Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 56/2011 PS 57/2011 PS 58/2011 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Plassering av midlane frå sal av Tafjord kraft aksjar Side 2

3 PS 56/2011 Godkjenning av innkalling PS 57/2011 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 3

4 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 2010/424 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Plassering av midlane frå sal av Tafjord kraft aksjar Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2011 Administrasjonssjefen si innstilling Saka blir lagt fram utan innstilling SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Formannskapet bestemte på siste møte å ta eit ekstra møte for å drøfte kva ein skal gjere med kapitalfondet. Administrasjonen kjem ikkje til å lage noko fullstendig saksframlegg i denne saka. Kva som skal gjerast med kapitalfondet er rein politikk, Administrasjonen har ikkje betre forutsetning til å vurdere kva som på sikt vil være fornuftig å gjere enn medlemmane i formannskapet. Vi vil likevel komme med ein del aktuelle alternativ, og noko informasjon som kan være av interesse. Dagens plassering Vi har plassert ca. 145,0 mill kr som kommunen fekk når aksjane i Tafjord Kraft AS vart solgt for ein del år sida i fond. Om lag 40 % er plassert i aksjefond resten i obligasjoner og pengemarkedsfond. Avkastninga har stort sett vore betre enn alternativ plassering i bank/obligasjoner. MEN det er ein usikkerheit ved slik plassering år der vi er avhengig av utviklinga på børsen. Side 4

5 Tydlegast erfarte vi det i 2008 då verdien av fondet gjekk mykje ned grunna kursnedgang på børsen. Det var ei dei viktigaste årsakene til at kommunen fekk stort underskott som vi har slite med å dekke inn etter den tid. For ein kommune som er avhengig av eit stabilt driftsnivå (inntekter) er det vanskeleg å planlegge drifta når inntektene frå kapitalfondet kan variere så mykje frå år til år, og det kan komme år med tap også. Viser elles til kommunestyresak 4/2011, frå møte 24. februar, der det vart gitt ei fyldig orientering om avkastning frå kapitalfondet mm. Alternativ til dagens plassering Formannskapet vil drøfte alternativ plassering av kapitalfondet, administrasjonen vil nedanfor peike på noen alternativ som kan være aktuell: Fortsette med same fordeling som i dag då må vi fortsatt leve med usikkerheiten rundt størrelsen på avkastninga Redusere aksjeandelen til 20 % som kommunestyre allereie har bestemt mykje likt ovanfor, men svingninger vert ikkje så store når aksjeandel er redusert Ingen plassering i aksjar (risikoklasse 5), men elles same plassering som i dag. Ikkje risikofritt, men langt meir stabil avkastning siden ikkje noko er plassert i aksjar. Snitt avkastning sett over fleire år vert normalt noko lågare enn når delar av kapitalen er plassert i aksjar Ingen plassering i aksjar, justere finansreglementet slik at ein kan plassere med noko større risiko i i obligasjoner mm. Får vekk usikkerheiten med aksjeplassering, og noko større risiko i dei andre plasseringane gjer at avkastninga ikkje vert så mykje mindre enn med dagens plassering. Sjå eige punkt nedanfor Plassere heile kapitalen i bank, den sikraste plasseringa men og den som gir minst avkastning. Pr. i dag vil vi kunne få vel 3 % på flytande plassering, noko meir ved fast rente. Ta kapitalen ut frå dagens fond og nedbetale lån vil då spare renter og avdrag, men spareeffekten avtek kvart år. Sjå eige punkt om dette alternativet Endring av reglementet Eit alternativ er at vi ikkje lenger har plassert i aksjar, eller berre ein liten del, og at finansreglementet vert endra slik at ein istaden kan plassere med noko større risiko i dei andre produktgruppene. Etter det vi har fått opplyst hjå forvaltarane våre vil det gje ei avkastning som ikkje er så mykje mindre enn det vi i snitt kan forvente med dagens plassering, antyda årleg avkastning på minst 5 %. Heller ikkje dette er risikofri plassering, men det vil ikkje være så stor variasjon i årleg resultat. Administrasjonen har laga eit forslag til endring i reglement, sjå vedlegg. Administrasjonen har bedt forvaltarane komme med kommentarar til endringa i reglementet, svara ligg vedlagt. Side 5

6 Nedbetaling av lån Eit anna alternativ er å ta heile eller delar av kapitalen og nedbetale lån med. Vi vil då spare renter og avdrag. Spareeffekten vil sjølvsagt avhenge av rentenivå, men i oppstillingane bruker eg rentenivå på 3,5 % som er det same som fast renta vår og det som er rekna med i heile økonomiplanperioden. Dersom vi innløyser heile eller delar av fondet no og nedbetaler låna tilsvarande vil det få følgjande effekt på budsjetterte renter og avdrag: Innløyst Innløyst 140,0 mill. kr 100,0 mill. kr Renter 4,9 mill. kr 3,5 mill. kr Avdrag 4,7 mill, kr 3,3 mill. kr Spart rente og avdrag 9,6 mill. kr 6,8 mill. kr Effekten vil avta pr. år kr ,- kr ,- Dersom dette alternativet vert vedtatt vil vi sjølvsagt ikkje få avkastning frå kraftfondet. I vedtatt økonomiplan for perioden var det budsjettert med ca. 6 % avkastning frå kraftfondet i 2011 og 2012, og redusert til 4 % frå Bakgrunnen for dette var nok at kommunestyret rekna med at frå 2013 ville ein ha økonomisk handlerom til å gå ut frå aksjeplassering og gå på mindre risikofylt plassering, og dermed mindre avkastning. I forhold til gjeldande økonomiplanen vil det få følgjande effekt. Innløysing av 140,0 mill. kr Avkastning kraftfondet, øk. Plan sparte renter og avdrag Spareeffekt Innløysing av 100 mill. kr Avkastning kraftfondet, øk. Plan sparte renter og avdrag Spareeffekt I.h.t. økonomiplanen er ikkje spareeffekten stor første 2 åra ved å nedbetale lån. Det har sjølvsagt samanheng med at det dei åra er føresett høgre avkastning grunna plassering i aksjemarkedet. Dette alternativet vil gje spareeffekt første åra, men den vil avta kvart år. Årsak til at det gjev spareeffekt er at vi bruker opp kapitalen til å nedbetale avdrag og slepp difor å belaste dei drifta. Sett over ein lengre periode er ikkje dette det beste alternativet. Side 6

7 Administasjonssjefen vil være forsiktig med å rå til kva formannskapet skal gjere, men det er ikkje å legge skjul på at vi ser det som sin stor fordel å redusere risikoen på plasseringa. Difor vil det være ein fordel for stabilt driftsnivå at det ikkje er plassert kapital i aksjemarkedet. Dersom formannskapet vil redusere eller gå helt ut av aksjemarkedet må ein også bestemme når det skal skje. Vedlegg: 1 Framlegg til revidert finansreglement 2 Storebrand sine kommentarar 3 kommentarar frå Sparebanken Møre 4 DnB - sine kommentarar Side 7

8 1 9. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 9.1 Definisjon Med langsiktige finansielle aktiva meiner vi midlar som ikkje kan reknast som ledige likvider eller som er planlagt brukt til driftsformål. Det er midlar som ut frå Vestnes kommune sin økonomiske situasjon kan reknast som forsvarleg å forvalte med ein lang tidshorisont og med noko mindre fokus på kortsiktige svingningar. Langsiktige plasseringar skal ikkje ha innverknad på kommunens betalingsemne på kort sikt. Pr. i dag er det salsgevinsten frå sal av Tafjord kraft aksjane, heretter kalla kraftfondet, som vert definert som Vestnes kommune sine langsiktige finansielle aktiva. Kapital pr ca. 145,0 mill. kr. Dersom ein seinare får ytterlegare midlar som kan definerast som langsiktige finansielle aktiva skal desse også forvaltast i tråd med retningslinjene i kap. 8. (skal være 9) 9.2 Formål Forvaltning av kommunens kraftfond har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Vestnes kommune et godt tjenestetilbud. Samtidig er målet også å få ei rimelig årlig bokført avkastning. 9.3 Forvaltning Vestnes kommune sitt kraftfond skal forvaltast av 2 4 eksterne forvaltarar. Forvaltarane har fullmakt innanfor dei rammene og begrensingane som er sett i dette finansreglementet til å forvalte tildelt portefølgje. Forvaltarane kan få ansvar for ulike aktivagrupper, t.d. 2 forvaltarar skal forvalte aksjar medan 2 andre skal ha ansvar innanfor risikoklasse Overordna investeringsrammer For å kunne oppfylle formålet for forvaltningen av kraftfondet skal midlane forvaltast etter kriteria Sikkerheit Risikospredning Likviditet Avkastning Investeringane skal skje i børsnoterte verdipapirer med rimeleg god omsetning og andre papirer/plasseringar med tilsvarande god likviditet. Side 8

9 2 9.5 Produkttyper Midlane kan plasserast i følgjande instrumenter. Bankinnskudd Sertifikater Pengemarkedsfond Ordinære obligasjoner Obligasjonsfond Næringseigedom Ansvarleg tidsbegrensa lån Fondsobligasjoner, evigvarande ansvarlege lån og anna hybridkapital Kombinasjonsfond Aksjefond Sektorfond Aksjer og eigenkapitalbevis Valutasikring * * valutasikring skal kun brukast i som sikringstiltak i tilknytning til kjøp av utenlandske papirer og fond denominert i anna valuta enn NOK. 9.6 Risikorammer Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen vert m.a. styrt gjennom størrelsen i andel i statspapir i portefølgjen. Statssertifikat og statsobligasjonar er dei verdipapira som er mest likvide i det norske marked og der det til ei kvar tid kvoteres kurser i markedet med lågast differanse mellom kjøps- og salskurs Kredittrisiko Kredittrisikoen vert styrt gjennom å klassifisere kredittrisikoen i risikoklassar og ved å etablere plasseringsbegrensninger for risikoklasse og debitor med utgangspunkt i det krav som er satt til kredittrisiko. Side 9

10 Risikoklassar Kredittrisikoen skal klassifiserast i følgjande risikoklassar: Risikoklasse 1 Risikoklasse 2 Obligasjonar/sertifikat utstedt av stat eller foretak med statsgaranti innanfor OECD, samt statsobligasjonsfond. Lånetakarane må være investmentgrade. Her vurderer eg om vi skal sette krav om Norske statsobligasjoner og ikkje med statsgaranti innanfor OECD Obligasjonar med fortrinnsrett, obligasjonar/sertifikat utstedt av statsforetak, fylkeskommunar og kommunar, kraftverk med garanti frå kommune/fylkeskommune, bankar, forsikringsselskap og kredittforetak, innskudd i bankar. Pengemarkeds- og obligasjonsfond vert normalt klassifisert i denne risikoklassen med unnatak av fond som inneheld industrilån/ansvarlege lån. Sistnemnde klassifiseres under risikoklasse 3. Risikoklasse 3 Obligasjonar/sertifikat utstedt av industriforetak eller fond med tilsvarande risiko. Obligasjonar, sertifikat og innskudd som inngår i risikoklasse 2 og 3 (enten enkeltvis eller gjennom verdipapirfond) skal minimum være ratet investmentgrade (eller banken skal ha ein investmentgrade rating), dvs, BBB- eller bedre, av anerkjent internasjonalt eller norsk ratingselskap/finanshus. Risikoklasse 4 Eigedom, konvertible obligasjonar, ansvarlege lån, fondsobligasjonar og anna hybridkapital, kombinasjonsfond, hegde fond (fond i fond) dette går ut og high yield fond (fond som inneheld industripapirer med dårlegare raiting enn BBB-, men ikkje dårlegare enn BB). Strukturerte produkter (kapitalsikrede obligasjonar) klassifiseres normalt i denne risikoklassen grunna normalt lågare likviditet enn i ordinære obligasjonar. Risikoklasse 5 Risikoklasse 6 Aksjefond og sektorfond Enkeltaksjar, eigenkapitalbevis og private equity Side 10

11 Aktivafordeling Vestnes kommune skal ha ein fordeling av langsiktige finansielle aktiva (kraftfondet) basert på ein nøytral plassering og med minimums- og maksimumsrammer for taktisk aktivaallokering: Minimum Nøytral Maksimum A Innskudd i bank 0 0 5% 10 % B Plassering obligasjonar, sertifikat rentefond (risikoklasse 1,2,3) 70 % % 90% Sum risikoklasse 1,2 og 3 70 % 80 80% 90% C Plassering i risikoklasse % 30 10% D Aksjefond (risikoklasse 5) 0 10% 5 15% 10 30% Sum risikoklasse 4 og % 20 20% 30 30% Normalportefølgjen skal være (20) % i aksjer og andre produkter i risikoklasse 4 og 5, og (80) % i renter/obligasjoner (risikogruppe 1,2 og 3) Grensene betyr at det alltid minimum skal være plassert 70 % i renter/obligasjoner (risikogruppe 1,2 og 3) og 10 % i aksjer og lignende (risikoklasse 4 og 5). I portefølgja er det ikkje krav om noko plassering i aksjar (rikoklasse 5). Det kan imidlertid plasserast inntil 10 % i denne risikoklassa. Det vert ikkje skilt mellom norske og utenlandske aksjer. Kommunestyre skal kvart år ved behandling av neste års driftsbudsjett vurdere eventuell endring i fordeling i aktivaklasser. Finansutvalet har fått fullmakt til å redusere aksjeandel til 0 %, dersom dei finn det ynskjeleg. Denne kan vi ta vekk når vi endrar minimumsplassering i aksjar til Plasseringsbegrensningar - risikoklasse For å styre kredittrisiko skal følgjande begrensingar gjelde for plassering: Dagens reglement Kredittrisiko Total portefølgje Risikoklasse 1 Minimum 10 % Risikoklasse 2 Maksimalt 45 % av total forvaltningskapital Risikoklasse 3 Maksimalt 45 % av total forvaltningskapital Risikoklasse 4 og 5 Maksimalt 30 % av total forvaltningskapital Risikoklasse 6 Pt. Ikkje rammer Side 11

12 5 Forslag til nytt Kredittrisiko Total portefølgje Risikoklasse 1 Minimum 5 % Risikoklasse 2 Maksimalt 50 % av total forvaltningskapital Risikoklasse 3 Maksimalt 50 % av total forvaltningskapital Risikoklasse 4 Maksimalt 30 % av total forvaltningskapital * Risikoklasse 5 Maksimalt 10 % av total forvaltningskapital * Risikoklasse 6 Pt. Ikkje plassering * likevel slik at risikoklasse 4 og 5 ikkje kan ha meir enn 30 % samla M.h.t. risikoklasse 6 så skal alle eventuelle plasseringar godkjennast av kommunestyret. I den grad ein høgare risikoklasse ikkje er heiltt utnytta, kan tilsvarande ledig andel nyttast til å auke rammene for klassar med lågare risiko. Eksempel, dersom plassering i risikoklasse 4 og 5 er 20 % av forvaltningskapitalen, kan plassering i risikoklasse 3 aukast til 60 %. Side 12

13 Plasseringsbegrensningar - debitorer Vestnes kommune set følgjande rammer for maksimal plassering pr. debitor rekna av samla forvalta kapital. Kredittrisiko Maksimal plassering pr. debitor i % av samla forvalta kapital Risikoklasse 1 Ubegrensa Risikoklasse 2 Statsforetak/obligasjoner med fortrinnsrett 10 % Fylkeskommune/kommune og kraftselskap m/garanti 10 % Bank/finans 10,0 % Rentefond 20,0 % Risikoklasse 3 Generelt 2,5 % Rentefond 10,0 % Risikoklasse 4 Generelt 2,5 % Verdipapirfond 10,0 % auke til 20 %? Spesialfond (eigedom og hedgefond) 2,5 % Risikoklasse 5 Det skal velgast aksjefond som omfattar eit større antall selskap og bransjar og som følgjer etablerte marknadsindeksar Reine bransjefond er ikkje tillate utan godkjenning frå formannskapet. Det skal ikkje plasserast meir enn 5 15 % av portefølgja sin samla forvaltningskapital i eit enkelt aksjefond. Kommunen kan ikkje eige meir enn 5 % av fondsandelane i eit enkelt verdipapirfond. Kommunens eksponering (innskudd og direkteeide obligasjonar/sertifikat) i ein enkelt bank skal ikkje utgjere meir enn 2 % av bankens forvaltningskapital. Er det ønskeleg med nokre fleire endringar i pkt Valutakurssikring Utenlandske rentepapirer/rentefond skal valutakurssikrast. For utenlandske aksjefond skal minimum 50 % av valutaeksponeringen valutakursikrast ved bruk av valuttaterminer med maksimalt 12 månaders løpetid. Bestemmelsen for valutakurssikring gjelder også for fond (renter og aksjar) der avkastningen vert oppgitt i NOK, men underliggande papir heilt eller delvis er notert i utenlandske valuta, og denne valutarisikoen ikkje er sikra i fondet. Side 13

14 7 9.8 Avkastningsrisiko og benchmarks Avkastningsrisiko er definert som risiko for verdiendring på eigedelar som følgje av endringar i markedsforhold herunder endringar i aksjekursar, rentenivå samt endring i volatiliteten i desse marknadane. I tillegg til den absolutte risiko (risikoen for å ikkje nå oppsatt avkastningsmål) har kommunen også ein relativ risiko for å ikkje oppnå avkastningen til ein samanlikningsportefølgje (benchmarkportefølgje). Benchmark (referanseindeks) for langsiktige frinansielle aktiva: Bank/likviditet Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 0,25 år (ST1X) Rentbærande portefølgje Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X) Aksjefond 25 % oslo Børs Fondindeks (OSEBX) og 75 % Morgan Stanley World Index (MSCI) Ved benchmark samanlikningar skal avkastningen av kommunen si portefølgje samanliknast mot normalportefølgja og avkastning på den. Renteportefølgja skal ha ein varigheit (durasjon) på mellom 0,5 og 5,o år avhengig av renteforventning. Akvkastningsrisiko for aksjar vert styrt gjennøm storleiken som vert sett for maksimal ramme for denne risikoklassen. Det er samtidig gitt visse begrensingar ved valg av aksjefond, sjå punkt Er dette punkter greit? 9.9 Etiske retningslinjer De etiske retningslinjene som til enhver tid er gjeldende for Statens pensjonsfond utland, skal være minimums retningsgivende for Vestnes kommunes etiske håndtering av kapitalforvaltningen. Disse retningslinjene innebærer blant annet at selskaper som produserer særlig inhumane våpen skal utelukkes fra porteføljen. Videre skal selskaper utelukkes dersom det er åpenbar uakseptabel risiko for at kommunen gjennom sine investeringer medvirker til: Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, utnyttelse og annen utbytting av barn Alvorlig krenkelse av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, grov korrupsjon og andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer Vestnes kommune vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om både forvaltningsrammer og etiske retningslinjer i kommunens Reglement for finansforvaltning. Det er Vestnes kommunes mål at kapital ikke plasseres i selskaper med en uakseptabel etisk profil, og at det derfor velges forvaltere som hensyntar de etiske sidene ved utvelgelsen av sine investeringer. Dersom kommunen blir gjort oppmerksom på at det hos en forvalter er plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nevnte plasseringer gjort av forvalteren, opphører, eller at kommunen trekker seg ut av det aktuelle produkt hos forvalteren. Side 14

15 8 10. Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 10.1 Konstatering av avvik Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer, skal dette umiddelbart lukkes. Avviket, og eventuelt økonomisk konsekvens av avviket, skal uten ugrunnet opphold rapporteres til finansutvalet. Dei vurderer om også kommunestyret skal orienterast. Finansutvalet skal også komme med forslag til rutineendringer som vil redusere sjansen for slikt avvik i fremtida Kvalitetssikring Finansforskrifta pålegg kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Rådmannen pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes. Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før kommunestyret vedtar nytt, endret finansreglement. I denne sammenheng skal det også rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene. Side 15

16 Notat Til Fra Vestnes kommune v/ Magne Værholm Storebrand Kapitalforvaltning v/arne Frislid Ad: Øke risiko og avkastning i renteporteføljen Reglement for finansforvaltning, kapittel 9, gir rammebetingelser for finansforvaltningen for kommunen. Dette notat har sin bakgrunn i et ønske om høyere avkastning i det korte rentemarkedet med tilsvarende høyere men kontrollerbar risiko. Konkret er fondet Storebrand Rente+, som kommunen har benyttet tidligere, fra flere forvaltere. Renteforskjell pt mellom et typisk lavrisiko kortrentefond og eksempelvis Storebrand Rente+ er ca 3% pr.år. Dagens reglement tillater ikke bruk av dette fondet ut over max 10% av totalen, ref.mandatets risikogruppe 4. Denne risikogruppen er omfattende og en eventuell mandatendring bør ikke åpne risikogruppe 4 for generell økning, i det effekten vil være uoversiktlig og uønsket. Man bør derfor definere dette fondet konkret inn under Pengemarkedsfond med de frihetsgrader som ligger i fondet. Ordlyden kan da være Fond av type Storebrand Rente + eller tilsvarende tillates benyttet inntil videre. Investeringsstrategi Storebrand Rente+ har som mål å oppnå høyest mulig avkastning ved å investere i rentemarkedet i Norge og internasjonalt. Forvalter har stor frihetsgrad og kan hente avkastning ved aktivt å veksle porteføljen mellom rentepapirer som har rentebinding mellom 0 og 1 år. I tillegg kan fondet plassere midlene i kredittmarkedene, noe som gir et høyere avkastningspotensial enn plasseringer i statssertifikater. Kredittløpetiden er normalt høyere en ett år og dette vil være den dominerende risikofaktor i fondet. Mål Storebrand Rente+ har som mål å oppnå høyest mulig avkastning ved å investere i det korte rentemarkedet i Norge og internasjonalt. Forvalter har stor frihetsgrad til å investere i pengemarkedsinstrumenter med ulik bindingstid. I tillegg kan fondet plassere midlene i kredittmarkedene, noe som gir et høyere avkastningspotensial enn plasseringer i statssertifikater. Side 16

17 Fondet passer særlig godt for investorer som ønsker høyere avkastning enn hva bankkonti tilbyr, men som ikke ønsker den risiko som aksjemarkedet gir. Fondet passer også for bedrifter og institusjonelle investorer som har mulighet for å bære kredittrisiko og som ønsker høyere avkastning enn termininnskudd. Generelt passer fondet for investorer som ønsker å plassere midlene på mellomlang sikt. Fondet er valutasikret og vekslingsforhold mellom ulike valutaer vil derfor ikke påvirke verdiutviklingen. Investeringsbegrensninger Fondet er ikke et UCITS-fond og kan avvike fra verdipapirfondslovens 4-8 og 4-9. Fondet kan likevel ikke plassere mer enn 35 prosent av midlene i verdipapirer utstedt eller garantert av statene USAeller Japan. Fondet har samtykke fra Kredittilsynet ved at inntil 100 prosent av midlene kan plasseres i èn obligasjon ellerett sertifikat utstedt av den norske stat. Bruk av derivater For å oppnå effektiv porteføljestyring kan fondet benytte finansielle instrumenter slik som opsjoner, futures og bytteavtaler (swaps). Side 17

18 Page 1 of 4 Fra: Arve Langva [arve.langva@sbm.no] Sendt: 16. mai :07 Til: Magne Værholm Emne: SV: Evt. endring i finansplassering Hei Ser OK ut dette, men jeg har noe kommentarer. Risikoklasse 1 : jeg er enig i at det godt kan stå krav om Norske statsobligasjoner om det da ikke ødelegger for mange forvaltere Risikoklasse 4: forstått at hedge fond går ut det er etter vår mening OK. Når det gjelder high yield mener vi det blir vanskelig/umulig å begrense at ikke fondet kan ha papirer med dårligere rating enn BB dette fordi det kan forekomme (noe få prosenter av totalporteføljen) en liten andel med lavere rating enn dette, men fondet totalt sett har diversifisering slik at risikoen normalt er innenfor det som kan defineres som risikoklasse 4. Derfor ikke nødvendig å begrense adgangen (detaljstyre) et high yield fond med å definere dette noe mer. MEN det som kan være med er investeringer i enkelt obligasjoner (direkte investeringer) skal ikke være dårligere ratet enn BB- (se gjerne skjema vedlagt på risiko knyttet til de forskjellige ratingene). Når det gjelder punkt (plasseringsbegrensninger pr debitor) så foreslår vi at under risikoklasse 3 og 4 at under generelt settes 3% (fra 2,5%) da ofte enkeltpapirer handles a NOK ,- slik at for en portefølje på totalt 35 mil kan (ikke nødvendigvis)det investeres inntil 1 mill i et enkeltpapir (ca 3% av totalporteføljen). Punktet verdipapirfond i risikoklasse 4 ikke nødvendig å øke til 20% (ok med 10%). Under punkt 9.8 (avkastning og BM) kan det i 4. avsnitt Ved benchmark samanlikningar skal avkastningen av kommunen si portefølje samanliknast mot normalporteføljen der mener jeg det bør stå nøytralporteføljen. Bare for å ha samme begrep som blir brukt under punkt (aktivafordeling). Vedlagt følger, som nevnt, en oversikt som viser de forskjellige ratingene (BBB=Baa osv). Som du lett ser er konkursrisikoen gjennom årene (med unntak av kriseårene 2001/2002 og den enorme finanskrisen i 2008) for BBB papirer kun henholdsvis ca 1,7% og 0,8% sannsynlighet for mislighold/konkurs. Ved å sette begrensninger i risikoklasse 4 på BB- (det vil jo gjennom mandatet, punkt 9.6.6, begrenses til kun 3% (etter endringsforslag) pr kreditor) vil du lett se av skjemaet at denne ratingen har meget lav sannsynlighet for mislighold/konkurs det vi må styre unna er lavere rating. Med disse endringene i mandatet tror jeg det blir mer forutsigbar avkastning (bedre også for kommunen å budsjettere). Skulle noe uklar, vennligst kontakt oss. Med vennlig hilsen for Sparebanken Møre Arve Langva Porteføljeforvalter Aktiv Forvaltning Tlf Mob Fax arve.langva@sbm.no Se hvem vi er Viktig! Denne mailen er konfidensiell og kan inneholde fortrolig informasjon. Mailen må verken leses, kopieres, fremvises eller på annen måte bli brukt av en annen person enn adressaten. Ikke-autorisert bruk, fremvisning eller kopiering er strengt forbudt og kan være file://\\vk-konv\pdfdocprocess\gwest\61584.htm Side

19 Page 2 of 4 ulovlig. Vær vennlig å kontakte oss dersom De har mottatt denne mail ved en feil eller en misforståelse. Fra: Magne Værholm [mailto:magne.verholm@vestnes.kommune.no] Sendt: 13. mai :34 Til: Arve Langva Emne: SV: Evt. endring i finansplassering så rett så rett nærmer seg helg magne Fra: Arve Langva [mailto:arve.langva@sbm.no] Sendt: 13. mai :29 Til: Magne Værholm Emne: SV: Evt. endring i finansplassering Hei Mangler det et vedlegg? Mvh Arve Langva Fra: Magne Værholm [mailto:magne.verholm@vestnes.kommune.no] Sendt: 13. mai :46 Til: Arve Langva Emne: SV: Evt. endring i finansplassering Hei Finansutvalet skal om ei veke ha eit møte der dei skal vurdere å endre finansreglementet slik at det vert plassert mindre/ingen ting i aksjar pg heller vurdere litt auka risiko i risikoklasse 1-4. alternativt vil dei vurdere å ta heile fondet og nedbetale lån. eg har laga eit forslag til endring i reglementet og ynskjer di vurdering på dette, både risiko og evt. kor mykje avkastning utover styringsrente vi kan få med eit slikt reglement. magne værholm Fra: Arve Langva [mailto:arve.langva@sbm.no] Sendt: 16. mars :34 Til: Magne Værholm Emne: VS: Evt. endring i finansplassering Hei igjen Henviser til telefon 16. mars ang. vedlagt mail. Som nevnt i telefonen er det tenkt/foreslått endring i aktivaklasse 4. Det som ikke kom fram i vedlagt mail var at innenfor aktivaklasse 4 må det da åpnes for investeringer i rentepapirer med rating BB (ned fra dagens BBB-). NB! Dette er en forutsetning for i det hele tatt dra nytte av mer avkastningsmuligheten i rentemarkedet. Snakkes. Med vennlig hilsen for Sparebanken Møre Arve Langva Porteføljeforvalter Aktiv Forvaltning Tlf Mob Fax arve.langva@sbm.no Se hvem vi er Viktig! Denne mailen er konfidensiell og kan inneholde fortrolig informasjon. Mailen må verken leses, kopieres, fremvises eller på annen måte bli brukt av en annen person enn adressaten. Ikke-autorisert bruk, fremvisning eller kopiering er strengt forbudt og kan være ulovlig. Vær vennlig å kontakte oss dersom De har mottatt denne mail ved en feil eller en misforståelse. file://\\vk-konv\pdfdocprocess\gwest\61584.htm Side

20 Page 3 of 4 Fra: Arve Langva Sendt: 15. mars :55 Til: 'Magne Værholm' Emne: SV: Evt. endring i finansplassering Hei Henviser også til telefonsamtale og sender som avtalt noen innspill/momenter til noen punkter du ville ha svar på. Jeg forstod at dette var tenkt litt uformelt med tanke på ordlyden. I utgangspunktet er den viktigste beslutningen aktivaallokeringen (står for ca 80-90% av den langsiktige avkastningen) valget mellom aksjemarkedet og rentemarkedet (aksjeavkastning = nåværende yield + vekst i fortjeneste + P/E endringer og obligasjonsavkastning = nåværende yield + verdiøkning). For langsiktig kapital som eksempel oljefondet (og kommunens kraftfond) kan aktivaallokering på 60% rente og 40% aksjer virke fornuftig. Teorien sier også at aksjer skal gi mer avkastning utover obligasjoner (renter) over tid, men aksjer er mye mer risikofylt, selv over lange perioder. For en langsiktig investor er finanskrise ingen krise. Vi må ikke bli så preget av støy at vi glemmer den langsiktige trenden (det er viktig å se igjennom). Å redusere risikoen og ikke avkastningen utefra dagens portefølje er en utfordring, men forbedringer mellom risiko og avkastning kan være mulig. Reduksjon i aksjeandelen til fordel for renteandelen (og øke risikoen noe innenfor denne) vil resultere i både mindre svingninger i porteføljen, men samtidig gi en mer forutsigbar kontaktstrøm (da det kan beregnes ganske nøyaktig hva som blir renteinntekter) som igjen gir lettere forutsigbarhet ved budsjetteringen (mindre avvik). Som også nevnt tidligere er det i dag muligheter i rentemarkedet for de som kan plukke enkeltinvesteringer i norske selskaper - lage en portefølje bestående av ulike selskaper med ulike løpetider på obligasjonene (lånene) i NOK i NOK slik at valutarisiko er eliminert (ser heller ingen grunn til å se ut av Norge ved valg av obligasjoner). For at dette skal være mulig må det lempes på de begrensninger i mandatet som sier vi bare kan investere i BBB- eller bedre (risikoklasse 3) eller (den enkleste måten)rammen på risikoklasse 4 økes fra dagens maksimale 10% til kanskje 30% (og ikke sidestilles som aksjefond i risikoklasse 5 risikoklasse 5 kan da reduseres fra dagens maksimale 30% til kanskje 20%). Dette vil da gi grense på maksimalt 20% i aksjemarkedet (0%-20%) og minimum 80% i rentemarkedet (80% - 100%), men innenfor rentemarkedet er det mulig å plassere inntil ca 40% (30% av totalporteføljen) i en sammensatt portefølje av rentepapirer risikoklasse 4. En justering som nevnt kan en forvente avkastning på ca 6% - noe som er den samme som en bør forvente ved dagens mandat. Utregnet fra forventning at aksjemarkedet gir en risikopremie (avkastning utover risikofri rente) på ca 6% og at rentemarkedet (risikoklasse 3) gir en risikopremie på ca 1% - og risikoklasse 4 (juster som nevnt) gir en risikopremie på ca 4%. Med enkle grep i mandatet kan en faktisk forbedre avkastning og risiko elementet utefra dagens muligheter i rentemarkedet. Dersom vi kan bidra eller er ønsket til møtet dere skal ha i neste uke, vil vi gjerne det. Snakkes. Med vennlig hilsen for Sparebanken Møre Arve Langva Porteføljeforvalter Aktiv Forvaltning Tlf Mob Fax arve.langva@sbm.no Se hvem vi er Viktig! Denne mailen er konfidensiell og kan inneholde fortrolig informasjon. Mailen må verken leses, kopieres, fremvises eller på annen måte bli brukt av en annen person enn adressaten. Ikke-autorisert bruk, fremvisning eller kopiering er strengt forbudt og kan være ulovlig. Vær vennlig å kontakte oss dersom De har mottatt denne mail ved en feil eller en misforståelse. Fra: Magne Værholm [mailto:magne.verholm@vestnes.kommune.no] Sendt: 4. mars :42 Til: rolf.grung@dnbnor.no; Frislid, Arne; Arve Langva Kopi: Magne Værholm Emne: Evt. endring i finansplassering Hei takk for sist, og ei grei orientering i formannskapet 17. januar. Finansutvalet (formannskapet) har drøfta, og vil ha eit eige møte seinare i amrs der dei skal avgjere kva ein skal gjere med plassering av kapitalfondet vårt. I utgangspunktet er det nok eit ynskje blandt mange av formannskapsmedlemmane å redusere/eller gå helt ut av plassering av midlar i aksjar eller liknadde risikoprega produkt. Men så er det avkastninga som vi er avhengig av og som det er budsjettert med. file://\\vk-konv\pdfdocprocess\gwest\61584.htm Side

21 Page 4 of 4 kva resultatet vert når finansutvalet skal drøfte kva ein skal gjer er usikkert, men eg vil likevel antyde nokre alternativ som er mulege resultat: vi fortsetter ei stund framover med same andel plassert i aksjar som no aksjeandelen vert redusert til 20% går helt ut av aksjeplassering innløyse heile kraftfondet og nedbetaler lån, for å spare årlege renter og avdrag. Eg ynskjer å få ei vurdering av forvaltarane på følgjande: dersom vi reduserer/eller går helt ut av aksjeplassering kan vi då auke risikoen noko på dei andre plasseringane (lågare risikoklassar) slik at ein kan auke avkastninga noko der - kom med innspel/forslag må finansreglementet vårt endrast for å kunne gjennomføre dette - kom med innspel/forslag kan det antydast kva ei årleg avkastning (i %) vil bli med slik plassering Helsing Magne Værholm kommunalsjef Vestnes kommune file://\\vk-konv\pdfdocprocess\gwest\61584.htm Side

22 Fra: Grung, Rolf Sendt: 18. mai :22 Til: Magne Værholm Emne: SV: Out of Office: Avtale om møte og middag mandag 6. juni i Ålesund Hei Magne, Håper at mitt svar ikke kommer for sent... Noen av svarene ser du i min mail av 7. mars 1)Risikoklasse 1. Forstår man kan bli engstetelig. Enkelte land er "farligere" enn andre. Kun norsk stat er selvsagt det aller sikreste, men det er vel også liten risiko i svensk, dansk, finsk og trysk stat også. 2) Risikoklasse 4. Enig i det som går ut, men jeg bville ha beholdt minimum BBB- og ikke gått ned til BB som ikke er investmentgrade. Du kan selvsagt få god avkastning på BB, men i kommunens situasjon vil jeg tro at risikoen blir for høy. 3) og Du tar ned risikoen, det må være ok 4) Skal du være forsiktig ville jeg har økt Obligasjoner med fortrinnsrett og redusert bank/finans tilsvarende. Å øke risikiklasse 4 (industrioblg) fra 10 til 20 % kan selvsagt være lønnsomt, men er ikke i samsvar med at du ellers foreslår å ta ned risikoen. Så lenge du holder deg til de brede aksjefondene ville jeg ikke satt maks.grense på 5 % i ett enkelt aksjefond, det eneste du oppnår er å øke forvaltningskostnadene. 5) 9.8 ser ok ut Hilsen Rolf -----Opprinnelig melding----- Fra: Magne Værholm [mailto:magne.verholm@vestnes.kommune.no] Sendt: 13. mai :35 Til: Grung, Rolf Emne: SV: Out of Office: Avtale om møte og middag mandag 6. juni i Ålesund Hadde gløymt vedlegget magne -----Opprinnelig melding----- Fra: Grung, Rolf [mailto:rolf.grung@dnbnor.no] Sendt: 13. mai :43 Til: Magne Værholm Emne: Out of Office: Avtale om møte og middag mandag 6. juni i Ålesund Jeg er ikke på kontoret. Er det noe som haster, kan min kollega borre.krogstad@dnbnor.no kontaktes, eventuelt kan jeg nås på Tilbake onsdag 18. mail. Hilsen Rolf H. Grung * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * This with attachments is solely for the use of the individual or entity Side 22

23 to whom it is addressed. Please also be aware that the DnB NOR Group cannot accept any payment orders or other legally binding correspondence with customers as a part of an . This message has been virus checked by the anti virus programs used in the DnB NOR Group. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * This with attachments is solely for the use of the individual or entity to whom it is addressed. Please also be aware that the DnB NOR Group cannot accept any payment orders or other legally binding correspondence with customers as a part of an . This message has been virus checked by the anti virus programs used in the DnB NOR Group. * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Side 23