Norsk Ornitologisk Forening - Avdeling Hordaland - Foreningen for Fuglevern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Ornitologisk Forening - Avdeling Hordaland - Foreningen for Fuglevern"

Transkript

1 Norsk Ornitologisk Forening - Avdeling Hordaland - Foreningen for Fuglevern Fuglar i Hordaland Side 1

2 FUGLAR I HORDALAND Nr INNHOLD LEDEREN Lederen har ordet 3 Hei alle sammen Medlemsblad for Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Hordaland Postboks Odda Giro: ISSN Ansvarlig redaktør Ragnar Vikøren Redaksjon: Jon Djupvik Frode Falkenberg Layout: Ragnar Vikøren Redaksjonen avsluttet Stoff til neste nummer senest Kunstig reir for jaktfalk 4 Siden sist 10 NOF-tur til Utsira 12 Fugleturen går til Hallaråker og Kjøl 16 Blinkskuddet 20 Dypdykk i LRSK-Arkivet 22 Vannfugltelling 26 Fuglestudier ved Høgskolen i Nord-Trøndelag 28 Portrett av Agnar Målsnes 32 Sandsvalene på Haukås 34 Fugletur til Gulen 36 Nyttårskryss 37 Program for lokallagene Vi kan vel trygt si at høsten er over og vinteren banker på døren. For alle fugleinteresserte betyr det dårligere tider med korte dager og mindre utetid med kikkerten. Vi fikk en adskillig våtere senhøst, men like fullt har det vært mye fugl i omløp. Det ble til og med en ny art for fylket igjen fra Øygarden og ikke overraskende med Julien Bell som oppdager. Du kan lese mer om dette i vår nye siden sist spalte lenger bak i bladet. Dette nummeret av FiH er tilbake med tradisjonelt og variert stoff som du kan kose deg med før jul. Ta en ekstra kikk på reportasjen om Fuglestudier ved Høgskolen i Nord Trøndelag som absolutt er å anbefale for de som ønsker å bygge opp sin kompetanse som feltornitolog. Det er alltid behov for folk som kan være med å bidra til kartlegging av fuglefaunaen i spesielle undersøkelser eller habitater der man trenger bedre datagrunnlag i forbindelse med forvaltningstiltak. her på vestlandet er viktige overvintringslokaliteter og dette er det viktig å ha fokus på ved eventuelle utbygginger. Det er som oftest kun hekkeforekomster som nevnes når man tenker vern og derfor er slike data verdifulle også i forvaltningssammenheng. Når det nå stunder mot Jul og Nyttår må vi ikke glemme den tradisjonelle konkurransen Nyttårskrysset. Her oppfordrer jeg alle til å delta i denne uhøytidelige dysten om å se flest mulig arter i nyttårshelgen. Det er jo på tide at Midthordland får seg en nesestyver slik at vi ikke bli altfor kjepphøy!! Ettertrykk er tillatt når kilde blir oppgitt. Illustrasjoner og foto må ikke gjengis uten redaktørens tillatelse. Forside Foto Bakside Foto : Toppand : Geir Jensen : Snøspurv : Dag Gjerde Annonsepriser Helside : Kr 1300 Halvside : Kr 800 Trykk : Borge Grafisk Opplag : NY Spalte! Medlemsbladet vil aldri kunne ta opp kampen om det ferskeste stoffet med våre nettsider. Allikevel innfører vi spalten SIDEN SIST som skal gi deg et resume av hva som har skjedd på fuglefronten siden forrige utgave. Vi håper spalten faller i smak. Tilbakemeldinger på denne og bladet ellers mottas med takk. Denne vinteren starter vi på nytt med vannfugltellinger i Bergen og Os. Dette var en fast begivenhet på 70 og 80 tallet og en del av disse tellingene har vi fortsatt gamle data fra, så det kan bli spennende å se hvilke forandringer som har funnet sted i forhold til overvintrende vannfugl i disse områdene. Det har sikkert vært mye endringer både i arter, antall og hvilke lokaliteter som huser de største bestandene. Dette er et prosjekt som NOF-Hordaland har fått støtte til gjennom Fylkeskommunen og hvor Bergen Lokallag vil stå for gjennomføringen av selve tellingene. Mange av ferskvannslokalitetene Til slutt benytter jeg anledningen til å ønske alle en God Jul. Michael Fuglar i Hordaland Nr Side 3

3 Kunstig reir for jaktfalk I høst har Prosjekt Jaktfalk satt opp et kunstig reir for jaktfalk i Vaksdal Kommune. Sannsynligvis er det første gang dette skjer i Hordaland fylke selv om teknikken er kjent og har vært brukt siden 1970 tallet andre steder i Norge. Agnar målsnes Prosjekt jaktfalk i Hordaland har lenge hatt som et delmål å sette opp et eller flere kunstige reir på lokaliteter der det er kjent at jaktfalken hekker eller har hekket tidligere. Vi hadde planene klare i 2012, men vi klarte av praktiske grunner ikke å få det til nå før i oktober Tidlig i prosjektet kom vi i kontakt med miljøvernrådgjevar i Vaksdal kommune, Sveinung Klyve som i løpet av de siste årene har tilført ny kunnskap til prosjektet med sin detaljkunnskap om fjell og terreng i flere av de sentrale Hordalandskommunene. Vi ble etterhvert enige med Sveinung om hvilken lokalitet som passet best for et første forsøk. Lokaliteten ble valgt ut fordi den er relativt lett å komme frem til, og at det samtidig ikke er altfor vanskelig å komme seg opp på toppen av selve hekkeberget. Selve oppsettingen av et slikt reir er ganske ressurskrevende, og det er behov for i størrelse 4-6 mann, der minst to bør være klatrekyndige. Vi var så heldige å få med oss to dyktige klatrere i Sveinung Klyve og Steinar Jørstad. Geir Dyvik var med som bærer og hjelper i tillegg til meg selv. De Reiret er ferdig festet på plass og er fylt opp med sanitærbark. Foto: Sveinung Klyve Fuglar i Hordaland Nr Side 4 Fuglar i Hordaland Nr Side 5

4 som ikke klatrer er hjelpere/ bærere som må støtte de som klatrer med håndtlanging og rettledning. Det er en del utstyr som skal på plass i veggen, og verktøy må heises ned og opp etterhvert som det er behov logistikk er et godt ord her. Alt må sikres med tau for ikke å risikere å miste noe. Det er krise å miste en tang eller hammer her. De fleste av hekkebergene til jaktfalken i Hordaland er relativt høye, i størrelsesorden m høye. I praksis er dette krevende klatring som medfører sterk fokus på sikring. Ofte vil det være slik at man ikke kan rappellere seg ned på bakken etter at arbeidet er ferdig man må klatre opp igjen samme vei. Fuglar i Hordaland Nr Side 6 Vår valgte bergvegg er rundt 150m høy og er rik på overheng som er opptil flere meter dype og høye. Selve bergarten i området er fyllittisk som viste seg enkel å bore i. Etter at vi kom oss opp på toppen av berget fant vi etterhvert et godt overheng like under toppen som vi valgte ut som et rimelig passende sted. Planlegging I utgangspunktet ville vi valgt et overheng lengre ned i fjellveggen, men vi fant ut at det klatretekniske ville være for utfordrende både sikringsmessig og kommunikasjonsmessig. En av feilene vi gjorde under planleggingen var at vi ikke hadde med oss radiokommunikasjon det er vanskelig å kommunisere med en klatrer 20-30meter under seg. Bildet under viser Steinar Jørstad sittende såvidt med skinka inne på hylla. Under høyre arm skimtes to armeringsjern som er boret slått inn i vegen. Den vannfaste forskalingsplata blir heist ned av Geir og Sveinung for å bli festet på armeringsjernene. For å lage hull til forskalingsjernet må det en kraftig batteridrevet borhammer til, og her var en ca. 4 kgs HILTI suveren sammen med en spesialbor Steinar brukte knapt 10 minutter på å bore opp hullene. Byggeprosessen Prosessen videre var å sikre plata fast på stålstengene med streng som ble festet rundt jernene gjennom forhåndsborede hull i plata. Plata ble deretter tvunget i noenlunde vannrett stilling Sveinung og Geir sender ned reirplata. Foto: Agnar Målsnes Ferdig reir. Foto: Agnar Målsnes før selve reirkransen ble festet på plata med streng, og deretter fyllt med fin barkflis. For å ytterligere stabilisere reiret ble det boret inn et jern mer eller mindre vertikalt opp fra berget under som ble festet til et av jernene under reiret. Bildet på forsiden av artikkelen viser reiret etter at en meget fornøyd Steinar er ferdig med byggeprosessen, ca. to timer etter at han kom seg inn på hylla. Det vertikale støttestaget vises ved støvelen til Steinar, her pyntet med en bjørkestokk. Totalt tidsforbruk var omlag fem timer fra vi ankom med bil til vi var tilbake ved bilene. Når vi kontrollerte om reiret var synlig fra avstand hadde vi faktisk problemer med å finne reiret igjen uten kikkert vi regner ikke med at reiret blir oppdaget av noen. Vi har et håp om at reiret skal holde i ti år. Avslutningsvis er det rett å nevne at vi på forhånd innhentet tillatelse av de tre grunneirene i området til å sette opp et kunstig reir i dette berget. Nå står det mest interessante igjen kommer jaktfalken noen gang til å hekke i dette reiret? Her har vi ingen garantier, men vi garanterer at vi kommer til å følge tett opp dette reiret! Den beskrevne metoden for reirmontering er i sin helhet hentet fra artikkelen «ARTI- FICIAL NESTS A REME- DIAL ACTION IN MAINTAI- NING VIABLE GYRFALCON POPULATIONS? - ARVE ØSTLYNGEN, KENNETH JOHANSEN, AND PEDER A. HALVORSEN, 2011 Se ref.» Utenom denne artikkelen er det også utvekslet en rekke e-poster med de samme forfatterne som velvillig har svart på mine spørsmål angående dette temaet. Hvorfor sette opp kunstig reir? Hvorfor sette opp kunstige reir for jaktfalken den har jo klart seg i tusenvis av år uten hjelp? Er det rett å tukle med naturen på en slik måte? Kanskje ikke rett frem å svare på dette spørsmålet uten litt mer kunnskap om arten og artens særpreg. Jaktfalken er en typisk spesialistpredator der bestanden svinger sterkt avhengig av byttedyrtettheten. For jaktfalken er ryper den viktigste matkilden, spesielt er den avhengig av god tilgang på ryper i hekkesesongen. Bestanden av jaktfalk vil alltid være begrenset og aldri bli særlig stor nettopp på grunn av dette. Når rypebestanden øker så fører det til en gradvis økning i jaktfalkbestanden, motsatt vil jaktfalkbestanden reduseres når rypebestanden minsker. Jaktfalken bygger ikke reir selv, den er avhengig av å finne et passende reir el. reirplass i sitt territorium. I Norge er det mest vanlig at jaktfalken hekker i ravnereir, men ut fra erfaring er det sannsynlig at enkelte av reirplassene i Hordaland ligger rett på hyller i berget uten et reirbygg som fundament. Ellers er det slik at den gjerne overtar nybygde ravnereir ved å jage vekk ravnen der den klarer det. Ravnen bygger svært forseggjorte reir med god isolering og den er svært nøye på at reiret ligger under overheng Fuglar i Hordaland Nr Side 7

5 slik at nedbør ikke når inn på reiret. Noen ganger kan dette gå på bekostning av innfestingen av reiret. Den kan være fornøyd med å forankre reiret i en liten gresstust eller busk som senere kan gi etter og rase ut. Det er også observert at ravnen fundamenterer reiret rett på snøen. Redningsaksjon Noen jaktfalkhekkinger går galt nettopp på denne bakgrunn. Følgende eksempel fra Finnmark våren 2012 illustrerer dette temaet. I april 2012 ble det oppdaget at en jaktfalk ruget i et nybygget ravnereir som var fundamentert på snø. Dette unike bildet dokumenterer på en sjelden god måte akkurat dette. Så lenge kuldegradene er på plass er det ingen problemer med dette fundamentet, men utfallet er lett å spå...! I dette tilfellet ble reiret reddet gjennom en formidabel redningsaksjon der reiret ble fundamentert på samme måte som vist på de forrige bildene, med stålstenger inn i veggen i tillegg til en plate som det originale reiret ble festet til det hele var over på en god halvtime. Eggene ble samtidig holdt varme i en isolert lomme med en kjemisk lommevarmer og lagt tilbake i reiret etter at reiret var på plass - jaktfalken var tilbake og ruget innen en time. Dette eksempelet viser hva som kan skje med det enkelte ravnereir, og i tillegg til dette eksempelet finnes det en rekke andre sammenhenger som kan føre til et press mot bestanden som kanskje kan være alvorligere på sikt. I de områdene som fortsatt ligger utenfor allfarvei kan en nok stort sett regne med at jaktfalken hekker som i tidligere tider, men dette er i rask endring. Menneskelige inngrep endrer landskapet raskt, og kan føre til at jaktfalken ikke vil hekke på sine tradisjonelle plasser. Lokalt i Hordaland ser vi følgende saker som en trussel mot hekkeplassene: 1) Utbygging av hyttefelter, ofte i sydvendte områder i overgangen mellom dal og fjell. Dette er typiske hekkeområder i vårt distrikt. 2) Veiprosjekter i fjellområdene 3) Kraftutbygging i Hordaland en meget stor aktivitet med over 100 prosjekter til behandling både vei og kraftnett kan være trusler. 4) Turisttrafikk i territoriene i utsatte perioder under egglegging og rugefase. Jaktfalk hekker i ravnereir fundamentert på snø. Foto: Vidar Myklevoll Med dette som et bakteppe vil det komme arten til gode dersom en med kunstige reir kan få falken til å flytte «frivillig» til alternative reirområder. Det kan være tilstrekkelig å få falken til å flytte til en annen del av bergveggen. Andre ganger kan det være optimalt å sette opp et godt reir i en annen bergvegg et stykke unna for å redusere effekten av menneskelig aktivitet. Noen ganger er det slik at falken må flytte fordi reiret ganske enkelt er borte, det kan være at området ikke har gode reirplasser i nærheten. Her vil også et godt og stabilt reir være til beste for arten. Det samme gjelder også i tilfelle der reiret fra forrige sesong er svært nedslitt, noe som ofte skjer med ravnereir. Det er mange tilfeller der reiret ikke er egnet til hekking, men som jaktfalken likevel benytter pga. sin hekketrang her kan det gå galt ved at eggene ramler ut av reiret. Kort sagt så ønsker vi med kunstige reir å oppnå at gode reirplasser ikke skal være en begrensning for jaktfalken - det skal være mattilgangen som bestemmer artens ve og vel. I vårt fylke ser vi likevel ikke for oss at vi kan klare å sette opp mange kunstige reir i aktuelle territorier naturen er rett og slett for krevende mange plasser. For til slutt å besvare spørsmålet som vi åpnet med er det nødvendig å hjelpe jaktfalken med reir? Ja, vi mener at dette kan være en viktig faktor for den enkelte falk i sitt territorium samtidig som det for bestanden vurdert som en helhet kan være en nødvendig hjelp til å bevare arten til tross for inngrep som forstyrrer historiske hekkeplasser. Takk En spesiell takk til Kenneth Johansen, Arve Østlyngen og Vidar Myklevoll for tillatelse til å benytte både historie og bilde fra det snøfundamenterte reiret. Vi ønsker også å takke de tre grunneierne som velvillig gav oss tillatelse. Referanser: ØSTLYNGEN, A., K. JO- HANSEN, AND P. A. HALV- ORSEN Artificial nests A remedial action in maintaining viable Gyrfalcon populations? Pages in R. T. Watson, T. J. Cade, M. Fuller, G. Hunt, and E. Potapov (Eds.). Gyrfalcons and Ptarmigan in a Changing World, Volume II. The Peregrine Fund, Boise, Idaho, USA. gpcw Fuglar i Hordaland Nr Side 8 Fuglar i Hordaland Nr Side 9

6 SIDEN SIST Perioden denne gangen går fra 1. september til ut november. Dette er er jo kanskje den travleste tiden for de som er aktive i felten. Høsten har vært god med mye bra høstvær gjennom oktober. Michael Fredriksen Perioden har vært preget av massive invasjoner fra øst og den som ikke har fått båndkorsnebb på listen sin denne høsten har tilbrakt tiden innendørs!! Sjeldenheter Denne perioden har gitt mange sjeldenheter og vi kan takke Julian Bell atter en gang for sitt bidrag til Hordalandslisten da han igjen slo til med fylkets første funn av svartstrupetrost. Flere heldige fikk den med seg samme dagen, mens alle håpefulle som prøvde neste dag gikk skuffet hjem. Den godeste Bell bidro også til flere andre godbiter denne høsten med funn av både busksanger, fuglekongesanger, dvergfluesnapper og myrhauk, alle fra Øygarden. Andre godbiter denne høsten var en lerkefalk i Øygarden. En svært uvanlig art i Hordaland. Perioden har også hatt de mer normale høstartene som gulbrynsanger, tartarpiplerke, hauksanger og rosenstær. Flere dvergfluesnappere enn normalt er innrapportert og også dvergspurv fra Sund er å finne på listen og ikke å forglemme sitronerle på Herdla. På Stord slo de til med en veldokumentert splitterne, også det en vanskelig art å gå inn i Hordaland. To dvergmåker på trekk forbi Rong i Øygarden er også verdt å ta med, ikke noe årlig gjest hos oss. På Askøy holdt en hærfugl stand i et par uker og turteldue er rapportert fra både Etne og Bømlo. Fiskeørn både i Øygarden og på Herdla er ikke noe normalt høstfenomen. < Svartstupetrosten som Julian Bell fant i Øygarden var første observasjon av arten i Hordaland noensinne. Fuglekongesanger. Foto: Julian Bell. Tendenser Vi ser at de første polarmåkene og grønnlandsmåkene er begynt å dukke opp selv om det er beskjedne tall med kun to av hver så langt denne høsten. Haukugler er det bedre med og hele 17 individer er rapportert denne perioden. En annen typisk vintergjest hos oss er varsler som også er ankommet i beskjedent antall med seks individer. Flere arter ser ut til å være både fåtallig og fraværende. Både tundragås og sædgås er fraværende denne perioden mens vannrikse er rapportert med 13 individer noe som er relativt beskjedent. Båndkorsnebb på Fedje i oktober. Foto: Ragnar Vikøren Busksangeren fra Øygarden. Foto: Julian Bell. Invasjonsarter Høsten har vært preget av flere invasjonsarter. Vi opplever i disse dager rekordartet opptreden av både gråsisik, flaggspett, grankorsnebb og båndkorsnebb. Gråsisik opptrer i store antall og i disse flokkene er det innslag av både brunsisik og polarsisik. Årets invasjon viser at det er innrapportert siden 1. september. Til sammenligning ble det i samme periode rapportert individer i 2010 da vi hadde forrige store invasjon av arten. Hærfuglen på Askøy. Foto: Ian Fredriksen Flere av årets invasjonsarter kommer langt øst fra og disse er observert på sin ferd gjennom Finland og Sverige før de omsider nådde vestlandskysten. Flaggspett er rapportert med 1500 individer noe som er mer enn det som rapporteres gjennom et helt normalår. Hele fjoråret talte 550 individer innrapportert. Grankorsnebb er rapportert med ind. Forrige topp år var 2008 da det ble rapportert 5600 hele året.båndkorsnebb ligger så langt med 440 individer og forrige topp år var 2002 da det ble registrert 460 individer for hele året. Haukugle. Foto: Julian Bell. Fuglar i Hordaland Nr Side 10 Fuglar i Hordaland Nr Side 11

7 Utsira, bare navnet gir X i øynene på de fleste fuglefolk. Merittlisten med sjeldenheter er lang som et vondt år og årlig dukker det opp sjeldenheter som gir gjenklang i hele fuglenorge. Dette er både spenningen og hemskoen med Utsira, spenningen bygger seg opp og det forventes at store ting skal skje. Ganske artig syn, med ryggende fotografer. Fugl som presser knipsere og ikke omvendt, sjeldent syn!! Merkeskogen er et naturlig samlingssted på Utsira. Det knytter seg alltid spenning til nettfangsten, der det meste har skjedd og kan skje igjen. Hyggelig fugleprat med likesinnede i påvente av inkomne fugleposer setter også en spiss på opplevelsen. Stillits og vintererle holdt seg ved merkeskogen sammen med mengder av korsnebb, flaggspett og gråsisik. I nettene havnet mest vanlige arter sammen med Over: Merkebua ved Merkeskogen er en magnet på øyas sjeldenhetsjegere. Foto: Liv S. Meyer Venstre under: Truls Andersen viser frem en av mange flaggspetter som gikk i nettene denne dagen. Foto: Ragnar Vikøren Høyre under: grankorsnebb ved Merkebua. Foto: Petter Thornes Dag Gjerde Øverst: Solskinn og flatt hav hele helgen. Foto Ragnar Vikøren. Over: Blinkskudd av hærfuglen. Foto: Petter Thornes Denne høsten hadde imidlertid ingenting skjedd i alle fall på Utsira-nivå. Alikevel dro 15 påmeldte avgårde med Bergen Lokallag på helgetur den 11. til 13. oktober. Egil og Laila var allerede på plass og fire fra Odda ankom med samme ferge som bergens-gjengen. De store bombene uteble denne helgen også, men for en tur det ble. Solskinn og flatt hav hele helgen. Kalenderen kunne like gjerne vist midten av juli. Fuglelivet var preget av det samme som på fastlandet, dvs invasjon av flaggspett, grankorsnebb og gråsisik. Høydepunktet ble imidlertid en fotogen hærfugl som til fotografenes store fornøyelse holdt seg rundt noen gårdshus hele helgen. Fuglen virket ganske upåvirket av oppmerksomheten den fikk og ruslet tidvis innenfor nægrensen til haugen med fotografer som lå og knipset. Fuglar i Hordaland Nr Side 12 Fuglar i Hordaland Nr Side 13

8 en rugde og dagens høydepunkt en polarsisik. Ragnar og Liv snublet borti en jaktfalk senere på dagen, en art som ikke er daglig kost på Utsira. I Nordvågen lå to dvergdykkere kanskje klar for overvintring. Slik gikk helgen med små og store naturopplevelser. Utsira samfunnet er fascinerende i seg selv når du rusler rundt på tur. På et hus står det; Historisk punkt, Erik Bye tisset her i 1963, småbåter som fyller hummerkassene med dagens fangst, nærbutikken som oppglødd gratulerer deg med nytt kryss når du kjøper Gullbrød osv... Utsira er en fantastisk øy både med og uten fugle-bomber. Lørdag kveld var det felles bespisning på Dalanaustet med pizza og god stemning, kvelden gikk så altfor fort som den ofte gjør i godt lag. Søndagen var det hjemreise fremdeles i strålende vær, med hyggelig fugleprat med likesinnede på dekk. Øverst: I grålysningen gikk denne rugden i nettet. Foto: Dag Gjerde Under: Vi så flaggspetter over alt. Foto: Petter Thornes Takk for turen til: Ingvar og Ingunn, Solfrid og Agnar, Laila og Egil, Ottar, Frank, Bjarne, Lars, Petter, Arne, Anders, Tor Helge, Ragnar og Liv, Ingrid og Hege. Øverst: Hæfuglen plukket opp insekter den fant på bakken. Foto: Petter Thornes Under: Morgenstemning ved Merkeskogen. Foto: Liv Sylvi Meyer Fuglar i Hordaland Nr Side 14 Fuglar i Hordaland Nr Side 15

9 Fugleturen går til: Hallaråker og Kjøl På Kjøl vert vatnet delt i to av vegen. buskskvett, sivspurv og gulerle. To gangar har eg hatt turtelue. Om høsten er det mykje trost som forsyner seg av raunebæra her. To ganger har eg vore heldig og sett overflygande fiskørn. Det er heller ikkje så uvanleg på våren att ein kan sjå to til tre havørn som kretsar over her. Men eg må ikkje gløyme min største opplevelse her i hagen. Det var seine kvelden og det var blitt mørkt den 15. september Eg fekk ein felefon frå ei dame som bur litt nord for meg her på Hallaråker. Ho kunne for- Mangeårig styremedlem i NOF Hordaland, Odd Hallaråker tar oss med på en tur i sine spennande heimtrakter på Bømlo. Stord Odd Hallaråker Tekst og foto Eg er så heldig at eg bur på Hallaråker og Kjøl ligg bare tre til fire hundre meter frå meg vestover. Eg går ut på terrassen min og setter meg. Her i hagen har eg hatt mange fine opplevelser når det gjeld fuglar. Om vinteren har eg foring her i hagen, og der har eg hatt dei aller fleste vinterfuglane ein har her på Bømlo. Pilfinken er blitt ein fast gjest her. Også nøtteskriken og stillitsen dukkar opp av og til. Av andre fuglar som har besøkt min hage til ulike tider på året kan eg nemne, hauksanger, hagesanger, Hallaråker og Kjøl ligg vest på Bømlo. Følg riksveg 542 frå Føyno til Svortland, ta så til 14 Meling i rundkjøringa i sentrum på Svortland. Kjør så 200 m mot Hiskjo. Ta så til venstre mot Hallaråker. Bømlo Fuglar i Hordaland Nr Side 16 Fuglar i Hordaland Nr Side 17

10 Hærfuglen fra september Boltit på Kjøl. telle meg att ho hadde hatt ein merkeleg fugl i hagen sin tidlegare på dagen. Etter hennar forklaring så måtte det vera ein hærfugl! Pulsen auka brått, men då eg såg ut oppdaga eg at det alt hadde vorte mørkt. Det vart lite søvn den natta. Men neste morgon var eg tidleg oppe. Eg saumfara heile Hallaråker etter hærfugl, men utan noko resultat. Til slutt innsåg eg at fuglen var flogen, og så måtte eg ha mat. Eg luska meg heim til ei skive med fårepølse. Men då eg kom heim satt det ein hærfugl og venta på meg i hagen. Eg fekk opp filmkamera og fekk opptak på eit minutt, så flaug den, og eg såg den aldri meir att. På andre sida av vegen, mot sør ligg Raugamyro. Der hekker det storspove, enkeltbekkasin, sivspurv, sivsanger og fleire gongar har eg hatt syngande vannrikse, myrrikse og gresshoppesanger. Myrhauken er og observert eit par gongar. Bak huset er det sauebeite. Der kan det dukke opp litt av kvart. Eg kan nemna: tundragås, kortnebbgås, grågås, heilo, boltit, gluttsnipe, sotsnipe, skogsnipe, brushane, KJØL piplerker, sanglerke og mykje anna. Men eg kan ikkje sitje her, eg skulle jo på tur. Så då tar eg turen til Kjøl, ned til vegen og går vestover noen hundre meter, så er eg på Kjøl. HALLARÅKER Kjøl er den plassen på Bømlo der det registrert flest arter. Her er eit lite vatn som vert delt i to av vegen. Lynghei, dyrka mark, myr og ein del busker og trær utgjer ein perfekt fuglelokalitet. Fuglar som hekker her er: vipe, rødstilk, storspove, enkeltbekkasin, tjeld, stokkand, toppand, krikkand, sivspurv, sivsanger, tornsanger. Får noen år sidan hekket det 5-6 par med hettemåke, men det vart ikkje noen suksess. Om våren er det eit yrande liv her. Låvesvale, taksvale og sandsvale på trekk finn sin næring her. Spesielle andefuglar som er observert her er: gravand, brunnakke, amerikakrikkand, stjertand, knekkand, skjeand, taffeland og bergand. Høst og vinter dukkar det av og til opp kvitkinngås, kortnebbgås og tundragås. Når det gjelder riksefamilien så kan nemnast, sothøne, sivhøne, vannrikse og myrrikse. Av vadefuglar må eg ta med sandlo, boltit, tundralo, heilo, kvartbekkasin, lappspove, svarthalespove, sotsnipe, gluttsnipe, grønnstilk, skogsnipe og brushane. Mange arter er observert her gjennom åra, men det er ikkje lett å komma på alt. Men eg må sjøsagt ikkje gløyma ein engelsk gulerle. No kunne turen gått vidare vestover til Mehus, Nordtun, Sønnstabø og Hiskjo, som ein også kan finna mykje fugl, men det får vera ein annen tur. No må eg på arbeid. Fuglar i Hordaland Nr Side 18 Fuglar i Hordaland Nr Side 19

11 BLINKSKUDDET Julian Bell Dette flotte bildet av den sjeldne busksangeren var bare en av flere spennende fugler Julian fant i Øygarden i høst. Fuglar i Hordaland Nr Side 20 Fuglar i Hordaland Nr Side 21

12 LRSK Dypdykk i Sjeldenhetsarkivet Frode Falkenberg Arild Breistøl Over: To konglebit holdt seg i Odda sentrum i desember 2002 og inn i januar 2003, og var det 12. funnet i fylket. Foto: Stig Tronvold Konglebit er den største finken i Europa. Den er sjelden å se på Vestlandet, men i år når næringstilgangen lenger øst er dårlig, hender det at vi får besøk av denne imponerende arten. Utbredelse Konglebit har en stor og vid global utbredelse, som strekker seg helt fra Norge i vest, gjennom hele Russland og videre i Nord-Amerika, fra vest til øst. Arten er delt inn i en rekke underarter, men det er nominatformen som opptrer hos oss. I Norge finner man hekkende konglebit i barskogsområdene i Hedmark og Oppland, indre strøk av Nord-Trøndelag, samt sør og øst i Finnmark. Forekomst i Hordaland De fem første funnene av konglebit i Hordaland er alle innsamlete fugler (skutt og lagt til i samlingene på Bergen naturhistoriske museum): Den aller første konglebiten i fylket var 1 ind. på Lemme, Voss 5. september Det ble videre gjort fire funn i perioden fram til Så skulle det ta nærmere 30 år før det neste funnet ble gjort, da 10 ind. ble observert ved Mevatne, Tysnes Resten av 80- og 90-tallet ga fem nye funn, mens det formelig eksploderte ved flere anledninger etter tusenårsskiftet. I 2004, 2010 og 2012 fikk vi mange funn av arten i Hordaland, da konglebiten hadde en invasjonsartet opptreden hos oss. Spesielt primo november i 2012 var eksepsjonell, da minst 150 fugler ble observert på direkte trekk sørover langt den ytre kysten vår. Fram til og med 2012 er det gjort 29 funn av 313 individer. Det kan virke som om arten gjerne kan opptre i indre strøk av Hordaland utenfor invasjonsår. Langs kysten ser det ut til at de fleste funnene kan kobles til større bevegelser av konglebit. Fire konglebit holdt seg på Seljestad i Odda noen dager i månedsskiftet november/desember Foto: Rune Voie. Fuglar i Hordaland Nr Side 22 Fuglar i Hordaland Nr Side 23

13 Fenologi Konglebit er en art som utelukkende opptrer utenfor hekketiden hos oss. I år med større bevegelser er det typisk tidlig i november at funn blir gjort. Slike fugler virker å være på gjennomreise i sin søken etter vinterkvarter med gode næringsforhold. Finner de slike forhold hos oss kan de også opptre gjennom vinteren i Hordaland. Ser man på figuren til høyre er det to avvikende funn fra september og mars (fylkets to første). Bortsett fra dem ligger alle funn av konglebit innenfor tidsrommet 30. voktober til 30. januar. Illustrasjoner: Trond Haugskott Foto: Rune Voie. Fuglar i Hordaland Nr Side 24 Fuglar i Hordaland Nr Side 25

14 Harald Simonsen Bakgrunn for tellingen Slike tellinger har blitt gjennomført gjennom 70- og 80-tallet for å gi forvaltningen data om bestandene av overvintrende vannfugl i regionen. Det er nå ca 30 år siden det ble gjennomført tilsvarende tellinger og det er ønskelig å fram nye data rundt disse bestandene. Det er en betydelig andel av overvintrende vannfugl som søker inn mot sentrale byområder hvor tilgangen på mat er bedre. En slik kartlegging vil derfor også kunne gi verdifull kunnskap om hvilke vann og biotoper som er særdeles viktig for overvintrende bestander av vannfugl. Vannfugltelling 7.desember gikk startskuddet for vannfugltelling i Bergen og Os. Vi må tilbake til 1982 for å finne tilsvarende observasjonsdata som vi nå skal samle inn. Prosjektet skal gi ny kunnskap om bestandene av overvintrende vannfugl på Bergenshalvøya (Bergen og Os kommune). Dette sier prosjektleder Harald Simonsen til Fuglar i Hordaland Prosjekt over flere år? Eier av prosjektet er NOF Hordaland mens NOF, avd. Bergen står for gjennomføringen. Prosjektleder er Harald Simonsen. Vinterens telling har noe finansiell støtte fra Hordaland Fylkeskommune, nok til å dekke transport med bil rundt på de forskjellige lokalitetene. Målet og ønsket fra NOF Hordaland er at vannfugltellingen blir en årlig foreteelse. Dette kommer vi tilbake i sluttrapporten fra vinterens tellinger. Tellingen omfatter ender, gjess, svaner, rikser, måkefugler, dykkere, lommer, alkefugler, hegrer og skarver. Det er særlig ender og måkefugler som i størst grad bruker disse områdene, men tellingen vil omfatte også de andre vannfuglartene. Tellingen vil primært dekke ferskvannslokaliteter samt et mindre utvalg sentrale lokaliteter i sjø hvor det er kjente konsentrasjoner av vannfugl. Sluttrapporten vil også se på endringene i bestander fra forrige tellinger. Tidspunkt for tellingen Det er planlagt tre tellinger gjennom vinteren: , og Islagte vann vil naturlig nok sette en stopper for telling. Målet vil være at vannfugltellingen foregår årlig på samme tidspunkter, slik at en får tidsserier over bestandene på de forskjellige lokalitetene. Foto: Ragnar Vikøren Observasjonene Observasjonene registreres i Artsobservasjoner under eget prosjekt Vannfugltelling i Bergen. Observasjonsdata fra 1982 vil også bli lagt inn i Artsobservasjoner. Vannfugltellingen vil foregå på følgende lokaliteter: Os sentrum v/havnen, Ulvenvannet og Os-vannene/vassdraget til Kalandsvatn. Kontaktperson Bjarne Lokøy. Gravdalsbukten/Nygårdsviken, Lyngbøvannet, Gravdalsvannet, Alvøpollen og Kirkebukta. Kontaktperson Michael Fredriksen. Lynghaugtjern, Ortuvatn, Sælenvatn og Straume bro utsiden. Kontaktperson Anders Heien. Fleslandsområdet sjø, Skranevannet, Birkelandsvatn, Håvardstunvannet og Mildevatn. Kontaktperson Terje Hansen. Grimseidpollen, Grimseidvatn og Skeievatn. Kontaktperson Ingvar Grastveit. Stendavatn, Fanahammeren sjø, Klokkarvatn m/fanaelven, Hamretjern og Kalandsvatn. Kontaktperson Bjarne B. Andersen. Apeltunvatn, Nordåsvannet/Skjoldabukten, Nordåsvannet/Hopsbukten, Hopsvatn, Myravatn og Myrdalsvatn. Kontaktperson Harald Simonsen. Birkelandsvannet, Dyngelandstjernet, Lille Nesttunvatn og Store Nesttunvatn. Kontaktperson Gunnar Kjeilen. Kristianborgvatn, Solheimsvatn og Tveitevann. Kontaktperson Ottar M. Osaland. Store Lungegårdsvann, Lille Lungegårdsvann, Nygårdsparken og Solheimsviken. Kontaktpersoner Arild Breistøl og Frode Falkenberg. Søilenvatn, Haukelandsvatn, Arnavågen, Gaupåsvatn, Kalsåsvatn og Storavatn og Litlavatn. Kontaktpersoner Truls Lerdahl og Petter Thornes. Eidsvågbukta, Jordalsvatn, Barkaleitet, Ulsetstemma, Langavatn, Liavatn og Haukåsvatn. Kontaktperson Egil Frantzen. Spørsmål om prosjektet kan rettes til; Harald Simonsen, tlf.: og epost: Foto: Harald Simonsen Fuglar i Hordaland Nr Side 26 Fuglar i Hordaland Nr Side 27

15 Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) har et studium med norske hekke-fugler som pensum. Studiet har vært fulltegnet hvert år siden starten i Vi har også hatt studenter fra Hordaland, men kanskje flere har lyst å være med? Fuglestudier ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Studiet er samlingsbasert med fem samlinger spredt over et år. Vi har også et studium med arter fra hele Europa som pensum, og her er det tre fuglerike destinasjoner du kan være med på. Det er mulig å trene på artsbestemmelse på nettsiden og man kan ta eksamen uten å være med på samlingene hvis man ønsker det. Jeg vil her gi en kort presentasjon av disse studiene. Fuglebestandenes utvikling indikerer om naturens helsetilstand er god. Fugl er derfor en av hovedindikatorene for om vi har bærekraftig utvikling i Norge. Dette gir fuglene høg status i norsk forvaltning, og kunnskap om artsbestemmelse av fugl kan gi interessante arbeidsoppgaver. Det er derfor mange som har lyst til å lære mer om fugl. Foto: lars Ågren Mange mennesker, blant annet innenfor NOF, sitter på ikke-formalisert kunnskap om fugler som langt overgår det man får gjennom en ordinær høgskole- eller universitetsutdannelse. Studiet Fuglekjennskap gir nå muligheten til å formalisere den kompetansen man allerede har, eller til å bli med på undervisning i artsbestemmelse av fugl både ut fra deres utseende og deres lyder. Og eksamen kan du ta fra stua di hjemme. Studiene er åpne for alle som ønsker å være med og er kvalifisert til høyere utdanning. Fuglekjennskap Fuglekjennskap har tre samlinger utover våren, en om høsten, og den siste i Spania året etter. Flere detaljer om tidspunkt og steder vi bruker finner du i Tabell 1. Samlingene i Fuglekjennskap danner en serie der vi har forholdsvis få arter i april, og med stadig flere arter utover våren. Det er derfor mulig å følge med uten store bakgrunnskunnskaper i den gradvise progresjonen.vi tar for oss alle arter i starten, forklarer hva du skal merke deg ved artsbestemmelsen både ut fra utseende og lyd, hvilke arter som ligner og hva som er forskjellene. Det er vanskeligst å lære lydene, så vi prøver her å presisere kjennetegn som det er viktig å merke seg. Nesten all undervisning foregår utendørs. Det gis også en del økologisk og annen informasjon om de ulike artene. Vi bruker ofte lokale guider som er oppdatert på de siste observasjoner. Så langt har samlingene hatt fine blandinger av nybegynnere og veteraner fra hele landet, unge og eldre, og de siste kullene har hatt like mange damer som herrer. Her vil ingen føle seg utenfor. Teleskop lånes ut av HiNT. Det er ikke obligatorisk oppmøte, så om en av samlingene skulle kollidere med andre gjøremål vil du ikke miste studieplassen. Det kreves ingen basiskunnskap om fugl for å starte, og dato for innsending av søknad legges til grunn når studieplasser tildeles. Les mer om studiet på no, der du også finner webbasert søknadsskjema. BirdID BirdID er navnet på studiet som omhandler fugler i hele Vest-Palearktis (VP). Det er grovt sett fugler vi finner i hele Europa og i tilgrensende områder. Studiestedene i Marokko og Finnmark er med i en bok som omhandler de 100 beste fugleområdene i verden. Bulgaria er også fantastisk, og på forrige tur så de over 220 ulike fuglearter. Du finner flere detaljer i tabellen bakerst og mer informasjon om disse stedene, praktiske opplysninger og forventede fuglearter på nettsiden Disse tre studiestedene er uavhengige samlinger. Det vil si at du kan være med på en eller flere, og i den rekkefølge og det året du ønsker. Det blir mye fugl i disse områdene, og en nybegynner vil ha lite utbytte fordi det blir alt for mye å holde rede på. Derfor må du ha litt basiskunnskap før du blir med på disse samlingene. Kostnad med studiene Det er ingen studieavgift til HiNT for å delta på studiene, og for dere som er medlemmer i NOF er det heller ingen avgifter knyttet til eksamen. Alle kostnader under ekskursjonene er forsøkt holdt så lavt som mulig. Som student betaler du bare for deg selv og ingen Brakksvale, Foto: Magne Husby Fuglar i Hordaland Nr Side 28 Fuglar i Hordaland Nr Side 29

16 andel i utgiftene til lærere og guider. HiNT sponser ca. halvparten av kostnadene under oppholdene i Marokko, Bulgaria og Finnmark, men kommer ikke til å fortsette med det i mange år. Nettsiden er åpen og gratis å bruke for alle. Nettsiden Denne nettsiden er bygd opp for at alle som ønsker det skal kunne trene på artsbestemmelse av fugl ut fra deres utseende og lyd (først og fremst sang). Her kan du velge språk og land uavhengig av hverandre. Skal du til for eksempel Bulgaria, så kan du velge bulgarske fuglearter og få navnene på norsk, eller du kan trene inn de latinske eller engelske fuglenavnene. For hver oppgave gis det fem alternativ svar, hvorav ett er riktig. Her skal det være morsomt og utfordrende både for nybegynneren og for en som kan de fleste artene. Det har kommet mange positive tilbakemeldinger på denne nettsiden, så den bør du absolutt prøve! Eksamen Eksamen gjør det mulig å dokumentere dine kunnskaper om artsbestemmelse av fugl. På nettsiden er det en egen modul for oppmelding til eksamen som er tilpasset disse fuglestudiene. Det er fire ulike fag du kan ta eksamen i: Storfugl, Foto: Magne Husby Fuglers utseende Norge (eller annet land): 15 studiepoeng Fuglers lyder Norge (eller annet land): 15 studiepoeng Fuglers utseende VP: 30 studiepoeng Fuglers lyder VP: 30 studiepoeng Det gis maksimalt 60 studiepoeng. Etter at du har meldt deg opp og vedlagt nødvendig dokumentasjon på at du kan ta høyere utdanning, vil du få tilsendt en kode for hver eksamen du har meldt deg opp i. Det er en Diademrødstjert, Foto: Magne Husby egen modul for å gå opp til eksamen. Der legger du inn koden din og eksamen kan gjennomføres. HiNT sender deg en karakterutskrift etter gjennomført eksamen. Karakterskalaen er gradert, og 40 % riktig kreves for å få bestått. Det betyr minst 12 poeng av 30 mulige for eksamenene for Norge, og minst 24 poeng av 60 mulige for billedeksamenen og 19 poeng for lydeksamen i VP. Riktig svar gir ett poeng, svarer du vet ikke eller rekker ikke å svare får du null poeng, mens feil svar gir minus ett poeng (pass på). Som ved alle eksamener fra høyere utdanning vil informasjonen om din prestasjon være taushetsbelagt. Eksamen fra Fuglekjennskap er brukt i gradsoppbygging ved høgskoler og universitet i Norge, både i Bachelorgrad og oppbyggingsemner til relevant Mastergrad. Har du studielån, vil noe av det kunne gjøres om til stipend. Mange fugleinteresserte lærere som har manglet noen studiepoeng på et lønnsopprykk har tatt eksamen. Alle som består en eksamen på denne nettsiden vil få gratis tilsendt en t-skjorte med BirdID logo. Du kan altså ta eksamen uten at du deltar på samlingene, men samlingene anbefales selvsagt. Du må prøve nettsiden. Adressen er Ta en titt og prøv treningsoppgavene. Det er morsomt og lærerikt. Lykke til! Konsentrerte studenter på samling, Foto: Lars Ågren Oversikt over samlingene i Fuglekjennskap og BirdID. Fuglekjennskap Når Varighet Hvor April 4 dager Inn-Trøndelag Mai 5 dager Inn-Trøndelag, Sverige Mai/juni 6 dager Nord-Trøndelag, Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag August/september 3 dager Inn-Trøndelag, Ørlandet Mars/april 7 dager Spania; Tarifa-Donana BirdID Når Varighet (ca.) Hvor Februar/mars 10 dager Marokko; sør og øst April/mai 10 dager Bulgaria; sør og øst Juni 7 dager Norge; Pasvik og Varanger Figurer: Bildene av både storfugl, brakksvale og kirkeugle ble tatt sammen med siste studentkull i Fuglekjennskap, mens den vakre diademrødstjerten ble fotografert på siste Marokkotur. Samlingene er meget trivelige turer med hyggelige fuglefolk som kikker i alle retninger hele tiden og oppdager det meste av fugl (og andre dyregrupper). Fuglar i Hordaland Nr Side 30 Fuglar i Hordaland Nr Side 31

17 Mr. Jaktfalk På NOF-tur på Finse. Foto: Ragnar Vikøren drag å sjekke et dalføre i Røldal hvor det var søkt om konsesjon for et småkraftverk. Agnar, sammen med kona Gunn som også er blitt aktiv fuglekikker, tok turen og oppdaget da at det hekket jaktfalk i det aktuelle området. Han ble mildt sagt engasjert og siden har det tatt helt av. Jaktfalk er blitt en stor del av livet hans. Alt av tilgjengelig litteratur om arten er grundig gjennomgått og han har med tiden også fått et landsomfattende nettverk av folk som deler lidenskapen for jaktfalk. Agnar har nå snart oppsøkt hver fjellvegg i fylket vårt og sjekket om det er en sjanse for at det kan hekke en jaktfalk der. Han starter tidlig i mars med feltarbeid og hver helg utover vår og forsommer er han i felt. Den lille campingbilen hans er flittig i bruk og kan observeres på de mest avsidesliggende fjellvegene. Han har de siste årene hatt et godt samarbeid med Statens Naturoppsyn og har sammen med dem trålet Hardangervidda med snøskuter på leiting etter jaktfalk. I løpet av de siste 4 årene har han, om- trent alene, bidratt til at vi nå har en rimelig god oversikt over artens utbredelse og bestand i Hordaland. En imponerende innsats. Vi får bare håpe at han fortsatt vil ha energi nok til å følge opp dette viktige arbeidet i årene som kommer. Portrett av Agnar Målsnes Agnar Målsnes har alltid vært opptatt av og brukt naturen. I første rekke har det vært fluefiske som har vært den store lidenskapen. Han bitter sine fluer selv og har en anselig samling stenger stående i kjelleren. Rune Voie Med gitaren på Varaldsøy. Foto Grethe H. Lothe Agnar har absolutt også sansen for andre gode sider av livet. Han elsker å tilberede god mat, er en vinentusiast og de siste årene er hjemmelaget øl blitt en ny hobby. Han er også en meget habil gitarist og spiller i et lokalt jazzband i tillegg til å være støttemusiker på en rekke andre arrangement. Hvordan han har kapasitet til dette aktivitetsnivået er uforståelig for oss andre her inne, nå har han riktignok trappet ned på golfspillingen, men likevel Agnar er født i Arna og oppvokst på Hovland på østsiden av Sørfjorden. Etter endt utdannelse som Cand. Scient men hovedfag i fysikalsk kjemi ved UiB flyttet han til Odda. Her har han sin arbeidsplass på zinkfabrikken Boliden, sammen med de fleste andre fuglekikkerne i Odda. Undertegnede føler at han har litt av æren for det virkelige gjennombruddet for fugleinteressen hans. Dette skjedde i 2009, da jeg gav han i opp- Ørretfiske på Island. Foto: Bo Løfgren Jaktfalken. Foto: Per Michelsen Fuglar i Hordaland Nr Side 32 Fuglar i Hordaland Nr Side 33

18 Sandsvalene på Haukås Håvard Bjordal I Fuglar i Hordaland nr skreiv eg artikkelen Sandsvalehotellet Bill. Merk. Ledig leilighet. Her opplyste eg om eit byggverk for sandsvaler på Haukås oppført i 2005, men som endå stod ubrukt fem år seinare. Til tross for at det endå ikkje var sandsvalehekking på Haukås i 2010 så uttrykte eg eit visst håp; Svalehotellet har likevel gode materialkvalitetar og vil stå til disposisjon for sandsvalene i mange år frametter. Takka vere lecablokker og mørtel, sponsa av Weber Norge, vil sandsvalehotellet faktisk kunne fungere i lang tid. Det må likevel innrømmast at iveren for å sjekke om prosjektet kunne vere liv laga, nok har dabba av etter som åra gjekk. Mating av unger. Foto: Sindre Aven Men så kom endeleg sommaren Den alltid observante dama Anne Hellem som bur på Haukås, ringde 3. juni og fortalte nok ein gong om spennande fugleobservasjonar. Denne gongen hadde ho lagt merke til brune og lyse svaler som flaug rundt ein sanddunge tett opp til anlegget med dei nye Eikåstunnelane. Seinare om kvelden konstaterte eg tre hol i sanddungen. To av desse var berre små groper. Men ved sandsvalehotellet, vel ein halv kilometer nordøst for sanddungen, var ingen svaler å sjå den dagen. To dagar etterpå, på sjølvaste FNs miljødag 5. juni, kom det så ny telefon frå Anne Hellem: Nå kryr det med svaler ved hotellet ditt! Igjen ein rask biltur til Haukås. Fantastisk, for første gong kunne vi legge inn bevisfoto på Artsobservasjoner. Sandsvalene hadde endeleg innteke det åtte år gamle bygget! Sandsvalene på Haukås kom seint i gong med hekkesesongen i Dei første dagane var det stor aktivitet og vanskeleg å finne ut kvar det eigentleg var hekkeforsøk. Faktisk såg det ut for at svalene hadde ein periode med kurtise og utprøving. Utover sommaren vart det gjort fleire sjekketurar. Det avteikna seg etter kvart eit meir eintydig aktivitetsmønster. Slik kunne eg slutte kor mange hekkande sandsvalepar kolonien husa. Konklusjonen vart at det sommaren 2013 hekka ni par sandsvaler i svalehotellet på Haukås. Men med 90 kunstige reiropningar, så er det framleis god kapasitet og håp om fleire svaler til neste år. Det var enkelt å observere svaleaktiviteten frå bilen på berre 5-6 meters avstand. Svalene reagerte tilsynelatande ikkje på bilen. I lengre periodar kunne eg vente lenge utan å sjå aktivitet. Men så kom svalene plutseleg og nokså synkront tilbake for å mate ungane. Då bygget vart oppført, vart eigenskapane til kvar reiropning notert. I nokre hol var det lagt inn dreneringsrøyr, 5 cm i diameter og av ulik lengde. Men fordi opningane gjekk gjennom prefabrikerte holrom i lecablokkene, var alle reirinngangar minimum 25 cm. Svalene måtte så grave vidare innover dersom dei villa ha djupare hol. Sanden innafor leca-muren var fin leirartig elvesand frå nærområdet. Det er lett å grave gangar i den. Reiropningane var i ulik grad fylte opp med sand; lite, middels, mykje. Tanken var å sjå om svalene hadde preferansar. Tross for berre ni svalepar, kom det fram ein klår trend. Alle svaler valde opningar som var halvfulle eller nesten fulle med sand. Ingen svaler hekka i opningar med dreneringsrøyr. Det var 6 par i øverste rekke, to i rekka under og eitt par i rekke nr. 4 fra toppen. Resultatet tyder på at svalene førtrekker å grave ut reirgangane sine sjølve slik dei nok er genetisk programmerte for. Sandsvalehotellet på Haukås er nokså lågt i høve til mange sandsvalekoloniar i høge skråningar. Det var tydeleg at dei øvre hola var mest populære. Lengda på reiropningane vart seinare målte med stålmålebånd. Her var det stor variasjon, frå cm. I slutten av juli var det store ungar å sjå i reiropningane. Sjølv langt ut i august var det enkelte svaler å sjå. For å sjekke reirhola betre etter hekkesesongen, tok eg med lommelykt og måleband på sjølvaste valgdagen 10. september. Då eg stakk inn målebåndet skremde eg til mi store ovverasking endå ut ei sandsvale. Samstundes fann eg mange fuglelopper i denne reiropninga. Hekkesesongen på Haukås var i 2013 både sein og langvarig med registrerte svaleaktivitetar frå 5. juni til 10 september. I svaleartikkelen i 2010 fortalde eg at nokre sandsvaler slo seg til i ein sanddunge på Haukås også i Dette hekkeforsøket vart då mislukka fordi dungen vart fjerna. Eg frykta det same kunne skje med dei ekte sandsvalene i sanddungen også nå. Tross for at dette ikkje var mine svaler, tok eg kontakt med miljøansvarleg for anleggsarbeidet ved dei nye Eikåstunnelane (E39) hjå Statens vegvesen. Ho følgde resolutt opp. Sanddungen ved busstoppet vart freda til over fellesferien. Såleis kunnne vi med glede konstatere eitt einsleg sandsvalepar med ungar også i sanddungen den 20. juli i år. Seinare kollapsa reirhola etter kraftig regn. Forhåpentleg vis var då ungane på vengene. No er også sanddungen for lengst fjerna. Då er det greitt at det endå er rikeleg plass i sikre tilfluktsrom på svalehotellet nokre steinkast unna. Sandsvaler er kjende for å vende attende til same koloni år etter år. Det er såleis med ny apetitt og større forventningar vi kan sjå fram til hekkesesongen Inspirasjonen frå årets svalesesong har allereie utløyst tankar om å bygge fleire svalehotell. Den som lever får sjå. Det må nemnast at det i Nordland også vart bygd eit svalehotell i leca i Denne svaleblokka vart plassert tett ved ein etablert sandsvalekoloni. Denne kunstige hekkekonstruksjonen har såleis vore i bruk i fleire år før svalene på Haukås endeleg tok til vet. I Nordland er bygget dessutan laga slik til at det kan opnast opp på baksida for observasjon og ringmerking. Haukåshotellet er ikkje konstruert for dette føremålet. Du kan lese meir om pågåande svaleprosjekt her : Håvard Bjordal Myrdalskogen Ulset Mob Fuglar i Hordaland Nr Side 34 Fuglar i Hordaland Nr Side 35

19 Vellykket fugletur til Gulen Dermed kunne jeg supplere med detaljerte opplysninger om hekkende rovfugler. Slike konkrete opplysninger fra området er viktig å få med i konekvensutredningen. Vindmølleparken er nå i ettertid endelig avslått. Mesteparten av tiden på turen brukte vi på selve Sandøyna. Dette er den største øya i kommunen. På utvalgte stopp fikk vi bla gråspett, dvergdykker, stillits, munk. Vi spiste lunsj i kongelige omgivelser ved den mye omdiskuterte skulpturen av kong Olav som til slutt havnet i Skjerjehamn etter at Olsofolket ikke ville ha den. Vi kjørte så til Byrknesøy. Her brukte en del tid på å speide utover havet og fikk med arter som islom, smålom, fjæreplytt, storspove og alkekonge. Det ligger nå godt til rette for å ta en dagstur til Gulen. Reisemålet er bare en liten times kjøretur fra Bergen så er en i Leirvågen, deretter ca. 20 minutter med ferge over Fensfjorden, og så er en over i Sogn og Fjordane og Gulen kommune. Dette er en kommune jeg etter hvert har reist og registrert mye i. Det er nok ganske tilfeldig hva som finnes av fugleobservasjoner i kommunen. Selv synes jeg det er veldig artig å være pioner, finne nye lokaliteter og registrere mine funn i Artsobservasjoner. Da har en også en ryddig oversikt for ettertiden, nesten som regnskapet i nettbanken. For de som synes dette høres spennende ut kan jeg opplyse at det blir satt opp ny tur den 10. mai neste år. Anders Bjordal Over: I Skjerjehamn spiste vi lunsj i kongelige omgivelser ved skulpturen av kong Olav. Foto: Lars Ågren For de fleste av deltagerne var dette helt ukjente områder. Jeg har etter hvert blitt lommekjent i området og hadde foreberedt turen i detalj, bl.a. tenkt nøye gjennom hvor vi skulle bruke tid. Første stopp var like etter Brandangersundbrua. Vi steg ut av bilene i håp om å se kongeørn. Det første vi oppdaget var en havørn, like deretter en varsler. Men mange øyne stirret et- Lørdag 9.november arrangerte NOF Bergen Lokallag ekskursjon til Ytre Gulen med undertegnede som turleder. Etter lengre tid med mye nedbør og vind, lettet det opp og ble vindstille - en sjelden kombinasjon på denne årstid. Totalt var vi ti deltagere som fikk oppleve dette øyriket fra sin beste side. Totalt ble 49 arter loggført i løpet av dagen. ter kongeørn. Og plutselig - etter noen minutter - så oppdaget vi faktisk også en kongeørn som satt på en bergnabb på andre siden av sundet. Neste stopp var Sande. Dette er en perle av en fuglelokalitet. Har en først vært her en gang så er sjansen stor for at en også vender tilbake! Første gangen jeg var på fugletur i området var andre juledag i Da fikk jeg svartstrupe og vintererle som de beste artene. Siden har det blitt mange turer. Observasjonene er blitt systematisk registret i Artsobservasjoner. Ingen ting var registrert fra dette området før jeg begynte å legge inn. Kanskje har mine registreringer allerede kommet til nytte? I 2011 fikk jeg telefon fra et konsulentselskap som drev konsekvensutredning i forbindelse med planer om vindmøllepark. De hadde lagt merke til alle observasjonene mine fra Sande. X nærmer seg Nyttårskryss Det nærmer seg igjen årets høydepunkt, Nyttårs-X. Denne vinteren er det nødt til å bli en og halv arbeidsdag innenfor telleperioden, siden nyttårsaften er på en tirsdag. Det er trolig flere som har fri mellom jul og nyttår enn 2. nyttårsdag, så vi velger at tellingene i vinter blir 30/12-31/12 og 1/1. Vi har fått en del nye fugleinteresserte medlemmer i Hordaland etter «sammenslåingen» av NOF. Vi ønsker disse velkommen til å være med på Nyttårs-X. Dette er en aktivitet som alle fugleinteresserte kan være med på. Det går kort og greit ut på å registrere flest fuglearter i løpet av disse tre dagene. For å få oversikt over hva som blir sett, må observasjonene registreres i artsobservasjoner. Det er rimelig greit å registrere seg selv og sine observasjoner her, men dersom noen trenger hjelp er det bare å kontakte noen i styret. Navn og telefonnummer finner du bakerst i heftet. Vi forventer at også alle våre faste tellere er klar og topp motiverte til årets sesong. Som vanlig ordner Frode en oppdateringsliste på Fuglar.no, slik at vi hele tiden kan se hvordan stillingen er i konkurransen mellom de ulike delene av fylket og i den store kampen «Midthordland mot resten». Lykke til alle sammen. Rune Voie Fuglar i Hordaland Nr Side 36 Fuglar i Hordaland Nr Side 37

20 Informasjon fra lokallagene Norsk Ornitologisk Forening - Avdeling Hordaland Bergen Lokallag Innkalling til Årsmøte Tirsdag 14. januar 2014 kl. 19:00 Sted: Marineholmen Agenda 1. Godkjenning av innkalling 2. Konstituering, valg av møteleder, referenter og to til å underskrive protokoll 3. Årsberetning 4. Årsregnskap 5. Innkomne forslag 6. Vedtektsendringer 7. Valg 8. Eventuelt Bergen Lokalforening inviterer til en spennende vår med gode foredrag og turer. Vi håper medlemmene slutter opp om aktivitetene. Vel møtt! Møter våren januar: Årsmøte - Miniforedrag: Harald Simonsen fra Island - Konkurranse 11. februar: Foredrag - Forvekslingsarter Dag Gjerde og Terje Hansen 11. mars: Foredrag - Bert de Bruin viser bilder fra turer til Florida og Ecuador. 22 april: Vipe, det blir et faglig foredrag fra UiB Ekskursjoner våren januar: Fana rundt, turleder Bjarne Andersen 15. februar: Øygarden, turleder Harald Simonsen 29. mars: Herdla, turleder Dag Gjerde 26. april: Eksingedalen og Modalen, turleder Anders Bjordal 10. mai: Gulen, turleder Lars Ågren juni: Isdalen, Garen, Hardangervidda, turleder Terje Hansen Med hilsen Lars Ågren Leder NOF, Bergen Lokallag Indre Hardanger Lokallag Møtedatoer for våren 2014: 8/1-19/2-2/4-14/5 Møtene blir som vanlig i fuglehytta på Sandvin kl Programmet er ikke fastsatt, men det blir garantert fine fuglebilder og noe godt å bite i. Med hilsen Rune Voie Sunnhordland Lokallag NB! Ekstraordinært årsmøte! Mandag 6. januar, kl i Kulturhuset på Stord. Rom 1 Agenda: Eventuell splitting av lokallaget? Med hilsen Styret Styret i NOF-Hordaland Leder Nestleder Sekretær Kasserer Redaktør Styremedlem Varamedlem Bergen Lokallag Att.: Lars Ågren Hillerenveien Mathopen Komitéer og prosjekter Telefon og e-postadresser Michael Fredriksen Arild Breistøl Ingvar Måge Gunnar Kjeilen Ragnar Vikøren Rune Voie Frode Falkenberg Odd Hallaråker Arild Breistøl Tlf Jon Djupvik Tlf Frode Falkenberg Tlf Michael Fredriksen Tlf Odd Hallaråker Tlf Sunnhordland Lokallag Att.: Tor Helge Heggland Sjonarvegen Stord Ankomstdato: Frank H. Pedersen Tlf Prosjekt jaktfalk: Agnar Målsnes Tlf LRSK: Frode Falkenberg Tor Helge Heggland Tlf Gunnar Kjeilen Tlf Ingvar Måge Tlf Frank H. Pedersen Tlf Lars Ågren Tlf Rune Voie Tlf Ragnar Vikøren Tlf Redaksjonen Fuglar i Hordaland Indre Hardanger Lokallag Att.: Rune Voie Postboks Odda Fuglar i Hordaland Nr Side 38 Les mer om Hordalands fugleliv på nettet: Fuglar i Hordaland Nr Side 39

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje 1 Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje Tidleg morgon i mai. Sol over messeområdet i Örebro, Sverige. Ti Bergen CK- veteranar klare til start, pent oppstilte på to linjer, alle i oppdaterte

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 Zoologisk notat 2011-3 Georg Bangjord og Per Gustav Thingstad Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen Arbeidsutvalet Utvalg: Møtested: Telefon Dato: 22.03.2013 Tid: 10:00 11:30 Del 2 1 Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 9/13 Arild Fallingen. Søknad om bruk av snøskuter - retur av utstyrskasser. 2 Saksutredning

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Hallo i nedslagsfeltet!

Hallo i nedslagsfeltet! Hallo i nedslagsfeltet! Her i Valdres flyg tida av stad, og eg har det supert! Kvar dag skjer det nye og spanande ting, og eg har storkosa meg dei siste vekene, sjølv med ribbeinsbrudd. Logisk nok har

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 Carl Erik Kilander 21.06.2007 Den 31. mai og 1. juni 2007 gjennomførte undertegnede og Mathias Bjerrang ringavlesninger

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013 Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013 Lørdag 16. februar klokken 16.00 19.00 Sted: Alfred Hess`s veg 2B, Trondheim Etter møtet vil det være muligheter for å kjøpe mat og drikke. Sosiale aktiviteter

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde: Ingolv Folven 481 31 838 Region Nordfjord Finn Olav Myrhen 992 02 664 Region

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Historien om Moss-meteoritten

Historien om Moss-meteoritten Historien om Moss-meteoritten Familien Martinsen med begge de største biten Fredag 14. juli 2006 kl. 1015 satt hytteeier Ragnar Martinsen på sin utedo ved Rygge utenfor Moss i Østfold fylke og hørte smell

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG STYRET: Tove Aurdal Hjellnes, leiar Ståle Mek, nestleiar Heidi Thöni Sletten, kasserar Frode Pilskog, styremedlem Ann-Elin H. Bjørkedal, styremedlem Ottar Bjørneset,

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya?

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya? Velkomen til blåtur. Under køyreturen nå og litt utover kvelden skal de få ein Quiz å kose dykk med. De som er i denne bilen er ei gruppe. Gi gruppa eit namn og set igong. QUIZ GRUPPENAMN:. 1. Kva verdsdel

Detaljer

DIS- Sogn og Fjordane

DIS- Sogn og Fjordane DIS- Sogn og Fjordane ÅRSMELDING 2014 Årsmelding 2014: DIS-Sogn og Fjordane Årsmeldinga gjeld for perioden frå 01.01.14 og til og med 31.12.14, med unnatak av avsnittet som gjeld minneord over leiar Geir

Detaljer

Bygdelagsdag 3. juni og friluftsteater i sikte

Bygdelagsdag 3. juni og friluftsteater i sikte Bygdelagsdag 3. juni og friluftsteater i sikte No ser det endeleg ut til at våren og kanskje sommaren er her, og folk kan løysa sveitten både på byggjedugnader oppå Pustut (sjå baki avisa), og på Bygdelagsdagen/Bygdøystemna

Detaljer

2010 Eit svakt år for åkerriksa

2010 Eit svakt år for åkerriksa 22.10.2010 Torborg Berge, Fylkesmannen i Rogaland: Oppsummering 2010 - Handlingsplan for åkerrikse 2010 Eit svakt år for åkerriksa Bestand Per 22.10.2010 har det vorte rapportert inn 72 syngande hannar

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Invitasjon. NM i Fluefiske Voss 2015. 13 august 16 august

Invitasjon. NM i Fluefiske Voss 2015. 13 august 16 august Invitasjon NM i Fluefiske Voss 2015 13 august 16 august I samarbeid med NKFF så ønsker vi i Piscatorius Flyfishing deg og dine venner hjertelig velkommen til å delta i årets Norges Mesterskap i fluefiske

Detaljer

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark Rapport nr. 12/97 Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark av Jon Bekken FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus Postboks 4034 2306 Hamar Telefon 62

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Konsekvenser ved langvarig straumutfall

Konsekvenser ved langvarig straumutfall VA-dagane på Vestlandet 2015 Konsekvenser ved langvarig straumutfall Konsekvenser ved strømutfall for pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Sett i sammenheng med orkanen Nina Lindås

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland Norsk Irsksetterklubb avdeling 3 Hedmark/ Oppland Leder n har ordet Vi er nå godt i gang med 2010 og vinterens jaktprøver er snart over. Her følger en liten oversikt over fjoråret. Generalforsamlingen

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Jubileumsprøve med stil Rasenprøva 20 år!

Jubileumsprøve med stil Rasenprøva 20 år! Jubileumsprøve med stil Rasenprøva 20 år! Etter nok ein våt sommar var det tradisjonen tru godt ver heile helga under NVK-Hedmark si 20-års jubileumsprøve. 95 påmeldte vart pga skade og sjukdom redusert

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS KOMMUNESTYRE Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 12.02.2008 Tid: 17.00 MØTEINNKALLING Forfall: Ingrid Netland (Sp) Sigurd Laugen (Tvs) Eirik Neverdal (Tvs) Haldor

Detaljer

Vedtak: Vedtatt. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vedtak: Vedtatt. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 1 Borettslaget 4 Blocks Protokoll fra ordinær generalforsamling i Borettslaget 4 Blocks ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.11.2011 REA3028 Matematikk S2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal

Detaljer

Bruk av reiserekning i Agresso

Bruk av reiserekning i Agresso Bruk av reiserekning i Agresso Generell saksgang: 1. Reiserekning på web skal fyllast ut av den tilsette. 2. Når reiseregning er ferdig utfylt, skal den tilsette skrive ut reisebilag og stifte kvitteringar

Detaljer

Lederen har ordet. Ja så er det gått ett år igjen og fortsatt skjer det mye på Skramstadsætra.

Lederen har ordet. Ja så er det gått ett år igjen og fortsatt skjer det mye på Skramstadsætra. Lederen har ordet Ja så er det gått ett år igjen og fortsatt skjer det mye på Skramstadsætra. Elektronisk bom har kommet opp. Det mangler skilting derfor er ikke bomarmen satt i drift enda. Lys og video

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding?

Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding? Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding? Korleis var vermeldingane i forkant av Dagmar? 24-25 desember Tekstvarsel vermeldinga til kl

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer