GRIMSTAD KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GRIMSTAD KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER"

Transkript

1 GRIMSTAD KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Hasseltangen og Sømsbukta Kvennebekken Storesand og Randvika Movika Terkelsbukt og Stangholmene Grefstadvika Valøyene Marivold Indre Maløya Store og Lille Hampholmen Ytre Maløya Indre og Ytre Leiholmen, Ø. g V. Svertingen og Teistholmen m.fl. Håkallen Groos Herøya Bjorøya og Fristelsesholmene Kjekstadneset Kalvehageneset m. Havnespynten og Sundholmene Homborøya, Hove Kalvøy og Dannevik Kalvøy Langøy, Aset m.fl., Store og Lille Ålesøy Lille Bjørkøy og Fladholmen 1

2 Figur: 1. FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR FRILUFTSLIVSOMRÅDENE: 2

3 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for Kart nr. 1:, oversiktskart over statlig sikrede friluftslivsområder Fakta om n pr Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder (antall)

4 DEL 2: Forvaltningsplan : Hasseltangen og Sømsbukta Kart nr. 2. Hasseltangen, FS og Sømsbukta, FS Hasseltangen ligger i vest mot Sømskilen og i øst mot havet, Skagerrak. Midt på Hasseltangen ligger industriområdet som dekker flere fabrikker som produserer fritidsbåter, «båtfabrikkene». Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1. 4

5 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 58/2 58/25 58/2 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Grimstad Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Hasseltangen ligger lengst øst i mot grensen til Arendal. Hasseltangen ligger på fastlandet og grenser til sjø mot øst, nord og vest. - Eiendommene eies av. Gnr/bnr 58/2 ble skilt ut fra Søm gård, gnr/bnr 58/1 i 1852 og har vært i kommunalt eie siden Eiendommens utmark utgjør i dag viktige friluftslivsområder. Gnr/bnr 58/25 er en teig som er kommet til senere gjennom fradeling/makeskifte. Den ligger nord for industriområdet/ båtfabrikkene og grenser inntil 58/2 på Hasseltangen. - FS er i Naturbase benevnt som Hasseltangen indre og omfatter geografisk en teig, nordvest. I denne forvaltningsplanen er området benevnt som Hasseltangen friluftslivsområde og definert med fire teiger. To teiger er på ytre del med en mot nordøst og en mot nordvest på Hasseltangen og to lenger sør på Kråka, jf. kart nr Hasseltangen (FS ), Sømsbukta (FS ) og areal (FS ) inngår i Hasseltangen landskapsvernområde, lvo. Jf. Naturbase VV Det foreligger forvaltningsplan for verneområdet fra 2011, «Forvaltningsplan for Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat». - Hasseltangenområdet er viktig for friluftsliv hele året for folk i alle aldre og førlighetsgrader. Det ligger nær større befolkningskonsentrasjoner både i Grimstad og Arendal r. Flere fremtidige boligfelt er under regulering og utbygging i begge ne og vil få Hasseltangen i sitt nærmiljø. - har igjennom mange år satset på at Hasseltangen, de ytre teigene mot nord skal bli et attraktivt område for folk med rullestoler, barnevogner og rullatorer m.m. Da n i 1993 la til rette for at rullestoler skulle komme opp til et berg med flott utsikt over havet, var det noe nytt som ble godt mottatt av brukerne. Jf. figur: 16. I dag er Hasseltangen godt tilrettelagt for funksjonshemmede, og n arbeider for ytterligere å forbedre forholdene. - Mulighet for sammenhengende kyststi i de fem kystne i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkes. Mulighetene for kyststinett i er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi vil gå gjennom Hasseltangen og Sømsbukta friluftslivsområder, jf. kart nr. 2 - kombinasjon av røde og sorte linjer. Tiltaket er også fremhevet og begrunnet i forvaltningsplanen for Hasseltangen lvo. 5

6 Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Hasseltangen og Søm-Ruakerkilen er en del av Ra-morenen som er den mest markante og ruvende randavsetning vi har fra siste istid. Natur- og kulturlandskapet er egenartet. Området på selve Hasseltangen har parkmessig skjøttet bøkeskog, sandstrand og graskledt bakland. Ytre del mot nord veksler mellom dominante isskurte svaberg og partier med ulike vegetasjonstyper. Naturtype: Rik edellauvskog Hasseltangen Verdi: Svært viktig 29 da av vestsiden av ytre Hasseltangen har utforming som lågurt-eikeskog. Topografi/geologi: Lokaliteten ligger på Raet, rett før moreneryggen går ut i havet. Den er preget av forholdsvis grove løsmasser av sand og grus. På utsiden grenser området opp mot en grunnlendt fjellrygg. Vegetasjon: Lokaliteten er preget av relativt fattig, men også noe rikere, parkpreget bøk-eikeskog med store og gamle bøke- og eiketrær. Skogen har et parkmessig preg. Endel bøketrær er hogd i de seinere årene. Det er registrert 8 rødlistede sopparter, to vedboende knyttet til bøkestubber, en til eikestubber og ellers jordboende arter knyttet til rik edellauvskog. De beskrevne naturkvalitetene er vernet gjennom verneforskriften for Hasseltangen lvo. Naturtype: Ålegrassamfunn Hasseltangen nordvest Verdi: Svært viktig Det er en forekomst på ca. 50 da i Sømskilen som ligger nær land på vestsiden av Hasseltangen. Den karakteriseres med tette ålegrasenger med kraftige planter. Artsdata Det er påvist leveområde for gullbittersopp og oksetungesopp i edellauvskog på Hasseltangen, ytre del. Oksetungesopp er rødlistet som NT nær truet. Det er videre påvist leveområde for stort stubbehorn i edellauvskogsområdet. I barskog på Hasseltangen, ytre del er det påvist leveområde for pukkelkremle. Kilder Naturbase naturtyper: BN , Hasseltangen BN , Sømskilen Naturbase artsdata: BA , Hasseltangen BA , Hasseltangen BA , Hasseltangen BA , Hasseltangen 6

7 Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Det er flere gravrøyser og en steinsetting. Hasseltangenområdet har gammel bosetting med flere gårdsbruk som også drives i dag. Gamle steingjerder preger kulturlandskapet. Noen lange markerer eiendomsgrenser, mens andre har fungert som skille mellom innmark og utmark. Ett av disse ble restaurert fra grunnen av i 2010/2011 som ett av tiltakene i forvaltningsplanen for Hasseltangen lvo. Ingen Til fots, med sykkel, bil og båt Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Familievennlig område med badestrand og store grøntarealer med bøketrær som dominant trevegetasjon. Området er tilpasset funksjonshemmede brukere med bl.a. asfalterte stier med jevnt over lav helningsvinkel. Fra tilpasset brygge kan en fiske sjøørret. Naturopplevelser knyttet til Raet gir stort utbytte for folk på tur. Tilrettelagt for funksjonshemmede. Alle innretninger er tilgjengelige for funksjonshemmede. Informasjonstavle. Parkeringsplass for bil og sykkel, asfalterte stier ned til strand, brygge og opp til høyde med utsikt over havet. Bord/benker og grill-/bålplass. Renovasjon med Molokbeholder og kildesortering. HC toalett. Bruksfrekvensen er svært høy. Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, (MF) i Grimstad kom i sitt møte med innspill til arbeidet med forvaltningsplanen. Hasseltangen er godt tilrettelagt for funksjonshemmede, men rådet pekte på behov for baderampe ved strand. Videre mente MF at utsiktspunktet på høyden mot havet burde utstyres med en sittebenk av stål og et høyere gjerde. 7

8 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 1 Rive eksisterende HC toalett og bygge nytt HC toalett på samme sted. Eksisterende toalett er fra 1970 tallet og må fornyes. Tiltaket vurderes til ikke å være i strid med vernebestemmelsene for Hasseltangen lvo. Bygget er ikke prosjektert eller endelig kostnadsberegnet (2012). Grimstad Skaffe og montere baderampe for funksjonshemmede, ønsket av MF. Området ligger værhardt til, og tiltaket må vurderes nøye. Innretningen må tåle sterke krefter av sjø. Grimstad Utsiktspunktet. Skaffe og montere sittebenk av stål, ønsket av MF. Tiltaket forutsetter terrenginngrep for innfesting. Tiltaket må vurderes i forhold til vernebestemmelsene for Hasseltangen lvo. Grimstad Utsiktspunktet. Rive eksisterende gjerde av tre og erstatte det med et høyere gjerde i robust materiale, ønsket av MF. er usikker på om det er riktig å lage det høyere, men det kan være mer robust. Intensjonene med nåværende høyde er at det skal fungere som bord for rullestol. Grimstad Gjennomføre og skilte regulert turveitrasé langs Sømskilen på utsiden av båtfabrikkene. Gjenoppta tilrettelegging av turstien på vestsiden av industriområdet. Den inngår i reguleringsplanen fra 2004 for Hasseltangen industriområde. Grimstad Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Rydde noe mer strender vestover mot båtfabrikkene, kjøre på sand på strender, legge ut en badebrygge. Bestandsregulere vegetasjonen. Påfyll med sand må avklares i forhold til vernebestemmelsene for Hasseltangen lvo. Del av en fremtidig kyststi vil gå gjennom Hasseltangen og Sømsbukta friluftslivsområder. Bl.a. vil den følge den kommende turstitraseen langs Sømskilen på utsiden av industriområdet (båtfabrikkene). Jf. kart nr. 2 og tiltak nr. 5. Turstien på denne strekningen er inntatt i vedtatt reguleringsplan for Hasseltangen industriområde. Tiltaket er imidlertid ikke gjennomført etter forutsetningene i reguleringsplanen. Gjennomføring av tilretteleggingen som forutsatt, vil innebære en sammenlenking og vesentlig standardheving av turmulighetene på Hasseltangen. 8

9 Gjennomføringen vil også føre til at potensialet for kyststinett i denne delen av n, vil bli bedre utnyttet. Stinettet vil bli mer variert og få en standard som kvalifiserer for kyststi. Tiltaket er også fremhevet og begrunnet i forvaltningsplanen for Hasseltangen lvo. Fotografier : Hasseltangen og Sømsbukta Figur: 2 og 3. Badestrender på Hasseltangen mot Sømskilen. De er vestvendte med ettermiddagssol og med store åpne grasarealer med muligheter for varierte strandbaserte aktiviteter. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (MF) i Grimstad har påpekt behov for en baderampe her. Foto: Karin Guttormsen Figur: 4. Til Hasseltangen kommer en til fots, med sykkel eller bil. Parkeringsplassene nærmest er skiltet for funksjonshemmede. Det er stativer for sykkelparkering flere steder i området. 9

10 Figur: 5. Tilretteleggingstiltakene på Hasseltangen er funksjonelle med bl.a. kombinert ilandstigningsog fiskebrygge også tilpasset funksjonshemmede. Foto: Karin Guttormsen Figur: 6. På grunnlag av svært høy bruksfrekvens, er det tatt i bruk kildesortering på Hasseltangen. Agder Renovasjon har ansvar for tømming. I bakgrunnen, «Molok» tanken for søppel som har vært i bruk i flere år og fortsatt er i bruk. Foto: Karin Guttormsen Figur: 7 og 8. Turmulighetene er mange på Hasseltangen, langs sjøen og i bøkeskogen, figur 8 t.h. Enkelte steder er det også skiltet der en må gå utenom som rundt hytta ytterst på Hasseltangen, jf figur 7 t.v. og sort linje på kart nr. 2. Potensialet er stort for lengre sammenhengende tursti-løyper som også vil ha stor betydning i en kyststisammenheng. Jf. bildene nedenfor, figur 9 til 14. Foto: Karin Guttormsen 10

11 Figur: 9 og 10 øverst, 11 og 12 i midten og 13 og 14 nederst, er knyttet til tiltak nr. 5. I reguleringsplanen for Hasseltangen industriområde er det innregulert en tursti langs Sømskilen fra turveien på Raryggen i sør, bildene øverst. Bildene i midten viser dagens sti videre ned langs skråningen til fabrikkområdet og trase for fortsettelse videre nordøstover langs strandsonen, Sømskilen, figur 12 - bak containeren. Passeringen er ikke tilrettelagt eller skiltet. Å finne stien i nordøst, figur 13 t.v. til den lille sandstranden nord for fabrikken, figur 14 t.h. er ikke opplagt. Foto: Karin Guttormsen 11

12 Figur: 15. Eksisterende HC toalett er fra tallet og må fornyes. Planlagt tiltak omfatter å rive eksisterende og bygge nytt HC toalett på samme sted. Foto: Karin Guttormsen Figur: 16. Plass med utsikt over havet ble tilrettelagt med adkomst for rullestolbrukere i 1993 bl.a. ved at turveien dit opp ble asfaltert. Mange har hatt glede av plassen siden den ble anlagt. Utklipp fra Grimstad Adressetidende med intervju med bygartner Ove Bach, Figur: 17. Samme sted i Skråningen utenfor gjerdet står steilt i havet. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, (MF) påpeker behovet for et høyere gjerde i mer robust materiale og montering av benk også i robust materiale. Foto: Karin Guttormsen 12

13 Del 2: Forvaltningsplan : Kvennebekken Kart nr. 3. Kvennebekken FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1. 13

14 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 56/29, 30, 31 56/26 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) 9 9 Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Grimstad Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Kvennebekken friluftslivsområde ligger på fastlandet og grenser til sjøen. Området består av flere teiger som ligger inntil hverandre. Staten eier gnr/bnr 56/29, 30, 31 som også omfatter holmer i Kvennebekkbukta. eier 56/26. Teigene omslutter bukta, Kvennebekkbukta. Alle teigene i Kvennebekken brukes og driftes under ett. - Arealene for Kvennebekken friluftslivsområde omfattes av Hasseltangen landskapsvernområde, lvo. Jf. Naturbase VV Det foreligger forvaltningsplan for verneområdet fra 2011, Forvaltningsplan for Hasseltangen landskapsvernområde og Søm- Ruakerkilen naturreservat. - Kvennebekken som renner ut i Kvennebekkbukta, er en gytebekk for sjøørret. Den er imidlertid ikke god. Den har for mye forurensning og tørker lett ut. - Kvennebekken ligger i gang- sykkelavstand fra større boligfelt og flere boliger i nærheten. - Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystne i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkes. Mulighetene for kyststier i er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi vil gå gjennom Kvennebekken friluftslivsområde. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Topografisk er arealet slakt skrånende mot sjøen, Kvennebekkbukta er relativt grunn. Det er fin sandstrand langs vestsiden, mens stranda mot øst er mer steinete. Det er bakland med grasbakke som klippes regelmessig gjennom sesongen. Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nord på gnr/bnr 56/26 ligger Kvennebekkrøysa som skal være den største og mest intakte gravrøysa i Aust-Agder. Steingjerde som markerer tidligere eiendomsgrense. 14

15 Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Kommunal pumpestasjon, renseanlegget står ved bekken/parkeringsplassen. har ansvar for bygning, teknisk utstyr og drift. Til fots, med sykkel og bil. Atkomst med egen båt er mindre aktuelt. Det er for grunt for adkomst med fritidsbåt, kun mindre båter kan komme helt inn. Fortøyning av fritidsbåter på bestemte steder ute i bukta, er private rettigheter. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Kvennebekken er et fredelig lite område som først og fremst er egnet for bade- og strandliv, familievennlig. Folk drar også dit for å oppleve havet i uvær. Informasjonstavle. Bord/benker. Søppelstativ. Toalett. Adkomst og strandområdet er for det meste tilgjengelig for funksjonshemmede uten at det er tilrettelagt i henhold til standard for universell utforming. Bruksfrekvensen er middels høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 6 Anlegge klopp over et vått og gjørmete parti av en mye brukt tursti. Strekningen på ca. 10 m belegges med trandler, grove treplank slik at denne delen av stien lettere kan forseres. Aktualitet er knyttet til gjennomføring av fremtidig kyststi. Grimstad Total kostnad

16 Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt): Informasjon om severdigheter i området, geologi og kulturminner. Fotografier Kvennebekken Figur: 18. Badestranda i Kvennebekken. Fin for barnefamilier, romslig bakland med grasdekke, bord/benker og parkeringsplass like ved. Turstien som går langs stranda fortsetter videre inn i skogen, t.v. i bildet. Pumpestasjonen, renseanlegget skimtes ved parkeringsplassen. Turstien er aktuell som en del av mulig kyststi i området. Foto: Karin Guttormsen 16

17 DEL 2: Forvaltningsplan : Randvika og Storesand Kart nr. 4. Randvika FS og Storesand FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur:1. 17

18 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 53/55, 58, /24 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) 72 Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Grimstad Nærområde? Ja Nei 53/ Privat 50/15 50/68 FS Kommentarer - Randvika friluftslivsområde, FS består av gnr/bnr 53/55, 58,160 og 60/24 som eies av og gnr/bnr 53/170 som eies av staten. - Storesand friluftslivsområde, FS består av gnr/bnr 50/15 som eies av staten, og gnr/bnr 50/68 som eies av. - De to friluftslivsområdene grenser til sjø ved samme bukt, men er adskilt av en smal teig i strandsonen. Teigen er privat eid. - Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystne i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkes. Mulighetene for kyststier i er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi vil gå gjennom Randvika og Storesand friluftslivsområder. - På Storesand er det utvasking av finmasse i overgangssonen mellom rotsone for storvokste furuer og sandstrand. Havet står rett på, og bølgene vasker ut finmasse. Erosjonssikring er nå nødvendig. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Bukta med Randvika og Storesand har sandstrand av sjelden fin kvalitet, og det er langgrunt. Strandstrekningene for de to områdene er nesten sammenhengende, men adskilt ved høyvann av en liten bergnabbe. Terrenget er slakt skrånende til Randvika fra nord og mot Storesand fra vest. Baklandet består av grasbakke og store furutrær med noe lauvtrevegetasjon. Naturtype: Ålegrassamfunn Storesand-Randvika Verdi: Lokalt viktige. Det er tre lokaliteter med vanlig ålegras i bukta utenfor 18

19 Randvika. Det en på 13 da i bukta utenfor Storesand og en på 1 da nærmere Randvika. Begge består av flekkvise forekomster (30-50 m2). En tredje lokalitet på 4 da består av tette ålegressenger med kraftige planter. Artsdata Det er påvist leveområde for gullbittersopp knyttet til edellauvskog i Storesandområdet (Randvika). Det er påvist leveområde for flatsivaks i strandsonen på Storesand med områdebeskrivelse strandeng/rikmyr. Flatsivaks er rødlistet som CR kritisk truet. Kilder - Naturbase naturtyper: BN , Randvika BN , Randvika BN , Randvika Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Naturbase artsdata: BA , Randvika BA , Storesand i Fjære Steingjerder. På Storesand er det montert en minneplate i fjell til minne om en henrettelse som fant sted der under 2. verdenskrig. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Ingen Til fots, med sykkel, bil og båt. Adkomst med bil til Randvika skjer via Sømsveien og Haugenesveien til parkeringsplass. Tilsvarende adkomst til Storesand skjer via Sømsveien og Storesandveien til parkeringsplass. Adkomst med båt er begrenset ved at det er grunt, og at det settes ut gule markeringsbøyer for badeplass i sesongen. Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Randvika - Storesandområdet er sannsynligvis det mest brukte badestedet på fastlandet, sjø i Grimstadregionen. Det er svært attraktivt både for lokalbefolkningen og turister. Det er et meget familievennlig område. 19

20 Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Randvika: Hoppbakke og akebakke. Informasjonstavle. Bord/benker. Parkeringsplass. Søppelstativ. Toalett. Storesand: Tilrettelagt for funksjonshemmede. Informasjonstavle. Bord/benker. Sandvolleyballbane. Parkeringsplass for bil og sykkel ca. 100 m fra sandstrand. Funksjonshemmede kan kjøre helt ned til strandområdet. Søppelstativ med Molok beholder. HC toalett. Bruksfrekvensen er svært høy. Toalett på Storesand merket rødt på kart nr. 4, skal ikke endres i perioden. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 7 Randvika: Stor grill, type «Friluftsgrill» Ferdig kjøpt stor grill. Kan fremskyndes i anskaffelse dersom det er midler Grimstad Storesand: Stor grill, type «Friluftsgrill» Som over Grimstad Storesand: Erosjonssikring i overgang rotsone furuer og sandstrand. Kanten som danner overgang mellom grasbakke og sandstrand må fornyes. Maskinelt arbeid. Grimstad Total kostnad

21 Fotografier Randvika og Storesand Figur:19. Bade- og strandliv på Storesand en fin sommerdag. Området er meget familievennlig og lett tilgjengelig for funksjonshemmede. Bruksfrekvensen er svært høy. Storesand er en av de mest besøkte sandstrendene i Aust-Agder. Foto: Karin Guttormsen Figur: 20 og 21. Stor grill, type «Friluftsgrill» som planlegges satt ut i Storesand Randvikaområdet. Foto: Karin Guttormsen 21

22 DEL 2: Forvaltningsplan : Movika Kart nr. 5. Movika FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1. 22

23 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Bnr naturbase.no form 50/67 FS Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Grimstad Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Movika ligger på fastlandet ut mot Fevikkilen og nær større befolkningskonsentrasjoner i Fevikområdet. - Movika på kun 4 da, er først og fremst en sørvendt badeplass, sandstrand i nærmiljøet. Naturgrunnlag Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon beskrivelse Landskap Topografisk er Movika et lite daldrag som skråner ned mot sjøen. Grunnen består av sand, finmasse som gir grobunn for furuvegetasjon, og det er en fin sandstrand. Naturtype: Ålegrassamfunn Movika Verdi: Lokalt viktig Det er en lokalitet på 11 da med flekkvise forekomster (30-50 m2) av vanlig ålegras nær land utenfor Movika. Kilde Naturbase naturtyper: BN , Fevikkilen Ingen kjente funnet. Ingen innenfor friluftslivsområdet. Hyttene i nærheten er private på egne tomter. Til fots, med sykkel og bil. 23

24 Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Movika er først og fremst egnet for bading og strandbaserte aktiviteter og er mest brukt av lokalbefolkningen. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Parkeringsplass. Søppelstativ. Bruksfrekvensen er høy 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 10 Parkeringsplassen rustes opp og utvides. Utarbeide en plan for utvidelse/avgrensning. Grusing. Dagens avgrensning er uhensiktsmessig og underlaget dårlig. Grimstad Anlegge bål- og grillplass For å legge til rette for økt bruk for barnefamilier Grimstad Total kostnad

25 Fotografier Movika Figur: 22. Skråfoto tatt fra Fevikkilen. Movika til høyre inn fra Fevikkilen. Furuskogen er tynnet, det er solvendt fin sandstrand og grunt et stykke ut. Familievennlig. Noe av bebyggelsen på Fevik i bakgrunnen t.v. i bildet. Breivika i bakgrunnen t.h. i bildet. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og r. 25

26 DEL 2: Forvaltningsplan : Terkelsbukt og Stangholmene Kart nr. 6. Terkelsbukt FS og Stangholmene FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1. 26

27 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 38/60 38/2, 4 m.fl. FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Grimstad Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Terkelsbukt FS er eid av. Stangholmene FS er sikret gjennom servituttavtale for skjærgårdspark. - Områdene ligger i Fevikområdet på vestsiden av Fevikkilen og åpent mot havet. Terkelsbukt ligger på fastlandet, mens Stangholmene består av fire holmer på utsiden av Terkelsbukt, to større og to små. - Ny parkeringsplass skal anlegges. Fordeling av parkeringsplasser for allmennhet og hyttefolk, er fastsatt i reguleringsplan for Terkelsbukt. - Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystne i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkes. Mulighetene for kyststier i er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi kan komme til å gå gjennom Terkelsbukt friluftslivsområde. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Terkelsbukt består hovedsakelig av ei åpen grasslette til sjøen og størstedelen av en kupert odde, «Terkelsodden» med fjell i dagen og noe trevegetasjon, jf. figur: 23. Strandsonen består av ei lita sandstrand nedenfor sletta og noe svaberg, mens den rundt odden, Terkelsodden består av bratte skrenter i sjøen. Stangholmene består av to små og to større holmer med mye fjell i dagen. Bortsett fra en av de større holmene nær land, er holmene nærmest uten vegetasjon, jf. figur: 24. Fjellgrunnen består av granitt, såkalt «Fjæregranitt» med den karakteristiske rødfargen. Naturtype: Strandeng og strandsump Terkelsbukt Verdi: Viktig Det er en lokalitet på 5 da som berører grassletta i Terkelsbukt i form av en kortvokst, åpen, artsrik saltsiveng på skjellsand med meget god stedskvalitet. Lokaliteten består av en forsenkning fylt med løsmasse. Den ligger mellom to bukter på innsiden av Terkelsodden, ei trang bukt i øst/nordøst som munner ut i Terkelsbukta og ei mer åpen bukt i sør/sørøst. Her er innslag av rustsivaks, fjæresivaks samt paddesiv i gamle hjulspor. En vanndekket 27

28 flekk med strandsump er dominert av havsivaks. Mot den avsnørte lille bukta i øst/nordøst er det fukteng med strandkvann, kveke, fuglevikke og noe grisnestarr. I passasjen i sørøst langs liten vei er det elementer av sesongfuktig skjellsandeng med hestehavre, gjeldkarve, småengkall, engknoppurt, m.v. Ytterst mot bukta i sør/sørøst er det en del grisnestarr. Langs fjæresteinene i nordøst er det elementer av mer eksponert tangvoll-strand med strandkveke ytterst, litt strandkvann og nitrofile arter innenfor. Lokaliteten har velutviklede, relativt store strandenger som kvalifiserer til B-verdi. Tiltak mot tilgroing bør vurderes løpende. Lokaliteten har noe slitasje bl.a. etter hjulspor. Naturtype: Ålegrassamfunn Stangholmene vest Verdi: Lokalt viktig Mellom den vestre Stangholmen og fastlandet er det en forekomst på 1 da med vanlig ålegras. Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Kilde Naturbase naturtyper: BN , Stangholmen BN , Terkelsbukt SV Gravrøyser Ingen innenfor friluftslivsområdet Til fots, med sykkel og bil Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Terkelsbukt: Bading og strandbaserte aktiviteter, grasslette. Stangholmene: Båtutfart og bading. 28

29 Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Terkelsbukt: Parkeringsplass. Søppelstativ og toalett. Parkeringsplassen ligger nær badestrand og grasslette. Stedet er tilgjengelig for funksjonshemmede uten at forholdene er spesielt tilrettelagt ut fra standard om universell utforming. Stangholmene: Fortøyningsbolter. Bruksfrekvensen for Terkelsbukt er liten, men har potensiale til å bli mer brukt når stranda blir ryddet for stein, og det blir foretatt vegetasjonsrydding av oppholdsarealet foruten at ny parkeringsplass blir opparbeidet. Bruksfrekvensen for Stangholmene er høy. 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 12 Terkelsbukt: Ny parkeringsplass i tillegg til den eksisterende. Deler av denne skal bekostes av hytteeierne i området, men n som eier må bidra med noe. Grimstad og hytteierne Terkelsbukt: Rydde sandstrand for stein Sandstranda ryddes når båtene er fjernet, sommeren 2013 Grimstad Terkelsbukt: Rydde vegetasjon, bakland - sandstrand Området bør ryddes for einer og gammel lyng, det bør åpnes slik at lys kommer ned til de attraktive deler av strandsonen. Grimstad Terkelsbukt: Toalett Området mangler toalett. Det er ikke vann- og utslippsmuligheter. Type: skjærgårdstoalett. Grimstad Stangholmene: Legge til rette for beiting Få avtale med grunneier og dyreeier, transport Grimstad Total kostnad

30 Fotografier Terkelsbukt og Stangholmene Figur: 23. Terkelsbukt vises midt i bildet med åpen slette og fortøyde båter. Båter og fortøyninger skal fjernes. Det er badestrand nedenfor grasbakken. Ny parkeringsplass skal anlegges på innsiden av veien. Det meste av odden i forgrunnen unntatt arealet rundt den hvite hytta, inngår i Terkelsbukt friluftslivsområde. De to holmene i forgrunnen t.v. i bildet og den større helt t.v. inngår i Stangholmene friluftslivsområde. Jf. figur: 24. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og r. 30

31 Figur: 24. Vestsiden av Fevikkilen. Stangholmene omfatter de fire holmene i forgrunnen, to små og to større. Terkelsbukt ligger t.v. midt i bildet med grasbakke og fortøyde båter. I bakgrunnen tettbebyggelsen på Fevik, Hauslandsanden med Strand hotell skimtes t.v., og Movika sees rett over Fevikkilen. Fjorden ligger åpen mot havet, t.h. i bildet. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og r. 31

32 DEL 2: Forvaltningsplan : Grefstadvika Kart nr. 7. Grefstadvika FS Røde symboler står for nye. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1. 32

33 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 38/ 106 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Grimstad Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Grefstadvika ligger på fastlandet mellom Fevik og Hesnes og åpent ut mot havet. Det er ca. 2 km fra Rv 420 til Grefstadvika. - Nåværende avgrensning av Grefstadvika som sikret friluftslivsområde omfatter arealer øst for Grefstadbekken, jf. kart nr. 7. Den største delen av sandstranda ligger imidlertid på vestsiden av bekken, jf. figur 25. leier arealet på vestsiden for 1 år om gangen. - Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystne i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkes. Mulighetene for kyststier i er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Del av en fremtidig kyststi vil sannsynligvis gå gjennom Grefstadvika friluftslivsområde. - Grefstadvika er lett tilgjengelig for folk med alle førlighetsgrader. Det er et fredelig utfartsområde, naturområde. - Grefstadbekken som renner ut i havet i Grefstadvika, er gytebekk for sjøørret. Den er fortsatt en god gytebekk, men realisering av diverse byggeområder på begge sider lenger opp, antas å ha hatt en negativ innvirkning på den som gytebekk. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Terrenget i Grefstadvika er relativt flatt med grasbakke som skråner ned mot sjøen hvor det går over i ei fin sandstrand. Grefstadbekken som renner ut i havet ved stranda, deler den i to. Sanden på stranda både på øst- og vestsiden av bekken og det nærmeste baklandet er finkornet, og det er langgrunt. Det er en del store trær av furu og svartor på sikret område. Det er svartorvegetasjon langs Grefstadbekken. Artsdata: Grefstadvika Det er påvist leveområde for karminslørsopp med områdebeskrivelse, barskog. Lokaliteten ligger i strandsonen, sørøst. I nord like utenfor friluftslivsområdet, er det påvist leveområde for dverggylden med områdebeskrivelse, Strandeng/kyst. Dverggylden er rødlistet i kategori VU sårbar. Kilde Naturtype artsdata: BA , Grefstadvika BA , Grevstad 33

34 Kulturminner Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Forminnefelt i nordlig del av friluftslivsområdet. Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Ingen Til fots, med sykkel eller bil Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Båtutfart Sykling Klatring Fiske Lek, rekreasjon Telting Grefstadvika er først og fremst egnet for bading og strandbaserte aktiviteter. Det ligger åpent ut mot havet med utsikt til Valøyene og Hesnesøyene. Det er noe vindutsatt. Stort bakland med sand - grasbakke for opphold og lek, svært familievennlig for alle generasjoner. Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Bord/benker. Lekestativ. Livbøye. Flytebrygge/badebrygge. Guler markeringsbøyer for badeområde settes ut i sesongen. Parkeringsplass. Søppelstativer. Toalett. Grefstadvika er lett tilgjengelig for funksjonshemmede uten at det er spesielt tilrettelagt ut fra standard for universell utforming. Bruksfrekvensen er høy 34

35 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 17 Utvide nåværende parkeringsplass for å øke kapasiteten. Parkeringsplassen skal utvides og arronderes bedre. På grunn av fornminner må tiltaket planlegges i samarbeid med fylkesarkeolog. Grimstad Nytt toalett. Det eksisterende må skiftes ut. Det må vurderes et toalett av bedre kvalitet. Prosjektet er ikke endelig kostnadsberegnet. Grimstad Total kostnad Fotografier Grefstadvika Figur: 25. Sandstranda i Grefstadvika er av god kvalitet med fin sand på land og på sjøbunnen. Kun den østre delen av sandstranda, i forgrunnen på bildet omfattes av det sikrede området. Skillet mot privat eiendom, vest følger Grefstadbekken som renner ut på stranda, ca. midt på bildet. Foto: Karin Guttormsen 35

36 Figur: 26. Grefstadvika. Bildet viser det sikrede friluftslivsområdet, øst for bekken. Bakland med grasbakke og store svartortrær som gir skygge på varme sommerdager bryter opp landskapsinteriøret. Slik blir det flere steder å slå seg ned «inntil noe». leier den vestre delen for ett år og ett år. Grefstadvika brukes som turområde hele året. Foto: Karin Guttormsen Figur: 27. Grefstadbekken er gytebekk for sjøørret. Den er fortsatt en god gytebekk, men flere byggeprosjekter på begge sider lenger opp, antas å ha hatt en negativ innvirkning på den. Foto: Karin Guttormsen 36

37 DEL 2: Forvaltningsplan : Valøyene Kart nr. 8. Valøyene FS Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1. 37

38 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Sikret Areal Grunneier Forvaltning Nærområde? Bnr naturbase.no form år (da) og drift 38/2, FS Erverv Stat Grimstad 4, 6, 7, Ja 9, 10, Avtale Kommune/ v/skjærgårds Nei 11, 15, frilusftsråd - tjenesten 16, 18, 21, 38, 121, Privat 123 Kommentarer - Valøyene er ei gruppe store og små ubebygde øyer utenfor Hesnes, ute i havet mellom Arendal og Grimstad. Valøyene ligger litt øst for Hesnesøyene. - Valøyene, FS ble sikret til friluftslivsformål gjennom servituttavtale for skjærgårdspark i Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Valøyene består av mange store og små øyer. Indre Valøya er størst og ligger nærmest land, vest i øygruppa. Øyene fremstår med kuperte, glattskurte fjellformasjoner, gjennomgående uten høyere vegetasjon. De høyeste kollene er fra ca. 20 til 24 m.o.h. Fjellgrunnen består av granitt, den såkalte «Fjæregranitten» med karakteristisk rødfarge. Strandsonen preges av bratte skrenter i sjøen, men også strekninger med lune viker og slake svaberg som er attraktive for båtbasert friluftsliv. På noen av øyene er det noe grasvegetasjon som beites. Naturtype: Ålegrassamfunn Valøyene sørvest Verdi: Lokalt viktig Mellom holmer sørvest i øygruppa er det en lokalitet på 11 da og en lokalitet på 7 da vest for Indre Valøya med vanlig ålegras. Forekomstene er karakterisert som tette ålegrassenger med kraftige planter. Det er også en lokalitet på 4 da som er karakterisert med flekkvise forekomster (30-50 m2) sørvest for Kjeholmen. Artsdata Knyttet til områdebeskrivelse, skog/eng er det påvist leveområde for Agderstarr på Indre Valøya. Kilder Naturbase naturtyper: BN , Valøyene BN , Valøyene BN , Valøyene BA , Valøyane 38

39 Kulturminner Bygninger Adkomst/kom -munikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Kort om evt. kulturminner i området og hensyn til disse Nevn evt. bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl. tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Det er ei gravrøys på Indre Valøya. Sjømerket, «Hesnes merke» står på holmen, Kallen. Det er lett gjenkjennelig med pyramideformet, rødt tak. Det er et innseilingsmerke til Hesnes uthavn. Det ble etablert som en trebåke på Kvaløya i 1825 og flyttet til nåværende lokalitet på Valøyene i Ingen Kun med egen båt Turgåing Bading Båtutfart Lek, rekreasjon Sykling Klatring Fiske Telting Valøyene er en viktig del av skjærgårdsparken og et attraktivt båtutfartsområde for dagstur og overnatting, bading og strandbaserte aktiviteter. Området brukes mye av lokalbefolkningen og båtturister. Ligger noe vindutsatt til, men godt le for østlige og sørlige vinder. Øyene brukes også en del av leirskole til dagsutferder. Fortøyningsbolter. Søppelstativer og toaletter. Bruksfrekvensen er høy. Sauer og geiter beiter på øyene, senest sommeren

40 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 19 Indre Valøya, Fanteholla: Gjeste- /liggebrygge egnet for funksjonshemmede. Spørsmålet knyttet til universell utforming av arealer i skjærgården er diskutert, og dette er et egnet sted. Tiltaket har høy prioritet. Det må prosjekteres i detalj og kostnadsberegnes særskilt. Grimstad 2013/ Indre Valøyene, Fanteholla: HC toalett nær gjeste- /liggebrygge Må sees som en naturlig oppfølging av tiltak 19. Grimstad 2014/ Indre Valøya: Et vanlig toalett sørøst på øya. Gjelder et mye brukt område midt på øya mot Kallen Grimstad Kallen: Ilandstigningsbrygge Sikre adkomst for personer md nedsatt bevegelsesfunksjon. Må prosjekteres og kostnadsberegnes i detalj. Grimstad Kallen: HC toalett, Sees som en følge av tiltak 22. Grimstad 24 Kallen: Søppelstativer Grimstad Total kostnad

41 Fotografier Valøyene Figur: 28. Oversikt over Valøyene. Bakerst Indre Valøya med Ankerfjellet som høyeste punkt og bukta «Peisen» helt t.v. Kallen er øya i midten med sjømerket, «Hesnes Merke». Seilbåten t.h. ligger fortøyd ved Ytre Valøya. Helt t.v. foran i bildet ligger Langholmen. Kjeholmen ligger øverst t.h. i bildet utenfor bildekant. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og r. Figur: 29. Karakteristisk landskapsinntrykk for Valøyene. Berggrunn av «Fjæregranitt» med særegen rødfarge. Foto: Karin Guttormsen 41

42 Figur: 30. Kallen med «Hesnes Merke». Sjømerket med den spesielle røde pyramiden på toppen er lett gjenkjennelig både fra sjø og land. Foto: Karin Guttormsen Figur: 31. Bildet gir et nærmere inntrykk av Indre Valøya. Inni mellom finnes det lune viker med grasbakke (strandenger) som også er populære steder å gå i land. Vestvendt på øya ligger Fanteholla som er et populært utfartssted. Det er intensjonen å legge til rette for at også funksjonshemmede skal kunne komme i land der og nyte natur- og friluftsliv. Til tross for at Valøyene fremstår som nesten uten vegetasjon, er det godt beite for sau og geit på flere av øyene. Skråfoto er hentet fra Kystverkets nettside Kystinfokart. Statens Kartverk, Geovekst og r. 42

43 DEL 2: Forvaltningsplan : Marivold (Marivoll) Kart nr. 9. Marivold FS Røde symboler står for nye tiltak. Det gjelder også turveien fra Marivoldbukta til brua ved Sundet, jf. tiltak nr. 25. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur: 1. 43

44 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 28/70, 264 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal Grunneier (da) 250 Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Grimstad v/skjærgårds -tjenesten Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer - Marivold ligger utenfor Grimstad sentrum, nær Hesnes og Hesneskanalen som skiller området fra fastlandet. Marivoldområdet danner ei halvøy orientert mot øst med flott utsikt til havs. Mot sør vender det mot innseilingen til Grimstad gjennom Smørsund, og mot vest sees Grimstad sentrum og boligområdene vest for byen. - Marivold utgjør sammen med Store og Lille Hampholmen, Indre og Ytre Maløya kjerneområdene for sjøbasert friluftsliv nær Grimstad by. Selv om en utenom Marivold må i båt for å komme til områdene, kan det forsvares å betegne dem som nærområder. De ligger i indre skjærgård nær Grimstad sentrum og sentrumsnære boligområder. Dessuten er båtsesongen vanligvis lang. - Marivold eies av Selskapet for Grimstad Bys Vel (Byselskapet). Areal ble innkjøpt i 1929, 1939 og ytterligere areal i Området er godt tilrettelagt for funksjonshemmede med tilgang til badestrand i Marivoldbukta, asfaltert sti ut til tilrettelagt fiskebrygge og utsiktsplass mot Smørsund. - Av badestrender med sand er det spesielt Marivoldbukta (Paradisbukta) som er attraktiv. Sandstranda ved Osterkilen, er stranda ved den tidligere Osterkilen svømmestadion som også inngår i friluftslivsområdet. - En del av Marivold er campingplass, Marivold Camping. Det har vært organisert campingdrift på Marivold siden Atkomsten til badestrendene og vestre deler av friluftslivsområdet går gjennom campingplassen, men parkeringsplassene for allmennheten ligger utenfor campingarealet. - Mulighet for et sammenhengende kyststinett gjennom de fem kystne i Aust-Agder utredes på oppdrag fra Aust-Agder fylkes. Mulighetene for kyststier i er under utredning av Friluftsrådet Sør. Endelig rapport foreligger ikke pr. sept. 2012, men anbefalingene er frigitt for bruk i denne forvaltningsplanen. Strekning av kommende kyststi vil gå gjennom Marivold friluftslivsområde og over brua mellom Marivold og Rønnes, jf. figur: 33. Naturgrunnlag forklaring Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt. rødlistearter etc. beskrivelse Landskap Marivoldområdet er variert topografisk og vegetasjonsmessig. Rossekniben (Rossefjellet) som ligger sentralt inne på området, har en høyde på ca. 55 m.o.h. Det meste av de øvrige arealene er også preget av mye fjell i dagen og varierte naturtyper/vegetasjonssamfunn i store og små sprekkedaler. Arealer som dekker campingplassen og arealer mot sjøen, Marivoldbukta og mot fiskebrygga/smørsund er relativt flate. 44

45 De fremstår som åpne grasarealer med enkelte bestand av blandet bar- og lauvtrevegetasjon. Marivoldbukta er ei beskyttet bukt. Den har løsmasser med til dels betydelige skjellsandavsetninger langs kantene, men mer leirdominerte avsetninger sentralt innerst i bukta. Naturtype: Rikt strandberg Marivold Verdi: Svært viktig Utforming: Rik sjøsprøyt-sprekk Stedskvalitet: Meget god Lokaliteten på 65 da ligger på ytre del av Marivoldhalvøya ut mot Guloddbukta (Smørsund). I Naturbase naturtyper er Guloddbukta feilaktig benevnt som Dynamittbukta. Dynamittbukta ligger på østsiden av Indre Maløya. Guloddbukta Ytterst forekommer lavtliggende noe sjøsprøytpåvirkete strandbergflater med flere dammer/fjærepytter med bl.a. knappsiv og starrarter. Strandberg-vegetasjonen er fattig til halvrik, dominert av strandsmelle-strandnellik/fjærekollrødsvingel. I buktene er det innslag av strandeng med saltsiveng samt noe tangvollplanter (strandkvann, åkerdylle, melde-arter, m. fl.). Innenfor er det også en litt større, brunfarget dam. Det er svartorskog mellom Marivoldbukta og Guloddbukta. Den består av en delvis fattig type med noe torv og stagnerende vann i sør, en rikere type i nord og øst med et svakt bekkesig. Tresjiktet er dominert av svartor med en del bjørk og vierbusker. Det er også innslag av barlind, enkelte kristtornbusker og dvergmispel i grense mot fastmark. Det ble i 2001 registrert enkelte ungplanter av barlind, noe som tolkes som et begrenset beitetrykk av rådyr. Enkelte partier er svært fuktige med åpen gytje. Flere svartorer har velutviklet sokkelrot. Den rike delen er trolig noe skjellsandpåvirket med bl.a. mjødurtdominans. Videre er det innslag av vårmarihand, skogmarihand og liljekonvall i kantsonen mot fastmark. I sørenden grenser bestandet mot kantkratt av slåpetorn. Marivoldbukta Arealene preges dels av plenarealer med noe svartor mot vest. Mot nord er det elementer av mer intakt, rik svartorsumpskog av en relativt tørr type. Skogen er åpen og blandet med innslag av lønn, ask, hagtorn og villapal i tillegg til svartor. Feltsjiktet i svartor- kantskogen er rikt, preget av god tilgang på skjellsand. Vårmarihand forekommer, stedvis rikelig. Det er også en rik, skjellsandpåvirket kantsone i øst med en smal kantskog med svartor og eik. I nord og vest er det frodige bestand av vårmarihand. Omkring indre del av Marivoldbukta er det et fuktsig på plenen med livskraftig forekomst av den rødlistede 45

46 karplanten flatsivaks (Blysmus compressus) som kun forekommer på to lokaliteter i Norge. Den fantes tidligere på flere strandenger i Grimstad. Flatsivaks er rødlistet i kategori CR kritisk truet. Forekomsten bør overvåkes. Det er tidligere foreslått at forekomsten sikres gjennom administrativt vern. Marivoldbukta var tidligere trolig en av de mest verdifulle, rikeste og mest velutviklede strandengene i Grimstad, men er nå sterkt ødelagt av inngrep/omdisponering og slitasje. Forekomst av kritisk truet art (flatsivaks) gir imidlertid A- verdi. Det er ønskelig at selve fuktsiget ikke klippes etter 1. august. År om annet bør den ikke klippes i det hele tatt på grunn av frøsetting. System av litt større, beskyttede dammer i kombinasjon med eksponerte, rike fjærepytter utgjør et gunstig leveområde for den rødlistede, liten salamander som forekommer her. Skjellsandforekomstene omkring Marivoldbukta har betydelig innslag av kravfulle arter som vårmarihand, mørk høstmorkel, lodden begermorkel og bærfisriske ( skjellsandsvartorkantskog ). Det er også et potensiale for bl.a. sjeldne insektarter. I svartor-eik bestand er det registrert de sjeldnere soppene småkjuke (Antrodiella onychoides) og beltebrunpigg (Hydnellum concrescens). På hampetau er det registrert den eneste kjente norske forekomsten av den lille skivesoppen (Melanotus horizontalis), en sørlig art som trolig er innført. Lokaliteten huser også en av de bedre forekomstene av kristtorn i n, dessuten forekomst av barlind. Naturtype: Kalkskog Marivold nord Verdi: Viktig Utforming: Kalkgranskog. Lokaliteten omfatter et areal på 22 da som i hovedsak ligger innenfor friluftslivsområdet. Verdien er særlig knyttet til de relativt store arealene med delvis ugrøftet svartor-sumpskog, fragmenter av relativt gammel eikeskog og rik alm-lindeskog. Svartorsumpskogen er (år 2000) relativt sterkt kulturpåvirket, inngrep særlig under 2. verdenskrig. Den blir betraktet som en av de større og rikere i Grimstad og med et stort restaureringspotensiale. Lokaliteten kan være truet av for mye tilrettelegging for friluftsliv som drenering og installasjoner, eventuelt også av omfattende hogst. Aktuell skjøtsel bør vurderes nærmere slik at deler av området bør få utvikle seg mot naturtilstanden. Imidlertid kan arealer langs stier får noe parkmessig skjøtsel med fristilling og utvikling av grove svartor- /aske- og eiketrær. Eikeskogen i dalen er preget av til dels grove trær, enkelte med diameter opp til ca. 60 cm. Disse er trolig godt over 100 år gamle. Den rike alm-lindeskogen i skaret i nord er dominert av hassel, stedvis med mye lind, alm, eik og osp, særlig langs den vestvendte bergveggen mot Rossekniben. 46

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1:

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Stord kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Drammen for

Drammen for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2017-2021 Fakta om n pr 12.12.2016 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Rygge for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 25.05.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Etne kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

Etne kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Etne kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Sveio kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

Sveio kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Sveio kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Grimstad for

Grimstad for Grimstad DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Grimstad for 2013-2018 Kart nr. 1 kommer her Kart nr. 1: Oversiktskart, statlig sikrede friluftslivsområder i Grimstad Fakta om n

Detaljer

Gol kommune for

Gol kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2017-2021 Fakta om n 01.01.2016 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Fakta om kommunen (pr )

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Fakta om kommunen (pr ) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Fitjar kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bokn kommune Fakta om kommunen (pr

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bokn kommune Fakta om kommunen (pr DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 10.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Hole kommune for

Hole kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Hole for 2014-2018 Fakta om n pr 01.01.2014 Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Kvinnherad kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:

Kvinnherad kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Kvinnherad kommune 2013-2017 Fakta om kommunen pr 31.12.2011 Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Leirfjord kommune for

Leirfjord kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Leirfjord for 2016 2020 Fakta om n pr 01.11.2015 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

[kommunenavn] for [planperiode]

[kommunenavn] for [planperiode] DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder [kommunenavn] for [planperiode] [merk og sett inn oversiktskart med avmerkede friluftslivsområder] Fakta om kommunen pr xx.xx.20xx Antall innbyggere

Detaljer

Gildeskål for

Gildeskål for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Gildeskål for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 04.10.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Gol kommune for

Gol kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2013-2018 Fakta om n 01.07.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Hole kommune for

Hole kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftsområder Hole for 2013-2018 Fakta om n pr 2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Bømlo kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

Bømlo kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bømlo kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Leirfjord kommune for

Leirfjord kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Leirfjord kommune for 2016 2020 Fakta om kommunen pr xx.xx.20xx Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Planen er revidert i 2014, 10.03.2014 Ringerike for 2013-2018 Skagnesodden Finsandodden Ringkollen Fakta om kommunen pr 20.092012 Antall innbyggere

Detaljer

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Vågan for 2013-16. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr 01.08.2012 DEL 1:

Vågan for 2013-16. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr 01.08.2012 DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2013-16 Fakta om kommunen pr 01.08.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

RISØR KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

RISØR KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER RISØR KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Store Vardøya Risøya Brennholmen, Olavsholmen m.fl. Finnøya Urheia Mindalen Linpon Randvik Saltbuholmen Stangholmen

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for 2013-2017 Fakta om pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune 1 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 47 / 3, 8 og, 48 / 84 FS-nummer naturbase.no FS00000632 Sikring s form Sikret år Erverv Avtale 1964,

Detaljer

Tysvær kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2010) 2013-2017 DEL 1:

Tysvær kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2010) 2013-2017 DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Tysvær kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2010) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Gjemnes for

Gjemnes for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Gjemnes for 2013-2018 Figur 1. Kart frå Gislink. Raud ring markerar område omtala i denne plana. Oransje ring gjeld statleg sikra friluftslivsområde

Detaljer

Sauda kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

Sauda kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Sauda kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

LILLESAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER LILLESAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Smørholmen, Skjødøya og Lyngholmen Sandsnes og Julebauen Skauerøya Rundsholmen (Rånnsholmen) Gitkilholmen,

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Vindafjord kommune 2013-2017

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Vindafjord kommune 2013-2017 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vindafjord kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2010) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

EIDSVÅGLEIRA BADEPLASS

EIDSVÅGLEIRA BADEPLASS Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder NESSET for 2013-2018 EIDSVÅGLEIRA BADEPLASS Kart: Statleg sikra friluftsområder i Nesset pr. 2 jan. 2013 Fakta om n pr 01.01.2012 Antall innbyggere

Detaljer

ÅSNES for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:

ÅSNES for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder ÅSNES for 2015-2019 Fakta om kommunen pr 01.03.2015 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Vedlegg 1 - Friluftslivsområdene. Innhold

Vedlegg 1 - Friluftslivsområdene. Innhold Innhold Flatskjæra, Terneskjæra... 5 Kjeholmen Lyngør fyr... 5 Ytre Lyngør og Speken... 5 Nautholmene... 7 Klåholmen, Håholmene og Kvernskjær... 8 Sandskjæra... 8 Risøya... 8 Generelle trekk, Tvedestrand:...

Detaljer

Sortland for

Sortland for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2013-2018 Fakta om n pr 15.01.2017 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

AUKRA for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:

AUKRA for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder AUKRA for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 21.08.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Tingvoll for

Tingvoll for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Tingvoll for 2013-2018 Figur 1. Kart frå Gislink. Raud ring gjeld områda omtala. Blå ring gjeld badeplass i Koksvika. Fakta om n pr 01.01.2012

Detaljer

TVEDESTRAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

TVEDESTRAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER TVEDESTRAND KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Ytre Lyngør med Spekholmen Najadens Minne Bukkeholmene Askerøya Nautholmene og Askerøy Gåsholmer Gjessøya

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Sømna for Område Kvennvika. Fakta om kommunen pr <xx.xx.20xx> Antall statlig sikra

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Sømna for Område Kvennvika. Fakta om kommunen pr <xx.xx.20xx> Antall statlig sikra DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Sømna for 2013-2018 Område Kvennvika Antall innbyggere Fakta om kommunen pr Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Krødsherad kommune for 2013-2018

Krødsherad kommune for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sia friluftslivsområder Krødsherad for 2013-2018 Fakta om n pr 31.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sia friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010

IDEÈR FOR GRØNINGSTRAEN, NOVEMBER 2010 IDEÈR FOR, NOVEMBER 2010 Grøningstraen Grøningstraen er Kvitsøy kommunes største friområde med sandstrand, grillhytte, utsiktspunkter, båtfester og handicaptoalett. For at friområdet skal fungere mer tilfredsstillende

Detaljer

Gjemnes for

Gjemnes for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Gjemnes for 2013-2018 Figur 1. Kart frå Gislink. Raud ring markerar område omtala i denne plana. Oransje ring gjeld statleg sikra friluftslivsområde

Detaljer

RØYKEN for 2013-2018

RØYKEN for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig og kommunalt sikra friluftslivsområder RØYKEN for 2013-2018 Gamle Drammensbanen Ellefstranda /Nærsnestangen Hernestangen Høvikvollen Fakta om kommunen pr 07.01.2012

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV. Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien. Frist for innspill 06.06.

KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV. Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien. Frist for innspill 06.06. KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien Frist for innspill 06.06.15 DELSTREKNING 1; ØSTRE VESSØYA (her i rødt) Fra Østre Vessøya legges

Detaljer

Skodje kommune for 2013-2018

Skodje kommune for 2013-2018 Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Skodje kommune for 2013-2018 Statleg sikra friluftsområde i Skodje kommune pr 2013 Fakta om kommunen pr 13.11.2013 Antall innbyggere Ant innbyggere

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. AVERØYkommune for ORØYA/ROTHOLMAN

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. AVERØYkommune for ORØYA/ROTHOLMAN Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder AVERØYkommune for 2013-2018 ORØYA/ROTHOLMAN Kart: Statlegsikra friluftsområder pr. 5 okt. 2012 Faktaom kommunen pr 21.08.2012 Antall innbyggere Ant

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER

ARENDAL KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER ARENDAL KOMMUNE SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: Vestre Kvaknes og Jonsvika Kalvøysund festning Korshavn midtre (Korshavn) og Måkeholmene Buøya med Skarsholmen

Detaljer

Øvre Eiker for 2013-2018

Øvre Eiker for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Øvre Eiker for 2013-2018 Nedre Sandøra Sundhaugen Fakta om kommunen pr 01.07.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra

Detaljer

Ørskogkommune for

Ørskogkommune for 1 Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Ørskogkommune for 2013-2018 Faktaom kommunen pr 01.07.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Haram kommune for

Haram kommune for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Haram kommune for 2013-2018 Faktaom kommunen pr 01.07.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Sulakommune for

Sulakommune for 1 Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Sula for 2013-2018 Faktaom n pr 01.07.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivs

Detaljer

Ås Kommune for

Ås Kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Kommune for 20117-2020 Fakta om n pr 07.09.2016 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Figur 1. Planendringsforslaget med gjeldende regulering av omkringliggende areal.

Figur 1. Planendringsforslaget med gjeldende regulering av omkringliggende areal. Vedlegg 5 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkning på friluftsliv og nærmiljø. Ved vurdering av planendringsforslagets virkning på friluftsliv og nærmiljø inkluderes her også vurderinger

Detaljer

Rådmannens kommentar: Det foreslåtte alternativet i innspillet er godt og uproblematisk så lenge det går over samme eiendom.

Rådmannens kommentar: Det foreslåtte alternativet i innspillet er godt og uproblematisk så lenge det går over samme eiendom. 16.04.15 Vedlegg til Kommunedelplan For Grønnstruktur og Friluftsliv - Drøftingssak om valg av trase for kyststi. KYSTSTI; OVERSIKT OVER INNSPILL VEDRØRENDE VALG AV TRASE Delstrekning 1; Østre Vessøya

Detaljer

10. Områdepresentasjon Kvinesdal. 1. Sande 2. Bines 3. Fornesodden 4. Haugelandstrand 5. Tangen - Hålandstrand 6. Rørvik

10. Områdepresentasjon Kvinesdal. 1. Sande 2. Bines 3. Fornesodden 4. Haugelandstrand 5. Tangen - Hålandstrand 6. Rørvik 10. Områdepresentasjon Kvinesdal 1. Sande 2. Bines 3. Fornesodden 4. Haugelandstrand 5. Tangen - Hålandstrand 6. Rørvik 187 1. Sande Status sikring Areal (daa) Gnr./bnr. Skjærgårdspark 2 14/2,16,19 Planstatus

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

Flere flotte viker med sandstrand og idyll. Mulighet for noen telt. Fin utedo i det lille røde huset bak det store naustet på nordvestsiden av øya.

Flere flotte viker med sandstrand og idyll. Mulighet for noen telt. Fin utedo i det lille røde huset bak det store naustet på nordvestsiden av øya. Post 1 Saueholmen ( ny plassering fra 20.mai) N59.517 E10.676 Posten er flyttet 20.mai til ny plass, litt lengre nord på Sauholmen. Den er festet i et furutre, det er et søppelstativ i denne bukta. På

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Lier for 2013-2018. Fakta om kommunen pr 01.07.2012

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Lier for 2013-2018. Fakta om kommunen pr 01.07.2012 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Lier for 2013-2018 Svangstrand Damtjern Eikssetra Gamle Drammensbanen Engersand Fakta om n pr 01.07.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Skodjekommune

Skodjekommune 1 Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Skodjekommune 2013-2018 Faktaom kommunen pr 01.07.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivs

Detaljer

Universell utforming av friområder i Grimstad

Universell utforming av friområder i Grimstad 2013 Universell utforming av friområder i Grimstad Friluftsrådet Sør 1 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Hvem skal vi tilrettelegge for?... 5 Sikra friluftsområder... 9 Hasseltangen... 11 Storesand...

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Forvaltningsplan. Skjærgårdsparken i Søgne. Investeringsplan for perioden 2013 2018. Fra Helgøya mot Skarvøya 1

Forvaltningsplan. Skjærgårdsparken i Søgne. Investeringsplan for perioden 2013 2018. Fra Helgøya mot Skarvøya 1 Forvaltningsplan Skjærgårdsparken i Søgne Investeringsplan for perioden 2013 2018. Fra Helgøya mot Skarvøya 1 Innhold Fakta om kommunen side 3 Oppsummering/handlingsplan side 4 Total kostnader side 5 Sikra

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill

Detaljer

Agdenes kommune for

Agdenes kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområde r Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og levekår 29.08.17. Agdenes kommune for 201 7-2020 Fakta om kommunen pr 01.07.2017 Antall innbyggere Ant

Detaljer

TEMARAPPORTER TEMARAPPORTER. BERGEN KOMMUNE Fana, Nattland gnr 8 bnr 100 m.fl NATTLAND SKOLE, FORSLAG TIL REGULERING Plannr.

TEMARAPPORTER TEMARAPPORTER. BERGEN KOMMUNE Fana, Nattland gnr 8 bnr 100 m.fl NATTLAND SKOLE, FORSLAG TIL REGULERING Plannr. BARNETRÅKK OG SKOLEVEG GRØNNSTRUKTUR OG KULTURMINNER BERGEN KOMMUNE Fana, Nattland gnr 8 bnr 100 m.fl NATTLAND SKOLE, FORSLAG TIL REGULERING Plannr. 60220000 NATTLAND SKOLE, FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

Forvaltningsplan for skjærgårdsparken i Aust-Agder Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Risør for

Forvaltningsplan for skjærgårdsparken i Aust-Agder Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Risør for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Risør for 2013-2018 Kart nr. 1: Oversiktskart, statlig sikrede friluftslivsområder i Fakta om n pr 01.11.2011 Antall innbyggere Ant innbyggere

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Steigen Hyttefelt HALDEN KOMMUNE TIL REGULERINGSPLAN FOR

PLANBESKRIVELSE. Steigen Hyttefelt HALDEN KOMMUNE TIL REGULERINGSPLAN FOR PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR Steigen Hyttefelt HALDEN KOMMUNE PLANBESKRIVELSE 1. BELIGGENHET Området er et av Haldens flotteste hytteområder, og anses som et svært attraktivt område for hytteliv,

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bodø for 2013-2018

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bodø for 2013-2018 Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bodø for 2013-2018 1 Innholdsfortegnelse DEL 1... 3 Forvaltningsplan Bodø... 4 Område nr.1: Låter... 4 Område nr.2 :Kjerringøyene og Kjerringøyværet...

Detaljer

Hemsedalkommune for perioden

Hemsedalkommune for perioden DEL1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2016 2019 Figur1. RaudsirkelviserRjukandefossenfriluftsliv og naturvernområdemedanblå sirkelsyner Bruøynefriluftsområde Faktaom

Detaljer

KYSTSTI GRIMSTAD. Friluftsrådet Sør

KYSTSTI GRIMSTAD. Friluftsrådet Sør 2013 KYSTSTI GRIMSTAD Friluftsrådet Sør 2 Innhold Innledning... 4 Utvikling av prosjektet... 4 Muligheter og utfordringer... 5 Mulighet for kyststi fra Arendal til Lillesand... 7 Delstrekning 1: Fra Flageborg

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

Ås Kommune for

Ås Kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Kommune for 2015-2020 Fakta om n pr 13.02.2015 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Volda kommune for

Volda kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområde Volda kommune for 2014-2018 Fakta om kommunen pr 26.02.2014 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Rana for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr xx.xx.20xx DEL 1:

Rana for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr xx.xx.20xx DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsder Rana for 2013-2018 H Fakta om n pr xx.xx.20xx Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsder Andre friluftslivsder

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Krødsherad kommune for

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Krødsherad kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2017-2022 Fakta om n pr 3. kvartal 2016 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet OMRÅDETYPER Kode Områdetype Kartfigur LR Leke- og rekreasjonsområde Flate NT Nærturterreng Flate

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER. 99c Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 28.06.95 i henhold til plan og bygningslovens 27. Asker kommune, teknisk sjef, 20. mars 1996. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA

Detaljer

Karmøy kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

Karmøy kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Karmøy kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 01.01.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Hurum for 2013-2018. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr 01.01.2012 DEL 1: Kinnartangen/ Nesset/Sandspollen

Hurum for 2013-2018. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr 01.01.2012 DEL 1: Kinnartangen/ Nesset/Sandspollen DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Hurum for 2013-2018 Kinnartangen/ Nesset/Sandspollen Freyborg Støa Fakta om kommunen pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2

Detaljer

Beskrivelse av vernegrenser

Beskrivelse av vernegrenser Beskrivelse av vernegrenser Jomfruland nasjonalpark Vestre Stråholmen landskapsvernområde Østre Stråholmen landskapsvernområde Februar 2016 1. Om grensebeskrivelsen Vernekartet er grunnlaget for merking

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Porsgrunn kommune for

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Porsgrunn kommune for DEL 1:01 Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Porsgrunn kommune for 2014-2018 Fakta om kommunen pr. 01.03.2013 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

Reguleringsbestemmelser og retningslinjer Reguleringsplan for Torsnes

Reguleringsbestemmelser og retningslinjer Reguleringsplan for Torsnes KOMMUNE : NOME DATO FOR PLANFORSLAG : 21.11.06 DATO KOM.STYRETS VEDTAK : 18.09.07 DATO FOR SISTE REVISJON : Disse bestemmelser og retningslinjer skal utfylle planforslaget som er avgrensa som vist på kartet.

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra Lov om planlegging og byggesaksbehandling 1-8

Søknad om dispensasjon fra Lov om planlegging og byggesaksbehandling 1-8 Søknad om dispensasjon fra Lov om planlegging og byggesaksbehandling 1-8 Bakgrunn: Lindset ligger ved Brattjerfjorden like ved sjøen i Osen kommune. Hytteområdet Lindset har innregulert i alt 32 hyttetomter.

Detaljer