SAMHANDLING SOM KILDE TIL ØKT BOLIGSOSIAL HANDLINGSKAPASITET KRISTIAN DYRKORN

Transkript

1 SAMHANDLING SOM KILDE TIL ØKT BOLIGSOSIAL HANDLINGSKAPASITET KRISTIAN DYRKORN

2 OPPDRAGET Oppdragsgiver Husbanken Gjennomført i perioden august-desember 2011 Prosjektet skulle fremskaffe kunnskap om betydningen av samhandlingen det boligsosiale arbeidet gjennom følgende: Klargjøre når og hvor det boligsosiale feltet impliserer samhandling Løfte frem eksempler på gode samhandlingsprosesser Vurdere hvorvidt god samhandling bidrar til økt handlingskapasitet Identifisere hindringer og muligheter for god samhandling

3 KORT OM METODISK GJENNOMFØRING Innledende intervjuer: Samtlige regionkontorer i Husbanken I tillegg med KS, IMDi, KRD og KBL På bakgrunn av innledende intervjuer ble det gjort et utvalg av seks casekommuner som dekket de ulike regionene Det ble gjennomført casebesøk i kommunene: Nøtterøy Karmøy Tromsø Bodø Malvik Moss

4 HVA ER SAMHANDLING?

5 NÅR OG HVOR IMPLISERER DET BOLIGSOSIALE FELTET SAMHANDLING? Samhandling kan forekomme på tjenestenivå, individnivå og i møte med brukere

6 NÅR OG HVOR? På tjenestenivå: Når flere tjenester må samarbeide om en eller flere oppgaver I hverdagslige aktiviteter, samt ved uventede hendelser På individuelt nivå: Når du har behov for sparring, bistand, oppklaring etc. Samhandlingen vil som oftest forekomme i all kommunikativ aktivitet På brukernivå: Samhandling om innbyggere med behov for flere tjenester over en lengre periode Overfor innbyggere med behov for fleksible og raske løsninger I møte mellom tjenesteyter og bruker

7 SAMHANDLING SOM VERKTØY Prosjektet har synliggjort at samhandling kan ha betydning for både utøvelse av og resultater av det boligsosiale arbeidet Men for å få til dette, må det gis nødvendig oppmerksomhet, tid og rom

8 ROM FOR SAMHANDLING Samhandling krever innsats på system- og individnivå Involverer både struktur og kultur

9 RAMMER FOR SAMHANDLING Forankring og prioritering av samhandling på ledernivå vurderes som en forutsetning for å lykkes Sikre systemer og strukturer som stimulerer til samhandling Etablere møtearenaer Viktig både for å opprette og opprettholde samhandling

10 SAMHANDLINGSKULTUR Holdninger og verdier er sentralt for å støtte opp om rammene Både ledere og ansatte på feltet må ha et ønske om å samhandle Det å kunne snakke et felles språk tross ulike fagbakgrunner Støtter hverandre i et felles arbeid Både formelle og uformelle elementer vurderes som forutsetninger

11 KREVER NOE AV DEN ENKELTE Samhandling krever noe av den enkelte deltaker Nøkkelelementer som blir fremhevet: Ydmykhet overfor hverandres kompetanse og meninger Kunnskapsdeling gjennom evne og vilje til å lære av hverandre

12 EKSEMPLER PÅ GODE SAMHANDLINGSPROSESSER Gode samhandlingsprosesser ble identifisert både mellom Husbanken og kommunene, og internt i kommunene

13 HUSBANKEN OG KOMMUNENE Samhandling er et etablert begrep ved de fleste regionkontorene til Husbanken og en praksis som ønskes brukt i møte med kommunene Bruk av samhandling i møte med kommunene gir fleksibilitet overfor den enkeltes kommunes lokale utfordringer og behov Husbanken har vist suksess i prosesser hvor de har klart å vise åpenhet, læringsvillighet og fleksibilitet overfor kommunene

14 UTØVELSE AV HUSBANKENS ROLLE Husbanken region Bodø: Samhandling godt etablert hos ledelsen Organisering av regionkontoret med mål om samhandling med kommunene og andre En avdeling som jobber med administrative oppgaver En annen avdeling, seksjon for boligpolitikk og samarbeid, som har hovedansvar for samarbeid med kommuner og andre organisasjoner/direktorater Jobber aktivt oppsøkende Ansatte er håndplukket skal være flinke på samhandling Noen tilfeller av dårlig samordning internt i regionkontorene, samt mangel på kommunikasjon mellom regionkontorer

15 BOLIGPOLITISK SATSING I NORD (BONO) Tverregionalt samarbeid mellom Bodø og Hammerfest, samt med programkommuner Formelle møter, herunder studieturer og fagseminarer Uformell kontakt og henvendelser ved behov Utstrakt bruk av f.eks. Tromsø som eksempelkommune oppfordring om henvendelse direkte til Tromsø Bilde fra:

16 FORANKRING PÅ TVERS I KOMMUNEN I Malvik kommune er det boligsosiale arbeidet, herunder etablering av boliger og bomiljøer, trukket frem som en viktig del av kommunens helhetlige virksomhet i kommuneplanens samfunnsdel Planen er et resultat av en omfattende medvirkningsprosess hvor innbyggere, medarbeidere og politikere har vært involvert Kommunen har også gitt ut et kortfattet hefte om boligsosial arbeid

17 SAMHANDLING SOM GRUNNLEGGENDE VERDI Samhandling er forankret som en grunnleggende verdi i kommunens tjenesteutøvelse Med dette vurderer Malvik kommune å legge til rette for aktiv utveksling av informasjon, kompetanse og erfaring på tvers av tjenester og aktører.

18 FELLES TILNÆRMINGER Karmøy og Tromsø kommune vektlagt tverretatlig forankring i utarbeidelse av boligsosiale handlingsplaner Forankring i ledelses- og utøvernivå har bidratt til å sikre felles forståelse, målsettinger og strategier for arbeidet Viktig med presisjon og ansvarliggjøring Samhandling med brukere i blant annet Nøtterøy og Bodø

19 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN, KARMØY KOMMUNE Planen oppsummeres på siste side i form av konkrete tiltak knyttet til overordnede mål og strategier Tiltakene er spesifisert med: Hvem som er ansvarlig Kostnad for tiltak Hvorvidt det må behandles politisk Når tiltaket skal starte/ avslutt En omforent plan er viktig for å kunne oppnå samhandling

20 INVOLVERING I BYGGESAKER Karmøy kommune har bygget eneboliger til personer med vedvarende rusproblematikk I planleggingsprosessen ble disse involverte: Eiendomssjef, vaktmester, fagpersonell i helsetjenesten, eksterne arkitekter og entreprenører, Ikke minst, brukernes egne erfaring ble ivaretatt i prosessen, bl.a. gjennom en egen brukerrepresentant

21 INVOLVERING I BYGGESAKER Karmøys erfaringer er at: Bred innvolvering i planleggingsfasen sikrer at bygget blir best mulig for sluttbruker den som skal bo der, og den som skal jobbe der Evaluering er viktig. Gjennom å lære av tidligere byggeprosjekter unngår man å gjøre de samme feilene igjen

22 ENDRING I SPRÅKBRUK Flere hadde observert at samhandling endret språket i gruppen eller mellom gruppene I Husbanken region Bodø opplevde medarbeidere å kunne utfordre kommunene i større grad de kunne bruke et tydeligere språk overfor kommunene, og tilnærme seg problemer på en annen måte I Karmøy kommune hadde man i flere tilfeller opplevd tøffe diskusjoner internt, men anså også dette som et tegn på at samhandlingen var god

23 BIDRAR GOD SAMHANDLING TIL ØKT HANDLINGSKAPASITET? Noe vanskelig å svare på, da flere faktorer påvirker eventuelle endringer i handlingskapasitet likevel overbevisning om positiv effekt

24 AKTØRENE VAR OVERBEVISTE Både på kommunalt, regionalt og statlig nivå var man overbeviste om at samhandlingen kan bidra til økt handlingskapasitet Flere i kommunene mer avventende med tanke på resultatoppnåelse overfor brukerne i kommunen f eks årsak til kvantifiserbare tall, som nedgang i boligkø eller mer booppfølging

25 HINDRINGER OG MULIGHETER FOR GOD SAMHANDLING Hindringer og muligheter ble identifisert på både system- og individnivå

26 HINDRINGER Tid og ressurser Mangel på felles målsettinger og en felles plattform Mangel på ydmykhet overfor hverandres posisjon og kompetanse Ulike budsjetter mitt og ditt bord Utskifting av personell Mangel på forståelse og prioritering av samhandling

27 MULIGHETER Det må settes av tid til formelle aktiviteter som møtevirksomhet og seminarer Uformelle sammenkomster Skape en felles plattform f.eks. etableringen av en boligsosial handlingsplan Legger vekt på å utvikle en felles kultur og et felles språk gi felles forståelse På individnivå: åpenhet og fleksibilitet

28 SIST, MEN IKKE MINST... Det er helt sentralt å se innbyggeren i det boligsosiale arbeidet Ideen om samhandling bunner i troen på å gjøre kommunene gode i å følge opp sine innbyggere Her er det viktig å tenke vårt bord ikke mitt og ditt bord med denne grunntanken jobbes det felles mot mulighetene for samhandling Særlig viktig i boligsosialt arbeid er forståelsen for ulike fagbakgrunner og kompetanser: Vi kan ta forskjellige sko på, men må gå i samme retning

29 TAKK!