Vedteke av kommunestyret i møte den , k.sak nr. 076/10

Transkript

1 NOTAT INTERNT ORIENTERANDE U/ OPPFYLGJING STORDAL KOMMUNE «SOA_NAVN» Vedteke Finansreglement REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING STORDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret i møte den , k.sak nr. 076/10 Postadresse Servicekontoret: Telefaks Sakshandsamar dir. tlf. Avd.telefonnr. Organisasjonsnr. Postboks «Soa_Fax» «Sbr_Tlf» «Soa_Tlf» Stordal Bankgiro adr.: postmottak@stordal.kommune.no

2 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde Hvem reglementet gjelder for Hensikten med reglementet Hjemmel og gyldighet Hjemmel Gyldighet Forvaltning og forvaltningstyper Formålet med kommunens finansforvaltning Generelle rammer og begrensninger Forvaltning av ledig likviditet og andre midler tenkt nytta for driftsformål Innskudd i bank Plasseringsbegrensninger Rapportering Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Vedtak om opptak av lån Valg av låneinstrumenter Tidspunkt for låneopptak Konkurrerende tilbud Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Rapportering Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Definisjon Med langsiktige finansielle aktiva meiner vi midlar som ikkje kan reknast som ledige likvider eller som er planlagt brukt til driftsformål Formål Overordna investeringsrammer Etiske retningslinjer Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko Konstatering av avvik Kvalitetssikring FINANSREGLEMENTETS VIRKEOMRÅDE 1.1 HVEM REGLEMENTET GJELDER FOR Reglementet gjelder for Stordal kommune.

3 1.2 HENSIKTEN MED REGLEMENTET Reglementet gir rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet er ein samlet oversikt over dei rammer og begrensningar som gjeld, og underliggende fullmakter/instruksar/rutiner skal hjemlast i reglementet. Reglementet definerer dei avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva (kraftfondet). 2. HJEMMEL OG GYLDIGHET 2.1 HJEMMEL Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 52 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009 (FOR nr 635). 2.2 GYLDIGHET Reglementet trer i kraft fra og med Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Dette reglementet erstatter alle tidligere reglar og instruksar som kommunestyret eller anna politisk organ har vedtatt for Stordal kommunes finansforvaltning. 3. FORVALTNING OG FORVALTNINGSTYPER I samsvar med bestemmelsane i forskrifta om kommune og fylkeskommune si finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltning av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringar) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettingar, strategiar og rammer for: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva (kraftfondet).

4 4. FORMÅLET MED KOMMUNENS FINANSFORVALTNING Finansforvaltninga har som overordna formål å sikre ei rimelig avkastning samt stabile og låge netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette prøver ein å oppnå gjennom følgjande delmål: Kommunen skal til ein kvar tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelsar. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gje ei god og konkurransedyktig avkastning innanfor definerte krav til likviditet og risiko, tatt omsyn til tidsperspektiv på plasseringane. Lånte midler skal over tid gje lågast mogeleg totalkostnad innanfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, når ein også tek omsyn til behov for stabile og forutsigbare lånekostnadar. Langsiktige finansielle aktiva skal forvaltast slik at dei gir ei god langsiktig avkastning til akseptabel risiko, og som over tid skal bidra til å gje kommunen sine innbyggjare eit best mogeleg tjenestetilbud 5. GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER Kommunestyret skal når dei vedtek dette finansreglement, ta stilling til kva som er tilfredsstillande avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr. kommunelovens 52. Reglementet skal baserast på kommunens eigen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltninga, også kva som skal reknast som langsiktige finansielle aktiva. Rådmannen har plikt til å utgreie og legge fram saker for kommunestyret og finansutvalet, sjå pkt 6, når det gjeld spørsmål/forhold som Rådmannen ikkje har fullmakt til å avgjere. Rådmannen skal til kvar tid vurdere reglementet sine forskjellige rammer og begrensningar, og om disse på ein klar og tydelig måte sikrar at kapitalforvaltninga vert utøvd på ein forsvarlig måte i forhold til dei risiko kommunen er eksponert for. Rådmannen i samråd med ordføraren skal inngå avtaler i tråd med dette reglementet. Rådmannen skal med hjemmel i dette finansreglement utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for dei enkelte forvaltningsformer som er i tråd med med kommunens overordna økonomibestemmelse. Finansielle instrumenter og/eller produkt som ikkje er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikkje brukast i kommunen sin finansforvaltning. Kommunen kan i sin finansforvalting benytte seg av andre finansielle instrumenter, såkalte avledede instrumenter/derivater. Slike instrumenter skal være konkret angitt under de enkelte forvaltningsformer og må benyttes innenfor risikorammene for underliggende aktiva eller gjeld og skal inngå ved beregning av finansiell risiko. Plassering av Stordal kommune sine midlar i verdipapirer, skal skje iht. etiske kriterier. Kriteriene er beskrevet under plassering av langsiktige finansielle aktiva, pkt Så langt det er praktisk mogeleg skal disse etiske kriterier også gjelde for plasseringer i verdipapirfond.

5 Konkrete rammer for forvaltninga av kommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), gjeldsporteføljen og langsiktige finansielle aktiva kjem ein tilbake til seinare i reglementet. 6. Finansutval 6.1 Finansutval Formannskapet er kommunens finansutval. 6.2 Formål Overordna formål med finansutvalet er: Drive oppfølgjing av vedtatt finansreglement, spesielt forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. Være støtteorgan for administrasjonen Legge fram saker for kommunestyre der det er prinsippelle spørsmål/forhold som må avklarast. 6.3 Fullmakt Finansutvalet har fullmakt til å Vedta og godkjenne refinansiering av eksisterande lån Binde renta på 1/3 av gjeldsportefølgja på inntil 10 år. Fastsette kor mange forvaltarar ein skal ha Definere hovudkriteriane for valg av forvaltar Bestemme kor stor portefølgje og kva aktivaklasse kvar forvaltar skal ha Lyse ut og engasjere forvaltatar Bestemme når ein skal ha ny runde med val av forvaltarar Finansutvalet skal elles føre kontroll med at administrasjonen utøver finansforvaltninga i tråd med gjeldande finansreglement og innanfor dei fullmakter som er gitt.

6 7. FORVALTNING AV LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER TENKT NYTTA FOR DRIFTSFORMÅL 7.1 Generelt Kommunen skal ha rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse skal det stillast krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Stordal kommune har ledig likviditet i 2010, men vi ser at det vil endre seg noko i kommande år. Basert på nye investeringar. Kommunens driftslikviditet skal difor plasserast i kommunens hovedbank og supplert med innskudd i andre større spare- eller forretningsbanker. 7.2 INNSKUDD I BANK For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger: Tidsbinding kan ikkje avtalast for ein periode på mer enn 12 måneder Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjere meir enn NOK 10,0 mill 7.3 PLASSERINGSBEGRENSNINGER Kommunens samla innskudd i bank/kredittinstitusjon (inkl. direkte eige av verdipapir utstedt eller garantert av institusjonen) skal ikke overstige 2 % av institusjonens forvaltningskapital 7.4 RAPPORTERING Rådmannen skal i forbindelse med kvartalsrapportering 4 ganger pr. år og i årsrapport orientere kommunestyret om status for forvaltningen av ledig likviditet, andre midler beregnet for driftsformål og evt. bruk av kassekredittlån (likviditetslån). I rapportene skal det m.a. gjevast opplysningar om størrelsen på plassert kapital, kva bankar den er plassert i og rentebetingelse.

7 Herunder også: Løpetid Vesentlege marknadsendringar Endringar i risikoeksponeringar Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Rådmannen si samla vurdering av forvaltninga/plasseringane

8 8. FORVALTNING AV KOMMUNENS GJELDSPORTEFØLJE OG ØVRIGE FINANSIERINGSAVTALER 8.1. VEDTAK OM OPPTAK AV LÅN Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån når investeringsbudsjett for neste budsjettåret vert godkjent. Slik vedtak skal som minimum angi: Lånebeløp Nedbetalingstid Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal Rådmannen innhente lånetilbud. Elles i tråd med Kommunelovens 50 om låneopptak. Ordførar har fullmakt til å godkjenne lånevilkår. Finansutvalet har fullmakt til å ta opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld VALG AV LÅNEINSTRUMENTER Det kan kun tas opp lån i norske kroner. Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan også tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån) TIDSPUNKT FOR LÅNEOPPTAK Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold KONKURRERENDE TILBUD Det skal innhentast minst 2 konkurrerande tilbud fra aktuelle långivare. Det kan gjerast unntak fra denne reglen dersom kommunen velger å legge ut sertifikat- eller obligasjonslån gjennom å gi en tilrettelegger et eksklusivt mandat. Prinsippet kan også fravikes ved låneopptak i statsbank (f.eks etableringslån i Husbanken).

9 8.5. VALG AV RENTEBINDINGSPERIODE BRUK AV SIKRINGSINSTRUMENTER Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i tråd med den forventning ein har om framtidig renteutvikling og innanfor eit akseptabelt risikonivå med tanke på ynskje om sikre og stabile lånekostnader. Følgjande retningslinjer skal ligge til grunn for forvaltninga: Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til ei kvar tid være mellom 1 og 5 år. Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente (rentebindig kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente, bør fordeles i 1 til 5 års segmentet på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. I en normalsituasjon og som en benchmark skal den samlete gjeldsporteføljens vektede renteløpetid være 3 år. Finansutvalet kan dersom det vert vurdert økonomisk fordelaktig binde renta på 1/3 av gjeldsportefølgja på inntil 10 år 8.6. STØRRELSE PÅ ENKELTLÅN SPREDNING AV LÅNEOPPTAK Forvaltningen legges opp i henhold til følgende; Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, likevel slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses. Et enkeltlån kan ikke utgjøre mer enn 25 % av kommunens samlete gjeldsportefølje Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere.

10 8.7. RAPPORTERING Rådmannen skal i forbindelse med kvartalsrapportering 4 ganger pr. år og i årsrapport orientere kommunestyret om status for gjeldsforvaltningen. Rapportene skal gje informasjon om: Sum langsiktig gjeld (lån) på rapporteringstidspunkt - fordelt på p.t. rente, NIBOR bassert rente, fastrente, rentebytteavtalar Rentenivå og samla rentekostnad Antall lån, fordelt med antall og sum på bankar/finansinstitusjonar Største enkeltlån Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) sidan siste rapportering Refinansiering av eldre lån i forrige tertial Løpetid for passiva Vesentlege marknadsendringar Endringar i risikoeksponeringar Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Rådmannen si samla vurdering av forvaltninga

11 9. FORVALTNING AV KOMMUNENS LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA 9.1 DEFINISJON MED LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA MEINER VI MIDLAR SOM IKKJE KAN REKNAST SOM LEDIGE LIKVIDER ELLER SOM ER PLANLAGT BRUKT TIL DRIFTSFORMÅL. Det er midlar som ut frå Stordal kommune sin økonomiske situasjon kan reknast som forsvarleg å forvalte med ein lang tidshorisont og med noko mindre fokus på kortsiktige svingningar. Langsiktige plasseringar skal ikkje ha innverknad på kommunens betalingsemne på kort sikt. Pr. i dag er det salsgevinsten frå sal av Tafjord kraft aksjane, heretter kalla TK-fondet, som vert definert som Stordal kommune sine langsiktige finansielle aktiva. Kapital pr ca. 32,0 mill. kr. Dersom ein seinare får ytterlegare midlar som kan definerast som langsiktige finansielle aktiva skal desse også forvaltast i tråd med retningslinjene i kap FORMÅL Forvaltning av kommunens TK-fond har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Stordal kommune et godt tjenestetilbud. Samtidig er målet også å få ei rimelig årlig bokført avkastning. 9.3 Forvaltning Stordal kommune sitt TK-fond skal forvaltast av 1 3 eksterne forvaltarar. Forvaltarane har fullmakt innanfor dei rammene og begrensingane som er sett i dette finansreglementet til å forvalte tildelt portefølgje. Forvaltarane kan få ansvar for ulike aktivagrupper, t.d. nokre forvaltarar skal forvalte aksjar medan andre skal ha ansvar innanfor risikoklasse OVERORDNA INVESTERINGSRAMMER For å kunne oppfylle formålet for forvaltningen av TK-fondet skal midlane forvaltast etter kriteria Sikkerheit Risikospredning Likviditet Avkastning

12 Investeringane skal skje i børsnoterte verdipapirer med rimeleg god omsetning og andre papirer/plasseringar med tilsvarande god likviditet.

13 9.5 Produkttyper Midlane kan plasserast i følgjande instrumenter. Bankinnskudd Sertifikater Pengemarkedsfond Ordinære obligasjoner Obligasjonsfond Næringseigedom Ansvarleg tidsbegrensa lån Fondsobligasjoner, evigvarande ansvarlege lån og anna hybridkapital Kombinasjonsfond Aksjefond Sektorfond Aksjer og eigenkapitalbevis Valutasikring * * valutasikring skal kun brukast i som sikringstiltak i tilknytning til kjøp av utenlandske papirer og fond denominert i anna valuta enn NOK. 9.6 Risikorammer Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen vert m.a. styrt gjennom størrelsen i andel i statspapir i portefølgjen. Statssertifikat og statsobligasjonar er dei verdipapira som er mest likvide i det norske marked og der det til ei kvar tid kvoteres kurser i markedet med lågast differanse mellom kjøps- og salskurs Kredittrisiko Kredittrisikoen vert styrt gjennom å klassifisere kredittrisikoen i risikoklassar og ved å etablere plasseringsbegrensninger for risikoklasse og debitor med utgangspunkt i det krav som er satt til kredittrisiko. Pengemarkeds- og obligasjonsfond vert normalt klassifisert i risikoklasse 2 med unnatak av fond som inneheld industrilån/ansvarlege lån. Sistnemnde klassifiseres under risikoklasse 3.

14 9.6.3 Risikoklassar Kredittrisikoen skal klassifiserast i følgjande risikoklassar: Risikoklasse 1 Risikoklasse 2 Obligasjonar/sertifikat utstedt av stat eller foretak med statsgaranti innanfor OECD, samt statsobligasjonsfond. Lånetakarane må være investmentgrade. Obligasjonar med fortrinnsrett, obligasjonar/sertifikat utstedt av statsforetak, fylkeskommunar og kommunar, kraftverk med garanti frå kommune/fylkeskommune, bankar, forsikringsselskap og kredittforetak, innskudd i bankar. Risikoklasse 3 Obligasjonar/sertifikat utstedt av industriforetak eller fond med tilsvarande risiko. Obligasjonar, sertifikat og innskudd som inngår i risikoklasse 2 og 3 (enten enkeltvis eller gjennom verdipapirfond) skal minimum være ratet investmentgrade (eller banken skal ha ein investmentgrade rating), dvs, BBB- eller bedre, av anerkjent internasjonalt eller norsk ratingselskap/finanshus. Risikoklasse 4 Eigedom, konvertible obligasjonar, ansvarlege lån, fondsobligasjonar og anna hybridkapital, kombinasjonsfond. Strukturerte produkter (kapitalsikrede obligasjonar) klassifiseres normalt i denne risikoklassen grunna normalt lågare likviditet enn i ordinære obligasjonar. Risikoklasse 5 Risikoklasse 6 Aksjefond og sektorfond Enkeltaksjar, eigenkapitalbevis og private equity

15 9.6.4 Aktivafordeling Stordal kommune skal ha ein fordeling av langsiktige finansielle aktiva (kraftfondet) basert på ein nøytral plassering og med minimums- og maksimumsrammer for taktisk aktivaallokering: Minimum Nøytral Maksimum A Innskudd i bank 0 5 % 30 % B Plassering obligasjonar, sertifikat rentefond (risikoklasse 1,2,3) 70 % 75 % 90 % Sum risikoklasse 1,2 og 3 70 % 80 % 90 % C Plassering i risikoklasse % 10 % D Aksjefond (risikoklasse 5) 10 % 15 % 30 % Sum risikoklasse 4 og 5 10 % 20 % 30 % Normalportefølgjen skal være 20 % i aksjer og andre produkter i risikoklasse 4 og 5, og 80 % i renter/obligasjoner (risikogruppe 1,2 og 3) Grensene betyr at det alltid minimum skal være plassert 70 % i renter/obligasjoner (risikogruppe 1,2 og 3) og 10 % i aksjer og lignende (risikoklasse 4 og 5). Det vert ikkje skilt mellom norske og utenlandske aksjer. Kommunestyre skal kvart år ved behandling av neste års driftsbudsjett vurdere eventuell endring i fordeling i aktivaklasser Plasseringsbegrensningar - risikoklasse For å styre kredittrisiko skal følgjande begrensingar gjelde for plassering: Kredittrisiko Total portefølgje Risikoklasse 1 Minimum 10 % Risikoklasse 2 Maksimalt 45 % av total forvaltningskapital Risikoklasse 3 Maksimalt 45 % av total forvaltningskapital Risikoklasse 4 og 5 Maksimalt 30 % av total forvaltningskapital Risikoklasse 6 Pt. Ikkje rammer M.h.t. risikoklasse 6 så skal alle eventuelle plasseringar godkjennast av kommunestyret.

16 I den grad ein høgare risikoklasse ikkje er heilt utnytta, kan tilsvarande ledig andel nyttast til å auke rammene for klassar med lågare risiko. Eksempel, dersom plassering i risikoklasse 4 og 5 er 20 % av forvaltningskapitalen, kan plassering i risikoklasse aukast til 55 %.

17 9.6.6 Plasseringsbegrensningar - debitorer Stordal kommune set følgjande rammer for maksimal plassering pr. debitor rekna av samla forvalta kapital. Kredittrisiko Risikoklasse 1 Ubegrensa Maksimal plassering pr. debitor i % av samla forvalta kapital Risikoklasse 2 Statsforetak/obligasjoner med fortrinnsrett 10 % Fylkeskommune/kommune og kraftselskap m/garanti 10 % Bank/finans 10,0 % Rentefond 20,0 % Risikoklasse 3 Generelt 2,5 % Rentefond 10,0 % Risikoklasse 4 Generelt 2,5 % Verdipapirfond 10,0 % Spesialfond (eigedom ol) 2,5 % Risikoklasse 5 Det skal velgast aksjefond som omfattar eit større antall selskap og bransjar og som følgjer etablerte marknadsindeksar Reine bransjefond er ikkje tillate utan godkjenning frå formannskapet. Det skal ikkje plasserast meir enn 15 % av portefølgja sin samla forvaltningskapital i eit enkelt aksjefond. Kommunen kan ikkje eige meir enn 5 % av fondsandelane i eit enkelt verdipapirfond. Kommunens eksponering (innskudd og direkteeide obligasjonar/sertifikat) i ein enkelt bank skal ikkje utgjere meir enn 2 % av bankens forvaltningskapital. 9.7 Valutakurssikring Utenlandske rentepapirer/rentefond skal valutakurssikrast. For utenlandske aksjefond skal minimum 50 % av valutaeksponeringen valutakursikrast ved bruk av valuttaterminer med maksimalt 12 månaders løpetid.

18 Bestemmelsen for valutakurssikring gjelder også for fond (renter og aksjar) der avkastningen vert oppgitt i NOK, men underliggande papir heilt eller delvis er notert i utenlandske valuta, og denne valutarisikoen ikkje er sikra i fondet.

19 9.8 Avkastningsrisiko og benchmarks Avkastningsrisiko er definert som risiko for verdiendring på eigedelar som følgje av endringar i markedsforhold herunder endringar i aksjekursar, rentenivå samt endring i volatiliteten i desse marknadane. I tillegg til den absolutte risiko (risikoen for å ikkje nå oppsatt avkastningsmål) har kommunen også ein relativ risiko for å ikkje oppnå avkastningen til ein samanlikningsportefølgje (benchmarkportefølgje). Benchmark (referanseindeks) for langsiktige frinansielle aktiva: Bank/likviditet (ST1X) Rentbærande portefølgje Aksjefond Norske aksjefond Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 0,25 år Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X) 25 % Oslo Børs Fondindeks (OSEFX) og 75 % Morgan Stanley World Index (MSCI) Oslo Børs Fondindeks (OSEFX) Ved benchmark samanlikningar skal avkastningen av kommunen si portefølgje samanliknast mot normalportefølgja og avkastning på den. Renteportefølgja skal ha ein varigheit (durasjon) på mellom 0,5 og 5,o år avhengig av renteforventning. Akvkastningsrisiko for aksjar vert styrt gjennøm storleiken som vert sett for maksimal ramme for denne risikoklassen. Det er samtidig gitt visse begrensingar ved valg av aksjefond, sjå punkt ETISKE RETNINGSLINJER De etiske retningslinjene som til enhver tid er gjeldende for Statens pensjonsfond utland, skal være minimums retningsgivende for Stordal kommunes etiske håndtering av kapitalforvaltningen. Disse retningslinjene innebærer blant annet at selskaper som produserer særlig inhumane våpen skal utelukkes fra porteføljen. Videre skal selskaper

20 utelukkes dersom det er åpenbar uakseptabel risiko for at kommunen gjennom sine investeringer medvirker til: Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, utnyttelse og annen utbytting av barn Alvorlig krenkelse av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, grov korrupsjon og andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer Stordal kommune vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om både forvaltningsrammer og etiske retningslinjer i kommunens Reglement for finansforvaltning. Det er Stordal kommunes mål at kapital ikke plasseres i selskaper med en uakseptabel etisk profil, og at det derfor velges forvaltere som hensyntar de etiske sidene ved utvelgelsen av sine investeringer. Dersom kommunen blir gjort oppmerksom på at det hos en forvalter er plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nevnte plasseringer gjort av forvalteren, opphører, eller at kommunen trekker seg ut av det aktuelle produkt hos forvalteren Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med kvartalsrapportering 4 ganger pr. år og i årsrapport orientere kommunestyret om status for den finaniselle forvaltninga. Rapporteringa skal vere i tråd med finansforvaltningsforeskrifta 6 og 7. Rapporteringa skal herunder også gje informasjon om: Sammensetning av aktiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser Rådmannen si samla vurdering av forvaltninga

21 10. KONSTATERING AV AVVIK OG VURDERING OG KVALITETSSIKRING AV FINANSIELL RISIKO 10.1 Konstatering av avvik Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer, skal dette umiddelbart lukkes. Avviket, og eventuelt økonomisk konsekvens av avviket, skal uten ugrunnet opphold rapporterast til finansutvalet, og administrasjonen skal forsøke å rette opp avviket så raskt som mogleg. Dei vurderer om også kommunestyret skal orienterast. Finansutvalet skal også komme med forslag til rutineendringer som vil redusere sjansen for slikt avvik i fremtida Kvalitetssikring Finansforskrifta pålegg kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Rådmannen pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes. Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før kommunestyret vedtar nytt, endret finansreglement. I denne sammenheng skal det også rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene.