Kommunedelplan for Karljohansvern Planbeskrivelse

Transkript

1 1 Kommunedelplan for Karljohansvern Planbeskrivelse Vedlegg til formannskapssak 11.juni og kommunestyresak 18. juni Horten kommune, 1. juni 2007

2 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 1 1 Forord Denne utgaven er lik planbeskrivelsen som lå ute til nytt offentlig ettersyn (datert 30. mars 2007, revidert ), bortsett fra forsiden og sidehenvisningene i innholdsfortegnelsen. Horten kommunestyre vedtok i desember 2003 å utarbeide en kommunedelplan for Karljohansvern, marinens tidligere hovedverft i Horten. Oppstart av planarbeid ble kunngjort i februar Etter en relativt omfattende planprosess ble det våren 2004 utarbeidet et utfordringsdokument som er lagt til grunn for det videre arbeid med kommunedelplanen. Kommunedelplanen er utarbeidet for Horten kommune av Vista Utredning AS. Konsulentens plangruppe har bestått av sivilingeniør Finn Aslaksen, sivilingeniør Paal Sørensen og planlegger Ingun Risnes fra Vista Utredning AS og sivilarkitekt Thor H. Klippen fra Arkitektkompaniet AS, med Finn Aslaksen som prosjektleder. Arbeidet med sluttføringen av kommunedelplanen er i hovedsak utført av Ingun Risnes. I Horten kommune var kommuneplansjef Vigdis Hole prosjektetansvarlig i den innledende fasen. Fra august 2004 overtok Rakel Skjerve ansvaret som prosjektleder i kommunen. Formannskapet har fungert som styringsgruppe for planarbeidet. En referansegruppe sammensatt av representanter fra Forsvaret, næringsdrivende, grunneire, beboere og ulike lag og organisasjoner og en tverrsektoriell administrativ arbeidsgruppe har fulgt planarbeidet. Det er avholdt to åpne møter og flere møter i styringsgruppe, referansegruppe og arbeidsgruppe. Det er også avholdt egne møter med Barne- og ungdomsrådet, Riksantikvaren, regionale myndigheter, Forsvarsbygg, HIP og andre berørte i planområdet. I mai 2004 ble det arrangert studietur for styringsgruppen og referansegruppen til Møllebyen i Moss og Gamlebyen i Fredrikstad for å studere hvordan utviklingsarbeid drives på disse to stedene. Utkast til arealdel ble lagt fram både for styringsgruppen, referansegruppen og arbeidsgruppen høsten Planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn vinteren 2005 bygde på de utkastene. Forslag til handlingsplan er basert på innspill i planprosessen. Disse og andre tiltak er drøftet i referansegruppen og prioritert i samråd med den administrative arbeidsgruppen. Videre behandling av kommunedelplanen ble utsatt i påvente av bygnings- og anleggsfredninger og områdefredniger etter kulturminneloven. I tillegg skulle forsvarets aktivitet på Karljohansvern reduseres betydelig. Bygningsfredningene ble vedtatt i mai Områdefredningene etter kulturminneloven forventes vedtatt av Riksantikvaren våren Planbeskrivelse, bestemmelser og plankart er derfor fremstilt som om områdefredningen er vedtatt. Hortensskogen og et område på Mellomøya ble i juni 2006 fredet etter naturvernloven. Det forslaget som nå legges fram til ny første gangs behandling, foreslår nye planformål for tidligere forsvarsområder. Forslaget endrer også hvilke områder som bør båndlegges for regulering til spesialområde bevaring. Det foreslås nå at kun de områder som på temakart kulturminner er vist som Byggeområde båndlagt for regulering til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven (lysegule og oransje områder på temakart kulturminner) fortsatt foreslås båndlagt til det planformålet. Det store området som snart blir fredet etter kulturminneloven på selve Karljohansvern (rosa område FR1 på temakart kulturminner)- foreslås ikke lenger avsatt til Byggeområde båndlagt for regulering til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven. Begrunnelsen er at kommunedelplanens bestemmelser og fredningsbestemmelsene er så detaljerte, at et krav om en detaljregulering av dette området anses som unødvendig.

3 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 2 I tillegg er det gjort justeringer av formålsgrenser (friområde Hortensskogen) og bestemmelser, f.eks er planlagt kyststi lagt inn. Etter innspill fra Forsvaret er enkelte bygninger/ tomter endret fra byggeområde - friområde til byggeområde Forsvaret. Registreringer og vurderinger av nyere tids kulturminner er i stor grad basert på Verneplan for Karljohansvern (Forsvarsbygg juni 2004) og Riksantikvarens råd og anbefalinger. Når det gjelder registreringer og vurderinger av naturvern og biologisk mangfold er registreringer og vurderinger basert på BM-rapport : Biologisk mangfold på Karljohansvern (Forsvarsbygg ) og fylkesmannens forslag til Verneplan for Oslofjorden. I dokumentet er det referert til en del stedsnavn som ikke har offisiell status, men som er brukt i Forsvarets verneplan, på gamle kart og på folkemunne. Eksempler på dette er Kyllinghodet, Stjertebukta, Tivolistranda og Bestemorsstranda. Pga. av endringer som er gjort i planforslaget, legges kommunedelplanen fram for formannskapet til ny 1. gangsbehandling i april 2007, med offentlig ettersyn i april - mai Det er lagt opp til sluttbehandling i formannskap og kommunestyre i juni Horten, 30. mars 2007

4 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 3 Innhold 1 FORORD SAMMENDRAG PLANOMRÅDET HENSIKTEN MED PLANARBEIDET INNSPILL TIL PLANARBEIDET MULIGHETER OG UTFORDRINGER HOVEDTREKK I PLANFORSLAGET HANDLINGSPLAN BAKGRUNN PROSESS STATUS - PROSESS OG MEDVIRKNING INNSPILL I PLANPROSESSEN VIDERE FRAMDRIFT BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET LANDSKAP, NATUR OG TOPOGRAFI KORT HISTORIKK DAGENS BRUK AV OMRÅDET BARNAS BRUK AV OMRÅDET KULTURMILJØET PÅ KARLJOHANSVERN NATURVERN OG BIOLOGISK MANGFOLD SAMFUNNSSIKKERHET MÅL FOR UTVIKLINGEN AV KARLJOHANSVERN HOVEDTREKK I FRAMTIDIG AREALBRUK FRAMTIDIG AREALBRUK I DE ENKELTE DELOMRÅDER HORTENSSKOGEN ADKOMSTSONEN OG MUSEUMSOMRÅDET MARINESAMFUNNSOMRÅDET HORTEN INDUSTRIPARK (HIP) VERFTSOMRÅDET SYD STJERTEBUKTA MØRINGA VEALØS ØYENE LANGSIKTIGE STRATEGIER FOR FORVALTINGEN AV OMRÅDET FORSVARSAKTIVITETEN ER REDUSERT STRATEGIER PÅ LENGRE SIKT MED REDUSERT MILITÆR AKTIVITET...47

5 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 4 10 HANDLINGSPLAN STATUS OG VIDERE ARBEID OPPFØLGENDE PLANARBEID SKJØTSEL OG VEDLIKEHOLD AV NATUR- OG KULTURMILJØ ANSVAR FOR FELLESANLEGG - VEIER, GRØNTANLEGG OG PARKERING ANSVAR FOR ANNEN TEKNISK INFRASTRUKTUR UTBYGGINGSAVTALER OG OPS-AVTALER SAMARBEIDSFORUM PRIORITERING AV TILTAK...53 VEDLEGG: 1. Tiltaksliste 2. Risikoanalyse 3. Kartskisse - delområder 4. Bestemmelser og retningslinjer til arealdelen 5. Plankart i M 1: (hele planområdet) og i M 1:5 000 (utsnitt Hortenshalvøya) 6. Temakart M 1: kulturminner og kulturmiljø naturvern og biologisk mangfold barnetråkkregistreringer ANDRE DOKUMENTER I SAKEN: Forslag til kommunedelplan Karljohansvern

6 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 5 2 Sammendrag 2.1 Planområdet Planområdet omfatter Hortenshalvøya med Hortensskogen, Verftsområdet, Marinesamfunnsområdet og Møringa, samt øyene Vealøs, Østøya og Mellomøya. Karljohansverns historie og utvikling strekker seg over knappe 200 år; en historie knyttet til marinebasen, verftet, flyfabrikken og skolene. Beliggenheten i og ved Oslofjorden med frodige skogsområder, strender og parker og nærheten til byens sentrum gjør at Hortensskogen med kanalen og batteriene, Vollen og Marinesamfunnsområdet for øvrig brukes mye til utfart og turer, rekreasjon og friluftsliv. Av samme årsak er området attraktivt å arbeide og bo i. Det unike kulturmiljøet, naturen og museene gjør at området er attraktivt for besøkende, også i reiselivssammenheng. Karljohansvern har også et framtidig potensial i Vealøs med fortet Norske Løve, som kan bli en hovedattraksjon for besøkende. Møringa, Mellomøya og Østøya representerer et stort potensial som rekreasjons- og friluftsområder, både i lokal og regional sammenheng. Det militære etablissementet har vært og er fortsatt en stor arbeidsplass med kontorer, undervisningslokaler og museer. I området er det også en rekke boliger med ca 200 fast bosatte. Horten Industripark (HIP) representerer et aktivt næringsmiljø med ca 30 bedrifter og 450 arbeidsplasser, innenfor et variert spekter av industri og maritim virksomhet. 2.2 Hensikten med planarbeidet Hensikten med planarbeidet å få lagt rammer og strategier for den videre utviklingen av Karljohansvern. Planarbeidet er aktualisert i forbindelse med nedtrappingen av Forsvarets virksomhet. Framtidig bruk av eiendommer og bygninger som Forsvaret ikke lenger har bruk for og som de ønsker å avhende, har vært et sentralt tema i planarbeidet. Kommunedelplanen skal være et redskap for å styre arealbruken i ønsket retning, og sikre en helhetlig utvikling i området. Intensjonen er også at kommunedelplanen skal legge rammer for og tilrettelegge for nyetableringer i området. I den sammenheng er det viktig å få vedtatt en arealplan som kan gi forutsigbarhet mht. til framtidig bruk og forvalting av området. Dette gjelder også strategier for eventuell etterbruk av Møringa, Vealøs, Mellomøya og Østøya, dersom Forsvaret ikke lenger skal bruke disse områdene til militær aktivitet. 2.3 Innspill til planarbeidet Det er bred enighet om å bevare natur- og kulturmiljøet på Karljohansvern, med historiske bygninger og festningsanlegg, åpne grønne områder, natur og biologisk mangfold. Innspillene viser at folk er opptatt av å ivareta kvalitetene i området. Det gjelder både bygningsmiljøet, natur- og friluftsområdene. Skolen, barnehagen og barna i området bruker stranda, skogen og grøntområdene til lek, turer og andre rekreasjonsformål. Mange peker på at hele området på Karljohansvern i seg selv er et opplevelsessenter, og at det er viktig å ta vare på helheten og tilrettelegge for økt bruk av området både for besøkende og fastboende. Forslagene spenner fra enkle tiltak som benker og lys langs kanalen, til framtidig bruk av Norske Løve. Mange er opptatt av forvaltning, vedlikehold og drift av området, og hvordan dette skal sikres praktisk og økonomisk når/om Forsvaret trekker seg ut. De fleste ønsker også å ta vare på industrimiljøet. Flertallet er også opptatt av at Forsvaret skal opprettholde sin aktivitet i området. Trafikk og parkering er også viktige tema.

7 Kommunedelplan for Karljohansvern Side Muligheter og utfordringer Dagens situasjon innebærer både muligheter og trusler for utviklingen på Karljohansvern. Mulighetene ligger i at arealer og lokaler som frigis kan benyttes til nye formål som kan gi ny utvikling og vekst i området: Magasinområdet kan styrkes som kulturelt møtested, med mulighet for utvikling av nye kulturinstitusjoner og natur- og kulturbasert næringsvirksomhet. Stjertebukta kan åpnes opp for allmennheten og utvikles med maritim undervisningsvirksomhet Møringa kan åpnes for allmennheten og utvikles med maritim virksomhet og annen næringsvirksomhet som bygger opp under og styrker dagens næringsmiljø på Karljohansvern. Marinesamfunnsområdet kan videreutvikles som bynært boligområde, med nærhet til sjø, strand, park og skogsområder. Marinemusikken videreføres som barnehage som i dag, befalsmessen og befalsforlegningen foreslås brukt til allmennyttig formål og benyttet til bevertning/gjestgiveri i tråd med tidligere bruk. Forsvaret har vært den store eiendomsforvalteren og utvikleren, og har stått for det meste av byggeriet i planområdet i nærmere 200 år. Når Forsvaret trekker seg mer eller mindre ut av området, vil eiendommene bli stykket opp i mindre enheter, og det kommer inn mange nye aktører som ikke i samme grad vil kunne ivareta helheten og heller ikke ansvaret for forvaltningen av fellesanlegg. En bit-for-bit utvikling med oppstykking av eiendommer, fradelinger og bruksendringer uten helhetlig plan kan innebære en trussel for kulturmiljøet og for utviklingen av området som helhet. Den største trusselen er kanskje at området med sine verneverdige bygninger og anlegg ikke fylles opp med nye aktiviteter som er økonomisk regningssvarende og som gjør det umulig å utføre et forsvarlig vedlikehold. Samtidig er de viktig at det ikke etableres ny virksomhet i området som reduserer de miljøkvalitetene. Dette betyr at kommunen får en langt viktigere rolle mht. å styre arealbruken i ønsket retning og også større ansvar for forvaltningen av natur- og kulturmiljøet. 2.5 Hovedtrekk i planforslaget Det er stor enighet om å bevare natur- og kulturmiljøet på Karljohansvern, med historiske bygninger og festningsanlegg, åpne grønne områder, natur og biologisk mangfold. Hovedmålet er en helhetlig utvikling av Karljohansvern, samtidig som mangfoldet ivaretas. I den sammenheng er det viktig at karakteren som særpreger de ulike delområdene opprettholdes og videreutvikles. Det forutsettes at Forsvaret vil opprettholde sin aktivitet på Vealøs, og at de inntil videre har aktivitet på en del av Møringa Øyene beholdes som øvingsområder for Forsvaret. Som en følge av at Forsvaret har redusert sitt arealbehov er Forsvarets eiendommer på det tidligere verfts- og marinesamsfunnsområdet disponert til andre formål. Dersom Forsvaret trekker seg ut fra sine områder (FS2og FS3) på Møringa, kan disseområdene benyttes til offentlig formål eller erverv. Med unntak av områdene på begge sider langs Stjertebukta og deler av verftsområdet som har potensial for noe nybygging, vil de ulike deler av området bli bevart som i dag. Horten Industripark opprettholdes som industriområde. Marinesamfunnsområdet blir i hovedsak boligområde, med unntak av Marinemusikken som i dag benyttes til barnehage, og befalsmessen og befalsforlegningen som foreslås benyttet til bevertning/ gjestgiveri.

8 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 7 Magasinområdet foreslås benyttet til allmennyttige formål, tilliggende bygninger til allmennyttig formål i kombinasjon med næringsvirksomhet som kan kombineres med og bygge opp under museumsvirksomheten. Sykehustomta opprettholdes som parkeringsplass i overskuelig framtid. Hortensskogen er vernet som dyre- og plantefredningsområde, men dagens bruk til rekreasjons- og friluftsformål forutsettes opprettholdt. Områder på Mellomøya, Østøya, Vealøs og store deler av selve Karljohansvern blir områdefredet etter kulturminneloven i løpet av våren Forholdene ligger godt til rette for offentlig bruk til undervisningsformål langs Stjertebukta, men også for reiselivsbaserte næringer. Deler av Møringa egner seg også til sjørettet næringsvirksomhet Det er viktig å få åpnet opp området langs Stjertebukta og Møringa og sikre allmennhetens tilgang til strandlinjen. Ved videre utvikling/utbygging må det også tas hensyn til den fredete og bevaringsverdige bebyggelsen. Riksantikvaren fredet i mai 2006 et stort antall bygninger og anlegg på Mellomøya, Østøya, Vealøs og Karljohansvern. Riksantikvaren verner i løpet av våren 2007 store deler av Hortenshalvøya med Samfunnsområdet, Magasinområdet, deler av verftsområdet, kanalen, batteriene på Hortenstangen, Tivoli og Møringa, hele Vealøs og fire mindre områder på Mellomøya og Østøya skal fredes. Store deler av det sentrale Karljohansvern er som følge av dette lagt ut som båndlagt etter lov om kulturminner i kommunedelplanen. To områder ble vernet etter naturvernloven i juni 2006: Karljohansvern dyre- og plantefredningsområde, Mellomøya plantefredningsområde. Ett område er foreslått båndlagt for vern etter naturvernloven; et naturreservat (hekkelokalitet for sjøfugl) på Vealøs. I tillegg er en holme sørvest for Østøya (hekkelokalitet for sjøfugl) foreslått båndlagt for vern etter viltloven. Hensikten er å få vedtatt ferdselsrestriksjoner. 2.6 Handlingsplan Tiltakene er delt inn i fem hovedtema: Oppfølgende planarbeid Skjøtsel og vedlikehold av natur- og kulturmiljø Vedlikehold og drift av veier, grøntområder og andre fellesanlegg Ansvar for vedlikehold og drift av annen teknisk infrastruktur Utbyggingsavtaler og avtale om offentlig-privat samarbeid (OPS-avtaler) Samarbeids-/brukerforum Flere av tiltakene går på tema som krever at kommunen er aktiv og tar initiativ til avklaring av ansvar og oppgaver, og igangsetting av samarbeidsprosesser. I første omgang vil tiltakene kreve personellressurser, i neste omgang vil det bli behov for økonomiske virkemidler for gjennomføring av konkrete planer og tiltak. Kommunen ønsker et konstruktivt samarbeid med Forsvaret og andre tunge aktører i området, om den videre utvikling av Karljohansvern, både i forhold til videre planlegging, bruk, drift og vedlikehold av området.

9 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 8 3 Bakgrunn Horten kommunestyre vedtok i desember 2003 å utarbeide en kommunedelplan for Karljohansvern, Marinens tidligere hovedverft i Horten. Kommunen ønsker gjennom dette planarbeidet å få lagt rammer og strategier for den videre utvikling av området som omfatter Hortenshalvøya og øyene Vealøs, Østøya og Mellomøya. Planarbeidet er aktualisert i forbindelse med nedtrappingen av Forsvarets virksomhet i området, med fradelinger, bruksendringer og salg av eiendommer. 4 Prosess 4.1 Status - prosess og medvirkning Igangsetting av planarbeid ble kunngjort , med frist for innspill Etter en omfattende planprosess med åpent møte, arbeidsseminarer med referansegruppe/ styringsgruppe og barne- og ungdomsrådet samt arbeidsmøter med ulike aktører, ble det utarbeidet et utfordringsdokument våren 2004 (se forord). Utfordringsdokumentet ble presentert i åpent møte Frist for uttalelse ble satt til I den høringsrunden kom det inn fire merknader til utfordringsdokumentet. Merknadene er oppsummert og kommentert i eget vedlegg. Formannskapet har fungert som styringsgruppe for prosjektet. I møte vedtok formannskapet at utfordringsdokumentet skulle legges til grunn for det videre planarbeid. I møte med styringsgruppen ble det lagt fram forslag til visjon og mål for planarbeidet og et første utkast til arealplan. Revidert forslag til arealdel ble lagt fram for styringsgruppen i møte og referansegruppen Planforslaget bygger på disse utkastene. Når det gjelder kulturminnevernet, ble forslaget som lå ute til offentlig ettersyn bearbeidet og konkretisert med bakgrunn i Riksantikvarens anbefalinger i brev av Forslag til handlingsplan er basert på innspill i planprosessen. Disse og andre tiltak ble prioritert i samråd med den administrative arbeidsgruppen (se forord). Videre behandling av kommunedelplanen ble utsatt i påvente av bygnings- og anleggsfredninger og områdefredniger etter kulturminneloven. I tillegg skulle forsvarets aktivitet på Karljohansvern reduseres betydelig. Bygningsfredningene ble vedtatt i mai Områdefredningene etter kulturminneloven forventes vedtatt av Riksantikvaren våren Planbeskrivelse, bestemmelser og plankart er derfor fremstilt som om områdefredningen er vedtatt. Hortensskogen og et område på Mellomøya ble i juni 2006 fredet etter naturvernloven. Etter innspill fra Forsvaret v/ Skifte eiendom er noen områder / bygninger endret fra byggeområde - friområde til byggeområde- Forsvaret. På bakgrunn av endringene, legges planforslaget ut til nytt offentlig ettersyn i april mai Som et ledd i prosessen ble det i mai 2004 arrangert studietur for styringsgruppen og referansegruppen til Møllebyen i Moss og Gamlebyen i Fredrikstad. Dette for å studere hvordan utviklingsarbeid drives på disse to stedene. Viktige suksessfaktorer ser ut til å være en kombinasjon av ildsjeler, enighet om mål og samarbeid, både mellom aktørene og med kommunen og andre offentlige myndigheter om utviklingen.

10 Kommunedelplan for Karljohansvern Side Innspill i planprosessen Innspillene viser at folk er opptatt av å ivareta kvalitetene i området. Det gjelder både bygningsmiljøet, natur- og friluftsområdene. Skolen, barnehagen og barna i området bruker stranda, skogen og grøntområdene til lek, turer og andre rekreasjonsformål. Befolkningen ønsker tilgang til strandområdene langs Stjertebukta, Møringa, Vealøs og Øyene. Det har kommet mange innspill om utvikling av kultur- og reiselivsbaserte næringer, overnatting, spisesteder, aktiviteter og opplevelser, museer, verksteder for kunstnere/ håndverkere, salgs- og utstillingslokaler m.v. Mange peker på at hele området på Karljohansvern i seg selv er et opplevelsesenter, og at det er viktig å ta vare på helheten og tilrettelegge for økt bruk av området både for besøkende og fastboende. Forslagene spenner fra enkle tiltak som benker og lys langs kanalen, til framtidig bruk av Norske Løve. Mange er opptatt av forvaltning, vedlikehold og drift av området, og hvordan dette skal sikres økonomisk når/om Forsvaret trekker seg ut. Maritimt utdanningssenter på Møringa og kulturbasert næringsutvikling i andre deler av planområdet er nevnt av flere. De fleste ønsker å ta vare på industrimiljøet. Flertallet er også opptatt av at Forsvaret skal opprettholde sin aktivitet i området. Mange er opptatt av trafikk, og om ny aktivitet vil bety en trussel for miljøet. Parkeringsplasser ønskes opparbeidet vest for kanalen for å redusere biltrafikken inn i området. 4.3 Videre framdrift Kommunedelplanen skal legges fram for formannskapet til 1. gangsbehandling i april 2007, med offentlig ettersyn i april mai Det er lagt opp til sluttbehandling i formannskap og kommunestyre i juni Beskrivelse av planområdet 5.1 Avgrensning av planområdet Planområdet avgrenses av Indre havn og kanalen i vest og Oslofjorden i syd, øst og nord. Området omfatter Hortenshalvøya med Hortensskogen, Verftsområdet, Marinesamfunnsområdet og Møringa, pluss øyene Vealøs, Østøya og Mellomøya. Tilgrensende sjøområder langs Oslofjorden og i Indre havn er tatt med i planområdet. 5.2 Landskap, natur og topografi Allerede i 1815 ble det lagt fram forslag om at Hortenstangen skulle bli lokaliseringssted for nytt hovedetablissement for den norske marinen. Stedet bød på god byggeplass og rommelig og dyp havn for større fartøyer. Området var opprinnelig en skogbevokst halvøy,

11 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 10 Hortenshalvøya. Terrenget var lett kupert og myrlendt. Midt på var det en liten bjerghøyde med fallende terreng mot sjøen i øst, nord og vest. Området ble vurdert som lett å forsvare både fra land og sjøsiden, forutsatt nødvendige befestninger. 1 Området ble skilt fra Horten by av en gjennomgående kanal som ble anlagt i ; fra Oslofjorden til Indre havn. Kanalen ble anlagt dels for å skaffe løp for kanonbåter og småfartøy mellom indre havn og Oslofjorden, dels for å skaffe vern mot landangrep. Som følge av dette framstår området i dag som en øy. Visuelt og funksjonelt er området som en viktig del av Horten by. Karljohansvern har et gunstig og mildt klima. Mellomøya og Østøya er i hovedsak skogkledde. Enkelte områder med store edelløvtrær bærer preg av å være gjengroende parklandskap eller hagemark. Innimellom skogen er det åpnere områder med naturlige tørrbakker og kulturmark av ulike slag. Øyene har i lang tid vært fysisk stengt for alminnelig ferdsel og store deler av øyene er uten bebyggelse. Dette gjør at naturtyper som ellers i Oslofjorden ligger under asfalt og betong, fremdeles er intakte på Østøya og Mellomøya. Møringa, Vealøs og Hortensskogen er i motsetning til øyene sterkt kulturpåvirket, og en del av dagens naturverdier på Møringa og Vealøs er knyttet til innførte arter som er kommet med ballast. 2 Hortensskogen som ligger lengst sør på Hortenshalvøya er kledd med frodig, høyreist edelløvskog som har preg av gjenvokst parkskog. Naturverdiene i området knytter seg i første rekke til frodigheten, mangfoldet av treslag og enkelte gamle trær. Fuglelivet er også rikt og typisk for edelløvskoger i lavlandet. Med unntak av Hortensskogen og områdene langs Oslofjorden består Hortenshalvøya av bebygde, asfalterte eller parkmessig opparbeidede grøntområder. 5.3 Kort historikk Ferjestedet Allerede før marinebasens etablering var det tradisjon for å drive sjøfart og forpleining i området. Fergetrafikk, brukbare havneforhold og tilgang på trevirke i gjestegiveriets umiddelbare nærhet ga innehaveren mulighet til også å drive skipsbygging på stedet. Denne virksomheten var knyttet til gården Horten. Alt i 1582 forteller kilder om regulær fergetrafikk fra østre del av det området som i dag kalles Møringa. Overfarten gikk til Jeløya på Østfoldlandet, og var en rask tverrforbindelse over Oslofjorden. Særlig var transport av forsyninger og militære mannskaper viktig. Det ble utstedt privilegier på driften. Det ga igjen grunnlag for gjestegiverivirksomhet. Dette og den tidligere gårdsriften finnes det fremdeles rester av i området. 3 1 Kilde: Vestfold fylkeskommune, Fylkeskultursjefen: Verne- og vedlikeholdsplan for Karljohansvern, Horten. Høringsutkast, Enkelte forekomster av ballastplanter finnes også på Vealøs og øyene. 3 Kilde: Vestfold fylkeskommune, Fylkeskultursjefen: Verne- og vedlikeholdsplan for Karljohansvern, Horten. Høringsutkast,

12 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 11 Fra ferjested til Orlogsstasjon Anlegget av Karljohansvern som ny hovedstasjon for den norske marine ble fastsatt ved Kgl.res. 21.november I 1819 gikk staten til innkjøp av arealene til gården Horten med Brom, Apenes samt Mellomøya og Østøya. Orlogshavnen ble lagt i den såkalte Øvøyabukta, hvor det inn mellom halvøya Hortenstangen og med Vealøs og Løvøyene var en innesluttet og trygg havn. Karljohansverns historie og utvikling som strekker seg over knappe 200 år er knyttet til etableringen av marinebasen, verftet, flyfabrikken og skolene og. Inntil for få år tilbake ble all utbygging i området foretatt av staten. Forslag til befestningsplan Arbeidene ble ikke utført etter planen. Fra Orlogsstasjon til sivilt samfunn Det gamle verftsområdet er for lengst gjort om til næringspark, Horten Industripark (HIP), og en rekke nye virksomheter er etablert i de gamle lokalene. I Magasinene er det etablert museer, og Marinesamfunnsområdet er i dag i all vesentlig grad omgjort til sivilt boligområde. På Møringa, Vealøs og Øyene er det fortsatt militær aktivitet. Stortinget vedtok at aktiviteten ved befalsskolen skulle reduseres, slik at aktiviteten på Møringa i dag hovedsakelig knytter seg til verksteder. Områder som Forsvaret har behov for til de aktivitetene som skal opprettholdes er derfor sterkt redusert i forhold til planutkatset som var ute til offentlig ettersyn vinteren Nye, framtidige aktiviteter som kan bli etablert på Møringa er tilknytta offentlig formål som undervisning, og erverv tilkyttet maritim virksomhet. 5.4 Dagens bruk av området Opplevelser, rekreasjon og friluftsliv Karljohansvern har en helt sentral plass i Horten bys historie; det var Marinestasjonen og verftet som la grunnlaget for framveksten av Horten by. Området representerer et mangfold av verdier og opplevelser. Her finner vi natur- og kulturmiljø av nasjonal verdi og interesse. Beliggenheten i og ved Oslofjorden med frodige skogsområder, strender og parker og nærheten til byens sentrum, gjør at området brukes mye til utfart og turer, rekreasjon og friluftsliv. Av samme årsak er området attraktivt å arbeide og bo i. Hortensskogen har stor betydning som tur- og utfartsområde for byens befolkning. Langs østsiden av Hortenshalvøya er det mange fine badeplasser; Bestemorsstranda, Tivolistranda og Vollen. Vollen friluftsområde/badeplass er et populært utfartsområde i sommerhalvåret. Vi har ikke tall for antall besøkende, men på store utfartsdager er det et betydelig antall av byens befolkning som finner veien hit. Den årlige fyrverkerikonserten på Vollen trekker i gjennomsnitt besøkende, på det meste opp mot besøkende. I de gamle magasinbygningene finner vi to nasjonale museer Fotomuseet og Marinemuseet begge plassert i de gamle magasinbygningene, med ca årlig besøkende.

13 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 12 I den gamle sykestua er Lokalhistorisk arkiv nylig åpnet med utstillinger og historisk dokumentasjon fra hele Horten, deriblant fra Horten Verft Horten kirke er en viktig institusjon i byen, både i religiøs, sosial og kulturell sammenheng. Her arrangeres det gudstjenester og kirkekonserter, her blir byens barn døpt og konfirmert, det inngås det ekteskap og det arrangeres gravferder. Kirken har mange besøkende ved store høytider og konserter. Besøkstallet i 2003 var på til sammen ca personer. Det unike kulturmiljøet, naturen og museene gjør at området er attraktivt for besøkende, også i reiselivssammenheng. Området har også et framtidig potensial i Vealøs med fortet Norske Løve, om og når området kan åpnes for publikum. Mellomøya og Østøya representerer også stort potensial som rekreasjons- og friluftsområder, både i lokal og regional sammenheng. Dersom staten en gang i framtiden kommer fram til at Forsvaret ikke lenger har bruk for Vealøs, Østøya og Mellomøya til sin aktivitet, vil disse øyene kunne frigjøres til natur-, kultur- og friluftsformål og gjøres tilgjengelige for allmennheten. Forsvarets tilstedeværelse på Karljohansvern Moderniseringsplanen som ble behandlet av Stortinget i juni 2004, vedtok å redusere aktiviteten på befalsskolen. Befalsskolen er nå flyttet fra Karljohansvern. Forsvaret driver imidlertid også andre aktiviteter i området, og disse vil bli værende. I forbindelse med omstilling av Forsvarets virksomhet kan også etablering av nye aktiviteter være aktuelt. Bl.a. vil øyene i overskuelig framtid fortsatt bli brukt som øvingsområder for Forsvaret. Grensen for det militære området går nå ved porten på veien ut til Vealøs. Mellomøya og Østøya er også militære områder. Verkstedsaktiviteten i lokalene ved Magasinene er vedtatt flyttet til ledige lokaler i hangarene på Møringa. Dette området på Møringa forblir område for Forsvarets aktiviteter. Det samme blir et område innerst i Stjertebukta. I tillegg har Forsvaret aktivitet i tre andre bygninger lenger sør på Hortenshalvøya (Vollmesterbrakka, Marinemusikkens øvingslokale i Nedre vei og sambandsbunkersen i Nedre vei). De andre lokalene og områdene på Møringa og ved Magasinene (tidligere verksteder) foreslås nå til andre planformål. Stortinget har forutsatt et nært samarbeid med Horten kommune i en eventuell avhendingsprosess. Næringsvirksomhet I Horten Industripark (HIP), det tidligere verftsområdet, er det et aktivt næringsliv med ca 30 bedrifter og 450 arbeidsplasser innenfor et variert spekter av industri og maritim virksomhet. Området har eget kaianlegg for større fartøyer og Oslofjordens største tørrdokk. Boliger Det har vært etablert både militære og sivile boliger i området fra marinestasjonens etablering tidlig på 1800-tallet. Prestegårdsbebyggelsen tilhører den eldste delen. Boligområdet ved Tivolibatteriet er det nyeste. Området ble opprinnelig bygget som boliger for militært personell på 1950-tallet. Befolkning Våren 2004 ble det registrert ca 200 beboere i området. Ca 160 av disse er voksne over 20 år. Det bor relativt få barn og unge i området i dag, men dette tallet vil sannsynligvis øke etter som boligtallet øker. Det er flest barn i aldersgruppen under 7 år, og få ungdommer. Dette vil kunne endres over tid.

14 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 13 Trafikk og parkering Karljohansvern har ingen gjennomgangstrafikk, men de lokale aktivitetene skaper en del trafikk. Den ordinære trafikken til og fra området skapes i hovedsak av aktiviteten i industriparken, av Forsvarets virksomhet og av boligene i området. Trafikken til og fra området på et hverdagsdøgn er ut fra generelle beregningstall (bosatte, arbeidsplasser osv) beregnet til ca kjøretøyer. Av dette står verftet for omkring halvparten. Av denne trafikken er det også en del tungtrafikk. I helgene i sommerhalvåret er trafikken til museene anslått til 400 kjøretøyer. I tillegg kommer trafikk til friluftsområdene og kirken. Denne trafikken er imidlertid ikke større enn at samlet trafikk trolig er mindre i helgene enn på virkedager, også om sommeren. Unntaket er dager med spesielt store arrangementer eller spesielt stor utfart til Vollen. Trafikkmengdene er små. Det er imidlertid pekt på at farten delvis er stor, og at dette er et sikkerhetsproblem og et forhold som skaper frykt og usikkerhet. Forurensningskilder Det er registrert forurensingskilder på Verftsområdet, Møringa, Mellomøya og Østøya samt i tilgrensende områder ved Indre havn (se også omtaler under Møringa og Øyene). I Indre havn er det er registrert flere forurensingskilder: Horten verft Anker Sønnak Akkumulatorfabrikk Avfallsfyllinga på Bromsjordet Kloakkutslipp fra Horten. Det har tidligere vært betydelige utslipp av bly og kvikksølv til såvel Hortenskanalen som Indre havn. Indre havn kan bl.a. være forurenset av virksomhet knyttet til tidligere Horten verft og fyllingsa på Bromsjordet. Det er foretatt opprydding av Hortenskanalen og undersøkelser viser at det er lave konsentrasjoner av metaller og organiske forbindelser i sigevannet i fyllinga på Bromsjordet og gamle kloakkutslipp. På Møringa er det ikke gjort funn som skulle tilsi utlekking fra fyllplassen som har konsekvenser for sjøen. Det er registrert to avfallsfyllinger på Øynene; en fylling ved Mastedammen som ligger i søkket ved den nordlige forlengelsen av dammen, en fylling på Østøya. Sistnevnte er trolig av beskjedent omfang, men fyllinga ligger nær strandkanten. Det foreligger ikke konkrete opplysninger om spesialavfall i fyllingene, men mistanke om at slik avfall kan være deponert. Det er ikke foretatt undersøkelser for vurdering av risiko for spredning av eventuelle forurensninger til Oslofjorden/Indre havn. På Mellomøya og Østøya er brukt blåsesand blitt deponert i en fylling nær strandkanten utenfor sandblåseverkstedet. Dette kan utgjøre en forurensningsrisiko i forhold til Indre havn.

15 Kommunedelplan for Karljohansvern Side Barnas bruk av området Det er gjennomført barnetråkkregistreringer i samarbeid med Sentrum skole og Karljohansvern barnehage. Resultatet fra barnetråkkregistreringene viser at Karljohansvern med sine fine skogs- og strandsområder er veldig mye brukt av flere barnehager og skoler, samt av barn og unge fra hele kommunen. Området har ulike kvaliteter: Vann, strand, åpne arealer, skog og kulturminner representerer et mangfold i bruk og opplevelser, og er av den grunn attraktivt som utfarts- og rekreasjonsområde for skoler (inkl. SFO) og barnehager. Mye vann er en fare som barna lærer seg å forholde seg til. Følgene punkter på veien Sentrum skole Karljohansvern oppleves som trafikkfarlige: Strandpromenaden og kryss v/oregata Kryssing av Strandpromenaden ved Moloveien og Skippergata. Barnas turlag bruker Hortensskogen til turorientering for fellesarrangement ca en gang i året. Temakart - se figur neste side.

16 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 15 Barna i området bruker mest nærområdet fra brakkestokk-kvartalene og sydover mot Sjømilitære samfunn, men også Hortensskogen og strandområdene. Øvre vei og andre veier og parkeringsplasser i nærområdet med harde flater benyttes til lek. Nedre vei er en klar grense for deres aksjonsradius mot vest. Den oppleves som farlig pga. trafikken. De opplever også at mange kjører fort i Øvre vei. Smetter/snarveier på tvers (ved barnehagen/horten gård) er viktige. Temakart - barnetråkk Områder som er mye brukt til av barna til lek og andre aktiviteter: 1. Ronjaborgen og batteritangen 2. Stranda og det grønne badehuset 3. Festplassen 4. Tivolistranda 5. Vollane m/stranda 6. Sahara 7. Kanalen 8. Bunkersen 9. Gressbakken v/kirka 10. Barnehagen Vollveien m/snuplass 5.6 Kulturmiljøet på Karljohansvern På Karljohansvern finner vi mange verneverdige bygningsanlegg fra 200 års militærhistorie, men også rester av eldre bebyggelse fra før En del av disse bygningene og anleggene er unike også i nasjonal sammenheng. Her kan vi trekke fram fortet Norske Løve, Brakkestokkkvartalene og Magasinene. Horten kirke, tidligere garnisonskirke, er også et kulturminne av nasjonal verneverdi. I området finner vi dessuten bygninger og anlegg fra det tidligere verftsanlegget, og fra hangarer og montasjehaller fra Flyvevæsenets tidlige periode, voller og batterier fra de gamle festningsanleggene. I Verneplan for Karljohansvern 4 er det unike kulturmiljøet beskrevet som følger: Kulturmiljøet på Karljohansvern viser en sammenhengende militærhistorisk utvikling gjennom hele 1800-tallet, også i perioder med lav militær aktivitet og hvor det øvrige festningsbyggeriet i stor grad lå nede. Dette gjelder spesielt i tidsrommene og 4 Forsvarsbygg juni 2004.

17 Kommunedelplan for Karljohansvern Side , før Forsvaret gikk inn i en periode med kraftig oppbygging. Oscarsborg festning og Karljohansvern orlogsstasjon er uløselig knyttet til denne viktige epoken i norgeshistorien med sterk nasjonsbygging. Anlegget representerer et helhetlig militært etablissement som ved siden av driftsområdet på Verftet også inkluderer fortifikasjoner og et fullt utbygd samfunnsområde. Flere av bygningene har betydelige arkitektoniske kvaliteter. Virksomheten ved Verftet og senere også ved flyfabrikken er nært knyttet sammen med den teknologiske utviklingen både militært og sivilt. Bygningsmiljøet på Møringa er svært interessant med hensyn til utviklingen av norsk luftfartshistorie på første del av 1900-tallet. Mellomøya og Østøya representerer en viktig funksjon for Forsvaret, nemlig lagring og behandling av hhv. ammunisjon samt miner og torpedoer. Øyene har bygninger og anleggsrester fra flere byggeperioder. Anleggenes funksjon som hovedlager for Marinen og Kystartilleriets ammunisjon i over 150 år gir stedet en betydelig militærhistorisk og antikvarisk verdi. Formålet med vernet er å bevare fortifikasjonene og de gjenværende kulturmiljøene fra tallet og frem til 2. verdenskrig. Ved siden av Karljohansverns historiske og miljømessige betydning er etablissementet en stor arbeidsplass med kontorer, undervisningslokaler og museer. Her er også en rekke boliger. Karljohansvern med Hortensskogen og kanalområdet er også et viktig rekreasjonsområde for hele Hortens befolkning og for tilreisende. Dersom områder på øyne i fremtiden blir gjort allment tilgjengelige kan dette bli et viktig rekreasjonsområde i ytre Oslofjord. Temakart nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner og kulturmiljø er nærmere beskrevet under det enkelte delområde. Det er utarbeidet temakart for nyere tids kulturminner. Temakartet er i hovedsak basert på registreringer foretatt av Forsvarsbygg i Verneplan for Karljohansvern, fredninger etter kulturminneloven og råd og anbefalinger fra Riksantikvaren. Automatisk fredete kulturminner Det er ikke kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Dette kan imidlertid skyldes at området ikke er blitt systematisk befart med tanke på en slik kartlegging. En avsperring av området mht militære formål har ikke åpnet for en slik kartlegging. Imidlertid kan deler av planområdet (de ikke-utbygde områdene) ha potensial for automatisk fredete kulturminner. Dette kan bare avklares gjennom en arkeologisk registrering i hht. kulturminnelovens 9. En slik registrering må gjennomføres i forbindelse med reguleringsplanarbeid, eller senest ved planer om gjennomføring av bygge- og anleggstiltak i de aktuelle områdene, jf. kml Naturvern og biologisk mangfold Biologisk mangfold Forsvarsbygg har gjennomført kartlegging av biologisk mangfold på Østøya, Mellomøya, Vealøs, Møringa og i Hortensskogen. Kartleggingen er et ledd i oppfølgingen av Forsvarets sektorhandlingsplan for biologisk mangfold, som er Forsvarets bidrag til Stortingsmelding 42 ( ). Gjennom denne kartleggingen er det samlet inn opplysninger om naturtyper, vilt, ferskvann og rødlistearter (truete og sårbare arter). BM-rapport 29: Biologisk mangfold

18 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 17 på Karljohansvern, gir en oversikt over de viktigste biologiske verdiene i området, samt råd om forvaltning og skjøtsel. 5 Hele Mellomøya og Østøya er registrert som svært viktige områder for biologisk mangfold. Det er også registrert svært viktige lokaliteter for biologisk mangfold på Vealøs og Møringa; halvøya og bukta øst på Vealøs, ved batteriene på Møringa og i sjøarealet vest for Vealøs. Hele Vealøs og Møringa er registrert som viktig område for biologisk mangfold. Det er også registrert viktige lokaliteter for biologisk mangfold i sjøen mellom Vealøs og Østøya, i sjøen øst for Vealøs og Møringa og i Hortensskogen. Verneforslag I verneplanen for Oslofjorden er to områder vernet etter naturvernloven; Karljohansvern plante- og dyrefredningsområde og Mellomøya plantefredningsområde. Det første området omfatter det meste av Hortensskogen. Verneinteressene her gjelder først og fremst edelløvskogen og insekter knyttet til gamle hule eiketrær. Området på Mellomøya omfatter en lokalitet for en sjelden planteart. Verneplanen for Oslofjorden var både til til lokal og sentral høring før vedtak ved Kgl.res. ble gjort 30. juni 2006 Det er også varslet oppstart i arbeidet med vern av hekkelokaliteter for sjøfugl. Det er foreslått et naturreservat på Vealøs. For en holme sørvest for Østøya er det foreslått ferdselsrestriksjoner etter viltloven. Disse forslagene har vært på lokal høring, men endelig vedtak er ikke gjort.. Temakart naturvern og biologisk mangfold Områder for biologisk mangfold og områder som er vernet og som er foreslått vernet etter naturvernloven framgår av temakart for natur og biologisk mangfold. Temakartet er i hovedsak basert på registreringer i forbindelse med Verneplan for Oslofjorden og Forsvarets registreringer av biologisk mangfold, men også på annet materiale, bl.a. når det gjelder hekkeområder for sjøfugl. 5.8 Samfunnssikkerhet Det er foretatt en risiko- og sårbarhetsvurdering for Karljohansvern. Etter det vi har registrert er totalrisikoen i området relativt lav (vedlegg 3). Trafikkulykker, svikt i elektrisitetsforsyningen og forurensing som følge av skipshavari representerer etter de data vi har hatt tilgang til, den høyeste totalrisikoen. Analysen viser at det er viktig å fokusere på gode trafikkløsninger, særlig med hensyn til myke trafikkanter og parkering og etablere god driftsberedskap for å redusere varighet av svikt i elektrisitetsforsyning, vann- og avløpsnett. Når det gjelder risiko knyttet til skipsfart, er gode navigasjonshjelpemidler og tilstrekkelig oljevernberedskap viktig. Brannvesenet har i forbindelse med nyere tillatelser på HIP, registrert lagring av brannfarlige væsker, maling, lakk, og tanker under høyt trykk. De har imidlertid ingen fullstendig oversikt over laging av brannfarlige varer. De konkluderer også med at det når det gjelder transport av brannfarlige varer på vei og sjø er det i dag ingen bruk som tilsier høy risiko, men påpeker at endringer i type industri/ næringsvirksomhet, kan endre risikobildet. Ved springflo vil terrenget foran Sykestua, nordre del av Møringa og Vealøs være mest utsatt. 5 Forsvarsbygg,

19 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 18 6 Mål for utviklingen av Karljohansvern Utfordringer og muligheter Fra kommunens ståsted som plan- og bygningsmyndighet, er det en rekke utfordringer knyttet til framtidig utvikling og forvaltning av Karljohansvern. Det er knyttet sterke verneinteresser til planområdet, både av nasjonal, regional og lokal karakter. Dette gjelder både kulturminnevern og naturvern. Mange bygninger og anlegg er fredet etter kulturminneloven (i 2000 og 2006), og store deler av planområdet vil bli fredet etter kulturminneloven i løpet av våren To områder er vernet etter naturvernloven, ytterligere to vil sannsynligvis bli vernet. Fredningesbetsemmelsene legges til grunn for forvaltning av fredete bygg, anlegg og områder. Samtidig er Karljohansvern attraktivt som rekreasjons- og friluftsområde både i lokalt og regionalt perspektiv, og for etablering av ny næringsvirksomhet, ulike typer kulturog opplevelsestilbud og for boliger, fritidsbebyggelse og annen type byggeformål. Forsvaret har vært den dominerende grunneieren de siste 200 årene. Forsvaret har også vært den store eiendomsforvalteren og utvikleren, og har stått for det meste av byggeriet i planområdet i disse årene. Når Forsvaret trekker seg ut av deler av området, vil eiendommene bli stykket opp i mindre enheter. Det kommer mange nye aktører som i utgangspunktet ikke vil ivareta helheten og heller ikke ansvaret for forvaltningen av fellesarealene, veier, grøntområder og andre fellesgoder, slik Forsvaret hittil har gjort. Dette kan representere en trussel for områdets videre utvikling. Kommunen vil etter hvert få en langt viktigere rolle mht. å styre arealbruken i ønsket retning og også større ansvar for forvaltningen av natur- og kulturmiljøet bestående av enkeltbygninger, festningsanlegg og grøntområder. Dette krever både kompetanse og ressurser. Den største trusselen er kanskje at området med sine fredete og verneverdige bygninger og anlegg ikke fylles opp med nye aktiviteter som er økonomisk regningssvarende og som gjør det mulig å utføre et forsvarlig vedlikehold og drive skjøtsel av fellesarealene, bl.a. de grønne områdene. Samtidig er det viktig at det ikke etableres ny virksomhet eller ny bebyggelse i området som reduserer områdets attraktivitet og de miljøkvalitetene vi finner her i dag. Et helhetlig grep om utvikling, forvaltning, vedlikehold og drift blir da viktig. Overordnede mål Kommuneplanens mål Kommuneplanens visjon er å utvikle kommunen til et regionalt senter for kunnskap og opplevelser. Satsing på utdanning, kunnskapsbasert næringsutvikling, gode muligheter for utfoldelse og opplevelse, natur- og kulturkvaliteter skal sikre dette. Når det gjelder kunnskapsbasert næringsvirksomhet pekes det særlig på elektronikk og mikroteknologi, maritimt basert næring og kulturbasert næring. Når det gjelder utviklingen på Karljohansvern, er det relevant å trekke fram følgende delmål: Horten kommune skal bidra til å videreutvikle og styrke de maritime næringer i kopling med høyteknologisk miljø. Horten kommune skal bidra til å utvikle et eller flere opplevelsessenter/attraksjoner som posisjonerer seg blant de til mest attraktive besøkssteder på Østlandet. Gjennom satsingen på kulturbaserte aktiviteter ønsker kommunen også å styrke de reiselivsbaserte næringene. Kommunen har også som mål å legge til rette for et variert og godt boligtilbud, god kommunal service og drive økonomisk rasjonelt.

20 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 19 Nasjonale og regionale mål Planområdet omfattes av rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (T-4/93). Innenfor retningslinjenes geografiske virkeområde skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Utbyggingen i RPR-sonen bør så langt mulig konsentreres til eksisterende tettsteder, slik at kystsonen forøvrig skjermes. I kystsoneplanen for Vestfold er hele kystsonen definert som regionalt viktige område. Fylkesdelplanen har som mål å sikre flere og bedre friluftsarealer på land og sjø, og forbedre allmennhetenes tilgang til kystsonen. Barn og unges interesser i planleggingen skal også synliggjøres (Barn og planlegging T-4/98). Det stilles ikke bestemte krav til løsninger, men barn og unges interesser må være synliggjort i planen. Det er også et mål å gjennomføre vurderinger av samfunnssikkerhet i all arealplanlegging; dvs. å vurdere risiko for store ulykker, naturkatastrofer m.v. og planområdets sårbarhet for slike hendelser, og hvilke forholdsregler man bør ta i planleggingen. Ras og oversvømmelser er de vanligste truslene, men også risiko for andre uønskede hendelser skal vurderes. Karljohansvern ligger i en del av Horten kommune som det er knyttet tunge regionale interesser til både når det gjelder naturforvaltning, forvaltning av kulturminner, friluftsinteresser og næringsutvikling. I den sammenheng har kommunen inngått utviklingskontrakter med fylkeskommunen om Nærings- og kulturutvikling på Karljohansvern, og om oppfølging av Kystsoneplanen og Kystledkonseptet. Mål og visjon for utviklingen av Karljohansvern Med bakgrunn i de innspill som har framkommet i prosessen og de overordnede målene, foreslår vi følgende visjon og mål for utviklingen av Karljohansvern: Visjon: Karljohansvern opplevelser, rekreasjon, boliger og verdiskaping på historisk grunn. I forrige utkast til offentlig ettersyn var forsvarsaktivitet en del av visjonen. Av utenforliggende årsaker er nå Forsvarets aktivitet betydelig redusert i forhold til i En har derfor valgt å gå bort fra målet om å ha en betydelig forsvarsaktivitet på Karljohansvern. Mål: Karakteren som særpreger de ulike delområdene skal opprettholdes og videreutvikles. Området skal være attraktivt for etablering og utvikling av næringsvirksomhet og utdanningstilbud. Natur og historiske verdier i området skal ivaretas og utvikles, og i størst mulig grad være allment tilgjengelige for opplevelser, rekreasjon og friluftsliv. Boligområdene skal opprettholdes og videreutvikles som gode og attraktive boområder.

21 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 20 Føringer for planarbeidet Målene gir føringer for planarbeidet. Planen må tilrettelegge arealer for videreutvikling av dagens næringsvirksomhet samtidig som det tilrettelegges for ny bruk av eiendommer og bygninger som ikke lenger skal brukes til forsvarsvirksomhet. Både området som helhet og enkeltattraksjoner må gjøres tilgjenglige for byens befolkning og for tilreisende. Her ligger det utfordringer både mht. markedsføring, tur- /opplevelseskart, skilting og annen type informasjon. Siktlinjer og sammenhengende turveinett mellom de ulike attraksjoner må også sikres. Skal bomiljøet sikres må boligområdene skjermes for unødig gjennomgangstrafikk og fremmedparkering. Både trafikksanering med restriksjoner på gjennomkjøring og sambruk av parkeringsplasser mellom ulik virksomhet og aktører må vurderes, samtidig som hovedtyngden av parkeringen legges til adkomstsonen som i dag. Mangfoldet i attraksjoner er en styrke for området som besøksmål. Attraktiviteten må ivaretas, synliggjøres og videreutvikles. Dette gjelder både Hortensskogen med batteriene på Hortenstangen og Tivoli samt kanalen, Museumsområdet, Gamle Horten, Brakkestokkkvartalene, kirken og Verftsporten. På lengre sikt er det også ønskelig å få gjort Norske Løve tilgjengelig for besøkende, i første omgang for guidende turer. God tilgjengelighet for allmennheten er viktig både i tursammenheng og for å kunne nå og oppleve de ulike attraksjonene som finnes i området. Tilgjenglighet til sjøen og strandsonen er sentralt. Sammenhengende turveinett rundt Møringa, langs Stjertebukta, sydover langs kanalen og vestover langs stranda ved Indre havn og mot byen er viktige elementer her. På lengre sikt er det også ønskelig å få tilgang for til Vealøs, Mellomøya og Østøya. Gangforbindelser med muligheter for ulike rundturer må også sikres. Kyststi etableres og knyttes til eksiterende kyststi langs Indre Havn og mot byen. Eksisterende smett og snarveier må sikres. Det er også ønskelig å få etablert gjennomgang fra Sykehusbrygga via museumsområdet til Verftsporten og kirken, videre langs Stjertebukta til Kyllinghodet eller fra kirken til Gamle Horten og videre til Tivolistranda og Vollen i øst, Hortensskogen i syd og tilbake til museumsområdet og sykehusbrygga i vest. Viktige gangforbindelser eksisterende og framtidige For at allmennhetens tilgjengelighet til området som helhet og til enkelteiendommer skal kunne sikres på lengre sikt, må sannsynligvis store deler av de kjøre- og gangveiene som i dag i all hovedsak eies av Forsvaret, overtas av kommunen.