Studieplan Videreutdanning Dermatologisk sykepleie. 30 studiepoeng. kull 2017 vår

Transkript

1 Studieplan 2017 Videreutdanning Dermatologisk sykepleie 30 studiepoeng kull 2017 vår HSN Fakultet for helse- og sosialvitenskap Høgskolen i Sørøst-Norge Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf e-post:informasjonen.drammen@hbv.no 1

2 Mål for studieprogrammet Denne videreutdanningen setter fokus på sykepleie til personer med hudsykdommer. Med hudsykdommer menes sykdommer i hud, hår og negler og sykdommer i munn- og genitalslimhinner. Pasienter med hudsykdommer finnes i alle aldre. De fleste hudsykdommer har en stor variasjonsbredde med hensyn til sykdomsmanifestasjoner og alvorlighetsgrad. Behovet for diagnostikk og behandling er økende ut fra flere forhold som for eksempel økende forekomst av allergiske hudreaksjoner, barneeksem, alders- og solrelaterte hudskader, kreftsykdommer, lengre levealder og økte krav til livskvalitet (Strategisk plan for norsk dermato-venerologi, 2005). Det har de siste årene vært en rivende utvikling i hudfaget med mange nye behandlingsmuligheter. Tradisjonelt har faget vært dominert av lysbehandling, smøre-/badebehandling, sårbehandling og kirurgi. Fortsatt er dette viktige behandlingsformer, men den tekniske og medisinske utviklingen har bidratt til nye behandlingsalternativer. Dette har gitt sykepleiere innen hudfaget nye og mer selvstendige arbeidsoppgaver. Dermatologiske sykepleiere utfører i dag bl.a. avansert sår- og eksembehandling, laserbehandlinger og fotodynamisk behandling. Den dermatologiske sykepleieren har etter hvert fått en selvstendig behandlerrolle. Ved større hudavdelinger i Norge, utføres omtrent 50 % av alle pasientkonsultasjoner av sykepleiere. Dette krever at sykepleier innehar høy kompetanse innenfor det dermato-venerologiske fagfeltet, og er trygg i sin utøvelse av faget. Allerede i 1996 vedtok NSFs faggruppe for sykepleiere i dermatologi og venerologi (NSFFSDV) at det skulle settes i gang arbeid med å få etablert en videreutdanning for sykepleiere innen hudfaget. Ett kull gjennomførte denne videreutdanningen i Tilbudet om videreutdanning i dermatologisk sykepleie gjenoppsto i 2012 ved Høgskolen i Buskerud (nå Høgskolen i Sørøst-Norge) da NSFFSDV inngikk et samarbeid med fakultet for helsevitenskap. Utdanningen er en videreutvikling av tidligere studietilbud på området, og bygger på strategiske tiltak forslått av Norsk forening for dermatologi og venerologi (NFDV). Fakultet for helse- og sosialvitenskap har et sterkt fagmiljø innen området eldre og kronisk syke og tilbyr både tverrfaglige og monofaglige mastergradsstudier. Videreutdanningen i Dermatologisk sykepleie gir et viktig supplement til fakultetets studieportefølje innenfor området kronisk syke. Videreutdanningen ligger på masternivå (jfr. Kvalifikasjons-rammeverkets syklus 2) og tilbys som en separat utdanning. Formålet med studiet er at studenten skal oppnå fordypet kompetanse til å bedømme pasientens tilstand og utføre sykepleieaktiviteter i klinisk virksomhet innen spesialiteten hudsykdommer. Videreutdanningen vil forberede studentene til arbeid innenfor fagområdet dermatologi både i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og private helsetjenester. Studentene vil etter fullført studie ha kompetanse til å utføre selvstendige arbeidsoppgaver og konsultasjoner på hudpoliklinikker/ hudavdelinger. Videreutdanningen har en klinisk forankring blant annet gjennom at det inkluderer praksis med pasienterfaringer som knyttes til studiets teoretiske perspektiv. Studiet inneholder følgende hovedtemaer: Hovedtema 1: Huden Dette tema gir studentene et teoretisk grunnlag for å forstå og vurdere både normal funksjon av- og patologi i huden. Sentrale tema er: Hudens anatomi, fysiologi og patofysiologi Hudens kommunikasjon 2

3 Hovedtema 2: Å leve med hudlidelser Dette tema gir studentene kunnskap om konsekvenser av hudlidelser på individnivå. Sentrale temaer er: Å leve med kronisk sykdom konsekvenser i hverdagen og påvirkning av familien Mestring av kroniske hudlidelser Livsstilssykdom og livsstilsendring Helsepedagogikk; - veiledning, undervisning og opplæring (individuelt/i familien) Hovedtema 3: Immunologi Dette tema gir studentene et teoretisk grunnlag for å forstå og vurdere både normal funksjon av- og patologi i immunsystemet i forhold til hudsykdommer. Sentrale tema er: Immunsystemets fysiologi Immunsystemets patofysiologi og medvirkning til hudsykdom Allergologiske mekanismer Hovedtema 4: Hudsykdommer I dette tema får studenten grunnleggende teoretisk kunnskap om epidemiologi, patofysiologi og årsaksvurdering i forhold til ulike typer hudsykdommer: Inflammatoriske dermatoser Atopisk eksem og barnedermatologi Psoriasis Hudinfeksjoner (virale, bakterielle og sopp) Hår- og neglesykdommer Bulløse lidelser og AGEP Non melanom og malignt melanom Urticarielle lidelser og pruritus Kuldeurticaria og kuldesensibilisering Systemiske lidelser Yrkesrelaterte hudreaksjoner Laser- og stråleskader Sår Hovedtema 5: Diagnostisering og behandling av hudsykdommer I dette tema får studenten grunnleggende teoretisk kunnskap om- og praktiske ferdigheter i diagnostisering og behandling av ulike typer hudsykdommer. Sentrale tema er: Klinisk diagnostisering Histologisk diagnostisering Allergitesting Reseptpliktige og ikke-reseptpliktige hudpleiepreparater: sammensetning, fremstilling og tilsetningsstoffer Lokal hudbehandling UV-behandling Fotodynamisk terapi (PDT) Systemisk behandling Grensestråler Laserbehandling Dermatokirurgi Behandlingsreiser 3

4 Hovedtema 6: Sykepleietjenester til personer med hudlidelser Organisering av dermatologisk sykepleietjeneste Hudsykepleierens rolle og funksjon Kunnskapsbasert praksis, fagutvikling og forskning Sykepleie til pasienter med hudlidelser o kommunikasjon og pasientmedvirkning o kartlegging av pasientens situasjon og plager o intervensjoner o hygiene o dokumentasjon Hovedtema 7: Helse- og omsorgstjenester til personer med hudsykdommer Dette tema tar for seg kunnskaper om organisering av helsetjenester og samarbeid på tvers av profesjoner og etater i forbindelse med behandling av pasienter med hudlidelser. Sentrale tema er: Organisering av helsetjenester til pasienter med hudsykdommer Helselover, pasientrettigheter og trygdeordninger Helseøkonomi Pasientforløp Tverrfaglig- og tverretatlig samarbeid Kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene Hovedtema 8: Venerologi Dette tema tar for seg kunnskaper om forekomst av seksuelt overførbare sykdommer samt pleie og behandling av pasienter med de vanligste venerologiske lidelser. Sentrale tema er: Seksuelt overførbare sykdommer og vaksinasjonsprogram Epidemiologiske trender Forebygging og behandling Sykepleie til personer med veneriske sykdommer Hovedtema 9: Dermatologisk praksis Dette tema dekkes gjennom 3 ukers praksis med følgende fokusområder: Sykepleiediagnostisering og behandling av hudsykdommer Praktisk ferdighetstrening innen dermatologisk sykepleie Pasientkommunikasjon og informasjon/veiledning til personer med hudlidelser Organisering av sykepleietjenesten Kunnskapsbasert praksis og kvalitetsutvikling av tjenestene 4

5 Læringsutbytte Etter fullført studium skal kandidaten inneha følgende læringsutbytter: Kunnskap - Kan beskrive og forklare manifestasjoner, utredning, diagnostisering og behandling av de vanligst forekommende hudsykdommene - Har kjennskap til diagnostisering og behandling av sjeldne hudsykdommer og seksuelt overførbar sykdom - Har avansert kunnskap om livsstilens betydning for forekomst og forløp av hudsykdommer samt assosierte sykdommer - Har kunnskaper om yrkesrelaterte hudlidelser - Har kunnskap om organisering av dermatologiske helsetjenester og sykepleierens rolle og funksjon i ulike ledd av tjenestene - Har fordypet innsikt i lovgivning som regulerer helsetjenestene generelt og helsetjenester til personer med hudsykdommer spesielt Ferdigheter - Kan analysere pasientens behov og foreta en sykepleiediagnostisering - Kan utføre dermatologisk sykepleie og behandling innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten - Har relasjons- og kommunikasjonsferdigheter som innebærer evne til å gi god støtte til pasienter som har psykososiale problemer knyttet til sin lidelse - Har gode dokumentasjonsferdigheter og benytter relevante kartleggings- og evalueringsverktøy for å sikre kvalitet og kontinuitet i pleie og behandling - Har kompetanse i undervisning og veiledning av pasient i forhold til mestring av å leve med kronisk hudsykdom - Involverer pasienten og evt. familie aktivt i behandlingsforløpet - Har økte ferdigheter i å søke, lese, beskrive og forstå vitenskapelige artikler Generell kompetanse - Forholder seg empatisk til mennesker med hudsykdommer - Analyserer relevante faglige og etiske problemstillinger knyttet til pleie og behandling av personer med hudsykdommer - Anvender sine kunnskaper og ferdigheter innen dermatologi og dermatologisk sykepleie på nye områder for å gjennomføre avanserte, selvstendige arbeidsoppgaver - Bidrar til nytenkning i det tverrfaglige teamet rundt personer med hudsykdommer 5

6 Oppbygging og gjennomføring Videreutdanning i dermatologisk sykepleie går over ett år og består av ett emne på 30 studiepoeng. Dette tilsvarer et totalt arbeidsomfang på 800 timer over to semestre (ca. 20 t/uke) som inkluderer selvstudier, samlinger, arbeidskrav samt gjennomføring av praksis på 3 uker og avsluttende hjemmeeksamen. Vår DERM 100 Høst DERM 100 forts. Studieprogrammet skal jevnlig evalueres for å holde høy kvalitet. Studentene forventes å delta aktivt i evalueringer, spørreundersøkelser, møter med mere for å bidra til å heve utdanningskvaliteten på studieprogrammet. Evalueringene skjer i tråd med HSNs kvalitetssystem. Læringsaktiviteter Studiets læringsformer er utviklet med grunnlag i et sosialkonstruktivistisk læringssyn. Dette innebærer blant annet at det legges vekt på å skape arenaer hvor studentene får anledning til å synliggjøre egen erfaringsbasert kunnskap og utvikle ny, personlig kunnskap som grunnlag for fremtidig kunnskapsbasert praksis i et faglig fellesskap. Studiet er lagt opp som et deltidsstudium over ett år med forelesninger, praktiske øvelser, gruppearbeid, praksis og selvstudier. Undervisningen har et omfang på 25 dager à 6 timer som er organisert i 6 samlinger à 4-5 dager. Samlingene inneholder ressursforelesninger, kliniske eksempler og seminarer/workshops med praktiske øvelser og gjennomgang av fremlagte kasus. Mellom samlingene arbeider studentene med to skriftlige arbeidskrav knyttet til klinisk praksis. Hver student presenterer en oppgave i klassen. Videreutdanningen i dermatologisk sykepleie har en sterk praksisforankring. Dette innebærer at utvikling av klinisk kompetanse står sentralt. Det blir lagt vekt på at studentene utvikler en reflektert holdning til teori og praksis gjennom bevisstgjøring omkring egen yrkeskunnskap og yrkesidentitet. I løpet av studiet skal det gjennomføres en observasjonspraksis på 3 uker à 30 timer. IKT anvendes som verktøy for kommunikasjon/informasjon og kunnskapsinnhenting. Det forutsettes at studentene har tilgang til egen PC og grunnleggende ferdigheter i bruken av IKT. Det forventes videre at høgskolens elektroniske studentportal, Fronter, benyttes aktivt under studietiden. Informasjonskompetanse handler om å forstå når det er behov for informasjon, definere og formulere behovet for informasjon, kunne lokalisere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning. Studiet vektlegger kunnskapsbasert praksis forstått som det å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. For å stimulere til kunnskapsbasert praksis samt at studentene skal kunne holde seg oppdatert i faget etter fullført utdanning, fokuserer studiet på tilegnelse av kunnskap om ulike forskningsdesign, ferdigheter i innhenting av ny informasjon og kildekritikk samt normer for referanser. Studentene vil bli utfordret på å finne oppdatert og forskningsbasert kunnskap knyttet både til arbeidskrav og avsluttende eksamen. I tillegg til grunnopplæring i bruk av bibliotekets læringsressurser, gis det også opplæring i databasesøk og trening i kildekritikk. Praksis Videreutdanningen inneholder 3 ukers observasjonspraksis à 30 timer. Studenter som arbeider ved en hudavdeling eller hudpoliklinikk kan søke om å avlegge praksisperioden på egen arbeidsplass. Øvrige studenter tar selv kontakt med relevante praksissteder. Praksisstedene må godkjennes av høyskolen i forkant av praksisperioden. Det oppnevnes en ansvarlig praksisveileder/- koordinator i virksomheten 6

7 hvor studenten gjennomfører observasjonspraksis. Praksisveilederen er ansvarlig for å bekrefte skriftlig studentens tilstedeværelse og læringsutbytte. For å sikre kvalitet samt et godt utbytte av praksis skal studenten utarbeide en plan for praksisperioden. Planen skal fungere som et målsettings- og evalueringsredskap og skal inneholde konkrete læringsmål som har til hensikt å styre valg av læresituasjoner. De individuelle læringsmålene begrunnes ut fra tidligere erfaring/kompetanse og studieplanens innhold. Vurderingsformer Studentene arbeider med to obligatoriske skriftlige arbeidskrav underveis i studiet. Arbeidskravene skal bidra til å fremme integrasjon mellom teori og praksis gjennom å anvende ny kunnskap i egen praksis. Det er krav til en muntlig presentasjon av eget arbeid i samlingene. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. I forbindelse med observasjonspraksis stilles det følgende krav til studenten: Utarbeide begrunnet plan for praksisperioden. Erfaringene fra praksis nedtegnes i et refleksjonsnotat Dokumentert tilstedeværelse på minimum 90 timer over 3 uker Studiet avsluttes med en individuell hjemmeeksamen som går over 4 uker. Eksamensbesvarelsen vurderes med gradert karakter A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Det gis tilbud om èn veiledning av 45 minutters varighet underveis i eksamensperioden. For å kunne framstille seg til eksamen må de skriftlige arbeidskravene samt praksisperioden være godkjent. Kriterier for vurdering av eksamensbesvarelsen: Formelle kriterier: Problemstillingen er godkjent av høyskolen Oppgavens lengde overskrider ikke 3000 ord Normer for skriftlige studentarbeider er fulgt (se forside på mal for oppgaven) Normer for referanser (APA stil) er overholdt; Faglige kriterier: Problemstillingens relevans for klinisk praksis er begrunnet Problemstillingen gjenspeiler momenter i læringsutbyttet og/eller hovedtemaer i studiet jfr studieplanen Problemstillingen er klart formulert og avgrenset Aktuell problemstilling analyseres og drøftes med bakgrunn i relevant og oppdatert teori, forskning og erfaringer Evt. pasientdata er anonymisert og godkjenning for å anvende bilder er bekreftet 7

8 Studentutveksling og internasjonalisering Ikke aktuelt. Det kan forekomme at gjesteforelesere fra høyskolens internasjonale nettverk underviser på engelsk. Relevans for videre studier Studiet gjennomføres som en separat videreutdanning, men kan også være aktuell som påbygning til fakultetets videreutdanninger innen sår (30 stp.) og/eller kosmetisk dermatologisk sykepleie (30 stp.). Personer som har gjennomført videreutdanningen og som oppfyller opptakskravene til mastergradsstudier ved fakultetet, kan på individuelt grunnlag søke om å få videreutdanningen innpasset som en valgbar fordypningsmodul i mastergradsprogrammet i Avansert klinisk sykepleie. Annet Studiets pensumlitteratur har et omfang på totalt ca sider hvorav ca. 600 sider er selvvalgt. Godkjent studieplan Heidi Kapstad, dekan Endringsbeskrivelse Anne Grethe Steinsvåg, studiekoordinator videreutdanninger Lagt inn i ny mal, endret logo til HSN. Oppdatert enkelte punkter i innholdsoversikten og lagt til to punker i læringsutbyttet. Rett til endringer forbeholdes. 8