FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSPLAN FOR MARITIM NÆRING I NORD 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSPLAN FOR MARITIM NÆRING I NORD 2014"

Transkript

1 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSPLAN FOR MARITIM NÆRING I NORD 2014

2 FORORD Kunnskapsbasert nyskaping står sentralt i norsk næringsliv. Maritim næring har nasjonalt en stor evne til innovasjon og derigjennom ivaretakelse av konkurranseevnen. Dette gjelder også forskningsbasert innovasjon. I Nord-Norge har forskningsinnsatsen vært betydelig lavere enn for resten av landet.maritimt Forum Nord (MFN), som paraplyorganisasjon for maritim næring i regionen,startet i 2010 et arbeid med utvikling av en FoU-plan for maritim næring i nord. Siktemålet har vært å se nærmere på nyskapingsarbeidet i næringenog å kartlegge næringens mer systematiske satsing på innovasjon. Et delmål har vært å vurdere behovet for mer omfattende forsknings- og utviklingsarbeider i næringen. MFN ønsket også å se på hvordan en kunne øke den maritime FoU-innsatsen i universiteter, høgskoler ogforskningsinstitusjonene i nord for å styrke tilbudssiden i det regionale innovasjonssystemet. Norut Narvik og Handelshøgskolen i Bodø ved Universitetet i Nordland bisto i første fase av dette arbeidet. Første fase av arbeidet med FoU-plan var knyttet opp etablering av et sterkere nærings-samarbeide i nord under arbeidsnavnet Arktisk-maritim klynge.gjennom en bevilgning fra Landsdelsutvalget ble det mulig å gjøre et systematisk kartleggingsarbeid av FoU-aktivitet blant ledere i det maritime næringslivet i Nord-Norgeom hvilke satsingsområder de ønsket fokus på, behov for kompetanse, og aktuelle områder for forsknings- og utredningsoppgaver. Dette arbeidet startet i januar 2012 med en arbeidsgruppe bestående av professor Egil Pedersen, Universitetet i Tromsø, professor Peter Wide, Norut, rektor Sveinung Eikeland, Høgskolen i Finnmark. Professor Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland har vært leder for arbeidet og har koordinert arbeidet med datainnsamling, analyse og videre dialog med næringen.intervjuarbeidet har blitt gjennomført av forskerne ved de fire institusjonene ovenfor. Første versjonen av FoU-planen var ferdig i 2012 med ovenstående forskere som bidragsytere. I arbeidet med FoU-planeni 2012 haddeutvalgetfokus på felles tema som berører flere i næringen, ogmulige samarbeidskonsortier knyttet til den maritime næringen i nord som kan etterspørre forskningstjenester. Der har også vært fokusert på tilbudssiden og behovet for å bygge ut innovasjonssystemet i nord rettet mot de næringsmessige utfordringer og muligheter på bedrift-, næring og samfunnsnivå.det ble gjennom dialogmøter med rundt 60 3

3 bedriftergjorten omfattende kartlegging av aktuelle forsknings og innovasjonsområder i landsdelen og behovet for mer grunnleggende FoU-aktiviteter i den maritime næringen. Mye har skjedd de siste to årene i den maritime næringen i nord. Det har også vært behov for å gjøre en mer grundig næringsanalyse som fundament for FoU-planen. I 2014 gav MFN et oppdrag til Handelshøgskolen i Bodø ved Universitetet i Nordland med revidering av FoUplanen. Dette ble gjort med basis i en gjennomgang av FoU- aktiviteten på nasjonalt nivå og en spørreskjemaundersøkelse til de samme bedriftene som deltok i undersøkelsene i forrige runde. Det ble her lagt vekt på å få frem hvor aktiv bedriftene er ift.å drive egne FoUprosjekter, bygge nettverk og ha samspill med forskningsinstitusjonene. Videre har der blitt sett nærmere på det arbeid som har funnet sted de siste to årene både når det gjelder bedrifters innovasjonssatsing, nettverksbygging og FoU-satsing i universitetene. Det er også gitt en mer dyptgående analyse av de ulike deler av den maritime næringen i Nord-Norge og deres utviklingspotensial. Bodo, Odd Jarl Borch Peter Wide 4

4 INNHOLD FORORD BAKGRUNN OG FORMÅL NOEN KARAKTERISTIKA VED NORD-NORSK MARITIM NÆRING Sentrale bidrag fra landsdelen til nasjonal maritim næring Områder der maritim næring i landsdelen har et utviklingspotensial NORD-NORSK MARITIM NÆRING s DELTAKELSE I NASJONALE FOU- SATSINGER MYNDIGHETENES AMBISJONER NÅR DET GJELDER MARITIM FOU I NORD UTVIKLINGSPOTENSIAL I DEN MARITIME NÆRING I NORD Havgående fiskeflåte Passasjertransport og cruise Offshore Bygging og skipsvedlikehold, utstyrsproduksjon og tjenesteyting Overvåkning og beredskap Sammenfatning TILBUDET AV KOMPETANSE OG FORSKNING I MARITIM NÆRING Utdanning av skipsarbeidere på operativt nivå Høyere maritim utdanning og forskning Internasjonalt undervisnings -og forskningssamarbeid NYE UTVIKLINGSOMRÅDER OG BEHOV FOR INNOVASJONER Fiskeflåten Passasjertransport Kystfrakt Offshore servicefartøy (OSV) Havforskning, overvåkning og beredskap

5 7.6. Underleverandørsystemene verft, mekanisk industri, tjenesteyting Offentlig maritim forvaltning KOBLING OPP MOT NASJONALE FORSKNINGSSATSINGER PRIORITERTE OMRÅDER FOR FORSKNINGSBASERTE INNOVASJONPROSJEKTER I MARITIM NÆRING I NORD FOU PÅ NATURFAGLIGE OG TEKNOLOGISKE FAGOMRÅDER FOU PÅ BEDRIFTSØKONOMISKE FAGOMRÅDER Markedsforskning Forskning på entreprenørskap og innovasjon Forskning på organisasjon og samspill i verdikjeden Forskning på innsatsfaktormarkedet og markedsimperfeksjoner FOU PÅ SAMFUNNSFAGLIGE FAGOMRÅDER STYRKING AV NORDNORSKE FORSKNINGSMILJØ INNENFOR MARITIM FORSKNING Kapasitets- og nettverksbygging i det maritime innovasjonssystemet Styrket finansiering av maritim FoU TILTAKSPLAN FOR MARITIM FOU I NORD FORSKER I BEDRIFT-ORDNING EGEN VRI- MARITIM NORD-VIRKEMIDDEL FOR REGIONAL FOU OG INNOVASJON UTVIKLING AV SPESIALISERTE MARITIME FORSKNINGSSTEAM ETABLERING AV MARITIMT CAMPUS NORD-NORGE ARKTISK-MARITIMT FORSKNINGSFOND REPRESENTASJON I STYRENDE ORGANER I FORSKNINGSRÅDET AKTIV DELTAKELSE I ARBEIDET MED NY NASJONAL MARITIM STRATEGI VEDLEGG 1. OVERSIKT OVER AKTUELLE FORSKNINGSPROSJEKTER

6 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Dette arbeidet har som siktemål å stimulere til økt nyskaping og verdiskaping i den maritime næring i nord gjennom en bredere satsing på forsknings og utviklingsprosjekter. Den maritime næringen i nord har gjennom sine bransjeorganisasjoner og ikke minst gjennom Maritimt Forum Nord lagt vekt på å styrke landsdelens innsats i det nasjonale FoU-systemet og å bruke FoU til å videreutvikle sin forretningsplattform. Med FoU menes her systematisk arbeid med å skaffe fram ny viten, som i neste omgang danner grunnlag for innovasjoner i form av nye produkter og tjenester, nye eller forbedrede forretningskonsepter, så vel som nye materialer, prosesser og systemer, for bedriften og for samfunnet som helhet. En skiller tradisjonelt mellom grunnforskning av mer eksperimentell og teoretisk karakter som styrker den generelle kunnskapsbasen, anvendt forskning rettet mot bestemte praktiske mål og anvendelser, og utviklingsarbeid som tar steget ut i anvendelse av forskningsbaserte resultater og kommersiell utnyttelse. I dette arbeidet har det vært lagt særlig vekt på mer anvendt forskning og innovasjonsprosjekter. FoU er tett knyttet opp mot innovasjon, som er den nyskaping som konkret finner sted i den enkelte virksomheten når det gjelder marked, produkter, teknologi, prosesser og organisasjon. Her har det vært viktig å se på FoU og innovasjonsaktiviteten ift den eksisterende næringsstruktur og ambisjoner i næringen. 2. NOEN KARAKTERISTIKA VED NORD-NORSK MARITIM NÆRING Den maritime næringen i Nord-Norge er i nasjonal og regional målestokk en omfattende næring, som også bidrar til innovasjon og nyskaping på et bredt sett av områder.samlet sett er maritim næring den tredje største næringen i den nordlige landsdelen. Største fylket er Nordland med rundt 60 % av den maritime næringen i Nord-Norge. Samtidig har næringen i Nord-Norge kommet noe i skyggen av næringen i sør og næringsklyngene på Vestlandet, som både har vært gode på å arbeide med større teknologiske FoU-prosjekter, ikke minst i skjæringspunktet mellom utstyrsleverandører, designselskaper og bygge/utrustningsverft, på nettverksbygging og ikke minst på profilering. Totalt omfatter den maritime næringen i Nord-Norge rundt 130 større bedrifter og rundt 1200 bedrifter totalt innenfor følgende bransjekoder: 7

7 Shipping Utenriks sjøfart med passasjerer Innenlandske kystruter med passasjerer Utenriks sjøfart med gods Innenriks sjøfart med gods Slepebåter Forsyning/sjøtransporttjenester offshore Verft Bygging av skip og skrog Reparasjon/vedlikehold av skip og båter Forretningsmessig tjenesteyting Engroshandel med skipsutstyr Drift av havne- og kaianlegg Forsyningsbaser Tjenester tilknyttet sjøtransport ellers Skipsmegling Industri Produksjon navigasjonsinstrumenter Produksjoner av motorer og turbiner, hydraulikk Totalt hadde nord-norsk maritim næring i 2012 en omsetning på 14,8 mrd,en verdiskaping på 5.1 mrd kroner, og ensysselsetting pånærmere 7300 personer. Økningen i verdiskaping var på rundt 8% fra Dette er svært gledelige tall, etter at det over flere år har vært stagnasjon og til dels nedgang i omsetningen. Tabellennedenfor viser hovedstrukturen i den nordnorske maritime næringen målt ved medlemskap i ulike interesseorganisasjoner.vi ser at landsdelen er svært godt representert når 1 Maritim verdiskapingsbok

8 det gjelder andel sjøfolk. En har 20 % av medlemstallet i sjømannsorganisasjonene, og har dermed landets største tetthet av ansatte i handelsflåten. Ettersom Nord-Norge bare har 10 % av landets befolkning viser dette at landsdelen er en svært viktig rekrutteringsbase for norsk sjøfart.dette har ikke minst sammenheng med Nord-Norges historisk sterke posisjon innenfor fiskeriene, der mange har blitt rekruttert fra fiskebåten og videre inn i handelsflåten. På fiskerisiden er landsdelen dominerende når det gjelder kystfiskeflåten, og er også godt representert innenfor den havgående fiskeflåte. NORGE NORD-NORGE Norsk sjømannsforbund Rederienes landsforening (hurtigbåt, ferge) 50 7 Hurtigbåtenes rederiforbund Fraktefartøyenes rederiforening rederier Fiskebåtredernes forbund Norges fiskarlag rederier 7000 (medl) 3000 medl,1100fart Norges kystfiskarlag 600 fartøy fartøy Verftsringen Nord-Norge- reperasjonsverft 24 (av 40 verft) Norsk industri maritim bransjeforening Norske maritime leverandører 36 4 Norges rederiforbund Norske maritime eksportører INTSOK Norske skipsverft (Norwegian shipbuil.) 20 0 Maritimt forum Tabell 1. Oversikt over maritime organisasjoner og medlemmer nasjonalt og i Nord- Norge (Kilde: Borch, 2011). Tabell 1 viser at landsdelen også er meget sterkt tilstede når det gjelder ferge- og hurtigbåtdrift. I dette segmentet har en to store nasjonale aktører (Torghatten og Boreal Nord). I tillegg har en svært mange små rederi med bare ett eller to fartøy, mange av disse medlemmer av Hurtigbåtenes rederiforbund. En småskala struktur finner en også innenfor fraktefart med mange små rederi. Rundt tretti rederier i landsdelen er medlemmer av Fraktefartøyenes rederiforening. Hurtigruten er foruten å være en av landets store 9

9 cruiseaktører og lokomotiv innen maritimt reiseliv også fortsatt en viktig bidragsyter når det gjelder kystnær passasjertransport. På landsiden har Nord-Norge et finmasket nettverk av skipsverft, med seks verft som kan ta opp større båter. Landsdelen har tre verft med dokk, hvorav en overbygd. Det er bare de største verftene som er organisert i maritim bransjeforening i NHO. De fleste har valgt å delta i en egen nordnorsk organisasjon med fokus på faglige spørsmål og kompetanseutvikling, nemlig Verftsringen Nord. Her har det blant annet vært arbeidet med å ivareta miljøsiden, og med sertifiseringsordninger for å kunne ta større og krevende kunder, og blant annet yte tjenester til olje og gassektoren. Når det kommer til utstyrs- og tjenesteleverandører, og ikke minst nybygg og utrustningsverft, står landsdelen svakere. Dette gir seg utslag i manglende deltakelse fra landsdelen i organisasjonen Norske Skipsverft, og Norske Maritime Eksportører, som organiserer utstyrsleverandører som opererer i et internasjonalt marked. Nord-Norge har også få rederi i deepsea shipping segmentet organisert i Norges rederiforbund, og relativt få leverandører til olje og gassektoren med medlemskap i Intsok. Her finner en imidlertid sentrale bidragsytere til oljevernberedskap nasjonalt og internasjonalt som NOFI og Norsk Oljelense. Med økende petroleumsaktivitet i nord ser en konturene av en sterkere satsing på dette området. Paraplyorganisasjonen Maritimt Forum Nord spiller her en aktivt mobiliserende rolle over bransjegrensene med sine rundt femti medlemmer, som også inkluderer offentlige institusjoner. Som vi ser ovenfor har ikke Nord-Norge den samme tetthet av utstyrsprodusenter og bygge/utrustningsverft, men spiller en svært viktig rolle nedstrøms i den maritime næringen når det gjelder operasjon og drift på sentrale områder, en rolle som har vært svakt belyst i de nasjonale presentasjoner av næringen. Viktige bidrag fra den maritime næringen i Nord- Norge finner vi på en rekke områder Sentrale bidragfra landsdelen til nasjonal maritim næring Viktig rekrutteringsbase for kompetente sjøfolk. Nord-Norge er den landsdelen som har størst tetthet av sjøfolk. Tettheten av sjøfolk er det dobbelte av hva en finner i snitt nasjonalt. Landsdelen er sådan en meget viktig rekrutteringsbase for kompetent arbeidskraft i norsk sjøfartsnæring. Samspillet mellom fiskeflåten og handelsflåten er særlig sterk, der fiskeflåten representerer en svært viktig rekrutterings og erfaringsarena for handelsflåten.landsdelen 10

10 spiller en meget viktig rolle i utdanningssammenheng med sine fire maritime fagskoler. Disse har de siste årene utviklet sterke nettverk mot universitetssektoren for å styrke kapasiteten og få mer fokus på nye fagområder som økonomi og ledelse, blant annet med oppbygging av partnerskap med Universitetet i Nordland. Videre arbeides det ved Universitetet i Tromsø med fokus på teknologisk kompetanse innenfor næringen. Samlet sett utgjør dette nettverket en viktig del av det norske maritime utdanningssystemet. Her har det de siste årene vært arbeidet for å utvikle enda tettere relasjoner i felles campuskonsepter, et arbeid der Maritimt Forum Nord har vært en sterk pådriver. Innovative eiere og investorer fiskeflåten Når det gjelder fartøysiden har landsdelen et nasjonalt tyngdepunkt innenfor kystfiskeriene og havfiskeflåten. Det skjer her en kontinuerlig fornyelse med stadig mer effektive fartøy. Havfiskeflåten har i særlig grad vært innovative i å søke nye fiskeområder, og forskjellig grad av bearbeiding om bord.de har i neste omgang omsatt denne kunnskapen nedstrøms i verdikjeden gjennom å være kompetente bestillere av fartøyer fra designere, verft og utstyrsleverandører. Nordnorske leverandører var fram til syttitallet sterkt med når det gjelder utvikling og bygging av større fiskefartøy. Fortsatt er nordnorske designselskaper med gjennom de to selskapene i Harstad: Polarkonsult og NSK- Nord-norsk skipskonsult, og norske utstyrsleverandører står fortsatt sterkt, men på byggesiden har utenlandske verft, herunder danske, i stadig større grad tatt over byggingen. Dominerende innenfor passasjertrafikk. Det andre tunge driftsområdet i landsdelen er innenfor kystnær passasjertransport.. Et eksempel her er Torghatten ASA, som har utviklet seg til å bli landets største passasjertransportselskap etter overtakelsen av Widerøe. Den andre store aktøren er Boreal som del av et internasjonalt konsern.innenfor passasjertrafikk bidrar en aktivt med nyskaping innen ferge og hurtigbåtdrift. Her er det et tett samspill mellom rederiene, fylkeskommunene og Statens vegvesen på etterspørselssiden, og vestlandske designere og verft på tilbudssiden. Nyskapingsarbeidet har ikke minst vært knyttet til mer miljøvennlig drift. Eksempler her er fire store LNG-drevne, lukkede ferger i Vestfjordbassenget i Nordland i et samarbeid mellom Torghatten Nord og Statens vegvesen, og hurtigbåter med karbonskrog i et samarbeid mellom Boreal og Troms fylkeskommune. Videre representerer Hurtigruten fortsatt en innovatør innenfor maritime reiseliv og opplevelsescruise. 11

11 Regionalt tilpasset verftsindustri og maritim tjenesteyting.på verftssiden har Nord-Norge et stort antall vedlikeholdsverft spredt langs hele kysten. Flere av disse var tidligere aktive innen fartøybygging.verftene har god dokk-kapasitet tilpasset fiskeflåten og oppdrag knyttet til ferge- og hurtigbåtvedlikehold. Det har de siste årene vært gjort omfattende innovasjoner i verftene knyttet til nye markedsområder, som også innbefatter investeringer i økt kapasitet. Eksempler her er Westcon Helgeland og verftsmiljøet i Tromsø med fokus på vedlikeholdsarbeid knyttet til oljeplattformer, og Skarvik mek. i Svolvær med vedlikeholdsoppdrag knyttet til Kystvakten. Det er også en begrenset nybyggsaktivitet. Bedriften Grovfjord mek verksted har funnet en interessant nisje knyttet til fartøybygging av spesialtilpassede fôrbåter for fiskeoppdrett, samt transportfartøy for vindmølleparker. Denne bedriften har sterke koblinger til det teknologiske fagmiljøet i Trondheim. Det er også en vissutstyrsproduksjoni landsdelen. Rapp-gruppen i Bodø er et eksempel på dette med sin winchproduksjon og branndører for et internasjonalt marked. Denne bedriften satser offensivt på FoU-basert produktutvikling og nye markeder, blant annet innenfor olje og gassrelatert virksomhet.innenfor maritim tjenesteyting er elektrobedriftene i landsdelen viktige aktører i et stort marked, inklusiv olje og gass, med Elektro i Bodø som toneangivende aktør. Innenfor skipshandel har bedriften Kraemer Maritime i Tromsø ekspandert nasjonalt gjennom organisatoriske og driftstekniske innovasjoner med stor suksess. Innenfor forretningsmessig tjenesteyting som bank, finans og skipsmegling er miljøene i nord relativt små. Erfarne skipsmeglermiljø finner en imidlertid på Mo og i Tromsø knyttet til nærskipsfarten. I bankene i nord er det også maritim kompetanse knyttet til finansiering av særlig fiskebåter og passasjerfartøy. Sentrum for maritim beredskap. Nord-Norge og særlig Nordland spiller en meget viktig rolle innenfor maritim beredskap. Flere av de mest sentrale beredskapsinstitusjonene har sin forankring i landsdelen. Dette gjelder blant annet Hovedredningssentralen for Nord-Norge, 330-skvadronen med sine redningshelikopter, Forsvarets operative hovedkvarter, jagerflybase, Orion overvåkningsfly, og ikke minst Kystvakten med sine fjorten skip. Det skjer her en stadig utvikling knyttet til å styrke beredskapsarbeidet. Her er det et tett samarbeid i skjæringspunktet mellom privat og offentlig beredskap med utgangspunkt i et stadig større ansvarsområde og økt trafikk i nordområdene. Et av de maritime næringsområdene der det er sterkest teknologisk innovasjon i landsdelen er innenfor oljevernberedskap. Her har en to oljelenseprodusenter, Norlense og NOFI, som hevder seg i internasjonale markeder gjennom høy FoU-innsats. 12

12 Nasjonal innsats i det maritime innovasjonssystemet i nord.de siste årene har det vært styrking av FoU-kapasiteten rettet mot maritim næring ved de to universitetene i Nord-Norge og ved Høgskolen i Narvik. Interne ressurser i universitetene i form av forskningsledelse og doktorgradsstipendiater, bidrag fra Regionale forskningsfond, fylkeskommuner og partnerskap med næringsaktører har gitt grunnlag for flere større forskningsprosjekter støttet av forskningsrådet og andre nasjonale midler. De tre offshorerederiene i landsdelen har vært aktivt med i flere satsinger. Den mest aktive av disse er Troms Offshore, som deltar i begge de forskningsprosjekter som er finansiert av forskningsrådets Maroff-program. Disse to prosjektene er innenfor tema som har vært prioritert i den maritime FoU-planen og Maritimt Forum Nord har vært en aktiv pådriver i utviklingen av bedrift-universitetspartnerskapene. Det samme gjelder innenfor beredskap der det siste året har vært etablert to store prosjekter knyttet til maritim beredskap i nordområdene i et spleiselag mellom Utenriksdepartementet, Nordland fylkeskommune og næringsliv. Det økte fokus på kommersiell aktivitet i nord ikke minst knyttet til olje og gassutvinning i Barentshavet bringer inn mer fokus på FoU også rettet mot maritim næring. For de bedrifter som driver nyutvikling er Innovasjon Norge-midler og Skatte-Funn svært viktig. Kunnskaps og forskningsparkene spiller en viktig rolle som nettverksbygger knyttet til utviklingsprosjekter. I 2013 ble de etablert et Arena-prosjekt finansiert av Innovasjon Norge med formål å bygge en arktisk-maritim klynge. Maritimt Forum Nord er prosjekteier Områder der maritim næring i landsdelen har et utviklingspotensial Maritim FoU-satsing i hele verdikjeden. FoU-utfordringene i den nordlige landsdelen er blant annet knyttet til at næringen er fragmentert med mange mindre og spesialiserte bedrifter i geografisk avgrensede markeder. En annen utfordring er at en har få bedrifter som er rettet mot mer avansert utstyrproduksjon og bygging/utrustning av skip, for eksempel innenfor mekanisk industri. Dette gjør at en har få FoU-lokomotiver innenfor verft og utstyrsleverandører. Samtidig er det en rekke bedrifter som ønsker å få oppfølging i forhold til å komme i gang. Tilgang på nødvendig kompetanse er fortsatt en utfordring. Det er begrensninger knyttet til utdanningsnivået i næringslivet i nord, der antallet med mastergrad er betydelig lavere enn nasjonalt. Dette, sammen med små ledelsesgrupper gir en begrenset kontaktflate opp mot FoU-miljøene. Det kan derfor være behov for å styrke bedriftene med FoU- 13

13 kompetent personell. Landsdelens næringsliv har ikke klart å mobilisere ressurser til maritime gaveprofessorat som spleiselag mellom Stat og næringsliv. Av de tyve gaveprofessorater som er opprettet finansiert av Staten og bedrifter er ingen blitt allokert til Nord-Norge. I Nordland har Nordland fylkeskommune bevilget midler til et gaveprofessorat i maritim økonomi. Det har hittil ikke lykkes å få næringslivet i landsdelen til å bidra med sin andel av finansieringen. Utfordringen når det gjelder mangelen på forskningsressurser illustreres godt av tall fra Nordland, som viser at en i fylket i 2010 hadde 7 forskere/faglig personale pr 1000 innbyggere, mens landsgjennomsnittet var 18. Antallet personer med doktorgrad var 0,01 % mens gjennomsnittet nasjonalt var tre ganger så høyt. Det er derfor et stort behov for å få styrket både etterspørselssiden og prosjektlederkapasiteten i bedriftene, og å styrke forskningsmiljøenes kapasitet rettet mot maritim sektor. Fra små, skrittvise innovasjoner til FoU-basert nyskaping. Verdiskapingsrapporten for maritim næring i de fire nordligste fylkene som Maritimt Forum Nord og Landsdelsutvalget stod bak i 2009 viste at volumet på den mer systematiserte prosjektrettede forskning er relativ lav. Det kom også fram at det er et begrenset samarbeid mellom landsdelens forskningsmiljø og næringslivet. En konsekvens av dette har også vært at nordnorske bedrifter har vært relativt lite aktive på FoU-siden innenfor de nasjonale innovasjons- og forskningssatsingene. Statistikk fra Innovasjon Norge og Norges forskningsråd viser at verken forskningsinstitutter eller bedrifter er spesielt aktive i å utnytte de rundt 250 mill kroner som årlig bevilges til maritime FoU- og innovasjonsformål nasjonalt, og støtteordninger som Skatte-FUNN og Industrielle utviklingskontrakter. Dette kan ha med markedsføringen av disse verktøyene å gjøre, men også mye med at det mangler samarbeidsnettverk som gjør bedriftene søkegode. Her har bransjeforeningene og de større bedriftene en viktig mobilisering- og nettverksbyggende oppgave å gjøre. En annen hindring vurdert fra bedriftenes side er at det er for store krav til dokumentasjon og for tidkrevende ift potensiell gevinst å gå gjennom en søkeprosess. Oppfølging ift nettverksbygging og dokumentasjon blir her svært viktig. Lærdom fra og synergier med den marine næringen. Den manglende satsing på maritim næring står i sterk kontrast til innsatsen for en annen sjøbasert næring, nemlig de marine næringer, og særlig havbruk. Innenfor lakseoppdrett og andre oppdrettsarter har det vært et stort antall forskningsprogrammer, det er etablert flere forskningsinstitutt i landsdelen, og den marine næringen har tunge fakultet ved landsdelens to universiteter. Den maritime næringen 14

14 har således manglet mye av den ekspertisen og kapasiteten som er nødvendig i forskningsmiljøene for å initiere næringsrettet FoU-samarbeid, jobbe fram konkrete FoUprosjekter og å sørge for disse bidrar til konkrete innovasjoner i bedriftene. Et unntak her er byggeverftet Grovfjord mek. Verksted, som gjennom omfattende innovasjonsarbeid og lang erfaring fra Sintef-Marintek har vært eksponent for radikal innovasjon gjennom å gå fra å bygge mindre fiskebåter til å utvikle fôringsbåter for oppdrettsnæringen og hurtiggående servicefartøy for vindmølleparker. Denne bedriften er også aktiv innenfor Skatte-Funn programmene. Ser en på de marine næringene og eksemplet ovenfor er det grunn til å anta at den maritimenæringenhar et uutnyttet potensial knyttet til en forskningsbasert kompetanse- og innovasjonssatsing. Noe av utfordringene framover vil være å få styrket relasjonene og møteplassene mellom næringsaktørene og forskningsmiljøene. Arbeidet med en maritim FoUplan inngår derfor som en del av en større satsing på et arktisk-maritimt klyngearbeid der en samler de maritime bedriftene, forvaltning, organisasjoner, utdanning og FoU-miljø i en målrettet satsing inn mot framtidige muligheter i nordområdene. Dette vil gi et godt fundament for videre bedriftsstyrt FoU-satsing. Fiskeri og havbruksnæringen har etablert sitt eget Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond. Dette er noe som de maritime bransjene også bør kunne vurdere. 15

15 3. NORD-NORSK MARITIM NÆRINGSDELTAKELSE I NASJONALE FOU- SATSINGER Som diskutert foran har de nordnorske bedriftene i stor grad fulgt en skrittvis og lukket innovasjonsstrategi der nyskapingsarbeid har kommet gjennom små forbedringer i produktspekter, ny produksjonsteknologi i forbindelse med utvidelser og modernisering, og et godt samarbeid med underleverandørsystemet når det gjelder ny kompetanse. En finner dermed færre eksterne samarbeidsprosjekter og utskilte FoU-prosjekter i landsdelen enn det en finner i andre deler av den maritime næringen der særlig utstyrsleverandørene driver et omfattende FoU-arbeid. Denne innovasjonstilnærmingen gjør seg også uttrykk i at begrenset engasjement i nasjonale FoU-programmer som Skattefunn og Maroff-programmet. Statistikken nedenfor viser antallet aktive skattefunnprosjekter i Nord-Norge de siste årene Nordland 15 (7) 19 (5) 9 (1) 8 (4) Troms 4 (2) 7 (3) 2 (1) 4 (4) Finnmark 2 (0) 1 (0) 2 (1) 0 (0) Totalt 22(9) 27 (8) 13 (3) 12 (8) Tabell 2. Fordelingen av Skatte-funn prosjekter for maritim næring og petroleum i Nord-Norge (antallet petroleumsprosjekter i parentes) 2 Tallene ovenfor viser at det har vært en nedgang de to siste årene i antallet prosjekter i maritim næring, mens antallet petroleumsrettede prosjekter ser ut til å holde seg rimelig stabilt. Nasjonalt var det en økning fra 2011 til 2012 på 31% i antallet nye prosjekter, mens det altså i Nord-Norge var en halvering. Vi ser også at det er de maritime bedriftene i Nordland som dominer, mens Finnmark kommer veldig dårlig ut. 2 Det kan være et visst overlapp mellom bransjekoden for maritimt og for petroleum avhengig av hvordan bedriftene selv koder sine prosjekter. 16

16 Når det gjelder forskningsprogrammer i Norges forskningsråd er nivået svært lavt. I 2013 ble det innvilget midler til et kompetanseprosjekt (forskningsstyrt) innenfor offshore logistikkledelse i nordområdene ledet av Handelshøgskolen, Universitetet i Nordland. I 2014 ble innvilget et innovasjonsprosjekt ledet av Troms Offshore innenfor fartøy-vinterisering og bruk av sensorer. Dette er de første prosjektene som har vært bevilget til nordnorske fagmiljø og bedrifter. Innenfor det nyetablerte Arena-prosjektet Arktisk-maritim klynge finansiert av Innovasjon Norge er det arbeidet fram flere mindre FoU-prosjekter som en nå arbeider med å få i gang. Her vil det kunne ligge en kime til større nasjonale prosjekter. Vi ser også at et mindre knippe bedrifter som Troms Offshore, oljelensebedriftene Norlense og NOFI og utstyrsleverandører som Rapp-gruppen går igjen når det gjelder engasjement i FoU-prosjekter og større innovasjonsnettverk. Det generelle bilde er imidlertid at den maritime næringen i Nord-Norge fortsatt har problemer med å komme i gang med mer omfattende FoU-relaterte prosjekter og med eksternt FoU-samarbeid. En får dermed ikke bidratt så mye som en kunne til den nasjonale innovasjonssatsingen, og får heller ikke ta del i de relativt store statlige ressursene som bevilges årlig. 17

17 4. MYNDIGHETENES AMBISJONER NÅR DET GJELDER MARITIM FOU I NORD En FoU-plan krever en forankring i behovene til den maritime næring og i de utfordringer og muligheter som ligger i maritim aktivitet i nordområdene i årene som kommer, som belyst i Regjeringens Nordområdemelding fremlagt høsten FoU-arbeidet i nord har blitt knyttet opp mot nasjonale satsinger som Marut Regjeringens råd for maritim næring nasjonale plan for maritim FoU Maritim 21. Her er det etablert en egen satsing rettet mot nordområdene. Det strategiske policydokumentet Stø kurs fra Nærings og Handelsdepartementet i 2007 har de siste årene vært et viktig utgangspunkt for nasjonal FoU-satsing. Sentralt i dette dokumentet er politikkutvikling for maritim sektor innen miljøvennlig verdiskaping, fiskeri og oppdrett, fornybar energi til havs og en oppmerksomhet rundt endringer i global arbeidsdeling. Videre er det viktig å koble seg opp mot internasjonale satsinger, blant annet innenfor EUs programmer.en satsing innenfor Horizon 2020-programmene krever imidlertid en mer omfattende forskningsinfrastruktur. Både regjeringens Stø Kurs og forskningsrådets MAROFF 2 vektlegger utviklingen i nord. Dokumentene er relativt samstemte i sin framheving av betydningen av issmelting, olje og gassnæringens inntog, nye former for utnytting av marine ressurser og det nye geopolitiske sentrum i nord. Begge dokumentene trekker også fram to store utfordringer og mangler i 4 nordområdepolitikken (se også Regjeringens Nordområdemelding fremlagt høsten 2011 ). Til tross for fokuset på nordområdene mangler det imidlertid en klar vilje til å sørge for den nødvendige maritime forskningsinfrastruktur i nord, og en forankring i næringslivet i landsdelen gjennom egne FoU-programsatsinger. I Forskningsrådet sine maritimt rettede programmer er det ikke noen klar målsetting om å sikre en bredere geografisk forankring av innovasjons og FoU-innsatsen. Vi finner heller ikke klare ambisjoner i Regjeringens Stø kursstrategi. 3 Meld. St. 7 ( ), Nordområdene - visjon og virkemidler. 4 Meld. St. 7 ( ), Nordområdene - visjon og virkemidler. 18

18 Regjeringen Solberg har nå bebudet en ny nasjonal strategi for maritim næring. Det er viktig at nordnorsk maritim næring sin særegne kompetanse og utviklingspotensial kommer sterkere inn her. 19

19 5. UTVIKLINGSPOTENSIAL I DEN MARITIME NÆRING I NORD De kommende årene forventes en økt verdiskaping innenfor flere områder, både når det gjelder passasjertransport, fiskeri, kysttransport, forskning og kystvakt, og ikke minst innenfor olje-og gassvirksomhet i det nordlige Norskehavet og Barentshavet med en økende offshore serviceflåte og flere plattformer og installasjoner. Dette gjenspeiles blant annet i mekanisk industri og verftsindustrien der det investeres betydelige beløp i både fysisk kapasitet og kompetanse. I lys av disse utsiktene er det nødvendig å diskutere om næringen har de nødvendige innsatsfaktorer og den nødvendige kraft for mer radikale innovasjoner rettet mot nye forretningsområder. Det er også viktig å vurdere hvordan innovasjonssystemet fungerer rundt bedriftene, og utdanningsinstitusjonenes muligheter til å sikre rekrutteringen og gi en forskningsbasert utdanning. Det er også viktig å få frem innovasjonssamspillet mellom privat og offentlig sektor, for eksempel innenfor et område som beredskap.det ligger også spennende muligheter i tverrfaglig erfaringsutveksling og samarbeid, som gir mulighet til å tenke større og mer helhetlig. For eksempel kan det være svært interessant å koble miljø- og oljevernberedskapskompetanse tettere sammen, der man ved en satsning kan legge til rette for kunnskapsproduksjon på internasjonalt nivå. I det følgende gjøres en gjennomgang av maritim næring i den nordlige landsdel, mulige utviklingsområder, og forskningsbehov som kan utkrystalliseres ut fra både dagens ressurser og fremtidens behov. Maritim næring spiller en svært viktig rolle for verdiskaping og sysselsetting i de fire nordligste fylkene. Det dreier seg om den 4. største næring i landsdelen når en tar med offentlig sektor, med totalt rundt ansatte, 14 milliarder i omsetning (2009) og 7 % av samlet verdiskaping i landsdelen.aktiviteten i nordnorsk maritim næring har vært relativt stabil. Noen sektorer som kystbulk og den havgående fiskeflåte har vært gjennom krevende perioder og en omfattende strukturrasjonalisering, mens for eksempel passasjertransport (ferge, hurtigbåt) har styrket sin posisjon. Innovasjonsaktiviteten skjer først og fremst gjennomkontinuerlige forbedringer i den enkelte bedrift for å styrke verdiskapingen, slå gjennom på nye markedsområder og øke kostnadseffektiviteten. 20

20 5.1. Havgående fiskeflåte. Den nordnorske fiskeflåten har vært gjennom en svært omfattende reduksjon i antall fartøy knyttet til sterkt fluktuerende fiskeressurser og stor overkapasitet. Dette har vært en smertefull prosess for fiskebåtrederiene så vel som for deres under-leverandører, da særlig verftene. Resultatet er imidlertid blitt en mer moderne og ressurstilpasset havgående fiskeflåte, med gode fremtidsutsikter knyttet til økende fiskebestander.dette gir også positive ringvirkninger for verft, utstyrs- og tjeneste-leverandører. Det skjer en sterk teknologiutvikling knyttet til fangst og dekksmaskineri, til skrog og framdriftssystemer, og når det gjelder foredling om bord. Dette gir med behov for høyere kompetanse, også i underleverandørsystemet og knyttet til drift og organisasjon Passasjertransport og cruise Innenfor passasjertransport har det på markedssiden vært en krevende overgang til anbudsregimer med sterk priskonkurranse. Her har det vært en nasjonal fusjonsbølge der nordnorske rederi har kommet godt ut, med Torghatten-konsernet som en ledende nasjonal aktør. Det er og en sterk nordnorsk representasjon innenfor det nasjonale konsernet Boreal. Hurtigruten som nasjonalt lokomotiv innenfor kysttransport reiseliv har vært gjennom en prosess med sterk satsing i nye markeder, samtidig med kostnadskutt. De har også høstet omfattende erfaring med opplevelsescruise i Arktis og Antarktis med flere båter, og med Fram som spesialisert fartøy i disse farvannene. Kundegrunnlaget for Hurtigruten har blitt sterkt forbedret den siste tiden, og faller også sammen med en betydelig satsing på reiselivssiden i landsdelen. Her fungerer Hurtigruten som en sentral kunnskapsaktør langs kysten, ikke minst gjennom et stort antall lærlinger og kadetter om bord. Etter hvert vil det bli behov for fornyelse i flåten Offshore. På offshoresiden har en ikke hatt den samme sterke utvikling i Nord-Norge som på Vestlandet. Landsdelen har imidlertid spilt en viktig rolle når det gjelder å bidra med sjøfolk til denne sektoren. Videre har en to veletablerte managementselskap samt ytterligere to eierselskap for offshorefartøy. Disse representerer en viktig plattform for satsing med en 21

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch

MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch Bakgrunn for satsing ved UiN Region med største tetthet av sjøfolk

Detaljer

MARITIM UTDANNING OG FOU I NORD Professor, dr. ekon., MNI Odd Jarl Borch Universitetet i Nordland

MARITIM UTDANNING OG FOU I NORD Professor, dr. ekon., MNI Odd Jarl Borch Universitetet i Nordland MARITIM UTDANNING OG FOU I NORD Professor, dr. ekon., MNI Odd Jarl Borch Universitetet i Nordland Innhold: Hva skjer i maritim næring i nord Hva er utdanningsbehovet? Byggeklosser for nye forretningsplattformer

Detaljer

HVA SKJER I NORSK MARITIM UTDANNING -eksempler fra det høye nord. Professor, dr. ekon., MNI Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

HVA SKJER I NORSK MARITIM UTDANNING -eksempler fra det høye nord. Professor, dr. ekon., MNI Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø HVA SKJER I NORSK MARITIM UTDANNING -eksempler fra det høye nord Professor, dr. ekon., MNI Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Innhold: Litt om Universitetet i Nordland Hva vet vi om behovet for og

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Maritim verdiskapning i nord. Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA

Maritim verdiskapning i nord. Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA Maritim verdiskapning i nord Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA Maritimt Forum Maritimt Forum Nord medlemmer Alstadhaug Havnevesen Hurtigruten ASA Akvaplan-niva AS Høgskolen i Narvik

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013 Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI Storsamling i Olje og gassnettverk Helgeland 5. nov. 2013 MER Forskning og Utvikling Innbyggertall Nordland/Norge 240.000 /5.000.000 4,7% Verdiskaping Nordland/Norge

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune VRI og NCE - roller og erfaringer Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune 1 NCE Maritime : Visjon Den maritime klyngen på Møre skal i løpet av 10 år anerkjennes som

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering

Detaljer

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Maritimt Forum Stø kurs for norsk maritim næring? Hege Solbakken Foto: Solstad - Haakon

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Råd til Forskningsrådet fra næringslivet. Regiondirektør Marit Helene Pedersen

Råd til Forskningsrådet fra næringslivet. Regiondirektør Marit Helene Pedersen Råd til Forskningsrådet fra næringslivet Alta 21.11.2013 Regiondirektør Marit Helene Pedersen En del av et større fellesskap NHO sentralt 15 region- kontorer 21 landsforeninger 85 Årsverk NHO Troms NHO

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Nordområdenes kunnskapsbehov

Nordområdenes kunnskapsbehov Nordområdenes kunnskapsbehov Norges forskningsråds nordområdekonferanse 25. - 26. november 2009 Jarle Aarbakke Det meste er nord Vår satsing skal være regional, nasjonal og internasjonal. [...] Vi må få

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

FoU-basert næringsutvikling

FoU-basert næringsutvikling FoU-basert næringsutvikling Utlysing av programområdet FoU-basert næringsutvikling - Årlig nærings- og utviklingsprogram Tromsø 2010 Retningslinjer og informasjon til søker: Innledning: De næringsrettede

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Innspillsnotat Ny FoU-strategi for Nordland og det Regionale Forskningsfondet Nord Norge. Innspillsnotat:

Innspillsnotat Ny FoU-strategi for Nordland og det Regionale Forskningsfondet Nord Norge. Innspillsnotat: Innspillsnotat: Innledning Fylkeskommunen skal utarbeide ny FoU-strategi for Nordland for kommende planperioden. Det er viktig at FoU strategien utvikles i en prosess sammen med forsknings- og utdanningsmiljøene

Detaljer

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK FoU-strategi for Trøndelag Karen Espelund, STFK Ny regional satsing Overgangsperiode 2017-2019 Mål: Øke verdiskapingen Mål i næringslivet, ved å øke graden av forskningsbasert innovasjon Styrke FoU som

Detaljer

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist

Detaljer

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015 2024) - Forskningsrådets strategiske

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Havner i nord Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Oppdragsbeskrivelse Fiskeri og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid

Detaljer

Industristrategi for Nordland

Industristrategi for Nordland Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro.

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. Konsekvensutredning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II Grunnlaget for verdiskaping er tilgang på nytt areal

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland SYNLIG SAMLENDE SKAPENDE SOLID 8 ansatte Oms.: 14 mill. 50/50 priv/off. MOTOR MEGLER MØTEPLASS HELGELAND Helgeland frem mot 2020 Vokser i befolkning og verdiskaping Industri,

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND representerer 42 leverandørbedrifter på Helgeland, med totalt ca 1500 ansatte og en samlet

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Nettverkssamling Betong og byggearbeid i arktisk klima Relevante virkemidler for FoU Narvik 5. oktober 2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Mobilisering - hvordan jobber vi regionalt? Vi skal

Detaljer

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Oversikt over prosjekter som er innvilget støtte 2 utlysningsrunde, våren 2014 1 Biotech North / Norinnova Technology Transfer, Tromsø (tilskudd 2,25 mill)

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Nordover - norsk sokkel i endring

Nordover - norsk sokkel i endring Nordover - norsk sokkel i endring KonKraftrapport 2016-1 13. september 2016 Frode Alfheim, nestleder Industri Energi og leder av arbeidsgruppen for rapporten Goliat 2016 Melkøya 2007 Funn Barentshavet

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Overskrift side 2. Underpunkter nivå 1 Lorem ipsum dolor sit amet. Underpunkt nivå 2 Donec vel nisl s. 1

Overskrift side 2. Underpunkter nivå 1 Lorem ipsum dolor sit amet. Underpunkt nivå 2 Donec vel nisl s. 1 Overskrift side 2 Underpunkter nivå 1 Lorem ipsum dolor sit amet Underpunkt nivå 2 Donec vel nisl s. 1 Bodin vgs og maritime fagskole Vg2 Maritime fag: 4 klasser a 15 elever = 60 elever Maritim fagskole:

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag. Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet.

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer