Reglement for finans- og gjeldsforvaltning

Transkript

1 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning Stordal kommune Utarbeidd etter «Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning» Vedteke i kommunestyret KS-056/17

2 INNHALD 1. Virkeområde 1.1 Føremål med reglementet 1.2 Kven gjeld reglementet for 2. Heimel og rettskraft 2.1 Heimel 2.2 Rettskraft 3. Forvalting og forvaltingstyper 4. Føremål med Stordal kommune si finans- og gjeldsforvalting 5. Generelle rammer og avgrensingar 6. Rapportering 7. Forvaltning av ledig likviditet og andre midlar tenkt nytta til driftsformål 7.1 Innskot i bank 7.2 Plasseringsavgrensingar 8. Forvalting av gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtalar 8.1 Vedtak om opptak av lån 8.2 Val av låneinstrument 8.3 Tidspunkt for låneopptak 8.4 Konkurrerande tilbod 8.5 Val av rentebindingsperiode, bruk av sikringsinstrument 8.6 Storleik på einskildlån, spreiing av låneopptak 9. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva 9.1 Definisjon 9.2 Føremål 9.3 Forvalting 9.4 Overordna investeringsrammer 9.5 Produktspekter 9.6 Risikorammer Likviditetsrisiko Kredittrisiko Risikoklasser Aktivafordeling Plasseringsavgrensingar, risikoklasse Plasseringsavgrensingar, debitorar 9.7 Valutasikring 9.8 Avkastingsrisiko og benchmarks 9.9 Etiske retningsliner 10. Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 10.1 Konstatering av avvik 10.2 Kvalitetssikring

3 1. Virkeområde 1.1 Føremål med reglementet Reglementet gir rammer og retningsliner for kommunen si finans- og gjeldsforvalting. Reglementet er ei samla oversikt over dei rammer og avgrensingar som gjeld, og underliggande fullmakter/instruksar skal heimlast i reglementet. Reglementet definerer dei avkastings- og risikonivå som er akseptabel for plassering og forvaltning av likvide midlar og midlar berekna til drift, opptak av lån/gjeldsforvalting og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva (kraftfondet). 1.2 Kven gjeld reglementet for Reglementet gjelder for Stordal kommune, samt eventuelle verksemder i kommunale foretak etter Kommunelova kapittel 11, og interkommunalt samarbeid etter Kommunelova 27. I den grad disse foretaka har eiga finans- og gjeldsforvalting, skal denne utøvast i samsvar med dette reglementet. I tilfelle interkommunalt samarbeid, skal finansforvaltninga utøvast etter eit finansreglement det er semje om og som er godkjent av kommunestyret. 2. Heimel og rettskraft 2.1 Heimel Dette reglementet er utarbeidd med bakgrunn i Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 52 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning fastsatt av KMD 9. juni Rettskraft Reglementet trer i kraft frå og med vedtak i kommunestyret. Finansreglementet skal vedtakast ein gong i kvar kommunestyreperiode. Dette reglementet erstattar alle tidlegare reglar og instruksar som kommunestyret eller anna politisk organ har vedteke for Stordal kommune si finans- og gjeldsforvaltning. 3. Forvalting og forvaltingstyper I samsvar med reglane i «Forskrift om kommune og fylkeskommune si finans- og gjeldsforvalting», skal reglementet omfatte forvalting av alle finansielle aktiva i kommunen (plasseringar) og passiva (renteberande gjeld). Gjennom dette finans- og gjeldsreglementet er det vedteke mål, strategiar og rammer for: Forvalting av ledig likviditet og andre midlar rekna til driftsmessige føremål. Forvalting av kommunen si gjeldsportefølje og andre aktuelle finansieringsavtalar Plassering og forvalting av kommunen sine langsiktige finansielle aktiva (kraftfondet). 4. Føremålet med Stordal kommune si finans- og gjeldsforvaltning Finans- og gjeldsforvaltinga har som overordna mål å sikre ei rimeleg avkastning samt stabile og låge netto finansieringskostnadar for kommunen sine aktivitetar innanfor definerte risikorammer.

4 Dette prøver ein å oppnå gjennom følgjande delmål: Kommunen skal til ein kvar tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke fortløpande plikter. Plassert overskotslikviditet skal over tid gje ei god og konkurransedyktig avkasting innanfor definerte krav til likviditet og risiko, med omsyn til tidsperspektiv på plasseringane. Lånte midlar skal over tid gje lågast mogeleg totalkostnad innanfor definerte krav til risiko ved refinansieringsrisiko og renterisiko, når ein også tek omsyn til behovet for å føresjå lånekostnadane. Langsiktige finansielle aktiva skal forvaltast slik at dei gir ein god langsiktig avkastning til akseptabel risiko, og som over tid skal bidra til å gje kommunen sine innbyggjarar eit best mogeleg tenestetilbod. 5. Generelle rammer og avgrensingar I samband med handsaminga av finansreglementet i kommunestyret, skal kommunestyret også ta stilling til kva som er tilfredsstillande avkasting og vesentleg finansiell risiko, jmf. Kommunelova 52. Reglementet skal baserast på kommunen sin eigen kunnskap om finansielle marknader og instrumenter. Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finans- og gjeldsforvaltinga, også kva som skal reknast som langsiktige finansielle aktiva. Rådmannen har plikt til å utgreie og legge fram saker for kommunestyret (sjå punkt 6 «Rapportering») når det gjeld spørsmål som rådmannen ikkje har fullmakt til å avgjere og blir sett på som prinsipielle. Rådmannen skal til kvar tid vurdere reglementet sine forskjellige rammer og avgrensingar, og om disse på ein klar og tydeleg måte sikrar at kapitalforvaltninga vert utøvd på ein forsvarleg måte i forhold til den risiko kommunen er eksponert for. Rådmannen skal til ein kvar tid sørge for at kommunen ikkje tek vesentleg finansiell risiko, og pliktar å avgrense kommunen sin refinansieringsrisiko ved opptak av lån til eit minimum. Det ligg til rådmannen å inngå avtaler i tråd med dette reglementet. Rådmannen skal med heimel i dette finansreglement utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser for dei einskilde forvaltningsformer som er i tråd med kommunen sine overordna økonomiske instruksar. Finansielle instrumenter og/eller produkt som ikkje er eksplisitt tillate brukt gjennom dette reglementet, kan ikkje brukast i kommunen sin finansforvalting. Kommunen kan i si finans- og gjeldsforvalting nytte andre finansielle instrument, såkalla avleiande instrument/derivat. Slike instrument skal vere konkret angjeve under dei einskilde forvaltningsformer og må nyttast innanfor risikorammene for underliggjande aktiva eller gjeld og skal inngå ved berekning av finansiell risiko. Plassering av Stordal kommune sine midlar i verdipapir, skal skje i samsvar med etiske retningsliner. Disse retningslinene er omtalt under plassering av langsiktige finansielle aktiva, punkt 9.9. Så langt det er praktisk mogleg skal disse retningslinene også gjelde for plassering i verdipapirfond. Konkrete rammer for forvaltninga av kommunen sine midlar til driftsføremål (inkludert ledig likviditet), gjeldsportefølje og langsiktige finansielle aktiva vert omtala seinare i reglementet.

5 6. Rapportering Rådmannen skal i samband med tertialrapportering og i årsrapport orientere kommunestyret om status for finans- og gjeldsforvaltinga. Det skal rapporterast på status av forvalting på ledig likviditet og midlar tenkt til driftsføremål, gjeldsforvalting og forvalting av langsiktig finansielle aktiva. Rapporten skal det mellom anna gjevast opplysningar om størrelse på plassert kapital, kva bankar den er plassert i og renteføresetnadar. Rapporten skal innehalde ei vurdering av kommunen sin finansielle risiko. Rapporten skal beskrive korleis aktiva og passiva er samansett. Rapporten skal syne marknadsverdi for aktiva, både samla og for kvar gruppe av aktiva. Rapportene skal syne verdi for passiva, både samla og for kvar gruppe passiva. I tillegg skal rapporten opplyse om løpetid for passiva, og om verdien av lån som forfell og som må refinansierast innan 12 månader. Rapporten skal innehalde ei vurdering av vesentlege marknadsendringar og endringar i kommunen sin finansielle risiko, og det skal gjevast ei vurdering av dette. I tillegg skal rapporten også innehalde ei vurdering av aktuelle marknadsrenter og kommunens eigne rentevilkår. Dersom det oppstår avvik mellom krava i finans- og gjeldsreglementet og den faktiske forvaltningen, skal dette omtalast i rapporten. 7. Forvalting av ledig likviditet og andre midlar tenkt nytta til driftsføremål Kommunen skal ha rammeavtale for å ivareta det fortløpande behov for banktenester. Ved val av hovudbank, skal det stillast krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarande kredittvurdering. Det kan gjerast avtale om trekkrettar. Kommunen sin driftslikviditet skal vere i kommunen sin hovudbank, eventuelt supplert med innskot til/frå andre større spare-/forretningsbanker. Ledig likviditet og andre midlar tenkt til driftsføremål, utover det som trengs til dei forløpande plikter dei neste 3 månader, kan plasserast etter følgjande retningsliner. 7.1 Innskot i bank For bankinnskot gjeld føljande avgrensingar: Tidsbinding kan ikkje avtalast for ein periode på meir enn 6 månadar Eitt einskild innskot med tidsbinding kan ikkje utgjere meir enn Nok 10,0 mill. 7.2 Plasseringsavgrensingar Kommunen sine samla innskot i bank/kredittinstitusjon (inkl. direkte eige av verdipapir utstedt eller garantert av institusjonen) skal ikkje overstige 2% av institusjonens forvaltingskapital

6 8. Forvalting av gjeldsportefølje og øvrige finansieringavtalar 8.1 Vedtak om opptak av lån Kommunestyret fattar vedtak om opptak av nye lån når investeringsbudsjett for neste budsjettår vert godkjent. Slik vedtak skal som minimum innehalde: Lånebeløp Nedbetalingstid Med utgangspunkt i kommunestyret sitt vedtak skal rådmannen gjennomføre låneopptak, inkludert godkjenning av lånevilkår, og elles forvalting av kommunen sine innlån etter dei retningsliner som går fram av dette reglementet, og i tråd med kommuneloven 50 om låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å ta opp lån til refinansiering av eksisterande gjeld. 8.2 Val av låneinstrument Det kan berre takast opp lån norske kroner. Lån kan takast opp som direkte lån i offentlege og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan også takast opp som åpne seriar (rammelån) og utan avdrag (bulletlån). Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing. Finansiell leasing er ein leigeavtale som overfører til leigetakar det vesentlege av økonomisk risiko og kontroll knytt til objektet. 8.3 Tidspunkt for låneopptak Låneopptak skal vurderast opp mot likviditetsbehov, vedteke investeringsbudsjett, prognosar om framtidig renteutvikling og generelle marknadsforhold. 8.4 Konkurrerande tilbod Ved låneopptak til refinansiering av eksisterande gjeld skal ein alltid prøve å gjere dette til marknaden sine mest gunstige vilkår. Det skal normalt hentast inn tilbod frå minimum to långjevarar. Ved bruk av tilretteleggjar for sertifikat- og obligasjonslån, skal det normalt hentast inn konkurrerande tilbod. Opptak av lån i Husbanken til etableringslån (startlån) er unnateke prinsippet om konkurrerande tilbod. 8.5 Val av rentebindingsperiode, bruk av sikringsinstrument Styring av låneporteføljen skal skje innanfor eit akseptabelt risikonivå med tanke på ynskje om sikre og stabile lånekostnader. Følgjande retningsliner skal ligge til grunn for forvaltinga: Refinansieringsrisiko skal reduserast ved å spreie tidspunkt for renteregulering/forfall Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytande rente (rentebindig kortare enn eitt år), minimum 1/3 skal ha fast rente, medan 1/3 skal vurderast ut i fra marknadssituasjonen. Andel av gjeldsporteføljen som har fast rente, bør fordelast i 1 til 5 års segmentet på ein slik måte at kommunen får lavast mogeleg refinansieringsrisiko.

7 I ein normalsituasjon og som ein benchmark (samanlikning) skal den samla gjeldsporteføljen si vekta renteløpetid vere tre år. 8.6 Storleik på einskildlån, spreiing av låneopptak Forvaltinga skal leggjast opp i samsvar med føljande; Låneporteføljen skal bestå av færrast mogeleg lån, likevel slik at refinansieringsrisiko ved ordinære låneforfall vert avgrensa. Eitt einskild lån kan ikkje utgjere meir enn 25 % av kommunen sin samla gjeldsportefølje Under elles like forhold vil det være formålstenleg at kommunen fordeler låneopptak på fleire lånegjevarar. 9. Forvalting av langsiktige finansielle aktiva 9.1 Definisjon Med langsiktig finansielle aktiva meiner vi midlar som ikkje kan reknast som ledige likvider eller som er planlagt brukt til driftsføremål. Det er midlar som ut frå Stordal kommune sin økonomiske situasjon kan reknast som forsvarleg å forvalte med ein lang tidshorisont og med noko mindre fokus på kortsiktige svingingar. Langsiktige plasseringar skal ikkje ha innverknad på kommunen sin betalingsemne på kort sikt. Det er salsgevinsten frå sal av Tafjord kraft aksjane, heretter kalla TK-fondet, som vert definert som Stordal kommune sine langsiktige finansielle aktiva. Kapital pr var omlag 32 mill. kroner. Etter vedtak i kommunestyret, kan storleiken på fondet endrast. Dersom ein seinare får ytterlegare midlar som kan definerast som langsiktige finansielle aktiva skal desse også forvaltast i tråd med finansreglementet. 9.2 Føremål Forvaltning av kommunen sine langsiktige finansielle aktive har som mål å sikre ei langsiktig avkasting som kan bidra til å gje innbyggarane i Stordal kommune et godt tenestetilbod. Samtidig er målet også å få ei rimeleg årleg bokført avkasting. 9.3 Forvalting Stordal kommune sine langsiktige finansielle aktiva skal forvaltast av 1 3 eksterne forvaltarar. Forvaltarane har fullmakt innanfor dei rammene og avgrensingane som er sett i dette finansreglementet, til å forvalte tildelt portefølje. Forvaltarane kan få ansvar for ulike aktivagrupper, til dømes nokre forvaltarar skal forvalte aksjar medan andre skal ha ansvar innanfor risikoklasser. 9.4 Overordna investeringsrammer For å kunne oppfylle målet for forvaltingen av TK-fondet skal midlane forvaltast etter følgjande kriterium Sikkerheit Risikospreiing Likviditet Avkasting

8 Investeringane skal skje i børsnoterte verdipapir med rimeleg god omsetning og andre papir/plasseringar med tilsvarande god likviditet. Årleg avkastning skal leggjast til dei finansielle aktiva med mindre kommunestyret vedtek bruk av fondet 9.5 Produktspekter Midlane kan plasserast i følgjande instrumenter: Bankinnskot Sertifikat Pengemarknadsfond Ordinære obligasjonar Obligasjonsfond Næringseigedom Ansvarleg tidsavgrensa lån Fondsobligasjonar, evigvarande ansvarlege lån og anna hybridkapital Kombinasjonsfond Aksjefond Sektorfond Aksjar og eigenkapitalbevis Valutasikring * * Valutasikring skal kun nyttast som sikringstiltak i tilknyting til kjøp av utanlandske papir og fond i anna valuta enn NOK. 9.6 Risikorammer Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen vert mellom anna styrt gjennom størrelsen på andelar statspapir i porteføljen. Statssertifikat og statsobligasjonar er dei verdipapira som er mest likvide i den norske marknaden og der det til ei kvar tid kvoterast kursar i marknaden med lågast differanse mellom kjøps- og salskurs Kredittrisiko Kredittrisikoen vert styrt gjennom å klassifisere kredittrisiko i klassar og ved å etablere plasseringsavgrensingar for risikoklasse og debitor med utgangspunkt i dei krav som er satt til kredittrisiko. Pengemarknads- og obligasjonsfond vert normalt klassifisert i risikoklasse 2 med unntak av fond som inneheld industrilån/ansvarlege lån. Sistnemnde klassifiserast under risikoklasse Risikoklassar Kredittrisikoen skal klassifiserast i følgjande risikoklassar: Risikoklasse 1 Risikoklasse 2 Risikoklasse 3 Obligasjonar/sertifikat utstedt av stat eller foretak med statsgaranti innanfor OECD, samt statsobligasjonsfond. Lånetakarar må vere klassifisert av eit internasjonalt eller norsk ratingselskap/finanshus, med BBB rating eller betre. Obligasjonar med fortrinnsrett, obligasjonar/sertifikat utstedt av statsforetak, fylkeskommunar og kommunar, kraftverk med garanti frå kommune/fylkeskommune, bankar, forsikringsselskap og kredittforetak, innskot i bankar. Obligasjonar/sertifikat utstedt av industriforetak eller fond med tilsvarande risiko. Obligasjonar, sertifikat og innskot som inngår i risikoklasse 2 og 3 (anten einskildvis eller gjennom verdipapirfond) skal minimum vere klassifisert av eit internasjonalt eller norsk ratingselskap/finanshus, med BBB rating eller betre (eller banken skal ha tilsvarande rating).

9 Risikoklasse 4 Eigedom, konvertible obligasjonar, ansvarlege lån, fondsobligasjonar og anna hybridkapital, kombinasjonsfond. Strukturerte produkt (kapitalsikra obligasjonar) skal normalt klassifiserast i denne risikoklassen, grunna normalt lågare likviditet enn i ordinære obligasjonar. Risikoklasse 5 Risikoklasse 6 Aksjefond og sektorfond Einskildaksjar, eigenkapitalbevis og private equity Aktivafordeling Stordal kommune skal ha ei fordeling av langsiktige finansielle aktiva (kraftfondet) basert på ei nøytral plassering og med minimums- og maksimumsrammer for taktisk aktiva allokering: Minimum Nøytral Maksimum A Innskot i bank 0 5 % 30 % B Plassering obligasjonar, sertifikat rentefond (risikoklasse 1,2,3) 70 % 75 % 90 % Sum risikoklasse 1,2 og 3 70 % 80 % 90 % C Plassering i risikoklasse % 10 % D Aksjefond (risikoklasse 5) 10 % 15 % 30 % Sum risikoklasse 4 og 5 10 % 20 % 30 % Normalporteføljen skal være 20 % i aksjar og andre produkt i risikoklasse 4 og 5, og 80 % i renter/obligasjonar (risikogruppe 1,2 og 3) Grensene betyr at alltid minimum skal vere plassert; 70% i renter/obligasjonar (risikogruppe 1,2 og 3) og 10 % i aksjar og liknande (risikoklasse 4 og 5). Det vert ikkje skilt mellom norske og utenlandske aksjer. Kommunestyret skal kvart år ved handsaming av neste års driftsbudsjett, vurdere eventuell endring av fordeling i aktivaklasser Plasseringsavgrensingar, risikoklasse For å styre kredittrisiko, skal følgjande avgrensingar gjelde for plassering: Kredittrisiko Total portefølgje Risikoklasse 1 Minimum 10 % Risikoklasse 2 Maksimalt 45 % av total forvaltingskapital Risikoklasse 3 Maksimalt 45 % av total forvaltingskapital Risikoklasse 4 og 5 Maksimalt 30 % av total forvaltingskapital Risikoklasse 6 Pt. Ikkje rammer I risikoklasse 6 skal alle eventuelle plasseringar godkjennast av kommunestyret. I den grad ein høgare risikoklasse ikkje er heilt utnytta, kan tilsvarande ledig andel nyttast til å auke rammene for klassar med lågare risiko. Eksempel, dersom plassering i risikoklasse 4 og 5 er 20 % av forvaltningskapitalen, kan plassering i risikoklasse aukast til 55 %.

10 9.6.6 Plasseringsavgrensingar, debitorar Stordal kommune set følgjande rammer for maksimal plassering pr. debitor rekna av samla forvalta kapital. Kredittrisiko Risikoklasse 1 Maksimal plassering pr. debitor i % av samla forvalta kapital Ubegrensa Risikoklasse 2 Statsforetak/obligasjonar med fortrinnsrett 10 % Fylkeskommune/kommune og kraftselskap m/garanti 10 % Bank/finans 10,0 % Rentefond 20,0 % Risikoklasse 3 Generelt 2,5 % Rentefond 10,0 % Risikoklasse 4 Generelt 2,5 % Verdipapirfond 10,0 % Spesialfond (eigedom ol) 2,5 % Risikoklasse 5 Det skal veljast aksjefond som omfattar eit større antal selskap og bransjar som følgjer etablerte marknadsindeksar Reine bransjefond er ikkje tillate utan godkjenning frå formannskapet. Det skal ikkje plasserast meir enn 15% av portefølja sin samla forvaltningskapital, i eit einskild aksjefond. Kommunen kan ikkje eige meir enn 5% av fondsandelane i eit enkelt verdipapirfond. Kommunen si eksponering (innskot og direkte eigde obligasjonar/sertifikat) i ein einskild bank skal ikkje utgjere meir enn 2% av banken sin forvaltingskapital. 9.7 Valutasikring Utanlandske rentepapir/rentefond skal valutasikrast. For utanlandske aksjefond skal minimum 50% av valutaeksponeringen valutasikrast ved bruk av valutaterminar med maksimalt 12 månader løpetid. Reglar for valutakurssikring gjeld også for fond (renter og aksjar) der avkastingen vert oppgitt i NOK, men underliggande papir heilt eller delvis er notert i utanlandsk valuta, og denne valutarisikoen ikkje er sikra i fondet. 9.8 Avkastingsrisiko og benchmarks Avkastningsrisiko er definert som risiko for verdiendring på eigedelar som følgje av endringar i marknadsforhold, herunder endringar i aksjekursar, rentenivå og andre endringer i disse marknadane. Benchmarks kan definerast som samanlikning av produkter, arbeidsmåtar eller liknande ut frå gitte kriterier eller standardverdier, i dette tilfellet referanseindekser. I tillegg til den absolutte risiko (risikoen for ikkje å nå oppsatt avkastingsmål) har kommunen også ein relativ risiko for ikkje å oppnå avkastingen til ein samanlikningsportefølje (benchmarkportefølje). Benchmark (referanseindeks) for langsiktige finansielle aktiva: Bank/likviditet Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 0,25 år (ST1X) Rentberande portefølje Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X) Aksjefond 25 % Oslo Børs Fondindeks (OSEFX) og 75 % Morgan Stanley World Index (MSCI) Norske aksjefond Oslo Børs Fondindeks (OSEFX)

11 Ved benchmark samanlikningar skal avkastningen av kommunen si portefølje samanliknast mot normalportefølja og avkasting på denne. Renteportefølja skal ha ei løpetid (durasjon) på mellom 0,5 og 5 år avhengig av renteprognoser. Avkastingsrisiko for aksjar vert styrt gjennom storleiken som vert sett for maksimal ramme for denne risikoklassen. Det er samtidig gitt visse avgrensingar ved val av aksjefond, sjå punkt Etiske retningsliner Dei etiske retningslinene som til ei kvar tid er gjeldande for Statens pensjonsfond utland, skal vere retningsgjevande for Stordal kommune si etiske handtering av kapitalforvaltingen. Disse retningslinene inneber blant anna at selskap som produserer særleg inhumane våpen skal vere utelukka frå porteføljen. Vidare skal selskap utelukkast dersom det er åpenbar uakseptabel risiko for at kommunen sine investeringar medverkar til: Grove eller systematiske krenkelsar av menneskerettar, som til dømes drap, tortur, tap av fridom, tvangsarbeid og utnytting av born Alvorleg krenking av individ sine rettar i krig eller konfliktsituasjonar, alvorleg miljøskade, grov korrupsjon og andre særlege grove brot på grunnleggjande etiske normer Stordal kommune vil sjå til at samarbeidande forvaltarar er informert om både forvaltningsrammer og etiske retningsliner i kommunen sitt Reglement for finansforvalting. Det er Stordal kommune sitt mål at kapital ikkje vert plassert i selskap med ein uakseptabel etisk profil, og at det difor skal veljast forvaltarar som tek omsyn til dei etiske sider ved val av sine investeringar. Dersom kommunen blir gjort merksam på at det hjå ein forvaltar er plasseringer i selskap med ein uakseptabel etisk profil, skal dette takast opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nemde plasseringer gjort av forvaltaren, opphøyrer, eller at kommunen trekkjer seg ut av det aktuelle produkt hjå forvaltaren. 10 Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 10.1 Konstatering av avvik Ved konstatering av avvik mellom finans- og gjeldsreglementet og faktisk forvalting, skal rådmannen snarast råd forsøke å rette opp og lukke avviket. Avviket skal også rapporterast snarast råd til kommunestyret, jmf. punkt 6 «Rapportering» Kvalitetssikring Finansforskrifta pålegg kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legg rammer for ei finansforvaltning som er i tråd med kommuneloven sine reglar og reglane i finansforskrifta. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinane for vurdering og handtering av finansiell risiko, og rutinar for å avdekke avvik frå finansreglementet. Rådmannen er pålagt ansvar for at slike eksterne vurderingar ver innhenta. Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne stad ved kvar endring av reglementet, og før kommunestyret vedtek nytt, endra finansreglement. I denne samanheng skal det også rapporterast på utført kvalitetssikring av rutinane