Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Drift og vedlikehold av Ormen Lange feltet

Transkript

1 1 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Drift og vedlikehold av Ormen Lange feltet

2 Innholdsfortegnelse 1. Generell informasjon Bakgrunn for søknaden Utslipp til sjø Utslipp av kjemikalier Rødt kjemikalie Grønne kjemikalier Kjemikalievurdering Miljøevaluering av kjemikalier og begrunnelse for valg EIF Miljøvurdering Biologiske ressurser Marin Bunnfauna Substitusjon av Castrol Brayco Micronic SVA Planlagte utslipp til luft Oppsummering Referanser

3 I henhold til 11 i forurensningsloven søker A/S Norske Shell som operatør for Ormen Lange om tillatelse til utslipp av kjemikalier. Det refereres også til søknad datert 29. januar 2013 vår ref. Klif1302. Det søkes om utslipp til sjø i forbindelse med årlige vedlikeholdsaktviteter som utskifting av chokeog kontrollmoduler samt for tap av hydraulikkvæske ved at ventiler åpnes og lukkes, og fra rørforbindelser/ koblinger. 1. Generell informasjon Ormen Lange feltet ligger i Mørebassenget i den sørlige delen av Norskehavet, ca 120 km fra kysten av Møre og Romsdal. Feltet ble oppdaget i 1997 og kom i produksjon i Utbyggingsløsningen er basert på havbunnsinnretninger hvor gass, kondensat og vann sendes i rørledning til Ormen Lange gassprosesseringsanlegg i Nyhamna. Vanndypet på feltet er mellom 850m og 950m. Ormen Lange feltet har pr i dag fire brønnrammer (A, B, C, D), hvorav det er 6 produserende brønner på brønnramme A, 4 produserende brønner på brønnramme B, 3 produserende brønner på brønnramme C og 5 produserende brønner på brønnramme D. Figur 1: Figuren viser en oversikt over de ulike brønnrammene på Ormen Lange feltet. Det foreligger planer om å sette en brønn til i produksjon fra brønnramme D i løpet av Q2 Q3 2015, Vår ref. Mdir1501_1 (oppstart av brønn D5 mot land) og Mdir1418 (Boring og komplettering av brønn D-North, 6305/7-D-5H i PL208) 3

4 2. Bakgrunn for søknaden I forbindelse med utskifting av choke- og kontrollmoduler, samt tap av hydraulikkvæske ved normal drift, fra rørforbindelser/ koblinger, vil det kunne slippes ut kjemikalier til sjø. Forventede vedlikeholdsaktiviteter i tilknytning undervannanlegg: Utskifting av chokemoduler: o Det kan forventes opptil til tre chokemodul bytter pr år. Det har så langt ikke vært byttet mer enn 1 modul i løpet av ett år, men det kan være potensiale for flere om feilfrekvensen øker. o Det er forventet et utslipp til sjø under utskifting av modulen. o Det er ikke mulig å unngå eller redusere disse utslippene Utskifting av kontrollmoduler i tilknytning undervannanlegg: o Det kan forventes utskifting av kontrollmodul på opp til tre brønner i året. Kontrollmodulene mottar signal fra Nyhamna via fiber for å styre ventiler, måle trykk, temperatur og strømning. Historisk sett har årsaken til at kontrollmoduler må byttes vært knyttet opp mot eksempelvis elektroniske feil på fiberkort, kommunikasjonskort eller I/ O kort. o Det er forventet et utslipp til sjø under utskifting av modulen. o Det er ikke mulig å unngå eller redusere disse utslippene Norske Shell har i søknad om utslippstillatelse for Ormen Lange Landanlegg 2005, søkt om bruk av hydraulikkvæsken Castrol Brayco Micronic SVA fra et lukket system. Det er imidlertid identifisert et tap ifm normal drift som kan være utslipp til sjø. Et verktøy vi har for å monitorere tapet er væskebalansen i hydraulic power unit (HPU) som er plassert på Nyhamna. Væskebalansen beregnes ved at innholdet i alle tanker summeres, og mengden væske som går ut og inn sammenlignes. Denne beregningen viser et tap av hydraulikkvæske fra systemet. Erfaring fra andre undervannlegg sier at noe av dette går i brønnstrøm igjennom nede-i-hulls ventiler. En eventuell lekkasje til sjø over en viss størrelse vil bli oppdaget i forbindelse med årlig ROV inspeksjon, eller detekteres via lekkasjedeteksjonsutstyr på bunnrammen. Tiltak for lekkasjer som identifiseres vil bli vurdert ut i fra lekkasjerate, andre vedlikeholdsoperasjoner samt kostnader forbundet med operasjonen. De mindre lekkasjene som ikke avdekkes visuelt, vil alene ikke kunne lokaliseres, men samlet over tid kunne utgjøre ett synlig tap på væskebalansen. De mindre lekkasjene kan komme i fra en trykk- kompensator, pakning, rørforbindelse eller en overtrykksventil. 4

5 3. Utslipp til sjø Utslipp til sjø ved aktiviteter under drift og vedlikehold på Ormen Lange feltet består av: Røde kjemikalier o Castrol Brayco Micronic SVA (andel røde komponenter: 0,25%) Gule kjemikalier o Brayco Micronic SVB Grønne kjemikalier o Monoetylenglykol (MEG) o Sitronsyre 3.1 Utslipp av kjemikalier Rødt kjemikalie Castrol Brayco Micronic SVA Opprinnelig ble Castrol Brayco Micronic SVA benyttet som hydraulikkvæske i undersjøinstallasjonene på Ormen Lange feltet. Castrol Brayco Micronic SVA er kategorisert som et rødt kjemikalie ihht HOCNF (se tabell 2). I forbindelse med kjemikaliesubstitusjon ble Castrol Brayco Micronic SVA substituert med Brayco Micronic SVB i 2009, og har siden da blitt benyttet ved etterfylling av hydraulikksystemet ved innfasing av nye brønnrammer og nye brønner. Brayco Micronic SVB er kategorisert som er gult kjemikalie ihht HOCNF (se tabell 2). Da det derimot ikke kan forventes at systemet består hovedsakelig av Brayco Micronic SVB, vil utslippet bli vurdert konservativt som 100% Castrol Brayco Micronic SVA. Bytte av choke og- kontrollmoduler: Det forventes at bytte av en chokemodul pr. brønnramme vil medføre utslipp av maksimalt 400 liter hydraulikkvæske. Dette vil gi et utslipp av maksimalt 1200 liter hydraulikkvæske ved et bytte av opp til tre chokemoduler pr år (se tabell 1). Det forventes at bytte av en kontrollmodul pr brønnramme vil medføre utslipp av maksimalt 60 liter hydraulikkvæske. Dette vil gi et utslipp av maksimalt 180 liter hydraulikkvæske ved et bytte av opp til tre kontrollmoduler pr år (se tabell 1). Det forventes dermed et maksimalt utslipp på 1380 liter hydraulikkvæske ved bytte av tre chokemoduler og tre kontrollmoduler pr. år (se tabell 1). Utslipp under normal drift: Under normal drift er det behov for etterfylling av hydraulikkvæske i hydraulikksystemet. Årsaken til dette kan være følgende: Tap av hydraulikkvæske inn til brønnstrøm som følge av åpning og lukking av ventiler Tap av hydraulikkvæske ut til sjø som følge av åpning og lukking av ventiler, og fra rørforbindelser og andre forbindelser/ koblinger 5

6 Naturlig ekspansjon i kabel systemet Med dagens teknologi kan det ikke bekreftes om tapet av hydraulikkvæske er forårsaket av at volumet går i brønnstrømmen eller skyldes naturlig ekspansjon i kabelsystemet. Det må derfor antas at det totale tapet av hydraulikkvæske går til sjø. Vi søker derfor om utslipp under normal drift inntil 2000 liter hydraulikkvæske pr år som følge av åpning og lukking av ventiler, og fra rørforbindelser og andre forbindelser/ koblinger (se tabell 1). I verste fall vil totalt utslipp av hydraulikkvæske være ca 3380 liter (ca 2772 kg) pr. år fra drift og vedlikeholdsaktiviteter på Ormen Lange (se tabell 1). Som tidligere nevnt vil utslippet bli vurdert som rød type / Castrol Brayco Micronic SVA, da det er usikkert hvor stor del av væskeblandingen som består av gul type / Brayco Micronic SVB. I tillegg blir det under prøvetaking tatt ut ca 200 liter hydraulikkvæske pr. år. Uttaket av hydraulikkvæske for prøvetaking skjer på land og vil ikke medføre utslipp til sjø. Da Castrol Brayco Micronic SVA ble substituert med Brayco Micronic SVB i 2009, vil all påfyll av hydraulikkvæske til undervannssystemet være av type Brayco Micronic SVB. På grunn av prøvetaking vil dermed totalt forbruk av Brayco Micronic SVB (gul type) bli 3580 liter (ca 2936 kg) pr. år (se tabell 1). Tabell 1: Tabellen viser oversikt over utslipp av Castrol Brayco Micronic SVA og forbruk av Brayco Micronic SVB. Castrol Brayco Micronic SVA Maksimalt utslipp ved bytte av tre chokemoduler pr. år Maksimalt utslipp ved bytte av tre kontrollmoduler pr. år Antall liter Maksimalt utslipp ved normal drift 2000 Maksimalt utslipp av Castrol Brayco Micronic SVA 3380 Uttak prøvetaking på land 200 Maksimalt påfyll av Brayco Micronic SVB Grønne kjemikalier Monoetlylenglykol (MEG) I forkant av bytte av chokemodul vil brønnbore spyles med MEG for å forhindre hydratdannelse. Innenfor den horisontale og vertikale multikoblingen og fram til isoleringsventil vil det ligge MEG som slippes til sjø. Monoetylenglykol er kategorisert som grønt kjemikalie ihht HOCNF (se tabell 2). Ved 2,5 m 7 rør, 3 ringromrør og 3 MEG injeksjonsledning i chokemodul og 12 m 7 produksjonsrør, 3 ringromrør og 3 MEG-rør i manifold, vil maksimalt volum som dreneres (slippes 6

7 ut) til sjø under opphenting av en chokemodul, utgjøre 492 liter. Ved et bytte av opp til tre chokemoduler pr år, forventes det et utslipp av 1476 liter, tilsvarende 1520,3 kg pr. år (basert på gjennomsnitt lengde rør). Sitronsyre Sitronsyre brukes til vasking av koblingsflate for å sikre god kobling ved bytte av chokemodul. Ved rengjøring av flensflaten, forutsettes det et forbruk av sitronsyre på 5 liter pr. flens og totalt 10 liter pr utskifting av chokemodul. Ved bytte av opp til tre chokemoduler pr år, forventes det et utslipp av 30 liter pr år, tilsvarende 46,2 kg. Sitronsyre er klassifisert som grønn ihht HOCNF (se tabell 2). 7

8 3.2 Kjemikalievurdering Tabell 2: Tabellen viser oversikt over omsøkt forbruk og utslipp av svarte, røde, gule og grønne komponenter på Ormen Lange feltet under drift. Kjemikalie Funksjon Forbruk [kg] Utslipp [kg] % andel stoff i kategori Forbruk at stoff i kategori [kg] Utslipp av stoff i kategori [kg] Castrol Brayco Micronic SVA Brayco Micronic SVB MEG Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Hydraulikkvæske ,25 99, Hydraulikkvæske Hindre 1520,3 1520, , ,3 hydratdannelse Sitronsyre Rengjøring 46,2 46, , ,2 Totalt 4502,5 4338, , ,5 1 Utslipp av Castrol Brayco Micronic SVA (rødt kjemikalie). Castrol Brayco Micronic SVA vil ikke fylles på hydraulikksystemet da det ble substituert med Brayco Micronic SVB i Da det derimot ikke kan forventes at systemet består hovedsakelig av Brayco Micronic SVB, vil utslippet bli vurdert konservativt som 100% Castrol Brayco Micronic SVA. 2 Forbruk av Brayco Micronic SVB (gult kjemikalie) som inkluderer 200 liter hydraulikkvæske som tas ut på land til prøvetaking. Forbruk er påfylling av hydraulikkvæske til hydraulikksystemet. Påfyll til hydraulikksystemet vil utelukkende skje med Brayco Micronic SVB. 8

9 3.3 Miljøevaluering av kjemikalier og begrunnelse for valg Kjemikaliene er kategorisert i henhold til Aktivitetsforskriften 62. I henhold til nullutslippsmålet, aktivitetsforskriften 65, samt interne krav og retningslinjer skal et eventuelt valg og bruk av røde kjemikalier begrunnes og behov for svarte kjemikalier skal særskilt begrunnes. Det skal foreligge utfasningsplaner for kjemikalier som ikke er miljømessig akseptable. Som tidligere beskrevet fases rød type allerede ut med gul type på Ormen Lange. For HOCNF-skjema (miljødatablad) henvises til NEMS Chemicals databasen. Svarte kjemikalier Søknaden omfatter ikke svarte kjemikalier Røde kjemikalier Castrol Brayco Micronic SVA er klassifisert som et rødt kjemikalie, og inneholder 0,25 % røde- og 99,75% gule komponenter. De røde komponenter viser bioakkumulerende egenskaper, og har moderat nedbrytbarhet og er giftig for fisk skalldyr, alger og organismer i sedimenter. De gule komponentene viser stor grad av bioakkumulerende egenskaper, men brytes lett ned og er ikke giftig for marine organismer. Gule Kjemikalier Brayco Micronic SVB er klassifisert som et gult kjemikalie. Grønne kjemikalier Monoetylenglycol (MEG) er miljøklassifisert som et grønt kjemikalie. MEG er lett nedbrytbart i aerobe omgivelser og har lav giftighet. Produktene er oppført på OSPAR s liste over stoffer som anses å medføre lav risiko for miljøet (PLONOR). Sitronsyre er lett nedbrytbart og har lav giftighet. Produktene er oppført på OSPAR s liste over stoffer som anses å medføre lav risiko for miljøet (PLONOR). 9

10 3.4 EIF Miljøvurdering Environmental Impact Factor baseres på en 3D spredningsmodell (DREAM) som beregner spredning av forurenset vann / komponenter i vannkolonnen etter utslipp til det marine miljø. EIF sier noe om det totale volum som har en sannsynlighet for effekt for organismer i vannkolonnen som et resultat av eksponering av de ulike komponenter i utslippet. I disse beregningene tar man hensyn til forholdet mellom Predicted Environmental Concentration (PEC) og Predicted No Effect Concentration (PNEC). Ved EIF lik 0 antas utslippet å ikke ha noen miljøeffekt. SINTEF har tidligere gjort en simulering ved bruk av DREAM modellen for å beregne konsentrasjoner og risiko knyttet til utslipp av Castrol Brayco SVA på Ormen Lange feltet. I dette tilfellet ble en simulering av et hydraulikkoljeutslipp med Castrol Brayco Micronic SVA gjort for Ormen Lange, brønnramme B. Utslippsraten som ble lagt inn i simuleringene var på 300 l/dag. EIF for dette simulerte utslippet ble beregnet til EIF=12. Raten som ble brukt i det simulerte utslippet er ikke realistisk for det omsøkte utslippet i denne søknaden. Mengde hydraulikkolje (Castrol Brayco Micronic SVA) som forventes å slippes ut er maksimalt ca 10 l/ dag, og denne raten er benyttet for å beregne en ny EIF /ref.1/. Resultatene viser en EIF på 0,09 og med fortynningseffekten vil utslippet ha EIF lik null etter 26 meter i strømretning fra utslippspunktet. Dette indikerer at utslippene fra Ormen Lange i forbindelse med normal drift og planlagte vedlikeholdsoperasjoner ikke vil ha en signifikant miljøeffekt. 10

11 3.5 Biologiske ressurser Under er det gitt en kort beskrivelse av de biologiske forholdene på og rundt Ormen Langefeltet. Nærmere informasjon om biologiske påvirkningsressurser er gitt i Konsekvensutredningen for Ormen lange, Feltutbygging og ilandføring /ref. 2/ og miljøovervåkingsrapporten for 2012/ref. 3/ Marin Bunnfauna En miljøovervåkingsundersøkelse ble gjennomført på Ormen Lange i 2009 og i Sedimentene på Ormen Lange er i hovedsak klassifisert som silt (12,4-55,5%), pelitt (40,9-87%) og TOM (5,1-11,0). Undersøkelsen fra 2012 viser en endring i sedimentsammensetningen på stasjonene. Mengden THC er generelt sammenlignbart med undersøkelsene fra 2004 og 2009, men to stasjoner anses som kontaminert av THC. Bariumnivåene er på samme nivå, eller noe forhøyet sammenlignet med tidligere undersøkelser. De multivariate analysene viser stor likhet i faunasammensetningen på Ormen Lange, og en signifikant korrelasjon mellom fordeling av fauna, stasjonsdyp, mengde organisk materiale og metaller i sedimentet. Da nivåene av TOM og metallene er sammenlignbar med resultatene fra 2009, konkluderes det med at faunaen på Ormen Lange ikke er påvirket av petroleumsaktiviteten. Stasjonene på Ormen Lange kan dermed klassifiseres som stasjonsgruppe A (uforstyrret fauna). Miljøundersøkelse gjennomføres ihht til aktivitetsforskriften, og en ny undersøkelse er planlagt gjennomført ila Substitusjon av Castrol Brayco Micronic SVA Castrol Brayco Micronic SVA ble benyttet i de to første bunnrammene frem mot Etter 2009 ble hydraulikkoljen substituert med Brayco Micronic SVB som er av gul miljøakseptabel type. Det er kun benyttet Brayco Micronic SVB ved påfyllinger i hydraulikksystemet etter

12 4. Planlagte utslipp til luft Tabellen under viser estimerte årlige utslipp til luft fra båt i forbindelse med vedlikeholdsoperasjoner på Ormen Lange. Utslippene vil i hovedsak være fra: Forbrenning av diesel med motor ombord på båt Diesel [tonn] Utslipp til luft CO2 [tonn] Motorer ,7 Sum ,7 NOx [tonn] Tallene er basert på antall døgn offshore døgn med båt som er beregnet for å utføre vedlikeholdsoperasjonene på Ormen Lange feltet. Forbruk diesel er estimert til maksimalt 30 tonn/døgn. Antall døgn er beregnet til maksimalt 9 dager, avhengig av operasjon. For motorene er det blitt benyttet standard faktorer beskrevet i OLF s (NOROG s) veiledning til årlig utslippsrapportering. CO2 Faktor [tonn/tonn] NOX Faktor [kg/tonn] Motorer 3,17 60* * Turtall f.o.m rpm til 1500 rpm 12

13 5. Oppsummering Utslippene som er omfattet av denne søknaden består av røde, gule og grønne komponenter, og tar utgangspunkt i utslipp av Castrol Brayco Micronic SVA. Siden 2009 har kun Brayco Micronic SVB blitt benyttet i stedet for Castrol Brayco Micronic SVA. Utslippene vil derfor være en kombinasjon av begge typer da to av bunnrammene samt etterfylling er med gul type (Brayco Micronic SVB). For Castrol Brayco Micronic SVA viser de røde komponentene bioakkumulerende egenskaper, og har moderat nedbrytbarhet og er giftig for marine organismer. Andelen røde komponenter i hydraulikkvæsken er derimot liten (0,25%) med en tilhørende lav EIF faktor på utslippet. Utslippene er forventet å ha en minimal miljøeffekt. Etter en grundig gjennomgang av alle valgt metoder, teknikker og kjemikalier mener vi at utslippet er akseptabelt. 13

14 6. Referanser Ref 1: EIF estimation for hydraulic oil release at Ormen Lange, Shell Projects and Technology, Februar 2015 Ref 2: Ormen Lange, Konsekvensutredning Feltutbygging og ilandføring, Juli 2003 Ref 3: Environmental Survey at Ormen Lange, June 2012, Akvaplan-Niva report no