Informasjon ved full revisjon av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring og produksjon på Gullfaks AU-DPN OW GF-00291

Transkript

1 virksomhet etter forurensingsloven for boring og produksjon på Gullfaks

2 Tittel: Informasjon ved full revisjon av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon: Åpen Kan distribueres fritt Utløpsdato: Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Roald K. Nilsen, Eskil Norevik, Marte Høye Thorsen, Anneli Bohne-Kjersem Omhandler (fagområde/emneord): Produksjon, drift, boring, brønn, utslipp til sjø og luft, avfall, beredskap. Merknader: : Ansvarlig for utgivelse: Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik:

3 Innhold 1 Innledning Omfang av informasjonen Aktiviteter som omfattes av tillatelsen Utslipp til sjø Forbruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier i lukket system Miljøvurderinger kjemikalier som brukes og slippes ut Utslipp av oljeholdig vann (produsert vann, drenasjevann, spillvann og jettevann) Jetting og oljevedheng på sand Injeksjon Utslipp til luft Utslippskilder fra forbrenning Utslippsmengder Energiproduksjon/energieffektivitet Varmegjenvinning Avfall Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning Vedlegg 1 Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier GFA Vedlegg 2 Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier GFB Vedlegg 3 Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier GFC Vedlegg 4 Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier Gullfaks Sør Vedlegg 5: Beredskapsanalyse for Tordis Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 49

4 1 Innledning Gullfaks er et olje- og gassproduserende felt lokalisert i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen på norsk sokkel. Utbygging ble godkjent , og feltet ble satt i produksjon Rettighetshaverne er Statoil 51 %, Petoro 30 % og OMV 19 %, og Statoil er operatør. Lisensperioden for Gullfaks går ut i 2016, men Statoil har som mål å få forlenget levetiden for feltet og lisensperioden. Gullfaks A vil sende inn søknad om levetidsforlengelse i løpet av Tilsvarende søknader vil bli sent for Gullfaks B og Gullfaks C i hhv og Gullfaksfeltet er bygget ut med tre betongplattformer; Gullfaks A (GFA), Gullfaks B (GFB) og Gullfaks C (GFC) som alle ligger i blokk 34/10. Olje lagres og lastes på feltet og føres til land med tankskip. Prosessert gass fra Gullfaks overføres via Statpipe rørledningen til Kårstø. Der behandles våtgassen, og tørrgassen transporteres via Ekofisk til Emden i Tyskland. Alternativt overføres prosessert gass til UK (Tampen Link) for behandling. Satellittfeltene på Gullfaksfeltet omfatter følgende: - Gullfaks satellitter: felles betegnelse for feltene Gullfaks Sør, Gullveig, Rimfaks og Skinfaks. Gullfaks Sør og Rimfaks er olje- og gassfelt som ligger henholdsvis 8 km sør og 16 km sør-vest for Gullfaks A. Gullveig er et lite oljefelt som ligger omlag 7 km nord for Rimfaks. Feltene er bygget ut med undervanns produksjonssystemer, og brønnstrømmene blir overført til Gullfaks A og Gullfaks C for prosessering, lagring og lasting av olje. - Tordis: Tordisfeltet er bygget ut med frittstående undervannsbrønner knyttet til en sentral manifold. Olje og gass fra Tordisfeltet prosesseres på Gullfaks C, og eksporteres sammen med olje og gass fra Gullfaksfeltet. - Visund Sør: Olje og gass fra undervannsfeltet Visund Sør prosesseres på Gullfaks C og eksporteres sammen med olje og gass fra Gullfaksfeltet. Gimle er et mindre reservoar nordøst for Gullfaksfeltet. Feltet er bygget ut med flere horisontale brønner boret fra Gullfaks C, der prosesseringen også foregår. Eksporteres sammen med olje og gass fra Gullfaksfeltet. Fra Vigdis- og Visundfeltet overføres stabilisert olje til Gullfaks A for lagring og eksport. Lastebøyene på Gullfaksfeltet ble skiftet ut i Kjemikalier ved drift av de nye lastebøyene OLS1 og OLS2 er inkludert i kap Den ene av to rørledninger fra Tordis til GFC (Tordis flowline B) har hatt store korrosjonsproblemer siden den ble tatt i bruk i 2012, og det har vært uttesting av kjemikalier i felt over flere år for å begrense korrosjonsraten. En langsiktig kjemikalieløsning er nå under felttesting, og kjemikaliepakken knyttet til denne løsningen søkes nå permanent inn i rammetillatelsen. Dette er inkludert i kap For BAT-vurderinger i forbindelse med utslipp til sjø henvises det til nullutslippsrapporten for Gullfaksfeltet fra 2003 (Vår referanse M-TO GF ) sendt til Statens forurensingstilsyn den 4. juni 2003 (Vår referanse M-TO GF- Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 49

5 /GVA, SFT referanse 2002/ ) da denne fortsatt er gjeldende for vurdering av BAT. For utslipp til luft vil energioptimaliseringsplan for Gullfaksfeltet være BAT. Nye BAT-vurderinger vil bli gjennomført i 2015 i hht. krav fra Miljødirektoratet. I henhold til Aktivitetsforskriften 68 skal kaks fra bore- og brønnaktiviteter ikke slippes til sjø dersom innholdet av formasjonsolje, annen olje eller basevæske i organisk borevæske er mer enn ti gram per kilo tørr masse. Ut i fra dette kravet slippes kaks fra boring med vannbasert borevæske som har mindre enn 1% oljevedheng til sjø, mens kaks fra boring med oljebasert borevæske går i skipper og transporteres til land med båt for avfallshåndtering eller injiseres på feltet. I henhold til Beste Praksis kan kaks håndteres enten ved hjelp av ny TCC-teknologi hvor oljefraksjon gjenbrukes eller fraktes til land og renset fraksjon (pulver) slippes til sjø, eller samles i skip og transporteres til land for avfallshåndtering på land eller injiseres på feltet. Hvilken løsning som velges gjøres ut i fra en kost-nytte- vurdering, avhengig av antall brønner og volum kaks. På Gullfaks (Satellitter) er det to mobile rigger som til sammen, i snitt, ferdigstiller og overleverer 6 brønner til produksjon årlig. Det er hovedsakelig 12 ¼ og 8 ½ -seksjonene som bores med oljebasert boreslam. Til sammen utgjør volumene kaks fra boring med oljebasert boreslam for små volum til at det vil være bærekraftig å installere TTC-anlegg på hver av de to boreriggene. De fleste volumene oljeholdig kaks transporteres med båter i rutetrafikk (70-80 %) og ikke med spesialbestilte båter (20-30 %). Det forventes derfor ikke noen økning i utslipp til luft knyttet transport av oljeholdig kaks. Ved vurdering av bærekraft har vi sett på energi- og kjemikaliebruk og avfallsmengder opp mot forventet renseeffekt og utslipp til sjø og luft. Informasjonen i dette dokumentet inkluderer driftsfasen av følgende prosjekter: Gullfaks Sør Økt Oljeutvinning (GSO). GSO er et IOR prosjekt for å sikre at de petroleumsvolumer som er godkjent for utvinning i gjeldende PUD fra 1996 blir utvunnet og produsert som forutsatt. Utbyggingen av GSO medfører installasjon av to nye bunnrammer (subsea template O og P), boring av fire nye produksjonsbrønner (hvorav tre med sidesteg) og to nye brønner for gassinjeksjon på Gullfaks Sør. Den nye infrastrukturen kobles opp mot eksisterende infrastruktur i Gullfaks Sør, med eksport av brønnstrømmen til GFA for prosessering og videre eksport fra feltet. I tillegg vil en av de eksisterende bunnrammene (D-rammen) bli omrutet til Gullfaks C for prosessering og eksport. GSO kommer etter planen i drift fra oktober Kjemikaler ved driftsfasen er inkludert i kap. 4. Gullfaks havbunnskompresjonsprosjektet (GSC). GSC består av en kompressorstasjon plassert i en havbunnsramme på 135 meters dybde på Gullfaks Sør og et topsideanlegg for styring av stasjonen, plassert på Gullfaks C. Oppkopling på feltet og driftsstart vil skje i 2.halvår Teknisk består løsningen av to våtgasskompressor hver med en nominell effekt på 5 MW. Disse koples mot eksisterende rørledninger mellom Gullfaks Sør og Gullfaks C plattformen. Kraftforsyningen til enheten hentes fra Gullfaksfeltets felles kraftsamkjøring. Kraftforbruket over levetiden varierer med gassmengde og hvor stor trykkøkning kompressorene skal levere. Inkrementelle utslippsprofiler for CO 2 /NOx er gjort nærmere rede for i samtykkesøknaden. Prosjektet gir akselerert utvinning og gir også økt utvinningsgrad fra Gullfaks Sør fra 63 til 73 %. I tilfelle kompressorfeil kan det bli nødvendig å trekke en eller begge havbunnskompressorenheter. I forkant av dette vil kompressorene bli fylt med MEG. For utslipp av hydrokarboner til sjø i forbindelse med reparasjon og utskiftning av moduler er mengden kondensat til sjø beregnet til inntil 0,5 liter pr intervensjon pr kompressor. Hver kompressor tog vil trenge ca. 8 m 3 med MEG til volumfortrengning. Frekvensen på kompressortrekking forventes lav, 3-5 ganger over enhetens levetid. Eventuelle utslipp i tilknytning til dette vil bli Synergi-registrert. Kjemikaler ved driftsfasen framgår av kjemikalie-oversikten i kap. 4 Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 49

6 Gullfaks Rimfaksdalen (GRD) Gullfaks Rimfaksdalen er lokalisert i blokk 34/10, mellom Rimfaks og Gullfaks Sør. I dette området det gjort tre gassfunn, hvor det største, Rutil, ligger i sørøst, Opal ligger i sør-vest og Segment 15B ligger i nord. I prosjektet «Gullfaks Rimfaksdalen» er bare utbygging av Rutil inkludert. Opal var lenge en del av GRD prosjektet, men på grunn av begrenset eksportkapasitet de første årene, er boring av denne brønnen utsatt til etter at GRD prosjektet er avsluttet. Utbyggingen av Segment 15B ble tidlig fjernet fra GRD prosjektet basert på en beslutning om at en lang brønn fra GFA var en mer optimal løsning. Rutil vil bli utviklet ved boring av to enkle brønner gjennom en standard fire slissers brønnramme på havbunnen, kalt 34/10-Q. Boringen vil bli foretatt av en flyttbar bore-innretning. Produksjonen fra Q rammen vil bli ført gjennom en 8 tommes (ID) rørledning som vil bli koblet opp mot den gamle 8 tommes (ID) rørledningen, P53, mellom 34/10- H bunnramme og GFA. Prosessering av brønnstrømmen vil medføre behov for oppgradering av gassbehandlingskapasiteten på Gullfaks A fra 15 til 18 MSm3/sd. Kontrollsystem for brønnramme 34/10-Q vil bli koblet opp mot ledig kapasitet på brønnramme 34/10-O i Gullfaks Sør området, Produksjonen fra Rutil vil være med på å sikre en høy og stabil gass A noen år frem i tid, og samtidig vil utbyggingsløsningen legge til rette for at andre forekomster i området kan bli utbygget på en økonomisk måte. Siden ressursene som skal produseres hovedsakelig er gass, ventes det minimal vannproduksjon. GRD-prosjektet omfatter derfor ingen volumoppgradering eller andre modifikasjoner på renseanlegget for produsert vann. Tilknytning av GRD til Gullfaks A, planlagt til 2017, vil ikke føre til økt miljørisiko (simulert ved EIF) ved utslipp av produsertvann til sjø på Gullfaks A. Kjemikaler ved driftsfasen framgår av kjemikalieoversikten i kap. 4. Undervannsanlegget vil få lekkasjedetektorer for hver brønn, nærmere bestemt i taket på ventiltreet. Dette er kapasitive detektorer som vil måle ledeevnen til omkringliggende væske og på den måten bestemme forskjellen mellom vann/gass/olje. I tillegg vil det installeres et globalt lekkasjedeteksjonssystem på manifoilen. Dette er et akustisk system som består av sensitive hydrofoner som avdekker og lokaliserer eventuelle lekkasjer for så å sende alarm til kontrollrommet på Gullfaks A. Det er valgt 13 % krom i innerrørene og karbonstål i ytterrørene som utvendig beskyttes av en korrosjonsbestandig kappe og et lag for mekanisk beskyttelse. Detter materialvalget gjør at det ikke vil være nødvendig med bruk av korrosjonsinhibitor. Det overordnede konseptet for GRD-utbyggingen er å benytte ledig kapasitet i eksisterende prosess- og hjelpeutstyr på Gullfaks A plattformen. Havbunnsanlegget er en standard løsning, og det eneste direkte utslippet herfra i driftsfasen er bruk av hydraulikkvæske. Det viktigste miljøaspektet i GRD-prosjektet er gasskompresjon som vil medføre utslipp til luft av blant annet CO 2 og NOx. Også her vil man benytte eksisterende utstyr på plattformen, men gasskompresjonstogene må oppgraderes for å kunne behandle et større gassvolum enn tidligere. BAT-vurderingene som er gjort i forbindelse med gasskompressjon er derfor ikke en sammenligning av nye konsepter, men omhandler mulige tiltak for å optimalisere energieffektiviteten etter modifisering. Det ble i en tidlig fase av prosjektet gjort prosessimuleringer for å bekrefte at en ombygging til ønsket kapasitet var mulig innenfor de begrensningene som ligger i anlegget, og en løsning ble skissert. Senere er ulike forbedringer evaluert, og man har besluttet og bruke en type impellere (hig efficiency 3D impellers) i kombinasjon med power densitet. Sammenlignet med standardløsningen som først ble lagt til grunn er det anslått at dette gir en effektiviseringsgevinst på 3,7 %. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 49

7 I henhold til Aktivitetsforskriften 68 skal kaks fra bore- og brønnaktiviteter ikke slippes til sjø dersom innholdet av formasjonsolje, annen olje eller basevæske i organisk borevæske er mer enn ti gram per kilo tørr masse. Ut i fra dette kravet slippes kaks fra boring med vannbasert borevæske som har mindre enn 1% oljevedheng til sjø, mens kaks fra boring med oljebasert borevæske går i skipper og transporteres til land med båt for avfallshåndtering. I henhold til Beste Praksis kan kaks håndteres enten ved hjelp av ny TCC-teknologi hvor oljefraksjon gjenbrukes eller fraktes til land og renset fraksjon (pulver) slippes til sjø, eller samles i skip og transporteres til land for avfallshåndtering på land. Hvilken løsning som velges gjøres ut i fra en kost-nytte- vurdering, avhengig av antall brønner og volum kaks. På Gullfaks (Satellitter) er det to mobile rigger som til sammen, i snitt, ferdigstiller og overleverer 6 brønner til produksjon årlig. Det er hovedsakelig 12 ¼ og 8 ½ -seksjonene som bores med oljebasert boreslam. Til sammen utgjør volumene kaks fra boring med oljebasert boreslam for små volum til at det vil være bærekraftig å installere TTC-anlegg på hver av de to boreriggene fremfor å transportere disse volumene med båt til land. De fleste volumene oljeholdig kaks transporteres med båter i rutetrafikk (70-80 %) og ikke med spesialbestilte båter (20-30 %). Det forventes derfor ikke noen økning i utslipp til luft knyttet til ilandføring av oljeholdig kaks. Ved vurdering av bærekraft har vi sett på energi- og kjemikaliebruk og avfallsmengder opp mot forventet renseeffekt og utslipp til sjø og luft. 2 Omfang av informasjonen Informasjonen omfatter følgende aktiviteter: - Produksjon fra Gullfaksfeltet og tilkoblete satellittfelt. - Normal drift, rengjøring og vedlikehold, inkludert vedlikeholdsstanser, modifikasjoner og operasjoner ved midlertidige driftsproblemer. - Behandling av brønnstrøm fra Gullfaksfeltet og tilkoblede satellittfelt.. - Forbruk og utslipp av produksjons- og rørledningskjemikalier i svart kategori - Forbruk og utslipp av produksjons- og rørledningskjemikalier i rød kategori. - Utslipp av produksjons- og rørledningskjemikalier i gul kategori. - Spor undersøkelser. - Kjemikalier i lukket system. - Miljøvurderinger av svarte, røde og gule produksjons- og rørledningskjemikalier som brukes og slippes ut - Miljødirektoratet har unntatt bore- og brønnkjemikaler fra kravet om innsending av informasjon da tilfredsstillende dokumentasjon for dette ble sendt inn i desember Det bes derfor om at rammetillatelsen slik den er gitt per i dag videreføres med hensyn på bore- og brønnkjemikalier, samt aktivitetsnivå som ble gitt i omtalt søknad, vår referanse AU-DPN OW GF o Boring og komplettering av 2 brønner årlig per faste installasjon på hovedfeltet. I tillegg boring av sidesteg, re-komplettering, plug and abandon (P&A), vedlikehold og brønnintervensjoner. o Boring, komplettering, P&A, drift, vedlikehold og brønnintervensjoner på inntil 37 brønner på Gullfaks Satellitter. o Intervensjoner med intervensjonsfartøy. - Utslipp av oljeholdig vann (produsert vann, drenasjevann, spillvann og jettevann). - Jetting av olje og sand - Injeksjon - Utslipp til luft o Energiproduksjon fra turbiner og motorer o fakling og brenning over brennerbom med tilhørende utslipp til luft o Diffuse utslipp - Avfall - Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensing Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 49

8 3 Aktiviteter som omfattes av tillatelsen Følgende aktiviteter ønskes omfattet av tillatelsen for Gullfaksfeltet: Produksjon fra Gullfaks hovedfelt (Gullfaks A, B og C) samt tilkoblete satellitter (Gimle, Tordis, Vigdis, Visund Sør og Gullfaks satelitter (Gullfaks Sør, Rimfaks/Rimfaksdalen, Gullveig og Skinfaks)). Boring og komplettering av 2 brønner årlig per faste installasjon på hovedfeltet. I tillegg vil det periodevis kunne utføres ytterligere boring av dypere sidesteg, re-komplettering, plug and abandon (P&A) operasjoner, samt vedlikehold og brønnintervensjoner. Boring, komplettering, P&A, drift, vedlikehold og brønnintervensjoner på inntil 37 brønner på Gullfaks Sør, Rimfaks, Skinfaks og Gullveig (Gullfaks satellitter). Intervensjoner og vedlikehold med fartøy på alle eksisterende brønner etter behov. Injeksjon av kjemikalie- og oljeholdig vann, kaks og faste partikler, samt boreslam (vann- og oljebasert) fra Gullfaks og tilkoblete satellitter, opprenskning av brønner fra Gullfaksfeltet og tilkoblete satellitter, sand og avleiringer ved rengjøring av oljetog og produsertvannsystemer fra Gullfaks, samt vann og gassinjeksjon. Lasting og lagring av olje inklusiv prosessert olje fra Vigdis og Visund. Energiproduksjon på hovedfeltet på totalt 742,1 MW nominell innfyrt effekt. Energiproduksjon på flyttbare innretninger Fakling hovedfelt Fakling/brenning over brennerbom på mobile rigger av inntil tre brønner i året. Normal drift, rengjøring og vedlikehold, inkludert vedlikeholdsstanser/revisjonsstanser, modifikasjoner og operasjoner ved midlertidige driftsproblemer. For å påse at punkter som er dekket i dagens tillatelse tas med videre i oppdatert tillatelse, gjengis de ovenfor også selv om de ikke inneholder endringer. 4 Utslipp til sjø 4.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk gis det informasjon om forbruk og utslipp av svarte, røde, gule og grønne produksjonskjemikalier og rørledningskjemikalier. Det vises til vedleggene for underlag til mengdene angitt. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg er skilt ut separat. Kjemikaliemengder baserer seg på historisk forbruk siste 3 år, samt inneværende år, og for produksjonskjemikalier også på prognoser for produksjon (olje, gass, produsert vann) de neste 5 årene. Miljødirektoratet har unntatt bore- og brønnkjemikaler fra kravet om innsending av informasjon da tilfredsstillende dokumentasjon for dette ble sendt inn i desember Det bes derfor om at rammetillatelsen slik den er gitt per i dag videreføres med hensyn på bore- og brønnkjemikalier. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 49

9 Ved oppstart av produksjonsbrønner vil brønnstrøm gå via separator/testseparator og videre gjennom vannbehandlingsanlegget. Vannløselige brønnkjemikaler slippes til sjø med produsertvannet. Alternativt kan brønnstrømmen rutes direkte til lagercellene etter separatortogene. Her vil vannløselige brønnkjemikalier slippes til sjø via drenasjevannet (ballastvannet). Miljøvurderinger av gule, røde og svarte produksjonskjemikalier som går til utslipp er gitt i kapittel 4.3. Tabell 4.1 viser total mengde kjemikalier det søkes om for hver fargekategori. Tallene er avrundet i forhold til tabeller i vedleggene, og for hvert kjemikalie er det tatt utgangspunkt i det året med størst forbruk. Fordeling av de gule produktene mellom de ulike Y-produktene er vist i kap Det tas forbehold om at kjemikaliebehovet kan endres over tid, noe som kan medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn. Tabell 4.1: Omsøkte mengder kjemikalier med i de ulike fargekategoriene for årlig forbruk og utslipp fordelt på bruksområde på Gullfaks inkludert tilkoblete satellittfelt. Første tabell viser total mengde for Gullfaks hovedfelt, resten er splitt mellom GFA, GFB og GFC, og Gullfaks Sør. Gullfaks hovedfelt Forbruk grønt () Utslipp grønt () Forbruk gult () Utslipp gult () Forbruk rødt () Utslipp rødt () Forbruk Svart () Utslipp svart () Produksjonskjemikalier* /** ,995 0,007 23,358 0,084 Injeksjonsvannkjemikalier 4379,6 713,4 0,46 0,03 1,25 0, Gassbehandlingskjemikalier** Hjelpekjemikalier 86,2 80,4 27,9 27,4 2, Rørledningskjemikaler 0,14 0,14 0,003 0, *Forbruk og utslippsmengder av produksjonskjemikalier er eksklusive spor og kjemikalier i lukket system. **Forbruk og utslipp av gult og grønt er rundet opp til nærmeste Gullfaks A Forbruk grønt () Utslipp grønt () Forbruk gult () Utslipp gult () Forbruk rødt () Utslipp rødt () Forbruk Svart () Utslipp svart () Produksjonskjemikalier* /** ,576 0,0012 4,318 0,002 Injeksjonsvannkjemikalier 1691,2 520,8 0,15 0,03 0,42 0, Gassbehandlingskjemikalier** Hjelpekjemikalier 18,2 18,2 11,7 11, Rørledningskjemikaler 0,0261 0,0261 0,0014 0, *Forbruk og utslippsmengder av produksjonskjemikalier er eksklusive spor og kjemikalier i lukket system. **Forbruk og utslipp av gult og grønt er rundet opp til nærmeste Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 49

10 Gullfaks B Forbruk grønt () Utslipp grønt () Forbruk gult () Utslipp gult () Forbruk rødt () Utslipp rødt () Forbruk Svart () Utslipp svart () Produksjonskjemikalier* Injeksjonsvannkjemikalier 830,2 0,08 0,08 0, ,208 0, Gassbehandlingskjemikalier** Hjelpekjemikalier 25,5 25,5 4,4 4, Rørledningskjemikaler *Forbruk og utslippsmengder av produksjonskjemikalier er eksklusive spor og kjemikalier i lukket system. **Forbruk og utslipp av gult og grønt er rundet opp til nærmeste Gullfaks C Forbruk grønt () Utslipp grønt () Forbruk gult () Utslipp gult () Forbruk rødt () Utslipp rødt () Forbruk Svart () Utslipp svart () Produksjonskjemikalier* /** ,42 0,01 19,04 0,082 Injeksjonsvannkjemikalier 1803,2 192,5 0,23 0, ,625 0, Gassbehandlingskjemikalier** Hjelpekjemikalier 42,4 36,7 11,9 11,6 2, Rørledningskjemikaler 0,109 0,109 0,0013 0, *Forbruk og utslippsmengder av produksjonskjemikalier er eksklusive spor og kjemikalier i lukket system. **Forbruk og utslipp av gult og grønt er rundet opp til nærmeste Gullfaks Sør Forbruk grønt () Utslipp grønt () Forbruk gult () Utslipp gult () Forbruk rødt () Utslipp rødt () Forbruk Svart () Utslipp svart () Hjelpekjemikalier* 62,74 62,74 3,86 3, *Forbruk og utslipp av hydraulikkvæsken Castrol Transaqua HT2-N, doseres fra GFA og GFC til havbunnsramme på GF Sør, der utslippet skjer. Forbruk- og utslippsmengder er eksklusive kjemikalier i lukket system. Gullfaks har over flere år substituert kjemikalier i svart og rød miljøfareklasse med mer miljøvennlige kjemikalier, og dette har resultert i reduserte forbruksmengder og utslippsmengder av røde og svarte kjemikalier, ref. årsrapporter til miljømyndighetene. Kjemikaler i svart og rød miljøfareklasse, som fortsatt er nødvendige å bruke på Gullfaksfeltet, er begrunnet i tekniske og sikkerhetsmessige årsaker, og der mer miljøvennlige kjemikalier som tilfredsstiller de tekniske og sikkerhetsmessige kravene ikke er identifisert. Gullfaks vil kontinuerlig jobbe videre for å substituere disse kjemikaliene Svarte kjemikalier Det bes om tillatelse til bruk av svart innen bruksområdet produksjonskjemikalier i forbindelse med bruk av produktene Shell morlina S2 BL 5 og AeroShell Fluid 12: Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 49

11 GFA: Barriereolje til flerfasepumpe. Brukes på brønner som har et lavere brønnhodetrykk enn 1.trinnsseparator. Disse brønnene slutter å produsere når de legges mot 1.trinnsseparator. Flerfasepumpen løfter trykket opp til 1. trinnseparator. Gjennomsnittlig forbruk er på ca. 25 l/døgn. Vi viser til søknad fra oss datert (vår referanse AU-DPN OW GF-00202) om midlertidig bruk og utslipp i Forbruk og utslipp ønskes nå inn i rammen til og med Alternative barriereoljer fra Castrol, blant annet en modifisert Castrol Brayco Micronic SBF, har blitt testet med negativt resultat fordi man ikke oppnådde de tekniske kravene. Overgang til lavtrykksproduksjon planlegges i løpet av 2017 og behovet for bruk av barriereoljen opphører da. GFC/Tordis: Barriereolje til bruk på flerfasepumpe og vanninjeksjonspumpen på Tordis subsea separator. Pumpene har de siste årene kun vært kjørt sporadisk, men kjøres nå mer kontinuerlig. Når pumpene ikke kjøres, dvs. står i «Shut-in mode», er det imidlertid normalt et forbruk på 0,1 liter pr. time pr. pumpe. Forventet og erfart forbruk for begge pumpene i drift er 0,8 liter pr. time. Det forventes mer drift av Tordis subsea separator i de kommende årene enn det har vært de siste årene. Vi viser til søknad fra oss datert (vår referanse AU-DPN OW GF-00173) der vi søker om utvidet ramme for forbruk og utslipp av Shell morlina S2BL5 i hht. overstående. For substitusjonsvurdering, se under GFA. GFC: Barriereolje til motor knyttet til Gullfaks Subsea compression. Prosjektet omfatter blant annet undervannsinstallasjon av kompressorsystem for å prekomprimere gass fra deler av feltet. Kompressorsystemet skal installeres i 2015 med oppstart fjerde kvartal Kompressorssystemet består av 2 elektrisk drevne kompressorer som skal opereres i parallell og på et senere tidspunkt i seriekopling. Det vil dermed til enhver tid være 2 kompressorer i drift. Vi viser i den forbindelse til søknad fra oss datert (vår referanse AU-DPN OW GF ) og svarbrev fra dere datert (deres referanse 2011/ ). I søknaden datert opplyses det at AeroShell Fluid 12 er i grønn miljøkategori. Dette er feil da produktet mangler HOCNF og derfor må klassifiseres som svart. Kompressorleverandøren anvender 95 % Shell morlina S2 BL5 og 5 % AeroShell Fluid 12 som barriereolje på motor som er tilknyttet kompressoren. Alternative barriereoljer fra Castrol, blant annet en modifisert Castrol Brayco Micronic SBF, har blitt testet med negativt resultat fordi man ikke oppnådde de tekniske kravene. Man har for prosjektet kommet til en konklusjon som gjør at disse, inkludert den reviderte Castrol Brayco Micronic SBF, ikke tilfredsstiller kravene kompressorlevrandøren stiller til barrierefluid. Det er dermed p.t ikke alternativer til bruk av 95 % Shell Morlina S2 BL5 og 5 % AeroShell Fluid 12 som tilfredsstiller tekniske krav. Basert på testresultater av kompressorene (4500 timer drift) er det målt et maks barriereoljeforbruk per kompressor i drift på 1,75 liter/time. Gjennomsnittlig forbruk per kompressor i drift er målt til omlag 1,3 liter/time. Dermed er gjennomsnittlig målt forbruk 2,6 liter/time for begge kompressorene med et maksforbruk på 3,5 liter/time. Basert på testresultater av kompressorene (4500 timer drift) er det målt et maks barriereoljeforbruk per kompressor i drift på 1,75 liter/time. Gjennomsnittlig forbruk per kompressor i drift er målt til omlag 1,3 liter/time. Dermed er gjennomsnittlig målt forbruk 2,6 liter/time for begge kompressorene med et maksforbruk på 3,5 liter/time. Barrieroljesystemene er kritiske for at kompressorsystemene skal fungere. Primærfunksjonene til barrierefluid er kjøling, smøring, elektrisk isolator og overtrykksbeskyttelse (motvirke inntrenging av prosess). Systemet er kritisk med tanke på fuktighet, da motorkabling ikke er fullisolert. Bytte til et annet fluid må kvalifiseres da feil fluid kan føre til kortslutning av elektromotorer. Det presiseres at all forbruk av barrierefluid vil lekke inn i prosessmediumet og følge denne sammen med gass- og kondensatstrømmen til produksjonsplattformen. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 49

12 Shell har varslet at sammensetningen av Shell morlina S2 BL5 vil bli endret. HOCNF for den «nye» Shell Morlina S2 BL5 forventes å foreligge innen seks måneder. Det bes om at gjeldende forbruksramme for farge i diesel videreføres på 40 kg svart pr. år. Diesel brukes i brønn på alle tre plattformene når brønner åpnes opp igjen etter stans og etter test av brønnsikringsventiler. Diesel brukes i de brønnene hvor det er så lavt trykk at sjøvann alene vil gi en for tung søyle til at det er mulig å starte brønnene etter behandling/test. Diesel vil ikke slippes til sjø, men vil følge produksjonsstrømmen. Tabell 4.2. Forslag til ny tabell for utslipp av kjemikalier med i svart kategori (tabell i gjeldende rammetillatelse): Handelsprodukt Funksjon og spesifikt bruksområde Maksimalt forbruk i svart kategori kg/år Maksimalt utslipp i svart kategori kg/år Farge diesel Skiller produktet fra vanlig avgiftsfri diesel 40 0 Shell Morlina S2 BL5 GFA: Barriereolje til flerfasepumpe Shell Morlina S2 BL5 Aeroshell fluid 12 GFC: Barriereolje til subsea flerfase- og vanninjeksjonspumpe på Tordis og til motor på Gullfaks Subsea compression GFC: Barriereolje til til motor på Gullfaks Subsea compression Røde kjemikalier Det bes om tillatelse til bruk og utslipp av rødt innen bruksområdene produksjonskjemikalier, hjelpekjemikalier og spor. Tabell 4.3. Oversikt over forbruk og utslipp av rødt i Gullfaks Drift Forbruk rødt Utslipp rødt (kg) (kg) Gullfaks A Produksjonskjemikalier 5993,3 84,6 Gullfaks B Produksjonskjemikalier 208,5 0,01 Gullfaks C Produksjonskjemikalier 19302,8 6,4 Sum Gullfaks hovedfelt Produksjonskjemikalier 25504,6 90,9 Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 49

13 Produksjonskjemikalier DF-550 tilsettes som skumdemper til injeksjonsvann (sjøvann til trykkstøtte) på alle tre plattformene. Brukes for å hindre skumdannelse og mikrobiell begroing i vakumtårnet. Svært lite av dette går til utslipp til sjø på GFB og GFC, mens tildel store mengder går til utslipp på GFA. For begrunnelse for utslipp fra GFA henvises det til «Søknad om endring i rammetillatelsen for Gullfaks innen forbruk og utslipp av kjemikalier» datert I søknaden beskrives det blant annet at vanninjeksjonsanleggets design er slik at når total pumpekapasitet overskrider den mengde vann injeksjonsbrønnene kan absorbere, må overskytende injeksjonsvann slippes rett til sjø via sjøvannsreturlinjen. Det antas nå at opp mot 50 % av injeksjonsvannet må slippes til sjø i 2015, 40 % i 2016, 30 % i 2017 og deretter 20 % årlig. DF-550 ble forsøkt utfaset i 2006 uten hell, og erstatningsprodukt er ikke identifisert. PI-7192 ønskes brukt som vokshemmer ved produksjon fra Gullfaks Rimfaksdalen (GFA) og Visund Sør (GFC) når temperaturen går under en kritisk grense for dannelse av voks, ved henholdsvis under 40 og 18 o C i rørlinjen. Sannsynligheten for at dette skal inntreffe er ikke høy, men vi ønsker å ha tillatelse dersom enkelte brønner av ulike grunner stenges ned eller at temperatur i rør skulle synke til under kritisk nivå for voksdannelse. Det finnes ikke reelle alternative vokshemmere i gul kategori for dette bruksområdet. Bruk av PI-7192 sikrer at så å si hele kjemikaliet følger oljefasen, mens alternative gule produkter vil i større grad følge vannfasen til sjø, og dermed medføre økt miljøbelastning Hjelpekjemikalier IC-dissolve 1 brukes som rensemiddel for hard scale i prosessutstyr. Bruk av IC Dissolve 1 forsøkes redusert etter faglige vurderinger av optimal oppløsning av ulike avsetninger som skal fjernes, men alternativer fungerer ikke for hard scale (Ba-Sr utfellinger). Erstatningsprodukt for oppløsning av hard scale er ikke identifisert. Brukt IC-dissolve 1 går ikke til sjø, men sendes i land som avfall Spor (tracer): Vannspor brukes fra tid til annen i reservoarundersøkelser. Det er derfor ønskelig å ha rom for bruk av rød kategori spor i rammetillatelsen. Omsøkt mengde er basert på erfaringstall justert for framtidige behov. Sporet vil følge vannstrømmen i reservoaret. Det vil da etter hvert følge produsert vannet tilbake til plattformen og slippes til sjø. Vi beregner konservativt at 80 % av forbruket tilbake produseres i løpet av en 10-årsperiode. Utslippsnivå vil derfor ligge på ppt til ppb nivå. Selv om utslipp skjer i løpet av mange år, blir det rapportert det året de injiseres. Vannsporene er ikke bioakkumulerende og ikke giftige og vil i gitt utslippskonsentrasjon ikke ha en negativ miljøeffekt av betydning. På grunn av at en del spor allerede har vært brukt i noen av reservoarene, og at det er nødvendig å bruke nye spor for hver injeksjon er det vanskelig å navngi alle aktuelle sporkjemikalier som kan være aktuelle å bruke. Det søkes derfor kun om mengde, og ikke produktnavn. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 49

14 Tabell 4.4: Vannløselige spor i rød kategori. Vannspor Normalt forbruk av rødt pr. år Utslipp av rød komponent pr. år GFA/B/C 800 kg 640 kg* *Spor til utslipp over flere år. Rapporteres som utslipp det året det injiseres Gule kjemikalier Tabell 4.5 viser estimat for utslipp av omsøkte gule kjemikalier, fordelt på bruksområdene produksjon og rørledningskjemikalier. Gule produksjonskjemikalier inkluderer flokkulant, korrosjonshemmer, skumdemper, H 2 S-fjerner, emulsjonsbryter, gasstørkekjemikalier, spylervæsker, kjølevæske, avleiringshemmer, biosid, hydrathemmer, vaske- og rensemiddel og hydraulikkvæske. Det største bidraget til gult kommer fra H 2 S-fjerner. Modne felt med stadig økende vannkutt opplever at brønnene produserer mer H 2 S. H 2 S fører til korrosjon på rør, og det må derfor tilsettes stadig mer H 2 S-fjerner for å unngå dette. I tillegg er det krav til salgsspesifikasjonen på gassen fra Gullfaksfeltet. Tabell 4.5: Estimerte mengder for årlig utslipp av gule kjemikalier fordelt på gul, gul Y1, gul Y2. Bruksområde Utslipp gult Totalt Gul Gul Y1 Y2 Produksjonskjemikalier (GFA) Produksjonskjemikalier (GFB) Produksjonskjemikalier (GFC) Produksjonskjemikalier (Gullfaks Sør) Rørledningskjemikalier (GFA) 1, ,4 Rørledningskjemikalier (GFB) Rørledningskjemikalier (GFC) 1, ,3 4.2 Kjemikalier i lukket system Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg ble søkt inn i tillatelsen den 21. august 2013 (vår ref. AU-DPN OW GF-00228), og framgår av gjeldende tillatelse gitt 1. april Mengdene i søknaden er fortsatt gjeldende, men med følgende endringer: Gullfaks hovedfelt. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 49

15 HOCNF er nå framskaffet for Hydraway HVXA-100 som brukes på GFC, og viser at produktet består av 90 % svarte komponenter og 10 % røde komponenter. Dette medfører en reduksjon i mengde svarte komponenter på 540 kg pr år, og en tilsvarende økning for røde komponenter. Anslått årlig forbruk er uendret på 67,4 /år, mens andel i svart kategori blir 59,1 og andel i rød kategori blir 8,4. Gullfaks Sør/mobile rigger Mobil DET 10 Excel 46 benyttes som smøremiddel uten utslipp til sjø og kan tas ut av tillatelsen da det ikke er HOCNF- og rapporteringspliktig iht. gjeldende regelverk. Mengdene er da: Andel miljøfarge (%) Estimert årlig forbruk Produkt / Leverandør Funksjon System Svart Rød Gul Grønn liter (kg) Rigg 1, Castrol Hyspin AWH-M 32 Andre system a,b, c 93,5 6, (11700) Avhending av utskiftete produkter Det aller meste av utskiftete produkter injiseres tilbake i produktstrømmen på Gullfaks Hovedfelt. Brukte oljer som dreneres fra systemene ender opp på lagercellene for råolje og går da i praksis sammen med råoljen til tankbåt. Olje som tappes av ifm. utskiftninger vil også kunne samles på tanker og sendes i land for destruksjon. For faste installasjoner er det mindre mengder som håndteres på denne måten, mens avfallshåndteringen for mobile rigger vil utelukkende være å sende spilloljer i land for gjenbruk eller destruksjon. Svettelekkasjer og andre lekkasjer fra oljesystemer som vaskes bort går via drensystem, skilles ut i spillvannstanken, injiseres i produktstrømmen for til slutt å ende i lagercellene for råolje. For boring vil det også være enkelte drain som fører til tanker koblet videre til mud collection tanker. Væsker som havner i mud collection tanker vil gå til injeksjon via Cutting Reinjection (CRI) systemet, og ved tilfeller hvor anlegget eventuelt er ute av drift vil volumer sendes i land som slop for avfallshåndtering der. Oljer vil ikke tilsiktet havne i disse avløpene og dette er kun tilfelle ved lekkasjer som man ikke får samlet opp. Det vil hos boring også være et potensiale for at hydraulikklekkasjer kan skje i nærheten av brønn ved boring. Ved slike unntak vil oljer kunne havne i brønn, og vil da følge borevæskesystemet til land eller injeksjon. 4.3 Miljøvurderinger kjemikalier som brukes og slippes ut En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment), også benevnt grønne kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende er med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Dette er kjemikalier som er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. I det følgende gis det miljøvurderinger av alle svarte, røde og gule kjemikalier. Til sist nevnes de grønne kjemikalene Produksjonskjemikalier Svarte produksjonskjemikalier Shell Morlina S2 BL5 brukes som barriereolje på flerfasepumpe på GFA, på flerfasepumpe og vanninjeksjonspumpen på Tordis subsea separator/gfc og på gasskompressorer på GSC. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 49

16 Produktet er fullstendig oljeløselig hvilket tilsier minimale mengder til vannfasen. Både baseoljene og additivene i produktet har KOW-verdier over 10000, det vil si at for alle komponentene vil maksimalt 0,01 % av forbruket følge vannfasen til sjø. Løselighetsmessig vil Shell Morlina S2 BL5 oppføre seg som olje. Produktet består av over 98 % baseoljer, dvs petroleumsprodukter og destillater utvunnet av råolje. Additivene er også helt oljeløselige, noe som er helt nødvendig for stabile produkter. De oljeløselige egenskapene gjør at mengde barriereolje som løses inn i vannfasen i separator blir helt minimale. Alle komponenter har Log Pow>5, hvilket tilsier <0,001 % vannløselighet, og som en sikkerhetsfaktor opererer vi med opp mot 0,04 % medrivning til produsert vann. Konsekvensene av utslippet på miljøet vurderes som neglisjerbare. AeroShell Fluid 12 (ASF 12) premikses inn i Shell Morlina S2 BL5 ved bruk på gasskompressorer på GSC, og foreligger som et stabilt additiv i hovedproduktet som igjen løses lett inn i kondensat-strømmen fra kompressorene. ASF12 er en syntetisk smøreolje der vannløseligheten betegnes i sikkerhetsdatabladet som «neglisjerbar» og består av esterforbindelser, olefiner og additiver. Egenvekt på 0,92 er typisk for smøreoljer. Det foreligger ikke miljødokumentasjon for ASF12, slik at produktet vurderes i sin helhet som svart etter OSPARs klassifiseringssystem. Innblanding til produsert vann og følgelig utslipp til sjø vil være lavt siden baseoljene er helt oljeløselige. Additivene i dette oljebaserte produktet er i utgangspunktet oljeløselige med begrenset løselighet i vann. Et estimat for utslippsfaktor til ASF12 settes til 5 % av forbruket av dette produktet. Farge i diesel. Marin gassolje er avgiftsfri diesel. Produktet er oljeløselig og helt uløselig i vann. Selve dieselen er lett bionedbrytbar og ikke giftig, men produktet er i svart miljøfareklasse grunnet additivet som tilsettes for å merke det som avgiftsfritt. Mengde svart komponent er om lag 10 ppm, dvs bortimot ubetydelig. Produktet skal benyttes i brønn og utslipp av Marin Gassolje til sjø skal ikke skje. Kjemikaliet vil til slutt ende opp blant produserte hydrokarboner Røde produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalie DF-550 er en vannbasert skumdemper beregnet for vanninjeksjonssystemer. Produktet består av silikonolje som er polydimetylsiloksan, emulgert i vann. Produktet er rødt siden silikonoljen ikke er bionedbrytbar og er for øvrig biologisk inert uten potensiale for bioakkumulering grunnet svært høy molekylvekt og ikke målbart giftig for marine organismer. Emulgatorene er giftige for marint liv i konsentrert form, men foreligger i små mengder i produktet og er i gul miljøfareklasse. Emulgatorene er såpeer og brytes lett ned. Miljøeffekt av utslipp av vann som inneholder DF-550 vil være kontaminering av det marine miljø, men vil ikke representere akutte gifteffekter eller akkumuleringsproblematikk. Under vanninjeksjon vil sannsynligvis noe produkt bli holdt tilbake i formasjonen. Det vil skje en formidabel fortynning i reservoaret som vannflømmes og dersom DF-550 følger injeksjonsvannet til produksjonssonen vil silikonoljen dels løses inn i oljefasen i separator eller via vannrenseanlegget. En mindre andel vil kunne passere og følge produsertvannet til sjø eller grunn. På GFA vil en større andel av kjemikalie slippes til sjø på grunn av for liten kapasitet i injeksjonsbrønnene. Prosesskjemikalie PI-7192 er en voksinhibitor der polymer og tensid løst i et løsemiddel og har til oppgave å hindre utfelling av voks. Produktet er fullstendig oljeløselig og vil ved normal bruk ikke foreligge i vannfasen men følge oljen fullstendig. Løsemiddelet er et petroleumsprodukt og er rødt grunnet moderat nedbrytbarhet kombinert med høyt akkumuleringspotensiale. PI-7192 vil inngå i raffineringsprosesser og sammen med evt voks ende opp i andre Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 49

17 oljeprodukter. Når det er et reelt potensiale for voksutfelling, er det p.t. bare polymerbaserte kjemikalier som fungerer. Disse komponentene er høymolekylære polymerene som har til funksjon å blokkere dannelse av fast voks når temperaturen synker i transportrørene. Polymerer i vokshemmere er røde grunnet lav bionedbrytbarhet Spor Vannspor som skal injiseres i oljereservoarer må ikke brytes ned ved høy temperatur. Sporene er klassifisert som rød ihht. HOCNF altså på grunn av lav nedbrytbarhet i sjøvann. Sporene er lite toksiske og bioakkumulerer ikke Gule produksjonskjemikalier Prosesskjemikalier EB-8062 består av løsemiddel og polymeriske tensider. Produktet har til hensikt å koalisere små olje- eller vanndråper slik at vann og olje lettere splittes i separator. Løsemiddelet er gult, men de aktive ene er miljømessig Y2 grunnet lav bionedbrytbarhet. Y2 vurderes som substitusjonskandidat på linje med røde. Det finnes enkelte gule alternativer som man kan strekke seg etter i substitusjonsarbeidet, men i tilfeller der reelle emulsjonsutfordringer kreves, må man ha velfungerende kjemikalier. Emulsjonsbrytere er hovedsakelig oljeløselige og vil følge oljefasen. Surfaktantene vil kunne oppholde seg i interfasen mens en mindre andel er vannløselig. EB-8063 består av løsemiddel og polymeriske tensider. Produktet har til hensikt å koalisere små olje- eller vanndråper slik at vann og olje lettere splittes i separator. Løsemiddelet er gult, men de aktive ene er miljømessig Y2 grunnet lav bionedbrytbarhet. Y2 vurderes som substitusjonskandidat på linje med røde. Det finnes enkelte gule alternativer som man kan strekke seg etter i substitusjonsarbeidet, men i tilfeller der reelle emulsjonsutfordringer kreves, må man ha velfungerende kjemikalier. Emulsjonsbrytere er hovedsakelig oljeløselige og vil følge oljefasen. Surfaktantene vil kunne oppholde seg i interfasen mens en mindre andel er vannløselig. Foamtreat 9017 er en skumdemper bestående av to gule virkeer. Komponentene er lite giftige, ikke akkumulerende og brytes lett ned i det marine miljø dersom det slippes ut til sjø. Produktet er vannløselig og i gul miljøklasse og ingen forventede miljøfarer i forbindelse med bruk. KI-350 er en korrosjonshemmer med tilfredsstillende miljøegenskaper når bruk og utslipp skjer i resipienter med tilstrekkelig vannutskiftning. Produktets miljøprofil er som for mange andre effektive korrosjonshemmere, forholdsvis giftig for marine organismer. Likevel vil god marin nedbrytning og ingen bioakkumulering gjøre at produktet regnes som et miljøakseptabelt alternativ. Produktet er svært giftig for akvatiske organismer slik at lokal miljørisiko og fare for akutte skader vil stå i forhold til størrelsen på lokale utslipp via produsertvann. Helsemessig er produktet forholdsvis mildt og har i tillegg et bruksområde som medfører lav eksponering. SI-4575 er en polymerbasert avleiringshemmer. Kjemikalie er ikke giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og regnes begrensa biologisk nedbrytbart (Y1). Kjemikalie er av typen polyaspartat som er reelt nedbrytbare. Under og etter bruk vil kjemikaliet følge vannfasen fullstendig og følgelig ende opp i grunn eller sjø. Grunnet lav giftighet, høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering samt akseptabel bionedbrytbarhet vil utslipp ikke medføre hverken lang- eller kortidseffekter i resipienten. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 49

18 KI-3134 er en korrosjonshemmer i gul miljøkategori. Produktets miljøegenskaper angående akutt giftighet er moderat til å være en korrosjonshemmer. Alle ingrediensene er vannløselige og med lavt potensiale for bioakkumulering. Det er tilsats av en svovelbasert synergist med begrenset bionedbrytbarhet (Y2) som utgjør om lag 5 % av produktet. Bruksområdet og løselighetsegenskapene er slik at kjemikalie vil være til stede i vannfasen og følge produsertvann til sjø. Kjemikalier fordeler sine miljøegenskaper som 50 % grønn, 40 % gul og 10 % Y2. Produktet er moderat til lite akutt giftig og vil ha middels til lav miljørisiko. SCW85220UC er en gul avleiringshemmer. Stoffet er fullstendig vannløselig og vil lett blandes og fortynnes i sjø dersom produsertvannet slippes til sjø. Produktet er ikke giftig eller akkumulerende. Kjemikalie har potensiale for biologisk nedbrytning i det marine miljø % aktivt. SI-4134 er en polymerbasert avleiringshemmer. Kjemikalie er ikke giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og regnes biologisk nedbrytbart (Y1). Kjemikalie er av typen polyaspartat som er reelt nedbrytbare. Under og etter bruk vil kjemikalie følge vannfasen fullstendig og følgelig ende opp i grunn eller sjø. Grunnet lav giftighet, høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering samt akseptabel bionedbrytbarhet vil utslipp ikke medføre hverken lang- eller kortidseffekter i resipienten. Biotreat 4696S et gult biosid og regnes som miljømessig akseptabelt. Stoffet er fullstendig vannløselig og vil lett blandes og fortynnes når det slippes til sjø. Ingrediensene i produktet brytes ned bakteriologisk i det marine miljø. Biosidet inneholder to giftige komponenter som er nedbrytbare. Produktene fra nedbrytingsprosessen er ikke giftige. WT-1099 er et flokkuleringsmiddel som benyttes for å rense produsertvann for dispergert olje. Flokkulanten binder seg til de små oljedråpene i hydrosykloner, Epcon og flotasjonsceller der flokkulant-oljedråpe-komplekset flyter i vannet og dermed kan skimmes av og sendes til oljefasen. Kjemikalie er ikke giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og begrensa biologisk nedbrytbar (Y2). Kjemikalie er på substitusjonslisten til leverandør, men det finnes pt. ingen effektive bionedbrytbare flokkuleringskjemikalier. Under og etter bruk vil polymeren hovedsakelig være bundet til oljedråper som går i oljefasen. Overskudd av polymer vil følge produsertvannet. Det antas at om lag 20 % av forbruket følger vann, mens 80 % vil ende opp i oljefasen. Grunnet lav giftighet, høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering vil utslipp ikke medføre hverken lang- eller kortidseffekter i resipienten, men grunnet lav bionedbrytbarhet vil utslipp av flokkulant medføre en viss kontaminering i sjø. Gassbehandlingskjemikalier HR-2501 er en H 2 S-fjerner med glykol og aminer som er fullstendig vannløselige, giftige for marine organismer, ikke bioakkumulerende og lett biologisk nedbrytbar. Dersom bruksmengdene er store, kan et nær utslippspunktet kunne gi miljøeffekter som akutt dødelighet på planktoniske organismer, men produktet er så vannløselig at det vil fortynnes under sitt giftighetsnivå og brytes ned biologisk. HR-2510 er en triazinbasert H 2 S-fjerner som er fullstendig vannløselig, giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og lett biologisk nedbrytbar. Nær utslippspunktet vil et kunne gi miljøeffekter som akutt dødelighet på planktoniske organismer, men produktet er så vannløselig at det vil fortynnes under sitt giftighetsnivå og brytes ned biologisk. Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 49

19 HR-2709 er en triazinbasert H 2 S-fjerner som er fullstendig vannløselig, giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og lett biologisk nedbrytbar. Nær utslippspunktet vil et kunne gi miljøeffekter som akutt dødelighet på planktoniske organismer, men produktet er så vannløselig at det vil fortynnes under sitt giftighetsnivå og brytes ned biologisk. TEG (Trielylenglykol) brukes som hydratinhibitor (frostsikrer) / RFO kjemikalie. I utgangspunktet er dette et lukket system, men vil slippes til sjø ved f.eks. revisjonsstanser. TEG er fullstendig vannløselig og vil følge vann til sjø eller grunn. TEG er ikke giftig, ikke akkumulerbart og vil brytes ned bakterielt i sjøvann. Injeksjonskjemikalie SI-4575 er en polymerbasert avleiringshemmer. Kjemikalie er ikke giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og regnes som begrenset biologisk nedbrytbart (Y1). Kjemikalie er av typen polyaspartat som er reelt nedbrytbare. Under og etter bruk vil kjemikaliet følge vannfasen fullstendig og følgelig ende opp i grunn eller sjø. Grunnet lav giftighet, høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering samt akseptabel bionedbrytbarhet vil utslipp ikke medføre verken lang- eller kortidseffekter i resipienten. Hjelpekjemikalier KI-3791 er en aminbasert ph-buffer. Kjemikalie er lite giftig, ikke akkumulerende og lett biologisk nedbrytbart og dermed i gul miljøfareklasse. Produktet er helt vannløselig og vil kunne følge vannfasen. Dersom KI-3791 ender opp i sjøen vil det hurtig fortynnes og brytes ned biologisk. KI-5347 en gul korrosjonshemmer og har tilfredsstillende miljøegenskaper der lav giftighet for marine organismer, middels god nedbrytning (Y1) og ingen akkumulering gjør at produktet regnes som et miljøvennlig alternativ. Produktets løselighetsegenskaper gjør at alt vil følge vannfasen. SI-4575 er en polymerbasert avleiringshemmer. Kjemikalie er ikke giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og regnes begrensa biologisk nedbrytbart (Y1). Kjemikalie er av typen polyaspartat som er reelt nedbrytbare. Under og etter bruk vil kjemikaliet følge vannfasen fullstendig og følgelig ende opp i grunn eller sjø. Grunnet lav giftighet, høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering samt akseptabel bionedbrytbarhet vil utslipp ikke medføre hverken lang- eller kortidseffekter i resipienten. Castrol Brayco Micronic SBF er en hydraulikkolje og slippes normalt sett ikke til sjø. Produktet er helt oljeløselig og vil følge oljefasen. I en del undervannsutstyr må det påregnes noe utslipp når sikkerhetsventiler blør overtrykk til sjø. SBF er miljømessig gul, dvs lite giftig, et vist bioakkumuleringspotensiale men lett bionedbrytbar. KI-302 C tilsettes kjølevann hvor den fungerer som korrosjonshemmer. Produktet består av vann, litt lut og Plonorkomponenter. Produktet har tilnærmelsesvis ingen miljørisiko ved vanlig bruk. SD-4106 er en avleiringsløser (scale dissolver) bestående av milde syrer, tensider, glykol og vann der produktet syrevasker og løser opp avsetninger i brønner og på prosessutstyr. Kjemikalie er helt vannløselig og vil følge vaskevannet når behandlinger er ferdig. Produktet er rundt 90 % Plonor-grønt, og selv om den gule syreinhibitoren Gradering: Åpen Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 49