Boring og produksjon på Gullfaksfeltet PL050, PL050B, PL050DS, PL037B og PL089

Transkript

1 Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Att: Reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo, Deres ref.: AU-DPN OW GF Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2001 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Boring og produksjon på Gullfaksfeltet PL050, PL050B, PL050DS, PL037B og PL089 Oversendelse av endret tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet Statoils søknad om endring av tillatelse til boring og produksjon på Gullfaksfeltet. Vi har også behandlet søknad om kjemikalier i lukkede systemer. Tillatelsen omfatter bl.a. følgende endringer: - Endrede mengder bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier - Endrede mengder forbruk av produksjonskjemikalier - Endret krav til energiledelse - Oppdatering av injeksjonsaktiviteter som omfattes av tillatelsen - Krav til kjemikalier i lukkede systemer Miljødirektoratet finner ikke på nåværende tidspunkt å kunne gi tillatelse til brenning over brennerbom for tre brønner per år i det omfang det er søkt om for Gullfaksfeltet. Statoil skal innen 1. september 2014 redegjøre for mulige tiltak som begrenser brenning over brennerbom og reduserer utslipp til luft og sjø i tilfeller med brenning over brennerbom. Når redegjørelsen foreligger vil vi ta Statoils søknad opp til ny vurdering og av hvilke krav som skal stilles til aktiviteten. Eventuell brenning over brennerbom i 2014, må omsøkes særskilt i medhold av forurensningsloven. Miljødirektoratet varsler med dette at vi i løpet av 2014 ønsker å foreta en full revisjon av tillatelsen til Gullfaksfeltet, og ber om at Statoil innen 1. september 2014 sender inn utfyllende opplysninger til saksbehandling i denne forbindelse, med unntak for bore- og brønnkjemikalier. Vi ber om eventuelle kommentarer til varselet innen to uker. Miljødirektoratet gir midlertidig unntak fra 62 i aktivitetsforskriften for produktene Hydraway HVXA 100 og Mobil DET 10 Excel 46 i lukkede systemer. Tillatelse med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS datert 13. desember 2013 om endret tillatelse til Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 virksomhet etter forurensningsloven og til vårt brev av 28. november 2013 og 12. mars Vi viser også til søknad om forbruk av kjemikalier i lukkede systemer som omfattes av kravet om HOCNF datert 21. august 2013 og til søknad om endring i krav til beredskap mot akutt forurensning datert 22. januar Miljødirektoratet gir med dette endret tillatelse til boring og produksjon på Gullfaksfeltet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16 og endret i medhold av 18. Krav til beredskap er fastsatt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt/totalrevidert" på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1. Bakgrunn Gullfaksfeltet er et olje- og gassproduserende felt som er lokalisert i Tampenområdet i den nordlige delen av Nordsjøen, blokk 34/10, 33/12 og 34/7. Feltet ble satt i produksjon i 1986 og er bygget ut 2

3 med tre integrerte betonginnretninger; Gullfaks A, B og C som ligger i blokk 34/10 (heretter kalt Gullfaks Hovedfelt). Satellittfeltene på Gullfaksfeltet omfatter følgende: Gullfaks Satellitter (dvs. Gullfaks Sør, Rimfaks, Gullveig og Skinfaks) i blokk 32/12, 33/12 og 34/10, er olje- og gassfelt som ligger sørvest for Gullfaks A og er bygget ut med 11 havbunnsrammer som er knyttet opp mot Gullfaks A og C. Gimle i blokk 34/7, 34/8 og 34/10 er et lite oljefelt nordøst for Gullfaksfeltet, hvor utvinningen skjer ved bruk av vanninjeksjons. Gimle prosesseres fra Gullfaks C. Tordis i blokk 34/7 prosesseres fra Gullfaks C Visund Sør i blokk 34/8 prosesseres også fra Gullfaks C Vigdis i blokk 34/7 prosesseres fra Snorrefeltet, men hvor stabilisert olje overføres til Gullfaks A for lagring og eksport. Gullfaksfeltet utvinnes med trykkstøtte vha. vanninjeksjon, gassinjeksjon og alternerende vann- og gassinjeksjon (VAG). Oljen som produseres lagres og lastes på feltet og føres til land med tankskip. Prosessert rikgass fra Gullfaksfeltet sendes via Statpipe-rørledningen til gassbehandlingsanlegget på Kårstø. Bore- og brønnoperasjoner på Tordis og Vigdis er omfattet av tillatelsen til boring og produksjon på Snorre. Tilsvarende er aktiviteten på Visund Sør omfattet av tillatelsen til boring og produksjon på Visund. Tillatelse til bore- og brønnoperasjoner på Gullfaksfeltet omfatter hovedfeltet og Gullfaks Satellitter. 1.1 Søknad om oppdatering av tillatelse til boring og produksjon på Gullfaks Eksisterende tillatelse til bore- og brønnoperasjoner på Gullfaksfeltet, gjaldt for perioden Statoil søkte derfor om endring av eksisterende tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved brev av 13. november Søknaden ble av Miljødirektoratet vurdert til å være ufullstendig, jf. vårt brev av 21. november For å kunne gi Statoil tilstrekkelig tid til å sende inn en fullstendig søknad og samtidig opprettholde aktivitetsnivået på Gullfaksfeltet i påvente av ny tillatelse til bore- og brønnoperasjoner, ble varigheten av eksisterende tillatelse til bore- og brønnoperasjoner på Gullfaksfeltet midlertidig endret til 15. mars 2014, jf. vårt vedtak av 28. november Fristen er senere endret til 1. april 2014 pga. forsinket saksbehandling i Miljødirektoratet. Statoils oppdaterte søknad datert 13. desember 2013 omfatter i hovedsak endringer knyttet til bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier på Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter. Statoil søker om en økning av rammen for utslipp av stoff i gul kategori fra totalt 250 tonn/år til 659 tonn/år, mens rammen for bruk og utslipp av stoff i rød kategori reduseres fra hhv. 5 til 2,582 tonn/år og fra 60 til 25 kg/år. Statoil søker også om at samlet ramme for bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier på Gullfaksfeltet erstattes med en ramme for Gullfaks Hovedfelt og en for Gullfaks Satellitter. Tilsvarende gjelder for forbruk av oljebaserte bore- og kompletteringsvæsker Gullfaks Hovedfelt bore- og brønnkjemikalier Omsøkt endring av bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier er for hovedfeltet, begrunnet i endringer i boreplaner. I tillegg boring av lange eller store seksjoner, boring i utfordrende formasjoner og høy vinkel og dårlig hullrensing. Omsøkte kjemikaliemengder er basert på boring og 3

4 komplettering av to brønner per år i gjennomsnitt. Ifølge søknaden vil boringen omfatte sidesteg fra eksisterende brønner f.o.m. 20" foringsrør. Det vil også i perioder kunne bli utført ytterligere boring av dypere sidesteg, re-komplettering, "plug and abandon (P&A)"-operasjoner, og i tillegg vedlikehold og brønnintervensjoner på eksisterende brønner ved behov. Bruk og utslipp av borevæske vil variere fra år til år avhengig av hvilke brønner og seksjoner som skal bores. Statoil planlegger for bruk og utslipp av vannbaserte bore- og kompletteringsvæsker ved boring av øvre seksjoner (20" foringsrør). Det framgår av søknaden at alle topphull er boret på hovedfeltet. Nedre seksjoner (12,2"-, 8,5"-, 6"- og TTRD (through tubing rotary drilling)) planlegges boret med oljebasert borevæske med retur til riggen. Brønnene som bores skal etter planen settes i produksjon umiddelbart etter ferdigstillelse eller brukes til å øke utvinningen i andre brønner (dvs. trykkstøtte) Gullfaks Satellitter bore- og brønnkjemikalier På Gullfaks Satellitter (Gullfaks Sør, Rimfaks, Gullveig og Skinfaks) er omsøkte kjemikalimengder basert på boring, komplettering, P&A, vedlikehold og brønnintervensjoner på inntil 37 brønner. Av de i alt 37 brønnene gjenstår 13 produksjonsboringer. Per dags dato produseres det fra 23 brønner. Omsøkt endring av bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier for Gullfaks Satellitter er begrunnet i 40 % økning i aktivitetsnivå, som innebærer flere brønnoperasjoner og ferdigstillelse av flere brønner per år sammenlignet med tidligere år. I tillegg boring av lengre og flere seksjoner og topphull. Ifølge Statoil øker sannsynligheten for uventede hendelser ved boring av lengre og flere seksjoner, som igjen medfører behov for å repetere store seksjonsjobber og behov for større væskevolum per seksjon. Statoil opplyser om at det på Gullfaks satellitter i hovedsak bores "re-entries" (omboring), men med utgangspunkt i en generell brønn fra sjøbunnen. Som for Gullfaks Hovedfelt vil øvre seksjoner bli boret med vannbasert borevæske med retur til sjø, mens nedre seksjoner planlegges boret med oljebasert borevæske med retur til rigg. Videre opplyses at valg av borevæskesystem kan variere mellom de ulike brønnene og seksjonene avhengig av behov. Statoil vurderer bruk av oljebasert borevæske som nødvendig, da dette gir bedre formasjonsstabilitet. Oljebaserte borevæsker tåler høyere trykk og temperatur, og gir mindre friksjon i seksjoner med høy vinkel Produksjonskjemikalier Gullfaks har tillatelse til bruk av Shell Morlina Oil 5 med stoff i svart fargekategori, jf. tillatelsens punkt 3.2. Produktet finnes ikke lenger på markedet og er erstattet av produktet Shell Morlina S2 BL5. Statoil søker på denne bakgrunn om at produktet Shell Morlina Oil 5 byttes ut med Shell Morlina S2 BL5, også med stoff i svart kategori. Dette er tetningsoljer/barriereoljer som benyttes i flerfasepumpe på Tordis. Statoil har også en midlertidig tillatelse til bruk av Shell Morlina S2 BL 5 i flerfasepumpa på Gullfaks A i 2013 og 2014, jf. vårt vedtak av 14. mai Shell Morlina Oil 5 er faset ut på Gullfaks B. Statoil har i brev av 24. mai 2013 informert Miljødirektoratet om bytte av produkt. Statoil opplyser om at den nye brønnen som kom i produksjon på Visund Sør høsten 2013, gir en høyere væsketemperatur. Noe som har medført at behovet for vokshemmer ut feltets levetid, ikke lenger er aktuelt. Statoil søker derfor om at rammen for bruk av stoff i rød kategori endres tilbake til det opprinnelige forbruket før vokshemmeren ble omsøkt for Visund Sør i 2012, dvs. fra 31 tonn og ned til opprinnelig 6 tonn stoff i rød kategori. 4

5 1.1.4 Andre omsøkte endringer Andre endringer som søknaden omfatter er: - Oppdatering av aktiviteter som omfatter av tillatelsen, jf. tillatelsens punkt 1. Dette gjelder bl.a. hvilke satellittfelt som er omfattet av tillatelsen som gjelder bore- og brønnaktiviteter, antall brønner (hovedfelt og satellittfelt), inkludering av brønnintervensjoner med intervensjonsfartøy, energianleggets nominelle innfyrte effekt - Injeksjonsaktiviteter som omfattes av tillatelsen, jf. tillatelsens punkt 1 og 4 - Tillatelse til brenning over brennerbom på flyttbare innretninger for inntil tre brønner per år Statoil ønsker en nærmere presisering i tillatelsen av aktiviteter som omfattes av tillatelsen (jf. tillatelsens punkt 1) og av hvilke typer væskevolumer som er tillatt injisert, jf. tillatelsens punkt 4 Injeksjon. Statoil søker om tillatelse til brenning over brennerbom for inntil tre brønner per år på Gullfaks Satellitter, totalt 13,5 millioner Sm 3 gass og Sm 3 olje at aktiviteten inkluderes i tillatelsen til Gullfaksfeltet. Brenning over brennerbom er knyttet til brønnopprenskning, brønntesting og annen brenning over brennerbom på flyttbare innretninger. Aktiviteten vil medføre utslipp til luft på om lag tonn CO 2 /år, 191 tonn NOx/år, 160 tonn CO/år, 26,4 tonn nmvoc og 3,2 tonn metan. Brenning over brennerbom gir også utslipp av sot (svart karbon). For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad, tidligere søknader og årlige utslippsrapporter. 1.2 Bruk av kjemikalier i lukkede system Statoil har identifisert fem produkter i lukkede systemer med forventet forbruk over kg/år på Gullfaks Hovedfelt, jf. Statoils brev datert 21. august Disse fem produktene er Hydraway HVXA 15, Hydraway HVXA 15 LT, Hydraway HVXA 32, Hydraway HVXA 46 HP og Hydraway HVXA 100. På Gullfaks Satellitter (flyttbare innretninger) er det indentifisert to produkter; Castrol Hyspin AWH- M32 og Mobil DET 10 Excel 46. Økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) for nevnte produkter er registrert i NEMS-databasen, med unntak av Hydraway HVXA 100 (Gullfaks C) og Mobil DET 10 Excel Miljørisiko- og beredskapsanalyse Statoil har oppdatert miljørisiko- og beredskapsanalysen for Gullfaksfeltet i I brev av 22. januar 2014 søker Statoil om endring av krav til beredskap mot akutt forurensning. Endringssøknaden er basert på ny metode for dimensjonering av beredskap for akutt forurensning på norsk sokkel. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. 5

6 Søknaden om endring av tillatelse for Gullfaksfeltet ble sendt på høring med høringsfrist 10. februar En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. Søknaden som gjelder kjemikalier i lukkede systemer er ikke sendt på høring i henhold til forurensningsforskriften 36-6, fordi vedtaket om omgjøring av eksisterende tillatelse vil være av mindre miljømessig betydning, jf b. 2.1 Uttalelser til søknad om endring av tillatelsen for Gullfaksfeltet Fiskeridirektoratet uttaler at Gullfaksfeltet ligger i et område som er svært viktig for fiske etter sei, makrell og kolmule, og at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig utslipp av kjemikalier. Direktoratet vurderer at det er positivt at utslipp av kjemikalier med stoff i rød kategori kan reduseres og at Statoil bør få krav om å installere løsninger som sikrer at utslipp av oljeholdig vann reduseres, spesielt dersom vannet også inneholder kjemikalier, jf. brev av 5. februar Norges Fiskarlag viser til at Statoil tidligere har boret 17 ½ seksjonen med Glydril oljebasert borevæske og retur til rigg, og at Statoil nå ønsker å benytte Glydril vannbasert borevæske og at all borekaks slippes ut til sjø. Videre at det ikke er redegjort for endringen fra oljebasert til vannbasert borevæske på satellittfelt eller hovedfelt. Norges Fiskarlag uttaler at selv om Gullfaksfeltet har vært i produksjon over lang tid, bør en søke å minimere utslipp til sjø som kan ha negativ effekt på marine organismer, jf. brev av 27. januar Operatørens kommentarer til uttalelsene Til Fiskeridirektoratet: Statoil viser til at konsentrasjonen av olje i vann på Gullfaksfeltet er betydelig under kravet i aktivitetsforskriften på 30 mg/l (veid månedssnitt), at gjennomsnittlig konsentrasjon i produsert vann på Gullfaksfeltet var på 7,7 mg/l i For fortrengningsvann og drenasjevann lå konsentrasjonen på hhv. 2,6 og 4,6 mg/l i 2013, mens konsentrasjonen i drenasjevannet fra flyttbare innretninger lå på 0,94 mg/l. Til Norges Fiskarlag: Statoil påpeker at selskapet har fokus på minimering av utslipp og gjenbruk av kjemikalier der det er mulig. Videre at formasjonene på Gullfaksfeltet er utfordrende å bore i, og kan innebære høy vinkel og dårlig hullrensing som gir økt forbruk og utslipp til sjø, hvis boring med vannbasert borevæske. Ved boring vil det alltid være retur til rigg, og hvor returnert borevæske blir sendt over shakere, hvor partikler mekanisk skilles fra væske. Vannbaserte borevæsker slippes ut til sjø dersom de ikke kan gjenbrukes. Statoil vurderer bruk og utslipp av vannbasert borevæske for å være en miljømessig bedre løsning framfor bruk av oljebasert borevæske. Det påpekes videre at vannbaserte borevæsker er klassifisert som grønne og gule kjemikalier, jf. Statoils brev av 28. mars Miljødirektoratets vurdering Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som 6

7 tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårenehar vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at førevar-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til Gullfaksfeltet Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. 7

8 Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Rammen for bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i eksisterende tillatelse til Gullfaksfeltet, omfatter både Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter. Statoil søker om at rammen for bore- og brønnkjemikalier gjøres spesifikke for Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter. Dette er aktiviteter som rapporteres i separate årsrapporter. Miljødirektoratet er enig i Statoils vurdering at spesifikke krav er mer hensiktsmessig. Adskilte krav er i tillegg mer kontrollerbare. Vi har i den oppdaterte tillatelsen til Gullfaksfeltet fastsatt spesifikke krav til bore- og brønnoperasjoner for hhv. Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter, jf. tillatelsens punkt 3.3 og 3.4. Vi vil i løpet av 2014 vurdere eventuelle adskilte krav også for hovedfeltet (Gullfaks A, B og C). Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart fargekategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer Miljødirektoratet kjemikalier i svart kategori på produktnivå. a) Gullfaks Hovedfelt brønnbehandling Statoil søker om tillatelse til bruk av avgiftsfri diesel (Statoil Marin Gassolje Avgiftsfri) i forbindelse med brønnbehandling på hovedfeltet, dvs. ved behandling med scaleinhibitorer. Den avgiftsfrie dieselen inneholder stoff i svart kategori (10 ppm). Dieselen benyttes i brønner med så lavt trykk at sjøvann alene gir en for tung søyle til at det er mulig å starte brønnene etter behandlingen. Ifølge Statoil tilsettes diesel og sjøvann med scaleinhibitor i intervaller. Dieselen går ikke til utslipp, men følger produksjonsstrømmen. Statoil søker om forbruk av tonn diesel (Statoil Marin Gassolje Avgiftsfri) som er oppgitt til å inneholde 99,99 % stoff i gul kategori (gul Y1) og 40 kg stoff i svart kategori. Miljødirektoratet gir tillatelse til forbruk av Statoil Marin Gassolje Avgiftsfri med stoff i svart kategori i forbindelse med brønnbehandling. Tillatelsen er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde stoff i svart kategori som tillates brukt, er gitt i tillatelsens punkt 3.2. b) Gullfaks Hovedfelt drift Gullfaks har tillatelse til bruk og utslipp av Shell Morlina Oil 5 med stoff i svart kategori,jf. eksisterende tillatelse av 23. desember 2002, sist endret 26. november Statoil har i brev av 8

9 24. mai 2013 informert Miljødirektoratet om at tetningsoljen/barriereoljen Shell Morlina Oil 5 er erstattet av produktet Shell Morlina S2 BL5, også med stoff i svart kategori. Produktet benyttes i flerfasepumpe på Tordis (tilsettes på Gullfaks C). Statoil opplyser i brev av 24. mai 2013 at overgangen til produktet Shell Morlina S2 BL5 gir en økning i forbruk av stoff i svart fargekategori fra kg til kg, fordi innholdet av stoff i svart kategori er høyere øker fra 45,35 % til 53,98 %. Miljødirektoratet har på bakgrunn av innsendt informasjon, endret tillatelsens punkt 3.2 ved at Shell Morlina Oil 5 er erstattet med Shell Morlina S2 BL5 og rammen for bruk av stoff i svart kategori er fastsatt til kg. Da Morlina Oil 5 er faset ut på Gullfaks B, er tillatelse til bruk og utslipp av Shell Morlina S2 BL5 knyttet til flerfasepumpe på Tordis. Tillatelse til bruk av kjemikalier i svart kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Gullfaks A er i tillegg innvilget en midlertidig tillatelse til bruk og utslipp av Shell Morlina S2 BL5 i flerfasepumpa på Gullfaks A, dvs. tillatelse til bruk av inntil 31,4 tonn stoff i svart kategori og 30,5 tonn stoff i rød kategori, og utslipp av inntil 6,2 kg stoff i svart kategori og 5 kg stoff i rød kategori. Tillatelsen gjelder fram til 1. januar Da denne tillatelsen har en begrenset varighet (ut 2014), er bruk av Shell Morlina S2 BL5 i flerfasepumpa på Gullfaks A ikke inkludert i rammetillatelsen for Gullfaksfeltet. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød fargekategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. a) Produksjonskjemikalier Statoil opplyser om at den nye brønnen som kom i produksjon på Visund Sør høsten 2013, gir en høyere væsketemperatur. Behovet for vokshemmer ut feltets levetid, er derfor ikke lenger aktuelt. Statoil søker om at rammen for bruk av stoff i rød kategori endres tilbake til det opprinnelige forbruket, dvs. fra 31 tonn og ned til opprinnelig 6 tonn stoff i rød kategori. Miljødirektoratet har på bakgrunn av Statoils søknad endret produksjonskjemikalierammen for bruk av stoff i rød kategori, fra 31 til 6 tonn stoff i rød kategori, jf. tillatelsens punkt 3.3. b) Bore- og brønnkjemikalier Gullfaks Hovedfelt Statoil søker om tillatelse til forbruk av 900 kg/år av brønnkjemikaliet Polybutene Multigrade (PBM) (dvs. 300 kg/år på hhv. Gullfaks A, B og C). Kjemikaliet er et oljeløselig smøremiddel, hvor andel stoff i rød kategori utgjør 855 kg og andel stoff i gul kategori utgjør 45 kg. Kjemikaliet er kategorisert som rødt pga. høyt potensiale for bioakkumulering og middels bionedbrytbarhet. Ifølge Statoil har PBM en høyere viskositet, er mindre temperatursensitivt og har bedre trykkabsorberende egenskaper enn alternativer i gul kategori. Kjemikaliet benyttes i unntakstilfeller, eksempelvis ved tap av brønnkontroll og i utstyr over BOP. Det vil ikke være utslipp av produktet. Statoil søker om tillatelse til bruk av gjengefett med stoff i rød kategori, dvs. Jet-Lube Kopr Kote. Bruk av Jet-Lube Kopr Kote er knyttet til sikkerhet og tekniske og operasjonelle behov. Gjengefettet benyttes på gjenger på borerør, og i tilfeller hvor gult gjengefett ikke er tilstrekkelig 9

10 iht. tekniske og operasjonelle behov. Eksempelvis ved boring av lange seksjoner, ved risiko for økt personelleksponering ved mye manuell håndtering av store tannhjul (riggtenner) og arbeid i rød sone. Gjengefettet er kategorisert som rødt grunnet innhold av kobber. Kjemikaliet benyttes under boring med oljebasert borevæske. Statoil søker om tillatelse til forbruk av 2,1 tonn Jet-Lube Kopr Kote per år (dvs. 700 kg/år på hhv. Gullfaks A, B og C). Av dette er 1,65 tonn stoff i rød kategori, 0,12 tonn stoff i gul kategori og 0,33 tonn stoff i grønn kategori. Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Den totale rammen for bruk av stoff i rød kategori er for Gullfaks Hovedfelt, fastsatt til totalt 2,502 tonn/år som omsøkt, jf. tillatelsens punkt 3.3. Ifølge Statoil vil det ikke være utslipp til sjø av stoff i rød kategori fra Gullfaks Hovedfelt. c) Bore- og brønnkjemikalier Gullfaks Satellitter Statoil søker om tillatelse til forbruk av 1,39 tonn/år av smøremiddelet Biogrease LTLV med stoff i rød kategori som benyttes under brønnoperasjoner, hvor forbruk og utslipp av stoff i rød kategori utgjør hhv. 76 kg/år og 23 kg/år. Forbruk og utslipp av andel stoff i gul kategori utgjør hhv. 1,314 tonn/år og 0,394 tonn/år. På Gullfaks Satellitter (subsea-utstyr) søkes det om bruk og utslipp av Castrol Transaqua HT2 (hjelpekjemikalier) med stoff i rød kategori. Castrol Transaqua HT2 benyttes som kontrollvæske på subsea-utstyr i åpne system med retur til sjø. Kjemikaliet består i hovedsak av vann og etylenglykol, en rekke gule additiver og i tillegg sporstoff av røde additiver. Statoil søker om tillatelse til forbruk av inntil 21,5 tonn Castrol Transaqua HT2/år, hvor forbruk og utslipp av stoff i rød kategori utgjør 1 kg/år og stoff i gul kategori kg/år. Den totale rammen for bruk og utslipp av stoff i rød kategori er for Gullfaks Satellitter, fastsatt til hhv. 80 kg/år og 25 kg/år som omsøkt, jf. tillatelsens punkt 3.3. d) Oppsummering for stoff i rød kategori Den totale mengden stoff i rød kategori som tillates brukt på Gullfaksfeltet (hovedfelt og satellittfelt) i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner, er redusert fra 5 tonn til 2,582 tonn/år. Utslippet som tillates er redusert fra 60 kg/år til 25 kg/år, og er ifølge Statoil kun knyttet til Gullfaks Satellitter, jf. tillatelsens punkt 3.3. For produksjonskjemikalier er total mengde stoff i rød kategori redusert fra 31 til 6 tonn/år. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske og kjemikalier i lukkede system er beskrevet i egne avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Statoil har søkt om utslipp av 365 tonn/år stoff i gul kategori på Gullfaks Hovedfelt, hvorav 6,3 tonn i gul Y2. På Gullfaks Satellitter søkes det om utslipp av 294 tonn/år, hvorav 0,31 tonn er i gul Y2. Det totale utslippet av stoff i gul kategori i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner på Gullfaksfeltet er økt fra 250 tonn/år til 659 tonn/år. Økningen i utslipp av bore- og brønnkjemikalier på hovedfeltet skyldes bl.a. endringer i boreplaner, boring av lange eller store seksjoner og utfordrende formasjoner. På Gullfaks satellitter er økningen i forbruk og utslipp av kjemikalier 10

11 knyttet til 40 prosent økning i aktivitetsnivå, bl.a. fullføring av flere brønner og flere brønnoperasjoner per brønn sammenlignet med tidligere år, boring av flere seksjoner og topphull og av lengre seksjoner. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal minimeres, jf. tillatelsens punkt 3.4. Rammen for produksjonskjemikalier på tonn/år vil bli gjenstand for ny vurdering i forbindelse med full revisjon av tillatelsen til Gullfaksfeltet, jf. punkt 3.7. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av totalt tonn/år stoff i grønn kategori (hovedfelt og satellitter) i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Forbruk og utslipp skal rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Oljebaserte borevæsker Det er ifølge Statoil nødvendig å benytte oljebasert borevæske i enkelte seksjoner. Oljebaserte borevæsker gir bedre formasjonsstabilitet, tåler høyere trykk og temperatur og gir mindre friksjon i seksjoner med høy vinkel. Boring på Gullfaks Hovedfelt er produksjonsboring. Statoil søker om å benytte oljebasert borevæske i nedre seksjoner (12,2", 8,5", 6" og TTRD (through tubing rotary drilling)) med retur til riggen. Aktuelle borevæskesystemer er EMS-4400, Versatec eller OBM Warp. På Gullfaks Hovedfelt søker Statoil om bruk av ,4 tonn oljebasert borevæske, hvorav tonn er stoff i grønn kategori, 6 802,4 tonn er stoff i gul kategori og 287,4 tonn er stoff i rød kategori. På Gullfaks Satellitter har 17 ½"-seksjonen fram til nå vært boret med Glydril OBM. Statoil søker for 12 ¼" om bruk av borevæskesystemet Versatec OBM. For reservoarseksjon (8,5") søker Statoil om å benytte borevæskesystemet Versatec OBM, men hvor det for Statfjord-formasjonen kan være aktuelt å benytte systemet OB WARP OBM pga. utfordringer med ustabil formasjon og større krav til kontroll på trykkfluktuering. På Gullfaks Satellitter søker Statoil om bruk av ,2 tonn oljebasert borevæske, hvorav 9 829,3 tonn er stoff i grønn kategori, 3 198,2 tonn er stoff i gul kategori og 47,7 tonn er stoff i rød kategori. Oljeholdig kaks vil enten injiseres eller tas til land. Miljødirektoratet tillater omsøkt forbruk av oljebasert borevæske basert på et dokumentert behov, jf. tillatelsens punkt 3.6. Gjenbruk av borevæsker Statoil opplyser at det er stort fokus på gjenbruk av borevæsker, og at gjenbrukte borevæsker blir benyttet så langt dette er mulig for å minimere kjemikaliebruk og avfall. Gjenbruksprosenten for oljebasert borevæske var i gjennomsnitt på ca. 74,5 prosent for hele feltet per 13. desember 2013, mens den for vannbasert var på ca. 46 prosent. 11

12 Ifølge Statoil stilles det krav til overskudd av væsker for å sikre brønnkontroll, eksempelvis ved væsketap til formasjonen, og hvor mengden overskuddsvæske avhenger av type væske og operasjoner (type foringsrør og linere), formasjon og seksjonslengder. Væsker som er i overskudd etter endt operasjon, som ikke har vært brukt, lagres på riggen for senere bruk eller sendes til land for bruk/gjenbruk på annen installasjon. Borevæske som har vært i bruk og som kan gjenbrukes, blir benyttet på aktuell installasjon eller sendt til land for gjenbruk annet sted. Vi ser av innsendt dokumentasjon at gjenbruksprosenten av oljebasert borevæske på hovedfeltet er størst for Gullfaks B (83,8 prosent) og lavest for Gullfaks C (69,4 prosent). Gullfaks B har også høyest gjenbruksprosent av vannbasert borevæske. Vi vil se nærmere på gjenbruksprosenten i forbindelse med behandling av årsrapporter. Det framgår av søknaden at det etter endt bore- og brønnoperasjon kan være mindre volumer av piller (LCM, viskøse piller) med stoff i grønn og gul kategori igjen på tanker og i pit'er. Statoil opplyser at det er krav om vask av pit'er og tanker ved utskifting av væskesystem og for å forhindre plugging av rørsystem og utstyr om bord på riggen. Vask av tanker og pit'er genererer store væskevolumer med rest av pillevolum. Statoil ønsker å slippe ut vaskevannet til sjø for å redusere mengden avfall som transporteres til land. Statoil vurderer kjemikaliene i vaskevannet til ikke å ha noen negativ miljøpåvirkning. Ut fra en helhetlig miljøvurdering finner Miljødirektoratet å kunne akseptere utslipp av vaskevann til sjø i forbindelse med bruk av vannbaserte væskesystemer. Opsjon for bruk av sement med stoff i rød kategori For Gullfaks Hovedfelt søker Statoil om opsjon for bruk av sement med stoff i rød fargekategori i spesielle situasjoner (dvs. D2001-FlexSTONE Blend og B-2505-FUTUR Blend-1,85SG). Dette er situasjoner hvor annen sement ikke er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene til brønnkontroll og utfordringer i formasjonen. Tilfeller hvor dette kan være aktuelt, er i ustabile formasjoner og ved boring av lange seksjoner. Kjemikaliene vil ifølge Statoil herdes i brønnen og ikke gå til utslipp. Statoil søker om bruk av 45 tonn sement, hvorav 35,3 tonn er stoff i grønn kategori og 9,7 tonn er stoff i rød kategori. Miljødirektoratet tillater omsøkt opsjon for bruk av sement med stoff i rød kategori basert på et dokumentert behov, jf. tillatelsens punkt 3.7. Kjemikalier i lukkede system Aktivitetsforskriften 62 krever at kjemikalier som brukes i lukkede systemer i volumer over 3000 kg/år skal være testet med hensyn til økotoksikologiske egenskaper. Kjemikalier som brukes i lukkede systemer er i all hovedsak hydraulikkvæsker med forskjellige tilsetningsstoffer ("additivpakker"). Dokumentasjonen av økotoksikologiske egenskaper skal foreligge i form av OSPAR Harmonized Chemical Notification Forma (HOCNF). Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Gullfaksfeltet har flere flyttbare innretninger inne på tidsavgrensede kontrakter, og kan operere på flere felter og for flere operatører i løpet av samme kalenderår. Statoil opplyser at det i gjennomsnitt forventes å være to flyttbare innretninger på feltet i løpet av året. Statoil vurderer det derfor som krevende å forutsi hvilke produkter som det kan bli forbruk av i lukkede systemer over tid. Søknaden av 21. august 2013 er derfor basert på aktuelle rigger som er inkludert i planene på nåværende tidspunkt. Statoil søker derfor om tillatelse til forbruk av en mengde uspesifiserte 12

13 kjemikalier fordelt på fargekategori. Ifølge Statoil blir det fortløpende fulgt opp at gjeldende produkter har HOCNF. Statoil har identifisert fem produkter i lukkede systemer med forventet forbruk over kg/år på Gullfaks Hovedfelt. Disse fem produktene er Hydraway HVXA 15, Hydraway HVXA 15 LT, Hydraway HVXA 32, Hydraway HVXA 46 HP og Hydraway HVXA 100. På Gullfaks Satellitter (flyttbare innretninger) er det indentifisert to produkter; Castrol Hyspin AWH-M32 og Mobil DET 10 Excel 46. Økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) for nevnte produkter er registrert i NEMS-databasen, med unntak av Hydraway HVXA 100 (Gullfaks C) og Mobil DET 10 Excel 46 (flyttbare innretninger). Det framgår av søknaden av 21. august 2013 at HOCNF for disse produktene var bestilt, og at arbeid var igangsatt. Det gis midlertidig unntak fra aktivitetsforskriften 62 for Hydraway HVXA 100 og Mobil DET 10 Excel 46, se punkt 4. Statoil søker om et årlig forbruk på 83,33 tonn kjemikalier i lukkede systemer på Gullfaksfeltet, hvorav 15,94 tonn på flyttbare innretninger. Fordelt på fargekategorier tilsvarer dette 74,77 tonn i svart kategori og 8,6 tonn i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede systemer. Omsøkte mengder er ifølge Statoil en kombinasjon av teoretisk, samlet volum på systemet ("First fill") og estimerte årlige forbruksmengder basert på erfaringsrapporter av tidligere års forbruk/innkjøp. Ifølge Statoil vil det normalt ikke være behov for fullstendig utskifting av hele systemvolumer hvert år. Forbruket av omsøkte hydraulikkoljer, vil variere fra år til år. Behov for utskifting/etterfylling kan oppstå i forbindelse med periodisk eller kritisk vedlikehold, forbyggende vedlikehold, ved svetting/mindre lekkasjer eller på grunn av garantibetingelser. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten og tillater derfor bruken som omsøkt, jf. tillatelsens punkt 3.8. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten, jf. tillatelsens punkt Utslipp til sjø av borekaks Årlige mengder kaks som injiseres og slippes ut til sjø på Gullfaksfeltet vil variere avhengig av antall brønner, seksjonslengde og seksjonsdiameter. Statoil har estimert de totale kaksmengdene som injiseres (oljebasert kaks) og slippes ut (vannbasert kaks), begge til tonn for Gullfaks Hovedfelt. Kaksutslipp med vannbasert borevæske skjer fra 17,5"x20"-seksjoner og 14,75"x17,5"- seksjoner (dvs. de øverste seksjonene). Kaksinjeksjon med oljebasert borevæske skjer fra 8,5" pilot og 12 ¼"x13,5"-seksjoner, mens kaksen fra 8,5"-seksjoner sendes til land. Det framgår også av søknaden at kaksinjeksjon avhenger av injektorens status, dvs. reservoar-responsen etter injeksjon. For Gullfaks Satellitter er det estimert at utboret masse fra de aktuelle riggene, dvs. Deepsea Atlantic og Songa Dee, vil utgjøre hhv. 900 m 3 og 218 m 3 borekaks med vannbasert borevæske og hhv. 460 m 3 og 236 m 3 borekaks med oljebasert borevæske. Utboret kaks med oljebasert borevæske tas til land. Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske 13

14 komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører imidlertid til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og til at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ifølge Statoil ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet, og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Injeksjon I henhold til tillatelsens punkt 1 Aktiviteter som omfattes av tillatelsen kan Gullfaksfeltet injisere vann, gass, boreslam o.a. til underliggende formasjoner, mens Gullfaksfeltet i henhold til tillatelsens punkt 4 Injeksjon, har tillatelse til å injisere: - Kjemikalieholdig vann fra Gullfaksfeltet - Kaks og faste partikler fra Gullfaks og andre felt - Opprenskning av brønner fra Gullfaksfeltet - Sand og avleiringer ved rengjøring av oljetog og produsertvannsystemer fra Gullfaksfeltet Statoil ønsker derfor en tydeliggjøring i tillatelsen av hva som tillates injisert på Gullfaksfeltet for å unngå misforståelser: - Kjemikalie- og oljeholdig vann - Kaks og faste partikler, samt borevæske (vann- og oljebasert) fra Gullfaks og andre felt - Opprenskning av brønner fra Gullfaksfeltet - Sand og avleiringer ved rengjøring av oljetog og produsertvannsystemer fra Gullfaksfeltet - Vann og gass I henhold til tillatelsens punkt 4 har Gullfaksfeltet anledning til å injisere kaks og faste partikler fra andre felt. Med andre felt menes i dette tilfellet Gullfaks Satellitter. Tillatelsen åpner ikke for å importere oljeholdig vann eller kaks fra andre felt. Vi har derfor valgt å tydeliggjøre at "andre felt" i dette tilfellet er Gullfaks Satellitter, jf. tillatelsens punkt 4. Miljødirektoratet har endret tillatelsen som spesifisert i søknaden, men vurderer imidlertid at det er behov for en nærmere gjennomgang av hva som tillates injisert på Gullfaksfeltet, herunder kjemikalie- og oljeholdig vann og opprenskning. Miljødirektoratet anser at injeksjon er en miljømessig god løsning sammenlignet med utslipp til sjø eller oppsamling for behandling av avfall på land. Injeksjon må gjennomføres slik at det ikke oppstår lekkasjer. Det må derfor gjennomføres tiltak for å hindre utlekking til havbunnen og tiltak for å oppdage eventuelle lekkasjer raskest mulig. Miljødirektoratet har stilt vilkår om system for overvåking og for å iverksette avbøtende tiltak, jf. tillatelsens punkt 4. 14

15 3.3 Utslipp til luft Brenning over brennerbom Brenning over brennerbom på flyttbare innretninger i forbindelse med brønnopprenskning, brønntesting og annen brenning, er ikke omfattet av eksisterende tillatelse til Gullfaksfeltet. Statoil søker om å få inkludert brenning over brennerbom for inntil tre brønner per år, totalt 13,5 millioner Sm 3 gass per år og Sm3 olje per år. Dette gir et årlig utslipp av inntil tonn CO 2, 190,6 tonn NOx, 159,6 tonn CO og et årlig utslipp av inntil 3,2 tonn metan og 26,4 tonn nmvoc. Brenning over brennerbom gir også utslipp av sot (svart karbon). Søknaden er begrunnet ut fra at brenning av gass og olje over brennerbom er kvotepliktig, og derav omfattet av kvotetillatelsen til Gullfaksfeltet, jf. kvotetillatelsen av 19. februar Den er også begrunnet ut fra at gassinjektorene på Gullfaks Sør (subsea) ikke er koblet opp mot produksjonsanlegget på plattformene, og at injeksjon av brønnvæske fra en rekomplettert/reboret brønn, vil ødelegge reservoaret helt eller delvis. Brenning over brennerbom gir svært høye utslipp til luft av bl.a. klimagasser og kortlevde klimadrivere som metan og svart karbon, og skal derfor minimeres så langt som mulig innenfor rammen av hva som er teknisk og økonomisk mulig. Miljødirektoratet finner ikke på nåværende tidspunkt å kunne gi tillatelse til brenning over brennerbom for tre brønner per år i det omfang (gass og oljemengder) det er søkt om for Gullfaksfeltet. Statoil skal derfor innen 1. september 2014 redegjøre for mulige tiltak som 1) begrenser brenning over brennerbom og 2) reduserer utslipp til luft og sjø i tilfeller med brenning over brennerbom. Redegjørelsen skal omfatte vurderinger av alternative metoder til tradisjonell brønntesting og bruk av dedikerte brønntesteskip som kan knyttes opp mot den flyttbare innretningen. Videre skal bruk av mer avanserte testseparatorer på den flyttbare innretningen og håndtering av brønnstrømmen over nærliggende faste innretninger på Gullfaksfeltet, vurderes (bl.a. oppgradering av dagens testseparatorsystem (ekstra tank for separering av vann og partikler, som muliggjør behandling av avløpsvannet på den faste innretningen på Gullfaksfeltet)). Når redegjørelsen foreligger vil vi ta Statoils søknad opp til ny vurdering og av hvilke krav som skal stilles til aktiviteten. Eventuell brenning over brennerbom i 2014, må omsøkes særskilt i medhold av forurensningsloven Energianlegg Statoil ber om at energianleggets nominelle innfyrte effekt i tillatelsens punkt 1, endres til 742,1 MW, hvorav turbinene har en nominell innfyrt effekt på 667, 2 MW og dieselmotorene har en samlet nominell innfyrt effekt på 74,9 MW. I beregning av motorenes innfyrt effekt er det lagt til grunn en virkningsgrad på 43 %. Miljødirektoratet har oppdatert energianleggets nominelle innfyrte effekt i tråd med Statoils opplysninger. 15

16 3.4 Energiledelse For å sikre at energieffektivitet ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift, jf. tillatelsens punkt 7.1. Et slikt system er en nødvendig forutsetning for å tilfredsstille krav om å drive i samsvar med BAT. Systemet for energiledelse skal følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse, jf. NS 50001:2011. Miljødirektoratet har endret tillatelsens punkt 7.1 som gjelder energistyringssystem, slik at dette er i samsvar med norsk standard for energiledelse. Eksisterende krav punkt 7.1 Energistyringssystem "Operatøren skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i energianleggene, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten." Nytt krav punkt 7.1 Energiledelse "Operatøren skal ha et system for energiledelse for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse." 3.5 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMS-forskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. 16

17 Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørenes vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Statoil har oppdatert miljørisiko- og beredskapsanalysen for Gullfaksfeltet. I brev av 22. januar 2014 søker Statoil om endring av krav til beredskap mot akutt forurensning. Endringssøknaden er basert på ny metode for dimensjonering av beredskap for akutt forurensning på norsk sokkel. I den oppdaterte analysen for Gullfaksfeltet er det beregnet et behov for 12 NOFO-systemer, med en dimensjonerende kapasitet på m3/døgn per system, i barriere 1 og 2 med tilhørende responstid med første system innen 3 timer og siste system innen 26 timer. I tillatelsen til Gullfaksfeltet er kravet at første barriere skal være operativt snarest mulig og senest innen 17 timer. For beredskapen i kyst og strandsonen viser analysen ifølge Statoil at det er behov for en kapasitet tilsvarende 8 Kystsystemer (type A eller B) og 9 Fjordsystemer (type A eller B) i barriere 3 og 4. For strandsanering viser analysen at det er behov for 13 strandrenselag innen 15 døgn. Statoils søknad er til behandling i Miljødirektoratet. Kravene til beredskap mot akutt forurensning vil bli gjenstand for ny vurdering i forbindelse med behandling av totalrevisjon av tillatelsen, nærmere omtalt nedenfor. 3.6 Andre forhold I forbindelse med behandlingen av søknaden, har vi utarbeidet et nytt tillatelsesdokument med utgangspunkt i Miljødirektoratets mal for tillatelser. Det er i denne forbindelse gjort en del mindre oppdateringer og tilpasninger av vilkårstekster. Vi vil spesielt peke på bl.a. følgende punkter: I pkt. 1 har vi presisert at tillatelsen også omfatter energiproduksjon på flyttbare innretninger (dieselmotorer) og i tillegg fakling fra hovedfeltet (Gullfaks A, B og C). Vi har også inkludert Statoils omsøkte endringer, bl.a. hvilke satellittfelt som er omfattet av tillatelsen som gjelder bore- og brønnaktiviteter, antall brønner (hovedfelt og satellittfelt), inkludering av brønnintervensjoner med intervensjonsfartøy. I pkt. 7 har vi oppdatert kravene til energiledelse i tråd med gjeldende praksis, jf. punkt 3.4 over. I pkt. 2 (generelle vilkår), pkt. 3 (kjemikalier), pkt. 9 (beredskap) og pkt. 10 (måling, beregning og rapportering av utslipp) har vi gjort en del språklige og redigeringsmessige endringer. 3.7 Varsel om total revisjon av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Tillatelsen til Gullfaksfeltet er mer enn 10 år (23. desember 2002). For å kunne foreta en full revisjon av tillatelsen trenger Miljødirektoratet å innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Miljødirektoratet varsler med dette at vi ønsker å foreta en full revisjon av tillatelsen til Gullfaksfeltet, og ber om at det sendes inn utfyllende opplysninger til saksbehandlingen i denne forbindelse, med unntak av for bore- og brønnkjemikalier. Vi ber om at opplysningene sendes Miljødirektoratet innen 1. september 2014 og at disse utarbeides i tråd med Miljødirektoratets 17

18 søknadsveileder. Behandlingen av en full revisjon av tillatelsen vil bli gebyrlagt etter forurensningsforskriften, kapittel 39. Vi ber om eventuelle kommentarer til varselet innen to uker. 4. Unntak Å framskaffe HOCNF for kjemikalier i lukkede systemer krever noe tid. Miljødirektoratet mener at Statoil har hatt mulighet til å forberede denne prosessen slik at HOCNF nå burde kunne foreligge for de aktuelle kjemikaliene, dvs. Hydraway HVXA 100 og Mobil DET 10 Excel 46, jf. opplysningene i søknaden av 21. august Fordi kjemikaliene ikke vil gå til utslipp og fordi Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, finner Miljødirektoratet i dette tilfellet å kunne gi midlertidig unntak fra 62 i aktivitetsforskriften for produktene Hydraway HVXA 100 og Mobil DET 10 Excel 46. Unntaket gjelder til 1. juli Vi understreker at når unntaket har utløpt, er bruken av kjemikaliene ulovlig med mindre HOCN foreligger. 5. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist HOCNF for produktene Hydraway HVXA 100 og Mobil DET 1. juli Excel 46 i lukkede systemer Redegjøre for mulige tiltak som begrenser brenning over 1. september 2014 brennerbom og reduserer utslipp til luft og sjø i tilfeller med brenning over brennerbom Innsending av utfyllende opplysninger i forbindelse med en 1. september 2014 full revisjon av tillatelsen, med unntak for bore- og brønnkjemikalier 6. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 7. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr ,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 1 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 18

19 7. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Sissel Wiken Sandgrind sjefingeniør Vedlegg: Kopi til: Tillatelse med vilkår Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Norges Fiskarlag, Postboks 1233 Sluppen, 7462 Trondheim Fiskeridirektoratet, Postboks 185-Sentrum, 5804 Bergen 19