ARENDAL KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ARENDAL KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER"

Transkript

1 ARENDAL KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Vestre Kvaknes og Jonsvika Kalvøysund festning Korshavn midtre (Korshavn) og Måkeholmene Buøya med Skarsholmen og Furuholmen Frisøya (Friisøya) Tromlingene Spornes Hove Gjessøya Merdø Stølsvika Vragvika og Flaket Ærøya Aspholmen og Store Bryllupsholmen Natvig-Svenskehaven Lille og Store Torungen fyr er orienteringspunkter i Arendals skjærgård ikke bare for skip, men også for fritidsbåter på utfart og ofte også fra land ved turer til fots. Foto: Karin Guttormsen 1

2 Figur: 1. FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR FRILUFTSLIVSOMRÅDENE: 2

3 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for Kart nr. 1:, oversiktskart over statlig sikrede friluftslivsområder. Fakta om n pr Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder (antall)

4 DEL 2: Forvaltningsplan : Vestre Kvaknes og Jonsvika Kart nr. 2: Vestre Kvaknes, FS og Jonsvika, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 4

5 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 70/ / 158 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) 64 7 Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Arendal Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Arealene for Vestre Kvaknes, FS og Jonsvika, FS ligger inntil hverandre. De brukes og forvaltes under ett. - Vestre Kvaknes og Jonsvika danner et stort nes ytterst nordøst på Flostaøya mot Kilsund. Flostaøya ligger helt øst i Arendal. Det er bruforbindelse fra Flostaøya til fastlandet. - Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal på oppdrag for Aust-Agder fylkes. Turstien til Vestre Kvaknes og Jonsvika vurderes å inngå et mulig nettverk av stier knyttet til kyststi. Naturgrunnlag Kulturminner Bygninger Adkomst/kommunikasjon forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon beskrivelse Landskap Topografisk utgjør Vestre Kvaknes og Jonsvika et kupert område med mye fjell i dagen. Glattskurte fjellformasjoner og svaberg dominerer og enkelte kløfter med bukter til sjøen. Strandsonen består mye av bratte fjellskrenter som står steilt i sjøen, steinete strender. Noe bar (furu)- og lauvskog vest og nord, inn fra sjøen. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Ingen kjente Ytterst, øst på Vestre Kvaknes står det ei fyrlykt, Kvakneslykta. Den eies og driftes av Kystverket. Til fots over land og med egen båt. Det er ca. 250 m å gå fra parkeringsplass ved Gjerdalen ut til de nakne svabergområdene. 5

6 Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Båtutfart med noe oppankring av båter på nordsiden i Kilsundfjorden. Strandbaserte aktiviteter, sjø med bading fra svaberg. Turer til fots. Fisking. Informasjonsskilt/tavle, natursti, stupebrett/badetrapp, Bru over dyp kløft/smalt sund mot Kvakneslykta. Annet Andre relevante forhold Bruksfrekvensen er liten. Tilgjengeligheten og bruken vil sannsynligvis øke når stien fra parkeringsplassen blir ryddet og merket. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar 1 Rydde og merke sti Arendal fra parkeringsplass i Gjerdalen og ut til selve friluftslivsområdene Gjennom- Kostnad føres år Total kostnad

7 Fotografier Vestre Kvaknes og Jonsvika Figur: 2. Landskapet på Vestre Kvaknes med mye fjell i dagen. I strandsonen vekslende terreng med steile skrenter og slakere svaberg. Kvakneslykta på pynten i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen Figur: 3. Mot sjøen ligger Jonsvika som forlengelse av Vestre Kvaknes sørover. Strandsonen fremstår med bratte skrenter. Jonsvika har størst bruksverdi sammen med Vestre Kvaknes. Foto: Karin Guttormsen 7

8 DEL 2: Forvaltningsplan : Kalvøysund festning Kart nr. 3: Kalvøysund festning, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 8

9 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Bnr naturbase.no form 69/111 FS Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Arendal Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Kalvøysund festning er rester etter et tysk kystfort som ble bygget på Flostaøya i Batteriet som også ble kalt Flostaøya batteri, skulle dekke det østre innløpet til Arendal. Det var et av de største festningsanleggene tyskerne bygget på Sørlandet. Det bestod av rundt 50 bygninger og bunkere. - Etter krigen ble Kalvøysund festning drevet av det norske forsvaret i en periode før overtok arealene fra Forsvarsdepartementet i Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal på oppdrag for Aust-Agder fylkes. Turvei til Kalvøysund festning og stiene der vurderes å inngå i et mulig nettverk av stier knyttet til kyststi. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Topografisk ligger festningsområdet på et relativt flatt høydeplatå ca. 30 m rett opp fra sjøen med fri utsikt til havs. Terrenget preges av mye fjell i dagen særlig i de ytre deler mot havet hvor det også er mange krigsminner. Lenger inn er det en del blandet lauv- og barskog. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Kulturminner Bygninger Adkomst/kommunikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Det er til sammen fire kanonstillinger på området. Kanonene som stod der, hadde en rekkevidde på m. Bunkere, løpegraver og rester etter kanonstillinger er delvis bevart. Ellers står grunnmurene igjen etter mange bygninger. En bygning er bevart. Den disponeres av Flostaspeiderne på langtidsavtale. eier bygningen og dekker vedlikeholdsutgiftene. Det er et trappeanlegg ned til sjøen. Til fots, sykkel og med bil. Det er parkeringsplass på stedet. 9

10 Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold En tur til Kalvøysund festning gir interessante kulturhistoriske opplevelser med krigsminner fra 2. verdenskrig. Området brukes mye av skoler og speidere. Informasjonstavle. Parkeringsplass. Toalett. Området er relativt lett tilgjengelig også for folk med nedsatt førlighet uten at det er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. Bruksfrekvensen er middels høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Gjennom- Kostnad Ansvar føres år 2 Fornye trapper til Arendal sjøen 3 Fornye informasjonstavle Arendal og plakat 4 Etterse og evt. bedre Arendal sikringen bl.a. av bunker og skrenter til sjøen Total kostnad Fotografier Kalvøysund festning Figur: 4. Høyden med Kalvøysund festning sett fra sjøen, nordfra. Bunker og andre anlegg i terrenget ligger på toppen av høyden. Trapp til sjøen i sørlig del, ses ikke i bildet. Foto: Karin Guttormsen 10

11 Figur: 5. Rester etter installasjoner fra 2. verdenskrig på Kalvøysund festning. Herfra er det fri sikt til havs. I bakgrunnen sees Kalvøya og Krogleholmen og andre holmer. Foto: Internett Wikipedia. Visit norway.no. Figur: 6. Rester etter installasjoner fra 2. verdenskrig på Kalvøysund festning. Ettersyn og evt. ytterligere sikring er det behov for. Folk skal ferdes trygt i området og samtidig ta krigsminnene i øyesyn. Foto: Internett Wikipedia. Visit norway.no 11

12 DEL 2: Forvaltningsplan : Korshavnstykket midtre (Korshavn) og Måkeholmene Kart nr. 4: Korshavnstykket midtre (Korshavn), FS og Måkeholmene, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 12

13 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 68/ 142, /65 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år? 1977 Areal (da) Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Arendal v/skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - «Korshavnstykket midtre», FS er et relativt lite nes mot sjøen. Navnet Korshavn kommer nok av formen på halvøya siden den nesten er snørt helt av ved et lavt eide med sjø på begge sider. Halvøya får derved en korslignende form. - «Korshavnstykket midtre» utgjør arealmessig en liten del av det større området av Sandvikåsen og Korshavnstykket på Flostaøya hvor DN og eier en rekke teiger til dels om hverandre, sikret til friluftslivsformål. «Korshavnstykket midtre» er den mest brukte delen av strandsonen knyttet til Sandvikåsen og Korshavnstykket. - «Korshavnstykket midtre» benevnes både på kart og folkemunne som Korshavn. Videre i denne rapporten, forvaltningsplanen brukes navnet Korshavn for gnr/bnr 68/142 og Måkeholmene er to ca. like store holmer som ligger til hverandre med et smalt sund i mellom. Holmen, Støyda som ligger litt lenger sør, hører til øygruppen. - Måkeholmene ligger i havet rett sør for Korshavn. Naturgrunnlag Kulturminner forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse beskrivelse Landskap Korshavn er ei halvøy med et smalt eide med sjø på begge sider. Innseilingen er smal og trang, men med god dybde for de fleste fritidsbåter til å komme inn i den lune bukta på innsiden. Terrenget består av kuperte svaberg mot havet. På innsiden mot fastlandet er det høye fjellskrenter som omkranser den lune vika i Korshavn. Det er en del furuvegetasjon som luner ut mot havet og kraftigere bar- og lauvtrevegetasjon på innsiden mot fastlandet. Måkeholmene fremstår som to nakne holmer med fjell i dagen og lite vegetasjon. Holmene er lave og relativt flate. Markdekket består av noe lavere vegetasjon i forsenkningene. Den søndre holmen fremstår med noe mer vegetasjon enn den nordre. Naturtyper og artsdata Ingen registreringer funnet. Ingen kjente for Korshavn. Det står et sjømerke, en varde på Støyda. 13

14 Bygninger Adkomst/kommunikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Det er ingen bygninger i Korshavn eller på Måkeholmene. Kun med egen båt. Korshavn ligger på fastlandet, men det er topografisk og vegetasjonsmessig vanskelig å ta seg frem til Korshavn over land. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Korshavn er et meget attraktivt utfartsmål med båt og med lun havn for overnatting. Stedet er ett av få strandstrekninger i Korshavnområdet som egner seg som turmål med båt for dagsbesøk og overnatting, også telting. På Måkeholmene er det attraktivt å legge til med båt i det smale sundet med sandbunn mellom holmene. Fine forhold for bading. Korshavn har kombinert gjeste-/ligge og renovasjonsbrygge. Fortøyningsbolter, informasjon og toalett. På Måkeholmene er det fortøyningsbolter. Bruksfrekvensen er svært høy for Korshavn, mens den for Måkeholmene er høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ 5 Korshavn: Eksisterende toalett fornyes, byttes ut 6 Korshavn: Brygge med trapp fornyes, byttes ut Brygga forlenges fra 5m til 15 m Ansvar Arendal Arendal Gjennom- Kostnad føres år Korshavn: Grill Arendal Måkeholmene: Steinene ligger på rad i sundet, Arendal Sprenge bort tre større steiner og et undervannsskjær i det smale sundet. ca. 1,5 m under havnivå. De hindrer publikum i å kunne utnytte de naturlige plassene for ilandstigning fullt ut. Total kostnad

15 Fotografier Korshavn (Korshavnstykket midtre) og Måkeholmene Figur: 7. Innløpet til Korshavn er smalt og dypt. Større fritidsbåter kan gå inn. Innenfor er det lunt i forhold til havet utenfor. Foto: Karin Guttormsen Figur: 8. Brygge og terrengtrapp i vika i Korshavn. Brygga er ei kombinert ligge- og renovasjonsbrygge. Skjærgårdstjenesten har reservert fortøyningsplass. Trappa og brygga skal skiftes ut, og brygga skal forlenges. Foto: Karin Guttormsen 15

16 Figur: 9. Et smalt eide deler nesten Korshavnhalvøya i to. Innenfor er det grunt og lunt og gode forhold for bading. Foto: Karin Guttormsen Figur: 10. En god prat over rekka som her i Korshavn, gir anledning til gjensidig informasjon både til publikum og til Skjærgårdstjenesten, her ved Helge Johannessen, Skjærgårdstjenesten i Arendal. Foto: Karin Guttormsen 16

17 Figur: 11. Måkeholmene. Nordre holme nærmest i bildet. Den er mest kupert. Søndre holme er flatere og har mer vegetasjon. Smalt sund mellom holmene med steiner som skal sprenges bort samt et undervannsskjær sørvest i sundet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 12. Sjømerket, varden på holmen, Støyda, sør for Måkeholmene. Foto: Karin Guttormsen 17

18 DEL 2: Forvaltningsplan : Buøya med Skarsholmen og Furuholmen Kart nr. 5: Buøya med Skarsholmen, FS og Furuholmen, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 18

19 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 55/2, 3, 4, 9, 10, 12 55/1, 5, 8, 12, 20 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Privat Forvaltning og drift Arendal Nærområde? Ja Nei Kommentarer - Buøya ligger øst i, nær Eydehavn. - Det meste av Buøya (FS ) eies av staten, den søndre delen eies av. Furuholmen (FS ) og Skarsholmen like øst for Buøya eies av henholdsvis staten og. - Gnr/bnr 55/2, 3, 4, 9, 10 og 12 eies av staten. Gnr/bnr 55/1, 5, 8, 12 og 20 eies av. - I sør er Buøya forbundet med fastlandet via ei kort bru for kjøring. - Fra sør til nord er Buøya inkl. Furuholmen og Skarsholmen ca. 1,7 km lang i luftlinje. - Forvaltning og drift. Skjærgårdstjenesten sørger for renovasjonen i strandsonen, mens ns øvrige driftsapparat tar seg av renovasjonen over land. - Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal på oppdrag for Aust-Agder fylkes. Turveiene/-stiene på Buøya vurderes å inngå i et nettverk av stier knyttet til kyststi. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Buøya er ei stor skogkledd øy med svaberg, sandstrender og grasbakker mot sjøen. Trevegetasjonen består av både bar- og lauvtrær med undervegetasjon. Mot nord mellom Buøya og Furuholmen og Skarsholmen er det et grunt parti, nærmest som en lagune. Naturtype: Ålegrassamfunn Buøya Verdi: Lokalt viktig Det finnes fire lokaliteter av vanlig ålegras som ligger relativt nær land. Alle er kategorisert som tette ålegressenger med kraftige planter. Helt sør på østsiden av brua ligger det en forekomst på 4 da, videre er det en på 3 da på vestsiden av Buøya ved Indre Stølen, en på 9 da i nordvest, og det er en i nord mellom Furuholmen og Skarsholmen på 6 da. Kilder Naturbase naturtyper: BN , Buøya BN , Buøya BN , Buøya BN , Buøya 19

20 Kulturminner Bygninger Adkomst/kommunikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Buøya har en historie med malmdrift helt tilbake til tallet. Arendal smelteverk og Det norske Nitridaktieselskap (Nitriden) startet sin drift i 1913 på Eydehavn. Direktører og funksjonærer til de to selskapene fikk bygget sine boliger på Buøya. Arbeiderne som bodde på Eydehavn eller andre hadde ikke adgang til øya som også den gang hadde flotte rekreasjonsområder. I dag finner en bl.a. steingjerder o.a. etter tidligere driftsmåter og kulturlandskap med hage- og parkelementer. Flere av de tidligere boligene står fortsatt og leies ut på grunnlag av avtaler som er godkjent av DN. Ansvar for vedlikehold er regulert i avtalene. Med bil, sykkel, til fots og med egen båt. Flere parkeringsplasser. Det er et vei- og stinett som gjør øya relativt lett tilgjengelig. Det er også anlagt trapp og bru mellom selve Buøya og holmene i øst slik at en også kan komme til fots ut til Skarsholmen og Furuholmen. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Lek, rekreasjon Telting Buøya er et turmål i seg selv med stor kapasitet for utøvelse av mange former for friluftsliv for folk i alle aldre og førlighetsgrader. Det er flere strender med sand både på østog vestsiden som er attraktive alt etter vind- og solforhold. Det er også svaberg hvor en kan stupe direkte ut i vannet. legger til rette for «Månedens tur» som en oppfordring til å komme seg ut og oppleve naturen og et ledd i ns folkehelsearbeid. For juli og august 2012 var Buøya turmålet. Renovasjon både med søppelstativer flere steder på øya og med containere på renovasjonsbrygge (Furuholmen). En tur til fots på langs av Buøya er ikke tilgjengelig for funksjonshemmede på hele strekningen. Strendene er imidlertid lett tilgjengelige fra parkeringsplass, men ikke tilrettelagt etter standard for universell utforming. Bruksfrekvensen er høy. 20

21 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ 9 Buøya Furuholmen: Fjerne toalettet 10 Buøya Furuholmen: Fornye renovasjonsbrygga 11 Buøya: Fornye trapp til bruovergang mellom Skarsholmen og Furuholmen Ansvar Arendal Arendal Arendal Gjennom- Kostnad føres år Buøya: Ny gjeste- /liggebrygge på vestsiden 13 Buøya: Eksisterende gjeste-/liggebrygge sør på østsiden, rives Arendal Arendal Total kostnad Fotografier Buøya med Skarsholmen og Furuholmen Figur: 13. Badestrand på Buøya, vest, lett tilgjengelig fra parkeringsplass også for funksjonshemmede. Foto:, «Månedens tur» juli og august

22 Figur: 14. Fra nord, Furuholmen t.h. og Skarsholmen t.v. i bildet. Det er gangbru i mellom. Figur: Foto: Karin Guttormsen Figur: 15. Gruntvannsområdet på Skarsholmen mot vest. Buøya i bakgrunnen i bildet. Fine forhold for båtutfart og strandbaserte aktiviteter. Godt med fortøyningsbolter og renovasjon. I bakgrunnen trappa som fører til brua mellom Skarsholmen og Furuholmen. Denne må fornyes. Figur: Foto: Karin Guttormsen 22

23 Figur: 16. Søppeltømming på Skarsholmen, her er det alltid mye folk. Martin Vigeland fra Skjærgårdstjenesten, Arendal i arbeid med å skifte sekker i søppelstativene. Figur: 17. Toalettet på Skarsholmen, trenger etterhvert også fornyelse. Figur: 18. Gjestebrygge /renovasjonsbrygga på Furuholmen må skiftes. Alle foto på denne siden: Karin Guttormsen 23

24 DEL 2: Forvaltningsplan : Frisøya (Friisøya) Kart nr. 6: Frisøya, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 24

25 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Bnr naturbase.no form 54/1 FS Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Arendal v/skjærgårdstjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Frisøya, FS ligger i Tromøysund ved munningen av Neskilen, nær tettbebyggelsen i Eydehavn. Ut fra beliggenheten er det naturlig å benevne Frisøya som nærområde selv om friluftslivsområdet er ei øy. - Frisøya brukes til beiting med storfe/ungdyr (2012). - har utarbeidet en opparbeidelsesplan for Frisøya, vedtatt i Utførelse av tiltak nr. 14 nedenfor er et ledd i gjennomføringen av denne planen. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Frisøya fremstår som ei skogkledd øy dominert av fattig furuskog, men også med en del lauvskog (eik og osp). Berggrunnen tilhører migmatitt-formasjonen med en del oppsprukket, rikere amfibolitt. Vegetasjonen med trær og busker strekker seg helt ned i strandsonen for det meste. Det er enkelte åpne glenner med grasdekke inne på øya og partier med svaberg i strandsonen. Naturtype: Kantkratt Frisøya Verdi: Viktig Øya er karakterisert av en del gamle engstykker, delvis av grunnlendt tørreng-type. Disse kan representere naturenger som ikke eller i liten grad har vært spavendt og gjødslet. Kantskogen langs disse engstykkene bør kunne ha elementer av rik lågurtskog med innslag av hassel og eik. Øya er ikke nærmere kartlagt, men topografi/geologi, markslag og avstandsvurdering tilsier at det i de havnære områdene finnes elementer av rike kantkratt, tørrbakker og strandberg. I disse områdene finnes trolig velutviklet tørreng-blodstorkenebbeng slik det finnes dokumentert f. eks. på liknende, beskyttede amfibolitt-øyer/holmer i Tvedestrandskjærgården. Trolig er det også elementer av rik strandeng-vegetasjon i buktene. Registreringen er Naturbase oppgitt til 275 da. Det er inkl. nært sjøareal iflg. kart. Naturtype: Ålegrassamfunn Frisøya sør Verdi: Viktig Det er to lokaliteter med vanlig ålegras nær land sør på Frisøya ved en odde mellom to større viker. Lokalitetene har områdebeskrivelse, «I gytebasseng». Den største er på 1 da, den andre er oppgitt til 0 da. 25

26 Kulturminner Bygninger Adkomst/kommunikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Frisøya nordvest Verdi: Lokalt viktig Det er en forekomst på 1 da med vanlig ålegras nær land ved en odde nordvest på Frisøya. Denne har områdebeskrivelse, flekkvise forekomster. Kilder - Naturbase naturtyper: BN , Frisøya BN , Frisøya BN , Frisøya Med referanse til Wikipedia skal øya ha navnet sitt etter sjøfolk fra Friesland som brukte havna. Den ble benyttet til lagring av trelast som skulle til utlandet. Det har tidligere vært gruvedrift på øya, hovedsakelig utvinning av jernmalm. Det har også vært et skipsverft på øya ( ) og i en periode også et gjestgiveri ( ). Bygningene er brent, men det er rester i terrenget etter virksomhetene. Det er ingen bygninger, men en fyrlykt på østsiden av øya. Den ble flyttet dit fra Bukkevikskjær i Kun med egen båt. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Sykling Klatring Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Telting Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Øya byr på et interessant turterreng med varierende landskapsinntrykk og rester etter tidligere næringsvirksomhet. Fortøyningsbolter. Bruksfrekvensen er lav, men forventes å øke etter rydding av vegetasjon. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Gjennom- Kostnad Ansvar føres år 14 Rydding av Ryddingen vil omfatte både Arendal vegetasjon trær og busker Total kostnad

27 Fotografier Frisøya Figur: 19. Frisøya sett fra nord, Tromøysund t.v. i bildet. Storvokst blandingsskog av bar- og lauvtrær preger landskapsbildet. Foto: Karin Guttormsen Figur: 20. Frisøya sett fra øst mot Tromøysund. Storfe/ungdyr beiter på de åpne grasarealene og holder disse åpne for ikke å bli gjengrodd. Nettet med stier, steingjerder og andre kulturlandskapselementer inne på øya, er vanskelig å se fra sjøen. Foto: Karin Guttormsen 27

28 DEL 2: Forvaltningsplan : Tromlingene Kart nr. 7: Tromlingene, FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 28

29 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Sikret Areal Grunneier Forvaltning Nærområde? Bnr naturbase.no form år (da) og drift 219/1, FS Erverv Stat Arendal 2, 3, 4, Ja 6, 7, 8, Avtale v/skjærgårdstjenesten. Nei Kommune/ 9, 12, frilusftsråd 14,16, Verneforskrift: 18,19, Fylkesmannen Privat 20,22, i Aust-Agder. 24,27, Oppsyn: SNO 31,33, 38 Kommentarer - Øya Tromlingene ligger utenfor Tromøya og er på ca. 500 da. Øya er nesten delt i to, det er et smalt eid som binder sammen østre og vestre del. - Tromlingene ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdsparken i Østre del av Tromlingene er vernet som landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning. Arealet inngår i Raet landskapsvernområde (lvo). Vestre del av Tromlingene er vernet som naturreservat (våtmark). Arealet utgjør Tromlingene naturreservat (nr). - Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter Tromlingene, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat». - Tromlingene eies i et sameie av gårdene på Alve på Tromøya. Tromlingene brukes aktivt til sauebeite. - Det er i senere år utført omfattende einerrydding på østre del for å fremme formålet med landskapsvernet. Etter ryddingen er det blitt mer åpent og derved bedre forhold for allment friluftsliv og beiting. - Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater om naturkvalitetene i naturreservatet og i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde,, Aust-Agder". Den gir detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag. forklaring beskrivelse Naturgrunnlag Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Landskap Landskapet på Tromlingene har særegne kvartærgeologiske naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante moreneavsetninger fremtrer på overflaten som lange sammenhengende, terrasserte strandvoller av rullestein. Topografien er relativt flat med høyeste nivå på ca. 14 m.o.h. Rullesteinsformasjonene er resultatet av prosessene både under og etter bortsmeltingen av innlandsisen for år siden. Over havnivå har bølger arbeidet i morenematerialet slik at finmaterialet er vasket ut og store mengder rullestein og steinblokker er blitt liggende igjen i overflaten. På visse strandstrekninger er det finkornet materiale av sand og mudder som gir grunnlag for utvikling av 29

30 strandenger og gruntvannsområder. Mudderbankene er viktige for bl.a. flere arter fugl. Enkelte strekninger har sand/skjellsand på strand og bunn som gjør dem egnet for bading. Naturtype: Israndavsetninger Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest Verdi: Viktig Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis på land og under vann, sjøbunn da inngår i registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske utstrekningen omfattes i hovedsak av verneformålet for Raet lvo:»formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i Aust-Agders kystområde.» Naturtype: Poller Tromlingene Verdi: Svært viktig. Opplysningen gis med referanse til Naturbase BN , Tromlingene. Det er imidlertid ikke nærmere utdypet hvordan naturtypen arter seg på Tromlingene. Naturtype: Ålegrassamfunn Tromlingene Verdi: Lokalt viktig. Det er to lokaliteter med vanlig ålegras nær land av Tromlingene. Det er en med flekkvise forekomster på 14 da på østre del. Den ligger på innsiden mot Tromlingsund, utenfor Melkevollen. Det er også en lokalitet med tette ålegrasenger med kraftige planter på 8 da på vestre del nær Båsebukta mot Tromlingsund. Naturtype: Havstrand strandenger Tromlingene har mudderbanker, tangvoller og frodige strandenger mot Tromlingsund. Noen strandenger er av nasjonal verneverdi iflg. NIVA rapport fra På oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen har Biofokus fra 2011 i oppdrag å foreta ny havstrandkartlegging bl.a. på Tromlingene. Oppdraget er å kartfeste strandengene nøyaktig og klassifisere dem etter nytt kriteriesett. Naturtype: Littoralbasseng Vestre Bagrassen Verdi: Viktig På Tromlingene, sørøst i landskapsvernområdet er det registrert et areal på 1 da med naturtypen, littoralbasseng. Artsdata Strandengplanter som dverggylden og jordbærkløver er registrert i Tromlingene nr. Smånesle forekommer i strandsonen på Tromlingene bl.a. i Vabukta og på østre del mot Skare hvor den ble observert senest sommeren Jordbærkløver som vokser krypende inngår i beitegraset på Tromlingene. Der ble den lokalisert i 2000 på grasbakke nær sjøen, ca. 15 cm over havnivå. Jordbærkløver er rødlistet som sterkt truet (EN), mens smånesle er rødlistet som sårbar (VU). 30

31 Kulturminner Bygninger Adkomst/kommunikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Dyreliv fugler Tromlingene har en variert sammensetning av naturtyper som treffer preferansene godt til et bredt spekter av trekkende fugler. Næringsrike gruntvannsområder gir god næringstilgang for dykkende ender, lommer, skarv og terner. Mudderbukter og tangvoller er særlig viktige for rastende vadefugler. På Tromlingene er det også åpne grassletter som gir gode rasteforhold for ulike piplerker, trostearter og for eksempel storspove og småspove. Buskvegetasjonen gir le og skjul for arter som tornirisker, bergirisker o.a. Tromlingene er sannsynligvis den lokaliteten i Aust-Agder som har størst artspotensiale når en tar med arter som tilfeldig gjester området. Potensialet antas å være mye større enn de 106 artene som er registrert. Øya ligger helt ut mot havet, og det er kort avstand over til Skagen i Danmark som er en viktig ledelinje særlig på nordgående trekk. Både ved de årlige sjøfugltellingene og totaltellingene er samtlige voksne sjøfugl telt opp. Ved totaltellingen i 2007 ble det registrert sjøfugl totalt i fylket mot i For Tromlingene finnes det foreløpig ingen tidsserier basert på systematiske tellinger, kun sporadiske observasjoner. Kilder Naturbase naturtyper: BN , Tromlingene innside BN , Tromlingene innside BN , Tromlingene innside Naturbase biologisk mangfold: BN , Raet BN , Vestre Bagrassen NIVA rapport 1994, Havstrand på Sørlandet Arealene på hele Tromlingene representerer et historisk natur- og kulturlandskap med einerbakker og gravrøyser som fra gammelt av har vært et beitelandskap. Beiting med sau har vært det tradisjonelle beitemønsteret med dyr fra gårdene på Alve, inne på Tromøya. Det er ingen bygninger på Tromlingene. Kun med egen båt 31

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1:

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Stord kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Planen er revidert i 2014, 10.03.2014 Ringerike for 2013-2018 Skagnesodden Finsandodden Ringkollen Fakta om kommunen pr 20.092012 Antall innbyggere

Detaljer

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Rygge for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 25.05.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Vedlegg 1 - Friluftslivsområdene. Innhold

Vedlegg 1 - Friluftslivsområdene. Innhold Innhold Flatskjæra, Terneskjæra... 5 Kjeholmen Lyngør fyr... 5 Ytre Lyngør og Speken... 5 Nautholmene... 7 Klåholmen, Håholmene og Kvernskjær... 8 Sandskjæra... 8 Risøya... 8 Generelle trekk, Tvedestrand:...

Detaljer

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune 1 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 47 / 3, 8 og, 48 / 84 FS-nummer naturbase.no FS00000632 Sikring s form Sikret år Erverv Avtale 1964,

Detaljer

RISØR KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

RISØR KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER RISØR KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Store Vardøya Risøya Brennholmen, Olavsholmen m.fl. Finnøya Urheia Mindalen Linpon Randvik Saltbuholmen Stangholmen

Detaljer

Tysvær kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2010) 2013-2017 DEL 1:

Tysvær kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2010) 2013-2017 DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Tysvær kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2010) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

LILLESAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER LILLESAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Smørholmen, Skjødøya og Lyngholmen Sandsnes og Julebauen Skauerøya Rundsholmen (Rånnsholmen) Gitkilholmen,

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for 2013-2017 Fakta om pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Vågan for 2013-16. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr 01.08.2012 DEL 1:

Vågan for 2013-16. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr 01.08.2012 DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2013-16 Fakta om kommunen pr 01.08.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Vindafjord kommune 2013-2017

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Vindafjord kommune 2013-2017 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vindafjord kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2010) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

GRIMSTAD KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER GRIMSTAD KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Hasseltangen og Sømsbukta Kvennebekken Storesand og Randvika Movika Terkelsbukt og Stangholmene Grefstadvika

Detaljer

Skodje kommune for 2013-2018

Skodje kommune for 2013-2018 Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Skodje kommune for 2013-2018 Statleg sikra friluftsområde i Skodje kommune pr 2013 Fakta om kommunen pr 13.11.2013 Antall innbyggere Ant innbyggere

Detaljer

Krødsherad kommune for 2013-2018

Krødsherad kommune for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sia friluftslivsområder Krødsherad for 2013-2018 Fakta om n pr 31.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sia friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

TVEDESTRAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

TVEDESTRAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER TVEDESTRAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Ytre Lyngør med Spekholmen Najadens Minne Bukkeholmene Askerøya Nautholmene og Askerøy Gåsholmer Gjessøya

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Forvaltningsplan. Skjærgårdsparken i Søgne. Investeringsplan for perioden 2013 2018. Fra Helgøya mot Skarvøya 1

Forvaltningsplan. Skjærgårdsparken i Søgne. Investeringsplan for perioden 2013 2018. Fra Helgøya mot Skarvøya 1 Forvaltningsplan Skjærgårdsparken i Søgne Investeringsplan for perioden 2013 2018. Fra Helgøya mot Skarvøya 1 Innhold Fakta om kommunen side 3 Oppsummering/handlingsplan side 4 Total kostnader side 5 Sikra

Detaljer

Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4

Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4 Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4 Asperøya - plan for skjøtsel og besøk K 1-5 Asperøya slått

Detaljer

Øvre Eiker for 2013-2018

Øvre Eiker for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Øvre Eiker for 2013-2018 Nedre Sandøra Sundhaugen Fakta om kommunen pr 01.07.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra

Detaljer

RØYKEN for 2013-2018

RØYKEN for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig og kommunalt sikra friluftslivsområder RØYKEN for 2013-2018 Gamle Drammensbanen Ellefstranda /Nærsnestangen Hernestangen Høvikvollen Fakta om kommunen pr 07.01.2012

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/625 Arkiv: L12 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato 4/12 Hovedutvalg

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Beskrivelse av vernegrenser

Beskrivelse av vernegrenser Beskrivelse av vernegrenser Jomfruland nasjonalpark Vestre Stråholmen landskapsvernområde Østre Stråholmen landskapsvernområde Februar 2016 1. Om grensebeskrivelsen Vernekartet er grunnlaget for merking

Detaljer

Mulighetenes leirsenter

Mulighetenes leirsenter Mulighetenes leirsenter Utleiehytte Kyststi Folkesti Ridesti Bilvei Sti Vi har plass til alle Med et område spesielt tilrettelagt for idrett, sjø- og friluftsaktiviteter, har Hove leirsenter utviklet

Detaljer

10. Områdepresentasjon Kvinesdal. 1. Sande 2. Bines 3. Fornesodden 4. Haugelandstrand 5. Tangen - Hålandstrand 6. Rørvik

10. Områdepresentasjon Kvinesdal. 1. Sande 2. Bines 3. Fornesodden 4. Haugelandstrand 5. Tangen - Hålandstrand 6. Rørvik 10. Områdepresentasjon Kvinesdal 1. Sande 2. Bines 3. Fornesodden 4. Haugelandstrand 5. Tangen - Hålandstrand 6. Rørvik 187 1. Sande Status sikring Areal (daa) Gnr./bnr. Skjærgårdspark 2 14/2,16,19 Planstatus

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bodø for 2013-2018

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bodø for 2013-2018 Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bodø for 2013-2018 1 Innholdsfortegnelse DEL 1... 3 Forvaltningsplan Bodø... 4 Område nr.1: Låter... 4 Område nr.2 :Kjerringøyene og Kjerringøyværet...

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna

Detaljer

Forvaltningsplan 2012-2021 2010-2019. FORVALTNINGSPLAN Hasseltangen FOR RAET LAND- NATURRESERVAT. natur reservat

Forvaltningsplan 2012-2021 2010-2019. FORVALTNINGSPLAN Hasseltangen FOR RAET LAND- NATURRESERVAT. natur reservat Forvaltningsplan 2012-2021 2010-2019 FORVALTNINGSPLAN Hasseltangen FOR RAET LAND- SKAPSVERNOMRÅDE, land skaps vern område TROMLINGENE NATURRESERVAT og søm-ruakerkilen OG STORE TORUNGEN NATURRESERVAT natur

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010 IDEÈR FOR, NOVEMBER 2010 Grøningstraen Grøningstraen er Kvitsøy kommunes største friområde med sandstrand, grillhytte, utsiktspunkter, båtfester og handicaptoalett. For at friområdet skal fungere mer tilfredsstillende

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV. Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien. Frist for innspill 06.06.

KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV. Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien. Frist for innspill 06.06. KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien Frist for innspill 06.06.15 DELSTREKNING 1; ØSTRE VESSØYA (her i rødt) Fra Østre Vessøya legges

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Turorientering for padlere 2016

Turorientering for padlere 2016 Turorientering for padlere 2016 Nå utfordres du til å prøve ut nye steder, de små ukjente idyllene og andre overraskelser. Drøbak kajakklubb har satt ut 10 poster for sesongen 2016 (mai sept). Her må du

Detaljer

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING Dato: 14.11.11 Saksnr: 2011/4392 Kommune: Lenvik, Troms Sted: Olderhamna, Finnsnes Sjøkart nr.: 83 Type sak: Søknad fra Kystverket angående

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Lier for 2013-2018. Fakta om kommunen pr 01.07.2012

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Lier for 2013-2018. Fakta om kommunen pr 01.07.2012 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Lier for 2013-2018 Svangstrand Damtjern Eikssetra Gamle Drammensbanen Engersand Fakta om n pr 01.07.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 20 turmål i Agdenes er valgt ut som kjentmannsposter. I heftet er det informasjon om postene og hvordan en kommer dit. Det

Detaljer

Rådmannens kommentar: Det foreslåtte alternativet i innspillet er godt og uproblematisk så lenge det går over samme eiendom.

Rådmannens kommentar: Det foreslåtte alternativet i innspillet er godt og uproblematisk så lenge det går over samme eiendom. 16.04.15 Vedlegg til Kommunedelplan For Grønnstruktur og Friluftsliv - Drøftingssak om valg av trase for kyststi. KYSTSTI; OVERSIKT OVER INNSPILL VEDRØRENDE VALG AV TRASE Delstrekning 1; Østre Vessøya

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av forvaltningsplanen for skjærgårdsparken i Søgne med handlingsplan for 2014-2018.

Saksframlegg. Revidering av forvaltningsplanen for skjærgårdsparken i Søgne med handlingsplan for 2014-2018. Søgne kommune Arkiv: 145 Saksmappe: 2012/2187-10047/2014 Saksbehandler: Arnfinn Håverstad Dato: 17.03.2014 Saksframlegg Revidering av forvaltningsplanen for skjærgårdsparken i Søgne med handlingsplan for

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Hurum for 2013-2018. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr 01.01.2012 DEL 1: Kinnartangen/ Nesset/Sandspollen

Hurum for 2013-2018. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr 01.01.2012 DEL 1: Kinnartangen/ Nesset/Sandspollen DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Hurum for 2013-2018 Kinnartangen/ Nesset/Sandspollen Freyborg Støa Fakta om kommunen pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging TURER I RISSA KOMMUNE Med god tilrettelegging. 1 Innhold 5 turer langs Perler på en snor!... 3 1. Stykket helleristninger, Stadsbygd... 3 2. Reins Kloster, ved Rissa sentrum... 4 3. Nebbesheia, Hysnes,

Detaljer

Møteprotokoll. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Sørlandets kystnatursenter, Bryggegata 10, Mandal

Møteprotokoll. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Sørlandets kystnatursenter, Bryggegata 10, Mandal Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 25.09.2012 Tidspunkt: 10:00 Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Sørlandets kystnatursenter, Bryggegata 10, Mandal Følgende faste

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

Natur- og kulturlandskap. Kvartærgeologi, botanikk

Natur- og kulturlandskap. Kvartærgeologi, botanikk Tabell 3. Beskytta områder i Vansjø- / Hobølvassdraget (MORSA) Navn Kommune Lovverk / Verneform Verneformål Områder vernet i medhold av Naturvernloven Stenerudmyra Hobøl, Spydeberg Naturreservat Myr Limnogen

Detaljer

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps Enkel stedsanalyse SANDØYA foto:google Maps Plantiltakshaver: Mørekrysset AS 30.08.2015 SANDØYA I DAG Sandøya er en øy i Sandøy kommune, ytterst i Møre og Romsdal. Øya er ca 1.03 km2 og ligger lengst nord

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE landskapsarkitekter mnla Januar 2003 Revidert oktober 2003 2 Innhold 1.0 INNLEDNING 2.0 FOTO FRA OMRÅDET 3.0 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga Dokument type Analyse Dato 09.09.2013 Rev.8.10.2013 Landskapsanalyse Landskapsanalyse AUSVIGA Revisjon A. 2013/10/08 Dato 2013/09/09 Utført av Hanne Alnæs Kontrollert Mari-Ann Ekern av Godkjent av Hanne

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle fase 3 : stedsforståelse boltefeste 1,6 km (båt) 3 km (gå) 1,6 km (båt) 3 km (gå) Stuevika : det gode badeliv eksponert

Detaljer

Tilgjengelige turområder i Hønefoss

Tilgjengelige turområder i Hønefoss Tilgjengelige turområder i Hønefoss Innledning Ringerike kommune kartla tilgjengeligheten til og i friluftsområder i Hønefoss høsten 2015. Kartlegging av tilgjengelige turområder er utført av kommunens

Detaljer

KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE

KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE Rute for menneskelig ferdsel til fots. Kan ha mange utforminger og gå på ulike fysiske underlag. Fotruter kan gå i fjellområder, skog, i kulturlandskap eller som spaserruter

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde. Arendal kommune, Aust-Agder

Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde. Arendal kommune, Aust-Agder Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde Arendal kommune, Aust-Agder 15. februar 2005 4. Skjøtsel og tiltak For de arealene i landskapsvernområdet som ikke inngår i noen sone, gjelder kun de generelle

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R

A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R Midtre Revøy Gnr 5, Bnr 15 Gnr 6, Bnr 2 og 10 Lyngdal kommune Oversiktsbilde tatt

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

11. Områdepresentasjon Flekkefjord

11. Områdepresentasjon Flekkefjord 11. Områdepresentasjon Flekkefjord 1. Brufjell, Sandvika, Egderholmen 2. Berefjord 3. Napp 4. Li 5. Bekkedal 6. Kådøy og Lamøy 7. Prestøy og Narvøy 8. Dragøy 9. Laugøy 10. Husøy 11. Tarmevika 12. Torsøyene

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER. 99c Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 28.06.95 i henhold til plan og bygningslovens 27. Asker kommune, teknisk sjef, 20. mars 1996. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Arkeologisk registrering i vindparken på Lutelandet vår 2009, Fjaler kommune FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Innhold 1. Innledning.. 3 2. Påviste kulturminnelokaliteter. 4 2.1. Lokalitet 27 røys. 5 2.2.

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

BAB Omsorg AS sommertilbud 2013

BAB Omsorg AS sommertilbud 2013 sommertilbud 2013 Sommerleir til Tromøy 8 22. juli 2013 Tromøya ligger fantastisk flott i skjærgården ved Arendal. Av aktiviteter kan vi nevne strandliv, turstier, lekeplasser og tur til Dyreparken. Alt

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Region nord Vegavdeling Finnmark Plan og forvaltning Dato:17. september 2012 E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Alle

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

Hvem står bak Merkehåndboka

Hvem står bak Merkehåndboka Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging

Detaljer

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet OMRÅDETYPER Kode Områdetype Kartfigur LR Leke- og rekreasjonsområde Flate NT Nærturterreng Flate

Detaljer