Balanseakten. Nordisk folkehøgskoleprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Balanseakten. Nordisk folkehøgskoleprosjekt 2005 2014"

Transkript

1 Balanseakten Nordisk folkehøgskoleprosjekt Rapport fra arbeidet i 2009 Utarbeidet av Stiftelsen Idébanken på vegne av det nordiske sekretariatet I samarbeid med Med støtte fra Nordisk Ministerråd 1

2 Stiftelsen Idébanken 2010 ISBN: Akersgata 34 N-0180 Oslo Tlf Denne rapporten er utgitt med støtte fra Nordisk Ministerråd, og finnes i sin helhet også tilgjengelig på Det oppfordres til å gjenbruke tekstene i denne publikasjonen med kildehenvisning. Forsideillustrasjon: Et nettverk av nordiske folkehøgskoler på samling i verkstedet til Jens Galschiøt kunstneren bak balanseskulpturene Ansvarlig redaktør: Kai Arne Armann Redaksjon: Kirsten Paaby, redaktør og Ola Vaagan Slåtten, redaksjonsassistent 2

3 Oslo 2010 Nordiske folkehøgskoler i felt et besøk på Højbyhus, økologisk café og butikk 3

4 Forord Det er få nordiske ord og begreper som er blitt eksportert til andre språk. Dog er det noen unntak. Det er ombudsmann og folkehøgskole. Disse to navn på sosiale institusjoner er ikke bare eksportert som ord, men stedvis også med institusjonene på kjøpet. Det ene, ombudsmann, opptrer i dag i flere europeiske språk og land. Det andre, folkehøgskole, gjør det samme, riktignok i naturaliserte former: Volkshochschule, folk high school. Begge passer godt til det bilde som blant annet tidsskriftet Mandag Morgen har tegnet av Nordens styrker (på oppdrag for Nordisk Ministerråd). Ombudsmenn er til for å minske maktdistansen i det politiske rommet. Folkehøgskoler kom til for å øke opplysningsnivået i vid forstand hos det brede lag. Grundtvigs hensikt med sitt folkeopplysningsprosjekt var: å gjøre almuen til et folk som var bevisste sin historie og verdier og som var dannet nok til ikke å misbruke det nye demokratiet til særinteressenes kamp, men i stedet ville kunne ta vare på fellesinteressene. Det folkelige handler ikke om det populære, men om å ta vare på fellesskapet samfunnet og opplysning er ikke det samme som informasjon ; det handler ikke om å fortelle folk hva de skal mene, men om å vekke dem til å reflektere over livet og kvalifisere dem til å delta aktivt i demokratiet (..). 1 FNs toppmøte om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 var det første som for alvor satte både miljøproblemene og den globale skeivfordelingen på dagsorden, og som dermed utfordret det rike mindretallets forbruksmønster. Det sentrale sluttdokumentet fra Rio-toppmøtet, Agenda 21, inneholder fire hovedavsnitt og ga viktige signaler til verdenssamfunnet. Den første handlet om ulikhetene i verden, den andre om miljø- og ressursproblemene, og den tredje om behovet for deltakelse fra alle grupper i samfunnet dersom problemene skulle løses. Statslederne i Rio erkjente med andre ord at problemene ikke lot seg løse ovenfra alene. Det var behov for en bred demokratisk mobilisering der både næringsliv, fagbevegelse, frivillige organisasjoner, lokale myndigheter, kvinnegrupper, ungdom, etniske minoriteter og andre interessegrupper måtte ta del. Rio-toppmøtet er senere fulgt opp av ytterligere to toppmøter om bærekraftig utvikling - i New York i 1997 og i Johannesburg i I New York måtte man konstatere at mye gjensto i oppfølgingen av Agenda 21 - men at det mest synlige resultatet så langt var responsen på oppfordringen til kommunene om å dra i gang lokale Agenda 21-prosesser i samarbeid med innbyggerne. Ved Johannesburg-toppmøtet slo man fast at det fortsatt fantes et stort behov for opplysning om bærekraftens utfordringer og muligheter. Toppmøtet sluttet seg derfor til et forslag om å lansere et globalt utdanningstiår for bærekraftig utvikling, noe som ble stadfestet av FNs hovedforsamling året etter. Tiåret ble innledet i FN vektla at det var handlingskompetansen som skulle styrkes. 1 Sitatet er hentet fra Jeppe Læssøes artikkel Folkeoplysning om bæredygtig udvikling en historie om afradikalisering og bagvedliggende ulkarheder og oversatt fra dansk til norsk av Stiftelsen Idébanken. Artikkelen er fra antologien Økologisk modernisering på dansk brud og bevægelser i dansk miljøpolitik, Frydenlund

5 Folkeopplysning og folkelig deltakelse er altså blant nøklene til en bærekraftig utvikling i følge FN. Norden har sterke tradisjoner for begge deler. Folkehøgskolene i Norden har med sin særlige tilnærming en konkurransefordel. Med en pedagogikk som vektlegger samspillet mellom teori, praksis og dannelse, gir folkehøgskolenes pedagogikk og praksisfelt et viktig bidrag til tiåret. Balanseakten er en nordisk kampanje som skal bidra til å styrke FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling og særlig tiårets vektlegging av å styrke handlingskompetansen. Kampanjen gjør dette ved å bidra til en nordisk erfaringsutveksling om gode eksempler på en bærekraftig praksis. Den er et samarbeid mellom svenske Ekocentrum (Göteborg), danske Øko-net (Ollerup på Fyn) og norske Stiftelsen Idébanken (Oslo). Kampanjen har etablert et samarbeid med kunstneren Jens Galschiøt om å bruke hans skulpturserie som et symbol for Balanseakten. Kampanjen er et folkeopplysningsprosjekt om bærekraftig utvikling. Kampanjens tre hovedmålsetninger er at: 1. Undervisningen skal omfatte bærekraft i teori og praksis 2. Institusjonens drift skal være bærekraftig 3. Institusjonen skal skape folkeopplysning samt folkelig og politisk debatt om bærekraftig utvikling Hjertet i denne rapporten fra arbeidet med kampanjen så langt er derfor et utvalg av best practices fra nordiske folkehøgskoler. Leser man dem samlet leverer de et helhetlig bilde av de praktiske mulighetene innenfor alle feltene av bærekraften. De demonstrerer kombinasjonen av ulike kunnskapsformer og hvordan det kan læres gjennom handling til inspirasjon for andre utdanningsinstitusjoner det være seg både formelle og uformelle. Slik lever samlingen også opp til et av målene i den Nordiske strategi for bærekraftig utvikling der det blant annet står At individer gjennom folkeopplysning skal få muligheten til å håndtere sin livssituasjon, ta del i sosial utvikling og være bevisst forutsetningene for en bærekraftig utvikling. Som eventyrets Espen Askeladd / Klodshans / Dummerjöns har vi søkt etter gode eksempler. Vi betrakter disse som små biter av et større framtidsbilde et fyrtårn med håpets signaler. Et nettverkstreff mellom noen av eksempeleierne november 2009 bekreftet verdien i erfaringsutveksling omkring egne og andres eksempler. De la vekt på betydningen av å se sitt arbeid i en større sammenheng. De ønsket en videreutvikling av en verktøykasse for handlingsendring og ny kunnskap basert på den påbegynte eksempelkartleggingen. 5

6 Innhold 1. Balanseakten i tid og rom 1.1 Bærekraftig utvikling å ta framtiden på alvor 1.2 Balanseakten bakgrunn og formål 1.3 De norske folkehøgskolenes arbeid med forankring av Balanseakten 1.4 Ekocemtrum arbeidet med Balanseakten i Sverige 1.5 Øko-net arbeidet med Balanseakten i Danmark 2. Nordiske eksempler et mulighetsrom for framtiden 1. Skjeberg (N): Dynamikk for balanse og bærekraft 2. Risøy (N): Endrer holdning gjennom handling 3. Nordiska Kungälv (S): Miljødiplom gir nye ambisjoner 4. Eskilstuna (S): Bærekraftig bruk og gjenbruk 5. Albins (S): Hjelp til å bli konkret i sitt engasjement 6. Europahøjskolen (DK): Elevene driver opplysning om miljø og bærekraft 7. Brenderup (DK): Musisk og demokratisk halmhus 8. Vestjylland (DK): Forundringens hage og skole selvforsynt med energi 9. Sund (N): Aktiv utveksling med land i Sør 10. Folkehøgskolene i Norge: Pedagogikk for de rike 11. Fosen (N): Gjer viten til kunnskap 12. Fosen (N): Bærekraft gjennom arbeid og læring 13. Nordens Biskops-Arnö (S): Från komposteringsmaskin til grönt bälte runt Victoriasjön Peilemerker for en bærekraftig utvikling et analyseverktøy Konklusjoner fra nordisk nettverkstreff i Odense Formidling Veien videre Referanseliste Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: ESD 10 tre deler gir én helhet Samarbeidsavtale mellom Stiftelsen Idébanken og Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen om Balanseakten - nordisk kampanje for bærekraftpedagogikk og praksis Eksempelmal 6

7 1. Balanseakten i tid og rom Dette kapitlet setter fokus på de 4 følgende fortellinger : 1. En presentasjon av begrepet om bærekraftig utvikling i form av bærekraftpila som er blitt utviklet for norsk kommunesektor, et pedagogisk verktøy som har muliggjort fornyet gjennomgang av bærekraftsbegrepet og de politiske prosesser som fremmer en slik utvikling. Den nordiske kampanjen Balanseakten bygger på denne pedagogiske plattformen I forlengelse herav - en presentasjon av FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling, som kampanjen Balanseakten har som formål å fremme. 3. En kort historisk gjennomgang av hvordan Balanseakten ble til og hvordan arbeidet har utviklet seg fram mot En beretning om hvordan Balanseakten har blitt utviklet og forankret i de norske folkehøgskolene Bærekraftig utvikling å ta framtiden på alvor I vår sivilisasjons historie har vi gjort tre viktige oppdagelser: 1. Den første vi oppdaget var - at kloden vår ikke er flat. 2. Det andre vi oppdaget var - at kloden vår ikke er sentrum i universet. 3. Det tredje vi oppdaget var - at det bare er en klode. Jorden sett fra månen 2 Denne del av kapitlet bygger på opplegget som er anvendt innen opplæring i norske kommuner for å sikre at alle delene av en bærekraftig utvikling kommer med. Bærekraftpila er utviklet av Kai Arne Armann og Mads B. Nakkerud i Stiftelsen Idébanken. Den er også beskrevet i heftet Nordiske lokalsamfunn viser VEIER VIDERE? som ble utgitt i forbindelse med den nordiske bærekraftkonferansen ONE SMALL STEP i Odense september Heftet kan i sin helhet lastes ned fra no/tilbud/veienvidere.pdf 7

8 Hvis alle på kloden skulle forbruke like mye ressurser som oss i Norden, måtte vi ha tilgang til en ressursmengde tilsvarende tre jordkloder 3. Denne oppdagelsen kan sette de fleste av oss i en sjokkartet tilstand, når vi tenker på de alvorlige konsekvensene denne oppdagelsen fører med seg. De siste 200 årene har vi opplevd en formidabel vekst i produksjon og forbruk. Den industrielle revolusjon ga oss nye muskler til å ta i bruk naturressursene i en større skala. Veksten i det materielle forbruket og det økonomiske systemet skjøt fart. Hvor lang tid kommer det til å ta før vi sammen tar konsekvensene på alvor. Det vi vet er at det vil være svært lønnsomt å handle raskt. (jfr blant annet Stern-rapporten.) Det er fire viktige konsekvenser av at vi bare har en klode: Forurensning i biologiske kretsløp Med den materielle veksten og tryggheten i velferdssamfunnet fulgte en stigende uro i de rike industrinasjonene over utilsiktede konsekvenser av den formidable økonomiske veksten. For eksempel skapte bruken av giftstoffer i det moderne landbruket bekymring for helsetilstanden til både natur og mennesker. Rachel Carsons bok Den tause våren ble en viktig vekker i 1962, da den beskrev et scenario uten fuglesang om våren fordi DDT hadde utryddet insektene som er fuglenes føde. Boka bidro til debatt om forurensningen av jord, luft og vann og stimulerte framveksten av den moderne natur- og miljøbevegelsen. Tap av naturens mangfold For det meste på grunn av menneskelige aktiviteter som endringer i anvendelse av arealer, overutnyttelse, ikke bærekraftige landbruksmetoder, forurensning og innførsel av fremmede arter er naturens mangfold under sterk trussel. I Brundtland rapporten Vår felles framtid fra 1987 ble det satt følgende retningslinjer for bevaringen av naturens mangfold: Det første som må gjøres, er å sette problemet med arter som forsvinner og truede økosystemer på den politiske dagsorden som et av de viktigste ressursspørsmålene ( ) Det er fortsatt tid til å redde arter og deres økosystemer ( ) Hvis vi unnlater å gjøre dette, vil kommende generasjoner aldri tilgi oss. Tæring på begrensede fysiske ressurser Den kolossale produksjonsøkningen førte også til økende tæring på ikke fornybare ressurser. Uttaket av mineraler og ikke fornybare energikilder demonstrerte med tydelighet at denne formen for ressursforvaltning ikke kunne danne mønster for et lengre tidsperspektiv. Også fornybare ressurser ble presset gjennom utryddelse av regnskog, forørkning og erosjon. Fenomenet drivhuseffekten ble ett av flere forhold som demonstrerte sammenhenger mellom utnyttelse av fysiske ressurser og virkninger for biologiske kretsløp. Fattigdomskløften I takt med den økende velstanden i de industrialiserte land, vokste det samtidig fram en bekymring for at utviklingen ikke dro med seg folk i den såkalte 3. verden. Tvert imot økte gapet mellom de rike landene i vesten og flertallet i utviklingslandene. Kan denne formen for utvikling fortsette? Belastningen på klodens ressurser og vår måte å produsere og forbruke på må endres, diskusjonen gikk - og går - høyt om virkemidler og hvem som skal ta ulike belastninger, (senest under COP 15, Klimatoppmøtet i København desember 2009). 3 Gjeldende tall er 3,61174, for mer informasjon se 8

9 Økonomi betyr husholdning med ressurser. Det forutsetter at det kortsiktige lønnsomme balanseres med det langsiktige nødvendige. Allerede i Stockholm i 1972 begynte verdenssamfunnet å ta tak i disse utfordringene, og FN arrangerte derfor sin første globale miljøkonferanse. De stigende bekymringene førte til at FN fulgte opp med å etablere Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i Mandatet de fikk var å drøfte langsiktige konsekvenser og å vise nye muligheter. Gro Harlem Brundtland fra Norge, ble valgt til leder. Kommisjonen la generasjonsperspektivet til grunn for sine analyser. Dagens handlinger må ses i lys av de konsekvenser de skaper for generasjonene som kommer etter oss. Ved å anlegge et langt tidsperspektiv blir utfordringene klarere. Et langsiktig tidsperspektiv muliggjør en større grad av forebygging enn av reparasjon. Noe som også (det eneste som) er økonomisk lønnsomt. Generasjonsperspektivet leder mot en balansering av det kortsiktig mulige med det langsiktig nødvendige. Brundtland-kommisjonen gjennomførte en høringsprosess som beskrives som den bredeste demokratiske prosess i menneskehetens historie. Kommisjonen reiste rundt på alle kontinenter og hentet inn synspunkter fra forskere, politikere, folkelige organisasjoner og næringsliv. Dens arbeid fikk bred global oppmerksomhet. Koblingen av perspektivene miljø OG utvikling gjorde at også utviklingslandene følte seg sett. Samtidig bidro generasjonsperspektivet til å flytte fokus vekk fra kortsiktige stridstemaer som skiller, til langsiktige utfordringer som forener. I 1987 la Brundtland-kommisjonen fram sin rapport, Vår felles framtid. Rapporten ga en samlet dokumentasjon av miljø- og utviklingsproblemene. Spesielt var den opptatt av å vise sammenhengene mellom økologi, politikk og økonomi. Brundtland-kommisjonens navn FN-kommisjonen for miljø og utvikling avspeilet en viktig dimensjon i dens tankegods. Sluttrapporten understreket nødvendigheten av å se miljøog utviklingsproblemene i sammenheng. Løser vi ikke det ene, løser vi heller ikke det andre. Kommisjonens kobling av miljø og utvikling var avgjørende for å oppnå utviklingslandenes interesse for saken. Løsningen av miljøutfordringene kan ikke gå på bekostning av behovet for å løfte en milliard mennesker ut av fattigdommen. Brundtland-kommisjonen lanserte med sin rapport begrepet bærekraftig utvikling :...en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov... Her erkjennes det at vi må legge et generasjonsperspektiv til grunn for dagens beslutninger. Tre bunnlinjer Videre krever en bærekraftig utvikling bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Tradisjonelt er vi vant med en økonomisk bunnlinje som beskriver om vi driver økonomisk forsvarlig. Dette må suppleres med bunnlinjer også for sosial og økologisk kapital. FN opplevde budskapet fra Brundtland-kommisjonen som så alvorlig at verdensorganisasjonen startet forberedelsene til et toppmøte i Rio de Janeiro i Forarbeidet omfattet konferanser 9

10 og høringer på flere kontinenter, blant annet en europeisk konferanse (Seeds) i Bergen i Engasjementet var stort og forventningene høye. FN-toppmøtet i Rio samlet statsledere fra 172 land, flere enn noen gang. Toppmøtet vedtok Agenda 21-dagsordenen for en bærekraftig utvikling i det 21. århundre. FN gjentok Brundtlandkommisjonens krav om et generasjonsperspektiv, og om etablering av bunnlinjer også for økologiske og sosiale hensyn. Det mest iøynefallende ved Agenda 21 er imidlertid appellen fra statslederne om bistand. Regjeringene slår fast at omlegging til en bærekraftig utvikling er noe de ikke kan greie alene. De oppfordrer i Agenda 21 alle grupper til deltakelse, gjerne også på tvers av vante skillelinjer. Dokumentet har egne kapitler der verdenssamfunnet utfordrer fagbevegelsen, bedriftene, kommunene, de frivillige organisasjonene, forskerne, bøndene, kvinner, ungdommer med flere til innsats. Bred offentlig deltakelse og ansvarlighet i den politiske utviklingen er vesentlig for å oppnå en bærekraftig utvikling, står det i Agenda 21, del 3: styrking av sentrale aktører. I løpet av det første tiåret etter Rio-toppmøtet var det særlig appellen om at kommunene skulle samle lokale krefter til felles innsats, som førte til resultater i mange land. Dugnaden ble kalt Lokal Agenda 21 (LA21), og fikk også oppslutning blant kommuner i Norden. FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling (ESD 10) Ti år etter Rio-toppmøtet avholdt FN et nytt toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg (2002). Her gjorde man opp status for innsatsen for bærekraft, og måtte innrømme at for lite var blitt gjort. FN understreket betydningen av utdanning som redskap for bærekraftig utvikling, og besluttet å stimulere arbeidet ved å gjennomføre et tiår for utdanning for bærekraftig utvikling: (FN har besluttet at det skal arrangeres et nytt toppmøte i Rio i 2012 som arrangeres under overskriften Sustainable Development The Peace of the Future.) 4 UNESCO fikk i oppdrag å koordinere det internasjonale arbeidet med ESD 10. Målet for tiåret er ikke bare å styrke kunnskapsformidlingen, men å sette oss i stand til å tenke nytt og å utløse handling. Målgruppa er heller ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. I vedtaket fra FNs generalforsamling oppfordres verdens regjeringer til å fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet og andre interessenter. I UNESCOs beskrivelse av målene for tiåret heter det videre at: Utdanning for bærekraftig utvikling er for alle - for mennesker i alle livsfaser. Perspektivet er livslang læring, som omfatter alle tenkelige læringsrom - formelle, mindre formelle og uformelle, fra tidlig barndom til voksenlivet...læringsrom omfatter uformell utdanning, sivilsamfunnet og lokale organisasjoner, arbeidsplasser, yrkesfaglig og teknisk utdanning, lærerutdanninger, høyere utdanningsinstitusjoner, myndigheter, politiske organ og flere til. Folkeopplysning og folkelig deltakelse er altså blant nøklene til en bærekraftig utvikling, om vi skal tro FN. Norden har med sin folkeopplysningstradisjon og folkehøgskolebevegelse sterke tradisjoner for begge delene, og burde slik sett ha gode muligheter! 4 Følg med på nettstedet for toppmøtet: 10

11 1.2. Balanseakten bakgrunn og mål Det var for å styrke den nordiske erfaringsutvekslingen om gode eksempler på bærekraftig praksis at en svensk, en dansk og en norsk organisasjon (Ekocentrum i Göteborg, Øko-net på Fyn og Stiftelsen Idébanken i Oslo) etablerte et eget samarbeid om kampanjen Balanseakten. (Organisasjonene representerer på hver sin måte et unikt erfaringsgrunnlag fra arbeidet med en bærekraftig utvikling i Norden.) Balanseakten startet opp som et folkeopplysningsprosjekt om bærekraftig utvikling. Visjonen var å utarbeide et sett med peilemerker som skoler og utdanningsinstitusjoner kunne tilslutte seg. Det var naturlig å ta utgangspunkt i folkehøgskolene, fordi de kan virke som brobyggere inn mot andre skoler og utdanningsinstitusjoner. Folkehøgskolene har gjennom sin tradisjon og arbeidsform, særlige forutsetninger for å ta en slik rolle. For å utarbeide dette settet med peilemerker for en bærekraftig utvikling, nedsatte de tre samarbeidende organisasjonene et bredt sammensatt råd av 31 personer fra de tre landene. Disse personer representerte både folkehøgskoler og lokale myndigheter som hadde arbeidet med LA 21 gjennom mange år. Etter forberedende møter i hhv Oslo, Göteborg og Ollerup (på Fyn i Danmark), ble det i februar 2004 avholdt et seminar med foredrag og prosessverksted som ga resultater som ledet videre mot prosjekt Balanseakten. På bakgrunn av ulike erfaringer fra folkehøgskoler, folkeopplysning og Lokalt Agenda 21-arbeid identifiserte deltakerne tre hovedtemaer og tre viktige kunnskapsområder, (som senere tok form i bærekraftpila ), se også kapitel 3 Peilemerker for en bærekraftig utvikling et analyseverktøy. Danske Øko-net v/lars Myrthu Nielsen innledet et samarbeid med kunstneren Jens Galschiøt som utformet skulpturserien som er blitt et viktig visuelt symbol for kampanjen - en gave til synliggjøring. Skulpturene som er utformet i kobber viser menneskelige figurer som utfører tilsynelatende umulige balanserende akter på toppen av lange karbonfiberstenger i varierende størrelsen fra 5 til 20 meter. Andre er på nippet til å miste balansen og ser ut til å nesten falle. Men pga elastisiteten i karbonstengene vender figurene alltid tilbake til loddrett stilling. Kun ved konstant å kompensere ubalansen kan de vende tilbake til det balanserende punktet. Balanse versus ubalanse er et kjernepunkt i FN-tiåret. 1.3 De norske folkehøgskolenes arbeid med forankring av Balanseakten Siden 2004 har Stiftelsen Idébanken på ulike måter vært i dialog og samarbeid med de norske folkehøgskolene om temaet bærekraftig utvikling. Parallelt med det nordiske arbeid med å få i gang Balanseakten som en kampanje var de norske folkehøgskolene i gang med å utvikle sitt prosjekt Pedagogikk for de rike (Pfr). Dette prosjektet springer ut fra et ønske om å lage et pedagogisk opplegg som tar opp i seg noe av det som kom ut av sør-evalueringen av RORGene (Organisasjoner som har rammeavtaler med NORAD, tilsvarer DANIDA i Danmark og SIDA i Sverige). Noe av det sentrale i evalueringen i 2004 var tilbakemeldingen om at vi (de rike) trenger å evaluere og utforske vår måte å nærme oss nord-sør problematikken på. I dette ligger implikasjoner om å se på forbindelseslinjen mellom rike og fattige land og hvordan utviklingen i fattige land påvirkes på godt og vondt av oss i de rike 11

12 landene. Det er her viktig å se både våre lands økonomiske og politiske interesser, slik de kommer til uttrykk gjennom politikk (utenriks, utviklings-, sikkerhets-, handels- og næringspolitikk), og hvordan de understøttes av oss som ansvarlige samfunnsborgere, gjennom våre forestillinger, fordommer, antakelser og ikke minst vår livsførsel. Det som trengs nå, er ikke først og fremst skolegang for å lære de fattige i utviklingslandene å lese og skrive, men omskolering av de rike i Nord, sa Sibusiso M. Bengu, sørafrikansk utdanningsminister under Nelson Mandela. Utviklingen av en pedagogikk for de rike, som sør-evalueringen foreslo, kan lede til en pedagogikk som kan benyttes i arbeidet med Nord/Sør-informasjon i Norge. Internasjonalt utvalg i folkehøyskolen ønsket å være med på utviklingen av en slik pedagogikk. PfR ble i første omgang implementert på ulike folkehøyskoler i Norge, men med visjoner om å favne et bredere publikum, (se også utdypende eksempelbeskrivelse av Pedagogikk for de rike ). Lansering Den 6. mars i 2006 ble FNs tiår for bærekraftig utdanning markert ved et arrangement der folkehøgskolene i Norge og Stiftelsen Idébanken sammen med vår partner, danske Øko-net, reiste 3x12 meter Balanseakt-skulpturer sentralt i Oslo. (Senere samme uke fant lignende arrangementer sted i Göteborg og København). Elever fra Follo folkehøgskole hadde til arrangementet foran Oslo Sentralstasjon komponert en Balansedans. Etter Avdukingen samlet folkehøgskoleelever og representanter for arrangørene seg hos Idébanken til et miniseminar om kampanjen og bærekraftig utvikling. Det var innledning ved daværende politisk rådgiver i det norske Utenriksdepartementet, Torbjørn Urfjell. Han utfordret folkehøgskolen til å utvikle metoder og igangsette tiltak for praktisk gjennomføring av Utdanning for bærekraftig utvikling. Kai Arne Arman, daglig leder Stiftelsen Idébanken introduserte til FNs tiår og Balanseakten. Folkehøgskolenes daværende internasjonale sekretær, Hallvard Smørgrav, informerte om prosjekt Pedagogikk for de rike. Balansedans i vintervær (Foto: Idébanken) Heretter var det idédugnad for et felles løft, der deltakerne med utgangspunkt i de tre innledninger arbeidet med spørsmålet: Hva kan de ulike aktørene (som også var representert på seminaret) gjøre for å komme i gang med utfordringen fra Balanseakten. De fire aktørgruppene var: Elever og lærere ved folkehøgskolene, folkehøgskolenes administrasjon, Balanseaktens nordiske sekretariat og politiske myndigheter. 12

13 Videre utover våren 2006 ble det arrangert en rekke samarbeidsmøter mellom Stiftelsen Idébanken og folkehøgskolenes internasjonale utvalg for å følge opp samarbeidet og forslagene som kom opp på idédugnaden for et felles løft. Det resulterte blant annet i fellesdokumentet ESD 10 tre deler gir én helhet 5 der Balanseakten og Pfr ble satt inn i en sammenheng som to satsinger som setter FNs tiår på dagsordenen. Med utgangspunkt i dette felles dokument inviterte prosjektene til et seminar om Balanseakten og Pfr i desember Deltakerne var både elever og lærere fra syv norske folkehøgskoler. Et resultat av dette seminaret var blant annet igangsetting av prosessen med å få egen bransjeavtale for folkehøgskolene når det gjelder Miljøfyrtårnsertifisering. Dette utviklingsarbeid utdypes i flere av rapportens eksempelpresentasjoner. Vi opprettholdt dialogen i 2007, men her lå arbeidet litt stille da en søknad til Nordisk Ministerråd om eksempelkartlegging og nettverkstreff ikke ble innvilget. Dette lyktes vi imidlertid med ved avslutningen av 2008 slik at vi i 2009 kunne sette i gang med det nordiske folkehøgskoleprosjektet. I mars ble Balanseakten presentert på folkehøgskolenes kick-off-arrangement for prosjekt Bærekraftig folkehøgskole. Mai 2009 signerte Stiftelsen Idébanken og de norske folkehøgskolene v/internasjonalt utvalg for folkehøgskolen en formell samarbeidsavtale om Balanseakten - nordisk kampanje for bærekraftpedagogikk og praksis 6. Som nevnt tidligere aktualiserer FN-tiåret folkehøgskolenes pedagogikk. Balanseakten kan bidra til å forsterke det som folkehøgskolene allerede arbeider med. En viktig del av samarbeidsavtalen fokuserer på formidling og forankring av Balanseakten i folkehøgskolenes styringsorganer på alle nivåer, og i forlengelse av dette å bidra til at de norske folkehøgskolenes eksemplariske arbeid formidles til inspirasjon for de svenske og danske folkehøgskolene. 1.4 Ekocentrum arbeidet med Balanseakten i Sverige 7 Lanseringen av Balansakten skedde vid en festlig inramning på Göteborgs Folkhögskola i västra Göteborg i mars Ett trettiotal personer samlades för att ta del av Balansaktens sju värderingar och tre målsättningar och för att bli inspirerade till att arbeta mer systematiskt och långsiktigt med hållbarhetsfrågorna i verksamheten, i undervisningen och i relation till det omgivande samhället. Även personer från Göteborgs Universitet deltog i seminariet. Under 2007 genomfördes ett medlemsmöte, där medlemmar i den svenska delen av nätverket Balansakten träffades på Ekocentrum i centrala Göteborg. I Sverige har det funnits ett intresse för Balansakten inte bara från folkhögskolor, utan också från studieförbund som Studiefrämjandet och från andra organisationer som ett Science Center som heter Navet och som finns i Borås. Det som är gemensamt för alla dessa olika organisationer är att de till stor del beslutar om sin egen verksamhet, att de har en tydlig koppling till miljö och hållbar utveckling som begrepp och att de verkar i en folkbildningstradition. I Sverige har Ekocentrum haft svårt att skapa en ekonomisk plattform för erfarenhetsutbyte, nätverksträffar etc. Ska möten organiseras på ett professionellt sätt, krävs resurser och tid och det har varit svårt att skapa förutsättningar för ett aktivt arbete med och för Balansaktens svenska medlemmar. 5 Se vedlegg 1 6 Se vedlegg 2 7 Dette avsnittet er skrevet av Christer Owe, Ekocentrum 13

14 Balansefigur i Göteborg (Foto: Ekocentrum) Vi ser med stort intresse och tillförsikt fram emot kommande aktiviteter som kan bli följden av först Öko-Nets och senast Idébankens framgångsrika arbete med Balansakten på nordisk nivå. Det som framför allt gör Balansakten intressant ur ett svenskt perspektiv är att konceptet vänder sig till relativt små, självstyrande verksamheter, som har förutsättningar att dels besluta om inriktning och målsättning med arbetet kring Lärande för Hållbar Utveckling, dels att möjligheten till ett nordiskt erfarenhetsutbyte och möjligheten till återkoppling (feedback) från påbörjade processer är stor. Det gör att Balansakten kan ha stor betydelse som pionjärmodell för det större utbildningssystemet, där dessa förutsättningar inte är lika tydliga. Med tydliga föregångare och goda exempel kan tusentals andra verksamheter på sikt inspireras i sitt förändringsarbete. Balansakten är därmed inte bara ett projekt eller nätverk för folkhögskolor och motsvarande, det är en pionjärverksamhet som kan inspirera hela folkbildnings- och utbildningssystemet långt utanför nordens gränser. 1.5 Øko-net arbeidet med Balanseakten i Danmark Det var Øko-net v/lars Myrthu Nielsen som tok initiativ til det vellykkede samarbeidet med kunstneren bak skulpturene, Jens Galschiøt. I Danmark ble Balanseakten og skulpturene presentert på den danske åpningskonferansen for FN-tiåret VI MÅ LÆRE HVIS JORDEN SKAL BÆRE, som Øko-net tok initiativ til. Konferansen ble avholdt mars 2005 på henholdsvis Christiansborg og Vartov 8. Den ble en enestående mulighet for dialoger og treffpunkter mellom beslutningstakere og undervisere innen utdanningsverdenen samt studenter, forskere, aktivister og ansatte i offentlige myndigheter. (Konferansen ble grundig dokumentert, se mer på ubu10.dk/pages/976.asp ) 8 Folkeopplysningens far NFS Grundtvig var prest i Vartov fra

15 Nettverksbygging Innleder Carl Lindberg 9 Bevegelse og balanse På en av Københavns mest beferdede plasser, Nytorv, ble tre Balansestatuer satt opp som en markering av starten på Balansekampanjen. De norske folkehøgskolenes prosjekt Pedagogikk for de rike og Balanseakten ble presentert som eksempler på Øko-net s vårseminar 25. mars 2006 som hadde temaet Bæredygtighed i en globalisert verden. Som en del av den nordiske bærekraftkonferanse One small step som ble avholdt i Odense september 2008 ble Balanseakten presentert både med statuer, på workshop og ved arrangementet Fjordens Dag. Den 4. mars 2009 ble den første av de 10 store balanseskulpturene, Grubleren, oppstilt på en av Danmarks fornemste plasser: Christiansborg Slotsplads. I tillegg til kampanjen markerte oppsetningen også lanseringen av det danske undervisningsministeriums strategi for FN-tiåret. Fernisseringen ble fulgt opp med et seminar om denne strategien, avholdt på Borups højskole. Undervisningsminister Bertel Haarder og Jens Galschiøt holdt åpningstaler. Øko-net hadde sammen med Jens Galschiøt en sentral rolle i den praktiske tilrettelegging av både fernissering og seminar 10. Den store skulpturen står fortsatt på slottsplassen. Den markerte opptakten til det internasjonale klimatoppmøtet COP15 i desember Her fikk den følge av 4 andre skulpturoppsetninger. Etter oppsetningene i København er det meningen at de 10 skulpturene reises i forskjellige verdensdeler som symbol på og en påminnelse om at utdanning for bærekraft er en viktig del av løsningen på klimakrisen. Det er allerede avtalt en permanent oppsetning i Qasigiannguit (Christianshåb) på Grønland. Balanseakten ble også presentert senere i mars 2009 i Bonn, med en ny skulpturoppsetning i tilknytning til en internasjonal FN-konferense om tiåret. Øko-net har også koordinert utvelgelsen av og kontakten til de danske folkehøgskolene i prosjektet. 9 Carl Lindberg er medlem av UNESCO s High Level Panel on Education for Sustainable Development 10 Arrangementet er dokumentert i både tekst og levende bilder. Se mer på 15

16 Lars Myrthu Nielsen og tre balansefigurer på Fjordens Dag (Foto: Idébanken) 16

17 2. Tretten nordiske eksempler et mulighetsrom for framtiden Her følger en beskrivelse av 13 praktiske eksempler fra et utvalg av folkehøgskoler i Danmark, Sverige og Norge. I vår søkeprosess kombinerte vi personlig kjennskap i sekretariatet med systematisk søk på nettet og anbefalinger fra Internasjonalt utvalg i de norske folkehøgskoler. 18 skoler fikk brev fra sekretariat med informasjon om kampanjen og blant annet følgende invitasjon: Dere er valgt ut til å komme med deres erfaringer på det dere har gjort! Både i form av eksempelpresentasjon og som deltakere på et nordisk nettverkstreff 4 6. november. Vi vil følge opp ved å ta kontakt pr telefon og håper dere vil ha anledning til å bidra med deres erfaringer innen feltet bærekraftig utvikling. Når det gjelder deres skole har vi spesielt tenkt på deres arbeid med.. Skolene ble bedt om å levere skriftlig informasjon og bilder med utgangspunkt i en egen eksempelmal. 11 Stiftelsen Idébanken foretok da en skriftlig og layout messig bearbeiding basert på det materiale vi fikk tilsendt, på telefonintervjuer og presentasjonene fra skolene på nettverkstreffet i Odense, november Se vedlegg 3 17

18 I foreliggende rapport anvender vi ofte begrepet om de nordiske folkehøgskolene. Det er dog verd å merke seg, når man leser de følgende eksemplene, at det i tillegg til det felles nordiske grunnlag er noen variasjoner og ulikheter mellom folkehøgskolene i de respektive nordiske land mht struktur og praksiser. Det Nordiska Folkhögskolerådet har skrevet en omfattende rapport som blant annet utdyper de nordiske folkehøgskolers fellestrekk og ulikheter 12. Her skal vi sammenfatte noen karakteristika som denne rapporten peker på når det det gjelder de norske, svenske og danske skoler: I Norge er alle folkehøgskolene internatskoler; de har internatet som læringsarena og en viktig del av sin pedagogikk i følge norsk Folkehøgskolelov. Det er en skole for folkeopplysning og allmenn dannelse. Loven slår også fast at skolene skal være eksamensfri. Undervisningen er karakterisert ved å kombinere faglig undervisning med et allmenndannende perspektiv, man underviser i fag og med fag, heter det. Hver enkelt skole kan fastsette sitt verdigrunnlag innen for lovens rammer. De fleste elevene gjennomfører de såkalte langkurs (33 uker). Det er vedtatt av det norske storting av et år på folkehøgskole gir 3 konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning med et frammøte på minimum 90 %. Det er 47 såkalt frilynte folkehøgskoler og 30 kristne folkehøgskoler. I Sverige danner folkehøgskolene sammen med et titall studieforbund den så kalte folkbildningen, som for en stor del finansieres med midler fra stat og landsting. Formålet med denne støtten er blant annet å styrke og utvikle demokratiet og at utjevne utdanningsgapet i befolkningen. Folkehøgskolene er avgiftsfri og skolene kan kun ta betalt for materialer ikke for undervisning. Det finns i alt 148 folkehøgskoler, herav drives 106 av ulike stiftelser, foreninger og organisasjoner, mens resten drives av fylker eller regioner. Det er ingen sentral styring hvilket innebærer at skolene kan definere seg egen profil. Det tilbys ulike typer av undervisning, herunder en del allmenne kurs som tilsvarer grunnskole og videregående og gir studiekompetanse. Lengden på disse kurs varierer fra 1 til 3 år. I Danmark er folkehøgskolene selveiende institusjoner og deres hovedformål er livsopplysning, folkeopplysning og demokratisk dannelse. Hvordan dette formålet mer konkret utformes er opp til den enkelte skolen, noen skoler har spesialisert seg på et til to tema mens andre har et bredere fagutvalg, men det er krav om at 45 % av undervisningen skal ha en bred allmenn karakter. I likhet med de norske folkehøgskolene står internatet sentralt som en del av pedagogikken, (det er bare en enkelt skole som har dispensasjon for å være høgskole uten internat). Det tilbys både lange og korte kurs, førstnevnte med en varighet på mellom 4 og 5 måneder. I utgangspunktet er skolene eksamensfri, men i den nyeste lov om folkehøgskoler er det åpnet mulighet for at skolen kan tilby kompetansegivende undervisning i opp til 15 timer om uken, hvilket betyr at elever kan supplere utdanning i grunnskole eller videregående mens de er på folkehøgskole. (Eksamen foregår dog på en ekstern utdanningsinstitusjon). 12 Rapporten har tittelen Dokumentation af (real)kompetencer på nordiske folkehøjskoler og ble publisert i 2009 med støtte fra Nordplus. Rapporten kan i sin helhet lastes ned fra nettsiden til nordisk folkehögskoleråd 18

19 Skjeberg folkehøyskole 1. Dynamikk for balanse og bærekraft Det er særlig to tiltak som har gitt skolen de avgjørende spark for å komme i gang med arbeidet for en mer bærekraftig utvikling: utveksling Sør-Nord og Miljøfyrtårnsertifisering. Når en jobber med vane- og kulturendring, må innsatsen og prestasjonene gjentas og forbedres for hver dag. Stagnasjon og tilbakegang aksepterer skolen simpelthen ikke. I Skjeberg Folkehøyskoles Grunnlagsdokument står følgende, forteller lærer Tore Bjerketvedt: Omtanke og empati for medmennesker skal være en sentral del av skolens dannelsesprosjekt. Skolen ønsker i denne sammenheng å løfte fram miljø, integrering og utjevning mellom fattige og rike som sentrale tema. Dette skal stimuleres både gjennom faglige opplegg og i hverdagslivet på internatet. Med dette ønsker skolen å koble de sentrale bærekraftige begrepene miljø, integrering og utjevning med dannelsens empati og omtanke. Skolen ser dette som viktige sider i vårt lokale dannelsesprosjekt, der vi ønsker at elevene skal reflektere over sin egen rolle og ansvar. Det er som sagt særlig to tiltak som har gitt oss de avgjørende spark for å komme i gang med arbeidet for en mer bærekraftig utvikling: utveksling Sør-Nord og Miljøfyrtårnsertifisering. Det første sparket kom sørfra gjennom et utvekslingssamarbeid i regi av Norges Idrettsforbund der idrettsfrivillige fra Afrika jobber som fredskorpsere her i Norge. Mr. Kangwa Kaluba introduserte oss gjennom året for programmene til EduSport Foundation (Education Through Sport) i Zambia Inntektene går til skolestipend for ungdom i Zambia. (foto: Willy Andre Martinsen) Kangwas personlighet og EduSports ideer om å bruke idrett som metode til å bedre barn og unges levekår ga oss et stort nok kick til at vi bestemte oss for å lage et eget undervisningsopplegg med en studietur til Zambia. 19

20 Skal en virkelig rystes til å reflektere over viktige samfunnsspørsmål er det nødvendig å besøke disse deler av verden personlig, kjenne lukten, smake på maten, prate med menneskene, og ikke minst se deres hjem og hverdag. Reportasjene elevene skriver i etterkant viser til fulle hvilken pedagogisk dannelseskraft som ligger i et personlig treukers besøk i et utviklingsland. Det andre sparket fikk vi av skolens eier, Østfold fylkeskommune, da skolen høsten 2007 ble invitert med på arbeidet med å bli Miljøfyrtårnsertifisert. Skolen er nå forpliktet til å innrette seg etter de krav som sertifikatet krever innen sentrale områder som energi, avfall, estetikk, arbeidsmiljø og innkjøpsrutiner. Dette er krav som griper inn i alle områder av skolens virksomhet både drift, undervisning, hverdagsrutiner og økonomi. Skolen er nå inne i sitt første skoleår som Miljøfyrtårn. Svært sentralt er kildesortering, energisparing og et sikkert arbeidsmiljø for elever og ansatte. Gjenbruk gir gevinster i Sør! Vi har nevnt studietur til Zambia, her er flere tiltak: Skolen har hver torsdag kveld et fellesopplegg for alle elevene ved skolen. Flere av disse blir brukt til å presentere og debattere ulike sider ved en bærekraftig utvikling: miljøspørsmål, fordeling eller konfliktløsning. Vi har konfliktløsningsseminar ved Jørgen Johansen, en internasjonalt anerkjent fredsarbeider og foreleser. Her lærer elevene blant annet hvordan en selv kan forberede og gjennomføre en aksjon for noe de mener er viktig å få satt på dagsorden. Gandhis ikkevold-lære er sentralt i seminaret. Vi har temafag som tar opp sider ved bærekraftig utvikling: Tradisjonsmat: produksjon av miljøvennlig mat på en tradisjonell måte. Redesign: omforming og gjenbruk av kastede klær og andre ting. Demokrati: diskusjon og refleksjon rundt hva medbestemmelse er og bør være. Økologi: samtale og lokale studier med utgangspunkt i begrepet bærekraftighet Vi har hvert år en idrettsfrivillig fra Zambia som bor på skolen fra august til desember. Han/hun inngår som en naturlig del av internatet, og deltar i deler av undervisningsopplegget. I tillegg underviser den frivillige på en lokal barneskole, og her på folkehøyskolen. Elevgruppen som drar til Zambia har som oppgave å samle inn alt tomgods på internatet, sortere og pante dette. Inntektene går til skolestipend for ungdom i Zambia. Elevene blir oppfordret til å vri kroken av brusboksene og legge disse i egne beholdere. Aluminiumen blir levert til en organisasjon som bruker metallet til produksjon av proteser for barn og voksne i utviklingsland. Skolen legger også stor vekt på at alle nybygg og nyinnstalleringer hensyntar miljø og estetikk! Mer informasjon Tore Bjerketvedt, Skjeberg folkehøyskole Tlf:

21 Risøy folkehøyskole er Miljøfyrtårn: 2. Endrer holdning gjennom handling! Høsten 2007 ble ideen om å bli sertifisert som Miljøfyrtårn presentert på Risøy folkehøyskole med følgende hovedmålsetting for miljøarbeidet: skolen skal formidle verdier i miljøsaken, som endrer holdninger hos elevene og ansvarliggjør hver enkelt i forhold til de valg de gjør. Alle er med og rydder i nærmiljøet. Morten Røsås er inspektør ved skolen og forteller: Miljøfyrtårn-ideen fikk straks oppslutning fra hele personalet ved skolen, og vi kom raskt i gang med arbeidet. Dette ble en nyttig gjennomgang ev egne rutiner og HMS status, men enda viktigere: en glimrende anledning til å formidle verdier og å skape holdninger hos elevgruppen vår. Det er viktig at vi ikke bare prater, men feier for egen dør. Arbeidet frem mot sertifiseringen i juni 2008 gjorde noe med hele bedriften. Vi snudde sakte men sikkert fokuset mot å bli mer bevisste i forhold til hvordan vi belaster miljøet, og hvordan vi kan redusere belastningene. Arbeidet har også vært samlende for oss som jobber ved skolen. For å bli sertifisert som Miljøfyrtårn har bedriften jobbet spesielt med arbeidsmiljø, innkjøp, avfall, energi og transport. Innenfor disse temaene har vi evaluert status og laget planer for hvordan vi kan redusere vårt totale økologiske fotavtrykk. Dette er generelle krav som stilles til alle bedrifter som ønsker status som miljøfyrtårn. Det utarbeides også tilleggskrav tilpasset ulike bransjer. Inspektør Morten Røsås og rektor Per Kristians Som folkehøgskole må vi tilfredsstille generelle krav, krav til skole og tilleggskrav til videregående skole og folkehøgskole. Det har vært en utfordring for oss å involvere elevene i dette arbeidet på en god måte: Alle linjefag skal ha miljø i sine fagplaner og jobbe med dette. Hvert skoleår skal de ulike linjene gjennomføre prosjekter hvor miljø er temaet. I etikkfaget Leve presenteres alle skolens elever for ulike etiske og moralske problemstillinger og ufordres til å ta stilling til hva de mener om disse som enkeltpersoner. Et av delmålene for faget er som følger: Elevene skal utvikle erkjennelse av menneskets moralske ansvar, søke etter sannhet og gjøre bevisste valg. Miljø og solidaritet har vært tema ved flere undervisningsøkter dette året. 21

22 Miljøstasjon Skolens lørdagsundervisning rører ved en mengde ulike temaer. Eksempler på seminar som omhandler miljø og solidaritet hentet fra dette skoleåret, er Kirkens Nødhjelp, Røde Kors, Miljøseminaret, Framtiden i dine hender og Helse og Sunnhet. Ellers har vårt ord for dagen det siste året ved flere anledninger vært knyttet til miljø og klimaproblematikk. Bærekraft og fotavtrykk Hver lærer ved skolen skal gjennomføre veiledningssamtaler med sine elever om elevenes utvikling på det personlige og det faglige plan i deres møte med kristen tro. Miljøansvar er et tema eleven skal møte i disse samtalene. Vi gjennomfører hvert år tematurer til utlandet med fly som transportmiddel. For at elevene skal forstå hvordan vi kan kompensere for eget utslipp, og kunne gjøre seg opp en mening om klimakvoteproblematikk, ble det i år lagt en sum til hver enkelt elevs kostnad for turen. Disse summene ble lagt inn i miljøfondet. Elevene fikk deretter i oppgave å disponere denne summen etter følgende kriterier: Miljøfondet skal brukes lokalt, være varig, bærekraftig, og skal redusere det økologiske fotavtrykket 13. Det ble under et allmøte bestemt at årets miljøfond skal brukes på et villsauprosjekt. Det gjennomføres hvert år en miljøuke hvor elevene jobber sammen med personalet for å bidra til at øya vår blir et bedre sted å være. Dette kan være gjennomføring av ulike oppussingsprosjekter, gjennomgang av utstyr, produksjon og salg av artikler til inntekt for et barnehjem i Tallinn mv. I tillegg til dette har vi hver vår en egen ryddedag hvor elever og personalet rydder øya og nærområdet på land. Miljø og solidaritet Skolen har som nevnt et engasjement for et barnehjem i Tallinn: I løpet av året har det blitt arrangert loppemarked, kakesalg, rideskole og annet for å samle inn penger til dette barnehjemmet. Vi opplever at det er svært nære bånd mellom solidaritetsarbeid og miljøarbeid. Vi deler skoleåret inn i ulike tidsperioder, og har ulike temaer som får ekstra oppmerksomhet i disse periodene. Dessuten er mange av fagene ved skolen nært knyttet til natur og skaperverk. Gjennom undervisningen ønsker vi å formidle at vi har et ansvar for å forvalte dette på best mulig måte for vår generasjon og kommende generasjoner! Mer informasjon Inspektør Morten Røsås, Risøy folkehøyskole Mob: Samlet belastning hver elev øver på naturressurser og miljø 22

23 Nordiska folkhögskolan i Kungälv 3. Miljødiplom gir nye ambisjoner Vi har nå oppnådd det som kreves for å bli miljødiplomert men gir oss ikke med det og setter nye mål! Vi har kartlagt vår miljøpåvirkning og har startet med å minske vårt energiforbruk. Anvendelsen av farlige kjemikalier er redusert og det har vært en økning i innkjøp av miljømerkede produkter. Vi unngår engangsmaterialer og alt vårt forbruk av el kommer fra vindkraft. Vi er stolte av våre resultater men etterstreber hele tiden å bli bedre. Dette forteller to begeistrede ildsjeler fra Nordiska i Kungälv, internatforstander Gunilla Knapelid og kjøkkensjefen Berit Krantz. Berit fortsetter: - Når det gjelder maten, forsøker vi så langt det er mulig å anvende økologiske og nærproduserte produkter. I tillegg til Fairtrade produkter som appelsiner, kaffe, te og bananer. Vi komposterer selv alt matavfall og tre vegetariske måltider legges inn som en del av ukens måltider vi må forklare hvorfor, for noen av elevene vil ha kjøtt! I begynnelsen serverte vi den økologiske maten uten å forklare hvorfor. Det er viktig å jobbe mer med det. Vi kunne også, som et nytt skritt på veien, tenke oss å dyrke litt mer matvarer selv for eksempel grønnsaker og frukt. Merke for miljødiplomering i Göteborg Berit Krantz og Gunilla Knapelid (Foto: Idebanken) Systemet med miljødiplomering kan sammenliknes med det norske miljøledelsessystemet Miljøfyrtårn. (Göteborg kommune har - i samarbeid med blant annet Stiftelsen Ekocentrum - utviklet kriterier og felles logo for Miljødiplomeringen et enkelt miljøledelsessystem som tilbys små og mellomstore virksomheter i hele Göteborg-regionen, i tillegg til en rekke andre byer. Kommunen er i tillegg medstifter av den nasjonale foreningen for effektiv miljøledelse Svensk Miljöbas.) 23

24 Det nordiske i globalt perspektiv Skolen ligger rett ved den gamle festningen i Kungälv og startet opp i 1947, i sporet etter andre verdenskrig, ut fra en grunntanke om å være samlingsplass med sterke følelser for det nordiske. Skolen har en rekke allmenne linjer som gir gymnasiekompetanse, for eksempel Miljø, etikk og samfunn. På dette kurset settes miljøspørsmål inn i et nasjonalt, nordisk og globalt samfunnsperspektiv. Et sentralt begrep i kurset er den urettferdige ressursfordelingen i verden. Elevene studerer hva FN og andre internasjonale organisasjoner arbeider med, de tar kontakt med aktive grupper som arbeider med miljø- og samfunnsspørsmål. Slik legges et grunnlag for å se på hva elevene selv kan gjøre i stort og smått. På kurset Natur og matematikk koples natur- og miljøspørsmål med matematikk. Det diskuteres dagsaktuelle spørsmål som energiforsyning og klimaforandringer. For å forstå det økologiske kretsløpet studerer elevene det biologiske mangfold i Västerhavet. De setter hoven i havet, foretar spennende studiebesøk og treffer ulike forskere. Elever studerer det biologiske kretsløpet og setter hoven i havet (Foto: Nordiska folkhögskolan i Kungälv) En annen viktig del av skolens virksomhet er de nordiske linjene, der svensk, norsk og dansk språk er likeverdige undervisningsspråk. Her kan du blant annet melde deg på linjene journalistikk, film og Nord:Globe, et internasjonalt kurs med skandinavisk perspektiv på globale utfordringer som miljøspørsmål, velferd, demokrati, likestilling og rettigheter for minoriter og selvstyrte områder i Norden. Elever fra noen av disse linjene var også på besøk til København og klimatoppmøtet desember Elevene for miljøansvar Hittil har det for det meste vært driftspersonalet som har tatt hånd om de praktiske miljøtiltakene, men nå er det også delegert ut til elever i elevhusene og vi skal arbeide videre med å kople det praktiske og det pedagogiske. Det er ikke alle som har like mye miljøballast med seg hjemmefra og det inngår tradisjonelt ikke i den ordinære skoleprosessen, avslutter Berit og Gunilla. Mer informasjon Gunilla Knapelid, tlf , og Berit Krantz, tlf

BALANSE AKTEN Nordisk samarbeid om utdanning for bærekraftig utvikling

BALANSE AKTEN Nordisk samarbeid om utdanning for bærekraftig utvikling BALANSE AKTEN Nordisk samarbeid om utdanning for bærekraftig utvikling Et prosjekt fra Idébanken, Ekocentrum og Øko-net til FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling 2005 2014 Vil du delta i prosjekt

Detaljer

Rapport nr 1/2010. Balanseakten. Nordisk folkehøgskoleprosjekt 2005 2014

Rapport nr 1/2010. Balanseakten. Nordisk folkehøgskoleprosjekt 2005 2014 Rapport nr 1/2010 Balanseakten Nordisk folkehøgskoleprosjekt 2005 2014 Rapport fra arbeidet i 2009 Utarbeidet av Stiftelsen Idébanken på vegne av det nordiske sekretariatet I samarbeid med Med støtte fra

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Regional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016

Regional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Regional samling høsten 2015 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Program 10:00 10:15 Velkommen og praktisk informasjon 10:15 11:00 Posterpresentasjoner

Detaljer

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013 Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Diakoniplan for Tveit menighet

Diakoniplan for Tveit menighet Diakoniplan for Tveit menighet Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet"

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Lærende nettverk i friluft. - en veileder - Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

AVTALE OM MEDLEMSKAP. Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner)

AVTALE OM MEDLEMSKAP. Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) AVTALE OM MEDLEMSKAP Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) AVTALE OM MEDLEMSKAP Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) Partnerforum er et formalisert og avtalefestet samarbeid

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Oppstart og erfaringsdeling, Lysebu 21.-22. januar 2016

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Oppstart og erfaringsdeling, Lysebu 21.-22. januar 2016 Nordisk modul for bærekraftig utvikling Oppstart og erfaringsdeling, Lysebu 21.-22. januar 2016 12:00 13.00 Lunsj Program Torsdag 21. januar 13:00 14:00 Velkommen og presentasjon av deltaker 14:00 14:10

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Internasjonalisering i videregående opplæring

Internasjonalisering i videregående opplæring Internasjonalisering i videregående opplæring Strategiplan Buskerud fylkeskommune 2010 2014 Innhold Forord s. 2 Bakgrunn s. 2 Internasjonalisering status Buskerud s. 3 Hva er internasjonalisering i utdanning?

Detaljer

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011 Søknad vert å senda til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan- og Samfunnsavdelinga Askedalen 2, 6863 LEIKANGER Søknadsfrist: 15. januar 2011 1. Søkar: Namn på

Detaljer

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Norsk kulturskoleråd post@kulturskoleradet.no Oslo 19. juni 2013 Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1 !""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for

Detaljer

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Tidspunkt: Onsdag 18. februar 2015 kl. 08.30

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Hvem er vi? Hanne Lavik, Avdelingsleder ved Nygård skole Sølvi Marie Mulehamn, Rådgiver ved Nygård

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

TILTAKSPLAN 2011-2012

TILTAKSPLAN 2011-2012 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,

Detaljer

OVERGANGER BARNETRINN- UNGDOMSTRINN-VIDEREGÅENDE SKOLE FOR UNGDOM MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV

OVERGANGER BARNETRINN- UNGDOMSTRINN-VIDEREGÅENDE SKOLE FOR UNGDOM MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV HVORDAN ARBEIDE FOR INKLUDERENDE SKOLE? OVERGANGER BARNETRINN- UNGDOMSTRINN-VIDEREGÅENDE SKOLE FOR UNGDOM MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV Erfaringer fra Lindesnes ungdomsskole Paula O. Pedersen, rektor 27.08.2014

Detaljer

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016 Delings og sirkulærøkonomi Gruppe 8 Fremtidscamp 2016 1 Innholdsliste: 1. Introduksjon: s.3 2. Delingsøkonomi: 2.1. Problemstillingen s.4 2.2. Hvordan kan problemet løses s.4 5 2.3. Fordeler og utfordringer

Detaljer

Kolsåstrollet Barnehage

Kolsåstrollet Barnehage 1 Kolsåstrollet Barnehage Plan for strategisk utvikling 2015-2019 Veien videre Vi strekker oss mot stjernene gjennom å gjøre hver dag verdifull 1 Kolsåstrollet barnehage Veien videre 2015-2019 Kolsåstrollet

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Bilde NASA 2004 Innhold Forord... 2 Bakgrunn... 2 Hva er internasjonalisering i utdanningen?... 3 Internasjonalisering

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage 1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra brukerrepresentantene i Statpeds faglige samarbeidsråd for syn 22.06.15 Statpeds

Detaljer