Reglement for finansforvaltning VENNESLA kommune

Transkript

1 Reglement for finansforvaltning VENNESLA kommune Vedtatt av kommunestyret

2 1. Finansreglementets virkeområde Hensikten med reglementet Hvem reglementet gjelder for Hjemmel og gyldighet Hjemmel Gyldighet Forvaltning og forvaltningstyper Formålet med kommunens finansforvaltning Generelle rammer og begrensninger Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Innskudd i bank Andeler i pengemarkedsfond Rapportering Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Vedtak om opptak av lån Valg av låneinstrumenter Tidspunkt for låneopptak Konkurrerende tilbud Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Rapportering Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Formål Ansvarsforhold Investeringsmål Investeringsstrategi Gjennomføring Investeringsbegrensninger Rapportering Bufferfond og verdiregulering Kvalitetssikring Vedlegg forventet avkastning og risiko

3 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. 1.2 Hvem reglementet gjelder for Reglementet gjelder for Vennesla kommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. I den grad disse virksomhetene har en egen finansforvaltning skal denne utøves i tråd med dette reglementet. 2. Hjemmel og gyldighet 2.1 Hjemmel Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 52 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9.juni Gyldighet Reglementet trer i kraft fra og med vedtak i kommunestyret. Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Dette reglementet med tilhørende rutiner erstatter alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller annet politisk organ har vedtatt for Vennesla kommunes finansforvaltning. 3. Forvaltning og forvaltningstyper I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal 3

4 reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. 4. Formålet med kommunens finansforvaltning Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva skal gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud 5. Generelle rammer og begrensninger Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr. kommunelovens 52. Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle. Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at finansforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet. 4

5 Det er ikke anledning til å avvike fra finansreglementet. Eventuelle oppståtte avvik skal rapporteres i de faste rapporteringene til formannskapet og kommunestyret. Større avvik med konsekvenser for kommunen skal rapporteres til formannskapet så fort det er praktisk mulig. Det tilligger rådmannen med hjemmel i dette finansreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser. Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning. I forvaltningen av langsiktige midler skal det tas eksplisitte etiske hensyn. Aksjefond som ikke kan bekrefte at de følger Etikkrådet / Statens Pensjonsfond Utland sine etiske vurderinger skal derfor ikke anvendes i aksjeporteføljen. Kontroll utføres årlig. Når det gjelder kortsiktige midler og gjeld så skal det så langt som råd er tas etiske hensyn. Kommunen kan i sin finansforvalting benytte seg av andre finansielle instrumenter, såkalte avledede instrumenter/derivater. Slike instrumenter skal være konkret angitt under de enkelte forvaltningsformer og må benyttes innenfor risikorammene for underliggende aktiva eller gjeld og skal inngå ved beregning av finansiell risiko Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), gjeldsporteføljen og langsiktige aktiva omtales i fortsettelsen hver for seg. 6. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Rådmannen gis fullmakt til å plassere kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) i bankinnskudd eller pengemarkedsfond. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK). Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating BBB eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Kommunens driftslikviditet skal som hovedregel plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre større spare- eller forretningsbanker. Det stilles da krav til at spare- eller forretningsbanken har minimum internasjonal kredittrating BBB (eller tilsvarende kredittvurdering), eller at innskuddet pr. bank utgjør maksimalt NOK 2 mill. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser de nærmeste 3 måneder, kan plasseres etter følgende retningslinjer: 5

6 6.1. Innskudd i bank For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger: a) Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 6 måneder b) Samlet innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn NOK 100 mill Andeler i pengemarkedsfond For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende: For å kontrollere samlet renterisiko skal pengemarkedsfondsplasseringene til Vennesla kommune ha en maksimal rentedurasjon (veiet løpetid) inntil 1 år. ST1X (stat 0,25 år) skal brukes som referanseindeks. For forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det kun benyttes pengemarkedsfond i norske kroner som har lav til moderat kredittrisiko og som har god spredning på utstedere og antall papirer. Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager. Kostnadskontroll, konsistent forvaltning og gode prosesser skal være viktige faktorer ved evaluering og valg av renteforvaltere Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august, legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten skal minimum angi følgende: Fordeling på de ulike plasseringsalternativer/typer aktiva i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede midler til driftsformål. Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsrenter Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i 6

7 finansreglementet. 7. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 7.1. Vedtak om opptak av lån Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Slike vedtak skal som minimum angi: Lånebeløp Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak har rådmannen fullmakt til å gjennomføre låneopptak, herunder innhente tilbud, valg av lånegiver, godkjenne lånevilkårene, og for øvrig forvalte kommunale innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens 50 om låneopptak. Rådmannens fullmakt innebærer også fullmakt til opptak av nye lån til refinansiering av eksisterende gjeld. Kommunens gjeldsbrev skal undertegnes av rådmannen Valg av låneinstrumenter Det kan kun tas opp lån i norske kroner. Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån). Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing Tidspunkt for låneopptak Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold Konkurrerende tilbud Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal normalt innhentes minst 2 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Det gjøres unntak fra denne reglen for situasjoner hvor kommunen velger å legge ut sertifikat- eller obligasjonslån gjennom å gi en tilrettelegger et eksklusivt mandat. Prinsippet kan også fravikes ved låneopptak i statsbank (Husbanken). 7

8 7.5. Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Styring av låneporteføljen skal skje ved å tilpasse låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen legges opp i henhold til følgende; a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år. c) Gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 25 %, og maks 70 % (lån med rentebinding 1 år frem i tid og over). For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP). Rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld. Forutsetninger for å gå inn i slike kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt tilsier at slik endring er ønskelig. Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen fra den øvrige finansforvaltningen, og beregninger under punkt b) skal inkludere FRA- og SWAP-kontrakter. Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres. Det skal kun benyttes større banker som motpart ved slike kontrakter Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Forvaltningen legges opp i henhold til følgende; a) Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses. b) Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. 8

9 For gjeldsforvaltningen skal det rapporteres om følgende: Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) så langt i året. Inngåtte FRA er og SWAP kontrakter siden forrige rapportering Konvertering av eldre lån så langt i året. Sammensetning og verdi av låneporteføljen fordelt på de ulike typer passiva Løpetid for passiva og gjennomsnittlig rentebinding Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelser Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet 8. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. 8.1 Formål Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi nåværende og fremtidige innbyggerne i Vennesla kommune et godt tjenestetilbud. Det styres etter en investeringshorisont på mer enn 10 år, samtidig som en søker en rimelig årlig bokført avkastning. Det langsiktige, årlige avkastningsønsket til Vennesla kommune er i størrelsesorden 7%, som er premissgiver for sammensetningen av referanseporteføljen under pkt Som langsiktige finansielle aktiva regnes de midler som kommunen i sin planlegging ikke har lagt opp til å bruke til driftstiltak eller investeringstiltak innenfor en rullerende tidsramme av 4 år. I kommunens regnskap inngår disse midlene i fondene som fremkommer på balansens passivaside. 8.2 Ansvarsforhold Rådmannen gis fullmakt til å plassere kommunens langsiktige aktiva i henhold til dette finansreglement. 9

10 8.3 Investeringsmål Generelt For å kunne oppfylle formålet skal disse midlene til enhver tid forvaltes etter kriteriene risiko likviditet avkastning Risiko og likviditetsmål Investeringene skal skje i brede og transparente verdipapirfond innen de aktiva klasser (pengemarkeds-, obligasjons- og aksjefond) hvor kommunen er risikoeksponert. Dette vil også redusere porteføljens samlede absolutte risiko. Ved plasseringer i verdipapirfond oppnås en bred og kostnadseffektiv diversifisering, og for alle aktivaklasser skal derfor fond benyttes Avkastningsmål Avkastningsmålet er å oppnå en tilfredsstillende absolutt og relativ avkasting. Målet innebærer at en søker å oppnå en verdistigning som er minst like god som markedet for de respektive porteføljer, gitt ved referanseindeksene i punkt Investeringsstrategi Porteføljeinndeling Midlene skal allokeres til delporteføljer iht. følgende strategi: Aktivaklasse Min. Max Mål Referanseindeks Aksjer: 15 % 35 % 25 % Norge 15 % 55 % 35 % Oslo Børs Hovedindeks Utland 45 % 85 % 65 % MSCI Word Index NTR i NOK Obligasjoner: 40 % 75 % 65 % Norge 60 % 80 % 70 % OBI Stat 3 år (ST4X) Utland 20 % 40 % 30 % JP Morgan Global Gov. Bond Index hedged til NOK Pengemarked / bankinnskudd: 0 % 45 % 10 % Norge 100 % OBI Stat 0,25 år (ST1X) Strategien angir normalposisjon som kan avvikes innenfor vedtatt bånd for rebalansering. Rådmannen gis fullmakt til å endre porteføljen innenfor det spillerommet som kommunestyret har satt som strategiske grenser. 10

11 Langsiktig forventet avkastning for en veldiversifisert og bred portefølje med denne aktiva fordeling er beregnet til ca 7,0 % i norske kroner, med en beregnet risiko målt ved standardavviket ca 5,7 % Rebalansering av porteføljene For å beholde det avkastningsønsket og risikonivået som kommunen har fastlagt i 8.4.1, må sammensetningen av aktiva rebalanseres til strategien med jevne mellomrom. Vennesla kommune sin portefølje skal uansett minimum rebalanseres når faktiske porteføljevekter er lik maksimums- eller minimumsgrensene. Rebalansering skal i utgangspunktet bringe porteføljevektene tilbake til utgangspunktet. Rebalansering kan avvike fra markedsmessige syn Valutasikring Kommunen skal valutasikre de utenlandske renteplasseringene til norske kroner, mens det for aksjeporteføljen ikke er noe krav om dette. 8.5 Gjennomføring Kapitalforvaltningen kan forestås av eksterne forvaltere med konsesjon fra Finanstilsynet eller tilsvarende myndigheter i EØS-området, etter nærmere avtale. Ved valg av forvaltere skal det legges vekt på følgende: * Konsistens i avkastning - forvalters evne til gjennomgående å gjøre det bedre enn referanseindeksen, både i negative og positive markeder. * Forholdet mellom avkastning og risiko både mot markedets avkastning og mot konkurrerende forvaltere. * Kostnadsstruktur både i forhold til alternative leverandører, men også i forhold til den rimeligste forvaltningsløsning (les; ren indeksforvaltning). Kommunen skal søke å unngå salgs-/meglermiljøer som bærer preg av å være transaksjonsorienterte med forvaltningsprodukter typisk egnet for privatmarkedet. * Kvalitative egenskaper - integritet, klar og konsistent investeringsprofil og solid organisasjon. 8.6 Investeringsbegrensninger Restriksjoner på investeringer i aksjemarkedet Investeringene skal kun gjøres gjennom brede verdipapirfond. 1 Dette innebærer at årlig avkastning vil kunne svinge mellom +1,3 % og +12,7 % i 2 av 3 år. Den årlige avkastningen vil med 95 % sannsynlighet kunne variere mellom -4,4 % og +18,4 %. Sannsynlighet for avkastning større enn null er ca 90 % det første året, mens tilsvarende for avkastning større enn 2,5 % (forventet inflasjon) er ca. 80 %. (Risiko og forventet avkastning for ulike aktivaklasser som er lagt til grunn i beregningene er vedlagt). 11

12 Det skal tilstrebes god spredning mellom ulike sektorer og ulike regioner for å sikre en veldiversifisert portefølje. For å kontrollere risiko i forhold til markedet (dvs. referanse nevnt under pkt ) kan deler av kommunen sine midler plasseres i kostnadseffektiv, indeksnær forvaltning. Den relative risiko vil for disse plasseringene være meget lav. Avkastning og risiko vil følgelig i stor grad være bestemt av utviklingen i markedet, ikke av forvalters dyktighet. Administrasjon har fullmakt til selv å beslutte hvor stor andel den ønsker å plassere i indeks- eller indeksnær forvaltning, og hvor mye den ønsker å plassere i mer aktive type fond. Det er dog et krav at samtlige aktive fond skal ha god bredde i sine investeringer, og ikke et ensidig bransjefokus Restriksjoner på investeringer i obligasjons- og pengemarkedet Investeringene skal kun gjøres gjennom brede verdipapirfond., innenfor følgende kriterier: For å kontrollere samlet renterisiko skal pengemarkedsfondplasseringene ha en maksimal rentedurasjon (veiet løpetid) inntil 1 år, og obligasjonsfondplasseringene en maksimal rentedurasjon inntil 5 år for norske og inntil 6 år for utenlandske. Det skal benyttes pengemarkeds- og obligasjonsfond som har lav til moderat kredittrisiko og som har god spredning på utstedere og antall papirer. Kommunen skal m.a.o. ikke å ta høy kredittrisiko i rentemarkedet, men heller ta ut den absolutte risikoen i porteføljen igjennom andel plassert i aksjemarkedet. Det vil derfor av risikomessige valg være naturlig at forvaltningsresultatene for renteplasseringene ligger rimelig nært de referanseindekser som fondet benytter. Kostnadskontroll, konsistent forvaltning og gode prosesser vil derfor være viktige faktorer ved evaluering og valg av renteforvaltere Restriksjoner på innskudd i bank Bankinnskudd kan skje i kommunens hovedbank, eventuelt i andre større spare- eller forretningsbanker. Det stilles da krav til at spare- eller forretningsbanken har minimum internasjonal kredittrating BB- (eller tilsvarende kredittvurdering), eller at innskuddet pr. bank utgjør maksimalt NOK 2 mill. Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 6 måneder, og samlet innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn NOK 100 mill. Kommunens samlete innskudd i bank (ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og langsiktige finansielle aktiva) skal ikke overstige 2 % av bankens forvaltningskapital Andre finansielle instrumenter Verdipapirfond som anvender derivater som en vedtektsfestet del av forvaltningen og risikostyringen av fondet er tillatt i forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva. Vennesla kommune skal ikke selv anvende derivater, annet enn ved eventuell valutasikring, og da i form av valutaterminer med maksimalt 12 måneders løpetid. 12

13 8.7. Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august, legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten skal ta utgangspunkt i punkt 8.4 og som et minimum angi følgende: Fordeling på de ulike aktivaklasser i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede langsiktige midlene. Avkastning hittil i år sammenlignet med referanseindeks per aktivaklasse og samlet Kommentarer knyttet til den faktiske aktivafordelingen, endringer i risikoeksponering, vesentlige markedsendringer, samt avkastningen i forhold til markedet og målt mot kommunestyrets budsjetterte avkastning. Beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet. I tillegg skal plasseringen av kommunens langsiktige finansielle aktiva ved hver rapportering stresstestes med følgende parametere: +2 %-poeng parallelt skift i rentekurven -10 % endring i valutakurs -20 % verdiendring på utenlandske aksjer -30 % verdiendring på norske aksjer Stresstestens samlete verdifall på langsiktige finansielle aktiva skal oppgis, og rådmannen skal kommentere kommunens evne til å bære det potensielle tapet Bufferfond og verdiregulering Dersom avkastningen som Vennesla kommune oppnår på den langsiktige kapitalen overstiger budsjettert avkastning, skal dette overskuddet brukes til å: 1. Avsette til bufferfond, jfr. kap Foreta verdiregulering, jfr. kap Bufferfond Av den avkastning som Vennesla kommune oppnår på forvaltning av den langsiktige kapitalen skal det, under forutsetning av et positivt resultat, hvert år avsettes avkastning til et bufferfond. Bufferfondet skal som hovedregel utgjøre 2 ganger årlig budsjettert normalavkastning. Bufferfondet skal brukes for å utligne effekten på driftsresultatet av svingninger i verdien av den langsiktige porteføljen, dessuten til å dekke inn mindre avkastning enn budsjettert i driftsregnskapet. 13

14 8.8.2 Verdiregulering Den del av egenkapitalen som gjelder den langsiktige finanskapitalen skal hvert år økes med et så stort beløp at realverdien av kapitalen blir opprettholdt, det vil si tilsvarende økningen til konsumprisindeksen til Statistisk Sentralbyrå. Bufferfondet skal også verdireguleres Kvalitetssikring Finansforskriften pålegger Kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. Vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret og fylkestinget. Rådmannen pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes Vedlegg forventet avkastning og risiko Tabellen under viser de forventet avkastning og risiko for ulike aktiva, hvor det er lagt til grunn at alle aktiva er ubelånte. Langsiktig forventet pengemarkedsrente består av forventet langsiktig inflasjon på 2,5 % og en tilhørende realrente på 2,5 %. For øvrige aktiva er det tillagt historisk observerte og-/eller subjektive risikopremier. Risikoen er målt ved historisk standardavvik for lengre tidsperioder. Forutsetninger Forventet avkastning Risiko Norske aksjer 10.5 % 22.3 % Globale aksjer 10.5 % 16.3 % Norske obligasjoner 6.0 % 3.9 % Globale obligasjoner 6.0 % 3.7 % Norsk pengemarked 5.0 % 2.0 % 14