Nr 5 Oktober Reisespesial

Transkript

1 undervann E t o r g a n f o r A l t a D y k k e r k l u b b Nr 5 Oktober 2007 Reisespesial

2 Kalde netter og klart vann Vi beveger oss mot vinter, og med den kommer kalde netter og klart vann. Allerede har vannet utenfor båthavna begynt å klarne. Samtidig utgir vi en ny utgave av Under Vann. Den forrige utgaven ble sendt ut rett før ferien, og endel har brukt tiden etter den tid til å oppleve verden og referere til oss andre. Denne utgaven inneholder reisebrev fra Malta, Egypt, Tyrkia og litt mer hjemlige trakter; Kirkenes. Årets båthavnfest brakte inn drøye 3000 til klubbkassen. Dugnadsånden er på hell og vi trenger krefter og innspill til hvordan dette kan forbedres. Klubbens (sannsynligvis) første PADI-kurs ble avholdt mellom 18. og 23. oktober. Åtte dykkere ble sertifisert som Padi Open Water Diver, tilsvarende CMAS enstjerner. Vi anmoder årets nykommere til å laste ned de tidligere utgavene av Under vann, da det finnes mye nyttig klubb- og forbundsinfo i dem! Vi forsøker å sette opp et CMAS tostjerners kurs i løpet av høsten, tidspunkt er stipulert til uke 45. Kurset inneholder søk- og søksmetoder, redning av meddykker og kvalifiserer til dykking til 30 meter. Teoridelen er 14 timer og det utføres 4 dykk. Kvalifikasjonskrav: Fylt 15 år Ha gjennomført 20 dokumenterte dykk, hvorav minst 10 dykk i dybdeområdet meter. Styret benytter anledningen til å gratulere Anita og Kåre W.K. med et nytt tilskudd til familien. Odin ble født 5. september men hadde allerede før fødselen vært med på sin første dykketur til Kirkenes. undervann E t o r g a n f o r A l t a D y k k e r k l u b b Ansvarlig utgiver: Alta Dykkerklubb Ansvarlig redaktør: Linn Røkenes, Forsidefoto: Geir-Olav Olsen (Sharm el Sheikh) Digitalutgave Neste nummer: deadline 10. november 2007 Bidragsytere i denne utgaven: Hege Røkenes Jonas Follesø Geir-Olav Olsen Lill Johansen Bjørn Johansen Espen Hustad Rune Olsen Kirkenes froskemannsklubb I d e n n e u t g a v e n : Ny webside Dykking i Sharm el Sheikh Kirkenestreffet 2007 Peter Bornhofen Reisebrev fra Malta Dive Turkey Småplukk Alt om ADK Si d e

3 NY WEBSIDE - samme adresse I løpet av oktober måned lanserer Alta Dykkerklubb en ny nettside, og inviterer herved deg som klubbmedlem til å bidra med innhold i form av blant annet bilder, artikler og nyheter. Har du noe du vil dele med de andre i klubben? Legg det ut på nettsiden! Skrevet av Hege Røkenes Alle medlemmene i Alta Dykkerklubb får sitt eget brukernavn og passord. Med dette kan de logge seg inn på siden og legge inn innhold de vil dele med de andre i klubben. Visjonen med den nye siden er at lere skal kunne bidra til å skape en side som kan være en ressurs for medlemmene i klubben og andre som ønsker å komme til Alta for å dykke. Føler du at du kanskje ikke har de kunnskapene for å kunne bidra selv om du vil? Fortvil ikke! Det er laget en brukerguide til siden som sendes ut til alle medlemmene. I guiden vil du inne ut alt du trenger for å kunne bidra med det du ønsker på siden, forklart på en enkel måte. Den nye siden inneholder lere nye funksjoner som vi håper alle klubbens medlemmer vil ha glede av. Nyheter og artikler Under nyheter kan det legges til korte nyheter, eller lengre artikler. Det kan være alt i fra reisebrev til opplevelser og erfaringer om plasser eller utstyr som du ønsker å dele med de andre. Aktiviteter Har du lyst til å få med en gjeng å dykke en dag? Legg det ut som en aktivitet i aktivitetskalenderen. Her vil det også legges ut når det blir avholdt generalforsamlinger og andre klubbmøter. Følg med for å holde deg oppdatert på hva som skjer. Dykkemål Siden for dykkemål er en helt spesiell side som vi ikke har sett på noen andre dykkesider tidligere. Her kan du legge til en plass du har vært og dykket med nøyaktige GPS posisjoner på en kartløsning fra Google. På kartet får man en in oversikt over hvor de forskjellige dykkemålene ligger i tillegg til at man som medlem kan legge til sine erfaringer om stedet. Om du ikke har GPS posisjonene kan du bare klikke på kartet. Brukerguide Brukerguiden vil være ditt viktigste hjelpemiddel når du ønsker å bidra med innhold på siden. Om du lurer på hvordan du gjør noe så inner du det ut her. Vær sikker på at du har siste versjon av brukerguiden, da den vil oppdateres om det gjøres endringer på siden. Siste versjon av brukerguiden vil alltid ligge tilgjengelig nederst på siden. Feilrapportering Det settes stor pris på all feilrapportering. Det er ikke alltid like lett å oppdage feil i systemet. Send en e-post til altadykk@ start.no og forklar hva som ikke fungerer og gjerne hva du gjorde når feilen oppstod. Dette hjelper oss å rette opp feilen så snart som mulig, slik at siden kan være mest mulig i bruk. For å få brukernavn og passord er klubben avhenging at du har registrert din e-postadresse. Har du ikke oppgitt din e-postadresse vil du ikke motta brukernavn og passord. Send en e- post til altadykk@start.no for å registrere din adresse. I emnefeltet skriver du registrering av e-postadresse, husk å skrive navnet ditt i e-posten for å unngå misforståelser.

4 D n Sharm El Sheikh Tekst: Hege Røkenes hege@rokenes.no Foto: Hege Røkenes, Jonas Follesø og Geir Olav Olsen. Jeg og samboeren min Jonas Follesø bestemte oss i siste liten for å ta en to ukers ferie til Sharm El Sheikh i Egypt i sommer. Etter et langt og slitsomt år fortjente vi dette. Vi fikk vite at de beste reisemånedene til Egypt var mellom November og Mars, da temperaturene var utholdelig. Varmen skulle snart vise seg å ha andre fordeler. Vi hadde bestemt oss får å ta dykkersertifikatet PADI Open Water som tilsvarer CMAS*, med Divers International. Kurset tok 4 lange dager med, teori praksis på dagen og teorilesing på kvelden. Begge stod med glans så da var det bare å booke turer for resten av uken. En uke etter vår ankomst fikk vi selskap av en kamerat fra Norge, Geir Olav Olsen fra Lakselv som har PADI Advanced open water sertifikatet, og har dykkeerfaring fra Malaisia, Thailand, Australia og New Zealand. Den første dykket vi hadde sammen var et lokalt dykk fra land, ved Far Garden. Jonas og jeg praktiserer buddy-pusting Far Garden ligger rett utenfor Crowne Plaza Hotel og egner seg like godt til snorkling som til dykking. Man går ned en innhugget trapp i fjellet ned til vannet, ut på en brygge over korallrevet og ut i vannet. Korallene ligger bare en halvmeter undervann ved høyvann og kun 20 cm ved lavvann, og her er det et yrende dyreliv. Korallrevet går ganske bratt nedover til -25 meter hvor det går over til en 90graders drop-off. På den ene hånden har man et utrolig livlig og dyrerikt korallrev og på andre siden the blue, åpent hav hvor det er mulighet for å få øye på større dyr. De neste dykkene ble gjort fra båt. Destinasjonen var Ras Mohammed som er nasjonalparken i Sharm El Sheikh, og vi var definitivt ikke de eneste. Hver dag går det titalls båter ut til nasjonalparken, som er like populært for snorkling og dykking. Parken er godt bevoktet og alle som drar dit må betale en avgift på 35 Egyptiske Pund per person. Det er ikke lov å fjerne noe fra revet og heller ikke ta på korallene. Korallene bruker rundt 1 år på å vokse 1,5 cm, så dersom man bryter av en bit har man ødelagt mange års arbeid. Ras Mohammed ligger hvor mange store strømmer møtes og som fører med seg store mengder med plankton som resulterer i et ekstraordinært dyreliv. Ras Mohammed består av flere store korallrev, og er en av verdens top 10 steder å dykke. Vårt første dykk var på Jackfish Alley som ligger ganske langt nord i Nasjonalparken. Vi var en gruppe på seks i tillegg til en dive master. Noe av det første vi så når vi kom ned i Snorkling ved Sharm Reef beach vannet var en gigantisk Napoleonfisk, estimert til kg. Denne typen fisk er veldig nyskjerrig, så den fulgte oss et godt stykke. Litt senere fikk vi oss en overraskelse, en havskilpadde kom sigende ned langs korallrevet. Dive masteren fortalte at det var en del skilpadder i området, men at han aldri hadde sett en så stor som denne. De to neste dykkene gjorde vi på Shark og Yolanda Reef som er to store rev som ligger ved siden av hverandre. Yolanda reef fikk navnet sitt fra et skip som grunnstøtte der i arpil Selve skipet er i dag Fakta om Rødehavet Fordamper ca 200cm i året Gjennomsnittsdybden er 2000m Dypeste punkt er 2850m Saltinnholdet er 41 Makstemperatur 30 grader Vanntemperaturen varierer kun med 10 grader mellom vinter og sommer 1248 forskjellige fiskearter 250 forskjellige korall-arter, derav 8% som bare finnes i Rødehavet

5 borte, da det under en storm ble falt over kanten på dropoffet, men store deler av skipets last ligger på ca. 15 meters dybde. Skipet fraktet porselen, så det er i dag store mengder toaletter, vasker og andre bad og kjøkken artikler på havbunnen. På denne tiden av året er det mange av fiskeartene som har parringssesong, og store mengder fisk samler seg rundt Ras Mohammed for å gyte. Vi ble fortalt at dette er tidspunktet for å se store fiskeflokker i dans, og det viste seg å stemme. Vi kom over en flokk på orangespined unicornfish som stod å speidet, og så flere flokker med trevallys samt barracudaer. Neste båttur gikk til øya Tiran som Skip som var gått på grunne ved Tiran har flere rev rundt seg; Jackson Reef, Woodhouse Reef, Thomas Reef og Gordon Reef. Rundt Tiran er det mange vrak, men kun ett som er synlig fra overflaten, og tre som enda ikke er funnet. Blant de ca 10 skipene som ligger der, er det et fra Norge; Maria Schrøder, som ble bygget i På Tiran var det i følge dive masterene på båten gode sjanser for å se både hammerhai, grå revhai og hvittip-revhai, men vi så dessverre ingen av delene. Vi hadde det første dykket ved Gordon Reef. Rundt revet ligger det en del tønner fra skip som har grunnet i området. I mange av disse tønnene kan man finne store murener. Thomas Reef var dykk nr to på Tiran, her var det en del sanddyner som bluespotted stingray trives i. Vi så også noen dragefisker (Lionfish), en hel del gullfisker, red sea bannerfish, som for øvrig nesten alltid er to og to sammen, et par cornetfisker og en stonefish som trodde den var usynlig. Siste dykket denne dagen ble på Ras Umm Sid, som ansees som et lokalt dykk, men som har best ankomst fra båt. Her var det så mye folk at det nesten var klaustrofobisk. Men da vi kom oss et par meter ned i vannet og bort var det straks bedre. Ras Umm Sid har et korallrev som består av store gorgonian koraller. De står opp fra korallrevet som store vifter, i en lys gul farge. Ras Umm Sid har som de tidligere nevnte plassene også en drop-off etter m. Dagen før hjemreise dro vi ut til Ras Mohammed igjen, men denne gangen hovedsakelig for å snorkle, og vi var så heldig å få en skilpadde med som følge. Ras Mohammed er vel så vakkert fra overflaten, selv om man ikke får sjansen til å komme like nært dyre livet som når man dykker. På vei inn til Sharm El Sheik fikk vi lov til å ta et dykk, da de hadde med noe utstyr på båten for de som hadde lyst til å ta intro/prøve dykk. Vi stoppet ved Ras Ghozlani, som ansees som en lokal dykkeplass. Her er det store hvite sanddyner på bunnen mellom korallene som gjør at hele området er ganske lyst. Her var det perfekt å se på de små dyrene. Her fantes også en del koraller vi ikke hadde sett så mye til tidligere. Det ble et kort dykk på oss, kun 29 minutter og dette var siste sjanse til å se hai, og vi gikk til overflaten uten hell. Mens vi lå der å duppet og ventet på båten, puttet jeg snorkelen i munnen og kikket en siste gang ned i vannet. Ca 9 meter under oss kom det en svarttip rev hai på ca 1,5m sigende. Den svømte rolig etter bunnen, men ivrige som vi ble tror jeg at vi skremte den litt, for plutselig satte den på svøm ut i det blå igjen. Selv om det varte kun et lite minutt eller to så har vi nå i alle fall fått sett en hai. Sharm El Sheik er en by som så å si ikke eksisterte for 20 år siden, men har blitt bygget opp av og for turisme. Det er lett å komme seg rundt med taxi som ikke koster all verden. Om man vil dra med en gjeng dykkere eller med familien så er det noe som passer for alle, med eller uten dykkersertifikatet. Dykkeguiden Sinai Dive Guide var veldig nyttig under besøket.

6 Kirkenestreffet 2007 Våren 2007 annonserte Kirkenes Froskemannsklubb dykketreff i Varangerfjorden. Med færre tilbakemeldinger enn forventet ble det besluttet å arrangere treff. Et ukjent antall Altaværinger var mer eller mindre formelt påmeldt, men det endte opp med at totalt ti altadykkere fikk besøkt vrakene rundt Kirkenes og i Jarfjorden. Flesteparten ankom Kirkenes den første dagen i august. Noen kjørte direkte fra Alta, mens andre gjorde en Tour de Finnmark som endte i vrakdykking i verdensklasse. Det første dykket ble gjort praktisk talt i Kirkenes havn, hvor et Dornier DO-24 sank i oktober Vraket er perfekt for nybegynnere med sitt rimelig intakte form og maks dyp på omkring 20 meter. Hvorvidt det er fjordens generelt dårlige sikt, eller det faktum at jeg var i siste pulje, som gjorde at det var praktisk tal umulig å se lengre et par meter er uvisst Mørket hadde begynt å krype over den blikkstille fjorden da vi entret vannet rett etter klokken 21, og en flokk optimistiske kongekrabber trodde de gikk i ly av mørket da de forsiktig forsøkte å liste seg forbi vraket mens vi dykket. Min buddy, min egen bror, som fullførte sitt grunnkurs i sommer, hadde aldri sett monsterkrabben under vann tidligere. Den uventede gjesten vakte et aldri så lite adrenalinkick hos den ferske dykkeren. Torsdag morgen var det klart for Raudberget et godt stykke utenfor Kirkenes. Den 35 fots store skøyta Delfin tok oss ut på omkring halvannen time. Over vann hadde tyskerne i sin tid sprengt ut stillinger og gjort klart for torpedoer som angivelig aldri hadde ankommet Kirkenes. Målet for dykkingen her var disse torpedorørene som nå ligger på mellom 28 og 50 meters dyp og lager hull i historien. Raudberget bød på det klareste vannet og lykt var knapt nok nødvendig selv på 40 meters dyp. I tillegg til disse enorme torpedorørene bød den bratte fjellskrenten på masse forskjellig liv; kongekrabber, trollkrabber, steinbit, breiflabb, pigghuder og nakensnegl for å nevne noen. Også dette stedet var egnet for nybegynnere med liv og røre fra havflaten og så lang ned som man ønsket å dykke. Etter luftfylling for dykkerne og handling for gressenkene var det på ettermiddagen klart for et grunnere dykk. Det ble dykket på to destinasjoner; en gruppe gikk ut på Olsa i Leirpollen hvor vraket lå i overflaten og ned til omkring 15 meters dyp. Området var dekket av kongekrabber, men sikten var dessverre begredelig. Skipet ble senket av sovjetiske fly og har i ettertid blitt hugget. Vraket er delt i to, men akterskipet er relativt intakt med propellen fremdeles sittende på plass. Undertegnede var siste pulje ut på den andre destinasjonen: Gotia. Vraket var 86 meter langt og sank 11 oktober 1944 rett utenfor industrikaia til AS Sydvaranger.Gjennom tidene har vraket blitt nedslammet av utslipp fra Sydvaranger, men er likevel et skue for dykkere. Omtrent hele skroget er begravd i slam, og deler av dekket er også fylt med slam. Selv om sikten var dårlig fikk Kåre og jeg et relativt godt helhetsinntrykk av vraket. Det strømfylte farvannet var tydelig livgivende for en stor koloni med brun frynsesnegl. Med stor betegnes både antall og den fysiske størrelsen på sneglene; gjennomsnittsstørrelsen var gjennomsnittlig dobbelt så stor som jeg har sett tidligere, og dermed så store at hvem som helst kan få øye på dem! Fredag gikk første dykk til Peter Bornhofen for de mer erfarne, og de med mindre dybdeerfaring dykket på grønnsaker noen hundre meter unna. Espen Hustad skildrer sitt dykk på Peter Bornhofen på de neste sidene. Etter utlufting av ni-

7 trogen og innluft på flaskene tok vi bilene og kjørte over til Jarfjorden. Der hviler Johann Faulbaum og skaper dykkemål for både nybegynnere og erfarne dykkere. 14 mai lå Faulbaum ved Tårnet i Jarfjorden og losset tømmer og sement til Org Todt som holdt på å bygge kabelbane til Listafronten. Skipet sank etter treff fra Il-2 bombefly, og ble liggende på rett på kjølen. Dybdene varierer fra 12 til 35 meter og sikten var heller ikke avskrekkende. På det intakte vraket er det få ting som minner om krig. Dagen ble avsluttet med et herremåltid med kongekrabber i leiren. KFK hadde innlosjert oss tilreisende gratis i HV-leiren på Høybuktmoen, med både sengeplasser og plass for Karoli-folket. rognkall passet på eggene som rognkjeksa hadde lagt i motoren mens en steinbit voktet vraket fra sin post under venstre vinge. Det vellykkede treffet ble avsluttet med Pizzamiddag på Ritz i Kirkenes sentrum. Kirkenesdagene ble arrangert samme helgen som treffet og gjorde sitt til at pizzasortimentet var svært redusert og middagen ble noe amputert. Det var riktignok det eneste negativemed hele helgen. Vi takker Kirkenes Froskemannsklubb for vel gjennomført treff, og kommer igjen neste år! Deltakende Altaværinger: Kåre Bakland Kåre Kristiansen med familie Asbjørn med frue Lørdag gikk turen igjen til Jarf- Arild Heitmann med familie jorden for mer dykking på Johann Svenn Larsen Faulbaum og et Curtis P-40 fly Jon Røkenes med frue og dykikke langt unna. Flyet ligger rett kende avkom opp og ned på 18 meters dyp og Bjørn-Magne Holm er også et godt egnet dykkemål Espen Hustad for nybegynnere. Vraket er ribbet og herpet men likevel verdt Kilder: Jon-Arves vrakside å oppleve, selv om undertegnede tjukkband.no/jonhil/vrakdykking/ var ferdigdykket etter en halvtime vrak.htm med døde batterier i kameraet. En

8 Peter Bornhofen - en perle i øst Peter Bornhofen sank 17. august 1944 og ligger på kjølen på 50 meters dyp. Vraket er svært intakt med master pekende rett opp i sjøen og reservepropellen fremdeles hengende på plass. Espen Hustad har skildret sin dykkeopplevelse på dette fantastiske vraket. Dessverre ble det ikke tatt noen stillfotos av dette vraket, men videofilm tatt av Jon vil trolig bli presentert ved en høvelig anledning. Denne fredagsmorgenen er det litt ekstra spenning i lufta, der en 8-9 oppmøtte sitter ombord i Delfin og venter på Altagjengen. Mesteparten av dykkerutstyret er båret om bord i skøyta, som skal frakte oss ut til Reinøysundet det som skal bli dagens første dykkested. Målet er Kurland eller Peter Bornhofen som ble dens siste navn. Dette vraket er det dypeste, og minst berørte vraket på menyen. I 10-tida begynner campingbilene å rulle inn småbåthavna, og folk virker litt lettet over at de siste bare ble én(!) time forsinket. Det tar ikke lang til før alle er om bord med sitt og sine, og Delfin kan legge ifra flytebrygga. Det er t-skjortevær i dag, så denne timeslange båtturen skal vise seg å bli en bra start på tredjedagen på Kirkenestreffet det første i sitt slag. Noen morgenfugler har allerede startet av gårde med en mindre racer. De er enda i vannet når vi kommer tøffende inn i Reinøysund. Folk om bord i skøyta begynner å gjøre klart utstyret sitt, og komme seg i draktene. 8 dykkere samtidig i en relativt liten skøyte; ja, det er litt av en maurtue for å si det mildt! Jeg velger å stå over første dykket, og heller vente til ting har roet seg litt. Etter litt fram og tilbake, kommer de første dykkerne seg i vannet, og legger på svøm mot bøyen som er festet til vraket. Jeg kan se at det er litt strøm i sjøen, for det er flere som driver litt før de kommer seg til bøya. To og to forsvinner etter hvert ned i dypet, og det er ikke annet å gjøre, enn å sitte pent ned å vente på at det skal bli min tur. Vi er nå 7 dykkere som etter hvert begynner å gjøre oss klare for en opplevelse, som skal bli vanskelig å glemme. Etter minutter begynner de aller fleste fra den første puljen å dukke opp. De kommer seg om bord igjen, og smilene deres avslører at dette ikke har vært helt dagligdags Kåfjorddykking. Endelig er det klart for meg også, og jeg kommer meg i vannet - etter et alt for langt opphold på dekk i fullt utstyr. Arild skal være min kompis på dette dykket, så vi svømmer ut mot bøya, og ligger der puster litt før vi blir enige om å komme oss ned bort fra strømmen i overflata. Vi er det første paret i vår gruppe som starter nedstigningen, og jeg merker at jeg er spent på hva som venter der nede! Vannet er litt overflategrumsete, men straks vi passerer 8-10 meter, så klarner det opp, og vannet blir sort under oss. Det er en utrolig fin følelse og la seg falle ned mot intet, og vente på at noe bare skal komme til synet. Og det gjør det! Idet jeg passerer brua, er jeg sikker på at hårene røyser seg inni vamsen! På rundt 25 meters dyp ser jeg ned på den største masten som jeg har sett under vann, og den er full av sjønelliker og anemoner i hvitt og oransje. Bare masten i seg selv, er et syn! Blomsterstokken fortsetter ned i mørket, og det forteller meg at det er langt ned! Vi daler videre, og etter bare noen sekunder er vi nede på 30 meter, og akterdekket kommer til syne. For en voldsom flott båt, tenker jeg. Det er bare så mye, mye større enn hva jeg hadde forventet, og med den gode sikten, er det lett å få litt oversikt over hva som er hva, på det nesten 100 meter lange skipet. På dekket som ligger på ca. 36 meters dybde, står det to store lyskastere, som ble benyttet sammen med luftvernet under flyangrep. Vi svømmer videre mot forskipet, og styrhuset. Baugen stikker nedover, så det blir fort dypere, jo lenger fram man beveger seg. Det er en utrolig følelse jeg får, av å kunne ligge og sveve over et så inntakt skip, kun opplyst av en liten dykkerlykt. Det fleste dørene står åpne, så det er lett å komme til for å se inn i det store styrhuset.

9 Pga. den begrensede bunntiden, orker jeg ikke å gå ned i lasterommet foran akterdekket. Der skal det ligge masser av hestesko(!), som tyskerne skulle bruke under tilbaketrekningen. Jeg svømmer ut på babordsiden av styrhuset, og framover. Et par lette bevegelser med finnene er nok til å få framdrift resten går i nedoverbakke. Idet jeg passerer brua, er jeg sikker på at hårene røyser seg inni vamsen! For inni styrhuset driver Jon og filmer, og lampene hans setter lys i alle vinduene rundt fronten av brua. Det er nesten som det blir nytt liv i det gamle krigsskipet. Jeg svømmer fort over til styrbord, før jeg faller ytterligere et stykke ned. Under brua er det et lite innhul, og der ligger en delvis knust tønne. Jeg ligger nå svever over det som må være lasterommet, men jeg er dypt nok nå, så det blir ingen tur ned der helle. Lasterommet er bare et stort svart hull, og jeg kan så vidt skimte en dykker, eller rettere sagt en lykt, som siger sakte fram der nede. Må jo være meter der nede! Jeg ser omrisset av flere tønner som står stablet nede i rommet. ger å vente litt før jeg starter den siste oppstigningen. I mellomtiden blir det tid til å svømme litt rundt masta, som tauet er festet i lenger opp. Det kryr av planter og dyr, som vil lengst mulig opp i sollyset fra overflaten. Jeg tar oppstigningen på rygg, når jeg kommer opp til tauet. Ganske tøft å ligge å se på de tre andre dykkerne som holder på med dekompresjonen lengre Det piper i computeren, noe som opp. De er bare mørke omriss, mot betyr at jeg har brukt opp bunntiden den lyse overflaten, og alle luftmin, og det er på tide å finne tilbake boblene rundt. til bunntauet. Denne gangen tar jeg turen over styrhustaket, og jeg tref- Vel oppe i overflata er det bare å fer på flere dykkere som har vært komme seg til skøyta som ligbak på akterdekket. Vi er fire som ger og venter. Der får jeg hjelp til trenger en plass på tauet, så jeg vel- å løfte riggen om bord, og det er lett å klatre opp stigen som henger over rekka. For et dykk! Det er mange glade ansikter her, og jeg tror alle hadde en stor opplevelse på dette dykket. På tur inn til Kirkenes, står folk rundt om på dekk å prater om opplevelsene sine her ute. For det har vært en stor opplevelse! Neste dykk skal bli et enda større skip, i Jarfjorden Johann Faulbaum! Tekst: Illustrasjon: Foto: Espen Hustad Faksimile fra KFKs vrakhefte Linn Røkenes

10 Reisebrev fra Malta Tekst & foto: Lill og Bjørn Johansen Vi ankom Malta 22. juni kl i 33 varmegrader. Gozoreiser tok imot oss på flyplassen med en minibuss som kjørte oss til hotellet. I følge informasjonen på internett var kjøreturen beregnet til 45 minutter, men vi var fremme i løpet av 20 minutter, så det var bare å holde seg fast. Hotellet, Porto Azzurro, som ligger ca 3 km fra Bugibba var et helt greit 3 stjerners hotell. Rommene, servicen og bassenget var helt ok. Men vi fikk likevel en liten nedtur. På internett står det at alle rom har balkong med landskapsutsikt, vel det kan diskuteres. Har dere hørt om fransk balkong? 2 dører som kan åpnes med et gitter foran, ja det var balkongen på det ene rommet. På de to andre rommene gikk det faktisk an å stå ute på balkongen, men de kunne ikke brukes pga avfuktningsvannet fra aircondition som rant rett ut på balkongen. Og landskapsutsikt? Mellom 2 hus i en bakgård kunne vi faktisk se noen fjell. Skal dere bo på dette hotellet anbefaler vi å bestille rom med utsikt til bassenget. Men utenom dette var vi fornøyd med hotellet. Malta er en liten øy, bare 250 km2, men det er likevel innbyggere der, Malta er en av de tettest befolkede landene i verden. Byene ligger ganske tett og innimellom er det håpløst å vite når du passerer en bygrense. Derfor oppsto det en del forvirring til å begynne med. Vi bodde i Xemxija, en liten by med store boligfelt, 7-8 restauranter og noen hotell. Men det var bare en kort spasertur inn til Buggibba som hadde både butikker, restauranter, barer og diskotek. Hvis man drømmer om en stille og rolig sydenferie med lange hvite sandstrender er ikke Malta stedet! Malta har nesten ingen naturlige sandstrender, de som er der er bygget opp med sand fra Afrika, ikke så veldig store, men likevel fine. Mye av badingen foregår fra klipper, og det er jo her man ser mest hvis man ønsker å snorkle. For en billig penge er det et utall av båter som kjører deg til forskjellige badesteder med krystall klart vann. Det mest kjente er Blue Lagoon på øya Comino. Vannet er helt blått og det er mange grotter man kan svømme inn i eller gjennom, en virkelig fantastisk opplevelse. Er du interess ert i det kulturel le er det mye å se på Malta. Her er mange museer, kirker, palass og andre interessante bygninger. Malta har en lang historie med kriger og okkupasjoner. Dette bærer språket deres preg av, det er en blanding av arabisk, latinsk og italiensk, med andre ord helt uforståelig, men alle på Malta snakker engelsk, dette som følge av kolonitiden under britisk styre. Servicen på restaurantene og ellers på Malta bærer også preg av det britiske og overalt fikk man servert typisk engelsk frokost. Trafikken på Malta kan til tider være ganske kaotisk. Det er mye trafikk og de kjører på feil side av veien. Det er fullt mulig å leie bil der, men vi valgte å bruke buss.

11 Etter prøvedykket var det tre gutter som var klar for dykkekurs!!!! Bussforbindelsene er veldig bra, det var bare å stille seg på veien og like etter kom det en buss. Kostet fra 4 10 kroner. Eneste ulempen var at bussene sluttet å gå etter kl , alt etter hvor du skulle. Så derfor, har du planer om å være mye ute på nattelivet kan det være en fordel å bo enten i Bugibba eller St. Julians. Når det gjelder dykking er det ikke vanskelig å finne et dykkesenter. Det er et på nesten hvert gatehjørne. De lokale dykkerne er irritert over alle tyskerne som flytter til Malta for å starte et dykkesenter, dette fører til at det blir mindre å gjøre for alle. Det ble tid til 4 dykk i løpet av ferien vår, og et prøvedykk for ungdommen. Bjørn dykket med et tysk dykkesenter, Mad Shark diving. De bruker en tradisjonell maltesisk båt som de leier i sesongen, kapteinen på båten bruker båten til fiske om vinteren. Dykkingen ble fordelt på to dager. Første dag ble de fraktet ut til Comino Island, en liten øy mellom Malta og Gozo. Der ble det først et kjempefint dykk utfor en klippekant, med mange muligheter for å fotografere. Etterpå flyttet de båten på andre siden av øya, på utsiden av den blå lagune, og her ble det et grottedykk. Sikten på begge dykkene var over 20 meter. Dag to var det tid for vrakdykk. Ble fraktet med båten til utsiden av Valletta, Maltas hovedstad. På tur dit var det litt sjøgang. En av tyskerne som var med ble sjøsyk og måtte gå på land etter det første dykket og ta bussen tilbake. Dette var et stupdykk ned på vraket av en hjuldamper som ble torpedert under 2.verdenskrig og som lå på 39 meters dybde. Under dykket fikk vi også se en murene. Dykk nummer to var nok et vrakdykk. Denne gangen på et fly, en engelsk to motors Baufighter jagerbomber som styrtet like etter takeoff. Flyet er på ca 37 meters dybde og ligger på rygg med hjulene opp. Det er en del tæringsskade på skroget, men det er et fint vrak på sandbunn. Informasjo nen vi hadde lest på forhånd fortalte at det var dårlig sikt utenfor Valletta, ca 5-10 meter, men vi var heldig og hadde ca 20 meters sikt på begge dykkene. Alt i alt har vi hatt en kjempefin ferie. De 5 ungdommene som var med oss stortrivdes, det er mange aktiviteter for ungdom på øya, både vannsport, shopping, badeland og natteliv. I og med at det er så lite kriminalitet på Malta var det ingen problemer å la dem dra inn til byen om kveldene. Vi er alle enige om at vi skal tilbake dit igjen. Det er et reisemål vi gjerne anbefaler andre også. Lill og Bjørn

12 Dive Tekst og foto: Linn Røkenes Tyrkia grenser både til Middelhavet og Svartehavet. Jeg, Claus og et vennepar besøkte Side sommeren Den lille byen er lokalisert midt mellom Antalya og Alanya som er blant de større turiststedene på sørkysten av landet. På stranden og i marinaen var det flere tilbydere av dykketurer, og siden jeg aldri hadde dykket i varmere strøk tok jeg sjansen på den eneste kvinnelige tilbyderen. Båten var liten og hun tok maksimalt seks dykkere om bord, pluss eventuelle snorklere. Den dagen jeg dykket var vi tre dykkere pluss instruktøren og en divemaster. Kapteinen dukket på mystisk vis ikke opp den dagen, og jeg fikk dermed rollen som DM etter hvert. De to andre dykkerne var svenske ungdommer på grunnkurs og skulle ha de to siste dykkene sine. Båten gikk ut fra gamlebyen i Side, og det var omtrent en halv times gange ut til fortøyningen litt utpå havet. Fra dykkestedet hadde vi utsikt over hele strandlinjen til byen og forstedene. Solen skinte og det var omkring 30 grader i luften. Jeg var spent og Alev, instuktøren, forstod min situasjon og tok meg med på et dykk først, uten grunnkurselevene. Alev klaget litt over alle fiskene som kjente henne igjen og brukte å plage henne. Som sulten fisk ville nok jeg også fulgt etter den som alltid hadde med seg en pose gammelt brød under vann. Fiskelivet var rikt, men de var veldig sky og hurtige og dermed vanskelig å fotografere. På computeren viste temperaturen 25 grader i vannet. Jeg hadde kun på meg en altfor stor shorty med fullstendig gjennomstrømning. Vannet føltes likevel ikke kaldt. Området vi dykket i var grunt og strømfylt. Jeg kom aldri dypere enn 13 meter, men det var aldri behov for det heller. Den relativt nakne og kuverte steinbunnen yret av liv hvis man bare så etter. Sjøpølser, kråkeboller, eremittkreps, kalkrørsormer, nakensnegl og anemoner. Vannet var ikke spesielt klart, sikten var omkring 15 meter. Alev var tålmodig en stund, men etter 45 minutter var hun lei og vi returnerte til overflaten før flaskene var halvtomme. Mens jeg solte meg og gjorde noen forsøk på fridykking i den økende strømmen tok Alev de to svenskene med på et dykk. Saltinnholdet i vannet gjorde det nesten umulig å dykke uten bly, selv uten drakt på. Den unge, østeuropeiske divemasteren sa ikke stort mens vi var de eneste på båten. Han virket nærmest litt nedtrykt; Alev snakket tidvis veldig strengt til han. Mellom dykkene fikk vi servert kokt kylling, poteter og gulrøtter i buljong, samt ris og brød. Maten var lite krydret og smakte ikke spesielt godt. Jeg sa jeg ikke likte å spise tungt mellom dykkene...

13 Det siste dykket skulle vi gjøre sammen, jeg, Alev og svenskene. Vi skulle gjøre et strømdykk og følge en liten vegg sørvestover. Strømmen tok oss i et behagelig tempo langs veggen, men det var likevel mulig å stoppe for å fotografere men ikke mer enn et par bilder, for da var resten av følget ute av syne. Da vi returnerte til overflaten hadde strømmen tatt oss mellom en og halvannen kilometer. Selv om vi dykket med følgebøye brukte båten litt tid på å ta oss igjen. Da klokken var omkring 15 var vi tilbake på kaien og det var fremdeles tid for soling og shopping. Tilbyderen var en av to som hadde dykking rett utenfor Side. Flere av de andre jeg snakket med hentet kundene på hotellet tidlig om morgenen for så å kjøre en time i buss enten til Antalya eller Alanya for så å dykke derfra med større båter. Disse dykketurene tok hele dagen, og hadde omtrent samme pris som den lokale. Jeg dykket bare den ene dagen, men skulle gjerne forsøk mer. Om Tyrkia har jeg delte meninger. Mange mennesker er svært hyggelig og interessert i å lære om sine gjester og dems kultur, mens en annen gruppe er mer interssert i å få størst mulig andel av feriebudsjettet vårt i deres kasse. Alt i alt kunne jeg gjerne tenke meg å reise tilbake til Tyrkia, også for å dykke mer, men trolig ikke på dykkeferie.

14 Padi Open Water Diver - Intensivt men vellykket På grunn av tidspress på egne instruktører, kombinert med stadig etterspørsel etter grunnkurs, valgte vi å forsøke et samarbeid med Polardykk i Bodø. Etter litt frem og tilbake var kurset klart for start 19. september med bassengtrening i Talvik og teoriundervisning på Alta ungdomsskole. Blant de åtte deltakerne var kjønnsfordelingen 50/50, og det var fem elever under 20 år. og etter teorieksamen viste det seg at selvstudiene hadde gått bra. Alle de tre dagene som ble tilbringt ute viste Altafjorden seg fra sin beste side med blikkstille hav og solskinn. Sikten målte opp mot 10 meter før kurselevene kom uti! I sjøen ble det gjennomført stressøvelser som å ta av maske og gjenfinning av ventil, samt kameratredning, av- og påtagning av På grunn av kursets intensive form utstyr i vann og til slutt: bare kos! hadde alle elevene forberedt seg med gjennomlesing av boka samt Deltakerne: Inger og Hans-Petter arbeidsoppgaver før kursets start, Solberg, Ellen Larsen, Kolbjørn Johansen, Leif-Tommy Sivertsen, Kristine Heitmann, Tarjei Moland og Marie Samuelsen. Til venstre: Kolbjørn Johansen og Leif-Tommy Sivertsen. Foto: Rune Olsen, Polardykk.Til høyre, øverst: Rune Olsen og Tarjei Moland. Nederst: Ellen Larsen, Kristine Heitmann og instruktør Rolf-Arne Nicolaisen. Foto: Linn Røkenes. Etter kurset fikk vi en dobbelsides artikkel i Finnmark Dagblad med promotering av både sporten og klubben.

15 H ø s t e n s a k t i v i t e t e r Oktober : Vrak møter vrak 2007 November: 1.11.: Styre- og medlemsmøte : CMAS** (uavklart) 30.11: Lutefiskfest (påmeld. til Linn) Desember: 4.12: ADK 30 år! Jubileumsdykk (nærmere info kommer!) 6.12: Nordisk nattdykk (nærmere info kommer!) 22.12: Juledykk : Nyttårsdykk kl 12:00. Vi serverer gløgg og no å bite i Januar: 1. el. 2.1: Årets første dykk! 3.1: Styre- og medlemsmøte Februar: 2.2.: Årsmøte og jubileumsfest (dato ikke fastsatt) Vær med på å bestemme vårens aktiviteter; møt opp på medlemsmøtet i januar! Dykk i arkivet I 92 arrangerte Alta Dykkerklubb pinsetur til Seiland. For å sette pris på den store oppslutningen av dykkere, familier og bikkjer poserte Kåre Bakland velvillig for fotograf Svein Slåtsveen. B l å s k j e l l v a r s e l Mattilsynet melder per om uspiselige skjell i Altafjorden (uttakssted Lille Kufjord) Se oppdatert varsel på Blaaskjell/blaaskjell eller Nrk1 Tekst-tv side 588.

16 Alt du trenger å vite om Alta Dykkerklubb Alta Dykkerklubb Malmveien 18, 9511 Alta altadykk[a]start.no Kto. nr: Org. nr: Fakta pr : 45 ordinære medlemmer (400 kr) Hvorav 11 nyutdannede CMAS* og 8 nyutdannede Padi Open Water 4 støttemedlemmer (100 kr) 20 barnemedlemmer mellom 0 og 15 år (Gratis!) 20 faste luftfyllere (300 kr) 15 med årskort på båtbruk (300 kr) Kontaktinformasjon styret for : Styreleder: Linn Røkenes, , linn[a]rokenes.no Nestleder: Svenn Larsen, permisjon Nestleder: Arild Heitmann (opprykk), , ariheitm[a]online.no Kasserer: Asbjørn Thomassen, , asbjornthomassen[a]msn.com Sekretær: Espen Hustad, , hustads[a]hotmail.com Styremedlem: Kåre Kristiansen, , kwk[a]trollnet.no Varamedlemmer: Kåre Bakland, Bjørn Johansen Ekstraoppgaver Båtansvarlig 4. desember er 30-årsjubileet for Alta Dykkerklubbs første generalforsamling. Vi arrangerer jubileumsdykk samme dag! Følg med i din postkasse for mer info - og styret følger med i sin for å få med alle konstruktive og kreative innspill som kommer i samme forbindelse!