Tillatelse etter forurensningsloven

Transkript

1 Tillatelse etter forurensningsloven for produksjon og drift på Gullfaksfeltet Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Krav til beredskap er gitt i medhold av forurensningsloven 40, jf. aktivitetsforskriften 57 og 73. Unntak er gitt i medhold av rammeforskriftem 70. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad datert 18. desember 2014, søknader om endringer hvorav sist datert 31. oktober 2016, og opplysninger som har kommet fram under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder fra , og erstatter tillatelsen av 15. september Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen fire år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal operatøren sende en redegjørelse for planlagt aktivitet til Miljødirektoratet slik at det kan vurderes å trekke tilbake eller endre tillatelsen. Operatør og feltdata Operatør: Statoil Petroleum AS Felt: Gullfaks Bransje: Petroleumsvirksomhet Lisensnummer: PL050,050B, 050DS, 037B og 089 Postadresse: Blokk: 34/10, 32/12, 33/12, 34/7 og 34/8 Poststed: 4035 STAVANGER Org.nummer (bedrift): NACE-nr og bransje 1 : 11.1 Utvinning av råolje/gass NOSE-nr: Energianlegg > 300 MW Miljødirektoratets referanser Saksnummer: 2016/236 Tillatelsesnummer i Forurensning: T Risikoklasse 2 1 Opprinnelig tillatelse gitt: Endringsnummer: 1 Sist endret: september 2016 Hanne Marie Øren fagdirektør Mihaela Ersvik senioringeniør 1 Jf. forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven 2 Jf. forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyrer til statskassen for Miljødirektoratets konsesjonsbehandling og kontroll av forurensende virksomhet med konsesjonsplikt Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.:

2 Side 2 av 14 Endringslogg Endringsnummer og dato Gjeldende vilkår (paragraf + fritekst) Endring (paragraf + fritekst) Bakgrunn november september Krav til kjemikalier med stoff i svart kategori Totalrevidering av rammetillatelsen Forbruk av fargestoff i diesel øker fra 40 til 52 kg/år Søknad av 31. oktober 2016

3 Side 3 av 14 1 Aktiviteter som omfattes av tillatelsen Tillatelsen gjelder forurensning eller fare for forurensning fra følgende aktiviteter på Gullfaksfeltet: - Produksjon fra (Gullfaks A, B og C) og tilkoblete satellitter (Gimle, Tordis, Visund Sør og Gullfaks Satellitter (dvs. Gullfaks Sør (inklusive Gullfaks Subsea Compression), Rimfaks/Rimfaksdalen, Gullveig og Skinfaks)) - Mottak av stabilisert olje fra Vigdis- og Visundfeltet på Gullfaks A for lagring og eksport - Boring og komplettering av inntil tre brønner årlig per faste innretning på hovedfeltet, i tillegg periodevis boring av dypere sidesteg, re-komplettering, plug and abandon (P&A)- operasjoner, vedlikehold og brønnintervensjoner - Boring, komplettering, plug and abandon (P&A) operasjoner, vedlikehold og brønnintervensjoner på inntil 37 brønner på Gullfaks Satellitter (Gullfaks Sør, Rimfaks, Gullveig og Skinfaks) - Intervensjoner og vedlikehold med intervensjonsfartøy på alle eksisterende brønner - Injeksjon som spesifisert i punkt 4 - Lasting og lagring av råolje, inklusive stabilisert olje fra Vigdis og Visund - Energiproduksjon på : turbiner (hovedkraft) og motorer, total nominell termisk innfyrt effekt på 742,1 MW - Energiproduksjon på flyttbare innretninger - Fakling på - Brenning over brennerbom på mobile rigger for tre brønner per år - Normal drift, rengjøring og vedlikehold, inkludert vedlikeholdsstanser, modifikasjoner og operasjoner ved midlertidige driftsproblemer Tillatelsen er begrenset av de rammene som framgår av søknaden og Plan for utbygging og drift (PUD) og tilhørende konsekvensutredning (KU). Dersom levetiden planlegges forlenget utover det som er gitt i PUD, skal operatøren informere Miljødirektoratet slik at behovet for nye vilkår kan vurderes. 2 Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsen er omfattet i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Der det tillates utslipp til luft fra energianlegg og brenning over brennerbom, utslipp av produsert vann og utslipp av borekaks, omfatter tillatelsen også eventuelle utslipp av følgende naturlig forekommende prioriterte miljøgifter fra disse kildene: oktyl/nonylfenoler og PAH 3, og metallene arsen, bly, kadmium, krom og kvikksølv og deres forbindelser. 2.2 Overholdelse av grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstidene. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra det som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 3 PAH omfatter de forbindelsene som er definert i NS-ISO

4 Side 4 av Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder avfall, utslipp til luft og til vann er uønsket. Operatøren plikter å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser. Plikten omfatter også bruk av kjemikalier og utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for. Der utslippene er proporsjonale med aktivitetsnivået, skal eventuell reduksjon av aktivitetsnivået medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.4 Tiltak ved økt forurensningsfare Operatøren plikter så langt som mulig å hindre at det oppstår forhold som kan føre til fare for økt forurensning. Operatøren skal redusere eller innstille aktiviteten under slike forhold, dersom det er nødvendig av hensyn til miljøet. Operatøren skal så snart som mulig sende Miljødirektoratet opplysninger om endring av betydning i fare for økt forurensning eller i forutsetningene for tillatelsen, og iverksette korrigerende tiltak. Det visee i denne forbindelse til rammeforskriften 48 og styringsforskriften Forbruk og utslipp av kjemikalier 3.1 Generelle krav Operatøren skal ha et system for substitusjon av kjemikalier. Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som spesifisert i søknaden til et annet produkt som er miljømessig likt eller bedre. Miljøvurderingene skal dokumenteres og, endringene skal rapporteres i henhold til aktivitetsforskriften Krav til kjemikalier med stoff i svart kategori Tabell omfatter tillatt forbruk og utslipp av kjemikalier som inneholder stoff i svart kategori i forbindelse med produksjon på, Tordisfeltet og Gullfaks Subsea Compression (GSC). Mengdene er beregnet ut fra andel stoff i svart kategori i hvert handelsprodukt. Tabell 3.2-1: Tillatt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i svart kategori Handelsprodukt Shell Morlina S2 BL5 Shell Morlina S2 BL5 AeroShell fluid 12 (AF12) Funksjon og spesifikt bruksområde Gullfaks A: Barriereolje til flerfasepumpe Gullfaks C: Barriereolje til subsea flerfasepumpe på Tordis og til motorer på Gullfaks Subsea Compression (GSC) Gullfaks C: Barriereolje til motorer på Gullfaks Subsea Compression (GSC) Maksimalt forbruk stoff i svart kategori (kg/år) Maksimalt utslipp stoff i svart kategori (kg/år)

5 Side 5 av 14 Handelsprodukt Fargestoff diesel Anti Freeze Conc Funksjon og spesifikt bruksområde (Gullfaks A, B og C): Avgiftsbelagt diesel (Gullfaks A, B og C): Frostvæske i kjølesystem Maksimalt forbruk stoff i svart kategori (kg/år) Maksimalt utslipp stoff i svart kategori (kg/år) Ved bytte til et annet handelsprodukt med stoff i svart kategori som er miljømessig likt eller bedre, skal informasjon sendes til Miljødirektoratet. Tillatelse til bruk av stoff i svart kategori som inngår i kjemikalier i lukkede systemer er gitt under punkt Krav til stoff i rød kategori Tabell omfatter totalt tillatt forbruk og utslipp av stoff i rød kategori. Mengdene er beregnet ut fra mengde stoff i rød kategori i hvert av handelsproduktene i søknaden. Tabell 3.3-1: Tillatt forbruk og utslipp av stoff i rød kategori Bruksområde Produksjonskjemikalier Produksjonskjemikalier Gullfaks Satellitter Vannsporstoff og Gullfaks Satellitter Bore- og brønnkjemikalier Bore- og brønnkjemikalier (Brønnstimuleringsoperasjoner) Bore- og brønnkjemikalier Gullfaks Satellitter Innretninger/satellitter Maksimalt forbruk Maksimalt utslipp (kg/år) (kg/år) Gullfaks A Gullfaks B Gullfaks C Gullfaks Sør 0 0,04 3) Gullfaks A, B og C og Gullfaks Satellitter, inkl. Gullfaks Sør, Tordis og Visund Sør 800 1) 640 1) Gullfaks A, B og C Gullfaks A, B og C ) 450 2) ) Vannsporstoff i forbindelse med reservoarundersøkelser går til utslipp over flere år. Rapporteres som utslipp det året det injiseres. 2) Tre stimuleringsjobber per år 3) Gjelder for 2016 for Gullfaks Subsea Compression

6 Side 6 av Krav til stoff i gul kategori Tillatelsen omfatter bruk og utslipp av stoff i gul kategori i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Tabell omfatter anslåtte utslipp av stoff i gul kategori fordelt på installasjon og bruksområdene boring, brønnbehandling og produksjon. Mengdene er beregnet av operatøren ut fra andel stoff i gul kategori i hvert av handelsproduktene i søknaden. Ved betydelig økning i forhold til anslått mengde stoff i gul kategori, skal behov for ny søknad avklares med Miljødirektoratet. Tabell 3.4-1a: Anslåtte utslipp av stoff i gul kategori Bruksområde Produksjonskjemikalier Produksjonskjemikalier Gullfaks Satellitter Rørledningskjemikalier Bore- og brønnkjemikalier Bore- og brønnkjemikalier Gullfaks Satellitter Innretning/satellitter Anslått mengde utslipp av stoff i gul kategori (tonn/år) Gullfaks A Gullfaks B 600 Gullfaks C Gullfaks Sør 4,95 Gullfaks A 0,002 Gullfaks C 0,002 Gullfaks A, B og C Tabell 3.4-1b: Anslåtte utslipp av stoff i gul kategori i Gullfaks Subsea Compression Bruksområde Anslått mengde utslipp av stoff i gul kategori (kg/år) Produksjonskjemikalier Krav til stoff i grønn kategori Tillatelsen omfatter bruk og utslipp av stoff i grønn kategori i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte typer og mengder kjemikalier. I operatørens søknad et det anslått at planlagt forbruk og utslipp av stoff i grønn kategori er tonn/år av produksjonskjemikalier og tonn/år av boreog brønnkjemikalier. Ved betydelig økning i forhold til anslått mengde stoff i grønn kategori, skal behov for ny søknad avklares med Miljødirektoratet. 3.6 Oljebasert borevæske Tillatelsen omfatter bruk av oljebasert borevæske. Mengdene skal minimeres selv om borevæsken ikke slippes ut. Anslått mengde i henhold til søknadener gitt i tabell Tabell 3.6-1: Anslått forbruk av oljebasert borevæske Installasjon Rødt stoff tonn/år Gult stoff tonn/år Grønt stoff tonn/år Gullfaks Hovedfelt 287, , ,6 Gullfaks Satelitter 47, , ,3

7 Side 7 av 14 Oljeholdig kaks vil enten injiseres eller tas til land. 3.7 Opsjon for bruk av sement mest stoff i rød kategori Tillatelsen omfatter opsjon for bruk av sement med stoff i rød kategori. Mengdene skal minimeres selv om sementen ikke slippes ut. Anslått mengde i henhold til søknaden: Tabell 3.6-1: Anslått forbruk av sement Installasjon Gullfaks Hovedfelt Rødt stoff tonn/år Grønt stoff tonn/år 9,7 35,3 3.8 Kjemikalier i lukkede system Tillatelsen omfatter bruk av kjemikalier i lukkede system i det omfang som er nødvendig for å gjennomføre aktiviteten. 4 Injeksjon Tilatelse til injeksjon til underliggende formasjoner (Utsiraformasjonen og/elller sandkropper i Hordaland formasjonen) via Cuttings Re-injection (CRI)-brønner (34/10-A-15 A, 34/10-B-11 og 24/10-C-30 AT2) omfatter følgende fraksjoner: - Kjemikalie- og oljeholdig vann fra Gullfaksfeltet - Kondensert vann med H 2 S-fjerner rest fra - Kaks og faste partikler, samt borevæske (vann- og oljebasert) fra og Gullfaks Satellitter - Opprenskning av brønner fra Gullfaksfeltet - Kontaminerte borevæsker fra Gullfaksfeltet - Sand og avleiringer ved rengjøring av oljetog og produsertvannsystemer fra Gullfaksfeltet Ubrukte kjemikalier skal ikke injisere, men tas til land for videre behandling der. Operatøren skal til enhver tid ha oversikt over og loggføre hvilke fraksjoner som blir injisert. Operatøren skal redusere volumene som injiseres mest mulig gjennom blant annet å optimalisere prosessene og redusere kjemikalieforbruket. Operatøren skal kunne dokumentere at det er gjennomført vurderinger av injeksjonsbrønnene i forhold til injektivitet og fare for oppsprekking med påfølgende lekkasje til sjø. Operatøren skal ha et system for planlegging og gjennomføring av injeksjonsaktivitet som sikrer at det ikke oppstår lekkasje i forbindelse med injeksjon. Videre skal operatøren etablere et overvåkningssystem for tidlig deteksjon av eventuell lekkasje, jf aktivitetsforskriften 57. Plan for korrigerende tiltak skal foreligge og kunne iverksettes umiddelbart.

8 Side 8 av 14 5 Utslipp til sjø av olje og naturlig forekommende stoff 5.1 Oljeholdig vann til sjø Kravene til utslipp av oljeholdig vann er gitt i aktivitetsforskriften 60 og 60a. Oljeinnholdet i vannet skal være så lavt som mulig og ikke overstige 30 mg/l. Tillatelsen gjelder også: Utslipp av vaskevann med innhold av LCM, viskøse piller i forbindelse med bruk av vannbaserte borevæsker 5.2 Utslipp av borekaks, sand og faste partikler Krav til utslipp av kaks fra bore- og brønnaktiviteter, sand og andre faste partikler er gitt i aktivitetsforskriften Håndtering av produsertvann ved driftsutfordringer Operatøren skal ha etablert et system for planlegging og gjennomføring av brønnopprenskningsaktiviteter for å minimere mengden produsertvann som sendes utenom produsertvannsrenseanlegget og til lagerceller ved driftsutfordringer. Dette inkluderer vurderinger av sannsynligheten for og risiko ved påvirkning av renseanlegget for produsertvann. Tiltaksplaner skal foreligge og kunne iverksettes umiddelbart, jf. punkt 13. Operatøren skal registrere tilfeller med ruting av produsertvann til lagerceller, herunder mengder, varighet og oppholdstid i lagerceller. 6 Utslipp til luft 6.1 Utslippsbegrensninger Tabell Utslippsbegrensninger Utslippskomponent Utslippskilde CO 2 Energianlegg 2) (turbiner og motorer) og fakkelsystem NOx NMVOC Energianlegg på faste innretninger 2) (turbiner og motorer ) Energianlegg på flyttbare innretninger (motorer) Lasting av råolje Utslippsgrense (tonn/år) Jf. Klimakvoteloven Gjelder fra Jf. særskilt tillatelse til kvotepliktig utslipp av 19. februar Dags dato ,68 kg/sm 3 lastet råolje (angitt som middelverdi over året) 1) Dags dato NMVOC Lasting av råolje 0,45 kg/sm

9 Side 9 av 14 Utslippskomponent Utslippskilde Utslippsgrense (tonn/år) lastet råolje (angitt som middelverdi over året) 1) Gjelder fra 1) Kravet anses oppfylt dersom det kan dokumenteres at gjennomsnittlig utslipp av NMVOC fra lasting på alle felt på norsk sokkel ikke overstiger utslippsgrensen over kalenderåret. 2) Energianlegget på omfatter 12 turbiner med nominell termisk innfyrt effekt på 667,2 MW (dvs. 5 single fuel kompressorturbiner (hvorav en lav-nox-turbin) og 7 dual fuel generatortubriner) og 16 dieselmotorer (nødstrømsaggeregater, brannvannspumper og kraner). Operatøren skal benytte lavsvovlig diesel for å redusere utslippene til luft. 6.2 Diffuse utslipp (metan og NMVOC) Diffuse utslipp fra områder for lossing/lasting, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. Utslippene skal beregnes og rapporteres årlig, jf. pkt Brenning over brennerbom på flyttbare innretninger på Gullfaks Sør Ved eventuell brenning over brennerbom i forbindelse med brønnoperasjoner (avblødinger/opprenskninger), skal operatøren anvende beste tilgjengelige teknikker (BAT) og gjennomføre avbøtende tiltak for å minimere utslippene luft og på sjø ved blant annet optimal forbrenning av olje og gass. Operatøren skal undersøke om det er sjøfugl i området før eventuell brenning over brennerbom starter. Dersom det befinner seg sjøfugl på havoverflaten i området som kan påvirkes av nedfall, skal operatøren sette i gang tiltak for å unngå skade. Dersom det observeres sjøfugl og tiltak iverksettes, skal operatøren rapportere dette til Miljødirektoratet innen en måned etter ferdigstilt operasjon. Operatøren skal redegjøre for eventuell gjennomført brenning over brennerbom i årsrapporten, herunder forbrenningseffektivitet, avbøtende tiltak og de faktiske utslippene til luft, bl.a. sot og av oljenedfall på sjø. Utslippsfaktorer som benyttes i beregningen, skal oppgis. 7 Energi 7.1 Energiledelse Operatøren skal ha et system for energiledelse for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse.

10 Side 10 av Utnyttelse av overskuddsenergi Overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg skal i størst mulig grad utnyttes internt. Det skal også legges til rette for at overskuddsenergi fra virksomheten skal kunne utnyttes eksternt med mindre operatøren kan godtgjøre at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig. Tilsvarende gjelder for utnyttelse av eventuell overskuddsenergi fra andre innretninger eller felt der dette er aktuelt. 7.3 Spesifikt energiforbruk Energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jf. punkt Avfall 8.1 Generelt Operatøren skal så langt som mulig unngå generering av avfall, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Særlig skal innhold av skadelige stoff begrenses mest mulig. Operatøren plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 4. 9 Beredskap mot akutt forurensning 9.1 Deteksjon av akutt forurensning Akutt forurensning skal oppdages raskest mulig og senest innen 3 timer fra forurensningen fant sted ved bemannede innretninger og operasjoner og senest innen 12 timer etter at forurensningen fant sted ved ubemannede undervannsinnretninger/installasjoner. 9.2 Kartlegging og undersøkelser i en tidlig fase av akutt forurensning Så snart som mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget, skal operatøren sikre at kvalifisert personell setter i gang undersøkelser for å identifisere tilstedeværelsen av sårbare naturressurser i utslippets drivretning. Resultatene skal også bidra til utarbeidelse av oppdatert aksjonsplan og legges til grunn for oppfølgende miljøundersøkelser. Miljørisikoanalysens beskrivelse av sårbare ressurser, skal ligge til grunn for miljøkartlegging. 9.3 Bekjempelse Valg av bekjempelsesmetode Ved valg av metode skal både mekaniske og kjemiske alternativer vurderes. Tillatelsen omfatter bruk av dispergeringsmidler. Basert på aktuelle scenarioer fra beredskapsanalysen skal Beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler fylles ut og inkluderes i beredskapsplanen, se 4 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 1.juni 2004, nr. 930.

11 Side 11 av 14 geringsmidler doc. Kjemisk bekjempning skal brukes dersom dette totalt sett fører til lavest belastning på miljøet, jf. forurensningsforskriftens kapittel 19. Operatøren skal ha dokumenterte rutiner for å vurdere, og eventuelt gjennomføre beredskapstiltak også for mindre mengder utslipp av olje og ikke-vannløselige kjemikalier Mekanisk bekjempelse på åpent hav Gullfaksfeltet Innen 3 timer etter at forurensningen er oppdaget skal første opptakssystem med nominell kapasitet på 2400 Sm 3 pr. døgn være operativt. Fullt utbygget barriere skal være operativ snarest mulig og senest innen 26 timer. Tordisfeltet (drift) Innen 3 timer etter at forurensningen er oppdaget skal første opptakssystem med nominell kapasitet på 2400 Sm 3 pr. døgn være operativt. Fullt utbygget barriere skal være operativ snarest mulig og senest innen 24 timer Mekanisk bekjempelse i fjord- og kystfarvann. Innen korteste beregnede drivtid til spesielt miljøfølsomme områder skal utstyr med tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe de aktuelle mengdene av oljeemulsjon være operativt slik at disse områdene beskyttes mot forurensning. Videre drift av forurensningen skal forhindres. Fartøy og utstyr som inngår i barrieren må være tilpasset de lokale bunn og dybdeforholdene de skal operere i Bekjempelse i strandsonen Dersom olje/kondensat når strandsonen til tross for beredskapstiltak som er satt i verk i de to første barrierene (nær kilden/i åpent hav og i fjord- og kystfarvann), skal operatøren sørge for at det mobiliseres tilstrekkelig antall opplært personell og mengde relevant utstyr til å gjennomføre en strandrensingsaksjon. Aksjonen skal pågå til naturen så langt som mulig er ført tilbake til den tilstanden den var i før forurensningen fant sted. 9.4 Beredskapsplaner Beredskapsplanene skal omfatte deteksjon, kartlegging, bekjempelse, strandsanering og miljøundersøkelser. 10 Måling og beregning av utslipp. Rapportering til Miljødirektoratet 10.1 Utslippskontroll Operatøren skal gjennomføre målinger og beregninger av utslipp til luft og vann jf. aktivitetsforskriften 70 og 71. Målinger og beregninger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal som et minimum omfatte: - komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen eller forskrifter

12 Side 12 av 14 - andre rapporteringspliktige komponenter, jf. Miljødirektoratets retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomheten til havs Måle- og beregningsprogram Målinger og beregninger av utslipp skal gjennomføres etter et program som skal inngå i operatørens dokumenterte styringssystem. Måle- og beregningsprogrammet skal blant annet: - beskrive og begrunne valgte metoder/frekvenser for å bestemme utslipp - beskrive de forskjellige trinnene som inngår i bestemmelsen av utslipp (volumstrømmålinger, prøvetakinger, analyser og beregninger) - beskrive rutiner for kvalitetssikring, herunder deltakelse i ringtester og verifisering av egne utslippsmålinger gjennom tredjepartskontroll Ved utarbeidelse og oppdatering av programmet, skal operatøren vurdere usikkerheten i målinger og beregninger og søke å redusere denne mest mulig. I valg av løsninger skal det tas hensyn til utslippets betydning for miljøet, hva som er praktisk gjennomførbart og kostnadene ved å redusere usikkerheten. Det skal framgå av programmet hvilke usikkerhetsbidrag de ulike trinnene gir Særskilte krav for NOx For energianleggets turbiner gjelder at programmet skal være basert på enten kontinuerlige målinger av utslipp (CEMS) 5, kontinuerlige beregninger av utslipp (PEMS) 6 eller annen metode som gir tilfredsstillende nøyaktighet. Metoden skal angi utslippsnivået med usikkerhet på maksimalt ±15 %. Fakkelutslippet skal beregnes iht. forskrift om særavgifter kapittel , om avgift på utslipp av NO x [2] og rapporteres årlig, jf. punkt Kvalitetssikring av målinger og beregninger Operatøren skal sørge for at målinger og beregninger av utslipp er forsvarlig kvalitetssikret, blant annet ved å: - utføre prøvetaking og analyse etter Norsk Standard (NS). Dersom det ikke finnes, kan internasjonal standard benyttes. Miljødirektoratet kan videre akseptere at annen metode brukes dersom operatøren dokumenterer at særlige hensyn tilsier det. - bruke akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking/analyse utføres av eksterne 7. Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten. - delta i ringtester for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier, og som operatøren analyserer selv. - verifisere egne målinger/analyser med tredjepartskontroll for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier. 5 CEMS (Continuous Emission Monitoring System) 6 PEMS (Predictive Emission Monitoring System) er en matematisk modell som bygger på korrelasjonen mellom målte NOx-verdier i avgassene og driftsparametre fra utslippskilden (temperaturer, trykk, last, brenselmengde etc.). Under drift beregnes utslippene på grunnlag av driftsparametrene. [2] Forskrift av 21. desember 2001 nr Gjelder ikke for analyse av alkylfenoler

13 Side 13 av Rapportering til Miljødirektoratet Krav til rapportering følger av styringsforskriften 34. Rapporteringen skal være i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomheten til havs. Miljødirektoratets retningslinjer er lagt ut på Operatøren skal i forbindelse med rapportering av utslippsdata til Miljødirektoratet angi og kommentere usikkerheten i datamaterialet. Operatøren skal også opplyse om tredjepartskontroller og ringtester som er gjennomført i løpet av rapporteringsåret. Årlig utslipp av VOC fra lasting og lagring av råolje på norsk sokkel skal rapporteres samlet gjennom VOC Industrisamarbeidet innen 1. mars året etter at utslippet fant sted. I årsrapporten skal det blant annet redegjøres for hvordan utslippene fordeler seg på de enkelte lastepunktene og hvordan utslippene har blitt målt/beregnet. Usikkerhet i rapporterte tall skal også bestemmes og kommenteres. 11 Overvåking av resipienten Krav til overvåking av ytre miljø, er gitt i rammeforskriften 48 jf aktivitetsforskriften kapittel X. 12 Undersøkelser og utredninger Operatøren skal gjøre WET-verifisering av sine EIF-beregninger for installasjoner som får tidsintegrert EIF større enn 10 ved bruk av nye OSPAR PNEC-verdier for naturlig forekommende stoffer, uten vekting. Resultatene skal rapporteres til Miljødirektoratet innen 15. mars Unntak Unntak fra HMS-forksirftene for petroleumsvirksomheten er gitt med hjemmel i rammeforskriften 70. Det gis midlertidig unntak fra kravet om økotoksikologisk testing og dokumentasjon for AeroShell fluid 12 (AF12), jf. Aktivitetsforskriften 62. Unntaket gjelder fram til 1. april Det gis unntak fra kravet om rensing av produsert vann i aktivitetsforskriften 60 i tilfeller med driftsutfordringer/brønnopprenskninger, som beskrevet over under pkt Utskifting av utstyr All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes. 15 Skifte av operatør Ved skifte av operatør skal Miljødirektoratet varsles senest en måned før skiftet finner sted.

14 Side 14 av Tilsyn Operatøren plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.