utgitt av politijuristene - nr TEMA: Politijurister i media Østeuropeiske bander

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "utgitt av politijuristene - nr.3 2009 TEMA: Politijurister i media Østeuropeiske bander"

Transkript

1 utgitt av politijuristene - nr TEMA: Politijurister i media Østeuropeiske bander

2 politijuristen NR Redaktør: Per Zimmer Leder: Curt A. Lier Nesteleder: Jan Olav Frantsvold Styremedlemmer: Cecilie Gulnes Ole Bjørn Mevatne Torodd Veiding Sverre Joachim Wiese Bromander Varamedlemmer: Anne-Margrethe Tretli Astrid Bolstad Kristin Elnæs Jon Letnes Asbjørn Gran Design/Layout: Netprint Stavanger Innhold 03 Redaktøren har ordet 04 Politijuristenes leder 06 Operasjon Grenseløs 09 Kriminelle bander fra østeuropa - Organisert kriminalitet? 12 OP EXIT, Ekspertgruppe mot menneskehandel i Bergen 16 Politijurister i lokalpressen 18 Politijurist i sivil 20 Hvis jeg var politidirektør 22 Narkotikapriser 24 Leserinnlegg og svar 26 Politiadvokat 2 - Hvordan ligger vi an? 28 Rett i lomma Trykkeri: NetPrint Stavanger Opplag: 2000 Forsidefoto: Politiadvokat Jorid Kile, Scanpix Neste redaktør: Stein Morten Lier s s Neste utgivelse: Mars 2010 Innsendt stoff til neste nummer må være redaktøren i hende innen Redaktøren forbeholder seg retten til å redigere og/eller forkorte innlegg. s16 20 s s 22 2 POLITIJURISTEN

3 Redaktøren har ordet Foto: Scanpix Av Politiadvokat Per Zimmer Det snakkes mye om politiets slagkraft i samfunnet, dette sett opp i mot politiets ressurser. Utfordringen er å få mest mulig slagkraft ut av hver tildelte krone. Nøkkelen er klare prioriteringer i hvert enkelt politidistrikt, men enda viktigere er likevel evnen til å samarbeide på tvers av distriktsgrensene. Særlig innenfor områdene organisert grenseoverskridende kriminalitet står politinorge foran store utfordringer, som bare kan løses dersom politidistriktene har sammenfallende prioriteringer og er villig til å dele på ressursene. I dett nummeret av Politijuristen skal vi høre at BI professor Petter Gottschalk, eneste utfordrer til Killengren til politidirektørstillingen, mener at politiet ikke har et klart forhold til det å prioritere. Når politiet later som de prioriterer alt, øker også misnøyen overfor alt som ikke blir gjort sier Gottschalk. Da er det særs hyggelig å kunne vise til Politiadvokat Kjell Johan Ambrahamsen i Vestfold, som leder prosjekt Grenseløs, et forpliktende samarbeid mellom fire politidistrikter på Østlandet, som sammen skal bekjempe Østeuropeiske bander. Spørsmålet er likevel om disse distriktene prioriterer riktig. I min artikkel om omfanget av Østeuropeiske bander i Norge prøver jeg nettopp å problematisere spørsmålet om vinningskriminelle som et samfunnsproblem. Artikkelen tar også opp de utfordringene man står overfor når man skal vurdere hva som fortjener merkelappen organisert kriminalitet og derved økte ressurser. Videre skal vi presentere Hordaland politidistrikt sitt nye prosjekt, EXIT, en ekspertgruppe i kampen mot menneskehandel. Gruppen har oppstått etter en erkjennelse om at man må øremerke ressurser dersom man virkelig mener alvor med sine prioriteringer. Varemerket Politi tåler ikke mye negativ omtale. Tillitt, trygghet og handlekraft er ord politiet helst vil assosieres med. I dagens mediebilde, med nettaviser, Nett-TV, 24 timers nyhetskanaler i tillegg til tradisjonell radio og aviser er medierollen stadig viktigere for politiet i sin merkevarebygging. Det er derfor utrolig hyggelig å observere at politijurister landet over stadig innehar rollen som pressetalsmann. I lokalpressen figurerer politijuristene enda oftere. Vi har snakket med en lokal krimreporter får å få hans syn på blant annet jurister i medierollen. Et av budskapene er at politijurister kan bruke media enda mer i sitt kriminalitetsforebyggende arbeid, og ikke bare som referenter av aktuelle hendelser. Politijuristen har lyst til å fremheve medierollen og inspirere til innsats overfor media. Vi har derfor funnet et utvalg bilder av politijurister på jobb fra Scanpix sitt mediearkiv og satt sammen en billedmontasje fra begivenheter de siste 2 år. Ellers så blir det nyttig informasjon Rett i lomma samt fersk oversikt over narkotikapriser på bakmannnivå, herunder priser fra produsent i Nederland, kurerutgifter og fortjenestepotensial. Litt debatt blir det også plass til. Fortsatt har ikke alle politidistriktene landet arbeidet med den nye arbeidstidsavtalen og misnøyen er fortsatt stor i en rekke politidistrikter. Personlig vil jeg mane til samhold i en slik stund. Det er mange der ute som har fått til gode lokale løsninger og bildet er ikke sort hvitt. Jeg håper dere finner mye glede og inspirasjon i dette nummeret av Politijuristen og at bladet følger dere inn i en fredelig Juletid. God Jul alle sammen. POLITIJURISTEN 3

4 leder Høstens strabaser Av Curt A. Lier Høsten har nå for alvor senket seg over oss, og det er i skrivende stund ikke lenge til jul. Denne høsten har vært hektisk på mange måter, men styret har særlig prioritert å arbeide inn i mot politiske myndigheter. Vi har i tillegg til å ha vært med på konferanser, påtalemøter og samarbeidende foreningers landsmøter, deltatt på Justiskomiteens høring vedrørende Statsbudsjettet, samt gjennomført møter med flere av partifraksjonene og sentrale politikere. Spesielt har vi arbeidet for å få innført det såkalte Datalagringsdirektivet. Dette direktivet er helt avgjørende for at norsk politi skal kunne etterforske og iretteføre en rekke alvorlige forhold som blant annet ID tyverier og internettrelaterte overgrep mot barn. I tillegg til at vi har skrevet flere artikler som har stått på trykk i dagspressen, har vi også gjennomført møter med, og utarbeidet notater på oppdrag fra politiske partier. I disse dager er vi i ferd med å ta tak i spørsmål rundt den foreslåtte Politiregisterloven, på samme måte. Norges Juristforbunds fellesprosjekt mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet har også tatt mye tid for de av styrets medlemmer som er involvert i dette. Prosjektet ble initiert av Politijuristene og vi er derfor svært opptatte av at det blir en suksess. Det har imidlertid vist seg å være krevende å få så forskjellige organisasjoner som Skatteetatens Juristforening, Tollvesenets Juristforening, Juristene i Arbeids- og velferdsetaten og Politijuristene til å arbeide effektivt sammen. Dette har medført at prosjektets oppstartsfase har blitt mye lenger enn forventet. Nå er prosjektet imidlertid godt i gang, og vi forventer å kunne levere mange spennende innspill og forslag innen sommeren Under Justiskomiteens høring om Statsbudsjetter for 2010, tok vi opp en rekke spørsmål knyttet til hvordan politi- og påtalemyndighet kunne organiseres mer effektivt og bedre enn hva som er tilfelle i dag. Blant annet stilte vi spørsmål ved om det er hensiktsmessig at politifaglig personell skal ha monopol på utføring av alle oppgaver tillagt politiet, eller om det ville ha vært bedre i større grad å rekruttere også annen type kompetanse. Vi har som et eksempel spurt om det istedenfor å sende politietterforskere på datakurs for å etterforske internettrelatert kriminalitet, ville vært bedre å rekruttere dataingeniører som ble tilført etterforskingskompetanse? I forlengelsen av dette har vi også varslet at vi tror det kan være behov for å se nærmere på organisering av, og innholdet i politiutdanningen. I forbindelse med at man er i ferd med å se på lokalisering og plassering av Politihøgskolen, syntes vi det også kunne vært interessant å se med nye øyne på hva slags opplæring skolen skal tilby, og til hvilke grupper. Hvorfor tilbyr for eksempel ikke PHS etterforskingsutdanning til påtalejurister og til politirevisorer m.fl? Avslutningsvis tok vi opp med Justiskomiteen hvorfor norsk politi i så liten grad evner å være en lærende organisasjon. Hvorfor benyttes det nesten ikke ressurser til systematisk evaluering av norske straffesaker? Sammenligner vi med USA, bruker de årlig store ressurser til nettopp dette, i den hensikt av å lære både av det som er bra og det som er for dårlig. I Norge gjøres dette nesten bare i spektakulære saker som for eksempel NOKAS saken, eller hvor det har blitt begått såkalte justismord, som i Fritz Moen saken. Vi tror at det ville være hensiktsmessig med systematisk gjennomgang og evaluering av en rekke straffesaker, hvert eneste år, for på den måten å lære hvordan vi kunne bli enda bedre. Politijuristene er en liten forening med få frikjøpte tillitsvalgte, og det er krevende å jobbe politisk på denne måten. Styret vil derfor bruke tiden 4 POLITIJURISTEN

5 Politiembedsmennenes blad for ca 80 år siden! Lederen 15. mai 1927 (Forkortet av redaktøren) Hvorfor benyttes det nesten ikke ressurser til systematisk evaluering av norske straffesaker? fremover til å vurdere tiltak som kan bidra til å øke kapasiteten vår. Forrige Landsmøte besluttet å innføre tilleggskontingent for medlemmer av Politijuristene, i den hensikt at aktiviteten skulle økes. Dette betyr at vi ikke mangler penger til å holde høy aktivitet. Det er vår oppgave å finne frem til gode tiltak, som gjør at Landsmøtets intensjon med vedtaket oppfylles. Avslutningsvis vil vi i styret ønske alle våre tillitsvalgte, medlemmer og samarbeidspartnere en fredfylt jul og et riktig godt nytt år. Politiets stilling Det finnes vel ikke en institution, som er saa ofte omtal i dagspressen som politiet. Man kan neppe åpne en avis uten at politiet er nævnt. Politiet kom til stede og tok seg av urostifterne eller Politiet var ikke at se, eller Hvor var politiet? eller politiet skred nu ind osv. i det uendelige. Politiets arbeide synes saaledes i høy grad at interessere publikum. Aarsaken til den store interesse ligger i arbeidets art og er meget let forklarlig. Der stilles overalt til en politimands sterke krav til intelligens, raadsnarhet, takt og klokskap, moralsk og fysisk mot. En politiembedsmann bør også være en dyktig jurist. Et blikk på Retstidende vil hurtig overbevise en om at de spørsmaal som strafferetten og politilovgivningen byr, ikke er de mindst vanskelige. Publikums stadig levende kritikk overfor politiets gjerning viser at det har sin store interesse av et dyktig politi. Selv om dets kritikk ikke altid er berettighet, har publikum dog ret til at kræve dyktighet og indsigtfuldhet hos en myndighet, som kan gripe saa sterkt ind i den enkeltes ve og vel og som har saa stor betydning for det hele samfunds trivsel. Om lønnen Politiembedsmændenes lønnsvilkaar har alltid været de sletteste blant de juridiske embedmænd. Eksempelvis kan nævnes at de laveste lønnede politimesteres lønninger tidligere ikke laa stort over halvparten av en sorenskrivers. Ved den sidste lønsregulering blev rigtignok politifulmægtigers lønninger sat forholdsvis meget op. Dette blev gjort som den reneste nødsforanstaltning, da det en tid var praktisk talt umulig at faa mange av disse embeder besat. Til sammenligning kan nævnes, at politifuldmægtigenes begynderlønn ligger under den løn, som deres nærmeste underordnede politibetjenterne i Bergen oppebærer, når hensyn tas til de sidstnævntes gratis pensionskasse. En forandring i dette forhold er uomgjængelig nødvendig. POLITIJURISTEN 5

6 Operasjon Grenseløs et forpliktende samarbeid Av Politiadvokat Per Zimmer Det er tenkt mange tanker i Justisdepartementet, Politidirektoratet og i alle landets politidistrikter om hvordan man skal bekjempe organisert og internasjonal kriminalitet i Norge, men er det likevel politiadvokat Kjell Johan Abrahamsen i Vestfold politidistrikt som har funnet løsningen? Han leder Prosjekt Grenseløs, et forpliktende samarbeid mellom fire politidistrikter, og har som mål å etterforske og iretteføre saker som går på tvers av politi-distriktene og hvor gjerningsmennene har østeuropeisk bakgrunn. Politiadvokat Kjell Johan Abrahamsen forteller at Operasjon Grenseløs opprinnelig startet i mars Det ble da etablert en egen enhet i Vestfold politidistrikt hvor hver av de store bystasjonene i Vestfold bidro med en etterforsker og påtaleenheten med en politijurist, det vil si til sammen 5 personer. Operasjonen ble startet fordi politiledelsen i Vestfold tidlig så trenden med mobil kriminalitet og at dette utfordret selve måten politiet er organisert på. Det spesielle med denne kriminaliteten er at de samme gjerningsmennene over kort tid gjør innbrudd i flere politidistrikter, gjerne i løpet av samme døgn. Norsk politi har tradisjonelt vært relativt lite opptatt av hva som skjer i nabodistriktene og har derfor hatt lite å møte denne kriminaliteten med. Det er derfor et viktig prinsipp for oss at distriktsgrenser skal være uten betydning for om sakene blir etterforsket eller ikke. Det sentrale er at det er begått en straffbar handling, ikke hvor handlingen er begått, sier Abrahamsen. Et annet viktig prinsipp er at etterforskningen er personrettet, ikke saksrelatert. Hvem er de mest aktive og hvordan kan vi raskest og enklest slå disse ut. Etterretning og analyse er vårt viktigste verktøy i måten vi jobber på. Dette var altså organisasjonen frem til oktober Fra da av er prosjektet utvidet med politidistriktene Telemark, Søndre Buskerud og Asker og Bærum i tillegg til Vestfold. Hvert distrikt har øremerket 3 etterforskere og en politijurist. Mandatet er enkelt, men ambisiøst: Vi skal etterforske og iretteføre all mobil vinningskriminalitet begått i regionen. Prosjektet er unikt i norsk politihistorie. Jeg er ikke kjent med tilsvarende fra noe annet sted sier Abrahamsen. Hvert team skal som et utgangspunkt håndtere egne straffesaker og aktuelle personer. Ved større operasjoner kan vi slå sammen mannskapene og sette alle ressursene inn mot konkrete nettverk. Vi vil da ha en betydelig slagkraft. Hvorfor denne interessen for kriminelle østeuropere? Fra min tid i Asker og Bærum politidistrikt fikk jeg mulighet til å jobbe mot et litauisk nettverk som bedrev grove tyverier fra villa. Jeg ble slått av profesjonaliteten deres og at dette faktisk er yrkeskriminelle. De mobile kriminelle skiller seg fra de norske vinningskriminelle ved at de nesten aldri har et rusproblem og handlingene er veloverveide og deres eneste inntektskilde. Det finnes selvsagt nyanser også her, men det store bildet er likevel helt klart. Vi monitorerer hele det sentrale østlandsområdet nesten hver dag for å fange opp aktuelle personer og trender, og inntrykket er at dette er et lands-omfattende problem. Hvorfor har Vestfold politidistrikt valgt å satse på dette? Er dere spesielt belastet? Jeg har ikke inntrykk av at Vestfold er spesielt belastet, kanskje tvert i mot. Årsaken til at Vestfold har valgt å sette inn så vidt store ressurser på dette feltet finner vi hos ledelsen her. Det 6 POLITIJURISTEN

7 Det sentrale er at det er begått en straffbar handling, ikke hvor handlingen er begått Politiadvokat Kjell Johan Ambrahamsen Cand jur 2000 Advokatfullmektig, senere advokat i advokatfirmaet Haavind Vislie Politifullmektig Nordre Buskerud pd Politiadvokat Asker og Bærum pd Politiadvokat Vestfold 2006, og leder av Grenseløs fra mars 2007 Beslag i sak: Politiadvokat Kjell Johan Abrahamsen (i bakgrunnen) er viktig for politiledelsen i Vestfold, med politimester Marie Benedicte Bjørnland i spissen, å skape trygghet for publikum. Da kom Grenseløs opp som et svært godt tiltak. Min erfaring er at skal man nå resultater på et konkret område, må man øremerke ressurser, og skjerme disse fra andre oppgaver. Det var aldri nødvendig å overbevise ledelsen om at vi burde målstyre ressursene mot denne form for vinningskriminalitet. Tvert i mot kom initiativet fra politimesteren og det er hun, sammen med de andre politimestrene som er involvert, som har sett hensiktsmessigheten av dette. Med din erfaring; hva skal til for å bekjempe vinningskriminelle fra østeuropa? Som sagt så nytter det ikke å bekjempe spesielle grupper av kriminelle uten eget personell. Jeg har ingen tro på at dette kan løses i linjen. All erfaring tilsier at man må sette av egne ressurser og at disse må skjermes fra annet arbeid. Gjengangerseksjonen her, og ikke minst i Bergen og Oslo, har samme erfaring. Mener du vi står overfor organisert kriminalitet? Jeg mener vi står overfor en ny kriminalitet som legger seg tett opp til organisert kriminalitet. Noen av miljøene er helt klart organiserte, mens andre er mer sporadisk i sin struktur, profesjonelle, men neppe organisert i straffelovens forstand. Det hører også med til bildet at vi ser en del lykkeegere, langt fra profesjonelle, men uhyre plagsomme. POLITIJURISTEN 7

8 LENE NENSETH HANS ERIK UTNE SIDE 34 ANJA EDIN SIDE 48 TORE MARTINSEN SIDE 21 PER STEINAR BUNGUM OG GEORG ANDERSEN FOTO: TOM ERIK HOLLAND Foto: Krimteknisk, Asker og Bærum Jeg mener vi står overfor en ny kriminalitet som legger seg tett opp til organisert kriminalitet Har dere benyttet straffeloven 60a i noen saker, med tanke på å ramme nettopp organisasjonen? Ja. I en sak fikk vi dømt 3 rumenere for overtredelse av straffeloven 60a i tingretten, men lagmannsretten opprettholdt domfellelsen kun for den ene av dem. Jeg oppfatter denne bestemmelsen som viktig fordi den kan medføre strengere straff. Personlig tror jeg likevel at effekten nok overdrives noe. Rettspraksis viser jo at disse miljøene kan straffes hardt dersom de er profesjonelle og er her kun for å stjele. Rettspraksis vektlegger særlig graden av profesjonalitet, hvorvidt de har reist til Norge utelukkende for å stjele, hyppigheten, plagsomheten og at dette er et økende samfunnsproblem, ved utmåling av straff. Den likevel kanskje viktigste delen av dette er at strl. 60a gir adgang til utradisjonelle etterforskningsmetoder og det er ofte viktig i disse sakene. Vi har også en relativt fast mal og vi har utarbeidet en arbeidsbok som vi legger opp etterforskningen etter. Hva når prosjektet er over? Hva skjer da? Grenseløs gjøres nå permanent som egen seksjon i Vestfold politidistrikt. Det nye samarbeidsprosjektet skal løpe ut mai 2010 og hva som da skjer vet vel ingen. Håpet er jo at de involverte politidistriktene vil fortsette sitt fokus på den mobile vinningskriminaliteten. Hvor mange personer og saker har dere fått domfelt og hva ligger i kjømda? Vi har fått domfelt vel 80 personer og har så langt etterforsket over 400 saker. Jeg har ingen planer om å annonsere nye pågripelser i Politijuristen, men jeg kan love at vi har spennende ting på gang, sier politiadvokat Kjell Johan Abrahamsen med en skjevt smil om munnen! SPORT KULTUR FAMILIE Får støtte til Uenighet om Fotografier VM-billett plassering av fra den gang på Facebook nytt kulturhus da i Telemark ONSDAG 18. NOVEMBER 2009 NR ÅRGANG - LØSSALG KR På TIDENES lufta i kveld fra klokken eller på hele døgnet. B E S L A G SIDE 6 Svake Odd-tall: Nytt parti i Porsgrunn: SIDE Glade Frydentopp-vernere: Verdi: To millioner kroner Beslagsrapport på 200 sider Dette er kun en liten del av det største beslaget i «Operasjon grenseløs» sin historie. Tyvegodset har en verdi til to millioner kroner. - Beslagsrapporten er på over 200 sider, og dette er uten tvil det største enkeltbeslaget vi har gjort, sier politiadvokat Kjell Johan Abrahamsen til TA. SIDE 4 Faksimile TA 18. november 2009 SIDE 19 8 POLITIJURISTEN

9 Østeuropeiske bander i Norge står vi overfor organisert kriminalitet? Av Politiadvokat Per Zimmer Mange politidistrikter satser nå på egne prosjekter eller driftsenheter som skal ha ansvaret for vinningskriminaliteten, og da særlig den som er begått av Østeuropere som kommer til landet kun for å stjele. Hva ligger bak denne prioriteringen og hvor stort er egentlig problemet? peker på en rekke funn ved denne kriminaliteten. Det foreligger et godt rekrutteringsgrunnlag i hjemlandet, økt grad av spesialisering herunder utvikling av innbrudsverktøy, evne til å kartlegge og overvåke potensielle ofre, tilgang til falske ID papirer og stor mobilitet. Artikkelen er basert på hovedoppgave ved PHS, Bekjempelse av organisert kriminalitet. Trendene i Norge Politidirektoratet har i sin rapport, Tendenser i kriminaliteten, utfordringer i Norge i , beskrevet at omreisende kriminelle fra Østeuropa er aktive innenfor tyverier. Det kan se ut som de Østeuropeiske miljøene er organisert fra hjemlandet, særlig Polen og Litauen, og at det er grupper som er spesialisert mot ulike modus, som stjeling fra forretninger, villainnbrudd eller tyverier av bil/båt. Mye tyder på at det er et organisert mottakerledd for stjålet gods i Litauen. Rapporten viser til en betydelig økning i vinningskriminaliteten i perioden, men understreker likevel at de fleste boliginnbrudd i Norge fortsatt blir begått av nordmenn med rusproblemer. Politidirektoratet, i samarbeid med Riksadvokaten, kom ut med en rapport om mobile kriminelle fra Østeuropa i januar Rapporten bekrefter tendensen om at stadig flere Østeuropeere begår vinningskriminalitet i Norge. På landsbasis var det i 2004, personer fra Øst-Europa som var anmeldt for vinningskriminalitet (alle typer, ikke bare boliginnbrudd). I 2007 var tallet økt til personer, en økning på personer. Det pekes samtidig på at mørketallene for vinningskriminalitet er store. I sin trendrapport for 2009 går Oslo politidistrikt langt i å forklare den økte vinningskriminaliteten i hovedstaden med omreisende kriminelle fra Østeuropa. Særlig polakker og borgere fra de baltiske statene synes overrepresentert på statistikken over vinningskriminelle i Oslo. Oslopolitiet relaterer en del av vinningskriminaliteten til personer som er i familie med hverandre uten at dette nødvendigvis er typisk for denne gruppen kriminelle. Det heter videre at det er noe uklart hvor organisert de ulike Østeuropeiske gruppene er, men at det er lite tvilsomt at det foregår et utstrakt samarbeid mellom flere personer. Hordaland politidistrikt konkluderer i sin trendrapport for 2009 at denne gruppen, som ferdes over store distanser (hele Norge), sjelden bærer vinningen med seg, men legger dette i ulike depoter, for deretter å bli samlet opp og kjørt ut av Norge. Politiet i Hordaland opplever det de kaller bølger av raid som Østeuropeiske kriminelle står bak. Det vises til at tyveriene virker organisert, og at særlig borgere fra Polen, Romania, Litauen og Albania står bak. Også Asker og Bærum politidistikt peker i sin trendrapport for 2009 på en økning av grenseoverskridende kriminalitet hvor borgere fra Østeuropa står bak. Politidistriktet Hva forteller utvalget av rapporter oss? Det er lett å konkludere med at omreisende kriminelle fra Østeuropa er et stort og økende problem. Graden av organisering er imidlertid uklar. Rapportene peker på ulike momenter som tilsier stor grad av organisering, men en nærmere analyse av dette savnes. Enkelte momenter bør imidlertid trekkes frem: Flere Østeuropeere enn noen gang begår straffbare handlinger i Norge, vinningen synes å bli tatt ut av landet på en organisert måte, familier eller andre nettverksformer synes å prege virksomheten, økt grad Foto: istockphoto.com POLITIJURISTEN 9

10 av spesialisering i form av kartlegging, overvåking og spesielle innbruddsverktøy/metoder, samt stor mobilitet. Står vi overfor organisert kriminalitet? Det er mange måter å definere organisert kriminalitet på. På nettstedet er det samlet over 100 definisjoner av begrepet organized crime. For å kunne kartlegge den organiserte kriminaliteten, har EU landene gått inn for å benytte bestemte kriterier for å definere organisert kriminalitet. Sentrale kriterier er at det bør foreligge samarbeid mellom flere enn to personer, samarbeidet strekker seg over lengre eller ubegrensede perioder, det foreligger mistanke om alvorlige kriminelle handlinger og aktivitetene styres av målsetting om vinning og/ eller makt. Dr. polit. Paul Larsson, forsker ved Politihøgskolen i Oslo, har i sin artikkel, Organisert kriminalitet, Myter og realiteter, på et generelt grunnlag, kritisert denne måten å tilnærme seg begrepet organisert kriminalitet på. Larsson spør om grunnlaget for å definere noen former for kriminalitet som mer samfunnsskadelig ved å knytte merkelappen organisert til handlingen, enn andre former for kriminalitet. Flytter vi på den måten Foto: istockphoto.com fokuset vekk fra enkelte former for alvorlig kriminalitet som ikke nødvendigvis passer inn i definisjonen(e), men som også er like samfunnskadelig? Larsson peker på at det til alle tider har eksistert organisert kriminalitet men at det først i den senere tid har blitt presset frem et behov for å definere begrepet. Grunnen til dette er sannsynligvis behovet for å dramatisere enkelte former for kriminalitet med tanke på å styre oppmerksomhet og særlig politiressurser i en eller annen retning. Hensikten kan være å skåre politisk mynt fremfor å bekjempe alvorlig kriminalitet. Begrepet, organisert kriminalitet, får derfor en praktisk side og en viss økonomisk betydning. Dette vil kunne påvirke de valg og prioriteringer som gjøres i justissektoren, uten at man først spør seg om hva som egentlig er et onde, og hva som bør eller skal prioriteres i så måte. Sentralt i Larssons analyse av den organiserte kriminaliteten i Norge er vurderingen av hvor samfunnsskadelig visse former for kriminalitet er. Han deler så dette opp i ulike nivåer. Skader på person, skader på eiendom og skader på samfunnet, herunder nedsatt tiltro til samfunnsinstitusjoner som f. eks politi. For den enkelte borger er det klart krenkende å få sitt hus invadert av fremmede, særlig i de tilfelle hvor hele familien sover i huset mens innbruddet skjer. Hjemmet er for de fleste det tryggeste holdepunktet i livet og når denne tryggheten truer, vil det på sikt kunne skape stor uro hos den enkelte borger. På den annen side representerer hvert enkelt innbrudd svært sjelden store samfunnsmessige konsekvenser isolert sett. Ofte skjer det liten skade på selve eiendommen og relativt beskjedne verdier går tapt, ofte i form av penger eller produkter som er dusinvarer for de fleste og som lett lar seg erstatte. Hvordan veies disse hensynene opp mot hverandre når knappe politiressurser skal fordeles og prioriteres? Dersom man slavisk følger en definisjon gitt i lov eller retningslinjer, kan det hende man ikke prioriterer riktig i forhold til hva som er virkelig 10 POLITIJURISTEN

11 DEL 1 side 8 og 9 På plass. Knut Th. Gleditsch DEL 1 side 24 og 25 DEL 1 side 16 og 17 Les Per Anders Madsens kommentar KULTUR side 3 Morten Belsten FOTO: ROLF ØHMAN DEL 1 side 4 og 5 Lørdag 28. november 2009 Uke 48 Nr årgang Kr 25 MGP JR. Sangen om kjærlighetssorg ga Jørgen Dahl Moe seier i norske Melodi Grand Prix junior. Holder det i den nordiske finalen? POLITIBRÅK OM OBAMA Det er brudd i forhandlingene med politibetjenter som skal jobbe under Barack Obamas besøk. Po litimesteren på Romerike må bruke styringsretten for å få viljen sin. Til sammen skal 2600 norske menn og kvinner passe på presidenten. LØRDAG KULTUR VERDEN REISE LEVE SKOTTLAND. Mange skotter sliter med sin identitet som annenrangs briter, og vil løsrive seg fra London og bli en selvstendig nasjon. LONDON. Lokale eksperter tipser om uteliv, shopping og opplevelser litt utenfor allfarvei i storbyen nordmenn aldri ser ut til å bli lei av. L O N D O N T y veribander skaper frykt,, TURBO. Bård Eker er vant til å få til det han prøver på. Men Saab glapp. Det er litt uvant. Jeg har alltid kommet over målstreken før. Det Maren Haugli opplevde etter at Mueller fikk sparken, er det mest bisarre i hele saken «Jeg er litt spent når jeg kommer hjem nå. Har de vært hos meg idag?» Foto: Krimteknisk Asker og Bærum Bare Dagsrevyen ble sett av flere Fotball! Direkte! Fra England! Da Tippekampen dukket opp på NRK for 40 år siden, var det en TVrevolusjon. Knut Th. Gleditsch var en av dem som kommenterte direkte fra stadion. GIGANTGJELD IØRKENEN Dubai har en gjeld på ufattelige 440 milliarder kroner. Både Russlands statsminister Vladimir Putin og Storbritannias Gordon Brown prøvde i går å berolige finansmarkedene. Og mye tyder på at resten av De forente arabiske emirater redder ørkenstaten. Bølge. På kort tid har det vært over 50 innbrudd i Oslo Ve st, Bærum og Asker. Østeuropeiske bander står bak, og de har kartlagt boligenes verdier på forhånd. Redde. Fa milien Belsten har skaffet seg ny lås, boltet kjellervinduer og låst fast stigen bak huset. Det er skremmende når det kommer så nært, sier Mette Belsten. Faksimile Aftenposten 28. november 2009 samfunnsskadelig. Larsson poengterer at man må ha en bevissthet rundt dette når man velger både saker og metoder for etterforskningen. Merkelappen organisert må ikke få den konsekvens at andre og kanskje mer alvorlige saker nedprioriteres. Den tyske professoren, Klaus Von Lampe, har i sin artikkel, Organized Crime in Europe også problematisert tilnærmingen av begrepet organisert kriminalitet. Lampe omtaler tre dimensjoner for å kartlegge organisert kriminalitet. Den kriminelle aktivitet, strukturelle forutsetninger (organisasjon) og systematiske forutsetninger (aktivitet og organisasjon sett i sammenheng). Den kriminelle aktiviteten kan i seg selv være alvorlig og samfunnsskadelig, uten at den settes i sammenheng med en organisasjon. Det kan dreie seg om alvorlig kriminalitet som vold og drap, eller mer sofistikert kriminalitet som bedrageri og korrupsjon. Lampe peker på at den tradisjonelle tenkningen i Europa har vært fokuset på det illegale markedet av varer og tjenester. Særlig knyttes smugling av narkotika og andre ulovlige varer herunder menneskesmugling til begrepet organisert kriminalitet. Mer tradisjonell vinningskriminalitet har liten tradisjon for å bli omtalt som organisert. Politiets egne rapporter viser imidlertid at problemet med omreisende vinningskriminelle er et relativt nytt og tiltagende problem og at det foreligger en betydelig usikkerhet i forhold til graden av organisering. Når det gjelder de strukturelle forutsetningene, eller graden av organisering, peker Lampe på at man tradisjonelt har oppfattet de mer stramme hiearkiske oppbygde organisasjonene som organiserte. MC kriminelle og ulike mafiaorganisasjoner passer inn i denne definisjonen. En nærmere analyse viser imidlertid at de langt fleste organiserte kriminelle opptrer med løsere forbindelser og at kriminelle i større grad shopper etter tjenester etter behov. Hovedkomponentene i den norske lovgivningen, jf strl. 60a, er at organisert kriminalitet består av en kriminell virksomhet som utøves av en organisert kriminell gruppe på tre eller flere personer. Ikke alle former for det vi rent språklig oppfatter som organisert, faller innenfor definisjonen. Etter en gjennomgang av saker i Høyesterett hvor 60a har vært benyttet, synes kravene til å benytte 60a å være strengere enn ordlyden i lovteksten skulle tilsi. Særlig graden av organisering, om det foreligger en klar arbeidsfordeling og om saken har internasjonale forgreninger fremheves som svært sentrale momenter. Det fremheves også at formålet med bestemmelsen er å skjerpe straffen for den typiske bakmannen eller de med sentrale roller og størst utbyttepotensial. Høyesterett har i skrivende stund, ikke prøvd saker vedrørende omreisende Østeuropeiske vinningskriminelle i lys av begrepet, organisert kriminalitet. Politidirektoratets rapport om Østeuropeiske mobile kriminelle, maner til forsiktighet med å gi 60a for stor betydning i slike saker. Skal bestemmelsen anvendes må det foreligge et klart mål. Hensikten må være å få opp straffen vesentlig enn man ellers ville ha oppnådd. Det er særlig hovedmenn og sentrale aktører som må være målgruppen for bestemmelsen heter det i rapporten. Bruken av 60a må veies opp mot de ressurser som kreves i denne type saker. Konklusjon Begrepet organisert kriminalitet er ikke entydig. Verken i forhold til den rene definisjon, som er mangfoldig, eller ut i fra vurderingen av den skade kriminaliteten påfører samfunnet. Det er lite tvilsomt at Østeuropeiske mobile kriminelle utgjør et stort samfunnsproblem, men det er fortsatt uklart hvorvidt denne virksomheten er organisert på en slik måte at det er riktig å juridisk klassifisere den som organisert kriminalitet. Sannsynligheten er likevel stor for at en målrettet og koordinert etterforskning som tar mål av seg avdekke sentrale bakmenn og de ulike roller hos deltagerne vil kunne oppdage at samfunnet står overfor betydelig og meget samfunnsskadelig organisert kriminalitet knyttet til østeuropeiske kriminelle. Uansett synes den prioritering mange politidistrikter nå foretar seg fornuftig da hensynet til borgernes trygget veier tungt samt at det ligger en betydelig forventning hos borgerne om at politiet skal foreta seg noe i disse sakene. POLITIJURISTEN 11

12 exit prosjektet Hordaland Politidistrikt med egen ekspertgruppe i kampen mot menneskehandel Av Politiadvokat Rudolf Christoffersen Hordaland politidistrikt etablerte i høst sin egen ekspertgruppe på menneskehandel. Gruppen skal jobbe mot menneskehandel, hallikvirksomhet og sex-kjøp. Fra før er det bare Oslo som har en slik gruppe. Ekspertgruppen har fått navnet EXIT og ledes av politioverbetjent Are Sangolt. Med seg i gruppen har han 2 etterforskere og 2 faste jurister. EXITgruppen er underlagt seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet. Bakgrunnen for etableringen av EXITgruppen i Bergen var politidistriktets ønske om å ha en effektiv og målrettet innsats mot denne type kriminalitet. Menneskehandel har blitt et stort problem i Europa og verden. Ifølge FN skal 2,5 millioner mennesker hvert år være ofre for menneskehandel. 40 prosent av disse er mindreårige. Omfanget i Europa er sterkt økende. Handel med mennesker regnes for å være den nest største illegale næringen i verden, nest etter handel med våpen med en årlig inntjening på milliarder dollar. Norge er først og fremst et attraktivt marked for menneskehandel til prostitusjon, og dette er til nå den største typen menneskehandel vi har i Norge. For å forsøke å forebygge at denne type virksomhet skulle få fotfeste i Bergen, valgte Hordaland politidistrikt å nedsette en egen ekspertgruppe til å arbeide med disse sakene. EXIT-gruppens hovedstrategi er å avdekke og straffeforfølge menneskehandelsaker og halliksaker samt å kraftig redusere etterspørselen etter seksuelle tjenester og antall tilbydersteder. EXIT-gruppen vil også forsøke å engasjere befolkningen i Bergen gjennom forebyggende holdningskampanjer. Til tross for at gruppen bare har vært i virksomhet i ett par måneder så er antall anmeldelser for sex-kjøp i Hordaland allerede mangedoblet. Gruppen har også gjennom spaning og målrettede aksjoner avslørt flere halliknettverk som har operert i Bergen. En rekke personer er pågrepet og varetektsfengslet siktet for hallikvirksomhet og menneskehandel. Gruppen har også avslørt og pågrepet bakmenn i andre byer. Disse er siktet for å ha organisert transport av kvinner til Bergen i den hensikt å utnytte de i prostitusjonsøyemed. 12 POLITIJURISTEN

13 F.v. politibetjent Linda Ervik, politibetjent Kjersti Fykse, politiadvokat Rudolf Christoffersen, politioverbetjent Are Sangolt. EXIT-gruppen har etablert ett nært samarbeid med tollvesenet slik at kurerer som transporter kvinner til Bergen kan identifiseres og pågripes allerede ved ankomst Bergen og før kvinnene settes i virksomhet. Torsdag 5 november ble en 24 år gammel mann fra Nigeria dømt til ubetinget fengsel i 1 år og 6 måneder i Bergen tingrett for å ha transportert en nigeriansk kvinne fra Italia til Bergen i den hensikt at hun skulle utnyttes i prostitusjonsøyemed. EXIT-gruppen har flere i varetekt siktet for tilsvarende transport og regner med flere domfellelser utover høsten. Gjennom et konstruktivt samarbeid med tollvesenet håper EXIT-gruppen at man kan klare å pågripe personer involvert i menneskehandel før de lykkes med å sette jentene i virksomhet, sier Are Sangolt. Politioverbetjent Are Sangolt understreker imidlertid at den primære innsatsen skal være av forebyggende karakter. Den forebyggende aktiviteten vil bestå i tilstedværelse, informasjon og patruljevirksomhet både sivilt og uniformert. Hensikten med dette er å vise at politiet er tilstede og samtidig øke risikoen for straffeforfølgelse. I tillegg vil EXIT gruppen gjennomføre informasjonskampanjer rettet mot selger, kjøper, utleier og hoteller, borettslag og offer for menneskehandel, sier Sangolt. Alle huseiere blir tilskrevet dersom politiet oppdager at det drives prostitusjonsvirksomhet fra lokalene. Kvinnene får informasjon om hvilke tiltak som finnes i Norge for å hjelpe kvinner og ofre for menneskehandel ut av prostitusjon. Slik håper vi at vi gjennom vår innsats mot denne type kriminalitet også kan bidra til å hjelpe kvinnene og ofrene for menneskehandel til et mer verdig liv, avslutter Sangolt. Unaisa s photography POLITIJURISTEN 13

14 Politijurister fronter politiet i mange sammenhenger. Særlig viktig er den jobben politijuirster gjør i media. Politijuristers bidrag til å profilere politiet som en trygg, faglig god og handlekraftig etat skal ikke undervurderes. Denne fotomontasjen, som i sin helet er hentet fra Scanpix sitt billedarkiv fra aktuelle nyheter fra ulike distrikter, er ment som en inspirasjon for alle til å bruke media mer og være seg bevist den rollen politijurister også har i forhold til å synliggjøre påtalemyndighetens rolle i samfunnet. Politiadvokat Leif Aleksandersen, Agder, Atle Hamresaken Politiadvokat Jorid Kile, Follo, Lommemannen 14 POLITIJURISTEN Politiadvokat Siri Karlsen, Telemark. Full City forliset Eirik Lerheim, Sør-Trøndelag, Barnedrap

15 Politiadvokat Jon Borgen, Telemark, Barnedrap Ragnvald Brekke, Oslo, Drosjejukssakene Per Håkon Sand, Oslo, Oppgjør i Romanimiljøet Anne Karoline Bakken Staff, PST, Terrorfinansiering POLITIJURISTEN 15

16 Politijurister i lokalpressen Av: Politiadvokat Per Zimmer Journalist og krimreporter: Per Erik Hagen Per Erik Hagen Massemedia vil ha politiet, og politiet vil ha massemedia. Politijurister opptrer ofte i media og har en viktig oppgave som formidler av politiets rolle i samfunnet. Hvordan politijurister fremstår, er slik politiet fremstår. Ofte må politijurister fronte media i nuet. Politijuristene kan imidlertid også bruke media aktivt for å synliggjøre konsekvensene av straffbare handlinger og dermed bidra til et av straffens hovedformål, nemlig å virke allmennpreventivt. Politijuristen har snakket med journalist og krimreporter Per Erik Hagen, i en av landets største lokalaviser, Budstikka, for å høre hans syn på politijuristers rolle i mediesamfunnet. Hva slags stoff lever budstikka av? Leserundersøkelsene våre viser at publikum leser veldig mye kriminalstoff, men sport, kultur og nærmiljøstoff er også vinnere. Budstikka følger gjerne saker fra papiravis over i nettavisen og tilbake til papiravisen igjen. Hva er det dere ser etter når dere dekker en krimsak? Det viktigste er hva vi tror våre lesere er mest opptatt av. Vi jobber grundig med å sette oss inn i sakene og vurderer hva som er interessant eller viktig med akkurat denne saken. Hva som kommer på trykk blir derfor en balansegang mellom hva som vi oppfatter som viktige nyheter og hva folk flest er opptatt av. Det er en utfordring å presentere et helt bilde av de kriminalsakene vi jobber med og ikke bare sjablongmessig referere hendelser og dommer. Fugleperspektivet er viktig og noe vi tilstreber, særlig i de litt større sakene. Mange av sakene kommer vi over ved å lytte til politiradio, lese dommer og tiltaler og ved å snakke med aktorer, forsvarere og andre involverte aktører. Berammelseslistene sier ikke så mye om sakene så vi er derfor avhengig av at politijurister både tipser og forteller oss om saker. Sørlig bør politijuristene tipse om saker som kan formidle noe utover selve straffesaken. Har politiet noen mediestrategi i dine øyne? Politijurister kunne helt klart ha vært mer aktive overfor oss journalister for å få ut et budskap. Det er jo ikke slik at journalister alltid greier å lese ut av saker hva som er spesielt, hva som burde få en ekstra oppmerksomhet eller som er interessant for allmennheten. Det kan være forhold som ikke ser viktige ut i utgangspunktet men som politijuristen, med sin bakgrunn og nærhet til problemene ser klart. Da vil det være til stor nytte om dette ble meddelt oss. Dersom politijurister sitter på en sak som er overraskende eller representerer noe nytt, vil sann- 16 POLITIJURISTEN

17 FOTO: KARL BRAANAAS Det er alltid viktigst for oss å snakke med den som kjenner saken best, uavhengig av tittel synligheten være stor for at media vil formidle dette videre. Politijurister gjør dette i varierende grad i dag og for meg virker det som dette er veldig personavhengig og ikke et ledd i en mediestrategi. Politiet er generelt for lite flinke til å sette av resurser til å informere. Om politiet har en mediestrategi, så er den i hvert fall ikke innarbeidet i alle ledd. Kan det bli for nære bånd mellom politijuristen og den lokale krimreporteren? Jeg ser ikke det som en problemstilling. Det kan vel likevel hende at en politijurist snakker lettere med en journalist man treffer ofte i retten og snakker mye med på telefon, enn med journalister som kun ringer for den ene saken. I den grad det oppleves at lokalavisene har bedre eller mer detaljert dekning av saker enn rikspressen, kan dette like gjerne skyldes at vi kjenner lokalmiljøet og har både bedre og flere kilder til opplysninger. Du vet, det å drive journalistikk er ikke annet enn å sette sammen biter av informasjon, ikke ulikt det politijurister driver med. Har du non råd til politijuristers håndterting av pressen? Det er alltid viktigst for oss å snakke med den som kjenner saken best, uavhengig av tittel. Den som uttaler seg bør kunne sitt eget fag og være trygg i rollen sin som politiadvokat. Man må kjenne den lokale medieinstruksen og vite hva man kan si og ikke si. Er man uerfaren bør man selvsagt få lese sitater. Også journalister vil heller oppdage en feil enn å ha denne feilen på trykk. Det beste for en politijurist vil sannsynligvis være å skaffe seg noen gode opplevelser i medierollen og da kan lokalavisa være en god arena. Jo mer kunnskap vi journalister har om en sak, jo klokere valg kan også vi gjøre i forhold til etikk og hva som bør og ikke bør komme på trykk. Tenk gjerne litt ekstra på dette når dere møter oss journalister med ingen kommentar. enda nærmere Bronsefest med gulltanker MANDAG 26. OKTOBER2009 Bronsen og europacup er i boks. Nå er målet å beholde treneren og skaffe penger til forsterkninger og ta gullet neste år. Fredrik Berglund og de andre Stabækspillerne var høyt oppe etter seieren mot Bodø/Glimt. SPORT SIDE Eldre kaster minst NYHETSIDE Feiende fem-årsfeiring Asker kulturhus feiret sine første fem år som storstue med aktiviteter for store og små. Selv «skulpturene» i foajeen fikk festboller. KULTUR OG UNDERHOLDNING SIDE enda nærmere: UKE 44 NR ÅRGANG LØSSALG KR. 15,- FOTBALLGOLF PÅ TIMEPLANEN SIDE8 Årets lokale nettsted PÅ ALVOR: Søndag troppet Askers ordfører Lene Conradi opp hos politimester To rodd Veiding for å snakke om tiltak mot den pågående innbruddsbølgen i Asker og Bærum. GIKK FOR LOKK SIDE10 6 nye innbrudd i helgen nær 20 på en uke Ordfører og politimester oppfordrer til nabohjelp Felles front mot innbrudd Vi finner oss ikke i at Asker og Bærum skal være et sted for omreisende kriminelle. Vi setter inn store ressurser, sier politimester To rodd Veiding. Betryggende, sier Asker-ordfører Lene Conradi som selv har opplevd mange innbrudd i nabohusene på Nesbru. NYHET SIDE 4 5 RUBRIKKANNONSER: Kino Kunngjøring Til salgs , 26 Bil Eiendom Faksimile Bustikka 26. oktober 2009 Budstikka, lokalavis for Asker og Bærum lesere daglig nettlesere daglig Motto: Det bankende hjerte for Asker og Bærum Fire råd til politijurister Kjenn ditt fag Kjenn medieinnstruksen Vær forberedt Skaff deg gode opplevelser i medierollen POLITIJURISTEN 17

18 Foto: istockphoto.com Politijurist i sivil Av Rådgiver Thomas Hovden, Medlem i Sivilutvalget Politidistriktene har store oppgaver på utlendingsområdet, ikke bare med kontrollvirksomhet, men saksbehandling av utlendingssaker er i stor grad delegert til politiet fra Utlendingsdirektoratet. Dette er til dels avansert saksbehandling og saksbehandlerne har behov for samme kompetanse som saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Utlendings- og forvaltningsseksjonen i Oslo politidistrikt har mer enn 140 ansatte. Seksjonens oppgaver er utstedelse av pass, våpentillatelser, kontroll av dørvakter og andre sivile gjøremål, men den største oppgaven er utlendingssaker. Et operativt avsnitt driver kontroll, etterforskning og analyse på seksjonens arbeidsområder. En påtalegruppe er tilknyttet seksjonen på samme måte som ved de andre seksjonene og stasjonene ved Oslo politidistrikt. Det er viktig å skille politidistriktenes utlendingsseksjoner/avsnitt fra Politiets utlendingsenhet (PU). PU er et særorgan som har nasjonalt ansvaret for registrering, identifisering og eventuell uttransport av asylsøker. Med en gang en asylsøker får oppholdstillatelse i riket overtas ansvaret av det enkelte politidistrikt. I Oslo politidistrikt har utlendingsavsnittet ansvaret for å ta i mot og registrere søknader om oppholdstillatelse og statsborgerskap, avsnittet skal forberede sakene for Utlendingsdirektoratet eller fatte vedtak der politiet har vedtaksmyndighet. Noe som for tiden er et stort omfang saker der søknaden er fremmet fra Norge. Avsnittet arbeider også med saker der søker har fått avslag og plikter å forlate riket. I tillegg kommer saker med utvisning av straffedømte der straffesaken har vært irretteført av Oslo politidistrikt. Avsnittet har 80 saksbehandlere, de fleste er førstekonsulenter med varierende akademisk bakgrunn, en er politioverbetjent (fag) som arbeider med koordineringen av straffedømte som skal uttransporteres etter soning. De sivilt ansatte driver også med hjemmebesøk for kontroll med at ekteskap ikke er inngått med hoved- 18 POLITIJURISTEN

19 Foto: istockphoto.com formål å oppnå opphold i riket, arbeidskontroll og undersøkelse om utlendinger med avslag faktisk har forlatt riket. Arbeidet med denne typen saksbehandling har behov for juridisk kompetanse. Oslo politidistrikt har definert dette behovet til en jurist i hver av fire grupper. Disse stillingene stiller krav til Cand. jur eller Master i rettsvitenskap. Stillingene er plassert som 1434 rådgiver. Dette er altså en sivilt ansatt jurist. Arbeidet består i å kvalitetssikre rutiner og arbeidet de andre saksbehandlerne gjør. Det kreves stor innsikt i forvaltningsrett og selvfølgelig utlendingsrett. Det er svært mange spørsmål den enkelte saksbehandler må ta stilling til hver dag, blant annet utlevering av straffesaksopplysninger til den øvrige utlendingsforvaltningen, og tolkning av utlendingsloven der politiet fatter vedtak og våre muligheter til det som kan virke som inngrep ved hjemmebesøk. Da er den juridiske kompetansen helt nødvendig. Påtalejuristene er daglig opptatt med straffesakene og fengslingssakene og kan ikke bistå saksbehandlere på dette området. I tillegg er det skaffet en utlendingsrettslig og forvaltningsrettslig ekspertise i distriktet. Denne ekspertisen oppleves ofte som mer nyttig enn for eksempel den Utlendingsdirektoratets jurister besitter, fordi politiet har en større oversikt av det komplette bildet på utlendingsområdet. Oslo politidistrikts juridiske ekspertise på utlendingsområdet benyttes også i stor grad når departementet eller Utlendingsdirektoratet har saker på høring. Det legges ofte vekt på distriktets bemerkninger. I det siste og i disse dager har de sivile juristene i Oslo politidistrikt i stor grad vært benyttet til å lage høringssvar til den nye utlendingsloven, noe som er svært omfattende tatt i betraktning at det også har vært utarbeidet ny forskrift og utarbeidelse av nye rundskriv. Den nye utlendingsloven trer i kraft fra POLITIJURISTEN 19

20 Hvis jeg var politidirektør Politijuristen var nysgjerrig på hvem som ville søke stillingen som ny politidirektør. Som eneste utfordrer til stillingen, fant vi BI professor Petter Gottschalk. Han har utfordret politiet på mange områder innenfor områdene ledelse, strategisk tenkning og ressursforvaltning. Han underviser på PHS og har skrevet flere bøker om kriminalitet og politiorganisasjonen. Petter Gottschalk; du var en av to reelle søkere til stillingen som politidirektør. Hvorfor fikk du ikke jobben? He, he; ja det var jo temmelig klart at politidirektøren ville bli sittende tre år på overtid, så det var ikke overraskende, men heller ikke kvalifikasjonsmessig var det noe tvil om at Killengren var den beste søkeren. 20 POLITIJURISTEN Ja, det var jo klart på forhånd at Killengren ville fortsette i stillingen. Hvorfor søkte du egentlig? Jeg søkte fordi politiet interesserer meg. I all beskjedenhet så har jeg en del toppledererfaring, om enn ikke av denne typen. Sånn sett var jeg ikke utenkelig for stillingen. Jeg må likevel innrømme Av Politiadvokat Per Zimmer at jeg også var nysgjerrig på selve søkerprosessen og den innsikt den ville kunne gi meg som forsker på politiet. Jeg kan mye om norsk politi men går ofte utradisjonelt frem i min informasjonsinnhenting. Jeg går for eksempel aldri i formelle møter med politiet, selv om mange politiledere ønsker å møte meg. Jeg omgås heller politiet uformelt og får på den måten vite mye om etaten. Jeg regnet derfor med at søkerprosessen ville gi meg ny kunnskap om lederrekrutteringen i politiet. Intervjuet var meget profesjonelt og jeg opplevde at de diskusjonene vi hadde var til gjensidig nytte, for meg som forsker og for departementet som arbeidsgiver.

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Politiets og rettsvesenets kompetanse

SLUTTRAPPORT. Politiets og rettsvesenets kompetanse SLUTTRAPPORT Politiets og rettsvesenets kompetanse Forebygging Prosjektnummer: 2008/1/0558 Prosjektnavn: POLITIETS OG RETTSVESENETS KOMPETANSE Søkerorganisasjon: Redd Barna Prosjektledet: Brynjar Nilsen

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

Grenseløs. Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og. Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud. Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd.

Grenseløs. Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og. Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud. Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd. ASKER AND BÆRUM POLICE DISTRICT Grenseløs Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd. Rettstidende 2012, s.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/396), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/396), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01388-A, (sak nr. 2013/396), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02211-A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

Organisert kriminalitet En trussel i endring for næringslivet

Organisert kriminalitet En trussel i endring for næringslivet Organisert kriminalitet En trussel i endring for næringslivet 22. september 2010 Atle Roll-Matthiesen Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos nasjonalt kontaktpunkt Situasjonen Trender og noen eksempler

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI

Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI Rapport fra arbeidsgruppe om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Overordnet kriminalitetsbilde; sterkt nedgang i anmeldelser Det ble registrert 68089 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2015. Dette var en nedgang på

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011

SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011 SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011 Innhold 1. Innledning... 3 2. Samordningsorganets sammensetning... 4 3. Sekretariatets sammensetning... 4 4. Budsjett... 4 5. Arbeidsform... 5 6. Sekretariatets rolle...

Detaljer

En innføring i vinningskriminalitet i praksis:

En innføring i vinningskriminalitet i praksis: En innføring i vinningskriminalitet i praksis: Et innblikk i hva mange HSH medlemmer opplever ukentlig Thor M Bjerke, sikkerhetsrådgiver, HSH Hovedorganisasjonen for handel og tjenester Et tilbakeblikk

Detaljer

Frihetsberøvelse av mindreårige, særlig om politiarrest

Frihetsberøvelse av mindreårige, særlig om politiarrest Frihetsberøvelse av mindreårige, særlig om politiarrest Seniorrådgiver Frøydis Heyerdahl Barneombudet Sivilombudsmannens menneskerettighetsseminar 31. oktober 2013 Barneombudets hovedoppgave: følge med

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/179), straffesak, anke over dom, I. (advokat Brynjulf Risnes) II. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/179), straffesak, anke over dom, I. (advokat Brynjulf Risnes) II. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 2. mai 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00924-A, (sak nr. 2012/179), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Brynjulf Risnes) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B (førstestatsadvokat

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

HØRING - ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN - POLITIETS TILGANG TIL OPPLYSNINGER OM BEBOERE I ASYLMOTTAK POLITIDIREKTORATETS MERKNADER

HØRING - ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN - POLITIETS TILGANG TIL OPPLYSNINGER OM BEBOERE I ASYLMOTTAK POLITIDIREKTORATETS MERKNADER Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 17/1240 Vår referanse: 201701054-11 008 Sted, Dato Oslo, 19.04.2017 HØRING - ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN

Detaljer

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Seksjonssjef Steinar Talgø Juridisk forvaltningsseksjon, Politifagavdelingen Politidirektoratet 29. oktober 2014 Aktuelle emner Politidirektoratets rolle

Detaljer

Ingen mennesker til salgs!

Ingen mennesker til salgs! Arendal Grimstad Soroptimistklubb Ingen mennesker til salgs! Hver dag blir mennesker kjøpt og solgt i Norge. Arendal Grimstad Soroptimistklubb tror at økt kunnskap er et viktig våpen i kampen mot menneskehandel,

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/281), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/281), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. mai 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00926-A, (sak nr. 2012/281), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Guro Hansson Bull) mot A (advokat

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen - Hvordan møter vi utfordringene? Bygg og anleggsanskaffelser 2015 Pob. Anne-Catherine Gustafson Næringslivskontakt Agenda Kriminalitetsbildet - nåsituasjon generelt

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang?

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? ID-tyveriprosjektet Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring ID-tyveriprosjektets

Detaljer

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI FRA DATA TIL VISDOM Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Legg til rette for kunnskapsarbeid! 1 KUNNSKAP Professor

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torunn Gran) mot A B (advokat

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk?

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Av Hege Huseby 09.05.2012 12:52 Kulturhistoriske og naturhistoriske utstillinger blir i pressen først og fremst omtalt som hyggelige søndagsaktiviteter. Dette

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Høring - kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester, og endring av strpl 216 b til å omfatte saker om grooming

Høring - kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester, og endring av strpl 216 b til å omfatte saker om grooming Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200703007 2007/01699-5 008 10.10.2007 Høring - kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester,

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Vil ha Lavere sykefravær. Vil du?

Vil ha Lavere sykefravær. Vil du? Stein Tyrdal Humorlegen Torsdag 25. mars 2010 Klart vi kanhvis vi vil Vil ha Lavere sykefravær Vil du? Tør du? Vi blir sjuke av alt Jobb Belastningssykdommer Fritid Skader Familie Psykiske plager Hvem

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

R Bærum G www.radgivningsgruppen.no post@radgivningsgruppen.no Mobilnummer: 90 10 03 90 Rådgivningsgruppen for utviklingshemmede Emma Hjorths vei 74, 1336 SANDVIKA Nr.411 Referat fra 4. november 2014 Tilstede:

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på

Detaljer

Utlendingsdirektoratets innspill til høring om forslag til endring i utlendingslovens regler om visitasjon i forbindelse med asylregistreringen

Utlendingsdirektoratets innspill til høring om forslag til endring i utlendingslovens regler om visitasjon i forbindelse med asylregistreringen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 17/262 Vår ref: 15/09173-12 Dato: 10.03.2017 Utlendingsdirektoratets innspill til høring om forslag til endring i utlendingslovens

Detaljer

Praktisk bruk av etterretning i en strategisk og operativ sammenheng. Visepolitimester Toralf Pedersen

Praktisk bruk av etterretning i en strategisk og operativ sammenheng. Visepolitimester Toralf Pedersen Praktisk bruk av etterretning i en strategisk og operativ sammenheng Visepolitimester Toralf Pedersen Disposisjon Kunnskapsstyrt ledelse etterretningens betydning Organisasjons- og ledelsesmessige utfordringer

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, (advokat Haakon Borgen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, (advokat Haakon Borgen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. april 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00872-A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, A (advokat Haakon Borgen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tor

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Generelle utgangspunkt Russisk kriminalitet i Norge? De Baltiske land som et kriminalitetsproblem Betydningen av EU-utvidelsen Internasjonalt politisamarbeid

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer