HVA SKJER I NORSK MARITIM UTDANNING -eksempler fra det høye nord. Professor, dr. ekon., MNI Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

Transkript

1 HVA SKJER I NORSK MARITIM UTDANNING -eksempler fra det høye nord Professor, dr. ekon., MNI Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

2 Innhold: Litt om Universitetet i Nordland Hva vet vi om behovet for og kvaliteten på norsk maritim utdanning? Spesielt om utvikling i maritim næring i nord Hva gjør vi ved Universitetet i Nordland og Bodø Maritime Campus

3 Fakta om Universitetet i Nordland Norges 8. universitet Profilerte studietilbud Mer enn 100 studier Faste studiesteder flere steder i Nord-Norge Tilbyr desentraliserte studier over det meste av landsdelen og i Oslo, og i Russland Ca 6000 studenter 600 ansatte

4 Handelshøgskolen i Bodø No. 3 handelshøgskole i Norge Best i landet på: Entreprenørskap Innovasjon Økologisk økonomi og etikk Nordområdeforskning økonomi

5 Maritim utdanning og FoU et sentralt satsingsområde -nye studier -tett samarbeid fagskoler -nye professorater og doktorgradsstudenter -regionale og nasjonale FoUprosjekter

6 Hva skjer i maritim næring i nord og hva er utdanningsbehovet?

7 Nord-norsk maritim næring-særtrekk Svært stor andel av norske sjøfolk (20%) Dominerende posisjon innenfor fiskeflåten Meget sterk innen passasjertransport Hovedarena for kystvakt og forskning Hurtigruten lokomotiv innenfor cruise God posisjon når det gjelder kystgods/bulk En viss aktivitet innenfor offshore Stort antall reparasjonsverft og noen toneangivende utstyrsleverandører

8 Troms Offshore/Nor Supply Offshore Torghatten/Boreal Nord Hurtigruten Kystvakt/Forsvar Chriship Prestfjord, Andøy havfiske Aker Seafood, Nergaard Seaworks Andre kystgodsrederier

9 Maritime ressurser og organisering NORGE NORD-NORGE Norsk sjømannsforbund Rederienes landsforening (hurtigbåt, ferge) 50 7 Fraktefartøyenes rederiforening rederier Fiskebåtredernes forbund rederier båter 34 Norges fiskarlag rederier 7000 (medl) 3000 medl,1100fart Norges kystfiskarlag 600 fartøy fartøy Norges rederiforbund Norske skipsverft (Norwegian shipbuil.) 20 0 Norske maritime eksportører INTSOK Norske maritime leverandører 41 5 Norsk industri maritim Verftsringen Nord-Norge 24 (av 40) Maritimt forum

10 Grovfjord mek Langset-Hammerfest industriservice

11 Hva vil skje i nord de kommende årene?

12 Ekspansjon innenfor mange operasjonstyper 1. Torskefiskerier og sildefiskeriene-stadig større bestander og stadig lengre nord (81 grader) 2. Cruise i Svalbardområdet - flere og større fartøy 3. Polar og marin forskning 4. Kystvakt/overvåkning/beredskap fra Grønlandsstredet til Østhavet 5. Godstrafikk i nordøst-og nordvestpassasjen 6. Olje og gassaktivitet på hele Nordkalotten -tyngdepunkt i Norskehavet og Barentshavet

13

14 Rystad Energy: Total forventet investeringer i Barentshavet

15 Hvor vil vi finne norske skip i nordområdene? 1. Fra Newfoundland til Baffin Bay 2. Fra Kapp Farvel til Diskobukta 3. Fra Danmarksstredet til Vestisen 4. Fra Nordøst Grønland til Svalbard 5. Fra Kvitsjøen/Østisen til Nordishavet

16 IMO GUIDELINES IN ARCTIC ICE-COVERED WATERS-POLAR CODE

17 Hva med beredskapen? Store avstander og begrenset offentlig infrastruktur Større krav på de private aktørene (oljeselskaper og rederi) når det gjelder beredskapssiden Bodø utpekt som Beredskapshovedstad i nord (Forsvarets Operative Hovedkvarter, luftromsovervåkning, HRS, redningshelikopter, Kystvakt, politi og brannutrykningsstyrker -RITS)

18 De gamle og nye olje-gassarenaene i nord

19 Operasjonsområder Usikkerhet/ Turbulens/ manglende forutsigbarhet Greenland North East Barents Sea East and North Greenland NW Barents Sea South North Sea Norwegian Sea Mexican Gulf Kompleksitet -antall faktorer vi må forholde oss til/bredt samfunnsansvar

20 Utfordringer på kompetansesiden Mer avanserte multifunksjonsfartøyspesialutstyr som skal betjenes Større allsidighet hos sjøoffiserer Infrastruktursvakheter krav til samspill med offentlige myndigheter i flere land Mangel på tilpasset regelverk for polarområdene Oppbygging av kompetanse i oljeselskap, rederi og maritimt underleverandørsystem Krav til aktiv FoU hos næringsaktørene

21 -Krav til a)økt utdanningskapasitet b) samspill mellom teknologi og økonomikompetanse c) Skreddersøm knyttet til maritime operasjonsområder i nord

22 Store regionale forskjeller i maritim utdanning og FoU-kapasitet Sør-Norge Nord-Norge Høyere maritim utdanning 3 institusjoner 1 institusjon Tromsø Ny aktør 2013:UiN Andel sjøoffiserer med høgskoleeksamen Tilbud innenfor maritim økonomi Samarbeid fagskoleruniversitet 40% 20% 2013: 15 nye pr år 6 institusjoner 0 Fra 2012: UiN Ved alle de tre maritime høgskoler Begrenset Fra 2012 i nord Antall gaveprofessorat 20 0 Fra 2013: UiN Offentlig finansiert maritim forskning Samarbeid maritimt næringsliv mill kr Svært begrenset 2013: Maroff Sterke klyngestrukturer Svært begrenset Fra 2013: IN-Arena

23 Hva gjør vi ved Universitetet i Nordland?

24 MARITIMT CAMPUS BODØ Bodin maritime fagskole + Universitetet i Nordland -tilby fleksible grunn- og videreutdanningskonsepter Støtte: Nordland fylkeskommune Maritimt Forum Nord Norges forskningsråd næringsliv

25 Strategi rundt utdanningssatsingen 1. Posisjonering Næringslivsforankring-dialogmøter Utenlandsopphold - studier andre lands tilbud Strategisk partnerskap UiN-Bodin Maritime Fagskole, MFN samarbeidsavtaler mellom fagskoler og UiTromsø 1. Nettverksbygging Informasjonsarbeid knyttet til andre fagmiljø Aktiv deltakelse i arktisk-maritim klyngesatsing 2. Kompetanseoppbygging/FoU FoU-plan for maritim næring i nord /Maritim 21 forskningsrådsprosjekter

26 Kompetanseoppbygging UiN Tre professorat (strategisk ledelse, logistikk og teknologi) Gjesteprofessorater (nautikk, logistikk, innovasjon) Nytt maritimt gaveprofessorat Doktorgradsstipendiater (maritim økonomi, IKT, operasjonsledelse, finans) Videreutdanningsplan for faglærere i maritim fagskole

27 Nye studietilbud ved UiN 1. Videreutdanningstilbud Årsstudium i maritim økonomi og ledelse H-2012 Sjøoffiserer og ansatte rederiorganisasjoner 2. Ny grunnutdanning for sjøoffiserer 1. Bachelor nautikk, økonomi og ledelse H Bachelor skipsteknisk drift og ledelse H Mastergradstilbud Høst Teknologiledelse, Samfunnsberedskap 4. Doktorgradsutdanning H-2013

28 Nye utdanningsprinsipper bachelor 1. Forkurs for bedre læringsgrunnlag studentene opp på samme nivå (innføring i maritim næring og forkurs realfag) 2. Teori og praksiskobling Integrasjon fagstab universitet og fagskole 3. Arbeidslivsforankring av lederutdanning Ledelses og økonomikursene som en del av kadettutdanningen - samspill kaptein-faglærere Traineeordning med kadetttjeneste i tre rederi 4. Skolering i rederidrift - bacheloroppgave

29 Akademisk doktorgrad (PhD) Næringsforankret doktorgrad (PhD) Komplett utdanningsløp -fra fagbrev til doktorgrad PhD 3-4 år skreddersøm forskerutdanning 2-årig Erfaringsmaster eller Master of Science (MBA, teknologiledelse, Sikkerhetsledelse) Bachelor: 80 poeng fordypning Økonomi og ledelse 2-årig maritim fagskole Nautikk/skipsteknikk Full bachelor Samlesing fagskole190 poeng Forkurs realfag (Maritimt fagbrev) Forkurs maritim (Allmennfag) (Realkompetanse)

30 Konklusjon Fortsatt behov for nytenkning innenfor maritim utdanning Nordområdene vil være en meget spennende læringsarena Mange nye oppgaver gir økt behov for kompetanse og økt kapasitet i utdanningen Økt behov for skreddersøm inn mot rederiene Partnerskap fortsatt viktig

31 Konklusjon Mange aktører i nord med forskjellige behov Største forskjeller går mellom sesong- og helårlig drift og breddegrad Utfordringer knyttet til uforutsigbarhet og kompleksitet gjør at organisasjon, ledelse og styringsproblematikk blir viktigere enn før Viktig å vurdere ulike operasjonstyper når en diskuterer VELKOMMEN både utstyr, organisasjon TIL NYE og ledelse SPENNENDE teknologi-person-organisasjonssamspill må stå sentralt i arktisk maritim FoU MØTEPLASSER I NORD!