Boligsosialt arbeid - et mangehodet troll?

Transkript

1 2012 Boligsosialt arbeid - et mangehodet troll? Studietur til Hamar og Lillehammer Kommuneansatte øker sin boligpolitiske kompetanse gjennom å dele kunnskap og erfaringer. Alle skal bo godt og trygt

2 2 Studietur til Hamar og Lillehammer oktober 2011 Bakgrunn I Nord-Norge er det så langt åtte kommuner som har inngått, eller er i ferd med å inngå, partnerskapsavtale med Husbanken. Som et ledd i kunnskapsoppbyggingen for både Husbanken og kommunene, har representanter fra Sør-Varanger, Hammerfest, Alta, Tromsø, Harstad, Narvik, Bodø og Rana samt Husbanken Hammerfest og Bodø vært på boligsosial studietur i Mjøsdistriktet., for å se og lære av våre kolleger i Hamar og Lillehammer kommune og Husbanken region Øst. Hamar kommune har siden 2009 deltatt i region Øst sitt boligsosiale utviklingsprogram. Hamar vil gjennom sitt arbeid stimulere og inspirere til å jobbe på tvers i organisasjonen, øke kompetansen og utnytte fakta, ressurser og kunnskap best mulig - for å gi et godt tilbud til brukerne Lillehammer kommune har også vært med i satsingen siden Kommunen leter etter nye løsninger, og vil utvikle ny kompetanse og ny forståelse for samhandling på det boligsosiale feltet. Kommunen erkjenner at de har utfordringer i det boligsosiale arbeidet, spesielt knyttet til målgrupper som i dag står uten bolig. Kommunen vil prioritere utvikling av differensierte tilbud og tjenester, men ikke bare gjøre mer av det som er gjort før. Partnerskapskommunene i Nord-Norge har underveis og i etterkant av studieturen oppsummert, reflektert og vurdert eventuell overføringsverdi til egen hjemkommune etter dette studiebesøket, og deres nedtegnelser er samlet i denne rapporten. Seminar 25. oktober 2011 Innledning v/ administrerende direktør i Husbanken Bård Øistensen. Oppsummering v/ Husbanken Oppsummert presenterte Øistensen her Husbankens utfordringer og dermed satsinger Videreutvikling av samspillet med kommunene. Kommunale utviklingsprogrammer helhetlig boligpolitikk Velferdsforankring samspillet med øvrige velferdsaktører på alle nivåer og arenaer. Klarere hjemmel. Eldrebølgen. Kan vi bygge oss ut av den? Økt fokus på tilrettelegging hjemme og velferdsteknologi. Ungdom og boligetablering. Enslige, mindreårige flyktninger, barn i permanent fattigdom, bostedsløse barn, «drop-outs» fra skoleverket. Fokus på grunnlånets betydning som boligsosialt virkemiddel. Metodeutvikling? Videreutvikle prinsippene med geografisk innretting av virkemidler vs. målgruppeinnretting. Oppfølging av Boligutvalget. Høyt fokus på bistand til departementet i forbindelse med utarbeidelse av Boligmelding.

3 3 Seminar Housing First v/ avdelingsdirektør Lars Marius Ulfrstad Oppsummering v/ Harstad Kommune Overføringsverdi til egen kommune Harstad kommune er av en slik størrelse at det ikke vil la seg gjøre å overføre prinsippet i full skala. Housing First oppsto som begrep i New York, USA. Modellen er senere adoptert av flere land, blant annet I Europa. Housing First er et bosettingsprogram for bostedsløse med rusproblemer og/eller psykiske lidelser. I Housing First er tilbudet om bolig et fullverdig tilbud uten særbetingelser. D.v.s. at det er ikke noe krav om at bruker skal motta noen tjenester. Brukeren velger selv bolig. Boligene ligger i vanlige bomiljø, og Housing First hjelper bruker med å få etablert et leieforhold. Det er et skille mellom valget/tilbudet om bolig og tilbud av tjenester. Brukerne tilbys omfattende tjenester, men valg av omfang a tjenester er valgfritt og frivillig. Tjenestene tilbys av tverrfaglige sammensatte team. Oppsummering av diskusjonen: Det var en kort diskusjon etter innlegget. Gjennomgående tema i diskusjonen var at Housing First er genialt som prinsipp og virkemiddel. De fleste innvendingene gikk på at Housing First først og fremst er aktuell som arbeidsform for større kommuner. Deler av tenkemåten bak Housing First kan tilpasses en kommune av Harstads størrelse Oppsummering v/ Tromsø kommune Innlegget fra Lars Marius Ulfrstad var viet boligsituasjonen for rusmisbrukere der det framgikk at bosituasjonen kan være et komplekst problem. Det ble stilt spørsmål rundt hva som var problemets årsak: 1. Boligen 2. Rusen 3. Psykiatri 4. Ressurser og mestring 5. Motivasjon - osv Ulfrstad viste til at dette er et sammensatt problem som han definerte som et «wicked» problem. Det vi si at det er et uløselig problem ved å bare se på enkeltårsaker. Prøves problemet løst ved å ha fokus på enkeltårsaker skaper dette som regel nye problemer. «Wickedproblemer» kan ikke reduseres eller forklares ut fra enkeltstående årsakssammenheng. Vanligvis arbeides det mot denne målgruppen ved å se på fragmenterte problemforståelser og løsninger.

4 4 Seminar 25. oktober 2011 Hver aktør har sin problembeskrivelse med den konsekvens at man mangler en definitiv løsning eller sluttprodukt, samtidig som nye løsninger skaper nye problemer eller at problemet endrer seg underveis. Tverrfaglig sammensatte team som jobber ut fra samarbeids- og koordineringsstrategier for å løse «wicked»problemer Erfaringene viser at det er en effektiv strategi i arbeidet med bosetting og oppfølging av personer med mer rusrelaterte utfordringer. Det er gjennomført omfattende evalueringer og lønnsomhetsanalyser. Konklusjonen viser at kostnadene til bolig og tilstrekkelige tjenester er betydelig lavere enn ikke å gjøre noe eller ha en mangelfull oppfølging. Erfaringene på individnivået er også positive: høyere bostabilitet, redusert rusmisbruk og psykisk sykdom og større grad av egenmotivasjon til rehabilitering. Ulfrstad viste til følgende 3 løsningsstrategier: Autorative strategier. Kompleksiteten reduseres, en aktør får hovedansvaret og andre tilfører nødvendige ressurser i oppgaveløsningen. Konkurransestrategier. Likestilte parter konkurrerer om å definere problemet og løsningene. Samarbeidsstrategier. Aktørene samarbeider om problembeskrivelsen, fortolkningen og løsningsforslagene. Sistnevnte strategier har de beste forutsetninger for å lykkes. Dette da alle parter står sammen i kompleksiteten og vil ha en felles problembeskrivelsen. Flere faggrupper gir bredere kunnskapsforståelse og større mulighet til å møte den sammensatte komplekse utfordringen. «Housing first» er en strategi som er utviklet innen psykiatrien i USA på 90-tallet. Den kjennetegnes med: Valgfri fullverdig bolig uten særlige betingelser Skille mellom bolig og tjenester Tilbud om omfattende tjenester «Housing first» kan også motiveres ut fra Maslows behovspyramide. Her vil det framgå at bolig er et grunnleggende behov som må dekkes før man kan gå i gang med å dekke de sosiale behov og tilhørighet og selvrealisering. Det er ingen i Norge som ennå har prøvd modellen i sin helhet. Utfordringene knyttet til å ta den i bruk er at det må aksepteres betydelige initieringskostnader. Det vil også stilles betydelig organisatoriske krav og vilje til god samhandling og/eller samorganisering av alle impliserte faggrupper. Den faglige metodikk må endres fra krav til tillit hvor bruker ses på som beboer med reell valgfrihet til bolig. Er metodikken gjennomførbar? I de alle fleste kommuner er ikke bolig og tjenester overfor målgruppene innen rus og psykiatrifeltet tilstrekkelig prioritert. Disse gruppene har ikke hatt samme gjennomslagskraft i den offentlige diskursen og/eller i de offentlige budsjettene som somatikken, aldersgruppen eldre eller andre områder som barnehage og skole. Tradisjonelt er denne gruppen blitt oppfattet som ei brysom og kostnadskrevende gruppe.

5 5 De 3 største utfordringene vil være: 1. Å få gjennomslagskraft i de kommunale budsjettene til en kraftig prioritering da det vil være betydelige kostnader knyttet til økt tjenestetilbud. I følge NOU 2011:15 «Rom for alle» kan det dokumenteres at det er samfunnsøkonomiske gevinster å øke innsatsen mot målgruppen. Den største gevinsten ligger på det statlige nivået. Ut fra dette kan det være naturlig å kunne forvente større overføringer fra staten til de kommuner som vil ta i bruk modellen. 2. De fleste kommuner har betydelige utfordringer knyttet til organisering av sin virksomhet og tjenester mot målgruppen. På samme måte kan det stilles spørsmålstegn ved samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på dette området. Symptomatisk er det innen somatikken at man igangsetter samhandlingsreformen. Det vil stilles store krav til kommunens ledelse og fagmiljø å kunne jobbe matrisemessig hvis man skal lykkes. Tradisjonelt er ikke dette en ledelseog handlingskompetanse som kommunene etterspør eller framelsker i sine organisasjoner. Skal en kommune ta «housing first»-modellen i bruk vil dette forutsette: At hele kommuneorganisasjonen forstår og har akseptert å ta i bruk modellen. Det må være vilje til å prioritere bemannings- og økonomiske ressurser i forhold til utfordringene i et lengre tidsperspektiv enn hva års- og økonomiplanperiode representerer. Organisasjonen sikres ledelseskompetanse og -kraft til å skape en samhandlende organisasjon. Kommunen må klare å involvere spesialisthelsetjenesten og berørte statlige enheter på en koordinert innsats mot målgruppen. Konklusjon Erfaringene med «Housing first»-modellen er så gode og interessante at modellen bør utprøves i sin helhet i noen norske kommuner. Det er positivt at modellen kan gi samfunnsøkonomisk gevinst, men det viktigste er at den kanskje representerer en mulighet til å gi brukeren/beboeren større mulighet til å få en mer tilfredsstillende bo- og livssituasjon. 3. Modellen forutsetter at brukeren/beboeren skal ha reell frihet til valg av bolig. Hvis dette skal skje innenfor det handlingsrepertoar kommunene besitter vil dette stille krav til en betydelig økning av tilgjengelig kommunal boligmasse. I de fleste kommuner vil det heller ikke være en tilstrekkelig stor privat utleiesektor som kan være et reelt supplement. På den annen side representerer de boligsosiale økonomiske virkemidler en fordel da disse kan brukes til å sette brukeren i stand til å kjøpe egen bolig.

6 6 Seminar 26. oktober 2011 Hamar Kommune Oppsummering v/ Rana, Narvik og Bodø kommune TO HODER: Jon Gundersens skulptur «Dobbeltdyr» som står utenfor rådhuset i Hamar skal gi uttrykk for politikerens evige dilemma ved hele tiden å måtte ta hensyn til motstridende krefter og syn. overordna perspektiv på Hamar som kommune, forhold til nabokommuner, arbeidsmarked med mer. Sammenhenger mellom boligsosiale utfordringer og andre politikkområder, bl.a. generelle tjenester og arealplaner. Miguel da Luz fra kommunens strategiavdeling fortalte om prosess tilknytning til planarbeidet, organisering, støttespillere/ interessenter, forankring. Etablering av boligforum og en «avslørende» evaluering av manglende måloppnåelse og ansvarsplassering. Om arbeidet med ny boligplan med koblinger til arealplan, økonomi- og handlingsplan. I dag et sterkt fokus på helhet og samordning av ansvar gjøre boligarbeid til en selvfølgelig del av økonomiarbeidet På Hamar ble kommunene fra Nord ble tatt med på en faglig reise i kommunes boligsosiale utviklingsprosess fra 1997 og frem til i dag. Prosessen har ledet ut i ny organisering, nyopprettede enheter, solid forankring av det boligsosiale arbeid og omfattende planprosesser og dokumenter. Det er brukt mye krefter på å utarbeide et helhetlig planverk hvor boligplanen henger sammen med både samfunnsdel, arealplan og økonomiplan. Etterpå gikk ferden til Stiftelsen Kirkens sosialtjeneste og deres arbeid i Hamartiltakene. Oppsummering av Hamar kommunes presentasjoner Vi ble svært godt mottatt av Hamar kommunes medarbeidere i deres flotte rådhus. Rådmann Svein M. Skaaraas innledet om boligsosialt arbeid i Hamar, organisering, viktigheten av samarbeidet med Husbanken mm, og ga en oversikt over noe av premissene som er lagt til grunn for kommunens boligpolitiske arbeid i dag. Spesialrådgiver Per Steinar Skjølaas med fartstid som helse- og sosialsjef fortsatte om det boligsosiales plass i kommuneplanens samfunnsdel. Ga et Prosjektleder for boligsosialt utviklingsprogram, Siri Anette Brandtzæg, viste fram metoden som Hamar har brukt i organisasjonsutviklingsprosesser i kommunens boligsosiale arbeid. Fra analyse til beslutning og opprettelse av boligsosial avdeling. Utfordringer. Hvordan vi har fått det til. Leder av boligsosial avdeling, Terje Pedersen, avsluttet kommunens presentasjon med å fortelle litt om hvordan den helt nyetablerte enheten er i gang med å identifisere og organisere egne oppgaver, samt se på grensesnittet mot andre avdelinger. Bestiller/utfører organisering, ansvar for et bredt sett av virkemidler, kompetanseutvikling med mer. Kommunens presentasjon skjedde samme dag som nytt kommunestyre skulle konstituere seg. Vi

7 7 fikk hilse på avtroppende ordfører, som ga et solid inntrykk av å ha vært aktiv i å bidra til en samling omkring utvikling av kommunens boligpolitikk. Overføringsverdi til egen kommune Problemstillingene som Hamar kommune har tatt tak i har likhetstrekk med det svært mange norske kommuner står overfor også i nord. Mange av de prosessene som Hamar har kjørt i fht både planarbeid og organisasjonsutvikling er direkte overførbare til det arbeidet som pågår i egen kommune. Gode analyser og godt kunnskapsgrunnlag, bred involvering, forankring og handlingsorientert fokus er viktige stikkord. Selv om vi kanskje ikke har kommet like langt, og at løsninger kan være ulike, er det greit å få bekreftet av vi ser ut til å være på rett vei. bevisst sammenhengen mellom sosial og generell boligpolitikk, men virker å ha størst fokus på boligsosiale emner. Imponerende forankring, og morsomt å oppleve både en rådmann og ordfører med så detaljrik innsikt og forståelse av området Kritiske suksessfaktorer Tid, prosess, involvering og forankring av planarbeid synes å være vesentlige faktorer som gjør at Hamar har kommet langt i sitt arbeid. Kommunen erkjenner behovet for kunnskap og innhenter og gjør aktiv bruk av kunnskap. Mulig ekstern analyse gir økt oppmerksomhet og legitimitet? man blir ikke profet i eget land Egen vurdering av kommunens arbeid Hamar framstår med en svært profesjonell tilnærming i sitt boligsosiale arbeid. Sterkt fokus på boligsosiale tema, og mindre på generelle? Er Hamartiltakene Oppsummering v/ Rana, Narvik og Bodø kommune En glødende engasjert og begeistret representant for Kirkens sosialtjeneste tok oss med på en runde i byen der vi fikk sett og presentert en helhetlig kjede av tiltak som de driver etter avtale med kommunen «Hamartiltakene» Vi var innom matutdelingsstasjon, akutt overnattingstilbud, to værested med ulik terskel, arbeidstiltak og rusfritt botiltak for rusavhengige i en rehabiliteringssituasjon. Hva kan vi ta med oss hjem? Ideelle organisasjoner og frivillige er en spennende og uutnyttet ressurs også i boligsosialt arbeid. Mange frivillige har ressurser og kvaliteter som utfyller mer profesjonaliserte tjenester. Representerer også en meningsfull bruk av tid for den enkelte frivillige. Rekruttering av frivillige trenger ikke å være vanskelig, i Hamar var det i alle fall ikke nødvendig å bruke mye ressurser på dette.

8 8 Seminar 26. oktober 2011 Kritiske suksessfaktorer Vilje og ønske om samarbeid. Respekt og ydmykhet for både den frivilliges rolle, og mellom frivillig og hjelpemottaker. Tilstrekkelige økonomiske og materielle rammer. Positivt næringsliv (Kiwi). Tilstedeværelse, hjerterom og god blanding av kreativitet og sunn fornuft? Vi er imponerte over måten Hamar kommune og Hamartiltakene tok i mot oss på, og over det arbeidet de gjør. Vi ønsker på vegne av alle som deltok på turen å rette en stor takk til alle som bidro. Etter besøket hos Hamartiltakene tok vi oss over til den andre sida av Mjøsa, for å være klar til en ny arbeidsdag og besøk hos Lillehammer kommune. Lillehammer kommune Oppsummering v/ Alta, Sør- Varanger, og Hammerfest kommune I Lillehammer fikk vi høre om politisk forankring av det boligsosiale arbeidet. Vi fikk høre om arbeidet med å skape engasjement i kommunestyret, om det boligsosiale arbeid særlig rettet mot bosetting av flyktninger, samt bruk av leanprosess internt i kommunen med sikte på å få tjenesteområdene til å samarbeide bedre og mer effektivt. Til sist ble vi tatt med på byvandring med fokus på både bofellesskap, kommunale boliger, krisesenter og omsorgsboliger. 1. Kort oppsummering av innlegget 1.1 Forankring av boligsosialt arbeid i Lillehammer: Lillehammer gjorde en foranalyse av det boligsosiale arbeidet, utarbeidet boligsosialt faktaark. Resultatet viste et fragmentert boligsosialt arbeid, og utfordringer på følgende områder: Kunnskap om brukergruppen, strategi, forankring, formalisere samarbeid internt, rolle- og ansvarsdeling, samarbeid med eksterne aktører og kompetanseutvikling. Resultatet av analysen ble grundig forankret i organisasjonen, både politisk og administrativt. De folkevalgte og administrasjonen fikk se og møte virkeligheten via bilder og samtale med de som jobber med den boligsosiale virkeligheten daglig. Kommunen fastsatte et overordnet prinsipp for boligsosialt arbeid: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Videre ble det fastsatt 4 strategier på områdene etablering i egen eid bolig, leietakere skal ha egen plan for hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet, de som ikke mestrer å etablere seg i egen bolig skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, og boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender og gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer Boligsosiale utfordringer i kommunale boliger i Lillehammer Kommunen har ca 340 boliger til vanskeligstilte, 200 søkere pr. år, tildeler 100 boliger. Dette skal være gjennomgangsboliger med 3-årig leiekontrakt. Vedtak kan påklages. Flyktninger: kommunen bosetter 45 pr år + familiegjenforening. Disse bosettes over hele byen, integrering går bedre i eksisterende borettslag hvor kommunen har 2-3 leiligheter. Kommunen har midler til å kjøpe nytt for nybosetting. Prioriterte oppgaver for denne gruppen er booppfølging og boligkurs. Kommunen er god på langsiktig planlegging av bosettingsarbeidet, politisk forankring, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, oppfølging i bolig og større og mer fleksibel bruk av Husbankens startlån til denne gruppen. Noen av utfordringene med bosetting av flyktninger er: høy husleie på kommunale boliger, standard ved innflytting (ofte oppussing, intranett, strøm/stikkontakter), nybygging, trangt leiemarked pga mange studenter,

9 9 familiegjenforening (store familier) og fuktproblematikk Lean en nyttig metode også i boligsosialt arbeid En metode for kontinuerlig kvalitetsutvikling. Sentrale begreper er medvirkning, forbedring, beste praksis/løsning, måltall/-styring og standardisering. Forbedringsforslag prøves ut raskt, og beste løsning velges. Lillehammer har benyttet metoden på eks boligtildelingsprosessen. Nye prosedyrer: innfordring husleie, kjøp og salg av kommunale boliger «Gjøremålsgutta»: bistå med inn/utflytting av kommunale boliger (i samarbeid med Lipro) Boligsosial informasjon på kommunens nettsider Oppdatering leiekontrakter Boligtildeling fra a-å Booppfølging/-veiledning 2. Kort oppsummering av diskusjonen Det ble lite tid til diskusjoner. Det meste av diskusjonen angikk utfordringer ved bosetting av flyktninggruppen. 3. Overføringsverdi til egen kommune? Lillehammer har forsøkt å få forankret det boligsosiale arbeidet i en større del av organisasjonen. Dette tror vi er viktig også i Alta kommune. Boligsosialt arbeid drives fragmentert, vi har mange som på en eller annen måte er involvert i det boligsosiale arbeidet, og mange mener noe om hvordan andre etater burde gjort tingene. Det er en viss fare for at også vår boligsosiale handlingsplan kan bli en plan for skrivebordskuffen. Bred forankring politisk og administrativt er nødvendig for å få gjennomslag/fortgang i realisering av nye boliger og for å få de som har bodd lenge i kommunale boliger videre til egne eide boliger. I Alta foregår i dag mye av boligbyggingen i privat regi hvor det i liten grad stilles krav til utbyggere om at en viss andel av boligene skal være forbeholdt våre brukergrupper. Stille krav til private utbyggere om at en andel av felt som bygges ut skal øremerkes til kommunale boliger. Dersom Stiftelsen utleieboliger skal bygge kan vi risikere såkalte ghettolignende tilstander med generalisering og stigmatisering som følge. Sør-Varanger: Lillehammers innspill var mer gjenkjennbart i forhold til utfordringer i egen kommune. Også i Sør-Varanger er utfordringer i det boligsosiale arbeidet at det blir noe stykkevis og delt. Det foreligger en politisk vedtatt boligpolitisk handlingsplan, og en prosessplan for gjennomføring. Det er likevel lite tydelighet i organisering av det boligsosiale arbeidet, og ansvar for oppfølging av planen og annen utvikling på boligsosiale området. Ansvar er fordelt på mange virksomheter, noe som kan gi utfordringer i fht. å ha et helhetlig perspektiv på utviklingsbehov og utfordringer i boligmarkedet. I kommunen ivaretar kommunal boligstiftelse utleietilbud til befolkningen. Det boligsosiale perspektivet for særlig vanskeligstilte og spesielt gruppen ungdom blir for dårlig ivaretatt ved en slik løsning. Kommunen er i vekst, det private boligmarkedet er trangt, og spesielt ungdommer sliter med å skaffe bolig. Boligstiftelsens rolle og ansvar oppleves til tider å være uklar, og tildelinger blir for tilfeldig. Det positive er at det er påstartet et tettere samarbeid på området tildelinger og i oppfølging av leietakere med spesielle hjelpebehov. Videre er mange av utleieboligene gamle og slitt, og det er behov for en oppgradering.

10 10 Seminar 26. oktober 2011 Lillehammers organisering av det boligsosiale arbeidet med en tverrfaglig/tverretatlig gruppe som jobber målrettet med problemstillinger og forbedringer, vurderes som en god modell for å få god struktur og retning på det boligsosiale arbeid også i Sør-Varanger. 4. Kritiske suksessfaktorer? For Alta: Utarbeide en felles strategi på det boligsosiale arbeidet, hvordan skal vi løse utfordringene som fremkommer i boligsosial handlingsplan? Hvilken type boliger ønsker vi bygd, hvor, for hvem og hvem skal bygge disse? Kommunale boliger bør være midlertidig og flest mulig skal kunne eie egen bolig. Forankring hos nytt kommunestyre. Vi har stort behov for en koordinator, og ønsker å samarbeide med Husbanken om midler til en prosjektlederstilling. Vurdere boligsosial avdeling/kompetansegruppe. Hammerfest kommune Hammerfest kommune har nettopp sluttført arbeidet med Boligsosial handlingsplan Handlingsplanen er i disse dager til politisk behandling og i vedtaket er det bl.a. foreslått at handlingsplanen skal rulleres årlig første gang i Det var overraskende å registrere at problemstillinger innenfor flere områder var lett gjenkjennelige. Videre at tiltakene i vår handlingsplan tar for seg mange av problemstillingene som fremkom. Det er lett å trekke konklusjonen om at læringsverdien av besøket var godt, og langt på vei en bekreftelse på at problemstillinger og tiltak i vår handlingsplan har fokusert på en del riktige forhold. Vil også trekke fram at måten vi ble tatt i mot på signaliserte langt på vei at det pågående boligsosiale arbeidet er et viktig satsningsområde også i andre kommuner. Nedsette en bredt sammensatt gruppe for å arbeide videre med boligsosiale utfordringer i Alta: fra rådmannens ledergruppe, helse og sosial (adm. og politisk), NAV (sosial og flyktningtjenesten), avdeling for tomter og utlån, Stiftelsen utleieboliger og Husbanken. Sør-Varanger: Tydeligere Organisering av det boligpolitiske arbeidet i kommunen Forankring hos alle deltakere i gjennomføringsprosessen, også sluttbruker, må gis anledning til å få eierskapsfølelse til målsettingene, prosessen og planen. Klarhet i mandatet og i målsetningene, planprosessens hensikt må være forstått og erkjent av alle aktører. Organisering av planprosessen, entydig organisering som er kjent av alle, ansvar og myndighet følger ad. Aktørene må kjenne sine roller. Planprosessen er riktig bemannet, dvs de riktige

11 11 personer, funksjoner, antall, kompetanse osv. Jobbe bredt og målrettet med det boligpolitiske området Sterkere fokus på bo-oppfølging som et viktig område å prioritere for særlig vanskeligstiltes mestringsmuligheter på flere områder i livet; personer som sliter med rus, ungdommer med dårlige boevner, familier med tung gjeldsproblematikk, flyktninger, osv. Øke boligpolitisk kompetanse og aktiviteter : kompetanseheving, bedre utnyttelse av boligpolitiske virkemidler, metodiske tiltak, Fokus på boligadministrasjon og samarbeid på tvers av sektorer Utvikle boligsosial kompetanse 5. Egen vurdering Representantene fra Alta kommune er svært fornøyd med studieturen. Vi har fått mange gode innspill som vi skal arbeide videre med, og tilpasse til vår hverdag. Studieturen var svært nyttig for Sør-Varanger kommune. Dette er en hensiktsmessig måte å øke kompetansen ved å utveksle både gode og mindre gode erfaringer med andre på, og slik lære av hverandre. Utleieboliger. Tilpasse antall kommunalt disponerte utleieboliger ihht behov. Fokus på viktige kvalitetsområder som universell utforming, energi- og miljøvennlig bygging og god stedsutvikling Hammerfest kommune slutter seg til de forannevnte kommuners egne vurderinger om at utbytteverdien fra studieturen er svært god, ikke minst nyttig i forhold til sluttfasen av prosessen med å få vedtatt boligsosial handlingsplan. Den har nå vært til Byutvikling / Stedsutvikling behandling i det fagutvalget som har innstillingsrett Analyse av boligmarkedet. Bedre utnyttelse av boligpolitiske virkemidler. overfor kommunestyret, og de problemstillinger som er reist i planen og de tiltakene som er foreslått gjennomført, er mange av de samme som de O-100 års perspektiv på formålet «alle skal ha en erfaringer deltakerkommunene og vertskommunene trygg plass å bo». Utredning/forskning/råd- og opplever i sitt daglige arbeid. veiledning Det innebærer etter vår vurdering en slags konklusjon Metodeutvikling. Bidra til selvstendighet om at man kan trekke noen slutninger om at vi står og selvhjulpenhet i boligmarkedet, bruk av overfor de samme utfordringene i hele kommune hjelpemidler. Norge innenfor det boligsosiale området, selv om Stiftelsen Bolig Bygg : Ny rolle som kommunens verktøy for å løse kommunens lovpålagte kommunene er ulike når det gjelder geografi og størrelse. oppgaver Hammerfest kommune: Forankring av handlingsplanen administrativt og politisk Handlingsplanen følges opp og at dedikerte personer får ansvar for dette Årlig statusrapportering

12 Boligsosialt arbeid - et mangehodet troll? Studietur til Hamar og Lillehammer Utgitt av Husbanken, januar 2012 Foto: Marit Iversen og Elise Mikkelsen/Husbanken Design: Husbanken Alle skal kunne bo godt og trygt