Høringssvar til fagplanene, Kapittel 3 i «Mangfold og fordypning» - rammeplan for kulturskolen

Transkript

1 Høringssvar til fagplanene, Kapittel 3 i «Mangfold og fordypning» - rammeplan for kulturskolen Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp aktuelle saker som vedrører programområdet musikk, dans og drama i videregående skole. Rådet arbeider for å kvalitetssikre utdanningen og det faglige og pedagogiske utviklingsarbeidet både lokalt og nasjonalt. Rådet representeres gjennom nasjonale fagkonferanser annet hvert år, og gjennom et demokratisk valgt styre i perioden mellom fagkonferansene. Generelt: Det er positivt at det lages en helhetlig plan for alle fagområdene i kulturskolen. Vi opplever at planen er grundig og gjennomarbeidet. Den vektlegger faglig tyngde i undervisning i kunstfag for barn og ungdom. Vi støtter punktene om kunstnerisk kvalitet på side 15. Den er konkret og tydelig om faglig innhold og vurdering for læring. Det stilles krav til egnede lokaler og utstyr. Planen sier noe om varighet og lengde på elevenes undervisningstilbud. Alt dette er positivt. I rammeplanen står det at kulturskolen skal kunne kvalifisere elever til MDD på videregående skole og til høyere kunstfaglig utdanning, og at kulturskolen er den sentrale grunnutdanningen i den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere elever til opptak i høyere kunstfaglig utdanning for elever med særlig interesse og motivasjon. Kulturskolen skal også være et lokalt ressurssenter, et omdreiningspunkt for skole- og kulturlivet i den enkelte kommune. Nasjonalt er den en del av en landsomfattende kulturell infrastruktur som bidrar til å løfte fram kunst

2 og kultur som bærende elementer i samfunnsutviklingen. Norsk fagråd for MDD støtter dette. Vi mener midlertidig at kulturskolene alene ikke kan ivareta det å forberede elever til høyere kunstfaglig utdanning. Det vi gjerne skulle ha tydeliggjort er hvordan kulturskolen plasserer seg i det totale landskapet innenfor eksisterende kulturtilbud og utdanning, bl. a MDD på videregående skole. Vi støtter inndelingene i nivåer og program. På den måten kan elevene få et tilbud som passer dem og deres ambisjoner. Vi mener det er verdifullt at elever som kommer til MDD på videregående skole har fått et grundig og godt opplæringstilbud. Vi er positive til tydelige krav og forventninger til både elever og pedagoger, men planen framstår i overkant ambisiøs. Vi opplever at det mangler en felles struktur i de ulike fagplanene. Underoverskrifter burde til eksempel hatt lik ordlyd for å skape en lik forståelse av de ulike kompetanseområdene. Vi savner en tydeligere sammenheng vertikalt i fagplanene mot høyere utdanning, både fra kulturskolen og MDD. Slik rammeplanen framstår i utkastet, virker det som et for stort sprik. En kalibrering som tydeliggjør at tilbudet i kulturskolen har samme ambisjonsnivå og hovedformål innen musikk, dans og drama vil også bidra til å sidestille fagenes status. Et viktig signal i det politiske arbeid rettet mot estetiske fagenes plass i grunnopplæringen. Samarbeid mellom kulturskolen, grunnopplæringa og MDD vil bli et viktig tema framover for å styrke de estetiske fagene. Vi etterlyser sammenheng mellom fagplanene i kulturskolen, grunnopplæringen og MDD på videregående skole. Vi etterspør også gode modeller for samarbeid med elevens totale tilbud og utvikling i sentrum. Et gjennomgående tema for ungdom i dag er utfordringer med høyt arbeidspress og stress. For å ta vare på de aktive, talentfulle og ambisiøse elevene, er det viktig at institusjonene samarbeider om å tilrettelegge opplæringen. Vi registrerer at fordypningsprogrammet i kulturskolen blir skissert som et 3-årig løp etter år i kjerneprogrammet. Slik vi forstår det, vil fordypningsprogrammet da henvende seg til samme aldersgruppe som elever på videregående skole. Dette ser fagmiljøet vårt på som utfordrende. Et godt og ryddig samarbeid mellom Kulturskolen og MDD må være en forutsetning for å gi et best mulig tilbud til elevene. MDD gir

3 elevene mulighet til å fordype seg og kvalifisere seg til høyere kunstutdanning innenfor en normal skoledag. Opplæringen er gratis. Om Brua : Norsk fagråd for MDD støtter inndelingen i grunnprogram, kjerneprogram og fordypningsprogram. Vi mener dette er et godt grep. Kulturskolens tilbud til elevene vil i større grad tilpasses motivasjon og ambisjonsnivå. Mye av innholdet i Brua bør etter vår mening komprimeres, endres og flyttes. Vi er i tvil om en fagplan skal inneholde krav til lærere, elever og foresatte. Kunnskapsløftet inneholder 1) prinsipper for opplæringa 2) generell del av læreplanen, 3) fagplaner, 4) fag- og timefordeling og tilbudsstruktur. Kulturskolerådet har tidligere sendt ut rammeplanen på høring. Den inneholder 1) Kulturskolens samfunnsoppdrag og 2) Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet. Etter vårt skjønn burde del 2 (prinsipper og retningslinjer) være tilstrekkelig for å formidle disse forventningene. En fagplan bør begrenses til å inneholde fagenes formål, innhold, organisering og eventuelt arbeidsformer og vurdering. Vi reagerer på dette: - Kulturskolelærere skal anvende "både summativ og formativ vurdering". Vi støtter formativ vurdering og vurdering for læring. Summativ læring derimot, bør ikke brukes i kulturskolen. Tallkarakterer og annen gradering av ferdigheter vil ikke virke motiverende, ofte tvert i mot. Karakterer er ikke en god og utviklende tilbakemelding til elev eller foresatt. Dessuten er summativ vurdering kun nevnt i Brua og fagplanen i dans. Det virker inkonsekvent og forvirrende. - Kulturskolelærere skal gis/oppfordres til videreutdanning på masternivå. I utøvende/pedagogiske dansefag finnes ikke masterutdanning i Norge, og i urbane dansestiler finnes ikke høyere utdanning i det hele tatt. Da vil man måtte benytte pedagoger uten formell kompetanse eller la være å undervise i urbane stiler.

4 - Kulturskolen skal jobbe med "moralsk refleksjon" og utvikle "karakterstyrke". Hører dette hjemme i en plan for frivillig kunst- og kulturopplæring? - Det presenteres forskjellige pedagogiske modeller. Vi stiller oss undrende til om disse har noe å gjøre i fagplanen. - Avsnittet om publikumsbygging og opplevelsesdesign virker også unødvendig og malplassert. - Begreper som tverrfaglig og flerfaglig bør defineres Om dans: I fagplanens innledning dans i kulturskolen, oppfattes ordlyden svevende og uhåndgripelig. Innledningen i fagplanen på dans bør i større grad harmonere med tilsvarende kapittel i musikk og teater, hva gjelder fokus og innhold. Vi reagerer på ordlyd og innhold i avsluttende kapittel i innledningen som fremmer en uheldig stigmatisering, både av dansere og fagfeltet; Danseren er ikke lenger bare et objekt for koreografen eller publikum, men et selvstendig objekt, med frihet og ansvar for det dynamiske fellesskapet. Savner en større grad av faglig fokus, der beskrivelse av ulike fagkompetanse står sentralt og kan sees i relasjon til faghjulet. Når det gjelder faghjulet er dette et godt verktøy som gir rom for lokale tilpasninger. Her vil stille spørsmål ved formuleringen "utvikle grunnleggende fysiske forutsetninger"? Dette bør vel erstattes med utvikle grunnleggende ferdigheter. Vi stiller spørsmål til tidsbruk og omfang av aktiviteter som stjeler tid fra praktisk dansetrening, som er forutsetning for måloppnåelse, innen de skisserte scenisk sjangere kulturskolen vektlegger. Generelt er planen for omfattende og innehar elementer vi mener både er for ressurskrevende og vanskelig gjennomførbare, blant annet på grunn av manglende tilgang på dansepedagoger og egnede lokaler. Tidvis oppleves språkdrakten og begrepsbruken i rammeplanen inkonsekvent i henhold til eksisterende læreplaner på programfag dans på MDD. I og med at

5 kulturskolen skal virke forberedende for blant annet MDD, ser vi det som viktig at det er større samsvar i begrepsbruken. for å gi elevene en enhetlig begrepsforståelse innenfor arbeid med teater. Eksempel på uklare begreper og formuleringer: - "relasjoner i rommet"? - Hvordan forventes det at en kulturskoleelev skal "sette ord på egen kroppsbevissthet"? - Urbane danseformer er ikke oppdatert, og feilaktig sett i forhold til dagens praksis! Her fremstår det som om urban dans/street dance bare gjøres i faste crew og at alt er solistisk i battles eller konkurranser. - Elevene skal "forstå noe om dans". - Hva er "dansefester" og hva er i så fall formålet? "Jams" og "battles" foregår kun innen streetdance, og er som aktiviteter ikke nødvendigvis representativt for de som utøver denne stilarten. - Fagplanen legger vekt på at det er det sceniske danseuttrykket det skal legges vekt på. Dette støtter fagrådet. Konkurranse og/eller festkultur synes som en avsporing fra en slik fokus. Deltakelse på forestillinger og visninger av ulike slag passer innen alle dansestiler og bør være det som kulturskolen vektlegger i sitt tilbud. - Det settes krav til at kulturskolelærere skal ha kjennskap til samisk kultur og tilrettelegge for dette. Her stiller vi oss spørrende til om dette er mulig, da de færreste høyere utdanninger gir slik kompetanse. I tillegg finnes det ingen samiske danseformer. Om musikk: Fagplanen for musikk framstår som veldig omfattende, detaljert og ambisiøs. Planen legger opp til en progresjon med opp til åtte (!) ulike nivåer, der vi allerede på lavere nivåer finner målformuleringer som når det gjelder faglige forventninger langt på vei tilsvarer både videregående skole og høyere utdanning. Omfanget i seg selv vil nok være en utfordring for kulturskolelæreren å hanskes med; til sammenligning har

6 musikkdelen i planen langt på veg like stort omfang som de samla læreplanene for programfag for musikk i videregående skole. Der har elevene i løpet av tre år i snitt over 15 uketimer til å tilegne seg disse ferdighetene, mens en kulturskoleelev vanligvis må klare seg med mellom 20 minutter og en klokketime i uka. Som nevnt, finner vi i kjerneprogrammet allerede i fase to og tre (s ) målformuleringer som tangerer mål i videregående skole. Fordypningsprogrammet befinner seg i sin helhet innenfor det som er forventa læringsmål i videregående skole, og det skisseres dermed et løp som langt på veg tilsvarer en videregående utdanning på programområde for musikk. I innledende avsnitt i kapittel om fordypningsprogrammet (s. 59) står det at programmet skal kunne forberede for videregående opplæring og høyere utdanning. Så vidt vi kan se, ligger ambisjonene her så høyt at en tilsynelatende langt på vei eliminerer behovet for den videregående utdanninga. I tillegg står det under rammer (s. 60) at fordypningsprogrammet planlegges som et treårsløp og med faglig progresjon i tre trinn. Vi regner også med at aktuelle elever for dette i hovedsak vil befinne seg i alder tilsvarende videregående skole. Vi ser det som svært uheldig om kulturskole og videregående skole dermed vil framstå som konkurrenter. For elever under denne alderen, men som måtte være kommet så langt i sin utvikling at det er relevant, synes vi derimot at det er flott at kulturskolen tar mål av seg til å gi et godt, utvida faglig tilbud. Videre regner vi med at denne satsinga (inntil seks timer pr. uke i fordypningsprogrammet) vil representere en stor økonomisk utfordring for kulturskolene. Vi spør oss da om dette er klok ressursbruk, sett i lys av at vi allerede har gode utdanningsmuligheter - med høyt kompetente lærere - for elever i denne kategorien. Vi savner også formuleringer som kan danne utgangspunkt for et tettere samarbeid mellom kulturskolen og videregående skole, og som synliggjør det som kan/bør være en naturlig progresjon for mange av elevene.

7 Om teater: Vi mener kulturskolen er en viktig læringsarena innenfor kunst og kultur, og ser svært positivt på etablering av tydelige mål for opplæringen. Men vi stiller oss spørsmål ved hvorvidt teaterteoretisk kunnskap og teaterets rolle i samfunnet (eks. Kap 4. Læringsmål, fase 3) er relevante for kulturskolens elever og i ser også at dette kan overskrider læreplanmål for vgs MDD. Dersom en elev ved kulturskolen ikke skal gå på videregående MDD, vil denne kunnskapen ha liten relevans, og kan evt tilegnes på høyere studier dersom ønskelig. Dersom en elev ved kulturskolen søker seg inn på vgs MDD, vil dette være hovedområder innenfor ulike fag med tydelige og spesifikke læreplanmål som elevene vil få inngående kjennskap til. Vi støtter fokus på lek, samarbeid og skapende arbeid som kulturskolen definerer som grunnpilarer i sitt teaterarbeid. Vi ser også at det er svært positivt og faglig forankret fokus på teaterets rolle i samfunnet. Faghjulet har en tydelig hensikt som både viser mangfold og samtidig gir rom for fordypning, dette gir rom for lokale forskjeller og og tilgjengelig kompetanse. Høringsutkastet viser til at teater som program skal kunne forberede for programfaget musikk, dans og drama i den videregående skole. Dette mener vi er positivt og gir innspill til viktig faglig samarbeid. (kap 4). Vi etterspør likevel modeller for hvordan et slikt samarbeid, nevnt innledningsvis, kan gjennomføres. Videre viser vi til målet om å forberede elevene til vgs MDD, og etterspør at begrepsbruken finnes igjen i begge læreplanene, og da gjerne hente inspirasjon i eksisterende læreplaner for drama og teater i den videregående skolen, samtidig som vi ser det som vesentlig at læreplanmålene ikke er de samme som vgs MDD. Språkdrakten og begrepsbruken i rammeplanen oppleves inkonsekvent i henhold til eksisterende læreplaner i programområdet Drama på MDD. I og med at kulturskolen skal virke forberedende for blant annet MDD, ser vi det som viktig at det er større samsvar i begrepsbruken for å gi elevene en enhetlig begrepsforståelse innenfor arbeid med teater.

8 Vi også at bruk av begrepene drama og teater til tider er uklar og udefinert. Eksempel: «kjenner til noen sentrale dramafaglige begrep eller «har vist enkle dramauttrykk» (Kap 4. Læringsmål, fase 1) Under fordypningsprogrammet, utdyper høringsutkastet at programmet skal forberede for videregående opplæring og høyere utdanning, og at deler av undervisningen kan foregå i samarbeid med andre institusjoner på regionalt og nasjonalt nivå. Vi undrer oss her over at ikke samarbeid med vgs MDD er nevnt spesifikt i den tid da høringsuttalelsen selv påpeker at programmet skal forberede elevene for vgs MDD. For elever som er i alder for videregående skole og som kan være aktuelle for et slikt fordypningsprogram i kulturskolen, vil nettopp samarbeid med vgs MDD være helt sentralt slik at ikke kulturskolen blir en konkurrent til allerede eksisterende programfestet opplæring i videregående skole. Også i fordypningsprogrammet stiller vi oss spørsmål til relevansen av teaterteoretisk kunnskap og kunnskap teaterets rolle i samfunnet. Dette er tydelig overskridende mål til læreplaner i programområdet drama på videregående.