Lokalt utviklingsarbeid med utgangspunkt i Kjerneprogram, Fordypningsprogram, Grunnprogram

Transkript

1 Rammeplanen MANGFOLD og FORDYPNING Lokalt utviklingsarbeid med utgangspunkt i Kjerneprogram, Fordypningsprogram, Grunnprogram wenche.waagen@ntnu.no

2 Kulturskolen - en SKOLE - Læring og undervisning i fokus - Høyt kvalifiserte lærere - Nasjonal Rammeplan - Forankret i Opplæringsloven - Bidrar til Norges forpliktelser UNESCO-konvensjonene, verdiforankring

3 Profesjonen kulturskolelærer * Utdanningen har et eget kunstfaglig kunnskapsgrunnlag * Autonomi i yrkesutøvelsen * Skjønn er nødvendig, sjelden fasiter * Legitimitet utad, tillit fra omverdenen * Felles yrkesetikk (elev-foreldre- kolleger-arbeidsgiver-faget) * Samfunnskontrakt

4 Samfunnskontrakten: det performative aspektet det undervisningsarbeidet kulturskolelæreren utfører fra dag til dag det organisatoriske aspektet kulturskolelæreren har et mandat fra staten til å utføre visse arbeidsoppgaver. Kulturskolene har i oppgave å iverksette offentlig politikk der undervisning i kunstfag er kjerneoppgaven Opplæringslovens paragraf 13-6: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskuletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles» (1997). = et tydelig samfunnsoppdrag!

5 Mangfold og fordypning Nye momenter : Læringsbegrepet styrkes Vurdering for læring Kunstnerisk kvalitet styrkes 3-delingen i Kjerneprogram-Fordypningsprogram-Grunnprogram (Brua og 3.4) Forventningsnormer Utviklingsfaser med progresjon og Læringsmål Nøkkelkompetanser i musikkplanen: HØRE-LESE-LAGE-ØVE-FRAMFØRE Fleksible organiseringsformer Vektlegging av Egenøving/selvledelse/øvingsstrategier

6 7. VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMÅLENE ER VURDERINGSKRITERIER LÆRINGSSTØTTENDE TILBAKEMELDINGER ELEVRESPONS UTVIKLINGSSAMTALER DIPLOMPRØVER ELEVEN VURDERER SEG SELV LÆRER VURDERER SEG SELV

7

8 Forventningsnormer: Normene viser til forventninger om Mestring, det læringsutbyttet en kan forvente at en elev har fått på et bestemt trinn.

9 Kjerneprogram Musikk Fase 1 Fase 2: Fase 3: Fase 4: Begynnernivå Mellomnivå Høyere mellomnivå Viderekomment nivå

10 Målfokus, ikke Målstyring

11 HVA ER DEN DIDAKTISKE BEGRUNNELSEN FOR LÆRINGSMÅL? Gode læringsmål styrker elevens oppmerksomhet Gode læringsmål er et godt utgangspunkt for den arbeidsinnsatsen eleven selv må gjøre Gode læringsmål er et egnet utgangspunkt for kulturskoleelevens vurdering av egne prestasjoner, innsats og framgang Gode læringsmål er egnet for å definere vurderingskriterier Gode læringsmål er et egnet utgangspunkt for Tilpassa Opplæring Gode læringsmål informerer foreldre, kolleger og andre om hva elevene sikter mot eller har oppnådd. De sier noe om hva foreldrene kan forvente å få i kulturskolen.

12 Undervisningen i kjerneprogrammet, musikk, sentreres rundt 5 nøkkelkompetanser: Høre, Lese, Lage, Øve, Framføre

13 FLEKSIBLE ORGANISERINGSFORMER: gruppeundervisning individuell undervisning klasseundervisning mesterklasser samspill verkstedorganisering prosjektorganisering to-lærersystem overlappende undervisning Forutsetter administrativ støtte med timeplanlegging

14 Vektlegging av Læringsstrategier/Selvledelse/ Øvingsstrategier

15 FORDYPNINGSPROGRAM - Læringsmål - Kunstneriske ambisjoner - Samspill - Tett samarbeid med hjemmet - Øvingsstrategier - Større timetall (6t pr. uke) - Eleven selv som rollemodell for andre - Organisering: Lørdagsskole, Samlinger, 3 kvelder i uka

16 Rammeplanen vektlegger samarbeid med Grunnopplæringa SFO, barnehage, helsesøster, barnevern, flyktningetjeneste, sosialetat, miljøer for fysisk/psykisk helse Foreldre Kulturaktører, museer, korps, orkestre, kor, atelierer, forfatterfora Amatører og profesjonelle (Brua)

17 GRUNNPROGRAM - profil - Står på egne bein, ikke forløper til Kjerneprogram - Tidsavgrenset - Store grupper - bedre kvalitet - Prosjektrettet - Kunstnerisk kvalitet (se forord) - Høy lærerkompetanse

18 Eksempler Grunnprogram: Kunstkaruseller Musikk i livets begynnelse Dans i fritidsklubb Barnekor, ungdomskor, pensjonistkor, korps, rytmikkgruppe, revygruppe Tilbud i samarbeid med helseetat Flerkulturelt teaterprosjekt

19 GRUNNPROGRAMMET kan være et utvalg tema- og metodekurs som tilleggskurs for elever i kjerne- og fordypningsprogrammet: kostymekurs teorikurs låtskriveverksted musikk workshop i videoredigering djembekurs for bandspillere

20 Strategi for implementering eksternt Skoleeier - Sette seg inn i Rammeplanen/sentrale grunnlagsdokumenter for kulturskolen Synliggjøre kulturskolen som kompetanseleverandør Etablere felles møteplasser for ledere og lærere fra skoleslagene Forankre samarbeidet i forpliktende avtaler Lage formelle møtestrukturer rundt samarbeidet Finne fram til de gode eksemplene og lære av dem de fins!

21 Strategi for implementering - internt Opplæring i implementering av rammeplaner Iverksette gode samlende prosesser for personalet, inspirere Alle lærere skal være del av et fagmiljø ingen alene Hjelpe lærerne til å reflektere over egen praksis i henhold til ny Rammeplan Lokalt læreplanarbeid er pedagogisk arbeid terminologi fra kunstfag/læring Utprøving av nye, fleksible organiseringsformer Kompetanseheving i Vurderingskultur Gjøre lærerne Forskningsinformert, delta i fag-/forskningsnettverk Hjelpe lærerne med publisering, systematisering av lærestoff Flere mastergrader

22 Implementering av fagplanene

23

24 Hvorfor lokalt rammeplanarbeid? - Kulturskolelærere skal utvikle felles fordståelse av sitt samfunnsoppdrag som profesjonsgruppe - Lettere å tilpasse opplæringen til hver elev/gruppe - K.lærere trenger trening i å verbalisere sin praksis, kunnskap og legitimere sine valg - Skaper bevisstgjøring rundt den enkelte lærers planlegging - Å stråsamlet om k-.skolens prioriteringer skaper inspirasjon - Yrkesgruppa er i vedvarende utvikling

25 En lokal læreplan kan - Beskrive hvordan kulturskolen ivaretar de tre programmene - Vise progresjonen i opplæringen gjennom nivåer - Prioritere lokale satsingsområder for opplæringen - Beskrive skolens visjoner rundt organisering og nytenkning - Vise hvordan skolen løfter fra Elevenes selvledelse/egenøving/ selvstendighet - Vise hvordan skolen tenker om Elevvurdering/Vurderingskultur - Beskrive verdier og pedagogisk plattform - Fokusere på allianser/samarbeidspartnere/nettverk som forankrer - k.skolen som ressurssenter Undervisningsplan: - For den enkelte seksjon eller for den enkelte lærer - Konkretisering av læringsmålene, beskrivelse av innhold og arbeidsformer

26 «Lokalt læreplanarbeid er en institusjonalisert prosess som foregår over tid og i nær tilknytning til så vel den sentralgitte Rammeplanen som til undervisningspraksis «(Ålvik)

27 GRUPPE 3, Auditoriet. GRUPPEOPPGAVER til valg: 1. Yrkesetikk: Les avsnittet i Brua om yrkesetisk kompetanse. I hvilken grad er slike spørsmål på dagsorden i ditt kollegium? Hvordan ser du for deg at spørsmålet kan reises i kollegiet? 2. Organisering: Les gjennom de foreslåtte organiseringsmodellene (7). Sett opp pluss og minus ved hvert av dem. Pluss skal begrunne fordeler du mener kan oppnås. Minus viser til utfordringer du mener kan oppstå. Hvilke rammer må tilrettelegges for at dere skal kunne prøve ut nye org.modeller? 3. Vurdering for læring. Avsnitt 7 skisserer 6-7 aspekter ved Vurdering som bør være en del av opplæringen i faget. Gå gjennom dem, diskuter mulighetene som ligger i dem. Er det noe her som utfordrer skolens praksis i dag og som det kan være verd å vektlegge enda mer? På hvilken måte? 4. Øving om fagfelt: Hvordan skal vår kulturskole arbeide for at elevene skal bli gode i selvledelse? Hvordan kan lærere og ledelse sammen utvikle øving som fagfelt?

28 Grunnprogram Hvilke konkrete aktører/etater/institusjoner i vårt nærmiljø er det naturlig å samarbeide med? Skal vi forsøke å nå nye grupper med Grunnprogrammet? Hvilke fagtilbud kan være aktuelle å tilby? Hvilke nye tilbud har vi ev. kompetanse for å tilby? Hvilke miljøer rundt oss vil bli styrket av at kulturskolens kompetanse bringes inn samarbeidet? Hvordan kan vi bedre kommunikasjonen i allerede eksisterende samarbeid? Hvordan skal vi sikre kunstnerisk kvalitet i programmet?

29 2. Faghjul Situasjonskontekster Kulturkontekster

30 SPACE ME, kunstnerisk og naturfaglig forskningsprosjekt for ungdomstrinn, gjennomført i i regi av PLU/NTNU (Østern og Strømme)

31 Noen kvalitetsnormer: Personalet involveres i reflekterende diskusjoner om hva kvalitet i kulturskolen er, normene må settes av de som er i feltet. Skolen har strategier for å motivere elever og forhindre frafall Flere driver forsøks- forsknings- og utviklingsarbeid Alle som driver med utviklingsarbeid har kjennskap til læreplaner, fagplaner og ytre rammer Det foreligger informasjon til foreldre/foresatte som sier noe om hva de kan forvente å få fra kulturskolen i et tidsperspektiv Kulturskolen har et omforent krav til organisatoriske minimumsrammer som er nødvendig for å opprettholde en god undervisning og læring Det gjøres regelmessig en vurdering av lærernes behov, forutsetninger, kunnskap og arbeidssituasjon Kulturskolelæreren har tilgang til kompetanseutvikling og videreutdanning

32 SUKSESSKRITERIENE: Den langsiktige forankringen av skoleslaget Kjerneaktiviteten, der elevene får utvikle seg over år (tid, progresjon og systematikk ) Den profesjonelle lærergruppa, ca 86% har formell utdanning, de øvrige realkompetanse

33 Fordypningsprogram MUSIKK - Fokus for læreren tilrettelegger for utvikling på høyt faglig og kunstnerisk nivå stimulerer til selvstendighet, disiplin og struktur ser potensial, inspirerer og gir impulser stimulerer elevens egen kunstneriske bevissthet har målsetting om å skape hele mennesker fremmer elevens bevisstgjøring om ambisjoner vurderer både prosess og produkt sammen med eleven tilrettelegger for utstrakt konserterfaring vektlegger et godt samarbeid mellom hjem kulturskole lærer elev