Rapport nr 1/2010. Balanseakten. Nordisk folkehøgskoleprosjekt

Transkript

1 Rapport nr 1/2010 Balanseakten Nordisk folkehøgskoleprosjekt Rapport fra arbeidet i 2009 Utarbeidet av Stiftelsen Idébanken på vegne av det nordiske sekretariatet I samarbeid med Med støtte fra Nordisk Ministerråd 1

2 Stiftelsen Idébanken 2010 ISBN: Akersgata 34 N-0180 Oslo Tlf Denne rapporten er utgitt med støtte fra Nordisk Ministerråd, og finnes i sin helhet også tilgjengelig på Det oppfordres til å gjenbruke tekstene i denne publikasjonen med kildehenvisning. Forsideillustrasjon: Et nettverk av nordiske folkehøgskoler på samling i verkstedet til Jens Galschiøt kunstneren bak balanseskulpturene Ansvarlig redaktør: Kai Arne Armann Redaksjon: Kirsten Paaby, redaktør og Ola Vaagan Slåtten, redaksjonsassistent 2

3 Nordiske folkehøgskoler i felt et besøk på Højbyhus, økologisk café og butikk 3

4 Forord Det er få nordiske ord og begreper som er blitt eksportert til andre språk. Dog er det noen unntak. Det er ombudsmann og folkehøgskole. Disse to navn på sosiale institusjoner er ikke bare eksportert som ord, men stedvis også med institusjonene på kjøpet. Det ene, ombudsmann, opptrer i dag i flere europeiske språk og land. Det andre, folkehøgskole, gjør det samme, riktignok i naturaliserte former: Volkshochschule, folk high school. Begge passer godt til det bilde som blant annet tidsskriftet Mandag Morgen har tegnet av Nordens styrker (på oppdrag for Nordisk Ministerråd). Ombudsmenn er til for å minske maktdistansen i det politiske rommet. Folkehøgskoler kom til for å øke opplysningsnivået i vid forstand hos det brede lag. Grundtvigs hensikt med sitt folkeopplysningsprosjekt var: å gjøre almuen til et folk som var bevisste sin historie og verdier og som var dannet nok til ikke å misbruke det nye demokratiet til særinteressenes kamp, men i stedet ville kunne ta vare på fellesinteressene. Det folkelige handler ikke om det populære, men om å ta vare på fellesskapet samfunnet og opplysning er ikke det samme som informasjon ; det handler ikke om å fortelle folk hva de skal mene, men om å vekke dem til å reflektere over livet og kvalifisere dem til å delta aktivt i demokratiet (..). 1 FNs toppmøte om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 var det første som for alvor satte både miljøproblemene og den globale skeivfordelingen på dagsorden, og som dermed utfordret det rike mindretallets forbruksmønster. Det sentrale sluttdokumentet fra Rio-toppmøtet, Agenda 21, inneholder fire hovedavsnitt og ga viktige signaler til verdenssamfunnet. Den første handlet om ulikhetene i verden, den andre om miljø- og ressursproblemene, og den tredje om behovet for deltakelse fra alle grupper i samfunnet dersom problemene skulle løses. Statslederne i Rio erkjente med andre ord at problemene ikke lot seg løse ovenfra alene. Det var behov for en bred demokratisk mobilisering der både næringsliv, fagbevegelse, frivillige organisasjoner, lokale myndigheter, kvinnegrupper, ungdom, etniske minoriteter og andre interessegrupper måtte ta del. Rio-toppmøtet er senere fulgt opp av ytterligere to toppmøter om bærekraftig utvikling - i New York i 1997 og i Johannesburg i I New York måtte man konstatere at mye gjensto i oppfølgingen av Agenda 21 - men at det mest synlige resultatet så langt var responsen på oppfordringen til kommunene om å dra i gang lokale Agenda 21-prosesser i samarbeid med innbyggerne. Ved Johannesburg-toppmøtet slo man fast at det fortsatt fantes et stort behov for opplysning om bærekraftens utfordringer og muligheter. Toppmøtet sluttet seg derfor til et forslag om å lansere et globalt utdanningstiår for bærekraftig utvikling, noe som ble stadfestet av FNs hovedforsamling året etter. Tiåret ble innledet i FN vektla at det var handlingskompetansen som skulle styrkes. 1 Sitatet er hentet fra Jeppe Læssøes artikkel Folkeoplysning om bæredygtig udvikling en historie om afradikalisering og bagvedliggende ulkarheder og oversatt fra dansk til norsk av Stiftelsen Idébanken. Artikkelen er fra antologien Økologisk modernisering på dansk brud og bevægelser i dansk miljøpolitik, Frydenlund

5 Folkeopplysning og folkelig deltakelse er altså blant nøklene til en bærekraftig utvikling i følge FN. Norden har sterke tradisjoner for begge deler. Folkehøgskolene i Norden har med sin særlige tilnærming en konkurransefordel. Med en pedagogikk som vektlegger samspillet mellom teori, praksis og dannelse, gir folkehøgskolenes pedagogikk og praksisfelt et viktig bidrag til tiåret. Balanseakten er en nordisk kampanje som skal bidra til å styrke FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling og særlig tiårets vektlegging av å styrke handlingskompetansen. Kampanjen gjør dette ved å bidra til en nordisk erfaringsutveksling om gode eksempler på en bærekraftig praksis. Den er et samarbeid mellom svenske Ekocentrum (Göteborg), danske Øko-net (Ollerup på Fyn) og norske Stiftelsen Idébanken (Oslo). Kampanjen har etablert et samarbeid med kunstneren Jens Galschiøt om å bruke hans skulpturserie som et symbol for Balanseakten. Kampanjen er et folkeopplysningsprosjekt om bærekraftig utvikling. Kampanjens tre hovedmålsetninger er at: 1. Undervisningen skal omfatte bærekraft i teori og praksis 2. Institusjonens drift skal være bærekraftig 3. Institusjonen skal skape folkeopplysning samt folkelig og politisk debatt om bærekraftig utvikling Hjertet i denne rapporten fra arbeidet med kampanjen så langt er derfor et utvalg av best practices fra nordiske folkehøgskoler. Leser man dem samlet leverer de et helhetlig bilde av de praktiske mulighetene innenfor alle feltene av bærekraften. De demonstrerer kombinasjonen av ulike kunnskapsformer og hvordan det kan læres gjennom handling til inspirasjon for andre utdanningsinstitusjoner det være seg både formelle og uformelle. Slik lever samlingen også opp til et av målene i den Nordiske strategi for bærekraftig utvikling der det blant annet står At individer gjennom folkeopplysning skal få muligheten til å håndtere sin livssituasjon, ta del i sosial utvikling og være bevisst forutsetningene for en bærekraftig utvikling. Som eventyrets Espen Askeladd / Klodshans / Dummerjöns har vi søkt etter gode eksempler. Vi betrakter disse som små biter av et større framtidsbilde et fyrtårn med håpets signaler. Et nettverkstreff mellom noen av eksempeleierne november 2009 bekreftet verdien i erfaringsutveksling omkring egne og andres eksempler. De la vekt på betydningen av å se sitt arbeid i en større sammenheng. De ønsket en videreutvikling av en verktøykasse for handlingsendring og ny kunnskap basert på den påbegynte eksempelkartleggingen. 5

6 Innhold 1. Balanseakten i tid og rom 1.1 Bærekraftig utvikling å ta framtiden på alvor 1.2 Balanseakten bakgrunn og formål 1.3 De norske folkehøgskolenes arbeid med forankring av Balanseakten 1.4 Ekocemtrum arbeidet med Balanseakten i Sverige 1.5 Øko-net arbeidet med Balanseakten i Danmark 2. Nordiske eksempler et mulighetsrom for framtiden 1. Skjeberg (N): Dynamikk for balanse og bærekraft 2. Risøy (N): Endrer holdning gjennom handling 3. Nordiska Kungälv (S): Miljødiplom gir nye ambisjoner 4. Eskilstuna (S): Bærekraftig bruk og gjenbruk 5. Albins (S): Hjelp til å bli konkret i sitt engasjement 6. Europahøjskolen (DK): Elevene driver opplysning om miljø og bærekraft 7. Brenderup (DK): Musisk og demokratisk halmhus 8. Vestjylland (DK): Forundringens hage og skole selvforsynt med energi 9. Sund (N): Aktiv utveksling med land i Sør 10. Folkehøgskolene i Norge: Pedagogikk for de rike 11. Fosen (N): Gjer viten til kunnskap 12. Fosen (N): Bærekraft gjennom arbeid og læring 13. Färnebo(S) Samhandling med lokalsamfunnet. 14. Nordens Biskops-Arnö (S): Från komposteringsmaskin til grönt bälte runt Victoriasjön Peilemerker for en bærekraftig utvikling et analyseverktøy Konklusjoner fra nordisk nettverkstreff i Odense Formidling Veien videre Referanseliste Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: ESD 10 tre deler gir én helhet Samarbeidsavtale mellom Stiftelsen Idébanken og Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen om Balanseakten - nordisk kampanje for bærekraftpedagogikk og praksis Eksempelmal 6

7 1. Balanseakten i tid og rom Dette kapitlet setter fokus på de 4 følgende fortellinger : 1. En presentasjon av begrepet om bærekraftig utvikling i form av bærekraftpila som er blitt utviklet for norsk kommunesektor, et pedagogisk verktøy som har muliggjort fornyet gjennomgang av bærekraftsbegrepet og de politiske prosesser som fremmer en slik utvikling. Den nordiske kampanjen Balanseakten bygger på denne pedagogiske plattformen I forlengelse herav - en presentasjon av FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling, som kampanjen Balanseakten har som formål å fremme. 3. En kort historisk gjennomgang av hvordan Balanseakten ble til og hvordan arbeidet har utviklet seg fram mot En beretning om hvordan Balanseakten har blitt utviklet og forankret i de norske folkehøgskolene Bærekraftig utvikling å ta framtiden på alvor I vår sivilisasjons historie har vi gjort tre viktige oppdagelser: 1. Den første vi oppdaget var - at kloden vår ikke er flat. 2. Det andre vi oppdaget var - at kloden vår ikke er sentrum i universet. 3. Det tredje vi oppdaget var - at det bare er en klode. Jorden sett fra månen 2 Denne del av kapitlet bygger på opplegget som er anvendt innen opplæring i norske kommuner for å sikre at alle delene av en bærekraftig utvikling kommer med. Bærekraftpila er utviklet av Kai Arne Armann og Mads B. Nakkerud i Stiftelsen Idébanken. Den er også beskrevet i heftet Nordiske lokalsamfunn viser VEIER VIDERE? som ble utgitt i forbindelse med den nordiske bærekraftkonferansen ONE SMALL STEP i Odense september Heftet kan i sin helhet lastes ned fra no/tilbud/veienvidere.pdf 7

8 Hvis alle på kloden skulle forbruke like mye ressurser som oss i Norden, måtte vi ha tilgang til en ressursmengde tilsvarende tre jordkloder 3. Denne oppdagelsen kan sette de fleste av oss i en sjokkartet tilstand, når vi tenker på de alvorlige konsekvensene denne oppdagelsen fører med seg. De siste 200 årene har vi opplevd en formidabel vekst i produksjon og forbruk. Den industrielle revolusjon ga oss nye muskler til å ta i bruk naturressursene i en større skala. Veksten i det materielle forbruket og det økonomiske systemet skjøt fart. Hvor lang tid kommer det til å ta før vi sammen tar konsekvensene på alvor. Det vi vet er at det vil være svært lønnsomt å handle raskt. (jfr blant annet Stern-rapporten.) Det er fire viktige konsekvenser av at vi bare har en klode: Forurensning i biologiske kretsløp Med den materielle veksten og tryggheten i velferdssamfunnet fulgte en stigende uro i de rike industrinasjonene over utilsiktede konsekvenser av den formidable økonomiske veksten. For eksempel skapte bruken av giftstoffer i det moderne landbruket bekymring for helsetilstanden til både natur og mennesker. Rachel Carsons bok Den tause våren ble en viktig vekker i 1962, da den beskrev et scenario uten fuglesang om våren fordi DDT hadde utryddet insektene som er fuglenes føde. Boka bidro til debatt om forurensningen av jord, luft og vann og stimulerte framveksten av den moderne natur- og miljøbevegelsen. Tap av naturens mangfold For det meste på grunn av menneskelige aktiviteter som endringer i anvendelse av arealer, overutnyttelse, ikke bærekraftige landbruksmetoder, forurensning og innførsel av fremmede arter er naturens mangfold under sterk trussel. I Brundtland rapporten Vår felles framtid fra 1987 ble det satt følgende retningslinjer for bevaringen av naturens mangfold: Det første som må gjøres, er å sette problemet med arter som forsvinner og truede økosystemer på den politiske dagsorden som et av de viktigste ressursspørsmålene ( ) Det er fortsatt tid til å redde arter og deres økosystemer ( ) Hvis vi unnlater å gjøre dette, vil kommende generasjoner aldri tilgi oss. Tæring på begrensede fysiske ressurser Den kolossale produksjonsøkningen førte også til økende tæring på ikke fornybare ressurser. Uttaket av mineraler og ikke fornybare energikilder demonstrerte med tydelighet at denne formen for ressursforvaltning ikke kunne danne mønster for et lengre tidsperspektiv. Også fornybare ressurser ble presset gjennom utryddelse av regnskog, forørkning og erosjon. Fenomenet drivhuseffekten ble ett av flere forhold som demonstrerte sammenhenger mellom utnyttelse av fysiske ressurser og virkninger for biologiske kretsløp. Fattigdomskløften I takt med den økende velstanden i de industrialiserte land, vokste det samtidig fram en bekymring for at utviklingen ikke dro med seg folk i den såkalte 3. verden. Tvert imot økte gapet mellom de rike landene i vesten og flertallet i utviklingslandene. Kan denne formen for utvikling fortsette? Belastningen på klodens ressurser og vår måte å produsere og forbruke på må endres, diskusjonen gikk - og går - høyt om virkemidler og hvem som skal ta ulike belastninger, (senest under COP 15, Klimatoppmøtet i København desember 2009). 3 Gjeldende tall er 3,61174, for mer informasjon se 8

9 Økonomi betyr husholdning med ressurser. Det forutsetter at det kortsiktige lønnsomme balanseres med det langsiktige nødvendige. Allerede i Stockholm i 1972 begynte verdenssamfunnet å ta tak i disse utfordringene, og FN arrangerte derfor sin første globale miljøkonferanse. De stigende bekymringene førte til at FN fulgte opp med å etablere Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i Mandatet de fikk var å drøfte langsiktige konsekvenser og å vise nye muligheter. Gro Harlem Brundtland fra Norge, ble valgt til leder. Kommisjonen la generasjonsperspektivet til grunn for sine analyser. Dagens handlinger må ses i lys av de konsekvenser de skaper for generasjonene som kommer etter oss. Ved å anlegge et langt tidsperspektiv blir utfordringene klarere. Et langsiktig tidsperspektiv muliggjør en større grad av forebygging enn av reparasjon. Noe som også (det eneste som) er økonomisk lønnsomt. Generasjonsperspektivet leder mot en balansering av det kortsiktig mulige med det langsiktig nødvendige. Brundtland-kommisjonen gjennomførte en høringsprosess som beskrives som den bredeste demokratiske prosess i menneskehetens historie. Kommisjonen reiste rundt på alle kontinenter og hentet inn synspunkter fra forskere, politikere, folkelige organisasjoner og næringsliv. Dens arbeid fikk bred global oppmerksomhet. Koblingen av perspektivene miljø OG utvikling gjorde at også utviklingslandene følte seg sett. Samtidig bidro generasjonsperspektivet til å flytte fokus vekk fra kortsiktige stridstemaer som skiller, til langsiktige utfordringer som forener. I 1987 la Brundtland-kommisjonen fram sin rapport, Vår felles framtid. Rapporten ga en samlet dokumentasjon av miljø- og utviklingsproblemene. Spesielt var den opptatt av å vise sammenhengene mellom økologi, politikk og økonomi. Brundtland-kommisjonens navn FN-kommisjonen for miljø og utvikling avspeilet en viktig dimensjon i dens tankegods. Sluttrapporten understreket nødvendigheten av å se miljøog utviklingsproblemene i sammenheng. Løser vi ikke det ene, løser vi heller ikke det andre. Kommisjonens kobling av miljø og utvikling var avgjørende for å oppnå utviklingslandenes interesse for saken. Løsningen av miljøutfordringene kan ikke gå på bekostning av behovet for å løfte en milliard mennesker ut av fattigdommen. Brundtland-kommisjonen lanserte med sin rapport begrepet bærekraftig utvikling :...en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov... Her erkjennes det at vi må legge et generasjonsperspektiv til grunn for dagens beslutninger. Tre bunnlinjer Videre krever en bærekraftig utvikling bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Tradisjonelt er vi vant med en økonomisk bunnlinje som beskriver om vi driver økonomisk forsvarlig. Dette må suppleres med bunnlinjer også for sosial og økologisk kapital. FN opplevde budskapet fra Brundtland-kommisjonen som så alvorlig at verdensorganisasjonen startet forberedelsene til et toppmøte i Rio de Janeiro i Forarbeidet omfattet konferanser 9

10 og høringer på flere kontinenter, blant annet en europeisk konferanse (Seeds) i Bergen i Engasjementet var stort og forventningene høye. FN-toppmøtet i Rio samlet statsledere fra 172 land, flere enn noen gang. Toppmøtet vedtok Agenda 21-dagsordenen for en bærekraftig utvikling i det 21. århundre. FN gjentok Brundtlandkommisjonens krav om et generasjonsperspektiv, og om etablering av bunnlinjer også for økologiske og sosiale hensyn. Det mest iøynefallende ved Agenda 21 er imidlertid appellen fra statslederne om bistand. Regjeringene slår fast at omlegging til en bærekraftig utvikling er noe de ikke kan greie alene. De oppfordrer i Agenda 21 alle grupper til deltakelse, gjerne også på tvers av vante skillelinjer. Dokumentet har egne kapitler der verdenssamfunnet utfordrer fagbevegelsen, bedriftene, kommunene, de frivillige organisasjonene, forskerne, bøndene, kvinner, ungdommer med flere til innsats. Bred offentlig deltakelse og ansvarlighet i den politiske utviklingen er vesentlig for å oppnå en bærekraftig utvikling, står det i Agenda 21, del 3: styrking av sentrale aktører. I løpet av det første tiåret etter Rio-toppmøtet var det særlig appellen om at kommunene skulle samle lokale krefter til felles innsats, som førte til resultater i mange land. Dugnaden ble kalt Lokal Agenda 21 (LA21), og fikk også oppslutning blant kommuner i Norden. FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling (ESD 10) Ti år etter Rio-toppmøtet avholdt FN et nytt toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg (2002). Her gjorde man opp status for innsatsen for bærekraft, og måtte innrømme at for lite var blitt gjort. FN understreket betydningen av utdanning som redskap for bærekraftig utvikling, og besluttet å stimulere arbeidet ved å gjennomføre et tiår for utdanning for bærekraftig utvikling: (FN har besluttet at det skal arrangeres et nytt toppmøte i Rio i 2012 som arrangeres under overskriften Sustainable Development The Peace of the Future.) 4 UNESCO fikk i oppdrag å koordinere det internasjonale arbeidet med ESD 10. Målet for tiåret er ikke bare å styrke kunnskapsformidlingen, men å sette oss i stand til å tenke nytt og å utløse handling. Målgruppa er heller ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. I vedtaket fra FNs generalforsamling oppfordres verdens regjeringer til å fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet og andre interessenter. I UNESCOs beskrivelse av målene for tiåret heter det videre at: Utdanning for bærekraftig utvikling er for alle - for mennesker i alle livsfaser. Perspektivet er livslang læring, som omfatter alle tenkelige læringsrom - formelle, mindre formelle og uformelle, fra tidlig barndom til voksenlivet...læringsrom omfatter uformell utdanning, sivilsamfunnet og lokale organisasjoner, arbeidsplasser, yrkesfaglig og teknisk utdanning, lærerutdanninger, høyere utdanningsinstitusjoner, myndigheter, politiske organ og flere til. Folkeopplysning og folkelig deltakelse er altså blant nøklene til en bærekraftig utvikling, om vi skal tro FN. Norden har med sin folkeopplysningstradisjon og folkehøgskolebevegelse sterke tradisjoner for begge delene, og burde slik sett ha gode muligheter! 4 Følg med på nettstedet for toppmøtet: 10

11 1.2. Balanseakten bakgrunn og mål Det var for å styrke den nordiske erfaringsutvekslingen om gode eksempler på bærekraftig praksis at en svensk, en dansk og en norsk organisasjon (Ekocentrum i Göteborg, Øko-net på Fyn og Stiftelsen Idébanken i Oslo) etablerte et eget samarbeid om kampanjen Balanseakten. (Organisasjonene representerer på hver sin måte et unikt erfaringsgrunnlag fra arbeidet med en bærekraftig utvikling i Norden.) Balanseakten startet opp som et folkeopplysningsprosjekt om bærekraftig utvikling. Visjonen var å utarbeide et sett med peilemerker som skoler og utdanningsinstitusjoner kunne tilslutte seg. Det var naturlig å ta utgangspunkt i folkehøgskolene, fordi de kan virke som brobyggere inn mot andre skoler og utdanningsinstitusjoner. Folkehøgskolene har gjennom sin tradisjon og arbeidsform, særlige forutsetninger for å ta en slik rolle. For å utarbeide dette settet med peilemerker for en bærekraftig utvikling, nedsatte de tre samarbeidende organisasjonene et bredt sammensatt råd av 31 personer fra de tre landene. Disse personer representerte både folkehøgskoler og lokale myndigheter som hadde arbeidet med LA 21 gjennom mange år. Etter forberedende møter i hhv Oslo, Göteborg og Ollerup (på Fyn i Danmark), ble det i februar 2004 avholdt et seminar med foredrag og prosessverksted som ga resultater som ledet videre mot prosjekt Balanseakten. På bakgrunn av ulike erfaringer fra folkehøgskoler, folkeopplysning og Lokalt Agenda 21-arbeid identifiserte deltakerne tre hovedtemaer og tre viktige kunnskapsområder, (som senere tok form i bærekraftpila ), se også kapitel 3 Peilemerker for en bærekraftig utvikling et analyseverktøy. Danske Øko-net v/lars Myrthu Nielsen innledet et samarbeid med kunstneren Jens Galschiøt som utformet skulpturserien som er blitt et viktig visuelt symbol for kampanjen - en gave til synliggjøring. Skulpturene som er utformet i kobber viser menneskelige figurer som utfører tilsynelatende umulige balanserende akter på toppen av lange karbonfiberstenger i varierende størrelsen fra 5 til 20 meter. Andre er på nippet til å miste balansen og ser ut til å nesten falle. Men pga elastisiteten i karbonstengene vender figurene alltid tilbake til loddrett stilling. Kun ved konstant å kompensere ubalansen kan de vende tilbake til det balanserende punktet. Balanse versus ubalanse er et kjernepunkt i FN-tiåret. 1.3 De norske folkehøgskolenes arbeid med forankring av Balanseakten Siden 2004 har Stiftelsen Idébanken på ulike måter vært i dialog og samarbeid med de norske folkehøgskolene om temaet bærekraftig utvikling. Parallelt med det nordiske arbeid med å få i gang Balanseakten som en kampanje var de norske folkehøgskolene i gang med å utvikle sitt prosjekt Pedagogikk for de rike (Pfr). Dette prosjektet springer ut fra et ønske om å lage et pedagogisk opplegg som tar opp i seg noe av det som kom ut av sør-evalueringen av RORGene (Organisasjoner som har rammeavtaler med NORAD, tilsvarer DANIDA i Danmark og SIDA i Sverige). Noe av det sentrale i evalueringen i 2004 var tilbakemeldingen om at vi (de rike) trenger å evaluere og utforske vår måte å nærme oss nord-sør problematikken på. I dette ligger implikasjoner om å se på forbindelseslinjen mellom rike og fattige land og hvordan utviklingen i fattige land påvirkes på godt og vondt av oss i de rike 11

12 landene. Det er her viktig å se både våre lands økonomiske og politiske interesser, slik de kommer til uttrykk gjennom politikk (utenriks, utviklings-, sikkerhets-, handels- og næringspolitikk), og hvordan de understøttes av oss som ansvarlige samfunnsborgere, gjennom våre forestillinger, fordommer, antakelser og ikke minst vår livsførsel. Det som trengs nå, er ikke først og fremst skolegang for å lære de fattige i utviklingslandene å lese og skrive, men omskolering av de rike i Nord, sa Sibusiso M. Bengu, sørafrikansk utdanningsminister under Nelson Mandela. Utviklingen av en pedagogikk for de rike, som sør-evalueringen foreslo, kan lede til en pedagogikk som kan benyttes i arbeidet med Nord/Sør-informasjon i Norge. Internasjonalt utvalg i folkehøyskolen ønsket å være med på utviklingen av en slik pedagogikk. PfR ble i første omgang implementert på ulike folkehøyskoler i Norge, men med visjoner om å favne et bredere publikum, (se også utdypende eksempelbeskrivelse av Pedagogikk for de rike ). Lansering Den 6. mars i 2006 ble FNs tiår for bærekraftig utdanning markert ved et arrangement der folkehøgskolene i Norge og Stiftelsen Idébanken sammen med vår partner, danske Øko-net, reiste 3x12 meter Balanseakt-skulpturer sentralt i Oslo. (Senere samme uke fant lignende arrangementer sted i Göteborg og København). Elever fra Follo folkehøgskole hadde til arrangementet foran Oslo Sentralstasjon komponert en Balansedans. Etter Avdukingen samlet folkehøgskoleelever og representanter for arrangørene seg hos Idébanken til et miniseminar om kampanjen og bærekraftig utvikling. Det var innledning ved daværende politisk rådgiver i det norske Utenriksdepartementet, Torbjørn Urfjell. Han utfordret folkehøgskolen til å utvikle metoder og igangsette tiltak for praktisk gjennomføring av Utdanning for bærekraftig utvikling. Kai Arne Arman, daglig leder Stiftelsen Idébanken introduserte til FNs tiår og Balanseakten. Folkehøgskolenes daværende internasjonale sekretær, Hallvard Smørgrav, informerte om prosjekt Pedagogikk for de rike. Balansedans i vintervær (Foto: Idébanken) Heretter var det idédugnad for et felles løft, der deltakerne med utgangspunkt i de tre innledninger arbeidet med spørsmålet: Hva kan de ulike aktørene (som også var representert på seminaret) gjøre for å komme i gang med utfordringen fra Balanseakten. De fire aktørgruppene var: Elever og lærere ved folkehøgskolene, folkehøgskolenes administrasjon, Balanseaktens nordiske sekretariat og politiske myndigheter. 12

13 Videre utover våren 2006 ble det arrangert en rekke samarbeidsmøter mellom Stiftelsen Idébanken og folkehøgskolenes internasjonale utvalg for å følge opp samarbeidet og forslagene som kom opp på idédugnaden for et felles løft. Det resulterte blant annet i fellesdokumentet ESD 10 tre deler gir én helhet 5 der Balanseakten og Pfr ble satt inn i en sammenheng som to satsinger som setter FNs tiår på dagsordenen. Med utgangspunkt i dette felles dokument inviterte prosjektene til et seminar om Balanseakten og Pfr i desember Deltakerne var både elever og lærere fra syv norske folkehøgskoler. Et resultat av dette seminaret var blant annet igangsetting av prosessen med å få egen bransjeavtale for folkehøgskolene når det gjelder Miljøfyrtårnsertifisering. Dette utviklingsarbeid utdypes i flere av rapportens eksempelpresentasjoner. Vi opprettholdt dialogen i 2007, men her lå arbeidet litt stille da en søknad til Nordisk Ministerråd om eksempelkartlegging og nettverkstreff ikke ble innvilget. Dette lyktes vi imidlertid med ved avslutningen av 2008 slik at vi i 2009 kunne sette i gang med det nordiske folkehøgskoleprosjektet. I mars ble Balanseakten presentert på folkehøgskolenes kick-off-arrangement for prosjekt Bærekraftig folkehøgskole. Mai 2009 signerte Stiftelsen Idébanken og de norske folkehøgskolene v/internasjonalt utvalg for folkehøgskolen en formell samarbeidsavtale om Balanseakten - nordisk kampanje for bærekraftpedagogikk og praksis 6. Som nevnt tidligere aktualiserer FN-tiåret folkehøgskolenes pedagogikk. Balanseakten kan bidra til å forsterke det som folkehøgskolene allerede arbeider med. En viktig del av samarbeidsavtalen fokuserer på formidling og forankring av Balanseakten i folkehøgskolenes styringsorganer på alle nivåer, og i forlengelse av dette å bidra til at de norske folkehøgskolenes eksemplariske arbeid formidles til inspirasjon for de svenske og danske folkehøgskolene. 1.4 Ekocentrum arbeidet med Balanseakten i Sverige 7 Lanseringen av Balansakten skedde vid en festlig inramning på Göteborgs Folkhögskola i västra Göteborg i mars Ett trettiotal personer samlades för att ta del av Balansaktens sju värderingar och tre målsättningar och för att bli inspirerade till att arbeta mer systematiskt och långsiktigt med hållbarhetsfrågorna i verksamheten, i undervisningen och i relation till det omgivande samhället. Även personer från Göteborgs Universitet deltog i seminariet. Under 2007 genomfördes ett medlemsmöte, där medlemmar i den svenska delen av nätverket Balansakten träffades på Ekocentrum i centrala Göteborg. I Sverige har det funnits ett intresse för Balansakten inte bara från folkhögskolor, utan också från studieförbund som Studiefrämjandet och från andra organisationer som ett Science Center som heter Navet och som finns i Borås. Det som är gemensamt för alla dessa olika organisationer är att de till stor del beslutar om sin egen verksamhet, att de har en tydlig koppling till miljö och hållbar utveckling som begrepp och att de verkar i en folkbildningstradition. I Sverige har Ekocentrum haft svårt att skapa en ekonomisk plattform för erfarenhetsutbyte, nätverksträffar etc. Ska möten organiseras på ett professionellt sätt, krävs resurser och tid och det har varit svårt att skapa förutsättningar för ett aktivt arbete med och för Balansaktens svenska medlemmar. 5 Se vedlegg 1 6 Se vedlegg 2 7 Dette avsnittet er skrevet av Christer Owe, Ekocentrum 13

14 Balansefigur i Göteborg (Foto: Ekocentrum) Vi ser med stort intresse och tillförsikt fram emot kommande aktiviteter som kan bli följden av först Öko-Nets och senast Idébankens framgångsrika arbete med Balansakten på nordisk nivå. Det som framför allt gör Balansakten intressant ur ett svenskt perspektiv är att konceptet vänder sig till relativt små, självstyrande verksamheter, som har förutsättningar att dels besluta om inriktning och målsättning med arbetet kring Lärande för Hållbar Utveckling, dels att möjligheten till ett nordiskt erfarenhetsutbyte och möjligheten till återkoppling (feedback) från påbörjade processer är stor. Det gör att Balansakten kan ha stor betydelse som pionjärmodell för det större utbildningssystemet, där dessa förutsättningar inte är lika tydliga. Med tydliga föregångare och goda exempel kan tusentals andra verksamheter på sikt inspireras i sitt förändringsarbete. Balansakten är därmed inte bara ett projekt eller nätverk för folkhögskolor och motsvarande, det är en pionjärverksamhet som kan inspirera hela folkbildnings- och utbildningssystemet långt utanför nordens gränser. 1.5 Øko-net arbeidet med Balanseakten i Danmark Det var Øko-net v/lars Myrthu Nielsen som tok initiativ til det vellykkede samarbeidet med kunstneren bak skulpturene, Jens Galschiøt. I Danmark ble Balanseakten og skulpturene presentert på den danske åpningskonferansen for FN-tiåret VI MÅ LÆRE HVIS JORDEN SKAL BÆRE, som Øko-net tok initiativ til. Konferansen ble avholdt mars 2005 på henholdsvis Christiansborg og Vartov 8. Den ble en enestående mulighet for dialoger og treffpunkter mellom beslutningstakere og undervisere innen utdanningsverdenen samt studenter, forskere, aktivister og ansatte i offentlige myndigheter. (Konferansen ble grundig dokumentert, se mer på ubu10.dk/pages/976.asp ) 8 Folkeopplysningens far NFS Grundtvig var prest i Vartov fra

15 Nettverksbygging Innleder Carl Lindberg 9 Bevegelse og balanse På en av Københavns mest beferdede plasser, Nytorv, ble tre Balansestatuer satt opp som en markering av starten på Balansekampanjen. De norske folkehøgskolenes prosjekt Pedagogikk for de rike og Balanseakten ble presentert som eksempler på Øko-net s vårseminar 25. mars 2006 som hadde temaet Bæredygtighed i en globalisert verden. Som en del av den nordiske bærekraftkonferanse One small step som ble avholdt i Odense september 2008 ble Balanseakten presentert både med statuer, på workshop og ved arrangementet Fjordens Dag. Den 4. mars 2009 ble den første av de 10 store balanseskulpturene, Grubleren, oppstilt på en av Danmarks fornemste plasser: Christiansborg Slotsplads. I tillegg til kampanjen markerte oppsetningen også lanseringen av det danske undervisningsministeriums strategi for FN-tiåret. Fernisseringen ble fulgt opp med et seminar om denne strategien, avholdt på Borups højskole. Undervisningsminister Bertel Haarder og Jens Galschiøt holdt åpningstaler. Øko-net hadde sammen med Jens Galschiøt en sentral rolle i den praktiske tilrettelegging av både fernissering og seminar 10. Den store skulpturen står fortsatt på slottsplassen. Den markerte opptakten til det internasjonale klimatoppmøtet COP15 i desember Her fikk den følge av 4 andre skulpturoppsetninger. Etter oppsetningene i København er det meningen at de 10 skulpturene reises i forskjellige verdensdeler som symbol på og en påminnelse om at utdanning for bærekraft er en viktig del av løsningen på klimakrisen. Det er allerede avtalt en permanent oppsetning i Qasigiannguit (Christianshåb) på Grønland. Balanseakten ble også presentert senere i mars 2009 i Bonn, med en ny skulpturoppsetning i tilknytning til en internasjonal FN-konferense om tiåret. Øko-net har også koordinert utvelgelsen av og kontakten til de danske folkehøgskolene i prosjektet. 9 Carl Lindberg er medlem av UNESCO s High Level Panel on Education for Sustainable Development 10 Arrangementet er dokumentert i både tekst og levende bilder. Se mer på 15

16 Lars Myrthu Nielsen og tre balansefigurer på Fjordens Dag (Foto: Idébanken) 16

17 2. Tretten nordiske eksempler et mulighetsrom for framtiden Her følger en beskrivelse av 13 praktiske eksempler fra et utvalg av folkehøgskoler i Danmark, Sverige og Norge. I vår søkeprosess kombinerte vi personlig kjennskap i sekretariatet med systematisk søk på nettet og anbefalinger fra Internasjonalt utvalg i de norske folkehøgskoler. 18 skoler fikk brev fra sekretariat med informasjon om kampanjen og blant annet følgende invitasjon: Dere er valgt ut til å komme med deres erfaringer på det dere har gjort! Både i form av eksempelpresentasjon og som deltakere på et nordisk nettverkstreff 4 6. november. Vi vil følge opp ved å ta kontakt pr telefon og håper dere vil ha anledning til å bidra med deres erfaringer innen feltet bærekraftig utvikling. Når det gjelder deres skole har vi spesielt tenkt på deres arbeid med.. Skolene ble bedt om å levere skriftlig informasjon og bilder med utgangspunkt i en egen eksempelmal. 11 Stiftelsen Idébanken foretok da en skriftlig og layout messig bearbeiding basert på det materiale vi fikk tilsendt, på telefonintervjuer og presentasjonene fra skolene på nettverkstreffet i Odense, november Se vedlegg 3 17

18 I foreliggende rapport anvender vi ofte begrepet om de nordiske folkehøgskolene. Det er dog verd å merke seg, når man leser de følgende eksemplene, at det i tillegg til det felles nordiske grunnlag er noen variasjoner og ulikheter mellom folkehøgskolene i de respektive nordiske land mht struktur og praksiser. Det Nordiska Folkhögskolerådet har skrevet en omfattende rapport som blant annet utdyper de nordiske folkehøgskolers fellestrekk og ulikheter 12. Her skal vi sammenfatte noen karakteristika som denne rapporten peker på når det det gjelder de norske, svenske og danske skoler: I Norge er alle folkehøgskolene internatskoler; de har internatet som læringsarena og en viktig del av sin pedagogikk i følge norsk Folkehøgskolelov. Det er en skole for folkeopplysning og allmenn dannelse. Loven slår også fast at skolene skal være eksamensfri. Undervisningen er karakterisert ved å kombinere faglig undervisning med et allmenndannende perspektiv, man underviser i fag og med fag, heter det. Hver enkelt skole kan fastsette sitt verdigrunnlag innen for lovens rammer. De fleste elevene gjennomfører de såkalte langkurs (33 uker). Det er vedtatt av det norske storting av et år på folkehøgskole gir 3 konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning med et frammøte på minimum 90 %. Det er 47 såkalt frilynte folkehøgskoler og 30 kristne folkehøgskoler. I Sverige danner folkehøgskolene sammen med et titall studieforbund den så kalte folkbildningen, som for en stor del finansieres med midler fra stat og landsting. Formålet med denne støtten er blant annet å styrke og utvikle demokratiet og at utjevne utdanningsgapet i befolkningen. Folkehøgskolene er avgiftsfri og skolene kan kun ta betalt for materialer ikke for undervisning. Det finns i alt 148 folkehøgskoler, herav drives 106 av ulike stiftelser, foreninger og organisasjoner, mens resten drives av fylker eller regioner. Det er ingen sentral styring hvilket innebærer at skolene kan definere seg egen profil. Det tilbys ulike typer av undervisning, herunder en del allmenne kurs som tilsvarer grunnskole og videregående og gir studiekompetanse. Lengden på disse kurs varierer fra 1 til 3 år. I Danmark er folkehøgskolene selveiende institusjoner og deres hovedformål er livsopplysning, folkeopplysning og demokratisk dannelse. Hvordan dette formålet mer konkret utformes er opp til den enkelte skolen, noen skoler har spesialisert seg på et til to tema mens andre har et bredere fagutvalg, men det er krav om at 45 % av undervisningen skal ha en bred allmenn karakter. I likhet med de norske folkehøgskolene står internatet sentralt som en del av pedagogikken, (det er bare en enkelt skole som har dispensasjon for å være høgskole uten internat). Det tilbys både lange og korte kurs, førstnevnte med en varighet på mellom 4 og 5 måneder. I utgangspunktet er skolene eksamensfri, men i den nyeste lov om folkehøgskoler er det åpnet mulighet for at skolen kan tilby kompetansegivende undervisning i opp til 15 timer om uken, hvilket betyr at elever kan supplere utdanning i grunnskole eller videregående mens de er på folkehøgskole. (Eksamen foregår dog på en ekstern utdanningsinstitusjon). 12 Rapporten har tittelen Dokumentation af (real)kompetencer på nordiske folkehøjskoler og ble publisert i 2009 med støtte fra Nordplus. Rapporten kan i sin helhet lastes ned fra nettsiden til nordisk folkehögskoleråd 18

19 Skjeberg folkehøyskole 1. Dynamikk for balanse og bærekraft Det er særlig to tiltak som har gitt skolen de avgjørende spark for å komme i gang med arbeidet for en mer bærekraftig utvikling: utveksling Sør-Nord og Miljøfyrtårnsertifisering. Når en jobber med vane- og kulturendring, må innsatsen og prestasjonene gjentas og forbedres for hver dag. Stagnasjon og tilbakegang aksepterer skolen simpelthen ikke. I Skjeberg Folkehøyskoles Grunnlagsdokument står følgende, forteller lærer Tore Bjerketvedt: Omtanke og empati for medmennesker skal være en sentral del av skolens dannelsesprosjekt. Skolen ønsker i denne sammenheng å løfte fram miljø, integrering og utjevning mellom fattige og rike som sentrale tema. Dette skal stimuleres både gjennom faglige opplegg og i hverdagslivet på internatet. Med dette ønsker skolen å koble de sentrale bærekraftige begrepene miljø, integrering og utjevning med dannelsens empati og omtanke. Skolen ser dette som viktige sider i vårt lokale dannelsesprosjekt, der vi ønsker at elevene skal reflektere over sin egen rolle og ansvar. Det er som sagt særlig to tiltak som har gitt oss de avgjørende spark for å komme i gang med arbeidet for en mer bærekraftig utvikling: utveksling Sør-Nord og Miljøfyrtårnsertifisering. Det første sparket kom sørfra gjennom et utvekslingssamarbeid i regi av Norges Idrettsforbund der idrettsfrivillige fra Afrika jobber som fredskorpsere her i Norge. Mr. Kangwa Kaluba introduserte oss gjennom året for programmene til EduSport Foundation (Education Through Sport) i Zambia Inntektene går til skolestipend for ungdom i Zambia. (foto: Willy Andre Martinsen) Kangwas personlighet og EduSports ideer om å bruke idrett som metode til å bedre barn og unges levekår ga oss et stort nok kick til at vi bestemte oss for å lage et eget undervisningsopplegg med en studietur til Zambia. 19

20 Skal en virkelig rystes til å reflektere over viktige samfunnsspørsmål er det nødvendig å besøke disse deler av verden personlig, kjenne lukten, smake på maten, prate med menneskene, og ikke minst se deres hjem og hverdag. Reportasjene elevene skriver i etterkant viser til fulle hvilken pedagogisk dannelseskraft som ligger i et personlig treukers besøk i et utviklingsland. Det andre sparket fikk vi av skolens eier, Østfold fylkeskommune, da skolen høsten 2007 ble invitert med på arbeidet med å bli Miljøfyrtårnsertifisert. Skolen er nå forpliktet til å innrette seg etter de krav som sertifikatet krever innen sentrale områder som energi, avfall, estetikk, arbeidsmiljø og innkjøpsrutiner. Dette er krav som griper inn i alle områder av skolens virksomhet både drift, undervisning, hverdagsrutiner og økonomi. Skolen er nå inne i sitt første skoleår som Miljøfyrtårn. Svært sentralt er kildesortering, energisparing og et sikkert arbeidsmiljø for elever og ansatte. Gjenbruk gir gevinster i Sør! Vi har nevnt studietur til Zambia, her er flere tiltak: Skolen har hver torsdag kveld et fellesopplegg for alle elevene ved skolen. Flere av disse blir brukt til å presentere og debattere ulike sider ved en bærekraftig utvikling: miljøspørsmål, fordeling eller konfliktløsning. Vi har konfliktløsningsseminar ved Jørgen Johansen, en internasjonalt anerkjent fredsarbeider og foreleser. Her lærer elevene blant annet hvordan en selv kan forberede og gjennomføre en aksjon for noe de mener er viktig å få satt på dagsorden. Gandhis ikkevold-lære er sentralt i seminaret. Vi har temafag som tar opp sider ved bærekraftig utvikling: Tradisjonsmat: produksjon av miljøvennlig mat på en tradisjonell måte. Redesign: omforming og gjenbruk av kastede klær og andre ting. Demokrati: diskusjon og refleksjon rundt hva medbestemmelse er og bør være. Økologi: samtale og lokale studier med utgangspunkt i begrepet bærekraftighet Vi har hvert år en idrettsfrivillig fra Zambia som bor på skolen fra august til desember. Han/hun inngår som en naturlig del av internatet, og deltar i deler av undervisningsopplegget. I tillegg underviser den frivillige på en lokal barneskole, og her på folkehøyskolen. Elevgruppen som drar til Zambia har som oppgave å samle inn alt tomgods på internatet, sortere og pante dette. Inntektene går til skolestipend for ungdom i Zambia. Elevene blir oppfordret til å vri kroken av brusboksene og legge disse i egne beholdere. Aluminiumen blir levert til en organisasjon som bruker metallet til produksjon av proteser for barn og voksne i utviklingsland. Skolen legger også stor vekt på at alle nybygg og nyinnstalleringer hensyntar miljø og estetikk! Mer informasjon Tore Bjerketvedt, Skjeberg folkehøyskole torebjerketvedt@hotmail.com Tlf: