"Hvor fort kommer verden til å fase ut fossile brennstoff? 2052-prognosen
|
|
- Edgar Madsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 "Hvor fort kommer verden til å fase ut fossile brennstoff? 252-prognosen Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Energikonferansen NMBU, Ås, 26. februar 216
2 The Limits to Growth (LTG): Tolv scenarier for det 21. århundre. Advarte mot vekst utover klodens bærekapasitet. J Randers 2
3 En «trist» fremtid: Ressurs-krise (LTG Sc 1) 3: Industri-produksjon 5: Ikke-fornybare ressurser : Matvareproduksjon 1 4 1: Befolkning : Forurensingsnivå Year 21 Source: Meadows, Randers and Meadows, LTG 3 year update, 24 J Randers 3
4 En «bedre» fremtid: Mer bærekraft (LTG Sc 9) 5 5: Ikke-fornybare ressurser : Matvareproduksjon 3: Industri-produksjon : Befolkning : Forurensingsnivå Year 21 4 Source: Meadows, Randers and Meadows, LTG 3 year update, 24 J Randers 4
5 252 A Global Forecast for the Next Forty Years En prognose for verdensutviklingen til 252. Sier at verden vil følge forurensningsscenariet fra LTG, men noe forsinket. Se J Randers 5
6 De fem regionene i 252 prognosen Region Befolkning 21 BNP 21 BNP per person 21 (i milliarder personer) (i 1 milliarder $ pr år) USA, Kina 1,3 1 7 OECD-uten-USA (1), BRISE (2) 2, RAV (3) 2,1 8 4 Sum verden 6, (i 1 $ pr person-år) (1) Øvrige industriland - EU, Japan, Canada, Australia, New Zealand med mer (2) Brasil, Russland, India, Sør Afrika og de ti største transisjonsøkonomiene (3) Resten av verden - de øvrige ca 14 land Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 6
7 Verdens befolkning vil nå en topp i 24 Gpersons 1 % / yr 5, 8 Population ( scale) 4, 6 3, 4 Birth rate (scale ) 2, 2 Death rate 1, g database with slides Graph , Figure 4-1 Population World 197 to 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 7
8 Verdens BNP vil vokse stadig langsommere % / yr G$ / yr Gp 5, , World GDP (scale ) , Long term trend in productivity growth ( scale) Population aged 15 to 65 (scale ) , , 3 2., g1365j Figure 4-3b: Gross Domestic product World 197 to 25 Definition: GDP = Population aged 15 to 65 years multiplied with Gross labour productivity. Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, 212 J Randers 8
9 Mer uunngåelig reparasjonsarbeid mot 252 G$ / yr Tradisjonelle investeringer (24% av BNP) Uunngåelige utlegg for reparasjon og tilpasning World GDP Consumption 3 g database with slides Graph Figure 4-4: Production, Consumption and Investment World 197 to 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, 212 J Randers 9
10 Bruken av energi vil nå en topp i 24 Gtoe / yr 2 toe / M$ 3 G$ / yr Energy intensity = Energy use per unit of GDP (scale ) World energy use ( scale) World GDP (scale ) Figure 5-1: Energy Use World 197 to 25 g database with slides Graph 6 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 1
11 Bruken av fossil energi vil toppe rundt 23 Gtoe / yr 6,5 5,2 Kull forbruk 3,9 Olje forbruk 2,6 1,3 Gass forbruk Forbruk av fornybar energi Forbruk av atomkraft, Figure 5-2: Energy Uses World 197 to 252 g database with slides Graph 8 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 11
12 Verdens utslipp av CO 2 vil nå en topp i 23 GtCO2 / yr 5 tco2 / toe 5 Gtoe/yr CO2 emissions Climate intensity ( scale) 4 2 = CO2 per unit of energy (scale ) Energy use (scale ) 1 5 g database with slides Graph Figure 5-3: CO2 Emissions from Energy Use World 197 to 25. Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 12
13 Oppvarmingen vil passere +2 grader C i 252 ppm 5 deg C 2,5 m CO2 in atmosphere ( scale) Temperature rise (scale ) 2, 1, Sea level rise (scale ) 1,.6 1,5.3 g database with slides Graph , Figure 5-4: Climate Change World 197 to 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 13
14 Drøfting av 252 prognosen 1. Veksten global befolkning og BNP vil avta Som en følge av menneskelige valg Ikke som en følge av klodens begrensinger 2. Det vil være nok ressurser inkl. energi, mat og vann Fordi middelklassen vil bli mindre enn forventet Fortsatt nød for dem som ikke kan betale 3. Det vil fortsatt være mye fattigdom i 252 Pga økende skjevfordeling i den rike verden, og lav økonomisk vekst i den fattige verden 4. Verden vil være på full fart inn i en klima-krise som vil plage oss i økende grad etter 252 J Randers 14
15 En langt bedre fremtid er mulig 1. Det er ikke umulig dyrt å løse klimaproblemet 2. Det vil kreve flytting av 2 % av verdens arbeidskraft og kapital fra skitten til ren aktivitet 3. Men denne løsningen vil møte motstand fra dem som arbeider i og eier den skitne aktiviteten 4. Og også motstand fra dem som misliker høyere skatter og mer regulering J Randers 15
16 4 Det vil være store regionale forskjeller Disponibel inntekt etter skatt (i 25 PPP USD pr person-år) 35 US 3 25 OECD-less-US 2 China 15 World average 1 5 BRISE Rest of world Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, 212 J Randers 16
17 Energi bruk per person 197 til 25 1 Energy use per person (in toe / year) World 8 BRISE 6 China 4 OECD less US USA 2 ROW Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 17
18 CO 2 utslipp 197 til 25 2 CO2 emissions (in MtoCO2 / year) 45 BRISE China OECD less US 8 18 USA 4 9 ROW World (right hand scale) Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 18
19 Hovedkonklusjonene fra 252 Verdens befolkning og BNP vil vokse langsommere mot 252 enn folk flest forventer - men fortsatt raskt nok til å utløse en klimakrise Forbruksveksten vil stoppe opp fordi verdenssamfunnet vil måtte bruke stadig mer arbeid og kapital på reparasjon og tilpasning Menneskets kortsiktighet reflektert i den korte planhorisonten i demokrati og kapitalisme er hovedårsaken til denne utviklingen J Randers 19
20 Hva burde vært gjort? Ideelt sett 1. Senke befolkningsveksten enda mer Innføre 1-barns-familien først i rike land 2. Kutte CO2-utslippene først i rike land Forby bruk av kull, olje og gass fra Redusere fattigdommen i fattige land Gi bort et utbygget klima-vennlig energisystem 4. Redusere det økologiske fotavtrykk i rike land Lovfeste mer tvungen ferie 5. Moderere den nasjonale kortsiktighet Introdusere overnasjonale institusjoner 6. Redusere fokuset på økt inntekt Etablere «økt tilfredshet» som det nye mål J Randers 2
21 På tide å snu! J Randers 21
22 Hva bør gjøres? Mer realistisk (1 av 2) 1. Senke befolkningsveksten Gi moralsk støtte til kvinner med < 2 barn Heve pensjonsalderen Påpeke at forsørgelsesbyrden forblir konstant 2. Kutte CO2-utslippene først i rike land Subsidiere energi-effektivitet i alle sektorer Slutte å bygge fossil kapasitet i rike land Skattelegge kull, olje og gass - dele ut provenyet 3. Redusere fattigdommen i fattige land Bruke bistandsbudsjettet til å bygge ut mer fornybar energi Kopiere Japan, Sør-Korea og Kinas fremvekst og deres bruk av en sterk stat J Randers 22
23 Hva bør gjøres? Mer realistisk (2 av 2) 4. Redusere det økologiske fotavtrykk per person Forenkle skiftet fra skitten til ren produksjon = garantere inntektssikkerhet i overgangsfasen Redusere produksjonsveksten = Redusere den årlige arbeidstid ved å lovfeste mer ferie 5. Moderere landenes kortsiktighet Etablere en avtale der landene forplikter seg til å holde sine CO2-utslipp/hode under USAs Utvikle IPCC til IPCC3 (med budsjett til å iverksette de mest effektive klimakutt) 6. Redusere fokus på inntektsvekst Måle «vekst i velvære» parallelt med «vekst i BNP» J Randers 23
24 En spennende utfordring for oss alle 1. Det er en fare for at vi ikke kommer til å gjøre nok og etterlate unødvendige problem til fremtidige generasjoner 2. Det betyr at alle bør gjøre en ekstraordinær innsats dvs gjøre litt mer enn det som er mest lønnsomt (og behagelig) på kort sikt 3. Hvor mye må vi gjøre? Hvor mye er nok? Du: Din fair share (av den samlede løsning) I bygg: Senke energibruken med 1 ekstra %/år og fase ut all bruk av olje og gass fra 22 Prinsipielt: «Senke GEVA med >5%/år» 4. Husk at dette er gøy og tilfredsstillende både mens vi prøver å få det til, og for våre barn og barnebarn i fremtiden J Randers 24
25 Nok mat for etterspørsel men ikke for behov Gt / yr 12,5 Gha 2, t/ha-yr 1 1, Food production ( scale) 1,6 8 7,5 Cultivated land (scale ) Gross yield (scale ) 1,2 6 5,,8 4 2,5,4 2 g database with slides Graph 11, , Figure 6-1: Food Production World 197 to 25 Source: Jorgen Randers, 252, Chelsea Green, Vermont, May 212 J Randers 25
2052 En global prognose for neste førti år
// En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN
Detaljer2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år
252 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Aker Seniorakademi Ris, 29. oktober 213 Tolv scenarier for det
Detaljer2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år
252 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Produksjonsteknisk konferanse Clarion Gardermoen, 6. mars 213
Detaljer2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Hvordan kan man akselerere introduksjonen av solenergi frem mot 2052?
252 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Hvordan kan man akselerere introduksjonen av solenergi frem mot 252? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen
DetaljerHva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS
DetaljerEn verden i vranglås Hvor er nøkkelen?
SENTER FOR GRØNN VEKST En verden i vranglås Hvor er nøkkelen? Jørgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Årskonferansen - Bergen Næringsråd Grieghallen, 16. november,
DetaljerStatsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
DetaljerGrønn Ledelse og Klimakommunikasjon
Senter for Grønn Vekst Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon Per Espen Stoknes, twitter: @estoknes Grønn Vekst Grønt skifte - men hvordan vet vi om vi har det? 2 5 Barrierer 5 Løsninger Fem nye løsninger
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerUtfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
DetaljerStatoils satsing på klima og miljø
Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser
DetaljerDekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Framtidens teknologi og transport Jernbaneverket Vika Atrium, 8. april 2014 Hvordan dekarbonisere
DetaljerNorske selskapers etableringer i Afrika
Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi
DetaljerGass er ikke EUs klimaløsning
PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over
DetaljerKinas rolle og muligheter i verdensøkonomien
Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Bergens Næringsråd, 11. november 2011 Olav Chen Senior porteføljeforvalter Storebrand Kapitalforvaltning Fremvoksende økonomier med Kina i spissen holder farten,
DetaljerEnergiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet
Energiutfordringen og behovet for kompetanse Reidar Müller Energitørsten billion tonnes of oil equivalent IEA Reference Scenario: World Primary Energy Demand 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1980 1990 2000 2010
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerMarkedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs
Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Agenda Finanskrisen hvor startet det? Markedsutvikling 2008 Utvikling i realøkonomien sett i lys av finanskrisen
DetaljerDet globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB
1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerKristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi
Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi Rjukan 1907 Rjukan 1916 Temmet Rjukanfossen for å skape 113 år med industrieventyr GWh Kan vi gjøre det igen? Totale volum kontraktert per respektive
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerGLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund
GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse
DetaljerMILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT
MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerEnergy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted
DetaljerWEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland
WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og
DetaljerVerdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon
Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon Jostein Søreide Hydro s Klimakontor (1) En ingeniørs tilnærming En strategi er ikke bedre en datagrunnlaget den er basert på (2) Hydro s klimastrategi
Detaljerofre mer enn absolutt nødvendig
I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk
DetaljerVisjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen
Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable
DetaljerKarbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme
Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme Endre Tvinnereim Uni Research Rokkansenteret Pedagogikk for berekraftig utvikling i barnehagen, Bergen, 9. mai 2014 Rokkansenteret - program for styring og
DetaljerEgil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen
Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk
Detaljerour values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1
May 2013 page 1 Fornybart fra politisk visjon til økonomisk transformasjon Zero konferansen, 6.november 2013 Terje Osmundsen, Viseadministrerende direktør, Scatec Solar AS our values predictable driving
DetaljerGlobalisering det er nå det begynner!
Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerKlimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
DetaljerSli.do Kode#: Censes
Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018
DetaljerBærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest
Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens
DetaljerPerspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg
8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerEnergi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
DetaljerCO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri
CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri Sjefsforsker Erik Lindeberg, CO 2 Technology AS Trondheimskonferansen
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerFigur 1 Oljeinvesteringer og oljepengebruk. Milliarder 2016 kroner. Gjennomsnittlig årlig endring
Figur Oljeinvesteringer og oljepengebruk. Milliarder 6 kroner. Gjennomsnittlig årlig endring 3 3 Oljepengebruk Oljeinvesteringer 3 3 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 3 6 3 Figur Styringsrenter.
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerStatoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen
Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp OLF Juridisk utvalg 7.6.2012 Arnhild Wartiainen Klimautfordringen er internasjonal Vi tror på klimautfordringene og at utslippene av klimagasser
DetaljerMatvarenes plass i internasjonale handelsavtaler
Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler Fagdirektør Magnar Sundfør Norsk Landbrukssamvirke Hva skal vi snakke om? Befolkningsutvikling Produksjon av matvarer i verden Handel med matvarer Handelsavtaler
DetaljerHvorfor er Norge en klimasinke?
Hvorfor er Norge en klimasinke? Erik Martiniussen Klimaseminaret 2013 Durban desember 2011 EU sikret avtale i Durban Utslippskutt på hjemmebane ga legitimitet Allierte seg med fattige land mot USA og Kina.
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN
Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerMatvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet
Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4
DetaljerNorges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen
Norges nye strategi for bærekraftig utvikling Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni 27 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Temaområdene i strategien 1. Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling
DetaljerKlima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?
Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerHeidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common
DetaljerGeografi. Grunnskole
Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige
DetaljerEUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007
EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,
DetaljerUtvikling av priser og teknologi
Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2
DetaljerNorsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land
1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon
DetaljerChina, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole
China, China, China Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole En verden uten en global leder? Når har vi hatt en global verdensorden?
DetaljerPrivate investeringer i fornybar energi i u-land: Hvordan kan Norge gjøre en forskjell?
May 2013 page 1 Private investeringer i fornybar energi i u-land: Hvordan kan Norge gjøre en forskjell? Februar 2014 Terje Osmundsen, Senior Vice President, May 2013 page 2 2013 året da Landene utenfor
DetaljerJeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.
Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til
DetaljerElkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013
Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerBærekraftig finansiering for fremtidens løsninger. Peik Norenberg Enovakonferansen 2018
Bærekraftig finansiering for fremtidens løsninger Peik Norenberg Enovakonferansen 2018 Hydro global aktør med norsk fotfeste 01 2 Et aluminiumsselskap med norsk fotfeste og globalt perspektiv 112 år med
DetaljerErlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017
Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017 Trestakk Pil og Bue Maria og Åsgård 2 1: Inntekter fra olje og gass er ikke lenger avgjørende for norsk økonomi, oljefondet er stort nok til å
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerVIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø
VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerHvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA?
Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA? Fagdirektør Magnar Sundfør Agri Analyse 1 Dagsorden Handel med varer EFTAs handelsavtaler og norske bilaterale avtaler Handtering av jordbruksprodukter
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerBNP per innbygger i 1990 US dollar
BNP per innbygger i 199 US dollar 35 3 25 2 15 1 182 187 191 195 199 26 5 Norge Sverige Tyskland Storbritannia Frankrike Japan 1,6 1,4 1,2 1,8,6 Norge Sverige Tyskland Storbritannia Frankrike Japan,4,2
DetaljerHva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012
Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012 Oslo, NFR 27. mars 2012 Bjørg Bogstrand, energirådgiver Temaer Veldig kort om OECD-delegasjonen IEA sett fra Paris Hovedpunkter fra World Energy Outlook (WEO) 2011
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
Detaljerour values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1
May 2013 page 1 Fornybart fra politisk visjon til økonomisk transformasjon Zero konferansen, 6.november 2013 Terje Osmundsen, Viseadministrerende direktør, Scatec Solar AS our values predictable driving
DetaljerUtvikling i internasjonale råvaremarkeder
Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall
DetaljerGLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN
BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?
DetaljerMens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011
Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men
DetaljerIEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT
IEAs rapport til G20 om Hydrogen Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT Exploring the Role of Oil and Gas Technology in Energy Transitions GOT Value Proposition
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe
DetaljerGrønn Vekst. Hvem er Per Espen Stoknes? Presentasjon programmet 1.mars.2013
Executive Master of Management EFMD MASTER OF MANAGEMENT Grønn vekst Grønn Vekst Presentasjon programmet 1.mars.2013 1 Hvem er Per Espen Stoknes? Norge i verden: FREMTIDSBILDER 2030 2007 2010 2020 2030
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN
Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale
DetaljerTeknologirevolusjon, vekst og bærekraft
Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft CREE, Oslo. 24. mai 2017 Jan Bråten Last ned rapporten her Vi lever i en spennende tid Shanghai To megatrender Raskere og raskere utvikling i vitenskap og teknologi
DetaljerMarkeder og prognoser
Opp med nebbet! Ketil Lyng adm. direktør BNL Norsk Betongdag og SINTEF/NTNU Infodag 12.10.2009 Markeder og prognoser 1 Drivere for utviklingen 1. Stabilisering i verdensøkonomien i 2010 2. Stabil utvikling
DetaljerBilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 18. april Landbruks- og matdepartementet
Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 1 Problemstillinger: Hva har vi og hva må vi forholde oss til? Hva kan vi forvente oss av nye forhandlinger/avtaler framover?
DetaljerWealth and poverty in the world. Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet
Wealth and poverty in the world Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet Salary 3 pigs 23 turkeys 44 chickens 5.000 coconuts lemons oranges bananas What is an investment? You spend time, energy, work,
DetaljerBritisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo
Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive
DetaljerGrønn Vekst. Hvem er Per Espen Stoknes? Presentasjon programmet 11.juni.2013
Executive Master of Management EFMD MASTER OF MANAGEMENT Grønn vekst Grønn Vekst Presentasjon programmet 11.juni.2013 1 Hvem er Per Espen Stoknes? Norge i verden: FREMTIDSBILDER 2030 2007 2010 2020 2030
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerBærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse
Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og
DetaljerCLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport
Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen
DetaljerRepresentantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)
Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
Detaljer