funnet rom for å videreføre ressursen innenfor rammen. Konsekvensen er en risiko for at kommunen får høyere pensjonskostnader enn det som er riktig. Vaktordning IT Stab Kommentar: Kapasiteten på IT-avdelingen er sprengt i forhold til å holde tritt med utvikling og driftsav knyttet til servere og nettverk. Utviklingsprosjekter som ever innsats og kompetanse fra IT-avdelingen må settes på vent og det vil ta lenger tid å løse driftsproblemer som hemmer aktivitet og tjenestetilbud i avdelingene. Tjenester som sier liv og helse er avhengig av at datateknisk utstyr og systemløsninger fungerer også utenom ordinær arbeidstid på hverdager og i helger. En vaktordning som sier bistand fra IT-personell er etterspurt for å redusere risikoen for hendelser som i verste fall kan føre til at muligheten for å ivareta liv og helse svekkes. Styrket kapasitet IT (1 stilling) Stab Kommentar: Se kommentar over. Næringsutvikling Stab Kommentar: Det trengs ressurser for å medvirke til utvikling av bedriftsnettverk og utviklingsprosjekter sammen med næringslivet. Vil skape flere arbeidsplasser på Askøy. Sum kommunalavdeling stab Stab Investeringsbudsjettet IKKE-SELVFINANSIERENDE INVESTERINGS- PROSJEKTER Nr. Prosjektnavn Ferdig Tot. sum IKT-tjenester/utstyr (årlig) (årlig) E-kommune strategi (årlig) (årlig) SELVFINANSIERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER Nr. Prosjektnavn Ferdig Tot. sum Innbetaling aksjekapital nytt havnesamarbeid 5 Investeringsbudsjettet gir rom for nødvendig utskifting og oppgradering av arbeidsstasjoner og infrastruktur på IKT-området for hele organisasjonen, samt anskaffelse og implementering av moderne systemløsninger og digitalisering. For å ta et nødvendig løft for å skifte ut og forbedre både trådløst og kablet nettverk, foreslås det at midler omdisponeres fra posten ehandlingsplan (systemanskaffelser) til IKT-tjenester/utstyr for årene 217 og 218. beregnet. Ubrukte midler foreslås omdisponert til digitalisering av plan- og delingsarkivet. Felles for disse prosjektene er at de finansieres gjennom selvkost. Innbetaling av aksjekapital i forbindelse med nytt kommunesamarbeid (F-sak 18/16) kan dekkes av tidligere avsatte fondsmidler i forbindelse med en tidligere kapitalnedsettelse/eieruttak BKK. Digitalisering av byggesaksarkivet er ført som et eget prosjekt. Prosjektet blir billigere enn Administrasjon og politisk ledelse (Stab)

85 44 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Levekår Kommunalavdeling levekår B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Administrasjon Samfunnsmedisinsk avdeling Barn og familie NAV kommune Helse og omsorg Individ og levekår Forvaltningsavdelingen Sum kommunalavdeling Levekår Oppgaveområde Kommunalavdeling levekår består av disse avdelingene: Samfunnsmedisinsk avdeling Barn og familie Forvaltningsavdelingen NAV Individ og levekår Helse og omsorg Legetjenesten, miljørettet helsevern, smittevern, folkehelsekoordinator, kvalitetsrådgivning Helsesøstertjenesten, psykologtjenesten, barnevern, ungdomstjeneste, flyktningetjenesten Bestillerfunksjon for helse- og omsorgstjenester Sosiale ytelser, kvalifisering til arbeidslivet, boligsosialt arbeid Tjenester for utviklingshemmede, rus og psykisk helse Eldreomsorg/omsorgstjenester, ergo-/fysioterapi, eftomsorg Status Tjenestene i Kommunalavdeling levekår kan grovt inndeles under to økonomiske rammebetingelser. Omsorgstjenestene er i en omstillingsprosess med Snu omsorgstrappen der målsettingene er tidligere innsats, mer forebygging og markante utgiftsreduserende tiltak. Økonomisk utgjør dette ca. 73 % av budsjettet i kommunalavdelingen. De øvrige tjenestene utgjør ca. 27 % av budsjettet. Så selv om omsorgstjenesten er i en økonomisk reduksjonsfase, gjelder ikke det de øvrige tjenestene på samme måte. Levekår har fått inn ca. 15 millioner oner i tilskudd til utviklingsarbeid i 216, og Levekår

86 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan gjennomføring av disse tiltakene setter føringer for innsatsen videre fremover. Det at vi må søke på ekstern finansiering for å drive utviklingsarbeid er blitt en del av hverdagen, men det gjør at vi er underlagt Fylkesmannens, direktoratenes og departementenes til enhver tids prioriterte innsatsområder. Dette er et særtrekk for helse- og omsorgstjenestene som er ressursevende både med hensyn til søknader, oppfølging og ikke minst gjennomføring. Kortsiktig ekstern prosjektfinansiering er evende å forene med langsiktig tjenesteutvikling basert på lokale utfordringer. Likevel er det såpass mye penger at det ikke vil være riktig ikke å benytte seg av disse statlige midlene. Overordnet status er at oppgaver og brukerbehov er økende, i takt med økt innbyggertall og nasjonale overførte oppgaver og rettighetsfestinger. De økonomiske rammene i levekår er ikke dekkende for dette, så omstilling, innsparing og strenge prioriteringer er nødvendig de neste årene. Utgiftsprofilen sammenlignet med andre kommuner er varierende. Mens omsorgstjenestene bruker mer enn sammenlignbare kommuner, har de øvrige i hovedsak lavere utgifter enn snittet. Nedenfor er diagrammer med tall fra KOSTRA innenfor tjenesteområder som er mest aktuelle med hensyn til talldelen i budsjettet ,8 1 1,5 9,9 7,7 5,6 8,7 9,5 7,6 6,2 Lege- og fysioterapidekning Askøy har lav dekningsgrad på 2 disse stillingene i kommunen. Legeårsverk Fysioterapiårsverk Askøy Kommgrp 13 Landet u/ Oslo Fjell Os Figur 11: Lege- og fysioterapidekning. Årsverk pr. 1 innbyggere i kommunehelsetjenesten i 215 (Kilde: KOSTRA) Levekår

87 46 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Landet u/oslo K13 Fjell Askøy Figur 12: Barnevern: Netto utgifter til barn -17 år (Kilde: KOSTRA) Os Barnevern Askøy har relativt lave utgifter til barnevernet, men høyere enn Os. Utviklingen for Askøy har de siste årene vært noe økende utgifter, men lavere vekst enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Økningen i 215 skyldes tunge saker med plasseringer av mange barn. Det arbeides med tiltak for å styrke tidligere innsats og dermed færre tunge saker og plasseringer Barn -5 år Barn -2 år Askøy Kommgrp 13 Landet u/ Oslo Fjell Os Helsesøstertjenesten Askøy kommune har lave utgifter til helsesøstertjenesten og skolehelsetjenesten, og sammenlignet med andre kommuner har situasjonen vært stabil de siste årene. Figur 13: Netto driftsutgifter per innbygger i respektive aldergruppe, 215 (Kilde: KOSTRA) Levekår

88 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Kommgrp 13 Os Askøy Landet u/oslo Fjell NAV Askøy har lave utgifter til sosialhjelp, men økt arbeidsledighet har ført til høyere vekst i utgifter enn landsgjennomsnittet. Lave sosialhjelpssatser er en medvirkende årsak til lave utgifter. Figur 14: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år (Kilde: KOSTRA) Askøy Landet u/oslo 11 1 Kommgrp 13 Fjell 9 Os 8 Stjørdal Figur 15: Netto driftsutgifter pr. innbygger over 67 år (Kilde: KOSTRA) Omsorgstjenestene: Askøy har høyere utgifter til pleie og omsorg enn kommuner det er rimelig å sammenligne seg med. De to grafene viser at utgifter pr. innbygger over 67 år er nedadgående, mens utgifter pr. innbygger for de over 8 år er økende. Dette viser primært at «eldrebølgen» er på vei i Askøy, og at befolkningsøkningen nå først er kommet til aldersgruppen over 67 år. Omsorgstjenestene har gjennomført omstillings- og effektiviseringstiltak de siste årene, men i økonomiplanperioden må dette arbeidet intensiveres for å nå målsettingene vedtatt i Utvalg for Levekår. Askøy Kommgrp 13 Landet u/oslo Fjell Os Stjørdal Figur 16: Netto driftsutgifter pr. innbygger over 8 år (Kilde: KOSTRA) Levekår

89 48 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Utviklingstrekk og utfordringer Det generelle utviklingstrekket for tjenestene i Kommunalavdeling levekår er fokus på utgiftsreduserende tiltak og det å vri innsats og ressurser i større grad til tidligere innsats, forebygging og folkehelse. Videre pågår det en åpen og skjult overføring av oppgaver og ansvar fra statlig nivå til kommunene. Dette kan være rett vei å gå, men finansieringen står generelt ikke i stil med oppgavene. En konsekvens av disse utviklingstrekkene er mer faglig evende oppgaver som stiller av til kompetente og motiverte medarbeidere. Hovedutfordringene for tjenestene (1) Stram økonomi og innsparingstiltak - Mest fokus har Snu omsorgstrappen, der utgiftsnivået skal reduseres og tidligere innsats prioriteres. Men også Barnevernet og øvrige tjenester må gå gjennom innsparingstiltak, selv om de sammenlignet med andre kommuner har lave utgifter. - Få dekt inn nye oppgaver vi er pålagt å utføre i budsjettene. (2) Drive utviklings- og omstillingsarbeid med reduserte økonomiske rammer - Kommunalavdelingen er avhengig av eksterne tilskuddsmidler for å drive godt nok utviklingsarbeid. Som nevnt overfor er det et ressursevende arbeid å søke på og realisere de prosjektbaserte utviklingstiltakene. Barn og familie De aller fleste barn og unge lever under trygge og gode rammer, men det er likevel mange som har behov for små og store tjenester fra kommunen. Cirka 1 barn rapporterer at de opplever mobbing regelmessig og undersøkelsen av barnefattigdom i Askøy har pekt på at til tross for at levekårene generelt er gode, er det en gruppe barn på Askøy som vokser opp med levekårsutfordringer og det man definerer som relativ fattigdom. Avhengig av hvor man setter inntektsgrensen vil tallet være mellom 25 og 5 barn. Vi vet at barn med levekårsutfordringer i større grad opplever fysiske og psykiske helseplager, mobbing og mistrivsel. Derfor er arbeidet for å redusere sosial ulikhet et viktig folkehelsearbeid. Utfordringene vil være å jobbe for å finne de tiltak som bidrar til bedre inkludering og vennskap, og gir barn mulighet til å delta på ulike arenaer uavhengig av foreldrene sin sosioøkonomiske bakgrunn. Fra det iminalitetsforebyggende samarbeidet med politiet er det pekt på utfordringer knyttet til økt familievold og økninger i typen saker på over 4 %. Også barnevernet på Askøy, som i landet generelt, opplever en økning i saker og har en betydelig andel saker knyttet til vold. I 215 var det godt 1 bekymringsmeldinger knyttet til vold eller overgrep. Både helsesøstertjenesten og psykologtjenesten erfarer også en merkbar økning i henvendelser som gjelder psykiske vansker hos tenåringer og ungdom. Generelt er det en utfordring å ha et tjenesteapparat til barn og familier som er tilgjengelig og godt opprustet langs hele tiltakstrappen. Målsettingen er å hjelpe flere med gode forebyggende tiltak og fokusert tidlig hjelp, slik at behovet blir mindre for ressursevende innsatser til barn og familier med omfattende utfordringer og hjelpebehov. Levekår

90 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Vi har sett gjennom tiltak som psykologtjenesten, Trygg start, Nærjordmorsenteret og familieveileder i helsesøstertjenesten at det nytter å ha tilgjengelige lavterskeltjenester med høy kompetanse. Samtidig er det nødvendig å se på hva som kan gjøres for å styrke innsatsen rundt familier med komplekse og store utfordringer. Denne utfordringen må også ses i lyset av at statlige tjenester som Bufetat bygger ned tilbud som kommunen tidligere har benyttet seg av. Utfordringene her knytter seg både til oppfølging i familier og tett oppfølging/veiledning til foreldre, men det handler også om samhandling mellom tjenestene. Gjennom 216 har det blitt tydelig at ansvaret for tjenesteutvikling til noen grupper er en utfordring. Det gjelder eksempelvis tilbud til barn med alvorlige psykiske lidelser og foreldreveiledning til barn med ulike diagnoser eller funksjonsnedsettelser. Her er det nå vedtatt at det skal påbegynnes et arbeid med en handlingsplan som vil se utfordringene i sammenheng og der ulike tjenester vil være involvert for å peke på de viktigste tiltakene de kommende fire årene. Politiske vedtak ligger til grunn både for arbeidet i Flyktningetjenesten og for arbeidet med enslige mindreårige flyktninger (EMF). For inkluderingsarbeidet foreligger det en handlingsplan som gjelder ut 216. Det er behov for en tverrfaglig og helhetlig inkluderingsplan fra 217, og vil være en naturlig del av helhetlig program for inkludering. Bosetting og integrering av flyktninger er preget av raske endringer i hvor mange som kommunene bes om å ta imot. Dette gjør at tjenester og organisasjon må forventes å variere i tiden framover, og dette er en stor utfordring faglig og økonomisk. NAV I forhold til befolkningstallet er det et relativt lavt antall mottakere av sosialstønad på Askøy. Antallet øker, slik som tendensen er i resten av landet også. Det er større utgifter til sosialstønad gitt endringer i omgivelsene, knyttet til økt arbeidsledighet og økte boligutgifter/utfordringer med å skaffe bolig. Det er en klar utvikling at selv om det er et forholdsmessig lavt antall på sosialstønad så er det en økende gruppe innbyggere som mottar sosialstønad over en lengre periode. Denne gruppen er sammensatt, med blant annet en del flyktninger. Langtidsmottakere av økonomisk sosialstønad er en gruppe som trenger en del bistand, et arbeid som ever at en ser på rammen for hva som er mulig å få til. Ny daglig aktivitetsplikt for alle sosialstønadsmottakere under 3 år vil komme. Veksten i antall ungdommer på Askøy grunne befolkningsveksten og befolkningssammensetningen får også utslag for NAV Askøys arbeid. Samfunnsutviklingen med økt arbeidsledighet medfører også et økt behov for gjeldsrådgivning og NAVs rådgivningstjenester ellers. Det er en utfordring for NAVs brukere av økonomisk sosialhjelp at satsene for tildeling av sosialhjelp som brukes i Askøy med unntak av for enslige forsørgere er fra 21 gitt økningen i utgiftene som har vært ellers. Boligsosialt arbeid er et prioritert område, der NAV har ansvaret for boligkontoret i Levekår

91 5 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan kommunen. Differensierte og et godt nok utvalg i rimelige, mindre boliger er nødvendig for at alle kan bo trygt, og dette er en viktig utfordring som ever innsats fra kommunen, private utbyggere og innbyggere generelt. Samfunnsmedisin Befolkningen på Askøy har aldri hatt så god helse som vi har i dag. Dette kommer blant annet av gode velferdsordninger, et godt barnehage- og skoletilbud, et godt arbeidsliv som ivaretar arbeidstakernes rettigheter og helse, miljø og sikkerhet og et godt og trygt lokalsamfunn for de aller fleste som bor på Askøy. Likevel er det noen av oss som har utfordringer i hverdagen som gjør at vi må ha særlig fokus på et godt forebyggende og helsefremmende arbeid. Gjennom universelle og befolkningsrettede tiltak kan vi «løfte» de som ikke har det bra og bidra til at folkehelsen bedres i hele kommunen. Siden helsen påvirkes mest i de lokalsamfunn vi bor og lever i, må helseutfordringer være et særlig fokus for flere sektorer enn bare helsesektoren. Dagens folkehelseutfordringer er særlig knyttet til hva vi spiser, drikker og til fysisk (in-)aktivitet. I tillegg er den økende levealderen og flere eldre i befolkningen en utfordring, da flere og flere av oss lever lengere med oniske sykdommer. Dette utfordrer helsetjenestene, i tillegg til flere andre tjenester i kommunen. Helse og omsorg, og Forvaltning Nasjonalt er omsorgssektoren inne i store endringer. Hvordan å utforme bæreaftige tjenester blir en stor utfordring for Askøy kommune i de neste tiårene. Dagens folkehelseutfordringer knyttet til livsstilssykdommer, økende andel eldre, flere som lever med oniske lidelser og utfordringer knyttet til psykisk helse og rus, gjør at helse- og omsorgstjenesten får utfordringer som ever økt kompetanse og økte ressurser. For Askøy kommune har det helsefremmende og forebyggende arbeidet en målsetting om å gjøre folk i stand til å ta ansvar for egen helse og trivsel gjennom å kunne ta riktige og gode helsevalg i hverdagen. Dette er viktig for å redusere etterspørselen av omsorgstjenestene. Askøy kommune tildeler tjenester i en bestiller-utfører-modell. Dette medfører at forvaltningsavdelingen tildeler de tjenestene som innbyggerne får og fagavdelingen gir tjenestene. Kommunene har fått ansvar for nye tjenester som en følge av endret arbeidsdeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. I tillegg står vi foran store demografiske endringer. For Askøy vil dette gi et økt press på våre omsorgstjenester. Fremfor å heve terskelen for å få hjelp må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Ulike lovendringer og endringer i forsifter vil påvirke kommunens arbeid med tildeling av tjenester: - Lovfesting av tjenester for eksempel brukerstyrt personlig assistent (BPA). - Vedtatt lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester iterier og venteliste. - Forslag til endring i forsift om kommunal betaling for utsivningsklare pasienter til å gjelde pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig Levekår

92 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. I forbindelse med Snu omsorgstrappen skal utgifter reduseres og tidligere innsats og forebygging prioriteres. Det er en utfordring å frigi ressurser høyt i trappen for å styrke lavere omsorgsnivå, og samtidig sie at brukerne opplever gode og trygge tjenester. Det er fire utfordringer det må planlegges for i økonomiplanperioden: 1. Demografiske endringer 2. Endret arbeidsdeling nye tjenester 3. Underskudd av kompetanse/arbeidsaft 4. Hvordan utvikle økonomisk bæreaftige tjenester Individ og levekår Tjenester for utviklingshemmede Askøy kommune skal tilrettelegge for god livskvalitet ved å gi brukerne en meningsfull hverdag hvor trygge og gode levekår blir vektlagt. Utvikling og god helse basert på retten til selvbestemmelse skal vektlegges. Tjenestene skal bygge på verdier som likestilling, likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering. Tjenestene til utviklingshemmede gis ofte i hele livsløpet. Dette innebærer at vi må kunne håndtere de ulike livsfasene og overgangene mellom dem. Avlastning er vårt hovedtilbud innen forebygging. Avlastningstilbud i ung alder vil kunne utsette og redusere behovet for mer omfattende tjenester. Det er en økt etterspørsel etter alle typer avlastning, spesielt avlastning på helg og skjermet avlastning. Unge brukere kan ha andre forventninger og behov for tjenestene våre enn det etablerte brukere har. Mange unge brukere er for eksempel mer vant til bruk av kommunikasjonsteknologi og deltakelse i sosiale medier. De benytter seg mer av kollektivtransport og har større bevegelsesradius enn før. Botilbudet bør legges til rette for at de kan nyttiggjøre seg dette. Etablering av ambulerende boveiledningstjenester er et satsingsområde for å kunne imøtekomme de unge brukerne og deres behov for tjenester. Det kan være store utfordringer med å gi utviklingshemmede med alderdomsrelaterte sykdommer gode nok tilbud. Reduserte kommunikasjonsferdigheter kan gjøre det vanskelig for brukere å formidle sine ønsker, behov og helsemessige plager. Vi har erfart at Furubakken sykehjem er et godt og verdig spesialisert tilbud til eldre. Furubakken sykehjem kan videreutvikles til å bli en kombinasjon av sykehjem og bokollektiv. Tidligere hadde mange utviklingshemmede tilbud om tilrettelagt arbeid. Økte produksjonsav gjør at færre kan delta i denne ordningen. Soltunet dagsenter imøtekommer denne utfordringen med å tilrettelegge for økt tilbud om arbeidsrelaterte oppgaver. Rus og psykisk helse Pasienter med psykiske lidelser som sives ut fra spesialisthelsetjenesten er dårligere enn før, og det forventes at flest mulig med psykiske lidelser skal få sin oppfølging i hjemkommunen. Dette fordrer at vi til enhver tid har kvalifisert personell i avdelingen og at behovet for oppfølging har økt. Det er et økende behov for differensierte boliger innen rus og psykisk helse-området. Levekår

93 52 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Det er en utfordring å imøtekomme etterspørselen av avlastningstilbudet og botilbud til unge mennesker med psykiske lidelser. Kommunen mangler lokaliteter og ressurser til å drifte avlastningstilbud og eventuelt en treningsleilighet til denne brukergruppen. Samhandlingsreformen skal også omfatte brukere med avhengighetsproblematikk. I forbindelse med forslag om endring av forsift om kommunal betaling for utsivningsklare pasienter har kommunen levert inn høringsuttalelse. Det foreslås utvidelse av ordningen til også å omfatte utsivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Det fremgår av høringsnotatet at betalingsplikten for pasienter i psykisk helsevern og TSB ikke skal settes i aft ennå. Utsatt iaftsetting av betalingsplikten vil gi kommunene bedre tid til å innrette seg og også tid til å fremskaffe bedre datagrunnlag for beregning av administrative og økonomiske konsekvenser av ordningen. Det er av til kommunene om å etablere ØHsenger innen psykisk helse og rus fra 217. Det er satt ned en arbeidsgruppe som ser på hvordan Askøy skal løse dette lokalt. Det er ikke ønske om å bygge opp en særtjeneste til denne brukergruppen. Satsingsområder og mål Satsingsområdene samlet for Kommunalavdeling levekår er; (1) å satse på barn og unge, samt folkehelse, (2) prioritere tidlig innsats og forebygging, (3) ha en stram økonomistyring og gjennomføre utgiftsreduserende tiltak for de tjenestene der det er aktuelt, og (4) drive godt utviklingsarbeid for å sie gode tjenester basert på brukernes behov og møte utviklingstrekkene lokalt og nasjonalt. Målsettingen for kommunalavdelingen er å levere gode tjenester innenfor de gode økonomiske rammene med prioritering knyttet til satsingsområdene nevnt overfor. Målsettingene for de ulike tjenestene er tatt med under de respektive avdelingene. Barn og familie Kommuneplanens samfunnsdel gir tydelige strategiske retninger for arbeidet med barn og unge i Askøy. De strategiske stikkord som alle tjenester til barn og unge må jobbe for å realisere er; barn og unges medvirkning, deltakelse og en aktiv hverdag, inkludering, trygghet og utviklingsmuligheter for alle barn samt tidlig innsats og helhetlig oppfølging for de barn og familier som trenger hjelp og oppfølging. I 217 vil det blir arbeidet videre med de overordnede programmene mot barnefattigdom, programmet for helhetlig inkludering og deltakelse i programmet mot mobbing. Programmene er i en tidlig fase der konete tiltak i liten grad er iverksatt. Målene vil være at det er god fremdrift i arbeidet og at det iverksettes tiltak både for å øke kunnskap og kompetanse i tjenesteapparatet, men også konete tiltak som retter seg mot programmene sine målgrupper og utfordringer. Programmene er tverrfaglige og må ses i sammenheng da de har noen felles områder. Barnefattigdomssatsningen har som hovedmål å redusere barnefattigdom og konsekvensene av det å vokse opp i lavinntektsfamilier. Om vi lykkes vil effekten være at flere barnefamilier får en bedre sosioøkonomisk situasjon og for Levekår

94 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan de barn som vokser opp i lavinntekt vil konsekvensene være mindre fordi samfunnet og tjenestene er innrettet med tanke på inkludering uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. I løpet av programperioden for helhetlig inkludering har vi som mål å utvikle metoder, samhandling og tiltak på tvers av tjenester og sektorer som skal sie kvalifisering og inkludering av den enkelte flyktning. Effekten av programmet kan være å gi den enkelte opplevd tilhørighet, påvirkningsmuligheter, deltakelse og mestring. For Askøy kommune kan effekten være reduserte utgifter til sosial hjelp, samt kvalifisere for arbeid, utdanning og økt økonomisk selvstendighet og gi økt folkehelse. Øvrige prioriterte oppgaver er satt opp nedenfor. Satsingsområde/prosjekt Pilotprosjekt «Bedre tverrfaglig innsats» Foreldreveiledning Prosess i barnevernet for å øke kvalitet og redusere plasseringer og kostnader Handlingsplan for barn med særlige utfordringer, funksjonsnedsettelse, psykisk helse eller rus Barn som pårørende Bosetting av enslig mindreårige flyktninger (EMF) «Buddy» Reuttering av fosterfamilier for enslige mindreårige flyktninger Menneskemøter 2-årig kunnskapsprogram i samarbeid med Fjell kommune og RVTS. Mål og effekt Tidlig oppdagelse av barn og familier med utfordringer samt helhetlig og koordinert innsats. Et variert tilbud som både dekker tidlig innsats og intensiv innsats i familier med komplekse utfordringer. Bygge opp et akutt tilbud som kan hindre behovet for plasseringer. Bygge opp eget veiledningstilbud til fosterfamilier for å redusere kostnader til kjøp av ekstern veiledning. Skal med en tverrfaglig tilnærming og foraning peke ut de viktigste tiltak de kommende fire årene. Utvikle et felles system for håndtering av barn som pårørende i Askøy. Gi ungdom over 15 år tilpasset botilbud enten ved hybel m/oppfølging, vertsfamilie eller i bokollektiv. Innsatser fra flere aktører organiseres og koordineres rundt den enkelte ungdom. Ungdommene gis mulighet til å bli hørt, påvirke og delta i egen hverdag og eget nærmiljø. Ungdommene fullfører eget skole-/studieforløp, deltar i eget nærmiljø og opplever mestring og tilhørighet. UKS reutterer Askøyungdom som lager nettverk og introduserer ungdom, år med flyktningebakgrunn, til aktuelle aktiviteter og tilbud. Det kan gi økt gjensidig kulturell kunnskap og forståelse, etablere vennskap og nettverk, gi opplevd tilhørighet og ønske om å bidra i eget lokalmiljø. Prosjektet er finansiert via skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Søke om å få videreføre i 217 på bakgrunn av evaluering pilot 216. Reuttere 1 fosterfamilier i 217. Kommunen får mulighet til å bosette enslige mindreårige under 15 år. En gruppe hvor mange fortsatt sitter på mottak og venter på bosettingskommune på grunn av mangel på fosterfamilier. Ansatte får kunnskap og kompetanse til å forstå traumebevisst omsorg (TBO). De møter barn og ungdom traumebevisst i egen daglige praksis. Ansatte formidler kunnskapen om dette videre til andre fosterforeldre, vertsfamilier, ungdomsgruppa og andre aktuelle aktører. Etablere nettverk som utveksler erfaringer, god praksis og kunnskap i arbeidet med TBO og EMF. NAV Satsingsområder innen sosialtjenestene og NAV generelt er sysselsettingsarbeid, sie at alle kan bo trygt i eget hjem og arbeide mot barnefattigdom. Dette skal prioriteres gjennom underliggende punkter. - Stoppe den negative utviklingen i antall sosialstønadsmottakere Levekår

95 54 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Videreutvikle VEMA (Veien mot arbeid for de over 3 år) for å redusere antallet nye søkere og også minske antallet langtidsmottakere av økonomisk sosialstønad. Arbeidet må omfatte også de som ikke er motivert for deltakelse, med andre ord også alternativt miljøarbeid. - Bruke den kommende lovpålagte aktivitetsplikten for å få flere brukere i arbeid og aktivitet gjennom VEMA. Under dette fortsettes fokuset på ungdom og arbeid/aktivitet gjennom VEMA og VEMA pluss. - Arbeide målrettet med å kartlegge familier med barnefattigdom og bidra til å endre inntektssituasjonen i disse familiene, blant annet gjennom arbeidet til Levekårsteamet. - Følge opp brukere som står i fare for å stå uten bolig og brukere som alt er i situasjonen, sørge for at alle innbyggere får en verdig bosituasjon innenfor fornuftige økonomiske rammer. Dette arbeidet forsterkes av levekårsteamet og boligkontoret. Samfunnsmedisin Den største folkehelseutfordringen er den sosiale ulikheten som finnes i helse. Levealder, der lang levealder er en indikasjon på god helse, øker mest i de grupper med lengst utdanning og høyest inntekt. Generelt er det slik at helsestatusen blir bedre jo høyere man er i det sosioøkonomiske hierarkiet. Derfor vil målet med å utjevne de sosiale helseforskjellene på Askøy være viktig i folkehelsearbeidet. Dette kan gjøres gjennom «investering» i universell velferd, fremme psykisk helse og trivsel og gi alle innbyggere mulighet til å ta vare på egen helse. Folkehelse Mål for samfunnsmedisinen er å videreutvikle og forsterke det systematiske, langsiktige og tverrsektorielle forebyggende og helsefremmende arbeidet i hele organisasjonen. Dette skal hovedsakelig gjøres gjennom implementering av Askøy kommunes folkehelseplan (Kommuneplanens samfunnsdel, ) og implementering av det kontinuerlige og langsiktige oversiktsarbeidet (kunnskapsgrunnlag) for folkehelsen. I tillegg er arbeidet med å ivareta helsehensyn i samfunnsplanleggingen sentralt i folkehelsearbeidet. Kvalitetsutvikling - Fokus på å utarbeide gode pasientforløp, og fokus på pasientsikkerhet i henhold til sentrale føringer. - Systematisk arbeid med avvik og håndtering av disse. - Arbeide med kommunens helhetlige ROSanalyser og detaljanalyser. - Følge opp med opplæring i risikovurderinger. - Bistå med å følge opp arbeidet med internkontroll i kommunen. Legetjenesten Legevakt og akuttmedisin er et satsningsområde fra sentrale helsemyndigheter. Det har de siste årene kommet flere endringer på dette feltet, bl.a. har man innført et nytt kommunikasjonsnettverk (Nødnett), det har kommet ny forsift som regulerer den kommunale legevaktsordningen og Akuttutvalget har levert sin rapport vedrørende organisering av alle de akuttmedisinske tjenester. Et tydelig signal er at avene til organisering, ledelse, kvalitetsarbeid og faglig kompetanse vil bli hevet ytterligere. Kompetanseløftet innen dette Levekår

96 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan feltet medfører økte opplærings- og driftskostnader i årene som kommer. For å kunne håndtere økningen i henvendelser til legevakt er det planlagt ombygging av legevaktslokalene. Smittevern Med økende reisevirksomhet og redusert årvåkenhet i befolkningen knyttet til infeksjonssykdommer, øker smittepresset mot kommunens innbyggere. Det er av Folkehelseinstituttet varslet en gjennomgang av gjeldende lovgivning. Man forventer en revidert Smittevernlov i løpet av få år og vi forventer at avene til det kommunale smittevernet vil øke i denne forbindelsen. For å møte dette har man startet en omorganisering av smittevernressursene som vil være gjennomført i løpet av 217. Miljørettet helsevern Fagområde Miljørettet helsevern har fokus på faktorer i miljøet som direkte eller indirekte påvirker helsen, samt å ha løpende oversikt over helsetilstanden. Fagområdet bedriver også forvaltning og tilsyn basert på risikovurderinger. For området Mindre avløpsanlegg skal man bidra til revisjon av hovedplan avløp, revidere forsift for mindre avløpsanlegg, oppfølging av kloakkforurensningssaker og planlegge opprydding i spredt avløp. Helse og omsorg, og forvaltning Ut fra utfordringsbildet og målsettingene i Snu omsorgstrappen er nedenforliggende satsingsområder prioritert. Forebygging, tidlig innsats og rehabilitering Det er et mål om å legge til rette for at den enkelte skal mestre egen livssituasjon og bo lengst mulig hjemme. Tjenestene må dreies til mer innsats på forebyggende tilbud lavt i omsorgstrappen, bruke frisklivstekning i alle våre tiltak og ha særlig fokus på rehabilitering. Prioriterte tiltak: - Øke antall pasienter til hverdagsrehabilitering. Etablere et fullverdig tverrfaglig sammensatt team. - Videreutvikle Frisklivssentralen med ulike tilbud. - Igangsette rehabiliteringsprosjekt for eftpasienter dersom vi får tilskuddsmidler via Kreftforeningen. - Videreføre drift i rehabiliteringsprosjekt for hjertesviktpasienter med tilskuddsmidler fra Fylkesmannen. - Videreføre prosjekt «Kreftkoordinator i primærhelsetjenesten». - Videreføre drift av 16 dagsenterplasser med tilskudd fra Helsedirektoratet. - Øke tilbudet med 15 nye plasser på Fromreide dagsenter med tilskudd fra Helsedirektoratet. - Styrke fysioterapi- og ergoterapidekningen i kommunen. Hjemmebaserte tjenester og heldøgns helse og omsorgstjenester Blant målene er det å utvikle bæreaftige tjenester slik at brukerne skal få nødvendige tjenester når de trenger det, viktig. Vi ønsker å forsterke innsatsen i hjemmet for å redusere behovet for ressurser høyere i omsorgstrappen. Vi vil skille tydeligere mellom behandlings- /rehabiliteringsoppgaver og omsorgsoppgaver som trygghet, sosial kontakt og praktiske gjøremål. Prioriterte tiltak: Levekår

97 56 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Etablere kapasitet og kvalitet på hjemmetjenestene slik at flest mulig opplever trygge og gode omsorgstjenester i eget hjem, for på den måten å redusere etterspørsel etter omsorgsplasser med heldøgns omsorg. - Planlegge å få på plass en struktur på institusjonsplasser og differensierte omsorgsboliger som er økonomisk bæreaftig og tilpasset målsettingene om tidlig innsats, det å mestre egen livssituasjon og å bo hjemme lengst mulig. - Videreføre arbeidet med å planlegge bygging av differensierte omsorgsboliger med heldøgns omsorg. - Innføre Velferdsteknologi i hjemmet. Vi vil imøtekomme brukernes behov for økt trygghet ved å ta i bruk godkjent teknologi. Vi vil teste ut trygghetsalarm med fallsensor, med mulighet for å tilknytte andre sensorer til senge-/setematte, røykvarsler, komfyrvakt, bevegelseslys, døralarm, og vurdere trygghetsalarmer med innebygget fallsensor og GPS. - Fortsette arbeidet med å utrede Helsetunområdet til å bli Askøy lokalmedisinske senter (LMS). Reuttere og beholde arbeidsaft Vi må til enhver tid ha nok kompetanse og arbeidsaft til å dekke tjenestebehovene. Vi står foran en betydelig økning i antallet eldre og andre med behov for helse- og omsorgstjenester. Samtidig vil det være redusert tilgang på helsefagarbeidere og sykepleiere. Vårt behov for kompetanse kan skaffes enten via kompetanseheving eller reuttering. - Gjennomføre årsturnus for alle ansatte med timebank og vikarpool for noen pilotavdelinger - Gjennomføre intern undervisning både på institusjon og i hjemmetjenesten. - Gjennomføre (re-)sertifisering av ansatte med fagkompetanse. Forvaltning Tildeling av tjenester er tilpasset «laveste effektive omsorgsnivå»-tekningen og til gjeldende ressurser. I tillegg må tildeling av tjenester følge endringer i tjenestetilbudet i tråd med morgendagens omsorg og målsettingene i Snu omsorgstrappen. Prioriterte tiltak: - Innføring av velferdsteknologi med mål om økt fleksibilitet og trygghet for bruker og pårørende. Bruk av riktig teknologi for å sie økt kvalitet i tjenestene, mer effektiv ressursbruk for kommunen og endre innretting av tjenestene. - Ha en målrettet gjennomgang av vedtak for å kunne revurdere omfanget av tjenestene og justere nivå på tjenestene. - Øke bruken av individuell plan (IP) og bruk av koordinatorer som ett tiltak i arbeid med å sie helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. - God pasientflyt fra spesialisthelsetjenesten til kommunen både for somatiske pasienter og pasienter innenfor psykisk helse og rus der målet er tilpassede tjenester i forhold til behov. Prioriterte tiltak: - Innføre e-læringskurs for ufaglærte innen ulike fagområder Levekår

98 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Tjenester for utviklingshemmede Satsningsområde Forebygging og tidlig innsats Avlastning Boformer og tjenester i hjemmet Mål Bidra til egenmestring og utsette store hjelpebehov Opprettholde tilbudet om avlastningsbolig på dagens nivå Etablere et fullverdig tilbud om skjermet avlastning Ha et avlastningstilbud med «rett kvalitet» Differensiere botilbudet til boliger med og uten døgnbemanning Videreutvikle Furubakken som et tilbud av boliger med og uten døgnbemanning Tiltak Opprette ambulerende tjenester for å forebygge og utsette store hjelpe- og boligbehov Skaffe kunnskap om framtidig behov for tjenester ved samarbeid med forvaltningen Ta i bruk Individuell plan for å koordinere tjenestetilbudet Bidra til at pårørende som ressurs bevares lengst mulig ved veiledningen og dialog Arrangere temakvelder for unge brukere Redusere ressursbruk ved å samkjøre personalgruppene i dagsenteret og avlastningen Samle tilbudet på Furubakken Redusere kjøp av tjenesten i takt med oppbygging av egen kapasitet Forventningsavklaringer skal gjøres før vedtak fattes Økt samhandling med annen fagkompetanse i kommunen (PPT, barnevern, barnehage, skole, kultur) Ved ansettelser skal helsefaglig kompetanse prioriteres Utarbeide rutine for å fange opp behovsendringer Omgjøre noen boliger til tilbud uten døgnbemanning På lenger sikt kan omsorgsboligene på Flagget disponeres av personer med utviklingshemming, og vil bestå av boliger med og uten døgnbemanning Omgjøre deler av Furubakken til bokollektiv Utvikle metoder og faglig plattform Kompetansespredning og hospitering Øke kompetansen på omsorg ved livets slutt fortsetter på neste side Levekår

99 58 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Satsningsområde Aktivitetstilbud Velferdsteknologi Kompetanse og opplæring Utfordrende atferd Mål Tilpasse antall dagsenterplasser Utvikle tilpasset aktivitetstilbud Flere skal få tilbud om meningsfullt arbeid Øke bruken av velferdsteknologi Våre ansatte skal ha nok kompetanse til å gi forsvarlige tjenester Redusere utfordrende atferd Tiltak Opprette nye turnuser hvor ansatte jobber på avlastning og dagsenter Intern reorganisering for bedre utnyttelse av bygg/eksisterende lokaler Etablere flere fritidsgrupper Opprette treffpunkt for familier Utvidet bruk av sanserommene Økt samarbeid med frivillige for å skape nye fritidstilbud og aktiviteter Bistå utviklingshemmede slik at de kan bli kvalifisert til varig tilrettelagt arbeid Utvide arbeidstilbudet ved Soltunet dagsenter etter hvert som nye brukere kommer inn i tjenesten Avklare bruk av Trigger-bygget ved terapibadet Delta i prosjekt for velferdsteknologi i samarbeid med Forvaltningsavdelingen En opplæringspakke/kompetanseplan for nyansatte og ufaglærte Økt bruk av kvalitetssystemet E-læring-plan for hvilke kurs som skal tilbys våre ansatte Gjennomføre faste opplæringssamlinger, vår og høst Fagdag en gang pr. år for alle ansatte Internkurs to ganger i året om Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Prioritere stabile personalgrupper rundt personer med betydelig atferdsproblem Ivaretagelse av personalet som opplever utfordrende atferd Øke den generelle kompetansen hos personalet om faktorer som kan utløse utagerende atferd Levekår

100 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Rus og psykisk helse Askøy kommune skal sie aktiv omsorg ved å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet gjennom fysisk aktivitet, sunt kosthold, sosiale og kulturelle aktiviteter og deltakelse i samfunnet. Målet er å fremme selvstendighet, tilhørighet og evnen til å mestre eget liv. Rus og psykisk helsetjenester holder på med en omorganisering. Avdelingen skal organiseres i to team; Fact og «Hva er viktig for deg». Målgruppen for Factteamet er personer som kan ha følgende utfordringer: Psykisk lidelse der oppfølging/behandling er påevd, rus, dårlig økonomi, langvarige helseutfordringer, dårlige boforhold, redusert boevne, manglende sosiale ferdigheter, manglende innhold i hverdagen. Factteamet vil ha tett samarbeid med Øyane DPS. Målgruppen for «Hva er viktig for deg?» er personer som kan ha følgende utfordringer: Lette til moderate psykiske utfordringer, klarer ikke å fullføre aktivitetsplikt i regi av NAV, ensomhet og initiativløshet, tidligere rusutfordringer med et rehabiliteringsforløp. Det kan også være personer med utfordringer i livssituasjonen og vil trenge kortvarig oppfølging for å forebygge forverring av psykiske helseutfordringer. Personer i aldersgruppen vil være prioritert målgruppe. Det er søkt og mottatt midler fra Fylkesmannen til etablering av teamet. Metodisk tilnærming vil gi økt brukermedvirkning og vil være tilpasset den enkeltes behov. Ved å være i tettere dialog med brukerne kan man tidlig fange opp både positiv og negativ utvikling. Målet er at antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten skal reduseres. Tjenestene for rus og psykisk helse har disse målsettingene: - Delta i etablering av ambulerende booppfølgingstjeneste - Fortsette samarbeid med Helse Bergen angående LAR-utdeling. - Tilpasse oppfølgingsarbeidet overfor målgruppen til budsjett. - Øke antall individuelle planer (koordinatorer). - Samlokalisere tjenester for å bedre og mer effektiv drift - Færre på venteliste til kommunale boliger innen rusfeltet. - Etablere ØH-senger fra 217. Levekår

101 6 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Driftsbudsjett Kommunalavdeling levekår B 216 B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Budsjettramme justert for lønns- og prisvekst Lønns- og prisjustering fra 216 til Rullering av siste økonomiplan - Avsetning til handlefrihet (disposisjonsfond) Basistilskudd kompensasjon nye innbyggere Nærjordmorsenter finansiert av Helse Bergen ut Flyktningetjenesten økt mottak av flyktninger (K-ved. jun 215) Helsesøster, 2 stillinger, halvårseffekt i PLO/eldreomsorg i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Kreftforeningen nedtrapping av tilskudd 2 % Reduserte leieutgifter Styrking jf. vedtatt budsjett Bortfall av tilskudd til stilling Bo selv Rusomsorg, 2 stillinger, halvårseffekt i Rammeendringer mellom avdelingene - Justering av interne overføringer (KOSTRA art 29/79) Justering for intern husleie Økt antall lærlinger overført til Stab Omstillingstiltak K 119/ Økonomisk resultat Snu omsorgstrappen Økning ressurstunge brukere Strøm overført til Teknisk Endringer i satser/bruk/vedtak - Reduksjon i personalforsiing (ny leverandør) Nødnett personell og utstyr til drift av driftssentral Dagberedskap leger - tariffavtale Redusert sambandsleie (fornyet avtale) Endret finansiering fra Bufetat veiledning fosterhjem/egenandeler Driftstilskudd fysioterapeut Lisenser GRS Gerica Redusert behov ressurstunge,8 årsverk Skjermet tilbud skole 2 årsverk Skjermet tilbud avlastning 1 årsverk Kjøp av tjenester fra annen kommune Økte utgifter til etablerte vedtak BPA Potensiell besparelse ehandel Nye tiltak - Samfunnsmedisin: Akuttforsiften av til kompetanse til leger og sykepleiere i legevakt - Barn og familie: styrket helsesøstertj. For familieveiledning i utsatte familier 2 stillinger Ny netto ramme Kommunalavdeling levekår Oppsummering B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Budsjettramme justert for lønns- og prisvekst Rullering av siste økonomiplan Rammeendringer mellom avdelingene Endringer i satser/bruk/vedtak Nye tiltak Netto ny ramme Levekår

102 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Forklaring og konsekvens Budsjettet for Kommunalavdeling levekår er preget av utgiftsreduserende tiltak i omsorgstjenestene, økte utgifter til enkelttiltak innen brukerstyrt personlig assistent (BPA), barnevern og sosialhjelp, samt omstillingsbehov i tjenestene. Tidligere innsats, forebygging og effektivisering er gjennomgående. Større endringer i tjenestene som er lagt inn i budsjettet Inndekking av forventede merutgifter til sosialhjelp og barnevern er dekket opp ved interne budsjettjusteringer i 216 som videreføres til 217. Omsorgstjenestene fikk redusert sine rammer med 4 millioner oner som ble overført til barnevern, sosialhjelp og noe til BPA. Levekår

103 62 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Forklaring til enkelttiltak i driftsbudsjettet Tiltak Nærjordmorsenter (finansiert av Helse Bergen ut 216) Flyktningetjenesten (økt mottak flyktninger, K-vedtak juni 215) Helsesøster (2 stillinger, halvårseffekt 216) Bortfall av stilling Bo selv Rusomsorg (2 stillinger, halvårseffekt 216) Omstillingstiltak (K 119/16) Økonomiske resultat av Snu omsorgstrappen Økning ressurstunge brukere Dagberedskap leger (tariffavtale) Endret finansiering Bufetat (veiledning fosterhjem, egenandeler) Driftstilskudd fysioterapeuter Redusert behov ressurstunge (,8 stillinger) Skjermet tilbud skole (2 årsverk) Skjermet avlastning (1 årsverk) Kjøp av tjenester fra annen kommune Økte utgifter til etablerte tiltak BPA Akuttforsiften (av til kompetanse for leger og sykepleiere) Styrket helsesøstertjeneste til familieveiledning for utsatte familier (2 stillinger) Forklaring Det er kommunestyrevedtak på videreføring av Nærjordmorsenteret etter at driftsstøtten fra Helse Bergen avsluttes. Endelig tall bosetting flyktninger blir ikke vedtatt før i egen sak i desember, så denne budsjettposten er kun en delvis avklaring på denne tjenesten. Her vil utgifter og inntekter måtte justeres, men slik at alle utgifter skal finansieres innenfor rammene av integreringstilskudd og andre tilskudd. Dette gjelder tjenester til flyktninger i flere fagavdelinger. Bosetting av flyktninger varierer såpass mye at det er vanskelig å ha ordinær budsjettprosess på denne tjenesten. Dette er to stillinger opprettet i 216 som får helårsvirkning i 217. De seneste årene har kommunen fått skjønnsmidler fra Fylkesmannen til tiltaket Bo selv, disse tilskuddene blir nå avsluttet. Dette er to stillinger opprettet i 216 som får helårsvirkning i 217. Dette er tiltak innen hverdagsrehabilitering, ambulante team, frisklivsentral, frivillighetskoordinator, e-læring og driftsstøtte til omstillingsarbeidet, finansiert fra Sødermanprosjektet. Tiltakene er finansiert i 217, deretter må omsorgstjenestene dekke disse innenfor egne rammer. Det er politisk vedtatt målsetting om å redusere utgiftene til omsorgstjenestene til snittet for kommunegruppe 13 (nettoutgifter per innbygger over 8 år) innen 22, og reduksjonen i rammene er en oppfølging av dette. Mer eksakte beløp det enkelte år i perioden må fastsettes for hvert enkelt budsjett. Dette er nye ressurstunge brukere, her vil utgifter og tiltak svinge noe fra år til år. Etter legevakt hverdager har legene rett på en viss kompensasjon etter sentraltariffavtale. Bufetat avslutter deler av oppfølging av fosterforeldre og justerer kommunens egenandeler på tiltak, så kommunen må dekke dette av egne midler. Askøy har lav fysioterapidekning og dette er tilskudd til ny hjemmel for privatpraktiserende fysioterapeuter. Dette er reduksjon av et tiltak for ressurstunge brukere. Dette er oppfølging av elever i skole, driftet og finansiert fra helsetjenestene. Det er barn og ungdommer som har av på skjermet avlastning for å kunne ha trygg og god oppfølging både for de aktuelle brukerne og for andre som har avlastning. Enkelte brukere må ha botilbud i annen kommune av ulike årsaker, av og til kan dette være dyre og omfattende tjenester. I 213 ble BPA rettighetsfestet i lovverket, og dette har ført til økt pågang etter disse tjenestene. Det er en utfordring for kommunen å få klarere rammer på disse tiltakene. I 218 vil pålegg om kompetanseøkning for leger og sykepleiere på legevakt slå inn, disse må finansieres. I statsbudsjettet er det lagt inn styrking av helsesøster- og skolehelsetjenesten. Noe er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene, og en større del er lagt inn som øremerkede midler dersom den enkelte kommune bruker sin del av styrkingen rammen til formålet. Fagavdeling Barn og familie ser det som nødvendig med styrket familieveiledning for å mobilisere egne ressurser og utvikle samhandling i familien, organisert i helsesøstertjenesten. Siktemålet er å hjelpe barn og familier til å mestre hverdagen, samt redusere behovet for tunge tiltak. Det er lagt inn forventet økonomisk gevinst i planperioden. Levekår

104 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Effektiviserings- og Askøy med sammen omstillingstiltak i med Fylkesmannen fire andre sin satsing kommuner i Hordaland. Dette er en 5-årig satsing i arbeidet Det er fire større omstillingsprogrammer i mot barnefattigdom. Kommunalavdeling levekår som vil ha ekstra fokus i planperioden. Overordnede mål - Sie en samlet kommunal innsats 1. Snu omsorgstrappen som aktivt investerer i universell Dette arbeidet har pågått allerede, og mange velferd for å minske sosial ulikhet. tiltak for effektivisering, få lavere utgifter og - Familiene skal møte en styrket innsats tidligere innsats er gjennomført. Dette arbeidet som hindrer at barn vokser opp i intensiveres fram til 22, og følgende mål og barnefattigdom over tid. veivalg er vedtatt i Utvalg for levekår i juni - 216: Barn som vokser opp med levekårsutfordringer skal ikke oppleve så store konsekvenser av dette fordi tjenester Målsetting for omstillingsarbeidet og lokalsamfunn rundt bidrar til å Askøy kommune skal gjennom omstillings- skape god helse, trygghet og trivsel for programmet alle barn. Snu omsorgstrappen sie innbyggerne gode omsorgstjenester innenfor en lavere utgiftsramme. Delområder er: Boligsosialt velferdsprogram Legge til rette for at den enkelte skal Askøy ble med i Husbanken sitt program for mestre egen livssituasjon og bo lengst boligsosialt arbeid i 215, hvilket er et mulig i egen bolig. samarbeid som har en horisont til 22. Omstille tjenestene for å realisere Hensikten nasjonale og lokale mål om gode kompetansen innen området, utvikle de kom- omsorgstjenester. munale tjenestene, og sie at innbyggerne får Fordele tjenestene i omsorgstrappen, boliger tilpasset sine behov og økonomiske med vekt på forebygging og tidlig rammer. med programmet er å øke innsats (BEON-prinsippet). - Bidra til lavere sykefravær og god med- Hovedmål 1: Alle skal ha et trygt sted å bo arbeidertilfredshet. Få en mer differensiert boligmasse Sie riktig bruk av kommunale boliger og Driften skal effektiviseres, arbeidsprosesser optimaliseres og utgifter for omsorgstjenester reduseres til under gjennomsnitt for kommunegruppe 13 (måltall for innbyggere 8 år og eldre) i KOSTRA innen 22. økt bruk av virkemidler Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet Sie at tjenesteapparatet har kompetanse på booppfølging og hva dette innebærer 2. Barnefattigdom Askøy kommune har gjennom en årrekke hatt fokus på barnefattigdom. I februar 215 kom Levekår Etablere ambulant oppfølgingstilbud 63

105 64 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal deltakere i kommunens introduksjonsprogram være helhetlig og effektiv skal 75 % gå over i arbeid eller ordinær utdan- Få en god analyse av kommunens bolig- ning ved endt program. sosiale utfordringer som grunnlag for Andre omstillings- og effektiviserings- videre utvikling Integrere boligsosiale utfordringer i planstrategier, budsjett- og økonomiplaner og rullere den boligsosiale handlingsplanen Sørge for at prosesser er dokumentert i kommunens kvalitetsstyringssystem og derved blir revidert jevnlig. tiltak Barnevern Komme tidlig inn i og utenfor barnevernet, for å mobilisere familiens og nettverkets ressurser og dermed bedre ivareta barn og familie samt redusere behovet for tunge tiltak og plasseringer utenfor hjemmet. 4. Inkludering NAV I forbindelse med bosetting av flyktninger er det høsten 216 satt i gang et program «Inkludering» for å sie at flyktninger og andre innvandrere integreres i lokalsamfunn Gjennom aktivitetsplikt og andre tiltak få brukere raskere ut i arbeid og/eller skole, og redusere behovet for økonomiske støtte- ordninger. og får skole og arbeid som gjør at de mestrer sin hverdag. De foreløpige målene er listet under. Helsesøstertjenesten Samle til to helsestasjoner, for å få en mer robust og effektiv tjeneste. Overordnet mål Hovedmålet med helhetlig program for inkludering er å utvikle metoder, samhandling og tiltak på tvers av tjenester og sektorer som skal sie kvalifisering og inkludering av den enkelte flyktning slik at de har mulighet til å delta på lik linje med etniske nordmenn i arbeidsliv, skole, lokalsamfunn, politiske fora og fritidsaktiviteter. Videre er målet at for Levekår Videre vil omstilling i barnevernet og for andre tjenester som arbeider med utsatte barn og unge være nødvendig for å redusere behovet for tunge tiltak og plasseringer utenfor hjemmet. Merutgifter en periode for å få på plass alternative tjenester og støtteordninger vil gi en faglig og økonomisk gevinst senere år.

106 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Tiltak det ikke er funnet plass til i rådmannens budsjettforslag Tiltakene listet opp er i prioritert rekkefølge med tanke på mulig finansiering. Kommunalavdeling levekår B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Økt sosialstønadssatser NAV Kommentar: Askøy har i liten grad justert sosialhjelpssatsene siden 21, og for å nå statens norm vil det koste cirka 9 i året. Styrket akuttinnsats i barnevernet 1 stilling Barn og familie Kommentar: Utgifter til barnevernet er økende i Askøy som ellers i landet. For å møte denne utfordringen er det ønskelig å styrke innsatsen i akutte faser knyttet til ungdomsproblematikk. Kombinert med styrket familieveiledning for utsatte familier i Helsesøstertjenesten forventes det å redusere omfanget på tunge tiltak og utgifter til disse. Derfor er det lagt inn forventet økonomisk gevinst i planperioden. Aktivitetsplikt og sysselsettingsarbeid/oppfølging 2 stillinger (statsbudsjett) NAV Kommentar: I statsbudsjettet foreslås det å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 3 år fra Utgifter til sosialhjelp er økende, dels på grunn av økt arbeidsledighet etter endringer i oljebransjen, og dels på grunn av flere som faller utenfor det ordinære arbeids- og skolemarkedet. Dette er en utvikling som vil fortsette om ikke det settes inn tiltak, der tettere oppfølging og veiledning fra ansatte er en viktig faktor. Det er lagt inn forventet økonomisk gevinst i planperioden. Øyeblikkelig hjelp rus/psykisk helse (statsbudsjett) Individ og levekår Kommentar: Fra skal det etableres ordning med øyeblikkelig hjelp innen rusomsorg og psykiske helsetjenester i kommunene. I statsbudsjettet er det avsatt midler til formålet. Den nye tjenesten vil føre til at det må på plass personellstøtte og andre praktiske ordninger for å få dette på plass. Opptrappingsplan for rusfeltet Individ og levekår Kommentar: Regjeringen legger opp til opptrapping av rusomsorgen. Det er ikke lagt inn ønsker om ekstra midler til dette i 217, da det ligger inne i budsjettet en styrking på helårsutgifter til 2 stillinger fra 216, samt at kommunen har fått tilskuddsmidler til FACTteam som skal på plass. Likevel er det satt opp som et tiltak som må tas med i rullering av økonomiplanen i perioden. Rehabilitering/habilitering (statsbudsjettet) Helse og omsorg Kommentar: For 217 ligger det allerede inne en styrking innen rehabilitering/habilitering. Fra 218 og utover legges det opp til behov for friske midler. Dagtilbud demente (statsbudsjettet) Helse og omsorg Kommentar: I statsbudsjettet er det lagt inne en forventning om at kommunene utvider dagsentertilbudet som et forebyggende tiltak. For 217 er det allerede finansiert fra eksterne tilskudd på dette. Det er satt opp som tiltak som må tas med i rullering av økonomiplan i perioden. UFL midler til søknader Kommentar: Utvalg for Levekår vedtok i år at det bør avsettes en sum til støtte for lag og organisasjoner, som utvalget kan tildele etter søknader. Sum kommunalavdeling levekår Levekår Investeringsbudsjett IKKE-SELVFINANSIERENDE INVESTERINGS- PROSJEKTER Nr. Prosjektnavn Ferdig Tot. sum Ombygging helsetunet til felles helsestasjon (B-16) ny Omsorgsboliger Øst ny Ombygging legekontor fra helsestasjon Levekår

107 66 Askøy Kommune Økonomi og handlingsplan Oppvekst Kommunalavdeling oppvekst B 217 ØP 218 ØP 219 ØP 22 Administrasjon Grunnskole Voksenopplæring PPT Barnehage Kultur og idrett Sum kommunalavdeling Oppvekst Oppgaveområde Kommunalavdeling Oppvekst består av fire avdelinger: Fagavdeling skole Fagavdeling barnehage Fagavdeling for idrett og kultur PP-tjenesten Driver 17 barne- og ungdomsskoler og Askøy Voksenopplæringssenter. Avdelingen har ansvar for grunnskoleopplæring innvandrere og er skolefaglig rådgiver opp mot fagavdeling teknisk når skoler skal utbygges. Det er de siste seks årene foregått en betydelig endring av organisasjonen. Utviklings- og endringsarbeidet konsentrerer seg om pedagogikk, ledelse, kompetanseheving, samt oppfølging av lov- og forsiftsendringer. I 216 startet man opp lederutviklingsprogrammet «Elevsentrert ledelse». Avdelingen har også en mindre seksjon for utøvende logopedi med 2,4 årsverk som betjener både barn og voksne det er et spørsmål om deler av disse oppgavene med ressursene burde ligge i kommunalavdeling levekår. Har ansvar for drift av ni kommunale barnehager og betjener i tillegg 18 private barnehager. Avdelingen har de siste årene drevet med utstrakt kvalitetsarbeid, der gode standarder, rutiner og kompetanseheving for ansatte er stikkord. Avdelingen har en underavdeling for pedagogiske støttetjenester denne server både private og kommunale barnehager. Organisert i sju seksjoner med ansvarlige for Frivillighetssentralen, Strusshamn kultursenter, Kulturskolen, Idretts- og nærmiljø, Allment barn- og unge-arbeid, allment kulturarbeid og bibliotek. Som lovpålagt sakkyndig instans for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning for barn -16 år, voksnes rettigheter innenfor Opplæringsloven, utsatt skolestart, behov for alternativ skolehverdag, behov for alternativ supplerende kommunikasjon, samt syn og hørsel. PPT har ansvar for å hjelpe skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge til rette for elever med særlig behov. Dette innebærer også av om systemrettet arbeid og fokus på ivaretakelse av tilpasset opplæring. Leder i PPT er plassert direkte under kommunalsjef i linjen. Oppvekst

Vise mer