En verden i vranglås Hvor er nøkkelen?
|
|
- Frøydis Arntsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SENTER FOR GRØNN VEKST En verden i vranglås Hvor er nøkkelen? Jørgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Årskonferansen - Bergen Næringsråd Grieghallen, 16. november, 2018
2 The Limits to Growth (fra 1972): Menneskehetens fotavtrykk kan ikke vokse i det uendelige på en begrenset planet
3 12 scenarier fra Limits - Befolkning Historiske data 1970 til 2010 fra FN Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, J Randers 3
4 12 scenarier fra Limits - Industriproduksjon pr person BNP pr person 1970 til 2010 fra PWT, FN Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, J Randers 4
5 12 scenarier fra Limits - Mat pr person Historiske data 1970 til 2010 fra FAO Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, J Randers 5
6 12 scenarier fra Limits - Ressursbase Bruk av fossile reserver 1970 til 2010 fra BP Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, J Randers 6
7 12 scenarier fra Limits - Forurensningsnivå Global oppvarming 1970 til 2010 fra NOAA Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, J Randers 7
8 2052 A Global Forecast for the Next Forty Years (fra 2012): Det verden trenger er ikke spesielt lønnsomt, og heller ikke i velgernes kortsiktige interesse
9 12 scenarier fra Limits - Befolkning Historiske data 1970 til 2010 fra FN Prognose 2010 til 2050 fra 2052-boken Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, J Randers 9
10 12 scenarier fra Limits - Industriproduksjon pr person BNP pr person 1970 til 2010 fra PWT, FN Prognose 2010 til 2050 fra 2052-boken Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, J Randers 10
11 BNP i USA og Kina fra 1980 til 2050 (i PPP 2011 US$ / år) Kina USA Kilde: J Randers 11
12 12 scenarier fra Limits - Mat pr person Historiske data 1970 til 2010 fra FAO Prognose 2010 til 2050 fra 2052-boken Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, J Randers 12
13 12 scenarier fra Limits - Ressursbase Bruk av fossile reserver 1970 til 2010 fra BP Prognose 2010 til 2050 fra 2052-boken Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, J Randers 13
14 12 scenarier fra Limits - Forurensningsnivå Global oppvarming 1970 til 2010 fra NOAA Prognose 2010 til 2050 fra 2052-boken Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, J Randers 14
15 Den globale gjennomsnitts-temperaturen (i C) Source: J Randers 15
16 Inntekt pr husholdning i USA Rikeste 20% 60 80% 40-60% 20-40% Fattigste 20% Kilde: US Census, Mean Household Income Received by Each Fifth, Table ho3r J Randers 16
17 Transformation is feasible (fra 2018): Det trengs ekstraordinære tiltak dersom man skal nå FNs bærekraftsmål og sikre varig og høy velferd for de fleste A Report to the Club of Rome by Jorgen Randers, Johan Rockstrøm, Per Espen Stoknes, Ulrich Goluke, David Collste, Sarah Cornell J Randers 17
18 Antall bærekrafts-mål oppnådd pr region 1980 til 2050 Kilde: Randers, Rockstrøm et al, (2018) Transformation is feasible, J Randers 18
19 Antall bærekrafts-mål oppnådd verden 1980 til 2050 Kilde: Randers, Rockstrøm et al, (2018) Transformation is feasible, J Randers 19
20 Utviklingen i sikkerhetsmargin verden 1980 til 2050 Kilde: Randers, Rockstrøm et al, (2018) Transformation is feasible, J Randers 20
21 Fem ekstraordinære tiltak for høy, varig velferd for de fleste 1. Fase ut bruken av kull, olje og gass innen 2050 Betyr dekarbonisering av strøm og varme, og elektrifisering 2. Gjøre landbruket bærekraftig Betyr bærekraftig produksjon av mat og fiber 3. Omfordele nasjonalinntekten La de 10 % rikeste betale kostnaden for overgangen til grønne løsninger. Betyr aktiv omfordeling av kjøpekraft i og (ideelt) mellom land 4. Kopiere Kinas utviklingsmodell Betyr å bygge landet i henhold til plan, ikke bare etter lønnsomhet 5. Gi like rettigheter til alle kvinner Betyr å stoppe befolkningsveksten med mer utdanning, helse og fri prevensjon Kilde: Randers, Rockstrøm et al, (2018) Transformation is feasible, J Randers 21
22 Min nøkkel: Omstillingslønn med arbeidsplikt Omstillingslønn med arbeidsplikt vil akselerere overgangen til et bærekraftig samfunn ved å: 1. Redusere motstanden mot omstilling ved å betale dem som mister sin skitne jobb inntil de har en ny grønn jobb. 2. Betale dem som mister sin skitne jobb mens de omskolerer seg og finner en ny grønn jobb. 3. Hvis det tar tid, arbeide i en grønn statlig jobb for fellesskapets beste inntil det finnes en ny grønn jobb i privat sektor. J Randers 22
23 Dagens politiske landskap i mitt perspektiv 1. Trump, Brexit og Ungarn Tiltagende protest mot det bestående 2. Handelskrigen Økende skepsis mot frihandel 3. Kinas rolle Fremveksten av den nye supermakten J Randers 23
24 Eksportandelen i verdens regioner Kilde: J Randers 24
25 BNP pr person fra 1980 til 2050 Kina og USA USA Kina Kilde: J Randers 25
26 Oppsummering 1. Verden er i vranglås 2. Men det fins en nøkkel 3. Kunsten er å bli enige om å bruke den 4. Stem for det 5. I mellomtiden: Gjøre hva du kan for å bevege verden mot bærekraftsmålene både privat og på jobben. J Randers 26
27 Det er på tide å gjøre noe! Fase ut all fossil energi før 2050! J Randers 27
28 Hva kan (og bør!) du gjøre? 1. Betale opprinnelsesgaranti for din strøm 2. Kjøpe elektrisk bil 3. Fyre med strøm og varmepumpe ikke olje og ved 4. Sortere ditt søppel 5. Spise litt mindre storfe og lam, mer kylling og gris 6. Kjøpe dyre kvoter i EU s kvotesystem for dine flyreiser. 7. Men viktigst, forstå at problemet ikke kan løses gjennom frivillige tiltak på individuelt nivå. Dvs: stemme på parti som vil øke skatten og bruke pengene til å løse klimaproblemet J Randers 28
29 Hva kan (og bør!) bedriftene gjøre? 1. Skaffe oversikt over bedriftens klimagass-utslipp 2. Beregne GEVA (utslipp per verdiskapningsenhet) for de siste 5 år 3. Lage en plan for reduksjon av GEVA med 5 % pr år i de neste 5 år 4. Gjøre det billigere å gjennomføre planen ved å Videreføre arbeidet med energieffektivisering Betale opprinnelsesgaranti for all innkjøpt strøm Kjøpe dyre kvoter i EUs kvotesystem for alle utslipp, inkl. ansattes forretningsreiser 4. Sikre at planen omfatter Skifte til elektrisk transport Skifte til oppvarming med strøm og varmepumpe og avfall vekk fra olje, gass og langsomt-voksende ved Skifte til sirkulær økonomi (sortere avfallet og redusere det) 5. Men viktigst: arbeide politisk for rammebetingelser som letter arbeidet J Randers 29
30 Hvordan kan (og bør!) kommunene bidra? 1. Forstå situasjonen og spre kunnskap om det som er faktiske løsninger (redusere støyen i debatten og forvirring omkring uviktig detaljer) 2. Videreføre alle meningsfylte tiltak som reduserer utslipp og energibruk i kommunen (unngå tiltak som bare irriterer) 3. Akselerere introduksjonen av elektrisk transport (til lands og til sjøs og i luften) 4. Arbeide for utfasing av olje og gass i oppvarming (innføre elektriske varmepumper og hurtigvokst flis) 5. Arbeide for at alle må betale opprinnelsesgaranti for sin strøm (ca 150 kr pr innbygger pr år) 6. Arbeide for gradvis reduksjon av aktiviteten på sokkelen (redusere takten i nye utvinningstillatelser) J Randers 30
31 De fem ekstraordinære tiltakene - Tilfellet Norge Hva betyr de fem ekstraordinære tiltakene i Norge? Norge er svært spesielt både økonomisk, sosialt, styringsmessig og på energisiden. Mye er allerede gjort hovedutfordringen er punkt 1 og 2. Utslippsstatistikken for klimagasser pr sektor peker på hva som kan gjøres Sammen med tallene for eksport av olje og gass Hva betyr de for deg som norsk velger? Gjør de (få) meningsfylte tingene du kan gjøre på egen hånd Men viktigst: stem riktig! Og lær så mye som mulig: spre kunnskapen til andre Hva betyr de for forvaltningen? Gjør det selvfølgelige. Spre kunnskap. Men viktigst: få på plass de riktige rammebetingelsene Hva betyr de for norsk næringsliv / norske eiere / norske investorer? Sats på (de få) klima og bærekrafts-løsningene som er bedriftsøkonomisk lønnsomme Unngå de løsningene som vil forbli tapsbringende. Beveg deg mot de riktige sektorene. Bruk mye tid på å lobbe for riktige rammebetingelser Lære så mye som mulig, og spre kunnskapen til andre J Randers 31
32 Norges klimagassutslipp, sektorvis (i millioner tonn CO2 ekvivalenter pr år Petroleum Industri Veitransport Annen transport og maskiner Jordbruk Andre kilderluft, ferger, avfall Energi produksjon Oppvarming Kilde: SSB, Oslo, 2016 J Randers 32
33 Norges klimagassutslipp, pr gass (i millioner tonn CO2 ekvivalenter pr år Kilde: SSB, Oslo, 2016 J Randers 33
34 Virkningen av å fase ut kull, olje og gass fra 2020 til prognosen 2052 prognosen Temperatur-stigning for utfasing innen 2050 eller 2080 Temperatur-stigning for utfasing innen 2050 eller 2080 Kilde: Randers et al (2016) ESCIMO, Earth System Dynamics, J Randers 34
35 Inntektsfordelingen i USA Rikeste 20% 60 80% 40-60% 20-40% Fattigste 20% Kilde: US Census: Historical Income Tables: Households, Table H2 J Randers 35
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS
DetaljerStatsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
Detaljer2052 En global prognose for neste førti år
// En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN
DetaljerDekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Framtidens teknologi og transport Jernbaneverket Vika Atrium, 8. april 2014 Hvordan dekarbonisere
Detaljer"Hvor fort kommer verden til å fase ut fossile brennstoff? 2052-prognosen
"Hvor fort kommer verden til å fase ut fossile brennstoff? 252-prognosen Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Energikonferansen NMBU, Ås, 26. februar 216 The
Detaljer2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år
252 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Produksjonsteknisk konferanse Clarion Gardermoen, 6. mars 213
Detaljer10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerEllen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)
Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale
Detaljerofre mer enn absolutt nødvendig
I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerNæringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri
Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10
DetaljerFra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerNorsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land
1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerEnergy policy and environmental paradoxes
and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-
DetaljerTa kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014
Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse
DetaljerGrimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerEuropeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012 Bakgrunn Lite systematisk kunnskap om hvordan selskaper responderer på EUs klimapolitikk Organisering av prosjektet:
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerVi må bruke mindre energi og mer fornybar
Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter
DetaljerGrønn Ledelse og Klimakommunikasjon
Senter for Grønn Vekst Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon Per Espen Stoknes, twitter: @estoknes Grønn Vekst Grønt skifte - men hvordan vet vi om vi har det? 2 5 Barrierer 5 Løsninger Fem nye løsninger
DetaljerPetroleumsindustrien og klimaspørsmål
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring
DetaljerEUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020
EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerKlimapolitiske virkemidler sett i sammenheng
Oslo Centre of Research on Environmentally Friendly Energy Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng Brukerkonferanse CREE Oslo, 17. april 2012 To viktige poenger For å studere virkningen av energi-
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerInternasjonale avtaler. Bjørn Gimming
Internasjonale avtaler Bjørn Gimming Norge har inngått internasjonale avtaler på mange områder Menneskerettigheter Klima Handel Miljø - - - Klima Fra Kyoto til Paris og EU Parisavtalen Forslag til EU-samarbeid
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerKvotehandelssystemet
Kvotehandelssystemet 2008-2012 1 Klimautfordringen 2 1 Norges Kyoto-forpliktelse Utslippene i 2008-2012 kan ikke være mer enn en prosent høyere enn i 1990 tegning inn her? 3 Regjeringens klimapolitikk
DetaljerTrenger verdens fattige norsk olje?
1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
DetaljerKommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken
DetaljerKlima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerNOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport
NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene
DetaljerKlimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned
Detaljer2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år
252 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Aker Seniorakademi Ris, 29. oktober 213 Tolv scenarier for det
DetaljerMuligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
DetaljerTil diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft
Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerFornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
DetaljerNorge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015
Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede
DetaljerDet globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB
1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerBYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerForsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER
Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen
DetaljerMILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT
MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990
DetaljerØkonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?
1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?
DetaljerKlimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale
DetaljerEffekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211
DetaljerENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?
Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk
DetaljerGlemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger
Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerGrimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerFornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
DetaljerBærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018
Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018 Politisk bestilling Sak 89/2016, fylkestinget 12.09.2016 «Bærekraftrapportering og grønn
DetaljerVannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
DetaljerNett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge
Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Hovedbudskap Utvikling av kraftnettet er nøkkelen for å nå klimamålene, sikre forsyningssikkerheten, og å bidra til grønn
DetaljerKommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerGass er ikke EUs klimaløsning
PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerAlice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer
Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerKlima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal
DetaljerPropan til varme og prosess
Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerBillig er bra i miljøpolitikken!
Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner
DetaljerBIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerKlimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
DetaljerMali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)
Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og
DetaljerVi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerDet grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG
Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune Hva er «det grønne skiftet»? Generelt forandring i mer miljøvennlig retning Omstilling til et
DetaljerFornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga
Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann
DetaljerStiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi
Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere
DetaljerProduksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten
Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 09.09.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse
DetaljerKlimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet
Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte
DetaljerEtter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerNæringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
DetaljerKlima- og energifondet
Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler
DetaljerErlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017
Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017 Trestakk Pil og Bue Maria og Åsgård 2 1: Inntekter fra olje og gass er ikke lenger avgjørende for norsk økonomi, oljefondet er stort nok til å
DetaljerBIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen
BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart
Detaljer2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Hvordan kan man akselerere introduksjonen av solenergi frem mot 2052?
252 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Hvordan kan man akselerere introduksjonen av solenergi frem mot 252? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen
Detaljer