Skogbehandling ved klimaendringer konferanseinnlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skogbehandling ved klimaendringer konferanseinnlegg"

Transkript

1 Området for bioproduksjon og foredling Skogbehandling ved klimaendringer konferanseinnlegg Scandic Hotell, Hamar, 19. mars 2002

2 FORORD Norges forskningsråd, Fylkesmennene i Hedmark og Oslo Akershus og Skogselskapet i Hedmark arrangerte 19. mars 2002 en konferanse i Hamar med skogbehandling ved klimaendringer som tema. Konferansen var støttet av Landbruksdepartementet. Målet for konferansen var å sette fokus på hvilke konsekvenser endringer i klimaet kan få for skogbruket på Østlandet. Foredragsholderne var hentet fra blant andre sentrale forskningsinstitusjoner innen skog og klima og fra skognæringen. Denne rapporten samler foredragsholdernes manuskripter. Oslo, april 2002 Olav Gislerud Bioproduksjon og foredling Norges forskningsråd

3 Program Sted: Scandic Hotell, Hamar Tid: Tirsdag 19. mars 2002 kl 09:15 15:45. Arrangører: Norges forskningsråd, Fylkesmennene i Hedmark og Oslo Akershus og Skogselskapet i Hedmark med økonomisk støtte fra Landbruksdepartementet. Formål: Konferansen vil sette fokus på hvilke konsekvenser endringer i klimaet kan få for skogbruket på sentrale Østlandet. Tema Foredragsholder Kl. 09:15 Registrering, kaffe m / rundstykker Kl. 09:45 Velkommen - forventinger for dagen Fylkesmann Sigbjørn Johnsen Kl. 10:00 BOLK 1: KLIMAUTVIKLING Møteleder: Liv Marit Strupstad Eksempler på fremtidig endringer av meteorologiske RegClim-prosjektet forhold som kan ha v / Eivind Martinsen betyding for skogen i det sentrale Østlandet. Kan skadestatistikken si oss noe om klimaendringer? Utvikling siste åra sett fra forvaltningens side. Skogbrand v / Jon Høsteland Fylkesmannen i Hedmark v / Hans Bjaanes Klimaets betydning for skogens produksjon og utbredelse NIJOS v / Kåre Hobbelstad Kl. 12:00 LUNSJ Kl. 12:45 BOLK 2: SKOGBEHANDLING Vil klimaendringer gi / kreve: Økt skogskade? Soppskader Økt skogskade? Insektskader Omlegging av skogbehandling? Nytte av genetisk variasjon? Konsekvenser for investering og avvirking? Utfordringer sett fra næringen Utfordringer knyttet til skog og klima i et lengre perspektiv Forskningsrådets planer for forskning innen temaet skog- klima Takk for i dag Møteleder: Trond Hammeren Skogforsk v / Halvor Solheim Skogforsk v / Erik Christiansen Skogforsk v / Petter Nilsen Skogforsk v / Tore Skrøppa Norges Landbrukshøgskole, skogfag v / Birger Solberg / Hans Fredrik Hoen NORSKOG v/ Erling Bergsaker Landbruksdepartementet v / Berit Lindstad Norges forskningsråd v / Olav Gislerud Trond Hammeren Kl. 15:45 Vel hjem

4 Eksempler på fremtidige endringer av meteorologiske forhold som kan ha betydning for skogen i det sentrale Østlandet - Resultater fra RegClim prosjektet. Av Eivind A. Martinsen, Dag Bjørge, Eirik J. Førland, Jan Erik Haugen og Torill Engen Skaugen.

5 Regional Climate Development under Global Warming / regclim Innhold Hva er RegClim prosjektet? Hva er et klimascenario og naturlig variabilitet? Hvilken metodikk brukes i RegClim for å fremskrive klimaet? Resultater - eksempler som er av betydning for skogen Hva gjør vi videre og hva kan leveres? Meteorologisk Institutt met.no

6 Regional Climate Development under Global Warming / regclim Financed: Research Council of Norway Budget 2002: approx. 7.5 MNOK (~900 keuro) 6 Norwegian Institutes: Norwegian Meteorological Institute (Coord.) Institute for Marine Research Dep. of Geophysics, Univ. of Oslo Geophysics Dep., Univ. of Bergen Nansen Environment and Remote Sensing Centre Norwegian Institute for Air Research International Co-operation: LoI: MPI - Hamburg LoI: Nordic Groups (SWECLIM, DCC, FMI) Through imported models and scientific coll. Project Leader Group: Trond Iversen (Leader) Sigbjørn Grønås Eivind A. Martinsen Meteorologisk Institutt met.no

7 Regional Climate Development under Global Warming / regclim Hovedmål l og oppgaveledere H.M. - I : Å estimere sannsynlige regionale klimaendringer gitt en global, antropogen oppvarming (met.no), Empiriske metoder: Eirik Førland Dynamisk regionalisering (HIRHAM): Thor Erik Nordeng Hav og sjø-is: Lars Petter Røed H.M. - II: Å bidra til å øke sikkerheten til H.M.-I ved å (a) øke forståelsen av prosesser i de Nordiske Hav (GfI-UiB, NERSC, IMR), Basseng-skala Hav-modell (MICOM): Helge Drange AGCM med grid-fokusering; Nils Gunnar Kvamstø (b) bedre beskrivelse av regionale strålingspådriv (Igf-UiO, NILU) AGCM med aerosoler: (NCAR-CCM3): Jon Egill Kristjansson Kjemi (Oslo-CTM) og stråling (DISORT): Ivar Isaksen Meteorologisk Institutt met.no

8 Regional Climate Development under Global Warming / regclim Utslippsscenarier IPCC s Special Report on Emission Scenarios (SRES) beskriver 35 forskjellige fremtidige utslippsforløp av drivhusgasser Disse benyttes i globale klimamodeller til å simulere fremtidig global klimautvikling Resultat; IPCC (2001) - Global middeltemperatur er projisert å øke med mellom 1.4 og 5.8 C i løpet av perioden 1990 til 2100 RegClim har benyttet resultater fra EN simulering, (GSDIO) fra Max Planck instituttet: Gir god overensstemmelse med observert økning i global middeltemperatur gjennom de siste 50 år. Gir en økning på ca. 1 C for de neste 50 år. Meteorologisk Institutt met.no

9 Regional Climate Development under Global Warming / regclim Eksempel på naturlig variabilitet - ensemble fra GDFL > Samme utslippsscenario > Forskjellige startbetingelser Meteorologisk Institutt met.no

10 Regional Climate Development under Global Warming / regclim Tolkning av klimascenarier Et klimascenario (utslippsscenario) vil ha flere realiseringer av værutviklingen over tid (f. eks. utvikling av global årsmiddeltemperatur fra GDFL) Klima-effekter av økende konsentrasjoner av drivhusgasser vil derfor komme i tillegg til de naturlige og i stor grad uforutsigbare klimavariasjonene Når en skal jobbe med klimascenarier og virkningsstudier er det derfor viktig å presisere følgende: Et klimascenario er en internt konsistent realisering av hvordan klimaet kan bli under visse forutsetninger. Et klimascenario er ikke et klimavarsel Meteorologisk Institutt met.no

11 Regional Climate Development under Global Warming / regclim Metodikk benyttet i RegClim Dynamisk nedskalering. (Kontakt: Klimamodell kjøres på et begrenset geografisk område med høy romlig oppløsning På randen benyttes resultater fra en global modell Simulerer både dagens ( ) og morgendagens ( ) klima Følgende parametere (6-timers middel) finnes for hver 6. time: Trykket ved havnivå Temperatur i 2-meters høyde Vind i 10-meters høyde (styrke og retning) Nedbør i 6-timers perioder (regn og snø) Snødybde Vind og geopotensiell høyde for 500 hpa-flaten Meteorologisk Institutt met.no

12 Regional Climate Development under Global Warming / regclim Metodikk benyttet i RegClim (forts.) Empirisk nedskalering. (Kontakt: Først finnes statistiske sammenhenger mellom observerte storstilte atmosfæriske felt (for eksempel lufttrykkmønster i havnivå) og observerte lokale klimaelement (f. eks. temperatur) Deretter anvendes disse sammenhengene på storstilte felt simulert av globale klimamodeller for å simulere lokalt klima Resultater tilgjengelig: Tidsserier ( ) av månedsmiddeltemperatur og nedbør for flere norske stasjoner basert på resultater fra Max Planck modellen Empirisk nedskalering av temperatur er for enkelte stasjoner basert på 16 andre klimamodeller Meteorologisk Institutt met.no

13 Regional Climate Development under Global Warming / regclim Endring i temperatur i Norge siden 1876 Årsmiddeltemperaturen i fastlands-norge har økt med mellom 0.4 og 1.2 C Økningen har vært størst på Østlandet og på Varangerhalvøya Økningen på Østlandet har vært ca. 1 C Global økning i årsmiddeltemperatur har vært på 0.6 C Meteorologisk Institutt met.no

14 Et klimascenario for Norge mot år r 2050 (Varmere, våtere, litt mer vind) Temperatur: Årsmiddel øker med o C mest om vinteren, især i Nord-Norge Regional Climate Development under Global Warming / regclim minst om sommeren større i innlandet enn på kysten Årsnedbøren øker de fleste steder; 10% for hele landet mest på Vestlandet, især sommer og høs t ellers størst økning om høsten kortere snøsesong Vinden øker litt de fleste steder om vinteren. Sterkest økning: i Langfjella Møre og Trøndelag utenfor Finmarkskysten (Især Barentshavet) Meteorologisk Institutt met.no

15 Regional Climate Development under Global Warming / regclim Kumulativ frekvensfordeling av årsmiddeltemperatur Eksempel: I forrige århundre hadde 40% av årene et årsmiddel på over 6 o C. I perioden 2000 til 2050 vil dette gjelde for 90% av årene Frequency, % Cumulative frequency distribution, annual temperature, Oslo obs obs mod mob mod Temperature, deg C Winter temperature, Oslo Spring temperature, Oslo Summer temperature, Oslo Autumn temperature, Oslo Temperature, deg C Temperature, deg C Temperature, deg C Temperature, deg C Meteorologisk Institutt met.no

16 Regional Climate Development under Global Warming / regclim Tilfeller med brå endringer av middeltemp. over 6 timer Temp.stigning (fra < - 0 til > + 0 o C) (over 6 timer) Årsbasis: Nordlige Østland, økning på 2 % Sørlige Østland, økning på 7 % Vinter: Nordlige Østland, økning på 30 % Sørlige Østland, økning på 7 % Høst og Vår: Reduksjon i begge områder (5 20 %) Temp.fall (fra > + 0 til < - 0 o C) (over 6 timer) Samme forekomster som for stigning Meteorologisk Institutt met.no

17 Regional Climate Development under Global Warming / regclim Kumulativ frekvensfordeling av nedbør (Bjørnholt) - Liten endring på årsbasis - Ca 10% flere somre med nedbør < normalen - Ca 70% av vintrene blir våtere enn normalt - ca 60% av høstene blir våtere enn normalt (tilfeller med > 10mm øker) Cumulative frequency ANNUAL PRECIPITATION <10 <30 <50 <70 <90 <110 <130 <150 <170 % of average GSDIO GSDIO GSDIO MOD-OBS MOD-OBS WINTER SPRING SUMMER AUTUMN Cumulative frequency <10 <30 <50 <70 <90 <110 <130 <150 <170 <190 % of average Cumulative frequency <10 <30 <50 <70 <90 <110 <130 <150 <170 <190 % of average Cumulative frequency <10 <30 <50 <70 <90 <110 <130 <150 <170 <190 % of average Cumulative frequency <10 <30 <50 <70 <90 <110 <130 <150 <170 <190 % of average Meteorologisk Institutt met.no

18 Vind (6 timer middelvind) Tilfeller med vind > 5 m/s Årsbasis Nordlige Østland 15 % økning Sørlige Østland 10 % økning Høst Nordlige Østland 32 % økning Sørlige Østland 22 % økning Vinter Nordlige Østland 7 % økning Sørlige Østland 10 % økning Sommer (få tilfeller) Nordlige Østland 50 % økning Sørlige Østland 20 % økning Regional Climate Development under Global Warming / regclim Meteorologisk Institutt met.no

19 The length of the growing season a) b) ( )-( ) Meteorologisk Institutt met.no

20 The length of the growing season in the eastern part of Norway a) b) ( )-( ) Meteorologisk Institutt met.no

21 The start of the growing season a) b) ( )-( ) Meteorologisk Institutt met.no

22 The start of the growing season in the eastern part of Norway a) b) ( )-( ) Meteorologisk Institutt met.no

23 The end of the growing season a) b) ( )-( ) Meteorologisk Institutt met.no

24 The growing degree-days in the growing season in the eastern part of Norway a) b) ( )-( ) Meteorologisk Institutt met.no

25 The mean temperature in the growing season in the eastern part of Norway a) b) ( )-( ) Meteorologisk Institutt met.no

26 Regional Climate Development under Global Warming / regclim Hvilke parametere kan RegClim levere? Påvirkningstid Fenomen / meteorologiske forhold Eksisterende data Nye data sekunder Lyn, lynfrekvens Ikke Mulig (-) minutter Vindkast (-orkan-) Ikke Kan anslå Stormfrekvens Litt Noe Brå temp. endringer Litt Noe timer Temp. nedbør (snø/regn) OK OK Vindstyrke og retning Noe OK uker / måneder Nedbør ihht normal OK OK Tørke Noe OK Skogbrann indeks Ikke OK år Vekstperiode, gj.snitt temp., og nedbør OK OK århundrer Temp. og nedbør litt litt Meteorologisk Institutt met.no

27 Regional Climate Development under Global Warming / regclim Bruk av nedskaleringsresultatene til virkningsstudier er en viktig målsetning med RegClim MEN Viktig med dialog mellom de som har fremskaffet klimascenariet og de som skal benytte dataene til virkningsforskning for at: - De riktige dataene som trengs i virkningsstudier blir skaffet tilveie og at nye utplukk av data blir tilstrekkelig - Tolkningen av resultatene blir riktig - Klimamodellene skal bli bedre Meteorologisk Institutt met.no

28 Varmere - våtere - villere. Hamar 19. mars 2002 Figurer benyttet til foredrag John Høsteland

29 Østfold Akershus/Oslo Hedmark Prosent Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag FYLKESVIS FORSIKRINGSDEKNING I PROSENT Nord-Trøndelag Nordland/Troms Ungskog Tømmer Finnmark

30 Østfold Akershus/Oslo Mill. daa Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag FORSIKRET SKOGAREAL FYLKESVIS Nord-Trøndelag Nordland/Troms Forsikret Uforsikret Finnmark

31 Stormskader Tømmerskog 4,00 3,50 3,00 Skadekvote i promille 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Snitt Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Hele landet

32 Skadekvote Tømmerskogforsikring 4,000 3,500 3,000 Skadekvote i promille 2,500 2,000 1,500 1,000 0,500 0,000 Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Hele landet

33 Stormskader Ungskog 2,000 1,800 1,600 Skadekvote i promille 1,400 1,200 1,000 0,800 0,600 0,400 0,200 0, Snitt Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Hele landet

34 Skadekvote Ungskogforsikring Skadekvote i promille 1,000 0,800 0,600 0,400 0,200 0,000 2,090 Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Hele landet

35

36

37 Skogbehandling ved klimaendringer Utvikling siste åra sett fra forvaltningens side v/hans Bjaanes Jeg har ikke noe grunnlag for å si om vi de senere årene har hatt en utvikling endring i de klimafaktorer som påvirker skogbruket spesielt. Jeg skal imidlertid komme inn på de episoder som har vært spesielle. Vindskader Jeg velger å starte med storstormen høsten 1969 som blåste over ende store mengder skog i Akershus og sørlige deler av Hedmark. De direkte tapene på grunn av vindfallene, var én ting. Langtidseffektene i form av rotrykket skog og barkbilleangrep var en annen. Det var da skogbruket oppdaget granbarkbillen en liten krabat som satte den offentlige skogforvaltningen på en stor prøve. Stormskader er ikke noe uvanlig i skogbruket. Forvaltningen har da også rutiner for overvåking og tiltak når skadeomfanget krever slikt. Det er likevel de ekstreme skadene det er naturlig å sette fokus på. Her kan nevnes de store stormskadene i Nord-Østerdal midt på 1980-tallet og stormen 16. oktober 1987 som skadet mye skog over store deler av Østlandet. Der vinden slo ned med full styrke, var det lite skog som ble spart. I fersk erindring har vi den konsentrerte regnstormen 16. august i fjor som laget mer eller mindre gater i skogen i nordre Akershus og midtre Hedmark. Vindfellingene senere på høsten i fjor var av mer normal karakter med mer spredte skader, men som kom over store områder. Disse kraftige vindene i fjor høst ga flere hundre tusen m 3 med vindfall i de to fylkene. Slike stormskader fører gjerne til diskusjoner eller refleksjoner omkring skogbehandling og skogtilstand. Hadde skadeomfanget vært mindre ved en annen skogbehandling og skogtilstand? Tilsvarende reaksjoner har vi også hatt nede i Europa der stormkatastrofene har vært av vesentlig større omfang enn hos oss. Hvis slike stormer kommer til å øke i frekvens og styrke hvordan skal skogbruket tilpasse seg? Snøbrekkskader Snøbrekkskader forårsakes av spesielle værkombinasjoner. Store mengder kram snø som fester seg godt i trekronene gir gjerne store toppbrekkskader i visse høydelag som gir den spesielle snøtemperaturen. For eksempel i moh. Hvis snøen fryser fast og det i tillegg kommer vind, kan resultatet bli katastrofalt. Oppe i fjellskogen, vernskogen, er snøbrekk så normalt at jeg ikke vil kommentere den videre. Der er det mer regelen enn unntaket at et tre får snøbrekkskader i løpet av sitt liv. Det er skadene i den gode liskogen som er mest bekymringsfulle. Her kan skadene få stor lokal variasjon, og ikke sjelden er det yngre skog som hkl 3 som rammes hardt. For vel 20 år siden var dette tilfelle nord i Akershus (1976?). Betydelige snøbrekkskader hadde vi i Hedmark og Oppland i februar Jeg har hørt at svenske eksperter hevder at snøbrekkskader av tilsvarende styrke kanskje forekommer 3 ganger per århundre med tilhørende store virkesskader, virkestap og hygieneproblemer. Hvordan vil en klimaendring kunne påvirke slike store skader?

38 Ustabile vintre Ustabile vintre med mye snøbart, mildt og med sterkt varierende temperatur har festet seg i minnet fra de senere årene. Særlig for den som er glad i å gå på ski, er det lett å merke seg dette. For å sette det på spissen, har vi fått en generasjon barn og ungdom som ikke har noe særlig forhold til skigåing. En vår midt på 1970-tallet (1976) og en på 1980-tallet hadde deler av granplantingene i midlere og eldre hkl II rødbrune sjatteringer. Ustabil vinter med mye mildt og solrikt vær var medvirkende årsak. Den gang var svake provenienser med for dårlig innvintring mest utsatt. Noen vintre omkring 1990 var preget av mye snøbare perioder i lavlandet. Dette medførte betydelige overvintringsproblemer for nyplantingene. Stabilt snødekke er utvilsomt en fordel for våre aktuelle provenienser. Regnfulle somre De siste somrene har vært mer enn vanlig regnfulle. Dette har sikret godt tilslag på nyplantingene og ellers vært til fordel for trærnes vekst og vitalitet. Kronetetthetens negative utvikling har stoppet opp og kanskje snudd, og skader av granbarkbillen har vært minimale. Furuas knopp- og greintørkesopp Diverse sopper som profitterer på fuktig vær har imidlertid hatt gode vilkår, og i fjor sommer fikk vi se resultatene av en kraftig oppformering av furuas knopp- og greintørkesopp. Riktig nok var det ikke oppformeringen i det fuktige været alene som førte til mye skadd furuskog i Akershus og Sør-Hedmark. Den fuktige, milde og lange høsten medvirket sterkt med forsinket og dermed ufullstendig innvintring av trærne og dermed svekket immunforsvar. Brå overgang til streng kulde og senere sterkt varierende vintertemperaturer bidro så til at sykdommen ble et faktum. Dette var et godt eksempel på at flere uvanlige klimafaktorer i et samspill, kan gi betydelige og til nå sjeldne problemer for skogbruket. Skogbrann Nå er det ikke gitt at en eventuell klimaendring mot varmere villere våtere skal gi høyere markfuktighet om sommeren. Det spekuleres jo på om økt temperatur og det at nedbørsøkningen helst kommer utenom sommerhalvåret, kan gjøre det tørrere i jordoverflaten. I så fall er det grunn til å minne om tørkesomre med skogbrann vi har hatt for eksempel i Elverum i Oppsummering Det ligger til menneskets natur å fokusere mest på situasjoner som ligger nær i både tid og rom. Den gjennomgåtte beskrivelsen strekker seg riktig nok 1/3 århundre bakover i tid, men er mest konsentrert om de senere års hendelser. Skogskader har alltid vært en viktig del av den offentlige skogforvaltnings arbeidsfelt og gjenspeiler seg også i skogbrukslovens tittel og formål med ordet skogvern. De spredte eksemplene jeg her har skissert, er alle relatert til klimaforhold som kan komme til å endre seg. Om det er rett å si som i foredragets tittel, at det er en utvikling på gang i skadetyper og omfang, er ikke gitt meg å bedømme her. Med det tidsperspektiv bakover og det rom jeg har valgt, gir det meg likevel en viss grunn til bekymring for framtidige skogskader.

39 Etter min erfaring og vurdering er det småplanter og den eldre skogen som er mest utsatt for en eventuell klimaendring. Problemene med småplantene er at proveniensen skal være sterk nok til å gi plantene en trygg innvintring, samtidig med at den ikke må være så sterk at plantene lokkes til aktivitet i ustabile vintrer med lite snø, eller gjennom en tidlig og lang vår. Det er jo de sterkeste proveniensene som slik sett er raskest på avtrekkeren. Når bestandet er trygt etablert, ser det ut til å ligge en lang periode foran det med liten risiko. Men jo høyere og eldre trærne blir, jo mer utsatt er de for stormskader under ellers like forhold. Starten og avslutningen på livet er mest risikofylt.

40 Kåre Hobbelstad NIJOS Raveien Ås Klimaets betydning for skogens produksjon og utbredelse. 1. Innledning. I mange områder i Norge er temperaturen en minimumsfaktor ved skogproduksjon. En klimaendring der temperaturen øker, vil derfor føre til en økning av skogproduksjonen for store arealer. Utslipp av karbongasser vil etter manges mening føre til en øking i temperaturen. Det er utviklet modeller for å prognosere utvikling i klima for ulike regioner og for ulike forutsetninger om utslipp av klimagasser. I et 100-årsperspektiv kan det grovt sett være snakk om en økning på 2 4 C. En slik økning vil gi en temperatur hvor en må helt tilbake til atlantisk/ subboreal tid for å finne tilsvarende temperaturer. Som kjent hadde vi da en skogsammensetning og en utbredelse som var helt annerledes enn i dag. Hardangervidda var for eksempel helt skogkledd. For skogen vil dette bety en lengre vekstsesong og en øket veksthastighet for store områder. Hvor stor denne vekstøkingen vil bli, kan være vanskelig å estimere. En moderat økning vil sannsynligvis ha en positiv effekt på de treslagene en allerede har for store deler av landet, mens en dramatisk økning vil påvirke både vegetasjons- og treslagssammensetningen i de norske skoger. Det er i dag under utvikling prosessmodeller for bedre å kunne vurdere effekten av en klimaendring. Disse modellene vil etter hvert kunne gi mer presise estimater på ulike klimaeffekter. I dette arbeidet har en tatt utgangspunkt i Landsskogtakseringens registreringer, og ut fra noen enkle forutsetninger prøvd å estimere effekten av en temperaturheving på skogproduksjon. Metoden passer særlig i områder der en har mye høytliggende skog der temperaturen er en minimumsfaktor for produksjonsevnen. En har i beregningen utnyttet informasjonen om at for hver 100 m økning av høyden over havet vil temperaturen i gjennomsnitt avta med ca. 0,6 C. En vil i det følgende særlig gjøre noen vurderinger over utviklingen i Oppland og Hedmark. For Akershus/Oslo vil nok en temperaturendring i nevnte målestokk i større grad påvirke treslagssammensetningen, og effekten må belyses ved mer kompliserte modeller. 2. Oppland 2.1 Produktivt skogareal fordelt på høydesoner. Oppland har et produktivt skogareal på 7,2 mill. dekar, og mye av dette skogarealet ligger relativt høyt over havet (figur 2.1).

41 Produktivt areal Hektar >9 Høydesone Areal Figur 2.1. Produktivt skogareal i Oppland fordelt på høydesoner. Figuren viser at største delen av arealet ligger høyere enn 400 m over havet. Produksjonen på disse arealene vil i stor grad være påvirket av de klimatiske forhold betinget av varmesummen i vekstsesongen. En øket varmesum, vil føre til en øket produksjonsevne. Hvor stor denne produksjonsøkningen vil være, kan være vanskelig å beregne. I vår vurdering har vi brukt vegetasjonstype som en indikator på markas potensielle produksjonsmuligheter, og sett på hvordan skogproduksjonen for de ulike vegetasjonstyper varierer under ulike høydeforhold ved dagens skogbruk. 2.2 Vegetasjonstypenes fordeling på høydelag. Ved Landsskogtakseringens registreringer blir vegetasjonstype registrert. Vegetasjonstypene er mindre påvirket av temperaturgradienten enn skogproduksjon. Vegetasjonstypen kan derfor si oss noe om produksjonsmulighetene ved ulike temperaturforhold. Den relative fordelingen av vegetasjonstypene på ulike høydesoner ses av figur 2.2.

42 Vegetasjonstyper på høydelag % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Høydesone i 100 m Høgstaudeskog Lågurtskog Småbregneskog Blåbærskog Bærlyngskog Blokkebærskog Lavskog Figur 2.2. Relativ fordeling av vegetasjonstyper på høydelag i Oppland. Figuren viser at de rikere vegetasjonstyper avtar med økende høyde over havet. Blåbærskog og bærlyngskog blir relativt dominerende når høyden over havet øker. Likevel er det en ikke uvesentlig arealandel med rikere vegetasjonstyper, småbregneskog og bedre, selv ved høyder over 700 meter over havet. En kan merke seg at ved høyder opp til 100 m over havet (høydesone 1) er det lite areal, bare 1 prøveflate. Likeledes er arealet i høydesone 2 svært lavt. Fordelingen av vegetasjonstyper på disse høydesonene er derfor svært usikker. 2.3 Produksjonsevne for ulike vegetasjonstyper i ulike høydelag. Ved Landsskogtakseringens registreringer blir skogens produksjonsevne bestemt gjennom bonitet for hver prøveflate. På grunnlag av dette kan en beregne hvordan produksjonsevnen for ulike vegetasjonstyper varierer med høyde over havet (figur 2.3).

43 Produksjonsevne for vegetasjonstype over høydelag M3/haa Lavskog Blokkebærskog Bærlyngskog Blåbærskog Småbregneskog Lågurtskog Høgstaudeskog Høydesone i 100 m Figur 2.3. Produksjonsevne for ulike vegetasjonstyper og høydelag i Oppland. Figur 2.3 viser hvordan gjennomsnittlig produksjonsevne for hver vegetasjonstype varierer med økende høyde over havet. Figuren viser at opp mot skoggrensen har alle vegetasjonstyper omtrent samme produksjonsevne. Her er det temperaturen som setter grensen for skogproduksjon. For de fattigere vegetasjonstyper (lavskog, blokkebærskog) vil produksjonsevnen være relativt stabil ved synkende høyde. Næringstilgangen vil her begrense produksjonen ved lavere høyder. For de rikere vegetasjonstypene vil produksjonsevnen øke når høyden over havet avtar. Økningen er sterkest for de rikeste vegetasjonstyper (lågurtskog, høgstaudeskog). En ser videre at økningen i produksjonsevne flater av når den kommer mot lavere høyder. En når her et punkt der temperaturen ikke er så avgjørende for produksjonen. 2.4 Sammenheng mellom produksjonsevne og temperaturheving Produksjonsevnen for det produktive skogarealet i Oppland er estimert til 2,4 mill. m3 uten bark. En temperaturstigning vil sannsynligvis føre til en heving av denne produksjonsevnen. Sammenhengen i figur 2.3 er brukt til å estimere denne økningen. En stigning på 0,6 C er forutsatt å ha samme effekt på produksjonsevnen for en vegetasjonstype som en senking av høyden med 100m. Produksjonsevnen for en vegetasjonstype vil da øke til den produksjonsevne som er estimert for en lavere høydesone. Ved en ytterligere økning av temperaturen har en videre forutsatt en tilsvarende senking av høyden over havet for å estimere produksjonsevnen for en vegetasjonstype. En vil ved denne analysen ikke få fram en eventuell økning for de laveste høydesoner da en ikke vil ha referansetall. For disse arealer har en forutsatt at produksjonen ikke øker mer enn de tall en har for laveste høydesone. En ser imidlertid av arealfordelingen over høydesone at dette blir relativt sett mindre arealer.

44 Ut fra disse forutsetninger ble økningen i produksjonsevne for eksisterende skogareal og for ulike temperaturstigninger estimert (tabell 1): Tabell 1. Estimert økning i produksjonsevne for eksisterende skogareal ved ulik temperaturøkning i Oppland. Økning i produksjonsevne ved ulik temperaturøkning 0,6 C 1,2 C 1,8 C 2,4 C Økning i prod.evne 15% 30% 44% 56% Tabellen viser at en får en nesten lineær stigning med temperaturen opp til ca. 2 C, mens stigningen deretter vil flate noe ut. 2.5 Økning av produktive arealer over dagens skoggrense. Ved en temperaturheving vil skoggrensa trekke seg opp over fjellet. Hvis en her gjør samme antagelse om at skoggrensa trekker seg 100 m oppover ved hver økning på 0,6 C i temperaturen, kan en beregne hvor store tilleggsarealer en får ved ulike temperaturøkninger. Dette vil bli bruttoarealer som må reduseres for ikke produktive arealer. Hvor store arealer dette blir, må det grundigere analyser til for å vurdere. Ved beregning av eventuell fremtidig skoggrense har en tatt utgangspunkt i skoggrensen som er tegnet inn på topografisk kart (serie M711). Med utgangspunkt i høydemodell fra Statens kartverk og en forutsetning om at skoggrensen forskyves 100 m vertikalt ved en temperaturstigning på 0,6 C, har en beregnet hvor store arealer som blir skogvokst ved ulike temperaturhevinger. Estimerte tilleggsarealer vises da i tabell 2. Tabell 2. Estimert øking i brutto barskogareal ved ulik temperaturøkning i Oppland. Økning i brutto skogareal i mill daa ved ulik temperaturøkning 0,5 C 1,0 C 1,5 C 2,0 C Økning i brutto skogareal 1,8 3,2 4,4 5,6 I forhold til dagens produktive skogareal på 7,2 mill. dekar ser en av tabell 2 at en temperaturøking kan gi et betydelig bidrag til økt skogareal. Hvor stor andel som blir produktivt er vanskelig å si. En må også regne med at dette vil bli relativt lavproduktive arealer.

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Granbarkbillen Fra vondt til verre? Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap

Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap Insekter og klimaendringer Insektene er blant de organismene som

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

Skogens helsetilstand

Skogens helsetilstand Stormfelling på Østlandet etter orkanen Dagmar vinteren 2011 2012. Foto: Anders M. E. Hohle, Skog og landskap i Norge overvåkes årlig gjennom Overvåkingsprogram for skogskader. Siden slutten av 1980-tallet

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skoghelse-seminar Ås, 9. februar 2010 Insekter og klimaendringer Insekter reagerer raskt på et varmere

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

3/07. Viten fra Skog og landskap 03/2006. Svein Solberg og Lars Sandved Dalen (Red.) ISBN 82-7464-310-0 ISSN 0000-0000

3/07. Viten fra Skog og landskap 03/2006. Svein Solberg og Lars Sandved Dalen (Red.) ISBN 82-7464-310-0 ISSN 0000-0000 Viten fra Skog og landskap 3/07 Effekter av klimaendring på skogens helsetilstand, og aktuelle overvåkingsmetoder Svein Solberg og Lars Sandved Dalen (Red.) 03/2006 ISBN 82-7464-310-0 ISSN 0000-0000 Viten

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Sysselsetting, kompetanse og fritid

Sysselsetting, kompetanse og fritid Sysselsetting, kompetanse og fritid Mer enn 80 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Det er i dag over 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt

Detaljer

Tilvekst og skogavvirkning

Tilvekst og skogavvirkning Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4. Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

Verdt å merke seg fra året er ekstremværet Tor som den 30. jan kom med vindstyrker helt opp mot 49 m/s i kastene. Det er heftig!

Verdt å merke seg fra året er ekstremværet Tor som den 30. jan kom med vindstyrker helt opp mot 49 m/s i kastene. Det er heftig! VÆRÅRET 2016. Statistisk blir det omtrent som et gjennomsnittlig år både på målte temperaturer og nedbør. Litt merkelig at temperaturen blir akkurat som snittet 1993-2015 all den stund offisiell statistikk

Detaljer

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen

Detaljer

Skogressurser og karbonkretsløp

Skogressurser og karbonkretsløp På Vestlandet er det naturlig lauv- og furuskog. Tilplanting med gran gjør at det nå er like mye barskog som lauvskog. Fusa, Hordaland. Foto: John Y. Larsson, Til tross for store regionale forskjeller

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskommiteen for mattrygghet 04.06.08 Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon INNLEDNING Dette dokumentet er en norsk kortversjon av

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

Skog og klima. Petter Nilsen

Skog og klima. Petter Nilsen Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei

Detaljer

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren 27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret

Detaljer

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Lars Andreas Roald og Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Det er meget sannsynlig at temperaturen

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November 2012. Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon 03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

GRANBARKBILLEN. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 16/2007. Registrering av bestandsstørrelsene i 2007

GRANBARKBILLEN. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 16/2007. Registrering av bestandsstørrelsene i 2007 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 16/27 GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene i 27 Bjørn Økland, Erik Christiansen og Gro Wollebæk Oppdragsrapport fra Skog og landskap 16/27 GRANBARKBILLEN

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

By-vassdrag og overvann Effekter av klimaendringer og klimatilpasning. Hege Hisdal (KSS og NVE)

By-vassdrag og overvann Effekter av klimaendringer og klimatilpasning. Hege Hisdal (KSS og NVE) By-vassdrag og overvann Effekter av klimaendringer og klimatilpasning Hege Hisdal (KSS og NVE) Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Notat Til: Fra: Hans Asbjørn Sørlie Dato: 18.11.2014 Vår referanse: 14/25823 Kopi til: Tørkeskader på skog vinteren 2014 Innrapportert avgang i plantefelt vurdering av tilskuddsbehov

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som

Detaljer

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale skogaktører. Prosjektet

Detaljer

GRANBARKBILLEN. Registrering av bestandsstørrelsene i 2014. fra Skog og landskap

GRANBARKBILLEN. Registrering av bestandsstørrelsene i 2014. fra Skog og landskap Oppdragsrapport fra Skog og landskap 05/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GRANBARKBILLEN Registrering av bestandsstørrelsene

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger

Detaljer

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva må til for brann? Oksygen Temperatur Brennbart stoff Fjerner du en av delene er brannen slokket. Brannfront

Detaljer