TEMA: MAGASINET GEOGRAFISKE ANALYSER GEODATA KUNDEMAGASIN MAI 2015

Transkript

1 MAGASINET TEMA: GEOGRAFISKE ANALYSER GEODATA KUNDEMAGASIN MAI 2015

2 :leder :innhold LEDER: KART ER INTET MÅL, MEN ET MIDDEL 6 INNHOLD: :hovedtema 6 Geografiske analyser 8 Forståelse av hvor 9 Måle størrelse, form og distribusjon 10 Avdekke hvordan steder er relatert :beredskap 12 Er du «Geoklar»? Siden tidenes morgen har kartet blitt benyttet til å beskrive geografien. Uansett målestokk, og enten det viser byer og landskap eller sjø og bunnforhold kartet er en modell av vår verden. Men kartet i seg selv er verdiløst før det tolkes (med unntak av at det kan være pent å ha på veggen, selvsagt). Kartets formål, dets raison d être, er å være grunnlag for analyse og til sist; beslutninger. Enten det er å finne veien, velge den raskeste, korteste eller den sikreste ruten eller vurdering av fiendens strategiske posisjoner: Kart er et unikt hjelpemiddel for å kunne ta bedre beslutninger. Analyse har alltid vært ArcGIS-plattformens styrke, og i dette nummeret av Geodata Magasinet retter vi søkelys på bruk av analyser i ArcGIS. Du kan blant annet lese mer om hvilke muligheter som finnes i ArcGIS, hvordan demografidata fra Geodata Online kan berike dine egne data og slik gi deg bedre grunnlag for å treffe beslutninger. Du får også et innblikk i hvordan kunder som Telenor og Fugro benytter analysemulighetene i sine GIS-løsninger. God lesning! 16 :kundehistorie 17 Sikker riggflytt med GIS Fugro 18 Mer presis og kostnadseffektiv fiberutrulling - Broadnet 20 Beholder ledertrøyen ved hjelp av GIS Telenor Norge :GIS-profilen 22 Jan-Henrik Nilsen, Telenor Norge :firmanytt 25 Sollid plassering på listen over Norges beste arbeidsplasser 26 Satser på studenter 27 5 kjappe med Ivan Dette gjelder naturligvis i enda større grad med dagens geografiske informasjonssystemer. For i motsetning til den gang man kun benyttet papirkart, finnes det i dag knapt begrensninger for hvilke problemstillinger man kan synliggjøre og løse ved hjelp av en modell i et kart. Med dagens avanserte beregningsverktøy kan vi ved hjelp av kartet gjennomføre komplekse algoritmer for å finne sammenhenger eller den mest optimale måten å utnytte ressurser på. 25 :location analytics 28 Lokalisering satt i system : arcgis online 32 Analysemuligheter i ArcGIS Online :geodata LABS 34 Esri developer summit 34 Terrenganalyse på web 35 Menneskene bak 34 :konferanse 36 Esri Internasjonal brukerkonferanse :kurs/opplæring 38 Opplæring i Geodata- et hav av muligheter :bransjenytt 40 Geogroup kjøper dansk selskap 42 Esri Corner Side 3

3 GEOGRAFISKE ANALYSER Av: Tore Jensen, Geodata

4 :hovedtema 1 Forståelse av hvor 2 Måle størrelse, form og distribusjon 3 Avdekke hvordan steder er relatert 4 Finne optimale lokasjoner og ruter 5 Oppdage og kvantifisere mønstre 6 Foreta prediksjoner Når gjorde du en geografisk analyse for første gang? Trodde du det var i forbindelse med jobb, utdannelse eller i militæret? I realiteten begynner vi å gjøre geografiske analyser allerede når vi er i stand til å krabbe rundt og ikke minst gå for egen maskin. Den kognitive utviklingen rundt geografi og senere geografiske analyser, startet allerede når du ble bevisst dine geografiske omgivelser og ble mobil. Som oftest er det første steget i geografiske analyser forståelsen av «hvor». I 2 års alderen ble du bevisst hvor du var på soverommet eller på kjøkkenet. Neste nivå er navigasjon: Hvordan bevege seg fra det ene rommet til det andre, eller hvordan finne frem til skolen. Det tredje steget i kognitiv utvikling er å forstå romlige sammenhenger og mønstre. Se deg omkring, stille spørsmål, prøve å forstå dine omgivelser og hvordan dette påvirker dine valg. Alle går igjennom disse stadiene av geografiske analyser og kognitiv utvikling. De fleste forstår hvor de er, og kan navigere - men det er den siste fasen av utviklingen som åpner veien for å løse de mer kompliserte utfordringene i verden. Denne siste fasen er også hvor man best kan lese muligheter og løsninger. GEOGRAFISKE ANALYSER Det finnes mange definisjoner av geografiske analyser. Det beste stedet å starte er kanskje med en praktisk definisjon som alle kan forstå: Geografiske analyser er hvordan vi forstår verden kartlegger hvor ting er, hvordan de er relatert, hva de betyr, og hvilke beslutninger som må tas. Enten vi snakker om et lite barn som står på kjøkkenet eller GIS-eksperten som analyserer konsekvensene av et nytt bygg i landskapet, så er det den samme praktiske definisjonen som gjelder. Når vi ser på et kart, begynner vi ubevisst å tolke og konvertere innholdet til informasjon ved å finne mønstre, vurdere trender, eller ta avgjørelser. Dette er geografiske analyser, og det er hva hjernen naturlig og automatisk gjør når vi ser på et kart. Når vi ser på et kart, begynner vi ubevisst å tolke og konvertere innholdet til informasjon ved å finne mønstre, vurdere trender, eller ta avgjørelser. Dette er geografiske analyser, og det er hva hjernen naturlig og automatisk gjør når vi ser på et kart. Geografisk analyse hjelper oss å avdekke geografiske mønstre, finne optimale ruter, finne egnede lokasjoner og gjøre avansert prediktiv modellering. Denne prosessen skjer hver dag hos oss mennesker. Men i løpet av de siste årene har vår evne til å løse komplekse romlige problemer vokst parallelt med teknologier som inkluderer globale posisjoneringssystemer, sanntidssensorer, navigasjonssystemer, og aller viktigst, GIS. Etter som vi vokser opp, oppdager vi at avdekking av mønstre og sammenhenger ikke alltid er opplagt ved å se på et kart. Mye data må analyseres og presenteres samtidig på et kart. GIS gir oss de geografiske analyseverktøyene som gjør oss bedre i stand til å oppdage, kvantifisere, og forstå geografiske fenomener og bestemme hvilke handlinger som må tas. DET GEOGRAFISKE ANALYSESPRÅKET Med en endeløs liste av geografiske spørsmål som skal besvares, er det nyttig å klassifisere og gruppere disse spørsmålene for å etablere et felles språk. Den resulterende klassifisering, eller taksonomi, gir struktur som kan hjelpe oss i å lære, forstå og kommunisere hvordan geografiske analyser er en viktig del av problemløsning. Taksonomien av geografiske analyser inkluderer seks overordnede kategorier som klassifiserer og gruppere relaterte analytiske spørsmål. De seks kategoriene av geografiske analyser er: 1 Forståelse av hvor 2 Måle størrelse, form og distribusjon 3 Avdekke hvordan steder er relatert 4 Finne optimale lokasjoner og ruter 5 Oppdage og kvantifisere mønstre 6 Foreta prediksjoner I denne utgaven av Geodata magasinet har vi tatt for oss de tre første kategoriene. I neste utgave vil vi ta for oss de tre siste, men utdypende eksempler. FORSTÅELSE AV HVOR MÅLE STØRRELSE, FORM OG DISTRIBUSJON AVDEKKE HVORDAN STEDER ER RELATERT FINNE OPTIMALE LOKASJONER OG RUTER OPPDAGE OG KVANTIFISERE MØNSTRE FORETA PREDIKSJONER 1 Forstå hvor ting er (stedskart). 2 Forstå hvor variasjonene og mønstre i verdier forekommer (komparativ kart). 3 Forstå hvor og når ting endres. 4 Kalkulere geometrien for individuelle objekter. 5 Kalkulere geometrien og distribusjonen av en samling objekter. 6 Avdekke hva som er inntil eller i nærheten. 7 Avdekke og summere hva som er innenfor område(r). 8 Avdekke hva som er nærmest. 9 Avdekke hva som er synlig fra posisjon(er). 10 Avdekke overlapp i tid og rom. 11 Finne de beste stedene som tilfredsstiller et sett av kriterier. 12 Finne den beste tildeling av ressurser til geografiske områder. 13 Finne den beste ruten, stien eller strømmen gjennom et nettverk. 14 Finne den beste ruten, sti, eller trasé over åpent terreng. 15 Finne optimale lokasjoner basert på etterspørsel og veinett. 16 Hvor finnes signifikante hot spots, anomalier og slengere? 17 Hva er de lokale, regionale og globale romlige trender? 18 Hvilke kartobjekter er like, og hvordan kan de grupperes sammen? 19 Har romlige mønstre endrer seg over tid? 20 Identifisere lignende områder basert på et sett med suksesskriterier fra et kjent område. 21 Finne faktorer som forklarer romlige mønstre samt benytte disse i prediksjoner. 22 Interpolere en kontinuerlig flate fra et sett observasjoer. 23 Forutsi hvor og hvordan romlige objekter påvirker hverandre. 24 Forutsi hvordan og hvor objekter påvirker bølgeutbredelse/bølgeutvikling. 25 Forutsi hvor fenomener vil flytte eller spre seg. 26 Forutsi hva-hvis. Side 6

5 :hovedtema :hovedtema FORSTÅELSE AV HVOR Hvis du ikke vet hvor du er, er du fortapt. Forståelse av hvor handler om å sette verden i sammenheng. Hvor er du? Hva er rundt deg? På samme måte som da du var 2 år, din geografiske reise krever en forståelse av hvordan du passer inn i geografien. Forståelse av hvor omhandler å georeferere dine data, plassere de i kartet, og symbolisere de på måter som kan hjelpe deg i å visualisere og forstå dine data. Innenfor taksonomien av geografiske analyser består forståelse av hvor av følgende: 1. Forstå hvor ting er (stedskart) 2. Forstå hvor variasjonene og mønstre i verdier forekommer (komparativ kart) 3. Forstå hvor og når ting endres MÅLE STØRRELSE, FORM OG DISTRIBUSJON Oppgaven med å måle størrelse og form er et vanlig krav i den geografiske analyseprosessen. Du ønsker kanskje å vite hvor stort et objekt er, eller du ønsker kanskje å beskrive et objekt i form av sine geometriske egenskaper, for eksempel areal, omkrets, lengde, høyde og volum. Når det er flere objekter har denne samlingen av objekter ett sett med ekstra egenskaper, herunder utbredelse, tyngdepunkt og andre kjennetegn som kollektivt definerer fordelingen av hele datasettet. Fremgangsmåten for å måle og beskrive disse egenskapene utgjør den andre kategorien av geografiske analysespørsmål. 4. Kalkulere geometrien for individuelle objekter 5. Kalkulere geometrien og distribusjonen av en samling objekter 1. Forstå hvor ting er (stedskart) Et av de enkleste spørsmålene vi kan svare med geografiske analyser er hvor ting er lokalisert. Det kan være en enkel oversikt over butikker og kunder, eller et mer avansert kart som viser sanntids posisjoner av kjøretøy og hendelser. Kartet er ofte bare et visualiseringsmedium, og den menneskelige hjernen gjør analysen. Men, det er sjelden en bare ønsker å vite hvor ting er plassert, det er vanligvis et større behov bak spørsmålet som driver analysen videre. Eksempel: Hvor er brannstasjonene lokalisert? Bruk adresser, stedsnavn eller kartkoordinater for å plassere data nøyaktig på kartet. 4. Kalkulere geometrien for individuelle objekter Geografiske analyser handler ikke bare om å forstå hvor ting (objekter) er plassert, det handler også om de romlige egenskaper av disse objektene. For eksempel: Hvor stor er innsjøen? Hvor lang er stien? Hvor høyt er fjellet? Prosessen med å beregne disse egenskapene er enkelt, men også en form for geografisk analyse. Beregne byggehøyder fra satellittbilder, beregning av volumet av en innsjø, og beregning av helningsgraden av en sykkelsti er alle eksempler på geografiske analyser. Eksempel: Hvor stort areal utgjør inngrepsfrie naturområder (INON)? Kalkulere området som er i en gitt avstand fra tyngre tekniske inngrep. Kilde Miljødirektoratet. 2. Forstå hvor variasjonene og mønstre i verdier forekommer (komparativ kart) Bak hvert kartobjekt er vanligvis en mengde av tilleggsvariabler (egenskapsverdier). Komparative kart drar nytte av ulike tilnærminger til symbologi (farge, størrelse, punkttetthet, diagrammer) og gir deg anledning til å analysere og videre forstå den geografiske variasjonen. Med komparative kart kan du visualisere maksimal- og minimalverdier og deres geografiske fordeling. Komparative analysene kan utføres på historiske og gjeldende datagrunnlag, sågar på sannntidsdata. Eksempel: Hvor er det flest trafikkulykker? Forstå tettheten av punktdata gjennom varme- eller klumpekart. 3. Forstå hvor og når ting endres Verden er i stadig endring. Kartlegging av endrede forhold på et sted over tid, for eksempel tap av vegetasjon, kan hjelpe oss i å forutse fremtidige forhold og gjennomføre en politikk som vil påvirke verden i positiv retning. 5. Kalkulere geometrien og distribusjonen av en samling objekter På samme måte som enkeltobjekter har sine egne geometriske egenskaper (størrelse og form), har en samling objekter kjennetegn som beskriver deres kollektive tilstedeværelse. De har f.eks. en geografisk utbredelse og et tyngdepunkt. Måling av disse geometriske egenskapene kan ofte føre til en mer detaljert forståelse av datainnholdet. Eksempel: Hva er utbredelsen av legionellautbruddet i Østfold? Kalkulere utbredelsen av en samling punkt ved bruk av funksjoner som «convex hull», «minimum bounding rectangle» eller «standard deviational ellipses». Eksempel: Hvor har byen vokst? Forstå endring ved bruk av flere varmekart og årstall for å avdekke endringer over tid. Side 8 Side 9

6 :hovedtema :hovedtema AVDEKKE HVORDAN STEDER ER RELATERT Å svare på geografiske spørsmål krever ofte mer enn å vite hvor ting er, nemlig hvordan ting er relatert i forhold til hverandre. Ta to objekter, hvordan er de relatert geografisk? Hvordan er de relatert i tid? Relasjonene i tid og rom inkluderer egenskaper som inntil, nærhet, krysning, overlapp, synlighet og tilgjengelighet. Det å avdekke hvordan steder er relatert inkluderer et sett med spørsmål som hjelper oss i å beskrive og kvantifisere relasjonen mellom to og flere objekter. 6. Avdekke hva som er inntil eller i nærheten 7. Avdekke og summere hva som er innenfor område(r) 8. Avdekke hva som er nærmest 9. Avdekke hva som er synlig fra posisjon(er) 10. Avdekke overlapp i tid og rom 6. Avdekke hva som er inntil eller i nærheten Ta to steder hvordan er de relatert? Er de inntil hverandre, i nærheten, langt unna, tilgjengelige? Det å forstå geografisk relasjoner som avstander og nærhet er vanlig i geografiske analyseprosesser. Avstander kan måles, og objekter kan velges ut basert på avstandsegenskapene. Eksempel: Hvilke kunder ligger innenfor 5 minutters kjøretid fra butikken. Modeller nærhet langs nettverk ved bruk av kjøretidsintervaller og kjøretidsområder. 7. Avdekke og summere hva som er innenfor område(r) Ofte ser vi på kart og spør oss selv hvor mye er det av dette innenfor her? Hvor mange butikker er det innenfor byen? Hvor mange meter vannledning innenfor kommunen? Hvor mange kvadratmeter jordbruksareal ligger innenfor et flomutsatt område? Geografisk aggregering gir en mekanisme for å telle og summere data over geografiske områder. Fremgangsmåten kan være så enkel som å telle antall punkt innenfor polygoner, eller en mer krevende prosess med å overlagre, dele og tildele variable forholdsmessig mellom polygoner. Eksempel: Hvor stor andel av hver eiendom er flomutsatt? Gjennomfør overlay-analyser (Identity, Intersect, Union) for å fordele og tilordne variabler fra et objekt til et annet. 8. Avdekke hva som er nærmest Hvordan avklarer man hva som er nærmest. Er det i luftlinje? Kanskje er det kjøretid langs vei? Hva om du har et terrenggående kjøretøy med ulike egenskaper (snøscooter, tanks, atv). Hvert av disse eksemplene krever ulike sett av kriterier og analyseverktøy. Alle eksemplene er løsbare ved hjelp av ulike geografiske analysetilnærminger for å avdekke hva som er nærmest i tid eller rom. Eksempel: Hva er optimal rute i terrenget mellom to punkter? Avdekk optimal rute mellom to punkter basert på et motstandsgrid dersom du har et terrenggående kjøretøy som ikke er begrenset til å kjøre på vei. Motstandsgridet er i seg selv en funksjon av en rekke faktorer ift kjøretøyets egenskaper som helningsgrad på terreng, bonitet, vann/myr, sti osv. 9. Avdekke hva som er synlig fra posisjon(er) Kan du se det planlagte bygget bak slottet fra Karl Johans gate? Ville du likt å vite det på forhånd? En viktig relasjon mellom steder er synlighet muligheten til å kalkulere siktlinjer, synlig område hvor både terreng, bygninger og jordens kurvatur er tatt i betraktning. Det finnes mange typer tredimensjonale analyser som kan hjelpe oss i å ta bedre beslutninger. Eksempel: Hvilke deler av traséen mellom Rådhuset og Slottet kan ses fra observasjonspostene? Avdekke siktlinjer og synlighet ved bruk av terreng, fysiske objekter eller hindringer og parametere for observatør/mål. 10. Avdekke overlapp i tid og rom To eller flere objekter kan ha en rekke geografiske relasjoner. Nære, nabo, synlig, tilgjengelig osv. Verden er imidlertid ikke statisk og relasjonene kan endres over tid. Ved å bringe tid inn i analysen får vi lagt til enda en dimensjon i tillegg til de andre relasjon vi har diskutert tidligere. Eksempel: Legionellautbruddet i Østfold Finn overlapp mellom simulert spredning av smitte fra kjøletårn og smittede pasienters bevegelsesmønster. Avdekke krysningen mellom objekter i rom og tid med tidsrelaterte spørringer og visualisering. Side 10 Side 11

7 :beredskap GEODATA :magasinet 1/2015 :beredskap «Det er seint i mai måned og gjennom hele vinteren har det blitt registrert større snømengder enn normalt. Frem til nå har det vært kuldegrader i fjellet, men den siste uka har vi fått et markant værskifte. Det har begynt å regne kraftig, opp mot 70 mm i døgnet, og mer regn er i vente» KARTET GJØR DEG BEDRE FORBEREDT PÅ KRISER OG UØNSKET HENDELSER GIS kan benyttes til å understøtte ROS-analyser i forkant av en hendelse. Det handler om å samle tilgjengelige åpne datakilder, holde dem oppdatert og gjøre dem tilgjengelig for visualisering og analyser. For vårt scenario, flom og ER DU «GEOKLAR»? En slikt scenario beskriver det som ekspertene mener kommer til å skje stadig oftere. Allerede i dag opplever vi at endringer i klima medfører at antallet slike hendelser øker kraftig. Denne økningen vil kreve mer av våre innsatsressurser både i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), håndtering av selve hendelsen og opprydding i etterkant. Alle slike hendelser kan knyttes til en tid og et sted, så hva er da fellesnevneren? Jo, kartet! ekstremvær, vil mange datasett fra ulike kilder være nødvendige, som f.eks. flom- og kvikkleirekart (NVE), aktsomhetsområder for snøskred og steinsprang (NGU), veidata (SVV), værdata (DNMI), bygningsdata (FKB), Matrikkeldata (Kartverket) etc. For å gjøre gode avrenningsanalyser, som forteller oss hvilken vei vannet tar, trenger vi også nøyaktige terrengdata. Gode kart og geografiske analyser er avgjørende for enhver kriseplanlegging og håndtering. Å være «GeoKlar» betyr at du har den nødvendige kompetansen, teknologien og informasjonen på plass før ulykken inntreffer. GIS kan benyttes til å understøtte ROS-analyser i forkant av en hendelse. Det handler om å samle tilgjengelige åpne datakilder, holde dem oppdatert og gjøre dem tilgjengelig for visualisering og analyser. Av: Morten Grude, Geodata Side 12 Side 13

8 :beredskap :beredskap Så hvordan kan disse kartdataene gjøre oss bedre forberedt? Fra NVEs flomsonekart kan vi se hvilke områder som vil bli oversvømt. Ved kombinere dette med terrengdata kan et GIS identifisere hvilke veier som vil være kjørbare og hvilke som vil få så mye vann i kjørebanen at de blir ufremkommelige. KARTET GJØR DEG MER EFFEKTIV I HÅNDTERINGEN AV KRISER OG UØNSKEDE HENDELSER Under en hendelse vil man kunne bruke oppdaterte statusrapporter fra mannskaper i felt til å forutse det videre hendelsesforløpet. For eksempel kan nedbørmålinger og grad av vannmetning i fareområdet gi grunnlag for å beregne hvilke og hvor store masser står i fare for å skli ut. Dermed kan vi bruke veidata til å finne alternative omkjøringsruter og hvor vi må sette ut omkjøringskilt. KARTET BRINGER DEG RASKERE TILBAKE TIL NORMALTILSTAND Når en flom, eller annen uønsket hendelse, er på retur er det viktig å komme tidlig ut å få dokumentert omfanget av skadene. GIS-verktøy på nettbrett og mobiler kan benyttes av mannskaper på stedet, og eventuelt publikum, til å samle inn skaderapporter. Disse kan brukes som grunnlag for å planlegge opprydding, dokumentasjon til forsikringsselskapene og for å forbedre metoder for fremtidig håndtering av uønskede hendelser. Fra fremkommelighetsanalysen kan vi finne hvilke områder som kommer til å bli isolert. Data om boligtyper kan hjelpe oss med å forstå hvem som befinner seg her og om det f.eks. er sykehus, barnehager eller alders- og omsorgsboliger som vil trenge spesiell oppmerksomhet ved en eventuell evakuering. Kart og geografiske data har mange anvendelsesområder både før, under og etter kriser og uønskede hendelser. I denne artikkelen har vi gitt deg noen eksempler med utgangspunkt i flom og ekstremvær, men GIS er like aktuelt ved andre type hendelser som akutt forurensning, politisk eller sosial uro, større ulykker etc. Det krever imidlertid at du har kompetansen, teknologien og informasjonen på plass før det skjer. Er du «GeoKlar»? Side 14

9 :kundehistorie SIKKER RIGGFLYTT MED GIS Av: Släger kommunikasjon Fugro jobber blant annet med flytting av rigger langs norskekysten, og er avhengig av store mengder data og gode visualiseringer i kart for å kunne gjennomføre disse riggflyttene på en sikker og effektiv måte. Selskapet var lenge låst i gamle, ineffektive metoder og systemer, og opplevde en revolusjon med tanke på modernisering av sine arbeidsmetoder og prosesser da GIS ble implementert i Før Fugro tok i bruk GIS, var de tvunget til å innhente all relevant data manuelt for hvert enkelt prosjekt. De hadde mange datakilder, og mye av informasjonen kom i papirform. Forskjellene fra selskap til selskap var stor, og det ble store sprik i arbeidsmetodikken fra prosjekt til prosjekt. De måtte selv sette sammen datasettene for analyse, og ofte ble dette gjort på forskjellige måter fra prosjekt til prosjekt. «Før GIS, var det vanskelig å ha god nok kontinuitet i arbeidet,» sier Marit Akerholt, Senior GIS Engineer i Fugro Survey Division, og fortsetter: «Vi måtte ta i bruk nye innhentningsmetoder nesten for hvert prosjekt, noe som gjorde prosessene våre lange og til tider frustrerende for alle involverte.» Vi måtte ta i bruk nye innhentningsmetoder nesten for hvert prosjekt, noe som gjorde prosessene våre lange og til tider frustrerende for alle involverte - Marit Akerholt, Senior GIS Engineer i Fugro Survey Division VEKK FRA STEINALDEREN Fugro startet implementeringen av GIS i 2013, noe som har revolusjonert hverdagen for alle som er involvert i riggflytt hos Fugro. Nå kan de få all tilgjengelig informasjon inn i ett helhetlig system, og visualisere dette i dynamiske kart. Fugro samler inn data med båt, og kombinerer denne med offentlig tilgjengelig data, data fra borestedsundersøkelser m.m. «At vi nå får samlet informasjon i ett enkelt interface, gjør det mulig for oss å strømlinjeforme våre prosesser. Vi trenger ikke lenger bruke tid på å jakte informasjon hos kunder og samarbeidspartnere. Det føles nesten som at vi har gått fra steinalderen og rett inn i moderne tid,» sier Elisabeth Sæther, Project Support Manager for riggflytt i Fugro. BEDRE LEVERANSER PÅ KORTERE TID Når Fugro visualiserer havbunnen i kart, er det et bredt spekter av data som vises. De kartlegger alt fra fiskegarn og vrak til gasslommer, i tillegg til at de er opptatt av å ha oversikt over koraller og fisk. «Jo mer og bedre data vi har, desto sikrere blir våre prosesser rundt flytting av rigg. Vi vil unngå å skade dyrelivet, vi vil unngå gasslommer og vi vil unngå å komme i veien for skipstrafikk. Å vite hvor alt dette befinner seg, betyr at vi kan levere et bedre produkt til kundene våre. Det blir lett å identifisere avvik, og vi kan også dokumentere prosessene bedre, og følge riggen hele veien fra A til B,» sier Sæther. Tidligere var mye viktig informasjon lagret i hodet til enkeltpersoner og i enkeltfiler på forskjellige servere. Med bruken av GIS har Fugro også fått opp en bedre sikring av informasjon internt. «Alt i alt betyr vår GIS-satsning at vi kan levere et bedre produkt på kortere tid. Vi mobiliserer oss raskere, og har bedre og mer effektive prosesser,» Avslutter GIS-ingeniør Marit Akerholdt. Side 17

10 :kundehistorie MER PRESIS OG KOSTNADSEFFEKTIV FIBERUTRULLING «Bakgrunnskartene fra Geodata gir samtidig et tidsriktig virkelighetsbilde av de faktiske geografiske forhold. Det betyr at Broadnet alltid har et oppdatert og oversiktlig situasjonsbilde hvor de ser viktig infrastruktur som bygg, broer, veier, elver og andre geografiske komponenter som er viktig med tanke på utbygging. I tillegg viser verktøyet oversikt over flere potensielle fiberkunder mellom to gravepunkter, noe som muliggjør delte fiberkostnader mellom flere husstander eller bedrifter. Broadnets investering i en solid GIS-plattform gjør at de fremover har en kort vei til nye bruksområder og analyser. Det kan for eksempel være løsninger for salg, kundeservice, drift og ledelse. Broadnet har videreutviklet et verktøy som gjør at de nå har et viktig konkurransefortrinn, som kommer fiberkunden til gode,» sier Morten Hjallum i Geodata. I 2015 skal det legges fiber på kryss og tvers av Norge for flere milliarder kroner. Konkurransen i markedet er stor, og bruk av innovativ teknologi kan bli avgjørende i kampen om de nye fiberkundene. Broadnet er et av fiberselskapene som har vært tidlig ute med å ta i bruk GIS-teknologi for å finne frem til den mest kostnadseffektive fibertraséen et viktig konkurransefortrinn, som kommer sluttbrukeren til gode. Av: Släger kommunikasjon En undersøkelse utført av Prognosesenteret viser at 85 prosent av norske boligkjøpere foretrekker fiberkabler til sine digitale tjenester ved kjøp av ny bolig*. Broadnet har levert fiber til over norske kunder, og eier et eget landsdekkende fibernett på km som knytter sammen 90 norske byer. Bredbåndsdekningen i Norge er imponerende, tatt i betraktning alle geografiske og demografiske utfordringer som topografi og bosetningsmønster, men det er fremdeles langt igjen før vi har samme bredbåndstilbud i by og distrikt. Den siste dekningsundersøkelsen viser at hele 90% av befolkningen som bor i byer og tettbygde strøk har høykapasitets bredbånd, mens for distriktene, bygdesamfunn og grisgrendte strøk er dekningen bare på 23%. GIS-TEKNOLOGI GIR PRESISJON Tidligere har fiberaktørene måttet estimere totale kostnader for en sluttkunde basert på usikre beregninger. I en graveprosess er det lett å bomme på geografien, noe som igjen kan medføre overskridelser i budsjettet og forsinkelser i utrullingen. Ved hjelp av GIS-teknologi levert av Geodata kan Broadnet nå forstå markedet bedre både med tanke på graveforhold og kundegrunnlag. Det betyr at de kan grave mer presist enn tidligere, og på den måten identifisere den beste og mest kostnadseffektive traséen frem til kunden. GIS-teknologien tar hensyn til alt som er i geografien. Det kan på den ene siden være fysiske grunnforhold (stein, jord, leire, veger, elver etc.), og på den andre siden oversikt over markedsforhold (befolkningsstruktur, bedrifter, boligtyper etc.). Vi tok i bruk Geodatas løsninger sommeren Formålet var å få bedre kontroll og optimalisere effekten av våre investeringer ved bygging av fibernett i Norge. - Håvard Karlsen, produktspesialist i Broadnet. Broadnet har investert i en geografisk plattform levert av Geodata. Plattformen består av innholdstjenester samt software. Det er innholdstjenester som rutbart vegnett, gode bakgrunnskart og matrikkeldata. Softwaren består av server og desktopkomponenter med kraftige analysemuligheter. Plattformen er åpen og integrerbar. Det betyr at det er enkelt å koble inn egne datakilder fra interne forretningssystemer som eksempelvis kundehåndtering-, forvaltnings-, vedlikehold- og nettinfosystemer. Broadnet har benyttet seg av denne muligheten og integrert interne systemer med plattformen. Dette har gitt fortrinn i arbeidet med fiberutrulling. «Vi tok i bruk Geodatas løsninger sommeren Formålet var å få bedre kontroll og optimalisere effekten av våre investeringer ved bygging av fibernett i Norge. Løsningen var oppe og gikk på kort tid, og vi kunne raskt se at vi hadde gjort det riktige valget. Vi satte opp en løsning som automatisk beregnet kostnad for graving inn til alle bygg av interesse i nærheten av Broadnets fibernett, som da ble grunnlaget for prisene vi tilbyr kundene på alle fiberbaserte tjenester. Dette fungerte veldig bra. Vi har fått et raskt og brukervennlig kartsystem som vi har full kontroll over selv, dette gjør at vi kan jobbe raskere og mer effektivt enn tidligere og at vi nå har et verktøy for å kunne ta de rette beslutningene,» sier Håvard Karlsen, produktspesialist i Broadnet. Side 18 Side 19

11 :kundehistorie :kundehistorie BEHOLDER LEDERTRØYEN VED HJELP AV GIS Av: Släger kommunikasjon Telenor har jobbet med GIS i mange år, og bruker et bredt spekter av løsninger fra Geodatas portefølje. De har integrert GIS med mange av sine fagsystemer, og tiltrekker seg brukere fra mange ulike miljøer i Telenor. «Det viktigste for oss er den sammenstillingen og presentasjonen av data innenfor dekning og infrastruktur innenfor mobil og fastnett som GIS muliggjør,» sier Jan-Henrik Nilsen, System Manager i Telenor. «Disse dataene er relevante for alle deler av konsernet, da de er med på å danne noe av grunnlaget for våre strategier når det kommer til alt fra utbygging til effektivisering av kundeservice». I 2014 ble Telenor tildelt SAG (Special Achievment in GIS) award under Esris årlige brukerkonferanse i San Diego. Telenor har utviklet flere titalls applikasjoner for internt bruk, og er langt framme når det kommer til egenutviklede løsninger og tilpasninger. De har velfungerende web og mobilbaserte løsninger, og benytter seg av ArcGIS for Server, geocortex og ArcGIS for Desktop med mange tilleggsmoduler. Den helhetlige bruken av GIS, gjør Telenor til et godt eksempel på hvordan større konsern kan dra nytte teknologien både strategisk og operasjonelt. Telenor gjør grundige GIS-analyser i forbindelse med utbygging og optimalisering av mobil, fiber og 4G-nett - Jan-Henrik Nilsen, System Manager i Telenor GIS er et viktig ledd i Telenors strategiske planlegging, og analysene er med på å danne beslutningsgrunnlaget når det skal investeres i nye områder. Telenor gjør grundige GIS-analyser i forbindelse med utbygging og optimalisering av blant annet mobil og fiber nett. Disse analysene baserer seg blant annet på befolkningstetthet og nettets eksisterende kapasitet. «Det er lettere å være i front når man har oversikt,» sier Nilsen. «GIS gjør det mulig for oss å utnytte de ressursene vi har, og se dem i sammenheng. Det er et viktig ledd i vårt arbeid for å gi kundene best mulig dekning over hele landet enten det dreier seg om mobil, fiber eller andre tjenster.» Det kan ha store konsekvenser for kunden hvis mobilnettet detter ut, og det er derfor viktig for Telenor å ha oversikt over hvilke kunder som er eller kan bli berørt av ekstremvær, naturkatastrofer, anleggsarbeid eller andre større hendelser. Telenor har derfor kjørt flere typer analyser på sine dekningsområder ved hjelp av GIS. Ved hjelp av disse analysene kan vi for eksempel til enhver tid kan se hvilke kunder som er berørt av eventuelle hendelser, slik at de raskere kan starte arbeidet med å rette opp problemene. Analysene gjør også at de kan forutse hvilke kunder i et gitt område som av en eller annen grunn kan risikere dekningssvikt. Resultatet av analyser og presentasjon i ulike verktøyene gjør at vi kan gå tilbake i tid for å se hva vær og naturkatastrofer hadde av innvirkning på mobilnettet. Dette brukes blant annet til å rapportere konsekvenser til post & teletilsynet etter en hendelse. «GIS gjør det mulig for oss å ta i bruk og analysere data på tvers av mobil- og fastnett. Analysene er sterkt medvirkende til effektiv utbygging og optimalisering, og vi som jobber med GIS i Telenor synes det er utrolig spennende å kunne bidra så konkret til at Telenor når sine mål.» Sier Jan-Henrik Nilsen. Photo: Kjetil Ree - Eget verk. Det er lettere å være i front når man har oversikt, og med hjelp av sine gjennomførte GIS-analyser har Telenor klart å knekke koden for målrettet og kostnadseffektiv drift og utvikling av både mobil- og fastnett. Den oversikten GIS-analysene gir, muliggjør effektive strategier for utbygging, samtidig som de både effektiviserer og bedrer kundeservicen. Side 20 Side 21

12 :GIS-profilen :GIS-profilen FAKTA Navn: Jan-Henrik Nilsen Alder: 42 Stilling: System Manager Arbeidssted: Telenor Norge GIS -PROFILEN Du har jobbet med GIS i over 16 år. Hvordan har utviklingen vært? JJeg begynte å jobbe med GIS helt tilbake i Da jobbet jeg med å digitalisere reguleringsplaner for Møre og Romsdal fylkeskommune. Den gang var bruken helt annerledes. Blant annet var papirkart og klientapplikasjoner mer utbredt. I 2000 startet jeg som GIS-konsulent i Telenor. GIS-bruken var på det tidspunktet minimal, og teknologien var fortsatt umoden. Jeg har helt tiden vært en forkjemper for bruk av GIS-verktøy, og fikk etter hvert lurt inn litt GIS-funksjonalitet i interne støttesystemer. Sakte men sikkert har organisasjonen sett verdien og nytten av å presentere data i kart. Rundt 2006 begynte jeg å jobbe i en avdeling hvor GIS-teknologi var en viktig del av arbeidet, og mitt mål ble da å gjøre GIS tilgjengelig og forståelig for flere brukere i organisasjonen. Hvor vil du si at Telenor er i dag med tanke på optimal bruk av GIS-teknologi? Jeg føler vi har kommet veldig langt i Telenor. Per i dag har vi nesten ikke desktop-brukere. Omtrent alle er web-brukere. Vi har jobbet bevisst med å skape kunnskap og forståelse om hva GIS kan gjøre for ulike deler av organisasjonen, og stadig flere ser at Telenors GIS-baserte tjenester også skaper enorm verdi for våre sluttkunder. Teamet som jeg er en del av har gjennom de siste årene fokusert på å lage applikasjoner som er lett forståelig for de ulike brukergruppene, og vi har forsøkt å løfte webapplikasjonene opp på et nivå som gjør at majoriteten enkelt kan benytte seg av tjenestene i hverdagen. GIS brukes aktivt på tvers av hele organisasjonen fra planlegging, strategi, rapportering og kundeservice, til konsekvensanalyse ved mobilfeil, kartlegging av nye kunder og mapping av hvor vi skal bygge ny infrastruktur og dekning. Tidligere brukte vi mye tid på å overbevise organisasjonen om verdien og nytten av GIS. Nå kommer brukerne internt til oss med ønsker og krav om nye applikasjoner. Kan du nevne noen av de viktigste milepælene innen Telenors GIS-historie? Det som virkelig satte fart på GIS-bruken internt var lanseringen av ArcGIS server for en del år siden. Det ble utslagsgivende for at vi kunne lage tjenester og web-applikasjoner som var kompatible med de andre systemene vi brukte. ArcGIS server har vært selve fundamentet i mye av utviklingsarbeidet internt, og vi tester stadig ut nye løsninger. Nå ser vi for eksempel på ArcGIS portal, hvor vi utfordrer brukere internt til å lage sine egne kart. Vi er i startfasen, men er fornøyd med å ha 100 brukere på løsningen allerede. Målet vårt er at brukerne internt skal kunne lage sine egne temakart og at vår rolle for ArcGIS portal kun blir å tilgjengeliggjøre tjenester og bakgrunnskart. En annen viktig milepæl var innføring av Geocortex som rammeverk. Rammeverket har gitt oss muligheter til å tilgjengeliggjøre kart og analyser for den store massen. Her ligger det funksjonalitet som gjør oss i stand til å fasilitere analyser, prosesser og presentasjoner på en enkel måte. Hva blir viktig fremover? I Telenor er vi kun to personer som jobber dedikert med GIS, og vi server hele 2500 brukere. Vi ønsker helt klart å være med på teknologiutviklingen og har som internt mål at vi skal være så oppdatert som mulig, noe som betyr at vi til enhver tid bruker siste versjon av programvaren. Vi har et solid samarbeid og partnerskap med Geodata og Esri, og sammen jobber vi med å finne nye løsninger og utvikle tjenester som styrker Telenors tilbud til sluttkunden. Vi deltar aktivt på konferanser, og følger nøye med på utviklingen som skjer i GIS-verdenen. Telenor ble tildelt Special Achievement Award 2014, under Esri internasjonale brukerkonferanse i San Diego. Med Esri og Geodata på laget har det skjedd en rivende utvikling. Vi har gått bort fra klientapplikasjoner og satset på web-baserte tjenester. Vi utvikler tjenester basert på Esri-teknologi, og fra å være en «kjekt å ha» -teknologi har GIS blitt et utrolig viktig verktøy for oss i Telenor. Side 22

13 BLI MED DU KAN REDDE LIV Røde Kors Hjelpekorps er der når noe skjer. Vi leter etter deg om du blir meldt savnet og hjelper deg og dine nærmeste om en ulykke skulle skje. SOLID PLASSERING PÅ LISTEN OVER NORGES BESTE ARBEIDSPLASSER :firmanytt Best Workplaces 2015 Norway Vi er nok en gang inne på topplisten over Norges beste arbeidsplasser. Denne gangen kom vi på 9. plass i kategorien mellomstore virksomheter Totalt har over medarbeidere sagt sin mening i kåringen Great Place to Work Norge 2015, som er basert på en omfattende kulturanalyse og medarbeiderundersøkelse. I medarbeiderundersøkelsen rangeres virksomheten av sine egne basert på påstander innenfor hovedområdene troverdighet, respekt, rettferdighet, stolthet og fellesskap. I Norge arbeider om lag 5000 mennesker i geomatikkbransjen. Vi er kontinuerlig på jakt etter flinke folk, og kompetanse innen geomatikk er etterspurt både av norsk og internasjonalt næringsliv. Under Geomatikkdagene denne uken vant også Geodata «Fagjuryens pris for beste digitale produkt», en pris som henger høyt i bransjen. Den solide plasseringen på listen over Norges beste arbeidsplasser bekrefter at vi på mange områder har lykkes med det målet vi har satt oss å bli Norges beste kunnskapsarbeidsplass. - Geir Hansen, administrerende direktør i Geodata For å opprettholde den viktige beredskapen på sjøen, langs vassdrag, til skogs og i fjellet, og det arbeidet Røde Kors gjør i ditt nærmiljø, trenger vi deg som medlem. Du kan også bli frivillig i Røde Kors Hjelpekorps og bidra når noen trenger hjelp. Finn ditt lokale hjelpekorps på BLI MEDLEM AV RØDE KORS I DAG! Det koster så lite: kun 300 kr per år. Send sms MEDLEM til 2272, eller bli medlem på Den solide plasseringen på listen over Norges beste arbeidsplasser bekrefter at vi på mange områder har lykkes med det målet vi har satt oss å bli Norges beste kunnskapsarbeidsplass. En plassering på listen over Norges beste arbeidsplasser skaper intern entusiasme, og gir videre motivasjon til å fremme en kultur basert på åpenhet og tillit mellom ledelse og organisasjon, feire suksess og anerkjenne resultater. Vi ser frem til fortsette arbeidet vi har startet på, og skal gjøre vårt til at vi fortsetter å klatre på listene i årene som kommer, sier Geir Hansen, administrerende direktør i Geodata.

14 :firmanytt :firmanytt SATSER PÅ STUDENTER 5 KJAPPE MED IVAN Av: Silje Fjeld-Nielsen, Geodata I Geodata tror vi på å stimulere til godt medarbeiderskap på arbeidsplassen. Vi er opptatt av et godt samspill mellom våre medarbeidere, og alle føler ansvar for å sammen skape en god og effektiv arbeidsplass. Hvert år deltar vi på Great Place To Work undersøkelsen og vi er stolte av å være på topp 10 i kategorien mellomstore bedrifter for tredje året på rad. Dette er med på å skape intern entusiasme og stolthet i organisasjonen og gir videre motivasjon for å fremme en arbeidsplass basert på åpenhet, tillit og godt fellesskap. Vi er alltid interessert i å komme i kontakt med kandidater som vil være med å utvikle Geodata i fremtiden. Konkurransen om studentenes oppmerksomhet er hard og vi ser på det som helt essensielt å ta del i studentenes hverdag ved å gjennomfører flere aktiviteter og programmer rettet mot studenter og nyutdannede. HVILKE ARENAER MØTER VI STUDENTER PÅ I DAG? I løpet av året er vi bevisst aktive ved å stille på flere bedriftspresentasjoner og karrieredager på Universitetene og høyskolene i landet. Karrieredager og bedriftspresentasjoner er en gyllen mulighet for studenter til å snakke med ansatte hos oss direkte, stille spørsmål og bli kjent. Det er med på å skape verdifull kontakt og informasjonsdeling, samt at vi får vist frem hvorfor Geodata er en attraktiv arbeidsgiver for studenter. Her i Geodata samarbeider vi tett med våre GIS-ambassadører gjennom året. GIS-ambassadørene er svært viktige for oss og er et flott bindeledd for kommunikasjon mellom Geodata og studentene. Som en del av studentsatsningen tilbyr vi Esri Site License avtaler til utdanningsinstitusjoner og høyere utdanning i Norge og i dag er det 16 universiteter og høyskoler som benytter seg av en slik avtale. Ambassadørene våre bistår også studiestedet i bruk av programvaren. internasjonale brukerkonferanse i San Diego. Det innebærer en sjelden mulighet for å bygge nettverk, skape relasjoner og bli oppdatert på den nyeste Esri teknologien. GEODATA TRAINEEPROGRAM Som trainee i Geodata går man inn i et utviklingsprogram over 12 måneder med store faglige og personlige utfordringer. Vårt mål for programmet er at traineene skal bli godt kjent med Geodata, våre produkter og løsninger, og gjennom dette blir en attraktiv ressurs for bedriften i fremtiden. Som trainee i Geodata får du hele veien tett oppfølging fra din mentor og dine kollegaer. Dette gjør at det blir en lav terskel for å komme med egne ideer og forslag. Vi ønsker at alle skal bli hørt og at alle skal få muligheten til å påvirke sin egen karriere og fremtid etter endt trainee år. Vi har tatt en prat med Ivan Hjelmeland som startet som trainee i Geodata sommeren 2013 for å finne ut hvordan hans tid i Geodata har vært hittil. HVEM ER IVAN? Mitt navn er Ivan, en 25-åring fra byen mellom de syv fjell, Bergen. Jeg er utdannet webutvikler fra Høgskolen i Gjøvik hvor jeg også tok tilleggs studier i Geografiske informasjonssystemer. HVORFOR VALGTE DU GEODATA SOM DIN ARBEIDSPLASS? Jeg var på en bedriftspresentasjon holdt av Geodata våren 2011 og bestemte meg allerede da for at jeg ville søke på en trainee-stilling etter endt utdanning. Geodata har et ungt og sporty miljø i et åpent landskap, er ikke dette nok kunne de også friste med en spennende og variert hverdag. Ser man på Geodata sin kundegruppe skjønner man fort at muligheter står i fokus. HVA JOBBER DU MED I GEODATA? Jeg er så heldig at jeg får jobbe med lidenskapen min, den mobile plattformen. Jeg utvikler apper til både ios og Android, samtidig som jeg også får utfolde meg kreativt med både markedsmateriell og brukergrensesnitt. En ting jeg verdsetter stort i Geodata er at det finnes så vanvittig mye kompetanse under husets enormt store glassdører, jeg lærer noe nytt hver eneste dag, enten det er i lunsjen, ved kaffemaskinen eller i et kundemøte. HVORDAN HAR TIDEN DIN I GEODATA VÆRT HITTIL? Jeg har stortrivdes i Geodata siden dag én! Jeg ble godt tatt imot, skaffet meg fort bekjentskap som ble mer enn bare kolleger og blir utfordret med spennende prosjekter hver eneste uke. Som Geodata-trainee bidrar man helt fra starten, samtidig som man får lov til å dyrke sin interesse og framtid i Geodata. Med hyggelige kolleger og god kommunikasjon i kombinasjon med en hverdag fylt med spennende utfordringer trives jeg veldig godt! HVORDAN SER 2015 UT FOR DEG? Dette året kommer til å bli veldig bra! Jeg var nylig på DevSummit i Palm Springs, der samles utviklere som jobber med Esri-teknologi for både kompetanseheving og utveksling. Det skjer mye på teknologifronten hos Esri, blant annet er det stort fokus på hvordan appene vi lager kan opprettholde en god arbeidsflyt også uten internett, altså offline. Vi har fått inn mange spennende prosjekter, så det blir en hektisk periode fram til sommeren. Esri Young Scholar Award er en av våre student satsninger i samarbeid med Esri. Dette er en konkurranse for alle studenter som har ved hjelp av ArcGIS kommet frem til interessante forskningsresultater, eller viser spesielle ferdigheter innen GIS ved å ta i bruk teknologien. Vinneren av Esri Young Scholar Award vinner en tur til Esri Side 26

15 LOKALISERING SATT I SYSTEM Det åpnes og stenges butikker av alle mulige slag i Norge hver eneste dag. De aller fleste norske dagligvarekjeder bruker GIS når de foretar beslutninger om hvor de skal åpne butikker. Denne artikkelen forteller litt mer om hvilke teknikker og data som ligger til grunn for disse beslutningene. Av: Bente Mikkelsen Bukholm, Geodata Side 28 Side 29

16 :produktnytt :location analytics Utgangspunktet for en lokaliseringsanalyse kan variere. For mange virksomheter vil erkjennelsen av at man har et hull i markedsområdet sitt, være grunnlaget for at man leter etter nye lokasjoner å etablere seg på. For de største aktørene vil situasjonen være en annen. De vil i større grad bli kontaktet av eiendomsutviklere, med tilbud om å etablere seg i deres lokaler. Uavhengig av hvorfor man er på utkikk etter nye lokasjoner å etablere seg på, vil det være lurt å foreta en grundig vurdering av eiendommen for å minimere risikoen for feiletablering. LOKASJONSANALYSE FRA A-Å For å gjøre en lokasjonsanalyse vil vi i utgangspunktet anbefale å benytte tre typer datasett i en kombinasjon, for å få best mulig grunnlag å jobbe videre med. Et som viser hvor folk bor Data på befolkning leveres av SSB, og bør tilrettelegges slik at man har befolkningsdata ned på et grid på 100x100 meter. Et som viser hvor folk jobber. Et som viser hvor konkurrentene i området holder til Data om hvor folk i nærmiljøet jobber og hvor konkurrenter er lokalisert kan innhentes fra f.eks. bedriftsregisteret og til Iper-registeret. For dagligvare bransjen finnes det også et komplett register over konkurrenter. Dette er (dessverre) ganske unikt for dagligvarebransjen, og i andre bransjer må det gjøres en større jobb for å sjekke at man faktisk har avdekket all konkurrerende virksomhet. Etter at datasettene er tilrettelagt og bearbeidet gjelder det å definere opp et adekvat markedsområdet for den gitte butikken som skal plasseres. Definisjonen av markedsområdet vil varier både i forhold til hvilken bransje man opererer og hvor i landet man befinner seg. For eksempel, vil markedsområdet for dagligvarebutikker (eksempelet på forrige side viser 3 minutters kjøreavstand fra Geodatas kontor) i de største byene være på bare et par minutters kjøreavstand, men i mindre sentrale strøk og for andre bransjer kan kundene være villige til å kjøre atskillig lenger. Et godt eksempel på en butikkjede med kunder som har lang kjørevillighet er Ikea. Med bakgrunn i et veinettverk med fartsgrenser defineres det opp et område på det antall minutter vi ser på som relevant for vår virksomhet fra den adressen hvor vi vurderer å plassere en butikk, og vi får tegnet opp et polygon som definerer markedsområdet. de har, hva slags type bolig de bor i og inntektsnivå. For butikkjeder med flere forskjellige konsepter, vil dette kunne være nyttige opplysninger for å velge rett konsept til lokalet. Rapportene vil da fortelle om det bor nok folk til å kunne forsvare en etablering på det gitte lokalet LOCATION ANALYTICS GJØR LOKASJONSANALYSE ENKELT Det har skjedd en relativt stor teknisk utvikling på dette området de siste årene. Tidligere benyttet man Business Analyst, en ArcMap Extention, til å gjøre denne typen analyser. Business Analyst finnes fremdeles, men må ansees å være et relativt avansert verktøy for brukere som ikke er kjent med GIS. For å bøte på denne problemstillingen har Geodata utviklet et verktøy som vi har kalt Location Analytics. Location Analytics er en web-løsning, som gjør at brukeren slipper å oppdatere når det kommer nye data, og antall feilkilder er derfor også kraftig redusert. I tillegg innebærer det at løsningen er tilgjengelig bare man har tilgang på til internett, og man slipper å ta hensyn til en lokalt installert programvare. I tillegg er Location Analytics også integrert med ArcGIS online slik at det er mulig å laste opp egne kartlag, f.eks. leiepriser pr. kvm innenfor et område, konkurrenter i andre bransjer enn sin egen, egne kundedata etc, hvis det skulle være ønskelig. Noen av våre kunder bruker de tilgjengelige verktøyene på egenhånd, mens andre leier inn en konsulentbistand for å gjøre jobben - på enkeltoppdrag eller på fast basis. McDonald s Norge, er en slik kunde, og deres eiendoms- og innkjøpsdirektør Ole Røttereng har uttalt følgende: Vi i McDonald s Norge gjør ikke en eneste etablering uten at Geodata har gjort en analyse for oss. Ole Røttereng, Eiendoms- og innkjøpsdirektør, McDonalds Norge På bakgrunn av dette hentes det ut rapporter med både de få opplysningene nevnt over, men også med langt mer demografisk informasjon. Dataene sier noe om det i markedsområdet er overvekt av barnefamilier, hvilken utdanningslengde Side 31

17 :bransjenytt :bransjenytt ANALYSEMULIGHETER I ARCGIS ONLINE Av: Toni Mikkola, Geodata ANALYSEVERKTØY I ARCGIS ONLINE Mange tror fortsatt at analyser er forbeholdt ArcGIS for Desktop, og det er en sannhet at når det gjelder analyseverktøy så er ArcGIS Desktop på mange måter som Maxbo. Der finner du alle verktøyene du måtte trenge (dog ikke alltid like lett å finne fram). Til sammenligning er ArcGIS Online mer som den lokale jernvarehandelen på hjørnet: Der utvalget er begrenset og nøye planlagt, men du som kunde kan være sikker på at du finner de verktøyene du trenger for å utføre de fleste gjøremål. EN GODT SKJULT GODBIT IAt analysefunksjonaliteten ligger litt skjult i grensesnittet er det liten tvil om, og kanskje er det også årsaken til at ikke flere har tatt det i bruk. Analyseverktøyene kan aksesseres på to steder i ArcGIS Online: 1. I webkartet: Gjennom å trykke på et kartlag og velge utfør analyse. FINN VERKTØYENE DU TRENGER Verktøyene er delt inn i hovedkategorier for å gjøre det enklere å finne de verktøyene du trenger. Kort oppsummert er det: - Summere data -> Med disse verktøyene kan du beregne totaler, lengder, områder og grunnleggende beskrivende statistikk for objekter i kartet og tilhørende attributter innenfor områder eller i nærheten av andre kartobjekter. - Finn plassering -> Med disse verktøyene kan du finne objekter i kartet som oppfyller de kriteriene du angir. De brukes vanligvis til områdevalg, der målet er å finne steder som oppfyller flere kriterier. - Databerikelse -> Med disse verktøyene kan du utforske et spesifikt områdes egenart. Du får detaljerte demografiske data og statistikker for områdene du velger. Det er også mulig å få rapportert komparativ informasjon for utvidede områder (fylker, kommune eller egendefinerte områder) - Analyser mønstre -> Med disse verktøyene kan du identifisere, kvantifisere og visualisere geografiske mønstre i dataene ved å identifisere områder med statistisk signifikante grupperinger. - Bruk nærhet -> Disse verktøyene hjelper deg med finne svaret på et av det vanligste spørsmålene i geografiske analyser: Hva er i nærheten av hva? - Administrer data -> Disse verktøyene brukes både til daglig administrasjon av geografiske data og til å kombinere data før det utføres analyser. Ønsker du en inngående beskrivelse av hvordan du kan gå frem for å gjøre analyser direkte i ArcGIS Online, kan du selvfølgelig få en detaljert beskrivelse og hjelpetekst for hver hovedgruppe samt bruksområder for hvert enkelt verktøy her -> doc.arcgis.com/no/arcgis-online/ 2. I WebApp Builder for ArcGIS: Ved å legge til analyse som en widget: En god start er å aksessere analyseverktøyene i webkartet og gjøre deg kjent med og teste analysemulighetene derfra. BRUKERSCENARIO - ANALYSECASE Som nevnt over er det mange kategorier av verktøy. For å belyse noen av verktøyene se for deg følgende scenario -> La oss si at du er en utbygger som ønsker å se på plassering av en eller flere vindmøller i et kommune. Du ønsker å se den estetiske innvirkningen et slik prosjekt vil ha for landskapet og innbyggerne. Videre ønsker du sende informasjon til berørte innbyggere om et kommende folkemøte. I tillegg ønsker du å sende 5 saksbehandler på husbesøk for å gjennomføre noen enkle intervjuer om prosjektet. For å se den estetiske innvirkningen av vindmøllen kan du benytte deg av verktøyet «create viewshed» (under «finn plassering»). Denne hjelper deg å finne områder som har synlighet til et definert punkt (vindmøllen på eksempelvis 70 m) i terrenget, og lager synlighetsområde. Gitt at du har bygninger fra matrikkelen samt det genererte synlighetsområdet som en del av webkartet så kan du benytte deg av verktøyet «summer innenfor» (under hovedgruppen «summer data»). Den vil gi deg oversikt over antall boliger som potensielt vil være berørt. For å sende ut informasjon til innbyggerne om folkemøtet kan du gjøre et uttrekk av adressene innenfor synlighetsområdet ved bruk av «ekstraher data» (under «administrer data»). Resultatet er en adressetabell som kan brukes inn mot distribusjon av informasjon om folkemøtet. For å generere besøksruter for saksbehandlerne kan du benytte deg av «Planlegg ruter» (under «bruk nærhet»). Her kan du både ta høyde for om saksbehandlerne skal gå til fots eller kjøre bil, samt optimalisere besøksrutene og få et realistisk tidsskjema for hver av saksbehandlerne. De enkelte rutene kan selvfølgelig distribueres til saksbehandlerne som et mobilt webkart eller skrives ut om ønskelig. Dette var noen smakebiter på noen av analysemulighetene i ArcGIS Online. Følge med i neste utgave av Magasinet for flere eksempler på bruksområder og nyheter. Side 32 Side 33

18 GEODATA LABS ESRI DEVSUMMIT Utviklarkonferansen Esri DevSummit vart arrangert for tiande gang i Palm Springs, California. Over 1800 deltakarar frå heile verda samla seg saman med 300 Esri-ansatte i ørkenbyen mars for å lære om alle moglege bruksområde i ArcGIS-plattforma. «Ein plattform for mange einingar» og «Design once, run everywhere» viser til forenklinga med å bruke tenestene og karta på tvers av plattforma og ikkje minst å utvikle applikasjonar på eit språk som kan kompilerast til fleire ulike einingar. Utviklinga av plattforma med tilhøyrande API og SDK går fort framover og allereie i desse dagar sleppes kontinuerlig beta-versjonar av alle desse spennande teknologiane. I fjerde kvartal er det planlagt lansering av Quartz(Runtime SDK), JS API versjon 4 og ArcGIS Vector Map Tiles blir eit veldig kjærkommen tilskot til bakgrunnskart. Med vektordata som grunnlag i bakgrunnskartet blir det enklare og meir saumlaust å tilpassa kartet til akkurat dine data. Navigeringa vil opplevast mykje meir responsivt og data blir cachet opp ved behov etterkvart som du navigerer i kartet. Elles er det 3D som kjem for fullt, etter eit par år i utvikling ser det endelig ut til at sluttbrukarane snart kan bruke 3D på tvers av fleire ulike plattformar. I dag har AGOL og ArcGIS Pro støtte for dette, men rett rundt svingen vert det tilgjenglig for runtime og ikkje minst rett i nettlesaren med WebGL utan andre tilleggsmodular. Etter 7 år med dei grunnleggande tankene i Javascript APIet er det på tide å løfte det opp til dagens krav mtp. forenkling og namnekonvensjonar. I tillegg vert det endre frå Event-baserte funksjoner til å lytte på endringar på eigenskapane til objekta. Ein veldig kjekk konsekvens med denne endringa dukkar opp i ein ny funksjon for å animere navigeringa av kartet for å lage t.d. flyruter. Javascript API et er det same som vert nytta i ArcGIS Online og WebAppBuilder og det gjere det ekstra gledelig å sjå at utviklinga av API et går såpass kjapt framover. Python i ArcGIS blir enda betre med intregrering av SciPy som opnar for enda fleire analyseverktøy direkte i ArcGIS. Tilslutt er det er AppStudio for ArcGIS som er eit spannande produkt. Ved hjelp av Qt skal det vera mogleg å lage ein app som kan kompilerast til ein rekkje ulike plattformar. Den same koden skal kunne bli kompilert til bl.a. Windows, ios og Android og kan deretter legges ut på App-butikken til desse. Ingen tvil om at det er masse spennande som skjer framover i ArcGIS og det blir fleire gode og enkle metodar til å oppnå akkurat det oppsettet som passar for eit kvart prosjekt. TERRENGANALYSE PÅ WEB Vi har lekt oss litt med terrengdata, ArcGIS for Server Image Extension og ArcGIS API for JavaScript. I webapplikasjonen vi har lagd kan man vise valgte områder basert på høyde, helning eller himmelretning. For eksempel kan man be om alle områder mellom 1000 og 1500 meter, med helning mellom 20 og 45 grader, som peker mot nord. I tillegg kan man klikke i kartet for å vise terrengdata for valgt punkt. Det spennende med løsningen er at man gjør on-the-fly raster-prosessering, alt mot samme karttjeneste med det samme mosaikk-datasettet, med bra ytelse. Som en del av karttjenesten har vi publisert flere skreddersydde raster-funksjoner, blant annet filtrering på høyde og helning. I tillegg benytter vi fra klienten flere av de innbygde standard funksjoner. Alternativet til å benytte raster-funksjoner er å pre-prosessere data, og lage flere ulike raster-datasett.terrengdataene som brukes har utgangspunkt i 10x10-meters terrengmodellen fra Kartverket. Disse dataene er i DEM-formatet, og hele Norge er på ca. 33 GB. Etter konvertering til TIFF med LZW-kompresjon (loss-less) ble størrelsen ca. 8GB, og vi fikk en langt bedre ytelse uten forringelse av kvaliteten. I siste versjon av ArcGIS API for JavaScript og ArcGIS Server for 10.3 har de lagt inn støtte for å jobbe med raster-data direkte i nettleseren. Piksel-dataene sendes over til nettleseren, og man kan filtrere og symbolisere uten å gjøre nye kall til serveren. MENNESKENE BAK Mitt navn er Steffen Pøhner Henriksen og jeg jobber som utvikler i Geodata. Jeg er også en del av årets traineeprogram. Det siste året har jeg lært mye om utvikling og kart. Aller best liker jeg å lære om kart på web. En webapplikasjon kan åpnes av alle enheter med en nettleser og gjør teknologien tilgjengelig for alle uansett enhet og operativsystem så lenge den har en nettleser. Målet mitt i Geodata er å lage applikasjoner som forenkler hverdagen til mange mennesker gjennom intuitive brukergrensesnitt og gode brukeropplevelser. Jeg vil vise at geografisk informasjon gir nye perspektiv på kompliserte datasett. Gjennomtenkte løsninger som skjuler kompleksiteten i kartgrunnlaget og gir brukeren akkurat den informasjonen han eller hun trenger. Ikke noe overflødig. Jeg genuint interessert i trendene rundt kart og webutvikling og følger nøye med på verdensveven. Kanskje har du sett meg på twitter eller github? Hvis ikke kan du bare ta kontakt for en interessant dialog om teknologi. Sjekk også ut #geomatikk på twitter. HVA ER LABS.GEODATA.NO? Jeg heter Lars Halvor Anundskås og har jobbet i Geodata siden Web er min plattform, selv om jeg leker meg med både hybrid og native på si. Jeg har jobbet på web-plattformen igjennom mange år og sett hvordan man stadig flytter grensene for hva man kan lage på web. Esri er med på å flytte de grensene igjennom sin web-plattform. I Geodata har jeg jobbet med mange spennende kunder og prosjekter. Altibox, Viken Fiber og Utenriksdepartementet for å nevne noen. Geodata Labs er vår lekegrind for utprøving av nye og spennende teknologier og anvendelser. Her lager vi nye og morsomme demoer i form av applikasjoner, tjenester og data som vi fortløpende publiserer på vår webside labs.geodata.no. I tillegg publiserer vi tekniske nyheter fra Esri og andre nærliggende teknologier på vår tekniske blogg. Les mer på labs.geodata.no Side 34 Side 35

19 :konferanse :konferanse ESRI INTERNASJONAL BRUKERKONFERANSE JULI 2015 I løpet av fem inspirerende og lærerike dager får du oppleve plenumsforedrag, mer enn 900 brukerforedrag, over 300 tekniske sesjoner, workshops, utdeling av GIS-priser, demoøyer og utstilling på San Diego Convention Center. Vi garanterer deg at du vil sitte igjen med mer enn nok kunnskap for å holde din virksomhet oppdatert i en stadig skiftende verden av teknologi. ÅRETS KONFERANSE BYR BLANT ANNET PÅ SPENNENDE TEMAER SOM; Smart Mapping Gjør mer enn bare å plassere prikker i et kart. Med den nye symboliseringsfunksjonalitet i ArcGIS Online, blir det enklere enn noensinne for deg å skape attraktive kart som forteller viktige og gode historier. Identifiser og kvantifiser, finn hot spots, forutsi, mål og distribuer. BO SAMMEN MED RESTEN AV DEN NORSKE DELEGASJONEN Vi har lang erfaring fra San Diego og har derfor reservert rom på Hilton San Diego Gaslamp Quarter Hotel. Hotellet ligger sentralt plassert i down-town San Diego, med få minutters gange til konferansesenteret, byens uteliv og restauranter. Dersom du ønsker å bo på Hilton San Diego Gaslamp Quarter Hotel kan du selv booke rom via våre nettsider, eller kontakte oss. Det er begrensninger i antall rom så vi anbefaler deg og være tidlig ute. SOSIALE ARRANGEMENTER UNDER ESRI INTERNASJONAL BRUKERKONFERANSE Hver sommer samles om lag GIS-brukere fra hele verden seg i San Diego, for å delta på Esri internasjonal brukerkonferanse - det ultimate GIS-arrangementet. Dette er stedet for å se og lære hvordan Esri kontinuerlig jobber for å utvikle ArcGIS plattformen og bli oppdatert på siste nytt innen programvaren. Du får også en unike mulighet til å knytte kontakt med Esri ansatte, i tillegg til å møte og lære av andre GIS-brukere fra en rekke ulike bransjer. Av: Cecilie Langnæs, Geodata 3D Vår verden er i 3D; burde ikke dataene dine være det også? Det komplekse blir enkelt på en realistisk måte når du bruker 3D-visualisering. Gjennom hele konferansen vil det være fokus på en rekke demoer som viser hvordan du kan gjøre dette på ArcGIS plattformen. Sanntidsdata Sanntids GIS analyserer sensor data og andre live-feeds, og setter dette i system på interaktive kart. Med andre ord - Sanntids GIS gir deg en bedre situasjonsforståelse og hjelper deg å ta bedre beslutninger i det øyeblikket noe skjer. Informasjons- og velkomstmøte Hvert år blir det holdt informasjons- og velkomstsamling på Hilton Gaslamps utendørsterrasse for alle norske deltagere. Formålet med denne samlingen er først og fremst å samle den norske delegasjonen, men også for å kort informere om hva man bør få med seg av det faglige og sosiale programmet. Det vil bli servert forfriskninger, og det blir anledning til å bli kjent med de andre norske deltagerne. Båttur i San Diego Bay Onsdag 22.juli arrangerer Geodata en felles båttur for norske deltagere som tar oss rundt i San Diego Bay. Om bord i High Spirits blir vi servert god mat og drikke og får en stemningsfull tur i skumringstider. Dette er båtturen du ikke vil gå glipp av. Waterfront park Hvert år avsluttes Esri internasjonal brukerkonferanse med en stor fest for alle deltagere, med god mat og underholdning. I år vil festen holdes på San Diego Waterfront Park og vi håper å se deg der. Les mer på våre hjemmesider esri-internasjonal-brukerkonferanse/ Side 36 Side 37

20 :produktnytt :kurs/opplæring :kurs/opplæring I et konkurransedyktig arbeidsmarked ser vi et stadig ønske om å lære mer og behov for å effektivisere arbeidsprosessene. For brukeren betyr læring videreutvikling, økt faglig egenverdi og muligheter. Opplæring er en investering og ved å ta høyde for kompetanseheving av sine ansatte får ikke organisasjonen bare igjen for dette i form av økt produktivitet, det øker også sjansen for å beholde ansatte og spisse kompetansen in house. opp analysen for å finne ruter, lokasjoner for bussholdeplasser og avgangstider. Dette ble gjort basert på befolkningsmengden, alder og befolkning i et område på dagtid. Det meste av informasjonen ble hentet fra Geodatas demografitjeneste i tillegg til kundens egne data. Dette arbeidet ga kunden et ferdig datasett de kunne bruke til å ta beslutninger rundt skoleskyssordningen samt at de har en arbeidsflyt som kan gjenbrukes. OPPLÆRING I GEODATA - ET HAV AV MULIGHETER God opplæring gir bedre resultater både for bedriften og for deg som bruker. Geodatas opplæringsalternativer kan hjelpe deg på vei mot å bli en enda bedre ressurs for din virksomhet, kunder og kollegaer. OPPLÆRING SPISSET TIL DITT BEHOV Analyser med romlige data gir ofte en stor gevinst i forståelsen av hvordan ting faktisk ser ut. Å kunne visualisere data i et romlig perspektiv gir deg mulighet til å gjøre beslutninger på et mer nøyaktig grunnlag, enn det å kun se data i et tabellverk. Om du jobber med flomsoner, etablering av nye butikker eller andre GIS-relaterte oppgaver, kan vår teknologi brukes til å finne svar. ArcGIS har verktøy for å støtte de fleste geografiske analyser, men i en jungel av over 700 ulike verktøy kan det være utfordrende å velge riktig. Ut ifra hvilken bransje du befinner deg i vil behovet for ulike typer analyser sprike kraftig. Det betyr at alt fra forarbeid, datainnsamling og valg av riktige verktøy vil være avgjørende for å få et riktig resultat. Geodata har lang erfaring med å bistå kundene våre med å konkretisere dette arbeidet og tilrettelegge gjenbrukbare arbeidsprosesser. Den mest effektive kompetanseoverføringen er gjennom noe vi kaller «sidemanns-opplæring». Dette er kort og greit et møte mellom deg og en konsulent fra Geodata som har forberedt et spesifikk scenario du ønsker løst. Gjennom å sette opp analysene sammen vil du ikke bare få ferdigstilt arbeidet med en spesifikk analyse, du vil også ha opparbeidet kompetanse til å gjøre lignende jobber senere. Teknologien vil bli koblet til noe du kjenner godt; dine data og dine prosesser. Vi hjelper deg med den tekniske forståelsen om hvordan du best bør implementere verktøyene, i hvilken rekkefølge og hvordan du kan sy sammen prosessene til å bli et gjenbrukbart verktøy spisset til ditt behov. ARCGIS ONLINE OPPSTARTSPAKKE Et tydelig eksempel på sidemannsopplæring har vært rundt oppsett og bistand for å komme godt i gang med ArcGIS Online. Vi har et formalisert oppsett for opplæringa med klare rammer, men hvor innholdet er styrt etter dialog med kunden. En av våre kunder ønsket å bruke GIS til å optimalisere bussrutenettet i en kommune og synliggjøre de beste rutene i ArcGIS Online. I tillegg til å konfigurere kontoen for bruk, ble dagene sammen med Geodatas konsulent brukt til å sette Det å jobbe med teknologi skal være gøy, og med den rette opplæringen vil du kunne se nye muligheter, jobbe smartere og bli mer effektiv. RESULTATET ER MER ENN ET DATASETT Hvilke behov har du i din organisasjon? Hvilke oppgaver gjør du i dag som kan automatiseres ved for eksempel å bruke prosesseringsrammeverket i ArcGIS? Mulighetene i plattformen er mange og vi ønsker at du skal få en tydelig forståelse av hvordan du best kan ta nytte av plattformen til dine behov. Kanskje dette også åpner for muligheter du ikke visste eksisterte? Det å jobbe med teknologi skal være gøy, og med den rette opplæringen vil du kunne se nye muligheter, jobbe smartere og bli mer effektiv. Hvis det du har lest nå høres interessant ut og du ønsker å se på hvordan dette kan gjøres i din organisasjon, så ta kontakt for en helt uforpliktende prat. KONTAKTINFORMASJON Åshild Lysaker: ashild.lysaker@geodata.no Torgrim Høydahl: torgrim.hoydahl@geodata.no kurs@geodata.no Av: Torgrim Høydahl, Geodata Side 38 Side 39